REFERAT IU-MØTE 12. JUNI 2015 SØKNADSBEHANDLING

Transkript

1 REFERAT IU-MØTE 12. JUNI 2015 SØKNADSBEHANDLING Sted: Ø-201 Drotten Tid: Til stede: Jens Uwe Korten, Kjell-Ivar Iversen, Iben Kardel, Ric Lugo, Terje Slåtten og Gunnar F. Klinge Forfall: Rolf Rønning, Yvonne Fritze, Lillian Gran, Tommy Helmersen Referent: Gunnar F. Klinge Møtet var i sin helhet viet plenumsdiskusjon om Utkast til internasjonal strategi for HiL Etter en kort presentasjon av prosessen bak strategien ble utkastet gjennomgått punkt for punkt og behørig diskutert. Etter gjennomgangen vedtok IU at strategien var vedtatt med de endringene og tilføyelsene utvalget ble enige om i møtet se vedlagt Strategi for internasjonal for HiL Eventuelt: Nytt utvalg må oppnevnes av rektor høsten Samtlige var enige om at sammensetningen av Internasjonalt Utvalg (Prorektor, Viserektor for forskning, en dekan, to studieledere, Studiedirektør, en ph.d.-leder, en Stipendiat og en Studentrepresentant) stort sett har fungert godt og derfor bør videreføres. Betydningen av sterk ledelsesforankring og forankring i de enkelte studiemiljøene ble understreket av flere som avgjørende for at utvalget skal ha gjennomslagskraft og kunne fortsette å spille en rolle for internasjonalisering ved HiL i perioden Det ble også nevnt at studentrepresentantene ofte har glimret med sitt fravær og vært lite engasjert i møtesammenheng, en trend som synes å gjelde mange utvalg ved HiL. Iben og Gunnar diskuterer muligheten for å samordne en presentasjon av utvalgene og arbeidsoppgavene for studentene i samarbeid med studentpolitikerne og SOPP i forkant av høstens studentvalg. Som referent og sekretariat for utvalget fra benyttes anledningen til å takke alle som har bidratt i utvalget i foregående periode: Takk for innsatsen!

2 Utkast: Strategi for internasjonalisering ved Høgskolen i Lillehammer Internasjonalisering av høyere utdanning har de siste 20 årene gått fra å være i randsonen av UHsektorens interessefelt til å bli en av hovedsatsingene i det strategiske arbeidet. Denne utviklingen er tydelig nedfelt i KDs virksomhetsmål for UH-sektoren, der mål 1, 2 og 3 har vært førende for Strategisk plan for Høgskolen i Lillehammer , i Høgskolens Internasjonale strategi for og i HiLs Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren fra Denne strategien skal legge føringer for hvordan arbeidet med internasjonalisering skal videreføres og videreutvikles i tråd med høgskolens overordnede strategiske mål for utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Strategien er jobbet frem av Internasjonalt Utvalg og bygget opp over tre områder: 1. Internasjonalisering som virkemiddel for å heve kvaliteten innen utdanning 2. Internasjonalisering som virkemiddel for å heve kvaliteten innen FoU og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) 3. Internasjonalisering som virkemiddel for å øke andelen eksternfinansiering fra NFR, EU og andre finansiører i samhandling med offentlig og privat næringsliv Hvert av områdene er koblet til to realistiske virksomhetsmål for internasjonalisering: 1. Utdanning I. MÅL for mobilitet: Minst 20 % av HiLs heltidsstudenter skal ha et studie- eller praksisopphold i utlandet i løpet av studiet innen HiL skal rekruttere minst 125 utvekslingsstudenter per år innen HiL skal ha 80 aktive utvekslingsavtaler på studentnivå til enhver tid innen II. MÅL for IaH (internasjonalisering hjemme) 1 : Alle studieprogrammene ved HiL skal inkludere internasjonaliseringsperspektiver i sine læringsutbyttebeskrivelser for å heve kvaliteten på gradsstudiene og øke læringsutbytte for studentene innen Forskning og utviklingsarbeid (FoU) og Kunstnerisk utviklingsarbied (KU) I. MÅL for økt ansattmobilitet: Minst 20 % av HiLs ansatte skal ha et faglig relevant utenlandsopphold per år innen II. MÅL for internasjonal nettverksbygging: Alle fagmiljøer tilknyttet HiLs satsingsområder skal være deltagende i og formelt tilknyttet minst 2 aktive internasjonale forskernettverk eller tilsvarende for KU innen Øke andelen eksternfinansiering I. MÅL: HiL skal tilby profesjonell administrativ støtte til de fagmiljøene som ønsker å søke eksternfinansiering til FoU/KU-prosjekter innen IaH: note om innholdet i begrepet

3 II. MÅL: HiL skal ha en sendt inn minst 9 HORIZON 2020/ERASMUS+-søknader innen 2018, og ha fått tilslag på minst Mobilitet og Internasjonalisering hjemme (IaH) 1.1 Utreisende studenter MÅL: 20 % av HiLs heltidsstudenter skal ha et studie- eller praksisopphold i utlandet i løpet av studiet i 2020 Tiltak Innen 2015 Utarbeide en brosjyre om delstudier i utlandet som deles ut under/etter studienes informasjonsmøter (ansvar: internasjonalt kontor) Internasjonalisering som tema for studiekvalitetsdagene (ansvar: prorektor) Internasjonalt kontor skal kunne tilby egen stand under karrieredagene for de studiene som ønsker informasjon om delstudier i utlandet (informasjonsstand) (ansvar: studieledere i samarbeid med internasjonalt kontor) Informere studiemiljøer om stipendprogrammer for praksis (e.g. Erasmus+) (ansvar: internasjonalt kontor) Involvere tillitsvalgte studenter og studieledere i informasjonsdeling og markedsføring av delstudier i utlandet. (ansvar: internasjonalt kontor, studieledere, tillitsvalgte studenter) Innen 2016 Kartlegge HiLs internasjonale samarbeid med utenlandske læresteder. Se på rekruteringspotensial og faglig relevante utvekslingstilbud for høgskolens studenter. Initiere utvekslingsavtaler med de mest relevante partnerne Jevnlig oppfølging og evalueringer av tiltak gjennom tilbakemeldinger fra studenter, tillitsvalgte studenter og studieledere. Indikator for å måle tiltakenes virkning Totalt antall utreisende studenter per år (også de som er ikke blir rapportert i DBH) Mobilitet innreisende studenter Mål: HiL skal rekruttere minst 150 utvekslingsstudenter per år innen Mål: HiL skal ha et tilstrekkelig antall aktive utvekslingsavtaler per studieprogram. Mål: Alle bachelorutdanninger ved HiL skal utvikle 30 studiepoeng på engelsk som en obligatorisk del av gradsløpet der det er faglig hensiktsmessig innen 2020.

4 Konkrete tiltak Innen 2015 Innen Støtte studiemiljøer som ønsker å utvikle engelskspråklige emner på bachelor- og masternivå som integrert del av gradsløpet og som et ledd i Internasjonalisering hjemme (se pkt 2) (ansvar: Det enkelte fagmiljø og internasjonalt kontor) Kartlegge internasjonale samarbeid med utenlandske læresteder med mål om å inngå samarbeidsavtaler på utvekslingsnivå. (Ansvar: Avdelingslederne i samarbeid med internasjonalt kontor) Inngå utvekslingsavtaler på utvekslingsnivå med et tilstrekkelig antall nye partnerinstitusjoner for å få en solid rekrutteringsbase for HiLs engelskspråklige studietilbud. (ansvar: internasjonalt kontor i samarbeid med fagmiljøene). 2 Indikatorer for å måle tiltakenes virkning: Antall innreisende studenter rapportert til DBH (i 2015 har HiL 100 innreisende studenter). 1.3 IaH (internasjonalisering hjemme) Mål: Å bruke internasjonalisering som verktøy for å heve kvaliteten på gradsstudiene og øke læringsutbytte for studentene 3 Konkrete tiltak Innen 2015 Innen 2016 Organisere studiekvalitetsdagene med fokus på internasjonalisering (ansvar: Prorektor, studiedirektør, internasjonalt kontor). Kursing av ansatte på internasjonalt kontor for å opparbeide kompetanse på internasjonalisering av studieprogram («internationalisation of curriculum», «curriculum» i utvidet betydning oversettes med studieprogram). (Ansvar: Leder av internasjonalt kontor) Sette mål for hva internasjonalisering betyr for det enkelte studie og hvilket potensial de har for internasjonalisering hjemme ved å gjennomføre kartleggingsintervjuer med studieledere/ fagpersoner. (Ansvar: studieledere og tillitsvalgte, med innspill, støtte og oppfølging fra internasjonalt kontor). Lage nettsider for Internasjonalisering hjemme (IaH) rettet mot fagmiljøene med beskrivelser av internasjonale læringsutbytter (e.g. språk, kulturforståelse, kunnskap, forskjellige perspektiver) og relevante måleverktøy/metoder (Ansvar: Internasjonalt kontor) Innen 2018 Evaluere arbeidet med internasjonalisering hjemme i perioden Skrive rapport 2 Fokus på land: Hvert av det følgende land hadde mer en 150 utvekslingsstudenter i Norge i 2013 (Tyskland, Frankrike Spania, Nederland, Italia, Russland, Tsjekkia, Danmark, USA, Polen, Østerrike, England). 3 Se: I-SAK rapport.

5 Innen 2020 med best practice eksempler. (Ansvar: Internasjonalt kontor) Ha tilbudt rådgivertjenester og drevet prosesser knyttet til internasjonalisering av alle studieprogram som ønsker det i samarbeid med fagmiljøene. (Ansvar: Internasjonalt kontor) Indikatorer for å måle tiltakenes virkning - Defineres av studieprogramansvarlige i samråd med internasjonalt kontor. 2. Forskning og utviklingsarbeid MÅL: Alle avdelinger skal øke andelen fagansatte som har faglig relevante utenlandsopphold innen MÅL: Alle fagmiljøer tilknyttet HiLs satsingsområder skal være deltagende i formaliserte, aktive internasjonale forskernettverk eller tilsvarende for KU innen Konkrete tiltak Innen 2015 Innen 2016 Innen 2020 Lage god informasjon i Medarbeiderportalen om støtteordninger til ansattutveksling og forskningsopphold i utlandet. (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med forskningsadministrasjonen) Informere høgskolens ansatte om mulighetene for økonomisk støtte til kortere og lengre utvekslingsopphold gjennom nyhetsbrev på e-post, nyhetsartikler på nett, studielederforum og fagmøter. Gjentas hvert kvartal. (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med dekaner og studieledere ) Tilby rådgivning og veiledning til ansatte som ønsker å søke midler til utenlandsopphold (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med forskningsadministrasjonen) Kartlegge eksisterende internasjonale forskningssamarbeid med mål om å inngå samarbeidsavtaler om ansattutveksling med utenlandske læresteder. (Ansvar: Avdelingslederne i samarbeid med Internasjonalt kontor) Kartlegge grad av internasjonalt nettverksamarbeid i alle fagmiljøer, med spesielt fokus på fagmiljøer nært tilknyttet høgskolens fire satsingsområder, Innovasjon, Film og fjernsyn, Oppvekst og Idrett. (Ansvar: Dekaner i samarbeid med Internasjonalt kontor) Inngår samarbeidsavtaler om ansattutveksling med et tilstrekkelig antall nye partnerinstitusjoner, for å få en solid og attraktiv base våre ansatte kan reise til og en tilsvarende solid base å rekruttere gjesteforelesere og internasjonale fagpersoner fra. (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med fagmiljøene). Indikatorer for å måle tiltakenes virkning: - Antall ansatte som har hatt et utenlandsopphold i inneværende år. - Antall internasjonale gjesteforelesere ved HiL i inneværende år. - Antall aktive samarbeidsavtaler som inkluderer ansattutveksling og antall aktive nettverksamarbeid.3. Øke andelen eksternfinansiering

6 MÅL: HiL skal tilby profesjonell administrativ støtte til de fagmiljøene som ønsker å søke eksternfinansiering til FoU/KU-prosjekter innen MÅL: HiL skal ha en sendt inn minst 9 HORIZON 2020/ERASMUS+-søknader og ha fått tilslag på minst 3 innen Konkrete tiltak Innen Innen 2020 Få på plass finansiering til 3-årig utviklingsstøtte av søknader til HORIZON 2020 og ERAMUS+. (ansvar: EU-gruppa fra internasjonalt utvalg) (se vedlegg 1: Brev til direktør og rektorat) Skrive en plan for hvordan HiL kan tilby tre av høgskolens sterkeste fagmiljøer (gjerne tverrfaglige forskergrupper) økonomisk og administrativ støtte for at de skal kunne komme i posisjon til å søke på utlysningene som kommer i (andre programperiode under HORIZON 2020). (Ansvar: EU-gruppa fra internasjonalt utvalg). Følge opp planen for akkvisisjon av HORIZON 2020 og ERAMUS+ midler gjennom løpende prosjektstøtte og workshops med de fagmiljøene som har fått innvilget prosjektstøtte (se vedlegg 2: Plan for 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i ph.d.- miljøene ved HiL for å nå opp i HORIZON 2020). (Ansvar: Forskningsutvalget, Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor) Se fagmiljøenes internasjonale nettverk og forskningsområder i sammenheng med løpende utlysninger innen Horizon 2020 og Erasmus+ og støtte opp under søknadsarbeid (Ansvar: Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor). Få på plass interne incentivordninger som fremmer internasjonal ansattutveksling, nettverksbygging/konsolidering og akkvisisjon av eksternfinansiering. (Ansvar: Forskningsutvalget, Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor) Systematisere erfaringer fra 1) søknadsprosesser til HORIZON 2020 og ERAMUS+ i perioden , 2) drift av vellykkede prosjekter i perioden og 3) lage en plan for HiLs akkvisisjon fra EUs niende rammeprogram ( ). (Ansvar: Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor). Indikatorer for å måle tiltakenes virkning: - Antall aktive nettverksamarbeid - Antall ERASMUS+-søknader/tilslagsprosent - Antall HORIZON 2020-søknader/tilslagsprosent VEDLEGG 1:

7 Direktør Geir Bergkastet, 28. januar 2015 Rektor Bente Ohnstad, Prorektor Jens Uwe Korten Søknad om strategiske midler for å nå opp i kampen om EUmidlene (HORIZON 2020 og ERASMUS+) «Det er et prioritert mål å øke andelen eksternfinansierte forskningsprosjekter fra NFR, EU og andre», står det i strategisk plan for Høgskolen i Lillehammer I EU-sammenheng har ikke HiL nådd sine mål. En av grunnene til det er at vi ikke har vært avhengige av eksternfinansiering for klare oss. Det har gått rundt med basisfinansiering og høy studiepoengproduksjon per årsverk. Men med regjeringens nye vekting av finansieringsmodellen er dette i endring. I fremtiden vil vi, som alle andre i sektoren, bli nødt til å nå opp i konkurransen om eksternfinansiering nasjonalt og internasjonalt, hvis vi skal kunne fortsette å eksistere på samme nivå som i dag. Hvorfor har ikke HiL blitt en aktiv søker av EU-midler? Høgskolen har manglet en tydelig og langsiktig strategisk satsing på akkvisisjon av EU-midler gjennom konkrete tiltak og incentiver. Som en konsekvens har våre faglige ansatte IKKE hatt: tydelige føringer fra toppledelsen og fra sine nærmeste ledere om å prioritere å søke EUmidler (f.eks. foran undervisning og annen forskning) faglige/økonomiske incentiver for å søke (som sammenhengende tid til idéutvikling, nettverksbygging, søknadsskriving) sammenhengende forskningstid og normal undervisningsbelastning: I følge AFI-rapporten fra 2014, jobber ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved HiL 45,7 timer pr. uke og hver tredje ansatt jobber over 50 timer pr. uke. Gjennomsnittlig for alle fagstillinger utnyttes 22 % av denne tiden til FoU. Kort sagt: Våre faglige ansatte har ikke hatt god nok grunn til å søke EU-midler. Hva er nøkkelen til å lykkes? januar 2015 hadde Internasjonalt utvalg en workshop. EU-arbeidsgruppen hadde i oppgave å se på Internasjonalisering som virkemiddel for å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter fra NFR og EU i samhandling med offentlig og privat næringsliv (lokalt/regionalt/nasjonalt). Resultatet av workshopen, og et påfølgende møte i arbeidsgruppa, ble en plan for hvordan HiL skal kunne tilby inntil 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i Ph.d.-miljøene og relaterte prosjekter med forankring i HiLs satsingsområder som har som mål å nå opp i HORIZON 2020 og Erasmus+ (se vedlegg 2). Grunnideen er enkel: Vi ønsker å tilby tre av våre sterkeste fagmiljøer (gjerne tverrfaglige forskergrupper) økonomisk og administrativ støtte for at de skal kunne komme i posisjon til å søke på utlysningene som kommer i (andre programperiode under HORIZON 2020). Planen understreker behovet for en koordinert, langsiktig innsats der toppledelsen, forskningsutvalget, internasjonalt utvalg, forskningsadministrasjonen og internasjonalt kontor trekker i samme retning. Målet er å få på plass finansiering til frikjøp m.m. og å tilby våre beste forskergrupper profesjonell forskningsadministrativ støtte og veiledning til prosjektutvikling og til selve søknadsprosessen. Internasjonalt utvalg stiller med kr. per år i inntil 3 år. Forskningsutvalget har allerede høsten 2014 satt av midler pålydende kr. per år, som en strategisk satsing for å øke andelen EU-søknader fra HiL. EU-gruppa hekter seg på dette gode initiativet, og videreutvikler det ved å lansere en mer overordnet plan der Forskningsutvalgets satsning kan inngå i en større satsing for Høgskolen som helhet. Forskningsutvalget stiller derfor med

8 kr. per år i inntil 3 år. VI SØKER HIL OM KR. I STRATEGISKE MIDLER PER ÅR I 3 ÅR I sum gir dette kr. som vi ønsker å bruke til å støtte opp under de 3 beste prosjektideene fra tre forskergrupper, med opptil kr. per år i inntil 3 år (se vedlegg 2). I tillegg til denne interne støtten er det en forutsetning at de som får tildelt støtte forplikter seg til å søke midler fra andre relevante nasjonale og regionale støtteordninger. Vi mener en slik langsiktig, strategisk satsing vil komme hele Høgskolen til gode. For i tillegg til å posisjonere tre av våre sterkeste forskergrupper for HORIZON 2020 og ERASMUS +, vil planen også bidra til å utvikle Høgskolen som organisasjon, på følgende områder: Profesjonell faglige og administrativ forskningsstøtte: Økonomiplanlegging, budsjettering, prosjektdesign, prosjektdrift, formidling, forankring Økt søknadskompetanse hos faglige/administrativt ansatte Bredere internasjonal kontaktflate/større faglig nettverk. Sterkere fagmiljøer bedre forskning: Høyere internasjonalt nivå, høyere andel nivå II publikasjoner Internasjonalt omdømme basert på faglig kvalitet: Internasjonal profilering, attraktiv samarbeidspartner i kommende EU-prosjekter m.m. Lavere terskel for å søke nye EU-prosjekter og annen eksternfinansiering Flere ph.d.- og post.doc.-stillinger En ser ofte at gode eksterne prosjekter avler nye gode eksterne prosjekter ved at man har etablert en faglig (og administrativ) kompetanse lokalt, at man blant finansiører (NFR, EU, m.fl.) blir forbundet med god forskning og at man har etablert et nettverk av internasjonale samarbeidspartnere som kan benyttes igjen. Videre vil eksternt finansierte prosjekter ofte stille konkrete krav knyttet til internasjonal deltakelse, samarbeid og faglige leveranse som miljøet ellers ikke ville ha forpliktet seg til. På denne måten vil eksternt finansierte prosjekter ved HiL kunne innebære mer midler til bedre forskning. Som svar på det innledende spørsmålet: Hva er nøkkelen til å lykkes? tar vi derfor til ordet for en koordinert, langsiktig innsats på alle nivåer der toppledelsens deltakelse er avgjørende for å lykkes! Vi håper derfor på en rask og positiv tilbakemelding. Med vennlig hilsen, Yvonne Fritze, Viserektor for forskning, Kjell-Ivar Iversen, Dekan APS, Rolf Rønning, Professor SiT, APS, Anne Sofie Lofthus, Forskningsrådgiver Gunnar Furseth Klinge, Seniorrådgiver, Leder av internasjonalt kontor Vedlegg: 1. Program for workshop: Ny internasjonal handlingsplan for Plan for 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i PhD-miljøene ved HiL for å nå opp i HORIZON 2020 og ERASMUS+ VEDLEGG 2: Plan for 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i PhD-miljøene ved HiL for å nå opp i HORIZON 2020

9 1. Få på plass finansiering Fra Internasjonalt utvalg, fra Forskningsutvalget og fra HiLs strategiske pott (samordning mellom IU, FU og Direktør/rektor/styre). Internasjonalt utvalg: kr. i 3 år Forskningsutvalget kr. i 3 år. Strategiske midler fra HiL kr. i 3 år Sum: kr. per år i inntil 3 år 2. Få opp de beste ideene - Finne de beste prosjektene Invitasjon om deltakelse på idédugnad Invitasjon sendes til doktorgradsmiljøene og til dekaner med oppfordring om å invitere andre miljøer der de ser et klart potensial for fremtidige EU-søknader (eks.: Idrett, Psykologi, flere?). Målet er å samle de beste forskningsmiljøene ved HiL til en tverrfaglig idédugnad om fremtidige Horizon 2020 prosjekter. Representanter fra HiLs fire satsingsområder (tjenesteinnovasjon, oppvekst, audiovisuelle medier og idrett) skal inviteres og oppfordres eksplisitt til å delta. Ansvar: Yvonne Fritze sender ut invitasjon til deltakere innen utgangen av uke 5 (før 30. januar), med lenke til EU-nettsider på HiL web og sammendrag av scoping paper. A. Idédugnad avholdes fredag 20. mars 2015, fra (inkludert lunsj) Del 1 av idédugnad ( ) : Y. Fritze ønsker velkommen og skisserer bakgrunnen for idédugnad: Hvorfor er dette viktig for HiL som institusjon? Nasjonale føringer, ny finansieringsmodell, HiLs strategiske målsetninger (vi har ikke lenger råd til å la være!) Hvorfor bør forskerne ved HiL søke EU? Positiv utfordring for fagmiljøene fordi EU-prosjekter setter konkrete krav knyttet til internasjonal deltakelse, samarbeid og faglige leveranse som miljøet ellers ikke ville ha forpliktet seg til. Hva kan HiL tilby de tre miljøene som blir valgt ut? Opptil kr. i inntil 3 år (som skal brukes til Frikjøp for å gi sammenhengende tid til søknadsarbeidet, søknadsskriving, konferansedeltakelse, partnerbesøk, nettverksbygning, samlinger m.m.)

10 Administrativ støtte til utforming av søknadstekst fra eksterne spesialister på EU-søknader, samt fra forskningsrådgiver, leder av internasjonalt kontor og økonomiavdelingen : Y. Fritze går raskt gjennom søknadskriterier og søknadsprosess (se pkt. B under) : Anne Sofie Lofthus (maks 20 minutter husk at de som kommer skal ha forberedt seg!) gir en kort og spisset innføring i de mest relevante temaområdene for samfunnsvitenskapelig forskning innen Horizon 2020 i form av en konkretisering av hva som er mest relevant for forskerne ved HiL med utgangspunkt i pilaren Societal Challenges som reflekterer de politiske føringer i EUs Europe 2020-strategi og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer i Europa og resten av verden. Disse er tematisk inndelt i: Health, demographic change and wellbeing Food security, sustainable agriculture and forestry, marine and maritime and inland water research, and the Bioeconomy Secure, clean and efficient energy Smart, green and integrated transport Climate action, environment, resource efficiency and raw materials Europe in a changing world - inclusive, innovative and reflective societies Secure societies - protecting freedom and security of Europe and its Citizens Av de 7 områdene over er det de tre siste som har den klareste samfunnsvitenskapelige/ humanistiske orienteringen. Et annet alternative er å tenke det samfunnsvitenskapelige/humanistiske bidraget som en del av et større prosjekt. Les mer på Kommisjonens nettside om Horisont Mulig avslutning: minne om scoping paper og at nye calls for perioden kommer i juli september 2015, og da bør man alt være godt i gang! : Del 2 av idédugnad (etterfulgt av lunsj: ) Presentasjon av ideer til mulige EU-prosjekter Her må Lofthus og Fritze, så raskt som mulig, snakke med folk på HiL de vet har noe på gang, eller som har mulighet til å komme opp med noe til seminaret. Forslag tidsbruk: 10 minutter per idépresentasjoner med påfølgende idémyldring/diskusjon i plenum (avhengig av hvor mange som melder seg/vi greier å spa opp) Mål: få folk til å tenke høyt sammen på tvers av faggrenser og etablerte grupper/nettverk.

11 Etterfulgt av prosjektsøknader om midler til 3-årig finansiering for å nå opp i Horizon 2020, til Forskningsutvalget(?). B. (Forslag til) søknadskriterier og søknadsprosess KRITERIER Inntil 3 miljøer velges ut til å motta støtte av per år i inntil tre år, hvis søknadene blir vurdert som gode nok i forhold til følgende kriterier: Prosjektet må være av høy faglig kvalitet Prosjektet bør tenkes i sammenheng med minst ett (eller flere) av HiL s 4 satsingsområder: tjenesteinnovasjon, oppvekst, audiovisuelle medier og idrett, Prosjektet bør være tverrfaglig, Søknaden bør kunne svare kort på følgende: 1. Hvem er aktuelle som partnere og hvorfor (hvordan utfyller de oss)? 2. Hvordan kan forskningen kobles til offentlig og/eller privat næringsliv? 3. Hvorfor er potensielle resultater fra prosjektet viktige for Europa (EUROPEAN ADDED VALUE, IMPACT)? Søknaden skal være en skisse i tråd med kriteriene over og bør ikke overstige 2 A4-sider i lengde. PROSESS 1. Idédugnad Midlene lyses ut på idédugnaden (folk får kopi av kriterier og prosess på papir i hånden og tilsendt på e-post etter idédugnad). 2. Vurdering av søknader Nasjonal EU-ekspert fra NFR vurderer søknadene på vegne av HiL og rangerer dem etter hvilke tre som har størst potensiale. ANSVARLIG: A. S. Lofthus skaffer dyktig NCP innen 30. februar 2015, som er villig til å vurdere søknadene. 3. Frist for innsending av søknad Søknad sendes til A. S. Lofthus som vedlegg til e-post med kopi til Yvonne Fritze og Gunnar Furseth Klinge, innen 29. mai Søkerne bør få beskjed om resultatet så raskt som mulig. 4. Prosjektenes fremdrift De som får tildeling skal (etter søkerseminar i september se pkt. C under) lever en prosjektplan til Forskningsutvalget innen utgangen av oktober, som beskriver gruppas arbeidsplan for høst 2015/vår Fremdriftsrapport på prosjekt for høst 2015/vår 2016 leveres til Forskningsutvalget innen utgangen av mai 2016 til EUsøknad er sendt inn.

12 C. Internt søkerseminar på HiL i september 2015 Hands on, med ekstern EU-ekspert på søknadsskriving. Avholdes for de 4 gruppene som fikk tildeling. (Ansvar for arrangement: A. S. Lofthus og G. F. Klinge) Målet for søkerseminaret er at alle tre gruppene skal ha fått de verktøyene de trenger til å utarbeide konkrete prosjektplaner med milepæler for høst Foreløpig utgangspunkt Anne-Sofies oversendte liste over ti steg frem mot søknad, disse knas i forkant av A. S. Lofthus og G. F. Klinge og brukes til å legge et formålstjenlig løp som kan hjelpe de tre prosjektgruppene videre (samtlige grupper bør være på steg 3 eller lenger innen juni). SE VEDLEGG 2 D. Internt oppfølgingsseminar i oktober for forskergruppene som ikke fikk støtte i 2015, men som har potensiale for å jobbe frem støtteverdige søknader i løpet av våren 2016 Samtlige nye calls for perioden skal nå være utlyst (innen september 2015), oppdatere/informere gruppene om relevante calls innen deres områder i plenum, eller i møte med hver gruppe (10-12, 12-14, 14-16). Ansvar: A. S. Lofthus og G. F. Klinge planlegger og gjennomfører møtene. Se også Anne-Sofies SKISSE TIL FRAMDRIFTSPLAN og LISTE OVER TI STEG FREM MOT SØKNAD:

13 SKISSE TIL FRAMDRIFTSPLAN April-Juni 2015: Identifisere og velge ut tema (scope) fra H2020-programområde Societal Challenges. Sette seg inn muligheter for sosioøkonomiske/humanistiske forskning som tverrgående tema 4. Juli-September 2015: Utkast til til H2020 Work Programmes 2016/17 offentliggjøres fra kommisjonen. Utvelgelse av tema og potensielle calls Høsten 2015: Skisse utformes (one-pager) for å konkretisere forskningsidè og potensielle partnere. Delta på relevante konferanser brokerage events o.l. Knytte kontakter og konsolidere de man har fra før (fra minst 2 andre land). Knytte kontakter med og avtale involvering for sluttbruker, dvs. hvem forskningen skal dreie seg om og hvem som har nytte av resultatene (stakeholders); næringliv, offentlig sektor, interessegrupper, brukergrupper o.a. Desember 2015/Januar 2016: Call publication: Offentliggjøring av Work Programmes Revidere prosjektskissen (one-pager) Oppstartsseminar ledet av innleid engelskspråkelig ekstern EU-konsulent der nøkkelpartnere (konsortiemedlemmene) også deltar. Skrive framdriftsplan med klar ansvarsdeling og tidsfrister. Januar 2016 Deadline vår/sommer/høst 2016: Skrive søknad (ca sider) med tydelig involvering fra konsortiet og hjelp fra EU-konsulent og HiLs administrasjon. Klargjøre budsjettet og diverse støttedokumenter. 4 The Regulation for Horizon 2020 foresees that socio-economic sciences and humanities (SSH) will be an integral part of Horizon 2020 and a cross-cutting issue throughout the whole programme. SSH are to be embedded in all pillars of Horizon They are an essential element of the activities needed to tackle each of the societal challenges and will contribute to enhancing the impact of research results. Specific support to SSH will be provided by the Societal Challenge 6 Europe in a changing world: Inclusive, innovative and reflective societies. Opportunities for Researchers from the Socioeconomic Sciences and Humanities (SSH)

14 LISTE OVER TI STEG FREM MOT SØKNAD FOLLOW THE STEPS Step 1 Fully understand the scientific and political background to Horizon programme Step 2 Fully understand the purpose of the various programmes and where your research fit Step 3 Developing your ideas and assess your readiness level To obtain funding you need a project with significant impact and profitability, and with significant scientific and/or technological barriers to overcome. You need to address a tangible European problem with a sound concept to develop world class science/ technology. Your concepts need to be achievable by your consortia within your declared resources. Checklist readiness Preparedness Which researchers are keen AND able? Academic profiles and short CVs up to date and formally recorded on a database. Are department web sites up to date? Do you have a schedule of events leading up to submission? Has top level in administration bought in. Network Do you have good national/regional academic networks? Do you have good international networks? Do you have good commercial networks? Are these current and active? Do you have relationship and insight to stakeholders? Capabilities Do you have any unique facilities to offer? Do you have any unique expertise to offer? Are you able to coordinate? Will you need to invest in equipment? Do you have access to any proposal writing expertise? Concepts Do you have any potentially suitable concepts for EU research? Have you properly analyzed them? How innovative are they? Do they require an international approach? Are they needed by the market / end-users? Readiness for EU research Preparedness Don t know, don t care Not at all prepared Some progress being made Working hard on it Doing all we can Capabilities Why bother Location Supporting role Best in Europe World class partner Network Concepts Requires assistance No research potential Communication issues Good national programme Solid national partner Needs work for EU level Good EU partner Good EU potential Excellent networker World beater Step 4 Fully understand the time frame for the proposal development for your specific call.

15 Step 5 Fully understand the administrative requirements - ask for assistance. Step 6 Fully understand the call text and resources you need to commit in order to prepare a top class proposals (call relevance) Step 7 Plan and allocate time and resources and be sure to address all the major requirements Step 8 Undertake a brainstorming workshop To develop your ideas for research and check these against the submission requirements: - Review the project call to identify the key elements. - Identify key stakeholders and needs (Who cares? Why do they care?) - Review current situation, scientific and technology, for un-met needs and identify the key drivers. - Define the idea / project concept and summarise the global ambition. - Identify the key skills required to undertake the work. - Review the current core partners and identify additions needed. - Consider the potential impacts from the project. - Establish how you can measure success or value - Develop a list of key actions needed to progress the proposal - Write a one-pager summary of the project (see annex 1). Step 9 Do preparatory research Litterature review, scope of refinement etc. NOT as a work package in the proposal. Step 10 Recruit the appropriate partners to complete the consortium Consortium development Do not: Find a potentially suitable call / Contact 10 other universities you work with / Sit down and discuss what you should do. Do: Find a potentially suitable call / Contact 2 of 3 key partners you know / Develop the proposal concept / Identify key skills gap / Recruit partners to fill identified gaps. A typical consortium is 5-12 participants working for 2-5 years with a budget of 3-15 million.