Gjøvik omsorgssenter for barn Bufetat, region øst

Transkript

1 Gjøvik omsorgssenter for barn Bufetat, region øst Øverbyveien , Gjøvik Nybygg og rehabilitering Nr 0/2012

2 Ferdigmelding nr. 0/2012 Prosjektnr INNHOLD Statsbygg... 3 Historikk... 4 Byggesakens gang... 6 Bygningsmessig beskrivelse... 8 Kunstprosjektet Byggeteknikk VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Prosjektadministrasjon... 2 fakta om prosjektet Areal: ca.1680 m2 BTA Kostnadsramme: 45.9 mill. kr SHA og Ytre miljø Prosjektet er gjennomført med spesielt fokus på SHA og ytre miljø og det er ikke registrert uhell eller ulykker. Spesielle satsningsområder var inneklima, materialvalg, automasjon, sentral driftsovervåking (SD-anlegg), energioppfølging, håndtering av avfall og Rent Tørt Bygg. 02 Ferdigmelding nr. 0/2012

3 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

4 historikk Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgs-personer. Fra desember 200 har det statlige barnevernet hatt ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Disse barna bor i dag på fem omsorgssentre, hvorav Gjøvik omsorgssenter er ett. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for de ungdommene som er mellom 15 og 18 år. Mens asylsøknaden behandles gis barna tilbud om å bo på et omsorgssenter. Omsorgssentrene skal legge grunnlaget for å kunne gi barna et trygt og godt opphold til de blir bosatt i en kommune eller skal forlate landet. Botiden på omsorgssenteret avhenger av saksbehandlingstiden i UDI og Utlendingsnemnda (UNE), samt tilgangen på plasser i kommunene. Barna starter raskt på skolen og deltar også i ulike aktiviteter på fritiden. Barne-, ungdoms- og familieetaten Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er direkte underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Etaten er organisert i fem regioner, som følger helseregionene, med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i Oslo som hovedkontor. Bufetat, region øst har ansvaret for 4 av 5 omsorgssentre i Norge; Bærum, Kirkenær i Grue, Skiptvedt og Gjøvik. Ringerike omsorgssenter drives av Bufetat, region sør. Bufetat har ansvaret for det statlige barnevernet og for å gi bistand til kommunene i barnevernssaker. Videre har Bufetat ansvar for fosterhjemtjenesten, familiebaserte tiltak, godkjenning av adopsjon, drift av statlige barneverninstitusjoner og godkjenning av kommunale og private barneverninstitusjoner. Gjøvik omsorgssenter Gjøvik omsorgssenter ligger oppe på Øverby; ca. 3 km fra sentrum. Vi har flott utsikt til Mjøsa og deler av byen, skiløyper rett utenfor døra, fotballbane og Eiktunet (Mjøsmuseet) som nærmeste nabo. Barna bor i fem avdelinger med plass til 5- barn i hvert hus. Gjøvik omsorgssenter er godkjent for 30 barn. Mange av barna kommer fra Afghanistan, men også fra Eritrea, Etiopia, Sri Lanka, Libya, Libanon, Somalia, Irak og Iran. 91 ansatte jobber i hel- eller deltidsstillinger for å ivareta barnas behov, samt en del tilkallingsvikarer. Historikk Samtidig med drift på Øverby gård, skal det også ha vært drevet aldersbolig her oppe. Hunn spesialskole flyttet til Øverby i 194 og ble nedlagt etter at HVPU-reformen ble igangsatt. Statsbygg, region øst overtok bygninger og tomt på 1990-tallet, og i noen år ble det drevet asylmottak her. Asylmottaket ble nedlagt, og høsten 2008 startet de første ansatte på Gjøvik omsorgssenter samtidig som oppussing av eiendommen ble satt i gang. Vi mottok de første barna i januar I starten var det kun én avdeling som var åpen, men gradvis økte driften både med hensyn til antall barn og antall ansatte. Sommeren 2009 var det total renovering av tre avdelinger samt administrasjonsbygg. Både barn og voksne har vasset i gjørme, gått på nysådd gressplen, eller forsøkt å unngå det, og kjørt mellom avdelinger og administrasjon i de periodene vi ikke har kunnet ha samlet drift på tunet. Resultatet er nå blitt veldig bra! Vi disponerer 35 mål og ni hus. Foruten fem avdelinger og et administrasjonsbygg, har vi «Låven», brukt mest til undervisningsdager og kurs, samt et hybelhus og en enebolig. Geir Rune Nyhus Leder Gjøvik omsorgssenter for barn 04 Ferdigmelding nr. 0/2012

5

6 Byggesakens gang I mars 2008 fikk Statsbygg, region øst i oppdrag fra Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat), region øst å bygge om eksisterende eiendomsmasse og etablere et nytt omsorgssenter for enslige asylsøkerbarn på Gjøvik. Senteret har tilbud til enslige asylsøkerbarn under 15 år og knytter til seg beredskapshjem og familiehjem. Prosjektet omfatter opprusting av eksisterende bygninger samt tilbygg til administrasjonsbygget. Prosjektgruppen ble engasjert etter en begrenset anbudskonkurranse og tilbudsforespørsel for totalentreprise ble lagt ut på Doffin i desember Den opprinnelige bygningsmassen er oppført på 190-tallet og ligger på en 91 mål stor utsiktstomt. De syv bygningene har et samlet gulvareal på 300 kvadratmeter. Bygning D, E og F er like og består av boenheter, hybler og fellesarealer på til sammen 930 kvadratmeter. Bygningene er rustet opp innvendig, alle overflater fornyet og kjøkken er utvidet. I tillegg er elektriske anlegg oppgradert til dagens krav og det er installert balansert, mekanisk ventilasjonsanlegg i bygningene. Administrasjonsbygget er på rundt 880 kvadratmeter. Her er det etablert en energisentral for hele bygningsmassen med fjernvarmerør ut til boligbyggene og bygg C. Energisentralen er utstyrt med varmepumpe dimensjonert for rundt 40 % av det beregnede varmebehovet. Varmepumpen henter varme fra energibrønner. Det er også montert separerte energimålere til alle bygningene. Energimålingen er knyttet opp til anlegget for sentral driftsovervåking (SD-anlegget) for registering og energioppfølging. Den største utfordringen i byggesaken har vært knyttet til bærekonstruksjonene. I forbindelse med rivearbeidene dukket det opp betongvegger som på riveplanen var beskrevet som revet. Disse betongveggene inngår i bygningens bæresystemer. Det ble også avdekket sprekker i teglforblendingen og fuktskader som hadde oppstått på grunn av mangelfull lufting. Man fant også ut at det tidligere hadde vært utført ulike utsparinger i bærende betongelementer, som igjen hadde medført redusert styrke og bæreevne En annen utfordring har vært knyttet til SD-anlegget og grensesnittet opp mot energioppfølging per boenhet. Hovedbilder og underbilder er prosjektert til å være dynamiske, hvor bildet oppdateres hver gang de forandrer verdi. På denne måte kan brukeren lese av sitt energiforbruk fra time til time eller akkumulert hittil i år. Miljø og energistyring Det er boret 15 utvendige borehull, hvor hvert hull har en dybde på 200 meter. Nærmere 0 % av det totale energibehovet for varmtvann og oppvarming dekkes ved å hente energien fra jordvarmen. Som ekstra utnyttelse av energien er det installert en frikjølingsløsning som kan benyttes som komfortkjøling på sommertid. 06 Ferdigmelding nr. 0/2012

7 Bufetat har hele tiden vært opptatt av å redusere energiforbruket for hele senteret, og det er installert energimålere i alle bygningene. Det er satt opp en egen miljø- og opplysningsskjerm i vestibylen i administrasjonsbygget. Denne viser energiforbruket per avdeling og kan lett følges opp av avdelingsledere, driftsansvarlige og, ikke minst, barna selv. Byggearbeidene sto ferdige til den offisielle åpningen 8. september 2010, hvor blant annet statsråd Rigmor Aasrud fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og regiondirektør Pernille Pettersen Smith fra Bufetat, region øst deltok. Det har vært et nært samarbeid med Bufetat sentralt og lokalt gjennom hele byggeprosessen. I tidligfasen ble det etablert en brukergruppe som har vært ansvarlig for innkjøp til drift av omsorgssenteret. Brukergruppen har også vært delaktige i arbeid knyttet til inneklima, automasjon og SD-anlegg, energistyring og bruk av miljøvennlige materialer. I prosjektgjennomføringen og byggeperioden ble det avholdt kontraktsgruppemøter ved behov. Det har ikke vært registrert noen skader eller alvorlige uhell i byggeperioden. Prosjektet ble gjennomført med stramme økonomiske rammer, innenfor kostnadsrammen. Alle deltakere har vært løsningsorienterte og bruker deltok på egne kundemøter. Administrasjonsbygget og boligenhetene D, E og F fikk energimerke GUL B. Beregnet levert energi, klimakompensert, for administrasjonsbygget og boenhetene ble 115 kwh/m2, noe som ble beskrevet som svært bra for rehabilitering av bygg fra Energirapporten for bygningene dokumenterer også gode u-verdier, lavt lekkasjetall og balansert ventilasjon med god varmegjenvinning. Minst 5 medarbeidere er knyttet til landets tredje største omsorgssenter som er bygget for å huse 30 faste plasser pluss et mulig overbelegg på opp til 30 %. Effektmålene i prosjektet har vært å gi barna trygge og gode oppvekstsvilkår i den perioden de bor på omsorgssenteret. Kvalitetsforskriften ble lagt til grunn blant annet når det gjelder materialvalg og personalhensyn. Det er nøktern, men solid og god standard på bygningsmaterialene som er valg.

8 Bygningsmessig beskrivelse Bygningene som i dag utgjør Gjøvik omsorgssenter for barn ble oppført på begynnelsen av 190-tallet som internat for Øverby skole. Bygningene ligger på en av Gjøviks fineste tomter, solvendt, med flott utsikt over byen og Mjøsa. Omsorgs-senteret har Eiktunet museum som nærmeste nabo og friområder og turløyper i umiddelbar nærhet. Internatet for Øverby skole ble i sin tid tegnet av arkitektene Per Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen. Bygningene er utformet med et arkitektonisk uttrykk som var typisk for disse arkitektene i denne tidsperioden. Utvendig er teglstein det dominerende materiale og bygningene er utformet med flate tak. Bygningsmassen er delt opp i flere bygninger og består av fire like hybelbygg, et kombinert hybel- og kontorbygg og et felleshus med blant annet spisesal, kjøkken, driftskontorer, lager, kjølerom og garderober. Bygningsmassen har et samlet brutto gulvareal på rundt 2200 kvadratmeter og ligger harmonisk og fint inn i det skrånende terrenget på tomten. Bygningsanlegget har grunnleggende kvaliteter som det var viktig å beholde under rehabiliteringen og ombyggingen av bygningene. Gjøvik omsorgssenter til Øverby Før Gjøvik omsorgssenter kunne ta bygningene i bruk var det behov for oppussing og oppgradering av bygningsmassen. Bygg G, det ene hybelbygget, og bygg C, kombinert hybel- og kontorbygg, var allerede pusset opp bygningsmessig ved at alle overflater var fornyet. Bygg C var tatt i bruk av omsorgssenteret. Før resten av bygningene kunne tas i bruk var det behov for oppgradering og oppussing både av hybelbyggene og administrasjons-/ fellesbygget. Under oppgraderingen av bygningene er det installert ventilasjonsanlegg i henhold til dagens krav. Bygningenes kvalitet med hensyn til energiklasse og energibehov til oppvarming er forbedret ved tilleggsisolering av gulv, vegger og tak samt nye og bedre vinduer og ytterdører. Det er vannbåren varme i alle bygningene, og innvendige overflater, dører og innredninger er oppgradert. Hybelbyggene Den gangen bygningene ble oppført var ventilasjonsanleggene enkle og lite plasskrevende. Etasjehøyder var derfor holdt på et minimum og det var utfordrende å finne plass til et nytt ventilasjonsanlegg. Løsningen ble dermed å oppføre tilbygg til hybelbyggene. Tilbyggene ga plass for ventilasjonsrom og vertikale føringer mellom etasjene. De horisontale føringene ble delt på flere kanaler for å holde dimensjonene nede og unngå kryssing. Tilbyggene ga også mulighet for å bedre adkomsten til hybelbyggene. I tillegg fikk bygningene romsligere garderobe på plan 1 og bedre løsning for rømningsutgang på plan 2. Tilbyggene er utformet slik at de skiller seg tydelig fra den opprinnelige bygningen, både i form, bredder og høyder og materialbruk. Veggene er kledd med kobber, et materiale som står godt til teglstein, samtidig som det skiller seg tydelig fra veggen på den opprinnelige bygningen. Tanken er at hver av de gamle bygningene skal 08 Ferdigmelding nr. 0/2012

9

10 framstå som én form, med sine opprinnelige harmoniske former og volum. Tilbyggene er forsøkt gjort så anonyme som mulig slik at de ikke forstyrrer den opprinnelige harmonien i anlegget. Tilleggsisolering av tak fører til at snøen på de flate takene i framtiden ikke kan forventes å smelte, og snølasten vil øke så mye at de gamle konstruksjonene ikke vil holde. Det er derfor lagt inn forsterkninger i stål. For å komme ned med laster fra tak og dekke, samt for oppgradering av avløpsledningsnett, ble det nødvendig å hugge opp større deler av gulv på grunnen. Under arbeidets gang ble det også besluttet å hugge opp gulvene slik at man, i tillegg til å legge vannbåren gulvvarme, også kunne oppgradere varmeisolering mot grunnen. Tilleggsisolering av vegger var opprinnelig planlagt i sin helhet innvendig da man ellers måtte rive all murforblending. Under gjennomføringen av prosjektet viste det seg at de gamle murforblendingene hadde store skader på grunn av feil i den opprinnelige utførelsen med manglende lufting og dårlige detaljer. Det ble derfor besluttet å rive den gamle murforblendingen og bygge den opp på nytt. Dette ga samtidig mulighet for å tilleggsisolere veggene utvendig og bli kvitt kuldebroer og andre svakheter. Ytterveggene ble bygget opp igjen med fasadeuttrykk så likt de gamle som mulig. Administrasjonsbygget Ved rehabiliteringen av administrasjonsbygget møtte man de samme utfordringer som for hybelbyggene. Oppgradering av bygningen skulle omfatte nye innvendige overflater, tilleggsisolering av vegger og tak, utvendig oppussing samt oppgradering av tekniske anlegg. Administrasjonsbygget var den delen av anlegget der det var størst behov for utvidelse. Det var behov for kontorer og møterom, samt nytt teknisk rom med plass for ventilasjonsanlegg og varmeanlegg/ varmepumper. Behovene medførte et tilbygg i to etasjer med grunnflate på cirka 150 kvadratmeter. Dette tilbygget ble også utformet slik at det i arkitektur og materialbruk skiller seg fra den gamle delen og framstår som et eget volum med vår tids arkitektur mens den opprinnelige bygningen beholder sine utvendige kvaliteter. Dette er viktige tiltak for å beholde den opprinnelige målestokken og harmonien i bygningsmassen på Øverby. Eiendommen dekker i dag store deler av sitt energibehov fra energi brønnene på egen tomt.

11 Stue bad bad renholdsentral Ventilasjon omkledning omkledning trapperom garderobe VF Kjøkken teknisk Vf nattevakt Stue bad bad renholdsentral Molok avallshåndtering 1 2 Ventilasjon omkledning omkledning trapperom garderobe VF Kjøkken teknisk 3 Vf nattevakt 4 frys 5 kjøl 6 tørkestativ Sval rent tøy tørketrommel vaskemaskin vaskeri rampe lager korridor Stue ski tent tøy 8 moppevaskemaskin WC Dusj Dusj WC Garderobe renholdsentral husøk hcwc Husholdnigslager 9 bad bad renholdsentral Garderobe korridor vaktmester 10 Ventilasjon omkledning omkledning trapperom garderobe VF Kjøkken 11 teknisk kontor Vf nattevakt kontor 13 Heis teknisk/lager/verksted møterom D E C F B A14 A14 K Øverbylåven. februar 2012 Kl. 15:04 Blokk B - Administrasjon, Blokk B - Administrasjon, ombygget ombygget Blokk B - Administrasjon, Blokk B - Administrasjon, tilbygg tilbygg Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING Gjøvik Gjøvik om Situas FILNAVN: Gjøvik omsorgssenter Blokk C - Boblokk, - ombygget ombygget Blokk D-E-F - Boblokk, ombygget Blokk D-E-F - Boblokk, ombygget Øverbylåven, eksisterende

12 TegningER: Plan og Prosjekt Arkitekter AS Målestokk: 10 meter 1 Vindfang 2 Foaje/vestibyle 3 Varmesentral/teknisk 4 Møterom 5 Lager 6 Korridor Kontor 8 Vaktmester 9 Husøkonom 10 Husholdningslager 11 Varemottak 12 Tørrlager 13 Frys 14 Kjøl 15 Sval 16 Vaskerom 1 HCWC 18 WC 19 Dusj/bad 20 Garderobe 21 Spiserom 22 Kjøkken 23 Ekspedisjon 24 Bøttekott 25 Arkiv/kopi 26 Trapperom 2 Ventilasjon 28 Leserom 29 Soverom 30 Stue. februar 2012 Kl. 09:2 Plan 1. etasje, blokk D-E-F Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: teknisk teknisk TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING 1 Statsbygg Gjøvik omsorgssenter Plan 1. etg. uten skrift D-E-F FILNAVN: Gjøvik omsorgssenter boblokken.pln 1 REVIS STATU REG.N MÅL: DATO: TEGN..6 Plan 2. etasje, blokk D-E-F 12 Ferdigmelding nr. 0/2012. februar 2012 Kl. 09:2 Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING Statsbygg Gjøvik omsorgssenter Plan 2. etg. uten skrift D-E-F FILNAVN: Gjøvik omsorgssenter boblokken.pln

13 X20= Trapp 5 opptrinn a 160mm 4 4 Plan 1. etasje, blokk B, administrasjon 6. februar 2012 Kl. 12:11 1 Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING REVISJON SIGN. GODKJ. KONTR. STATUS: Som Bygget REG.NR.: TEGN.: Statsbygg Øst VB MÅL: GODKJ.: 1:100 DATO: KONTR.: Gjøvik omsorgssenter Plan 1. etg. uten skrift Adm. FILNAVN: Gjøvik omsorgssenter Administrasjon.pln TEGN.NR.: REVISJON: Kontorene har glassvegger med 10X21 dør 15X20= BRA 21 4 Plan 2. etasje, blokk B, administrasjon 6. februar 2012 Kl. 12:12 Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING REVISJON SIGN. GODKJ. KONTR. STATUS: Som Bygget REG.NR.: TEGN.: Statsbygg Øst VB MÅL: GODKJ.: 1:100 DATO: KONTR.: Gjøvik omsorgssenter Plan 2. etg. uten skrift Adm. FILNAVN: Gjøvik omsorgssenter Administrasjon.pln TEGN.NR.: REVISJON:.5.4

14 1 Vindfang 2 Foaje/vestibyle 3 Varmesentral/teknisk 4 Møterom 5 Lager 6 Korridor Kontor 8 Vaktmester 9 Husøkonom 10 Husholdningslager 11 Varemottak 12 Tørrlager 13 Frys 14 Kjøl 15 Sval 16 Vaskerom 1 HCWC 18 WC 19 Dusj/bad 20 Garderobe 21 Spiserom 22 Kjøkken 23 Ekspedisjon 24 Bøttekott 25 Arkiv/kopi 26 Trapperom 2 Ventilasjon 28 Leserom 29 Soverom 30 Stue Snitt, blokk D-E-F. februar 2012 Kl. 09:29 Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING Statsbygg Gjøvik omsorgssenter Snitt blokk DEF FILNAVN: Gjøvik omsorgssenter boblokken.pln Snitt, blokk C februar 2012 Kl. 12:23 Ferdigmelding nr. 0/2012 Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING FILNAVN: REVISJON SIGN. GODKJ. KONTR. STATUS: Som Bygget REG.NR.: TEGN.: Statsbygg Øst VB MÅL: GODKJ.: 1:100 Gjøvik omsorgsenter for barn DATO: KONTR.: Snitt blokk C Gjøvik omsorgssenter blokk C.pln TEGN.NR.: A18.5 REVISJON:

15 Plan underetasje, blokk C 6. februar 2012 Kl. 12: Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: 22 TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING FILNAVN: REVISJON SIGN. GODKJ. KONTR. STATUS: Som Bygget REG.NR.: TEGN.: Statsbygg Øst VB MÅL: GODKJ.: 1:100 Gjøvik omsorgsenter for barn DATO: KONTR.: Plan u.etg. uten skrift blokk C Gjøvik omsorgssenter blokk C.pln TEGN.NR.: A18.3 REVISJON: Plan 1. etasje, blokk C 6. februar 2012 Kl. 12:22 Storgt. 5 / Postboks Lillehammer Tel: Fax: E-post: firmapost@ppark.no Web: TILTAKSHAVER: PROSJEKT: TEGNING FILNAVN: REVISJON SIGN. GODKJ. KONTR. STATUS: Som Bygget REG.NR.: TEGN.: Statsbygg Øst VB MÅL: GODKJ.: 1:100 Gjøvik omsorgsenter for barn DATO: KONTR.: Plan 1. etg. uten skrift blokk C Gjøvik omsorgssenter blokk C.pln TEGN.NR.: A18.4 REVISJON:

16 Kunstprosjektet På Gjøvik omsorgssenter bor enslige mindreårige asylsøkere fra 0 til 15 år. Dette er barnas første hjem i det nye landet, hvor de bor i en uavklart livssituasjon mens de venter på å få behandlet søknad om oppholdstillatelse. Det internasjonale arkitektkontoret Rintala Eggertsson Arkitekter ble bedt om å ta utgangspunkt i nettopp denne situasjonen for barna. Med en omsluttende paviljong i form av et verdenskart kan de mindreårige enslige asylsøkerne finne sitt land, sitt sted og sitt tre - hentet inn fra den enkelte verdensdel. Rintala Eggertsson sier selv: - Mens barna avventer avklaring av sin livssituasjon har de behov for at planeten er flat, slik at det er mindre risiko for å falle av i farta. Tanken er at det dannes en forbindelse mellom de ulike geografiene som barna representerer og det nye hjemmet i den vakre skråningen over Mjøsa. Det kan gi en følelse av tilhørighet når man ser noe levende fra ens egen verdensdel skyter røtter i norsk jord. Det utbrettede verdenskartet er delt inn i trekanter etter en modell som ble utviklet på 50-tallet for å skape en mest mulig nøyaktig gjengivelse av jordkloden. Kartet viser kontinentene i en sammenhengende rekke, noe som gir assosiasjon til hvordan menneskene på kloden og deres kulturer er knyttet sammen til en lang lenke. Kunstprosjektet gir også sanselig opplevelse av lys, rom og omgivelser før man blir introdusert for tankegodset som ligger til grunn. De konseptuelle sidene av prosjektet blir formidlet til senterets beboere og ansatte på plansjer i hovedbygningens vestibyle. Gjennom dugnader med stell av trær og vedlikehold av levegger styrkes barnas forhold til paviljongen. Prosjektet viser forståelse for barnas mangefasetterte kulturtilhørighet og tilbyr et omfavnende fristed. Rintala Eggertsson Arkitekter har fått stor oppmerksomhet for sine innovative og eksperimentelle arbeider og har gjennomført verk over hele verden. Samarbeidet mellom arkitektene Sami Rintala fra Finland og Dagur Eggertsson fra Island ble etablert i 200 og er nå utvidet med flere medarbeidere fra ulike verdenshjørner. Nåværende besetning består av Vibeke Jenssen, Kaori Watanabe og Ponn Laohasukkasem. Den internasjonale oppbyggingen av samarbeidet medfører at de er kjent med problemstillinger som eksisterer på omsorgssenteret. Kontorets arbeider fremstår som byggverk som befinner seg et sted mellom å være kunstinstallasjon, arkitektur og stedsutvikling. Viktige elementer i Rintala Eggertsson Arkitekters virksomhet er deres arbeider med studenter og brukere, der verket gjerne bygges i full skala i samarbeid med oppdragsgivere. De arbeider ofte i menneskelig målestokk med fokus på individets interaksjon med arkitekturen og arkitekturens forhold til naturen. Prosjektet ble gjennomført av kunstkonsulent i samarbeid med bruker (forenklet modell). Prosjektadministrasjon KUNSTprosjektet Kunst i offentlige rom (KORO) Yngvild Færøy (2010) Mette Kvandal (2011) Kunstutvalget Kunstnerisk konsulent Per Henrik Svalastog Bruker anne-beth Brekke Tvedt Kunstverk Arboretum (installasjon) Rintala Eggertsson Arkitekter 16 Ferdigmelding nr. 0/2012

17

18 Byggeteknikk De eksisterende bygningene og tilbyggene er oppført med flate tak. Tilbyggene er fundamentert på bæredyktige masser med sålefundamenter og punktfundamenter i likhet med de eksisterende bygningene. I underetasjen er det plasstøpt gulv på grunn. Bæresystemet for underetasjen i tilbygget til administrasjonsbygget er oppført delvis i plasstøpte betongvegger som er nedfylt, samt søyle-/bjelkekonstruksjon i stål som bærer overliggende plasstøpt betongdekke. Bæresystemet for 1. etasje er utført i søyle-/bjelkekonstruksjon i stål med lett-takelementer som bærende yttertak. Bæresystemet for tilbyggene til hybelbyggene er hovedsakelig plasstøpt betong og tre. I underetasjen er det plasstøpt nedfylt betongvegg mot terreng. I ytterveggene er det bærende bindingsverk i tre som opplegg for bjelkelag i tre. I første etasje er det oppført bærende yttervegger i bindingsverk av tre som opplegg for plassbygd sperretak i tre. Prosjektet omfatter også rehabilitering av eksisterende bygninger med bæresystem i plasstøpt betong, søyler, bjelker og dekker. Det eksisterende bæresystemet i plasstøpt betong er modifisert ved hjelp av nye stålkonstruksjoner ved behov. På de eksisterende yttertakene av dekker i plasstøpt betong ble det bygd nytt bæresystem med stålbjelker. Disse fungerer som bæring for nye isolerte lett-tak elementer oppå de eksisterende betongdekkene. De eksisterende betongsøylene er benyttet til å føre lastene til fundament. Dekke og bjelker ble avlastet siden kapasiteten på disse var vesentlig lavere enn ønskelig med tanke på dagens krav og de økte lastene man kunne risikere ved etterisolering. Dette ble gjort for å ivareta dagens snølast samt etterisolering på en forsvarlig måte. Det underliggende bæresystemet av søyler i plasstøpt betong og fundamentering ble kontrollert for økte laster. 18 Ferdigmelding nr. 0/2012

19

20 VVS-tekniske anlegg Denne entreprisen består av hus B, D, E og F. Gjøvik omsorgssenter består i tillegg av bygg C, Låven, bygg G, direktør bolig og hybelhus. Disse inngår ikke i dette prosjektet. Bygg B, administrasjonsbygget, er rehabilitert i alle etasjer. Plan 1 består av teknisk rom, møterom, foajé, kontorer, kontor for driftsansatte, husholdningslager, garderober, dusjer, toalett, handikaptoalett, lagerrom, korridor, svalrom, vaskerom, frys, kjøl og tørrlager. På plan 2 er det kontorer, møterom, spiserom, ekspedisjon, kjøkken, foajé, toalett, toalett for bevegelseshemmede, korridor og arkiv/kopirom. Hybelbyggene er like. Plan 1 består av ventilasjons-/teknisk rom, vindfang, nattevakt, kjøkken, gang, stue, garderobe, omkledning, baderom, vaskerom og trapperom. Plan 2 består av vindfang, toalett, soverom, vaktrom, trapperom, bad, og korridor. Det er lagt nye utvendige stikkledninger til bygg B og C. Vann-, overvann- og spillvannsledningene er tilknyttet kommunale ledninger utenfor Låven. Det er montert overvannskummer og stake-/spylekummer. Bygg D, E og F har egne stikkledninger og disse er ført til kommunal ledning. For å sørge for oppvarming av husene er det lagt utvendige fjernvarmeledninger til hus D, E og F. Det er forberedt fjernvarme til de andre husene slik at dette eventuelt kan installeres på et senere tidspunkt. Innvendig I teknisk rom er det montert hovedstoppekran som stenger vannet til hvert hus. I tillegg er det montert energimåler og vannmåler i alle tekniske rom. Det er også montert energimåler for alle bygningene i teknisk rom i bygg B. Generelt er det lagt kobberrør med pressfittings som rørstrekk under tak i nedforinger. Skjulte tilkoblingsledninger for vann er lagt som rør i rør. Det er montert avstengningsventiler for alle hovedkurser. Spillvannsledningen er i PVC og er lagt under gulv. Over gulv er ledningen lagt i rør. Vannforsyningen til brannskap er tatt fra kaldtvannsnettet i bygningen. I teknisk rom på plan 1 i bygning B er det montert en 400 liters varmtvannsbereder. Denne får tilførsel av varmtvann fra varmepumpene og har i tillegg 15 kw el-kolber hvis hovedenergikildene skulle falle ut. I tillegg er det en 5 kw el-kolbe som ettervarmer forbruksvannet i berederen. Det samme gjelder for bygg D, E og F. Det er montert blandesentral for temperering av vannet. Det er montert avstengningsventiler under utstyret. Varmeanlegget I teknisk rom i bygg B er det montert to varmepumper, hver på 0 kw. Disse kan levere inntil 40 % av effekt-/varmebehovet for eiendommen. Når dette blir for lite vil oljekjelen starte og sørge for ytterligere effekttilførsel til ønsket temperatur. Varmepumpene henter energien fra 15 utvendige borehull. Hvert hull har en dybde på 200 meter. Fra hvert hull er det lagt 40 mm isolerte ledninger som føres til to samlekummer. I samlekummene er det rørfordelere med reguleringsventiler som sørger for lik vannstrøm fra alle borehullene. Derfra er det hovedrør som føres til teknisk sentral og videre til varmepumpene. Fra varmepumpene fordeles vannet via en akkumuleringstank på 1000 liter ut til ventilasjonsaggregatet, radiatorene og gulvvarmeanleggene i bygg B, D, E, F og C. 20 Ferdigmelding nr. 0/2012