KREFTSVULSTENE HVORFOR BLIR NOEN SÅ AGGRESSIVE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KREFTSVULSTENE HVORFOR BLIR NOEN SÅ AGGRESSIVE?"

Transkript

1 KREFTSVULSTENE HVORFOR BLIR NOEN SÅ AGGRESSIVE? foredrag på møte i Bergen 31. oktober 2013 av professor Lars A. Akslen, Centre for Cancer Biomarkers (SFF), Universitetet i Bergen; Institutt for klinisk medisin I, Universitetet i Bergen; Avdeling for patologi, Haukeland universitetssykehus Innledning Mange kreftsvulster kan behandles med godt resultat. Men noen blir aggressive og angriper kroppen. Dess mer vi vet om hvorfor dette skjer, dess større mulighet har vi til å behandle effektivt og målrettet selv i vanskelige tilfeller med spredning til andre organer. Nåtidens utfordringer er mange, det gjelder både tidligere og mer presis diagnostikk, og mer individtilpasset skreddersydd behandling med smarte medisiner. Kreft er en sykdom der et område av kroppen begynner å vokse ukontrollert og uorganisert. Kreft er en terrorcelle som bryter med organismens orden og normale regulering. Etter hvert respekterer svulsten kroppens eget vev mindre og mindre, med økt vekst lokalt og spredning til ulike vev og organer som konsekvens. En del av kroppen, immunsystemet, overvåker situasjonen og kan eliminere uønskede opprør, som tidlige kreftsvulster. Men noen ganger lykkes ikke dette, og en kreftsvulst utvikles og vokser slik at den gir symptomer og blir et problem for kroppen og pasienten. Kreft er egentlig en stor gruppe av ulike sykdommer med en del felles trekk, men likevel store forskjeller når det gjelder årsak, symptomer og hvordan sykdommen bør behandles. Økt kunnskap om hvordan aggressiv utvikling av kreftsvulster kan unngås, er en av nåtidens store helseutfordringer. Forekomst av kreft Hyppigheten av kreft har økt betydelig i de fleste utviklede land. I Norge har Kreftregisteret registrert alle nye krefttilfeller systematisk siden 1953, og

2 292 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2013 dette er ganske unikt internasjonalt. Antall tilfeller har økt gradvis for de fleste kreftformer, selv om der finnes unntak. Gjennom de siste 50 år har forekomsten blant menn økt fra om lag 200 tilfeller per personer per år til over 350 tilfeller, og for kvinner med tilsvarende tall om lag 175 og 300 per personer per år. Blant menn er prostata, lunge og tykktarm på toppen, tilsvarende for kvinner er bryst, tykktarm og lunge. Totalt får nå om lag personer diagnostisert kreft hvert år i Norge, og dette representerer en økende belastning på helsevesenet, kombinert med eldrebølgen og det faktum at også mange flere personer går til kontroll etter tidligere kreftbehandling. De fleste kreftformer har vist en klar økning gjennom flere tiår. Kreft i prostata og bryst har fått en særlig økning de siste år, på grunn av den såkalte prostatatesten (blodprøven PSA) og mammografi-programmet for brystkreft. Forekomsten av kreft i magesekken har gått markert ned. Interessant nok ble det for ikke mange år siden oppdaget at bakterien Helicobacter pylori er en medvirkende faktor for sår og kreft i magesekken. Denne oppdagelsen ga Nobel-prisen i 2005 til Robin Warren og Barry Marshall. I tillegg har forekomsten av kreft i livmorhalsen gått markert tilbake, trolig på grunn av et effektivt screeningprogram. Vi vet en del om årsaksfaktorer ved kreft, som for eksempel betydning av røyking for lungekreft, UV-stråler for hudkreft, og infeksjon med HPVvirus for livmorhalskreft. Dette gjør det mulig å forebygge mer effektivt enn tidligere. Mange kreftformer har imidlertid en multifaktoriell bakgrunn som gjør direkte forebygging mer komplisert. Tidlig diagnostikk og behandling er viktig og fører til bedre utsikter for pasientene. Dette er begrunnelsen for store befolkningsdekkende screeningprogrammer, som undersøkelse for brystkreft, livmorhalskreft og tykktarmskreft. Det er ingen tvil om at dette hjelper, selv om grad av effekt diskuteres i forhold til kostnadene. Biologiske drivermekanismer ved kreft Den molekylære revolusjon i medisinsk forskning gjør det mulig å forstå kreftsvulstene stadig bedre. Det finnes frem til nye måter å angripe svulstene på mer effektivt, og nye behandlingsformer og medikamenter utvikles. Det er to store utfordringer forbundet med dette. De fleste medikamenter virker bare på noen svulster og ikke på alle, og en målsetting er å kunne styre kreftbehandlingen mer presist, gjøre den skreddersydd. Den andre ut-

3 Kreftsvulstene hvorfor blir noen så aggressive? 293 fordringen er at de nye og smarte medikamentene er svært dyre, og den farmasøytiske industri er sentral i denne problematikken. Kostnadene medfører et stort press på vår helseøkonomi. Media skriver jevnlig om det store dilemma mange pasienter og leger opplever: å behandle eller ikke behandle. Dette spørsmålet er komplisert og vanskelig. Aggressive kreftsvulster kjennetegnes av særlig uheldige kombinasjoner av bestemte biologiske egenskaper eller drivere. Dette representerer en utfordring når det gjelder behandling, og kombinasjon av ulike medikamenter kan bedre effekten. De amerikanske forskerne Robert Weinberg og Douglas Hanahan oppsummerte i 2000 (1) hvilke strategier svulstene har for å vokse og spre seg (oppdatert i 2011). 1. Svulstcellene deler seg raskere og mer ukontrollert enn normalt. I friske celler kontrolleres celledelingen nøye. Dersom den normale likevekten kommer i ubalanse, for eksempel på grunn av genskader (mutasjoner), enten påført av ytre faktorer eller medfødte, vil cellene dele seg ukontrollert, en kreftsvulst begynner å utvikle seg. Kreftcellene utvikler evnen til å produsere sine egne vekstfaktorer, og en slik selvstimulering er en smart strategi for svulstene, cellene blir selvgående og ikke lenger avhengige av ytre stimuli for deling og vekst. Dette er et av de sentrale problemene med kreft. Det finnes ulike veier til celledeling, ulike molekylære kretser, og dersom én blir ødelagt eller blokkert ved behandling, kan en ny kobles inn. Dette forklarer også hvorfor effekt av behandling kan svekkes med tiden. 2. Bremsemekanismene, de faktorer som normalt hindrer ukontrollert celledeling og spredning, blir defekte, ofte på grunn av mutasjoner, og dermed vil vi kunne få ukontrollert formering av skadede celler, kreftceller. 3. Cellene utvikler en evne til å dele seg i det uendelige. Slik er det ikke normalt, fordi cellenes kromosomer har et klippekort, kalt telomerer, som gir mulighet for et begrenset antall delinger. Dersom klippekortet blir fornyet hele tiden, vil delingen kunne pågå uten begrensninger. Dette skjer ved kreft, og det forklarer også hvorfor celler kan dyrkes i forskningslaboratorier som såkalte cellelinjer. Den første av disse, HeLa-cellene, er brukt av tusenvis av forskere verden over gjennom mange år. Cellelinjen ble etablert fra kreftvev fra pasienten Henrietta Lacks i USA. Etiske problemstillinger i tilknytning til dette er nylig diskutert (2). 4. I friske vev i kroppen vil noen av cellene dø mens nye celler dannes. Dette er en del av vevenes fornying. Denne celledøden, kalt apoptose, kan bli defekt i kreftsvulster, og dermed øker cellemengde og vevsmengde ukontrollert.

4 294 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2013 Disse fire kjennetegnene sier en del om hvordan kreftcellene kan være end - ret og hvorfor kreftsvulster utvikles. Nye egenskaper i kreftsvulstene kan konstateres ved at bestemte molekyler er forandret, enten i struktur eller mengde (eller begge deler), og dette kan undersøkes i vevsprøver, blodprøver og urinprøver. Slike faktorer kalles gjerne biomarkører, og disse bidrar til en mer presis klassifisering og gradering av kreft-svulster. De vil bli mer viktige i tiden fremover som grunnlag for individualisert behandling. Ett eksempel på en biomarkør innen kreftbehandling er HER2 (3). Om lag 15% av kreftsvulster i bryst har en genskade som fører til økt produksjon av HER2-proteinet, noe som blant annet leder til økt celledeling og vekst av svulsten, og dette kan konstateres på en vevsprøve ved mikroskopisk undersøkelse utført av patologer. Dersom denne biomarkøren er positiv (Fig. 1), kan pasienten behandles med HER2-blokkeren trastuzumab eller tilsvarende. Dette ble en revolusjon i behandlingen av brystkreft, og den amerikanske kreftlegen Dennis Slamon gjennomførte mange av disse studiene. Historien er en modell for utvikling av målrettet diagnostikk og behandling av kreft. Der er mange andre biomarkører ved kreft. Kartlegging av østrogen-receptor (ER) og progesteron-receptor (PR) har betydning for behandling av brystkreft, det samme har bestemmelse av celledelingsmarkøren KI67 (Fig. 2). Mutasjoner i ulike gener som BRAF, EGFR og KIT er eksempler på genetiske biomarkører som kartlegges før behandling bestemmes. Ondartede svulster består imidlertid ikke bare av kreftceller, men også av det såkalte støttevevet, svulstenes mikromiljø. Dette er vev som støtter opp om svulstenes vekst, for eksempel blodkar som danner en egen blodsirkulasjon i kreftsvulstene. Mikromiljøet spiller en mer aktiv rolle en tidligere antatt for utvikling av aggressive kreftsvulster. Figur 1: Bildet viser svulstceller ved brystkreft (til venstre). Brun farge, særlig i cellemembranen, viser kraftig økt konsentrasjon av biomarkøren HER2, og dette tilsier at pasienten kan behandles med en HER2-blokker.

5 Kreftsvulstene hvorfor blir noen så aggressive? 295 Figur 2: Bildet viser svulstceller ved brystkreft som invaderer bindevev og fettvev. Mørkebrune celle kjerner viser positivitet for biomarkøren KI67, og dette tilsier at cellene holder på å dele seg. Denne biomarkøren brukes i dag til å bestemme grad av tilleggsbehandling ved brystkreft. Weinberg og Hanahan pekte på to viktige forhold som angår støttevevet. 1. Dannelse av blodkar (angiogenese) i svulstene er et viktig kjennetegn ved kreft. Økt blodsirkulasjon gir svulstene næring og oksygen som stimulerer til vekst, og dannelse av mange blodkar gjør det mulig for svulstcellene å spre seg til andre organer mer effektivt. 2. Cellenes evne til såkalt invasjon og metastasering (spredning) er det virkelige bevis på den ondartede natur. Invasjon betyr at cellene invaderer vev og organer som de normalt skal respektere. De er som fiendtlige soldater som invaderer fremmed territorium. På denne måten vil de kunne destruere normalt nabovev og spre seg via blodkar eller lymfekanaler til andre organer. Forholdet mellom kreftcellene og omgivelsene, eller kontekst, ble berørt av den bergenske patologen F.G. Gade, som ved sin donasjon i 1905 la grunnlaget for opprettelsen av Gades institutt i Gade beskrev i sin bok Kreftsykdommene. Deres vesen, utbredelse og bekjempelse (1929) følgende: Ikke alene er celleformerelsen uvanlig hurtig, men den nydannede yngel respekterer ikke vevenes og organenes normale grenselinje, nøier seg ikke med å trykke nabovevene til side, men borer seg inn i vevsspaltene her likesom med lange røtter, infiltrerer nabovevene og forankrer seg i disse. Barnekirurgen Judah Folkman i Boston var den som for alvor fokuserte på betydningen av angiogenese for vekst og spredning av kreftsvulster (4). I en artikkel publisert i 1971 postulerte han at svulstene er avhengige av å utvikle sin egen sirkulasjon for ekspansjon, og at denne mekanismen kan utnyttes til å utvikle ny behandling, ved at blokkert angiogenese kan bremse

6 296 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2013 både vekst og spredning av svulsten. Folkman og hans medarbeidere kartla ulike mekanismer for angiogenese i årene som fulgte. Mange fremmende og hemmende proteiner ble funnet. Ved et laboratorium like i nærheten oppdaget patologen Harold Dvorak den faktoren som senere ble kjent som VEGF, vascular endothelial growth factor, kanskje den viktigste angiogene faktor (5). Senere studier, blant annet fra vår egen gruppe, har vist at angiogenese kan graderes ved hjelp av vevsmarkører, som for eksempel karproliferasjon, og at dette korrelerer godt til klinisk prognose (Fig. 3) (6). Svulster som utvikles kan stabilisere seg mens de er små (1 2 millimeter i diameter) og forbli i en dvaletilstand, dormancy, før de eventuelt utvikler evnen til angiogenese og begynner å vokse. En av flere faktorer som kan ha betydning for å regulere denne svulstdvalen er proteinet HSP27 (7). I 2004 ble det første anti-angiogenese medikamentet bevacizumab godkjent av FDA i USA, til behandling av tykktarmskreft (8). Behandlingen av denne og andre kreftformer har gitt både gode resultater og tilbakeslag. I egen gruppe gjorde vi lovende funn ved å behandle pasienter med langtkommet føflekkreft med spredning, hvor annen behandling ikke virket, med den samme medisinen (9). Den endelige betydningen av anti-angiogen behandling er ikke på langt nær kartlagt. Men det prinsipp at både kreftceller og andre mekanismer i svulstenes mikromiljø må påvirkes, synes å være viktig. Et annet forhold som gjelder svulstenes evne til aggressivitet, er hvordan de begynner å invadere nabovev for deretter å spre seg til andre organer. Mye av det som skjer kan samles i begrepet EMT, epithelial- Figur 3: Bildet viser svulstceller ved tykktarmskreft (blå farge) og aktiv vekst av blodkar (angiogenese) i svulstens mikromiljø (strukturer i rød farge).

7 Kreftsvulstene hvorfor blir noen så aggressive? 297 mesenchymal transition. Svulstcellene, for eksempel fra epitel, begynner å løsne fra hverandre og åler seg som slanger inn i bindevevet rundt. Mekanismen styres av såkalte transkripsjonsfaktorer, som SNAIL, SLUG, og TWIST. I realiteten er dette et embryonalt celleprogram. Cellene i fosterlivet har evnen til å bevege seg mye friere i forhold til hverandre enn celler i voksne organismer. Kombinert med celleskader, fører dette galt av sted, og kreft med spredning kan oppstå. Cellenes invasive evne ved kreft kan også føre til at de kryper inn i blodkar eller lymfekanaler og på den måten sprer seg rundt i kroppen og danner dattersvulster, metastaser. Svulstcellene ved EMT har egenskaper som minner om stamceller (10). Metastaser opptrer ikke tilfeldig, men synes å følge visse mønstre for de ulike kreftformer, der både kreftcellene og vevenes egenskaper i målorganene, de såkalte metastase-nichene, har betydning. Preferansemønstre for metastaser ble beskrevet i 1889 av den britiske kirurgen Stephen Paget, som seed and soil-hypotesen. I et prosjekt hvor vår forskningsgruppe deltok ble det nylig beskrevet at svulstene i noen tilfeller kan begrense sin egen spredning ved hjelp av proteinet prosaposin (11). Funnet lyder paradoksalt, og muligens representerer dette en beskyttende embryonal mekanisme. Biokjemikeren Joan Massagué i New York har beskrevet hvordan spredning til ulike vev ikke er en tilfeldig prosess, men er nøye regulert molekylært (12). Han har også vist at kreftceller ikke bare sprer seg fra primær svulsten (utgangspunktet) og til andre organer, men også fra dattersvulster og tilbake til primærsvulsten. Denne syklusen kan så gjenta seg mange ganger og bidra til seleksjon av stadig mer aggressive kloner av celler, og dette representerer en modell for evolusjon og utvikling av økende aggressivitet. Utvikling av målrettet diagnostikk og kreftbehandling Disse seks kjennetegnene beskrevet ovenfor er viktige drivere for svulstene til å bli mer aggressive og spre seg. De biologiske prosessene styres av mange ulike signalveier og molekyler i cellene. Dagens kreftforskning går for en stor del ut på å finne ut hvilke molekylære kretser det er som er viktigst for de mest aggressive egenskapene til kreftcellene, for å utvikle nye medikamenter som kortslutter disse kretsene og behandler pasienten. Dette er svært tidkrevende, fordi kreftformene er ulike, og de enkelte svulstene er også forskjellige innenfor en og samme kreftform. Til og med den enkelte svulst viser ofte heterogenitet, stor variasjon i oppbygning og molekylær

8 298 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2013 profil. På mange måter har hver pasient en unik kreftsvulst med sitt molekylære fingeravtrykk, og det betyr at behandlingen må skreddersys. Dette er utfordrende på alle plan; pasienter med symptomer på mulig kreftsykdom skal undersøkes og behandles presist og raskest mulig. Behandling av kreft blir mer og mer komplisert og må tilpasses den enkelte pasient. Kirurgisk fjerning av sykt vev er en viktig del av primær behandling. Noen ganger er ikke dette mulig, og da kan det være aktuelt med strålebehandling eller medikamenter, som for eksempel cellegift eller nye smarte biologiske medisiner som er mer spesifikke og blokkerer bestemte signalveier i kreftcellene. Stimulering av immunsystemet og vaksiner er i økende grad effektivt som behandling. Et av de store problemene med kreft er tilbakefall av sykdommen. Dette kan skyldes en evolusjon i svulsten, at den utvikler seg stadig mer aggressivt for å stå imot den behandling som gis. Dette er resistens, svulsten utvikler motstandskraft. Ofte kan tilbakefall behandles effektivt, men en del ganger må selv moderne medisin gi tapt, kreftsvulsten er den smarteste part. Kreftforskning er en grunnpilar og forutsetning for utvikling innen dette området. Ny kunnskap er nødvendig for å oppnå bedre diagnostikk og behandling av kreft. Her trengs både entusiastiske forskere, og økonomiske midler. Forskning blir bedre dersom man oppnår godt samarbeid mellom ulike miljøer, dersom en har tilgang til nytt og avansert utstyr, og dersom forskningskulturen aktivt inkluderer internasjonale nettverk og kunnskapsutveksling. Som en del av dette er det viktig å ta vare på de unge rekruttene, for eksempel ved å organisere mer systematiske forskerskoler. Det er svært viktig å omsette kunnskap til nyttige diagnostiske biomarkører og nye medisiner, og til dette trengs også industriutvikling. En utfordring innen kreftfeltet er å øke takten når det gjelder godt samarbeid og ikke minst samspill med næringsliv for å skape bedre verktøy til nytte for pasientene. Referanser 1. Hanahan D, Weinberg RA. Hallmarks of cancer: the next generation. Cell Mar 4;144(5): Truog RD, Kesselheim AS, Joffe S. Research ethics. Paying patients for their tissue: the legacy of Henrietta Lacks. Science Jul 6;337(6090): Slamon DJ, Leyland-Jones B, Shak S, Fuchs H, Paton V, Bajamonde A,

9 Kreftsvulstene hvorfor blir noen så aggressive? 299 Fleming T, Eiermann W, Wolter J, Pegram M, Baselga J, Norton L. Use of chemotherapy plus a monoclonal antibody against HER2 for metastatic breast cancer that overexpresses HER2. N Engl J Med Mar 15;344(11): Folkman J. Tumor angiogenesis: therapeutic implications. N Engl J Med Nov 18;285(21): Senger DR, Galli SJ, Dvorak AM, Perruzzi CA, Harvey VS, Dvorak HF. Tumor cells secrete a vascular permeability factor that promotes accumulation of ascites fluid. Science Feb 25;219(4587): Stefansson IM, Salvesen HB, Akslen LA. Vascular proliferation is important for clinical progress of endometrial cancer. Cancer Res Mar 15;66(6): Straume O, Shimamura T, Lampa MJ, Carretero J, Øyan AM, Jia D, Borgman CL, Soucheray M, Downing SR, Short SM, Kang SY, Wang S, Chen L, Collett K, Bachmann I, Wong KK, Shapiro GI, Kalland KH, Folkman J, Watnick RS, Akslen LA, Naumov GN. Suppression of heat shock protein 27 induces long-term dormancy in human breast cancer. Proc Natl Acad Sci U S A May 29;109(22): Hurwitz H1, Fehrenbacher L, Novotny W, Cartwright T, Hainsworth J, Heim W, Berlin J, Baron A, Griffing S, Holmgren E, Ferrara N, Fyfe G, Rogers B, Ross R, Kabbinavar F. Bevacizumab plus irinotecan, fluor ouracil, and leucovorin for metastatic colorectal cancer. N Engl J Med Jun 3;350(23): Schuster C1, Eikesdal HP, Puntervoll H, Geisler J, Geisler S, Heinrich D, Molven A, Lønning PE, Akslen LA, Straume O. Clinical efficacy and safety of bevacizumab monotherapy in patients with metastatic melanoma: predictive importance of induced early hypertension. PLoS One. 2012;7(6):e Mani SA, Guo W, Liao MJ, Eaton EN, Ayyanan A, Zhou AY, Brooks M, Reinhard F, Zhang CC, Shipitsin M, Campbell LL, Polyak K, Brisken C, Yang J, Weinberg RA. The epithelial-mesenchymal transition generates cells with properties of stem cells. Cell May 16;133(4): Catena R1, Bhattacharya N, El Rayes T, Wang S, Choi H, Gao D, Ryu

10 300 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2013 S, Joshi N, Bielenberg D, Lee SB, Haukaas SA, Gravdal K, Halvorsen OJ, Akslen LA, Watnick RS, Mittal V. Bone marrow-derived Gr1+ cells can generate a metastasis-resistant microenvironment via induced secretion of thrombospondin-1. Cancer Discov May;3(5): Vanharanta S, Massagué J. Origins of metastatic traits. Cancer Cell Oct 14;24(4):

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Om persontilpasset medisin

Om persontilpasset medisin Om persontilpasset medisin Giske Ursin Kreftregisteret Eldre legers forenings høstmøte, Soria Moria Hotell, 4. nov 2018 Hva er persontilpasset medisin? «... forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Persontilpasset kreftbehandling. - Ønsket forskjellsbehandling

Persontilpasset kreftbehandling. - Ønsket forskjellsbehandling Persontilpasset kreftbehandling - Ønsket forskjellsbehandling Etter Kreft Konferanse 9.5.19 Åslaug Helland Overlege og professor OUS og UiO Radiumhospitalet Lungekreftlege Klinikk Forskning Mitt ståsted

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

MINNETALE OVER HELGA BIRGITTE SALVESEN. holdt på møte i Bergen 3. november av professor Lars A. Akslen

MINNETALE OVER HELGA BIRGITTE SALVESEN. holdt på møte i Bergen 3. november av professor Lars A. Akslen MINNETALE OVER HELGA BIRGITTE SALVESEN holdt på møte i Bergen 3. november 2016 av professor Lars A. Akslen Helga Birgitte Salvesen ble født i 1963 i Oslo og døde plutselig og uventet i januar 2016, bare

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter?

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? CENTRE FOR Universitetet i Oslo Rikshospitalet HF Oppstart: 1. september 2007 CCBs visjon Åforene grunnforskning med pasientrettet forskning til kreftpasientens

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Tallene forteller hva som virker

Tallene forteller hva som virker Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Anne-Lise Børresen-Dale Seksjon for Genetikk Institutt for Kreftforskning Oslo Unversitets sykehus, Radiumhospitalet NFR Brystkreft er en meget kompleks sykdom

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Persontilpasset kreftbehandling - med fokus på brystkreft Biomedical Network

Persontilpasset kreftbehandling - med fokus på brystkreft Biomedical Network Persontilpasset kreftbehandling - med fokus på brystkreft Biomedical Network Hans Petter Eikesdal 1) overlege dr. med., Kreftavd. Haukeland Universitetssjukehus 2) seniorforsker, Mohn kreftforskningslaboratorium,

Detaljer

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of - Find and fight the cause, not the symptoms Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO A BMI Company Member of sirna muligheter og utfordringer Muligheter: Skru av uttrykk av proteiner som er relatert til

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Immunologiens Dag 2019

Immunologiens Dag 2019 Immunologiens Dag 2019 Litteraturhuset Wergelandsveien 29, Oslo Mandag 29. april, kl. 11:00-14:30 Norsk Selskap for Immunologi og Turning the Tide of Antimicrobial resistance Tid/sted: Mandag 29 april

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets

Detaljer

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

NGS = Next generation sequencing Massiv parallell sekvensering (MPS) Dypsekvensering

NGS = Next generation sequencing Massiv parallell sekvensering (MPS) Dypsekvensering NGS Sonja E. Steigen Overlege, Diagnostisk klinikk klinisk patologi, Universitetssykehuset Nord Norge Professor II, IMB, Uit Norges arktiske universitet 1 NGS = Next generation sequencing Massiv parallell

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et

Detaljer

Å feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker 22.10.2015

Å feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker 22.10.2015 Å feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker 22.10.2015 Skal prate om hva? Hvem er jeg? Teoretisk grunnlag fra psykologien Fordelene med å gjøre feil Hvorfor vi blir så truet av feil?

Detaljer

Endringer i retten til pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9

Endringer i retten til pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9 Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 15.desember 2015 Britt Ingunn Sævig, Fagsjef, Barnekreftforeningen Barnekreftforeningen ønsker med dette

Detaljer