ÅRSRAPPORT Det erfares økende utfordringer med engangskluter og søppel som kastes i do.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013 Det erfares økende utfordringer med engangskluter og søppel som kastes i do. Godkjent av styret: Godkjent av kommunestyret:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT STYRETS BERETNING Om Molde Vann og Avløp KF Styret Personell/organisering/likestilling Kontorlokaler Investeringer/lån Tjenestekjøp fra basisorganisasjonen Eiendomsmassen/materielle verdier Resultat/fond... 7 HMS/Internkontroll Etikk Miljøplan/-rapport Utfordringer fremover REGNSKAP Driftsregnskap Investeringsregnskap Regnskapsskjema 1A drift Regnskapsskjema 1B drift Regnskapsskjema 2A investering Regnskapsskjema 2B investering Balanse REVISJONSBERETNING ÅRETS VIRKSOMHET Måloppnåelse VA forvaltning VA drift PROSJEKTERINGSAVDELINGA Anlegg VEDLEGG: 1. Strategier 2013 med evaluering 2. Systemelementer infrastruktur vann- og avløp 3. Vannproduksjon opp mot kildekapasitet 4. Bakteriologisk vannkvalitet 5. Silgodsmengder større avløpsrenseanlegg 6. Oversikt ressursbruk prosjekt 7. Sentrale tall for Prosjekteringsavdelinga 8. Detaljert oversikt over Vann og avløpsrelaterte prosjekt gjennomført av anlegg

3 1.1 Om Molde Vann og Avløp KF 1 STYRETS BERETNING 2013 for Molde Vann og Avløp KF Molde kommunestyre vedtok å opprette Molde Vann og Avløp KF. Foretakets formål er å sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper og levere tjenester på konkurransedyktige vilkår. Alle avgiftsfinansierte tjenester skal leveres til selvkost. Foretaket skal sørge for forsvarlig eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av foretakets eiendommer. Tjenestene skal ytes til abonnentene i Molde kommune, men kan i tillegg tilbys andre. Molde Vann og Avløp KF leverer vann til personer og tar hånd om avløpet fra personer i Molde kommune. I tillegg har foretaket 982 abonnenter, tilsvarende ca personer, som har slamavskiller. Det kommunale ansvaret for renovasjonsordningen er tillagt Molde Vann og Avløp KF. Foretaket gjennomfører også oppgaver som ikke gjelder vann, avløp og renovasjon. Dette gjelder hovedsakelig: Ajourhold kundebaser for feiegebyr og eiendomsskatt Oppfølging forurenset grunn, oppfølging vassdrag og badevannskvalitet Prosjektering/byggeledelse kommunale boligfelt og veganlegg Følgende dokument er styrende for Molde Vann og Avløp KF: Overordna kommunale planer. Vedtektene til Molde Vann og Avløp KF. Vedtatt i k-sak 78/06 Eierskapsmelding Retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og Molde kommune som basisorganisasjon. Vedtatt i k-sak 49/08 Hovedplaner for vann og avløp 1.2 Styret Utnevnelsene av styrene i de kommunale foretakene følger kommunestyreperiodene. Medlemmer Varamedlemmer: Geir Blakstad (H), leder Nada Yousif (SV) Kari Hoset Ansnes (AP) Frank Ove Sæther (AP) Ola Betten (V) Tore Hagset (V) Ann Monica Haugland (FRP) Anne Gujord Andreassen (SP) Lars Petter Kjerstad, ansattrepresentant Helge Grüner, ansattrepresentant Styret har hatt 6 møter i 2013 og har behandlet 32 saker med vedtak. Årsrapport 2013 Side 4

4 1.3 Personell/organisering/likestilling Ved utgangen av 2013 var det 47 fast ansatte i foretaket, herav 4 kvinner. Alle i fulle stillinger. Foretaket er organisert med 3 tjenesteproduserende avdelinger: prosjektering, anlegg og VA-drift (sammenslått med lager/bygg-avdelingen ). I tillegg er det en forvaltningsavdeling. Denne avdelingen ivaretar oppgaver knyttet til ulike abonnementsforhold og oppfølging i henhold til kommunale vilkår og forurensningsloven. Avdelingen er videre en støtteavdeling for de tjenesteproduserende avdelingene. Personellet var fordelt slik: Årsverk 2012 Årsverk 2013 Administrasjon/daglig leder 1 1 Forvaltning 9* 9 Prosjektering 7 6 VA drift 17* 20 Lager/bygg 3 ** Anlegg SUM 48,0 47 *En person inne på prosjektengasjement ** Sammenslått med VA-drift Bemanningen har de siste årene vært stabil. Det siste året har to ingeniører sluttet ved prosjekteringsavdelingen. Det har vært krevende å rekruttere inn nye i disse stillingene. Pr vil avdelingen være fullbemannet. Det vil imidlertid ta noe tid før de nye er opplært og når full produksjon. Økte krav til tjenestekvalitet fra samfunnet og kunder, fører til økt spesialisering av fagpersonellet innenfor foretakets ansvarsområde. Med bakgrunn i dette må en arbeide videre med en ytterligere heving av kompetansenivået innenfor foretaket. Foretaket har en stor overvekt av menn. Årsaken til dette er historisk relatert. En ser imidlertid en positiv trend når det gjelder kvinneandelen innenfor forvaltning/prosjektering. Med bakgrunn i skjevfordelingen mellom kjønnene så har vi en politikk der vi ansetter kvinner når søkerne ellers står likt. Videre praktiserer foretaket likelønn. 1.4 Kontorlokaler Foretaket har to hovedlokaliteter. Administrasjon, forvaltning og prosjektering har kontorlokaler i Storgata 31. Driftsvirksomheten er lokalisert i Plutovegen 7. Styret og kommunestyret bevilget i 2013 penger til et påbygg til Plutovegen 7. Planleggingen av påbygget er underveis og det forventes at foretaket samlokaliseres på Plutovegen 7, medio Investeringer/lån Foretaket arbeider aktivt med utskifting av gamle ledninger, nylegging av ledninger til nye områder som kommunen ønsker utvikling i, samt utbygging for å etterleve myndighetsgitte kvalitetskrav både innenfor vann og avløp. Det største enkeltprosjektet i 2013 var knyttet til ledningsrehabiliteringsprosjekt. De største prosjektene i 2013 var Bergmo / Nøisomhed VA med ca. 10 mill. pluss en driftsandel på 3,3 mill. kr. Fjellbrudammen ble oppgradert for nær 7 mill., og sluttinvesteringene på RA2 var også på nær 7 mill. Årsrapport 2013 Side 5

5 Foretaket skiftet i 2013 ut 4815 meter med vann- og spillvannsrør. Dette tilsvarer en samlet fornyingstakt på 1,12 %. I tillegg til utbyggingsprosjekt innenfor vann og avløp, gjennomførte foretaket en god del utbyggingsprosjekt på vegne av basisorganisasjonen innenfor teknisk planlegging og utbygging av boligfelt, veganlegg, park- og friluftsanlegg. Investeringer gjennomføres normalt med en stor andel innleide tjenester. Lånene innenfor vann- og avløpsområdet ble i forbindelse med foretaksetableringen overført til foretaket. Pr har foretaket et lån på kr Ved utgangen av 2012 var lånesaldoen kr ,-. Økningen i lånegjelden fra 2012 til 2013 ble 50,6 mill. Styret og kommunestyret besluttet i sak 102/2012 at Molde Vann og Avløp KF, over en periode, skal gå over til driftsfinansiert ledningsfornying. Dette innebærer at utskiftinger av ledninger finansieres med driftsmidler. Dette prinsippet ble tatt i bruk i I 2013 ble det skiftet ut vannledninger for kr. 9 mill., og på avløp for kr. 7,2 mill. med finansiering over drifta. Til sammen er dette kr. 16,2 mill. Tidligere var det et krav at en innenfor vann- og avløpsområdet benyttet kalkylerente basert på 3-årig statsobligasjonsrente +1 %. I 2012 åpnet staten for at en kan benytte reelle rente. Denne muligheten er benyttet i 2012 og I 2013 var reell innlånsrente 2,5 %, reell innskuddsrente var 2,7 %. Til sammenligning var kalkylerenten på 2,63 % (1,63 + 1,0). 1.6 Tjenestekjøp fra basisorganisasjonen Foretaket kjøper en rekke tjenester av basisorganisasjonen i kommunen. Beløpene er bestemt av basisorganisasjonen, og fordeler seg slik: Tjeneste Regnskap Juridiske tjenester Fellestjenester Innkjøpstjenester IKT-tjenester Lønns- og personaltjenester Økonomitjenester Info- og servicetjenester Administrative tjenester Molde bydrift Tjenester kommuneveg Felles adm oppgaver SUM Eiendomsmassen/materielle verdier Vannbehandlingsanlegg og ledningsnett ble i forbindelse med foretaksetableringen tillagt foretaket. Videre ble eiendom og bygg på Plutovegen 7 overført til Molde Vann og Avløp KF. Gjenanskaffelsesverdien for foretakets eiendeler, inkl infrastruktur, er i overkant av 4 milliarder kroner. Bokført verdi på faste eiendommer og anlegg pr er på kr Sum eiendeler var kr ,-. Årsrapport 2013 Side 6

6 1.8 Resultat/fond Vann, avløp, slamtømming og renovasjon skal drives til selvkost. Dette betyr at over/underskudd skal avregnes og settes i fond. Revisor anbefaler at hvert av fondene innenfor vann og avløp skal ligge rundt 10 % av gebyrinntektene. Innenfor vann og avløpsområdet har lavere renteutgifter og kapitalutgifter enn budsjettert de siste årene ført til fondsoppbygging. I 2013 var det derimot netto bruk av fonds, men ikke så mye som budsjettert. Det er i 2012 bestemt at Molde kommune skal gå over til driftsfinansiert ledningsfornying over en periode på 3-4 år. Dette muliggjør bruk av fond til finansiering av prosjekt. I denne overgangsperioden vil det bli foretatt en styrt fondsnedbygging ned til anbefalt nivå. Tabellen under viser selvkostfondene for 2012 og 2013 (kroner): Fond Vann Avløp Renovasjon Slam 0 0* SUM FOND * Det er ikke tillatt å ha negative fond. På slam er det et akkumulert underskudd på kr ,- som må dekkes inn i 2015/2016 HMS/Internkontroll Den enkelte avdeling/verneområde er ansvarlig for oppfølging av IK-HMS systemet på sitt område Foretaket har et velfungerende lokalt arbeidsmiljøutvalg med overordnet kontroll- og tilsynsansvaret innenfor HMS-området. Det utarbeides årlig en egen aktivitetsplan for HMS-arbeidet med målsetninger for HMS-arbeidet og en egen aktivitetskalender for HMS-arbeidet. Denne planen evalueres i en egen rapport ved årsslutt. Det var tre arbeidsuhell i Fall på uteområde ved Plutovegen 7. Fall på befaring av anlegg. Kink i rygg ved åpning av luke på RA2. Ingen av skadene gav varig skade. Skaden med kink i rygg førte til 5 dagers sykefravær. Skadene er avviksregistrert og tiltak for å senke risiko og konsekvens er vurdert. Det er montert automatiske lukeåpnere ved RA2. Det er registrert ett nestenuhell i Et rør falt ned under kraning pga at stropp glapp unna. Foretakets samlede fravær i 2013 var 6,3 % (mot 5,3 % i 2012). Av dette var langtidsfraværet 4 %. En person var ute på sykemelding hele Fraværet kunne ikke påvirkes av arbeidsgiver. Dette fraværet utgjør halvparten av langtidsfraværet. Jobbrelaterte skader utgjorde en fraværsuke. Det øvrige fraværet er relatert til forhold utenom arbeid som ikke kan påvirkes av arbeidsgiver. Foretaket har et kvalitetsutvalg bestående av daglig leder, to ressurspersoner og avdelingslederne. Kvalitetsutvalget skal hovedsakelig se på systemene rundt tjenesteproduksjonen og tjenestekvaliteten. Årsrapport 2013 Side 7

7 Alle avdelingene i foretaket utarbeidet en årlig plan for kvalitetsarbeidet ved egen avdeling. Denne planen er evaluert gjennom året. Kravet om en egen plan for kvalitetsarbeidet har gjort at fokus og innsats på kvalitetsarbeidet i avdelingene har blitt større. Foretaket har i tillegg som internmål å utføre minst en revisjon og en beredskapsøvelse hvert år. Det er gjennomført revisjon av dammer i Moldemarka, samt avholdt beredskapsøvelse der en har testet ut nødaggregatkjøring på vannpumpestasjoner i indre del av kommunen. 1.9 Etikk Kommunens etisk regelverk er en viktig del av del av virksomhetens grunnregelverk. Vedtatte etiske retningslinjer er utdelt til alle medarbeiderne i virksomheten. Molde Vann og Avløp følger basisorganisasjonens tiltaksplaner for å sikre fokus på kommunens etiske regelverk. Det har ikke vært noen saker i 2013 vedrørende brudd på etisk regelverk Miljøplan/-rapport Foretaket har ingen egen miljøplan, ut over det som dekkes gjennom miljøkrav til HMS og materialbruk gitt i Norsk Standard ved prosjektering, bygging, drift, vedlikehold og renovering av bygg og infrastrukturen til foretaket. Det blir fortløpende vurdert om slike retningslinjer skal innarbeides i foretakets virksomhetsplan. Foretakets styre og administrasjon har en bevisst holdning til at tidsmessige miljøkrav i hele virksomheten skal etterstrebes. Foretakets utslipp er ikke skadelig for det ytre miljø Utfordringer fremover Avløpsrensing Nye krav til avløpsrensing gjør at avløpsrenseanleggene på Nøisomhed og Cap Clara må gjennomgå store ombygginger for å tilfredsstille nye rensekrav innen Anlegget på Nøisomhed er ferdig ombygd. Anlegget på Cap Clara er under prosjektering. Ledningsfornying Etter mange år med en ledningsfornying ned mot 0,5 % har foretaket de siste årene løftet ledningsfornyelsen til 1,1 %. Bærekraftig fornyingstakt i Molde er utredet til å være 1,2 %. Løftet i fornyingstakt har vært krevende. Det må også fremover holdes et kraftig påtrykk for å holde oppe fornyingstakten. Klimatilpassing I 2010 ble det utarbeidet en NOU-rapport som peker på at samfunnet må gjøre mer for å tilpasse seg et klima i endring. I vårt område blir det skissert at vi i nær fremtid vil få kraftigere nedbør og en havnivåstigning. Det er ikke tilstrekkelig å satse ensidig på oppdimensjonering av rørledninger. Andre tiltak for å redusere og fordrøye overvannstilrenningen må legges inn i utbyggingsplaner for eksisterende og fremtidige utbyggingsområder. Det innledende kommunale arbeidet med temaet må skje i tett samarbeid mellom basisorganisasjonen og Molde Vann og Avløp KF. Arbeidet er i oppstartsfasen. I første omgang skal det utarbeides en overordnet ROS-analyse for Molde kommune. Klimautfordringen blir en viktig del av denne analysen. Årsrapport 2013 Side 8

8 Kompetanse Strenge kvalitetskrav innenfor VA-området, mangel på utdanning av fagpersonell innenfor noen områder og hard konkurranse om fagpersonell gjør at kommunen må bli enda mer dyktige i sitt arbeid med å beholde og rekruttere riktig personell. Årsrapport 2013 Side 9

9 2 REGNSKAP Driftsregnskap 2013 Årsrapport 2013 Side 10

10 2.2 Investeringsregnskap 2013 Årsrapport 2013 Side 11

11 2.3 Regnskapsskjema 1A drift Årsrapport 2013 Side 12

12 2.4 Regnskapsskjema 1B drift Årsrapport 2013 Side 13

13 2.5 Regnskapsskjema 2A investering Årsrapport 2013 Side 14

14 2.6 Regnskapsskjema 2B investering Årsrapport 2013 Side 15

15 2.7 Balanse Årsrapport 2013 Side 16

16 NOTER TIL REGNSKAPET Årsrapport 2013 Side 17

17 Note 2 Anskaffelse og anvendelse av midler 2013 Årsrapport 2013 Side 18

18 Note 3 Pensjon Årsrapport 2013 Side 19

19 Note 5 Til balansen bundne driftsfond Årsrapport 2013 Side 20

20 Note 6 Langsiktig gjeld Note 7 Anleggsmidler Årsrapport 2013 Side 21

21 Note 8 Selvkost Årsrapport 2013 Side 22

22 Årsrapport 2013 Side 23

23 Note 9 Kapitalkonto Årsrapport 2013 Side 24

24 3 REVISJONSBERETNING Årsrapport 2013 Side 25

25 Årsrapport 2013 Side 26

26 4 ÅRETS VIRKSOMHET 4.1 Måloppnåelse FORMÅL OG OPPGAVER FOR MOLDE VANN OG AVLØP KF: Foretakets formål er å sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper og levere tjenester på konkurransedyktige vilkår. Alle avgiftsfinansierte tjenester skal leveres til selvkost. Tjenestene skal ytes til abonnentene i Molde kommune, men kan i tillegg tilbys andre. Foretaket skal sørge for forsvarlig eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av foretakets eiendommer. Foretaket kan pålegges andre oppgaver etter vedtak i kommunestyret. I det etterfølgende har vi splittet opp formålene til foretaket og beskrevet resultatoppnåelsen for de respektive oppgavene. Det vises ellers til vedtatte strategier for foretaket med evaluering i vedlegg 1. God, tilstrekkelig og sikker vannforsyning Vannverket er den største og viktigste næringsmiddelprodusenten i Molde kommune. Vannverket leverer vann til abonnenter, tilsvarende ca personer. I tillegg kommer leveranser til industri og offentlig virksomhet. Det siste året har antall abonnenter økt med 113. Drikkevannet i Molde tilfredsstilte kvalitetskravene i drikkevannsforskriften i Bakteriologisk vannkvalitet Uttatte bakteriologiske prøver (vedlegg 4) viser at den bakteriologiske kvaliteten i drikkevannet i Molde var god også i Smak/lukt i drikkevannet fra Hindalsrøra vannbehandlingsanlegg våren 2013 Vannet som kommer inn til renseanlegget på Hindalsrøra er humusholdig overflatevann med lukt og smak av myr. Ved renseanlegget er det bygd inn rensetrinn for fjerning av farge (myrpartikler). Rundt begynte det å komme observasjoner om ekstra myrlukt og myrsmak på drikkevannet i Molde. Det ble kjapt konstatert av humusfjerningsanlegget og etterfølgende desinfisering fungerte som det skulle. Det ble arbeidet intensivt med å avklare årsakene til problemet. Hovedkonklusjonen var at vinteren 2012/2013 gav spesielle forhold i drikkevannskildene med langvarig is som hindret oksygentilførsel til vannet, samt at dyp tele skapte endret tilsig av grunnvann fra myrområdene rundt vannkildene. Resultatet var tilførsel av organisk innhold i drikkevannet som vannbehandlingsanlegget ikke klarte å fjerne. Det ble antatt at forholdene ville bedre seg når isen smeltet og telen forsvant. Denne vurderingen var riktig, og den ekstraordinære myrsmaken/myrlukten avtok og ble borte i august/september. Det finnes teknologi på markedet med rensetrinn som kan fjerne ekstraordinær lukt/smak. Bygging av et slikt trinn krever omfattende utredninger. Prosessen med å bygge et slikt rensetrinn tar ca 2 år. Årsrapport 2013 Side 27

27 Som et grunnlag for å vurdere endringer av forbruksmønster, kundenes vurdering av plagene som følge av smak/lukt, samt betalingsvilligheten for et evt rensetrinn for fjerning av smak og lukt, ble det gjennomført en telefonisk spørreundersøkelse. 300 kunder ble kontaktet. Hovedkonklusjoner fra undersøkelsen var: En betydelig del av abonnentene merket endringer på lukt/smak på drikkevannet. Ca 1/3 av abonnentene endret drikkevannsmønsteret som følge av smak/lukt. 21 % av de forespurte var villige til å betale gebyrøkningen som må til for å etablere et rensetrinn for smak- og luktreduksjon. Molde kommune var ikke alene om smak- og luktutfordringen i vinter. En rekke andre vannverk på nordvestlandet erfarte tilsvarende problemer som Molde. Med bakgrunn i gjeldende usikkerhet i forhold til frekvens på problemet, høye kostnader og svarene på brukerundersøkelse ble administrasjonen og styret sin vurdering at en avventer saken i forhold til å se om/når problemet dukker opp igjen. Tilstrekkelig vannforsyning Innenfor vannforsyningen er det lagt inn overkapasitet både på produksjons- og distribusjonsleddet. Vannforsyningssystemene i Molde er imidlertid ikke dimensjonert med tilstrekkelig ekstrakapasitet for utstrakt hage- og landbruksvanning. Foretaket har en utgangsstrategi der fokuset er informasjon om at plenvanning med vannspreder er unødvendig. Erfaringene fra denne strategien har til nå vært gode. Det var for øvrig ingen langvarige tørkeperioder som utfordret leveringskapasiteten i I 2013 ble det ikke registrert episoder med trykkløst nett som følge av vannuttak over kapasiteten til vannbehandlingsanlegg og ledningsnett. Sikker vannforsyning Mattilsynet hadde ingen tilsyn av vannforsyningen i Molde i Det var 13 vannledningsbrudd i 2013 (9 brudd i 2012 og 19 i 2011). Hoveddelen av ledningsbruddene skjer på eternittrør. Generelt sett ser vi en positiv trend i forhold til antall ledningsbrudd de siste årene. Leveransesikkerheten er høy og ligger over 99,99 %. Mengden ikke henførbart vann (lekkasjetallet) for Molde kommune lå i 2013 på 51,7 %. Et skuffende resultat som kommer på tross av at foretaket aldri har lagt ned så stor innsats i lekkasjesøking. Mengden ikke henførbart vann er for høy. En del av mengden ikke henførbart vann skyldes frosttapping pga en ekstra kald vinter i 2012/2013. Stor aktivitet på ledningsfornying, med provisorisk forsyning gjennom slanger og tilhørende frostapping, virker også negativt inn. Avveiningene som gjøres i dag i forhold til styrte tappinger (for å sikre vannkvalitet), samt høyt forsyningstrykk (for å sikre at alle har godt med trykk i kranen sin), bør kanskje revurderes i en retning som redusere lekkasjetallet. I tillegg til at vannlekkasjer er unødvendig ressursbruk, så er lekkasjetallet også en indikator på tilstanden på ledningsnettet. Med bakgrunn i vannkvalitet og økonomi bør lekkasjetallet på sikt reduseres til ca 30 %. På lenger sikt vil foretakets økte innsats på ledningsfornying virke positivt inn på lekkasjetallet. Det er likevel nødvendig med økt fokus på lekkasjesøking. Et annet grep som bør vurderes er økt bruk av vannmålere hos forbrukerne i Molde kommune. Årsrapport 2013 Side 28

28 God og miljømessig riktig avløpshåndtering Foretaket håndterer avløpsvann fra abonnenter, tilsvarende personer. I tillegg kommer avløpshåndtering fra industri og offentlig virksomhet. Det siste året har antall abonnenter økt med 105. Foretaket har også 942 abonnenter med slamavskillere som har tømming hvert år eller hvert 2. år. Det er 121 hytteabonnenter med tømming hvert 4. år, samt 40 abonnenter med tette tanker. Samla sett er det ca 2000 personer som har private anlegg der kommunen sørger for oppfølging av anlegget og tømming av slamavskiller. Stortinget har i forurensingsforskriften vedtatt strengere rensekrav for utslipp fra større tettbebyggelser (over innbyggere). Frist for å etterleve nye krav er satt til Foretaket har tatt fatt i dette og det største avløps-renseanlegget på Nøisomhed har blitt oppgradert. Anlegget ble satt i drift i slutten av november Uttatte slammengder viser at det nye renseanlegget fungerer godt. Det har imidlertid vært en utfordring å dokumentere etterlevelse av rensekrav som inntrer Som følge av dette er prosessdelen i det nye renseanlegget enda ikke overtatt fra leverandør. Sammen med leverandøren av renseanlegget arbeides det med optimalisering og justeringer ved anlegget. Det andre store avløpsrenseanlegget på Cap Clara er under prosjektering. Som følge av utfordringene ved renseanlegget på Nøisomhed er det skapt en usikkerhet i forhold til hvilken renseteknologi som skal benyttes på det nye anlegget. Et løft til en enda bedre renseteknologi vil være betydelig mer ressurskrevende både når det gjelder investering og drift. Molde har en veldig god resipient som håndterte godt utslippene fra renseanleggene før oppgraderinger. I 2013 har vi ikke registrert noen kjelleroversvømmelse med påfølgende erstatningsutbetaling. Vi har de siste årene hatt få kjelleroversvømmelser. En kjelleroversvømmelse med avløpsvann er en stor belastning for dem som blir berørt. Økende nedbørsmengder i kombinasjon med fellessystem for avløp og overvann, gjør at vi fortsatt må arbeide intensivt med fornying av ledningsnett og lokal overvannsdisponering for å opprettholde dette lave nivået. Virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper og levere tjenester på konkurransedyktige vilkår. Alle avgiftsfinansierte tjenester skal leveres til selvkost Gebyr Tabellen nedenfor viser gebyrene i Molde for en bolig på 120 m 2 (eks mva): År Vanngebyr Kr Kr Avløpsgebyr Kr Kr SUM Kr Kr Sammenlignet med andre kommuner og fylkesgjennomsnitt 2013: Kommune Molde Fræna Ålesund Kr. sund Fylke Vanngebyr Kr Kr Kr Kr Kr Avløpsgebyr Kr Kr Kr Kr Kr SUM Kr Kr Kr Kr Kr Av tabellen ovenfor kan en se at vann og avløpsgebyrene i kommunen er lave sett i forhold til nabokommuner. Vann- og avløpsgebyrene i Molde er blant de laveste i fylket. Årsrapport 2013 Side 29

29 Alle kommunene i Norge har en utfordring i forhold til å løfte fornyingstakten på ledningsnettet. Molde Vann og Avløp KF har tatt fatt i denne utfordringen ved å løfte fornyingstakten til et bærekraftig nivå. Denne satsingen vil gi økte kostnader. Molde kommunestyre valgte i sak 102/12, at en over en periode på noen år, skal gå over til å finansiere ledningsfornying med driftsmidler. Molde er den første kommunen i fylket som tar dette steget. På kort sikt (10-12 år) vil en få en tilleggsbelastning på gebyrgrunnlaget, ved at en både betaler for gamle lån, samtidig som en betaler for nye investeringer over driftsdelen i gebyrgrunnlaget. På lang sikt vil dette prinsippet slå gunstig ut på gebyrene i forhold til andre kommuner som ikke har driftsfinansiert ledningsfornying. Økonomi - Generell Selvkosttankegangen er viktig i foretaket. I tråd med denne skjer kostnads-fordelingen fra kostnadssteder til kostnadsbærere på grunnlag av timeføring. Vi har fra etableringen og helt frem til i dag fokusert på å klargjøre ansvarsforholdene mellom foretaket og basisorganisasjonen. Det er i den perioden avdekt en rekke forhold som er blitt rettet opp fortløpende sammen med basisorganisasjonen. Støttefunksjonene i basisorganisasjonene i Molde kommune skal yte tjenester ihht avtalt omfang og innhold. Disse tjenestene skal selges til selvkost eller markedspris. Pris, omfang og innholdet på disse tjenestene blir fortsatt fastsatt av basisorganisasjonen. Etter avtale med rådmannen er det satt i gang en revisjon der en i felleskap ser på beregningsgrunnlaget metodikk for fastsetting av overhead. Det er avtalt at nytt grunnlag/metodikk skal legges til grunn for i budsjett Frem til 2011 har kravet vært at renten innenfor vann- og avløpsområdet, skal være lik 3-årig statsobligasjonsrente med et påslag på 1 %. Det ble i 2012 åpnet for at reelle renter kan benyttes i selvkostregnskapet, en mulighet som kommunen ut fra en helhetsvurdering, har valgt å benytte. Denne løsningen vil bedre forutsigbarheten for kommunen. Det konstateres at økonomiavdelingen i Molde kommune har vært dyktige til å få til gode låne-betingelser for kommunen. Det er sannsynlig at rentekostnadene i selvkostregnskapet blir lavere på denne måten. Videre får foretaket og kommunen samme risikoprofil på lånene sine. I 2013 var renten på lånene til kommunen 2,5 %. På innskudd var renten 2,7 %. Regnskapet viser små merforbruk i forhold til budsjett innenfor alle selvkostområdene unntatt vann. Gebyrinntektene ble høyere enn budsjettert på alle selvkostområder unntatt slam, pga større økning i abonnentsgrunnlaget enn budsjettert. Renteutgiftene ble lavere enn budsjett. Dette gjør at bruken av fond blir mindre enn budsjettert på både vann og avløp. På renovasjon er det oppbygging av fond, og på slam er det «negativt fond». Økonomi vann Sammendrag av regnskapet for 2013, hele kr.: Vann 2013 Regnsk Budsjett Avvik Driftsutgifter Ordinær drift Ledn.utsk Kapitalkost Sum Finansiering Gebyr Andre innt Ford. renter/pensj Netto trans mot fonds Sum Årsrapport 2013 Side 30

30 Den ordinære driften hadde et positivt budsjettavvik på kr. 1,1 mill. Utskifting av ledninger for kr. 9,0 mill. ble finansiert over drifta. Opparbeidede selvkostfond ble dermed redusert i Økonomi avløp Sammendrag av regnskapet for 2013, hele 1.000: Avløp 2013 Regnskap Budsjett Avvik Driftsutgifter Ordinær drift Ledn. utsk. over drift Kapitalkost Sum Finansiering Gebyr Andre inntekter Ford. renter/pensj Netto trans mot fonds Sum Den ordinære driften hadde et negativt budsjettavvik på kr. 0,3 mill. Utskifting av ledninger for kr. 7,2 mill. ble finansiert over drifta. Det ble kr. 2,7 mill i positivt avvik på renter og avskrivninger. Opparbeidede selvkostfond ble redusert med 1,0 mill. i Økonomi slamtømming Sammendrag av regnskapet for 2013, hele kr.: Slam 2013 Regnskap Budsjett Avvik Driftsutgifter Ordinær drift Kapitalkost Sum Finansiering Gebyr Netto trans mot fonds Sum Tjenesten hadde et negativt resultat i 2013 på kr. 0,3 mill dette skyldes større ressursbruk og lavere gebyrinntekt enn budsjettert. Gebyrinntekten gikk ned med kr fra Økonomi renovasjon Sammendrag av regnskapet for 2013, hele kr.: Renovasjon 2013 Regnsk Budsjett Avvik Driftsutgifter Ordinær drift Kapitalkost Sum Finansiering Gebyr Netto trans mot fonds Sum Årsrapport 2013 Side 31

31 Den største kostnaden innenfor renovasjonsområdet er tjenestekjøp fra RIR. Det ble kjøpt tjenester fra RIR for kr. 27,8 mill i Dette var kr. 0,4 mill over budsjett, og kr. 1,2 mill mer enn i Totalt var Molde kommunes sitt arbeid innen området på kr 0,97 mill som var kr. 0,1 mill under budsjett. Det positive avviket kommer innenfor Molde Vann og Avløp KF sitt ansvarsområde. Foretaket skal sørge for forsvarlig eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av foretakets eiendommer Molde Vann og Avløp KF har totalansvar for vedlikehold og drift av hele ledningsnettet, renseanlegg og tekniske installasjoner. Foretaket driver også administrasjonsbygget i Plutovegen 7. Legging av nye ledninger samt utskifting av gamle ledninger blir gjennomført både av egen anleggsavdeling og ved innleie av eksterne firmaer. Tabellen under viser den totale aktiviteten på ledningsnettet i 2013: Snitt Utskifting/rehabilitering avløp* 1463 meter 1786 meter 2630 meter 1975 meter Utskiftingstakt avløp 0,85 % 1,0 % 1,51 % 1,11 % Nytt separatsystem avløp* 707 meter 1505 meter 665 meter 1305 meter Utskifting/rehabilitering vann 901 meter 3177 meter 2335 meter 2840 meter Utskiftingstakt vann 0,36 % 1,30 % 0,92 % 1,13 % Nye vannledninger 947 meter 943 meter 1085 meter 640 meter * Ved utskifting av avløpsrør, legges det omtrent alltid også nye overvannsrør som kommer i tillegg. Med tilgjengelige ressurser hadde vi et år med stor produksjon der vi klarte fastsatte mål for rehabilitering. Fornying av ledningsnettet vil også få høy fokus videre fremover. Vaktordning Etter en evaluering og omlegging i 2010 har Molde Vann og Avløp KF fra 2011 hatt en vaktordning med driftsvakter, utenom ordinær arbeidstid, for vann og avløp og en overordnet bakvakt. Driftsvaktene består av personell fra henholdsvis vann- og avløpsteamet. Kjell Inge Reiten, Magne Roaldseth og Bjarte Koppen er med i vaktordningen for overordnet bakvakt. Vaktordningen ble evaluert i Evalueringen viser at vaktordningen fungerer tilfredsstillende. Tabellen nedenfor gir en oversikt over aktiviteten for vaktene i 2013: Vann Avløp SUM Antall alarmer Knyttet til ant hendelser * Publikumshenvendelser Antall utrykninger driftsvakt Tidsbruk utrykninger driftsvakt 324, ,5 Involvering av overordnet vakt * Hendelser på samme objekt i samme tidsrom. Foretaket kan pålegges andre oppgaver av kommunestyret I forbindelse med foretaksetableringen ble det valgt en modell der en ikke splittet eksisterende fagområder og der avdelingen og personene som arbeidet hovedsakelig med vann og avløp ble Årsrapport 2013 Side 32