Type 1- og type 2- diabetes

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Type 1- og type 2- diabetes"

Transkript

1 Type 1- og type 2- diabetes

2 Forekomst av type 1- og type 2- diabetes Ca nordmenn har type 1-diabetes 1 Rundt 600 nordmenn får diagnosen hvert år Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes Ca 300 barn under 15 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år, og de siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet Ca nordmenn har type 2-diabetes 1 Rundt av disse har diabetes uten selv å vite om det Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år Hvert år får anslagsvis nordmenn diagnosen type 2-diabetes Man regner med at 250 millioner mennesker har diabetes på verdensbasis 2 1.Norges Diabetsforbund, 2.International Diabetes Federation,

3 Type 1-diabetes Ved type 1-diabetes produserer ikke bukspyttkjertelen insulin, eller den produserer for lite insulin Kroppen trenger insulin for å nyttegjøre seg energien som er i maten Insulin er nødvendig for at glukose (sukker) tas opp i cellene Type 1-diabetikere trenger tilførsel av insulin for å overleve Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom som ikke kan forebygges

4 Type 2-diabetes Ved type 2-diabetes klarer ikke kroppen å effektivt nyttegjøre seg det insulinet den produserer, eller bukspyttkjertelen produserer for lite insulin i forhold til kroppens behov Dette kalles økt perifer insulinresistens Type 2-diabetikere trenger ikke tilførsel av insulin for å overleve Type 2-diabetes skyldes arvelige faktorer og livsstil

5 Diagnostiske kriterier ved type 1- og type 2- diabetes Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår diagnostikk_og_behandling_388234

6 HbA 1c HbA 1c betyr glykosylert hemoglobin, dvs. røde blodceller som er bundet til glukose (sukker) HbA 1c gir et uttrykk for gjennomsnittlig glukosekonsentrasjon de siste 6-8 ukene Anbefalt HbA 1c -verdi for diabetikere er 7,0 %, men målet må settes individuelt Ved oppfølging vil endringer i HbA 1c kunne være grunnlag for justering av behandlingen Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

7 Årsaker til type 1-diabetes Man vet ikke hva som gjør r at noen utvikler type 1-1 diabetes, men flere risikofaktorer kan spille inn Risikogener Ca 2,1 % av alle nyfødte i Norge har genetisk risiko for DM1 Av disse utvikler 6 7 % DM1 før de fyller 15 år, 20 % får DM1 i løpet av livet Barn av eldre mødre Hendelser i fosterlivet Blodtypeuforlikelighet Infeksjon mor/barn Virusinfeksjon Medfødt rubellainfeksjon Enterovirus Finner økt forekomst av antistoffer mot enterovirus hos mange med nyoppdaget diabetes eller prediabetes Funnet sammenfall i tid mellom infeksjon og opptreden av antistoffer mot betaceller Stein Vaaler: Diabeteshåndboken 2004

8 Årsaker til type 1-diabetes Ernæring første leveår Tidlig eksponering for kumelk disponerer for diabetesutvikling, mens amming beskytter Manglende immunstimulering Antibiotikabruk og vaksiner bidrar til manglende immunologisk modning, som gir økt tilbøyelighet til autoimmune sykdommer Høy fødselsvekt Rask vekst Lav fysisk aktivitet Urbanisering Miljøgifter (vet ikke sikkert hvilke som kan utløse diabetes) Eksponering for nitrosaminer (tobakk) Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

9 Spesielle risikogrupper type 1-diabetes Mennesker som har risikogenene for type 1- diabetes er i risikogruppen Likevel er det ikke alle med risikogenene som får sykdommen Man vet ikke sikkert hvilke miljøfaktorer det er som kan bidra til at sykdommen utløses Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

10 Beskyttende faktorer mot type 1-diabetes 25 % har gener som beskytter mot diabetes Barn av yngre mødre Langvarig morsmelktilførsel Immunglobuliner fra mor Tidlig vitamin D-tilførsel Immunstimulering Barnehage Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

11 Symptomer ved type 1-diabetes Hyppig vannlating Veldig tørst Økt sultfølelse Vekttap Trøtt Mangel på interesse og nedsatt konsentrasjon Uklart syn Oppkast og magesmerter Syreforgiftning (ketoacidose) WHO,

12 Tilleggstilstander ved type 1-diabetes Type 1-diabetikere har økt forekomst av andre autoimmune sykdommer, blant annet Sykdommer i skjoldbruskkjertelen (hypo-/hypertyreose) Allergi Astma Cøliaki Rheumatoid artritt Hemminki et al Familial: Association between type 1 diabetes and other autoimmune and related diseases. Diabetologia (2009) 52:

13 Årsaker til type 2-diabetes Arv Lavere insulinproduksjon Livsstil Overvekt Fysisk inaktivitet Diabetes type 2 har utviklet seg samtidig som det har skjedd raske kulturelle og sosiale forandringer Aldrende befolkning Økende urbanisering Endret kosthold Redusert fysisk aktivitet Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

14 Spesielle risikogrupper type 2-diabetes Personer med en førstegradsslektning med type 2- diabetes, har en 3-4 ganger så høy risiko for å få sykdommen 1 Høy BMI Lav fysisk aktivitet Usunt kosthold Røyking 1.Avd.overlege Per Medbøe Thorsby Aftenposten 27.januar 2009 Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

15 Beskyttende faktorer mot type 2-diabetes Sunn livsstil: Normal BMI Fysisk aktivitet Sunt kosthold Unngå røyking Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

16 Symptomer ved type 2-diabetes Man kan finne de samme symptomene ved type 2- som ved type 1-diabetes, men mange type 2-diabetikere har milde, diffuse eller helt fraværende symptomer Det anslås at halvparten av alle type 2-diabetikere i Norge ikke vet at de har sykdommen WHO, Norges Diabetesforbund,

17 Tilleggstilstander ved type 2-diabetes Type 2 diabetikere har ofte Høyt blodtrykk Endret fettprofil i blodet Proteiner i urinen Overvekt Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

18 Tilleggstilstander ved både type 1- og type 2-diabetes Det er høy forekomst av senkomplikasjoner ved både type 1- og type 2-diabetes. Disse deles inn i mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. Mikrovaskulære Retinopati (øyesykdom) Hovedårsak til ervervet blindhet hos voksne Nefropati (nyresykdom) Hyppig årsak til terminal nyresvikt Perifer karsykdom ( røykebein ) Neuropati (nerveskade) En av de vanligste årsaker til ikke-traumatisk amputasjon av underekstremiteter Makrovaskulære Hjerneslag 2-4 x økning i kardiovaskulær sykdom og hjerneslag Hjerte/kar 8 av 10 med diabetes dør av kardiovaskulære hendelser Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

19 Forekomst av risikofaktorer for alvorlige komplikasjoner ved både type 1- og type 2-diabetes 2-3 x økt risiko for koronarsykdom 2 x økt dødelighet ved hjerteinfarkt 5 x økt risiko for hjertesvikt 34 x økt risiko for amputasjoner Diabetisk øyesykdom er den hyppigste enkeltårsaken til ervervet blindhet < 65 år i Norge Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

20 Egenomsorg for type 1 og type 2 diabetikere Type 1-diabetikere må passe på blodsukkeret ved hjelp av daglige målinger Type 2-diabetikere bør også måle blodsukkeret sitt, men ikke nødvendigvis daglig Spise sunt Vektreduksjon ved overvekt Alkohol Forhåndsregler ved reise Forhåndsregler ved sykdom Fysisk aktiv Oppfølging hos fastlege/spesialist Ved fremskreden sykdom Inspisere føttene daglig for sår Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

21 Diabetiske fotsår Det er dessverre slik at diabetikere er mer utsatt for å få problemer med føttene enn andre. Det er fordi blodsirkulasjonen er litt dårligere, samt at nevropati er en vanlig komplikasjon. Dermed får man nedsatt følsomhet, og kan f.eks. gå med en sten i skoen som skader føttene uten at man kjenner det. I tillegg gror sårene saktere hos en diabetiker enn vanlig. For å forebygge sår, er følgende viktig Gjør daglig inspeksjon av føttene, evt få hjelp til å sjekke hele fotbladet (bruk gjerne et speil). Sjekk trykkpunkter, sår, sprekker, deformiteter, fortykket hud. Gode sko Pasienter med nevropati bør vurdere trykkavlastende fottøy Fotbad Fotkrem Har du sår, bør disse følges opp av lege/diabetssykepleier/ fotterapeut Legen din bør alltid sjekke føttene grundig ved årskontrollen! Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004 Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

22 Munnhygiene hos diabetikere Det er dessverre slik at diabetikere er ekstra utsatt for å få tann- og tannkjøttproblemer. Dette henger sammen med sykdommen, blant annet fordi blodsirkulasjonen er dårligere og man lettere får infeksjoner i munnhulen ved diabetes pga redusert immunforsvar. Hvis man blør under tannpuss, kan det tyde på at man har en tannkjøttbetennelse Behandling: Særlig god munnhygiene: Myk tannbørste, bruk av solobørste, tannstikker/tanntråd og munnskyllemidler Årlig tannlegekontroll og oppfølging hos tannlege/tannpleier Antimykotika God blodsukkerkontroll minsker risikoen for tannkjøttsykdommer VERDT Å HUSKE Vanlige tannlidelser hos diabetikere: Dårlig munnhygiene med mye plakk Smerter i tenner (karies) Smerter, rødhet, blødning i tannkjøtt (periodontitt) Hvitt belegg (Candidainfeksjon) Munntørrhet Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

23 Forebygging av komplikasjoner ved type 1- diabetes Type 1-diabetes 1 kan ikke forebygges. For å forebygge komplikasjoner, må man passe påp følgende: 1. Sørge for god blodsukkerkontroll (HbA 1c ) Hyppig måling av glukoseverdier og justering av insulindoser for å nå målet 2. Ta medisinen som forskrevet Lege og sykepleier lager individuelle behandlingsregimer 3. Spise sunt Type 1-diabetikere kan i utgangspunktet spise alt, men mat som gir raske blodsukkersvingninger kan gjøre sykdommen vanskeligere å regulere 4. Fysisk aktiv Fysisk aktivitet senker blodsukkeret og kan minske insulinbehovet Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

24 Forebygging ved type 2-diabetes De følgende f rådene r kan både b redusere risikoen for å utvikle sykdommen og forebygge komplikasjoner 1. Økt fysisk aktivitet, minst 30 minutter med rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig 2. Unngå røyking 3. Redusere vekten, 5-10% ved overvekt/fedme 4. For type 2-diabetikere er det også svært viktig å sørge for god blodsukkerkontroll (HbA 1c ) Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

25 Når skal man oppsøke lege? Alle diabetikere bør minimum gå til kontroll hos spesialist/fastlege en gang i året Helst rutinekontroller hver måned Blodsukker Blodtrykk Fettprofil Urin Føtter Type 1 diabetikere bør undersøkes årlig av øyelege etter 5 års diabetesvarighet Type 2 diabetikere bør undersøkes årlig av øyelege fra diagnosetidspunktet Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

26 Behandling av type 1-diabetes Alle type 1-diabetikere 1 måm ha tilført insulin for å overleve. Det finnes mange ulike insulinregimer som tilpasses individuelt. De fleste bruker en form for basalinsulin, NPH- insulin eller langtidsvirkende insulinanalog, sammen med et måltidsinsulin,, eller kun en insulinpumpe med hurtigvirkende insulin. Basalinsulin Langtidsvirkende insulin som skal gi en stabil basal konsentrasjon av insulin i kroppen, for å holde blodsukkeret lavt gjennom døgnet. Ulike typer basalinsulin er: NPH-insulin (Neutral Protaminisert Hagedorn) Middels langtidsvirkende insulin som vanligvis gis to ganger daglig Langtidsvirkende insulinanaloger Lengre virketid enn NPH-insulin, gis en eller to ganger daglig I studier vist å gi lavere risiko for følinger (hypoglykemier) Måltidsinsulin Hurtigvirkende insulin som man setter i forbindelse med måltid, som virker raskt og sørger for at blodsukkeret ikke stiger for mye i forbindelse med matinntak. Kan også brukes i insulinpumpe. Hurtigvirkende human insulin Innsettende effekt etter ½ time Hurtigvirkende insulinanaloger Innsettende effekt etter min Birkeland Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2006; 126:

27 Behandling av type 1-diabetes Mangeinjeksjonsregime med NPH-insulin NPH -insulin før frokost og sengetid. I tillegg måltidsinsulin (hurtig-/ekstra hurtigvirkende insulin) før hvert måltid (mat, snacks, godterier). Bør ikke gå mer enn 4-5 timer mellom hver injeksjon Vanskelig å etterligne fysiologisk nattinsulinprofil med redusert dose insulin på fornatten og økt dose insulin på etternatten Mangeinjeksjonsregime med langtidsvirkende insulinanaloger (disse har lenger virkningsvarighet enn NPH) Med tillegg av måltidsinsulin Pumpe med hurtigvirkende insulin Innstilles slik at 50 % av døgnbehovet går som basaldose Leverer fast mengde insulin per time, kl Senke dosen tidlig natt og øke på sen natt (skjer automatisk etter at pumpen er innstilt) Gir en fysiologisk nattinsulinprofil 50% som måltidsinsulin Obs! Fare for syreforgiftning Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

28 Aktuelle legemidler ved type 1-diabetes Type insulin Innsettende effekt Maksimal effekt (timer) Virkningsvarighet (timer) Hurtigvirkende insulinanalog min ½ Hurtigvirkende humant insulin ½time Middels langtidsvirkende insulin (NPH) 1 ½ time Inntil 24 Langtidsvirkende insulinanalog 2-44 timer 3-44 timer Jevn profil 3-14 Inntil 24 Inntil 24 Blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulinanalog min 1-4 Inntil 20 Måltidsinsulin Basalinsulin Mix-insulin insulin Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009 Birkeland Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2006; 126:

29 Behandling av type 2-diabetes Livsstilsråd i 1-3 mnd Neste besøk: Hvis HbA 1c > 7 % startes: Metformin Neste besøk: Hvis HbA 1c >7% legges til: Basalinsulin eller sulfonylurea Legge til måltidsinsulin hvis man behandles med basalinsulin Ikke samtidig behandling med insulin og sulfonylurea pga. faren for hypoglykemi Mindre validerte behandlingformer: Glitazoner, DPP-4 hemmer og GLP-1 analoger Se behandlingsalgoritme neste slide Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

30 Behandlingsalgoritme ved type 2-diabetes Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

31 Insulinpenner og blodsukkermålere Det finnes to hovedtyper insulinpenner; ferdigfylte penner og flergangspenner % av diabetikerne foretrekker ferdigfylte penner. De mest vanlige insulinpennene er: - Ferdigfylte penner - SoloStar (sanofi-aventis) - FlexPen (Novo Nordisk) - Humalog Pen (Eli Lilly) - OptiSet* (sanofi-aventis) - Flergangspenner - ClikStar # (sanofi-aventis) - NovoPen (Novo Nordisk) - Luxura (Eli Lilly) - OptiSet* (sanofi-aventis) - OptiClik* (sanofi-aventis) Blodsukkermålere - FreeStyle (Abbott) - Precision (Abbott) - Accu-Check (Roche) - Breeze (Bayer) - Contour (Bayer) *Avregistreres juni 2010 # Lanseres januar 2010

32 Riktig injeksjonsteknikk ved bruk av insulin Insulinet skal settes subkutant, dvs. i fettlaget under huden, ikke i muskulaturen. Det gir jevnere blodsukkerverdier. Ta godt tak i huden og løft opp en liten fold før du injiserer. Injeksjonen bør settes med 45 graders vinkel, og nålen bør være i huden i 10 sekunder og ikke slipp grepet etter at du er ferdig å injisere og det er gått 20 sekunder. Insulinet bør settes på magen, foran på lårene og øvre hofteområde evt. overarmene. Det er ganske vanlig å sette måltidsinsulinet i magen, og basalinsulinet i lårene. Det er viktig å bytte injeksjonssted hver gang for ikke å få små kuler som kalles infiltrater. Ellers kan man risikere å få svingninger i blodsukkeret, fordi insulinet ikke absorberes slik det skal. Ta av nålen etter hver injeksjon og sett på en ny ved neste! Dette er viktig for å unngå infeksjoner og for at insulinet skal absorberes best mulig. En kanyle blir fort sløv, og det kan også bli vondere å stikke. I tillegg kan den gå tett eller lekke, og da kan man risikere å ikke få hele insulindosen. Det er også en god regel å ta en sikkerhetstest før hver injeksjon for å sjekke at insulinpennen fungerer. Still inn pennen på 1-2 E og sprøyt væsken ut i luften. Da ser du at pennen og kanylen virker som den skal. Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004 Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

33 Søtningsstoffer hos diabetikere Det finnes mange forskjellige typer søtningsstoffer. Noen av dem gir tilnærmet lik blodsukkerstigning som vanlig sukker, mens andre er ikkeenergigivende og påvirker ikke blodsukkeret. Som diabetiker er det viktig å sjekke alle innholdsstoffer nøye, slik at man kan dosere insulinet deretter. På kan du finne en oversikt over de ulike søtningsstoffene og hvordan de virker på blodsukkeret 1 Energigivende søtningsstoffer (gir blodsukkerstigning) Sorbitol Mannitol Xylitol Laktitol Maltitol Hydrognert glukosesirup Fruktose Ikke-energigivende energigivende søtningsstoffer Acesulfam K Aspartam Cyklamat Sakkarin Sukralose VERDT Å HUSKE De fleste lightbruser, som Cola Zero, inneholder ikke energigivende søtningsstoffer 1. Norges Diabetsforbund,

34 Omega 3 og diabetikere Ernæringsrådet anbefaler inntak av omega 3-fettsyrer ved å spise fet fisk 2-3 ganger i uken. Det er den beste måten å få i seg det man trenger av omega 3-fettsyrer. Men siden gjennomsnittsinntaket blant nordmenn ligger på 1/7 av anbefalingene, blir mange diabetikere anbefalt å ta tran eller kosttilskudd med omega 3-fettsyrer daglig. 1,2 Omega 3-fettsyrene har vist seg å ha gunstig innvirkning på flere kardiovaskulære risikofaktorer, som diabetikere er svært utsatt for, blant annet reduksjon i S-triglyseridnivå og blodtrykk. 3 Det kan også virke som omega 3-fettsyrene har en antitrombogen effekt. 4 I de nye nasjonale faglige retningslinjene for diabetesbehandling anbefales det å måle S-lipider (totalkolesterol, HDL-, LDL-kolesterol, fastende triglyserider) på årskontrollen hos fastlegen, for å kartlegge risiko for komplikasjoner. 1.Stein Vaaler Diabeteshåndboken Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår Hartweg et al. Meta-analysis of the effects of n-3 polyunsaturated fatty acids on haematological and thrombogenic factors in type 2 diabetes. Diabetologia 2007;50: Hartweg et al. Potential impact of omega-3 treatment on cardiovascular disease in type 2 diabetes. Current Opinion in Lipidology 2009 Feb;20(1):30-8

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol HÅNDTERING AV ULIKE ASPEKTER VED DIABETES Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol SYKDOM OG INSULIN Feber og forkjølelse økt insulinbehov (som oftest 25-50%) Men redusert appetitt

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus Insulinoppstart Insulinbehandling= en balansegang Til drøfting med pasienten Hvorfor pasienten trenger insulin. Insulinets oppgaver i kroppen. Finnes alternativ? Hva kan forventes av fordeler og ulemper?

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin

Detaljer

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Praktisk insulinbehandling

Praktisk insulinbehandling Praktisk insulinbehandling Stavanger 30.oktober 2012 Diabetessykepleier Ragnhild Østbø Diabetessykepleier Veronica Lea Innledning Diabetes, type 1 og type 2 Insulinets funksjon Ulike insuliner og virkemåter

Detaljer

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591 Side 1 av 13 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Trulicity 1,5 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn dulaglutid Dette legemidlet

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting

Detaljer

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.)

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.) VEILEDNING FOR Å STARTE MED APIDRA 10 ml HETTEGLASS Apidra 100 E/ml injeksjonsvæske, oppløsning er en klar, fargeløs, vandig oppløsning uten synlige partikler. Hvert hetteglass inneholder 10 ml oppløsning

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL.

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL. Hvorfor trene? Trening og fysisk aktivitet er sunt for alle. Det er fullt mulig å drive med idrett på alle nivåer med diabetes. Fysisk aktivitet sammen med andre eller alene gir sterkere, sunnere kropp

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Praktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann

Praktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann Praktisk Insulinbehandling på Legekontor Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Opplæring i primærhelsetjenesten Pasienten har krav på opplæring Startkurs/LMS

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN NovoMix 30 FlexPen 100 E/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn 30% oppløselig insulin aspart og 70% protaminkrystallisert insulin aspart Les nøye gjennom

Detaljer

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1 Diabetes type 2 Om diabetes Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at insulinet virker

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Insulatard NovoLet 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Injeksjonsteknikk Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Avstand hud - muskel Mage/Lår Armer/Baken 9 mm 15 mm 14 mm 7 mm 23 mm 14 mm 28 mm 36

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke insulinet

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Medikamentell behandling av diabetes type 2 Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Trulicity 1,5 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Dulaglutid Dette legemidlet er underlagt

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

SoloSTAR Hurtigguide. SoloSTAR

SoloSTAR Hurtigguide. SoloSTAR SoloSTAR Hurtigguide SoloSTAR SoloStar en ferdigfylt insulinpenn insulinpennens bestanddeler Forsegling Kanyle 80 enheter i 1-trinns intervaller Enkel å lære og bruke 1,2 Opptil 80 E i én injeksjon Høy

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes?

Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes? Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes? Nye insuliner Diabetesforum Rogaland 2016 Siri Carlsen NYE INSULINER Hvilke

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

DIABETES OG REVMATISME

DIABETES OG REVMATISME DIABETES OG REVMATISME Ingvild Hernar sykepleier, HUS Student ved Master i klinisk sykepleie, HiB NSF-FSR fagseminar 23. april 2015 DISPOSISJON -former Diagnostiske grenser Behandling og revmatisme Steroid-indusert

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3

Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Diabetes Innholdsfortegnelse Om diabetes... 3 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 3 Risikotest/ diabetestest... 4 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING... 5 Normal

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

The BALAD (BehandlingAvLADa)study

The BALAD (BehandlingAvLADa)study Is beta cell rest by insulin treatment beneficial in preserving beta cell function in latent autoimmune diabetes of the adult (LADA)? The BALAD (BehandlingAvLADa)study Hvorfor oppstår diabetes? To forhold

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Type 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege

Type 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Type 2 diabetes og insulinbehandling Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Antidiabetisk behandling Flere valg enn noensinne Insulin Metformin Sulfonylurea Glitazon

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. GLUCOPHAGE 500, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. GLUCOPHAGE 500, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Ta vare på dette pakningsvedlegget.

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer