HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Eldres Råd Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd Innkalling til møte i Eldres Råd Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen Kl 10:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer/drøftinger: Forventninger av Eldres råd fellesmøte Eldres råd og Brukerrådet Trygg fremkommelighet for eldre - kryssing av FV 714 i Fillan sentrum - gang- og sykkelvei i tettsteder Lese for eldre Hjemmehjelpsordningen - Ann Merete Østmark kommer og orienterer om ordningen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 13/11 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 14/11 Budsjett 2012/økonomiplan PS 15/11 Søknad om støtte til prosjektet "Erindringspermer" PS 16/11 Møteplan for 1. halvår 2012 Referatsaker RS 4/11 Ut og hjem for en 100-lapp

4 Saker til behandling

5 Saker til behandling

6 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 150 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Budsjett 2012/økonomiplan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /11 Helse- og omsorgskomiteen /11 Teknisk komite /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Brukerrådet /11 Eldres Råd /11 Kommunestyret Arbeidsmiljøutvalget Vedlegg: Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordfører gjennomgikk de dokumenter som ble framlagt vedr. fondsoversikt, utvikling rammetilskudd og forskuttering av veger. Investeringsbudsjettet ble gjennomgått og det ble foreslått følgende endringer i rådmannens forslag: Tiltak 7600 Værstasjon meterologi økes til kr , finansieres med lån kr og momskompensasjon kr Nytt tiltak i 2013 Fillan barnehage småbarnsavdeling kostnad kr , finansieres med lån kr og momskompensasjon kr Endringene enstemmig vedtatt. Driftsbudsjettet: Ordfører Ole L. Haugen fremmet følgende forslag: Rammeområde 2 gis for 2012 en økt bevilgning på kr ,-, slik at bl.a. 4 nye barnehageplasser kan tilbys ved Barman oppvekstsenter. For øvrig blir økningen å disponere i iht. til OPK`s nærmere bestemmelse. Økningen til rammeområde 2 inndekkes ved å redusere bevilgningen til RO 1 med kr og RO 4 med kr Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 2 av 2 Forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapet legger komiteenes tilrådninger til budsjett til grunn for sin innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Årsbudsjett for 2012 Hitra kommunestyre vedtar formannskapets innstilling til årsbudsjett for Hitra kommune, inklusivt årsbudsjett for Hitra Storkjøkken KF for år 2012, både for drift og investeringer slik det fremgår av budsjettskjemaene 1 A og 2 A. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 D. Rammeområdenes rammer for år 2012 er netto driftsrammer. 2. Økonomiplan Hitra kommunestyre vedtar økonomiplan for , både for drift og investeringer slik det fremgår av budsjettskjema 1C, 2B og Investeringer - detaljert. 3. Betalingssatser og gebyrer Husleie, betalingssatser for gebyrer/avgifter/egenandeler er økt slik det fremkommer i budsjettkommentarenes side 28, og disse betalingssatser og gebyrer er lagt til grunn for kommunestyrets vedtak til budsjett for Renovasjons- og slamgebyrer er økt i henhold til forslag i styret for HAMOS. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp/slam og feiing, samt Hitra Storkjøkken KF. 4. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 10 fastsettes eiendomsskatten for år 2012 til 7 0/00 b) Skatteøret fastsettes til 11,65 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr for Renter/lån Låneopptak skjer i henhold til investeringsbudsjett for år 2012 med mill. kr, jfr. Budsjettskjema 2 A og spesifisert investeringsbudsjett. Eksisterende og nye låneopptak er beregnet med 3,70 % rente i 2012, 3,75 % i 2013, 3,75 % i 2014 og 3,75 % i Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil 6 mill kr. Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 6. Lønnsvekst I budsjett for år 2012 er innlagt reserver med 6,9 mill. kr til lønnsglidning, øvrige lønnsforhandlinger samt reserver til eventuelle nye tiltak/opprettinger. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige justeringer i året. 7. Øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd til bl.a. grunnskolereformen, kompensasjonstilskudd renter og avdrag og momskompensasjon er budsjettert i tråd med de føreringer som ligger fra Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 3 av 3 overordnede myndigheter, jfr skjema 5 Noter. 8. Opptrappingsplan for psykisk helse Budsjettet for psykisk helse er vedtatt som en del av årsbudsjett og økonomiplan, jfr. Opptrappingsplan for psykisk helse i hht. rundskriv 1524/2005, jfr. eget skjema som viser forbruk av midler innen psykisk helse. 9. Kontrollutvalgets budsjett er innarbeidet i fremlagt budsjettet. 10. Delegering til rådmannen Rådmannen delegeres å foreta tekniske opprettinger samt formelt oversende saksdokumenter med vedtak og vedlegg til fylkesmannen. 11. Oversendelse til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag a) Det vedtatte budsjett for Hitra kommune og Hitra Storkjøkken KF. b) Obligatoriske budsjettskjema, jfr. 5 og 6 i forskrift om kommunale årsbudsjetter. c) Formannskapets innstilling samt kommentarer til denne. d) Utskrift av kommunestyrets behandling den , jfr. Kommuneloven 45, nr Budsjettforslaget med de endringsforslag som er vedtatt, fastsettes som Hitra kommunes budsjett for året Enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Budsjettet ble gjennomgått ut fra den kjøreplanen som var lagt opp. Rådmannen orientert om utvikling av årsverk , kostnadene av de nye tiltakene i budsjettet og finansieringen av disse, vekst i planperioden samt klargjøring av fond/reserver. Ordfører gjennomgikk finansreglementet og konsekvensene av dette. Gjennomgang/drøftinger av de enkelte rammeområder, samt gjennomgang av komiteenes budsjettvedtak. Investeringsbudsjettet ble gjennomgått og tydeliggjort. Møtet forsetter kl. 09:30 Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 4 av 4 Tilrådning: Teknisk komite har behandlet rådmannens forslag til budsjett for 2012/Øknomiplan Teknisk komite synes avsatte midler til vedlikehold av kommunens bygningsmasse og veivedlikehold er svært snevre. Enstemmig. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Det ble fremmet følgende forslag til vedtak i møtet HOK tiltrer rådmannens forslag til budsjett for helse og omsorg 2012, med følgende tillegg / presiseringer: 1) Familiens Hus som arena for tverrfaglig arena. HOK ber om at det blir satt fortgang i få avklart endelig innhold i Huset. 2) Prioritere opp den offentlige legeressursen i sykehjemmet 3) Det blir lagt inn nødvendige reserver for uforutsatte driftsutfordringer 4) Innarbeide stillingsressurs for kreftomsorg 5) Som del av nærværsarbeidet, prøve ut ønsketurnus / hverdagsturnus, i begrenset omfang i en avdeling i kommunens pleie og omsorgstjenester HOK forutsetter at tiltakene i hovedsak kan effektueres innenfor planlagt ramme / ressurs. Vedtak: HOK tiltrer rådmannens forslag til budsjett for helse og omsorg 2012, med følgende tillegg / presiseringer: 1) Familiens Hus som arena for tverrfaglig arena. HOK ber om at det blir satt fortgang i få avklart endelig innhold i Huset. 2) Prioritere opp den offentlige legeressursen i sykehjemmet 3) Det blir lagt inn nødvendige reserver for uforutsatte driftsutfordringer 4) Innarbeide stillingsressurs for kreftomsorg 5) Som del av nærværsarbeidet, prøve ut ønsketurnus / hverdagsturnus, i begrenset omfang i en avdeling i kommunens pleie og omsorgstjenester HOK forutsetter at tiltakene i hovedsak kan effektueres innenfor planlagt ramme / ressurs. Enstemmig. Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Det ble fremmet følgende forslag til vedtak: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 5 av 5 1. Oppvekstkomiteen viser til eksisterende kapasitetsutfordringer ved barnehagen og skolen i Fillan, samt mulig framtidige utfordringer knyttet til kapasiteten ved Strand oppvekstsenter som følge av utbygging på Jøstenøya. Det bør derfor, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene og skolene i kommunen, sett i sammenheng med barnehagenesog skolenes kapasitetsutfordringer. Analysen bør sees opp mot en analyse av framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum år. Oppvekstkomiteen ber formannskapet, i sin innstilling til investeringsbudsjett for perioden, ta høyde for nødvendige investeringer knyttet til kapasitetsutfordringene i oppvekstsektoren. 2. Oppvekstkomiteen viser til statsrådens intensjon om å styrke grunnskolens barnetrinn i forhold til lærertetthet, i den hensikt å fremme «tidlig innsats». For at andelen av elever med spesialundervisning skal kunne reduseres forutsettes det at det bevilges ressurser til en slik satsing. Komiteen ber om at formannskapet styrker rammeområdets totale rammer med kr ,- for budsjettet for 2012 / Økonomiplanen for Oppvekstkomiteen viser til elevtallsutviklingen og peker på at neste års 8. trinn pt. har 57 elever. Dersom tallet passerer 60 elever er det behov for å dele gruppa i tre paralleller. Komiteen viser i tillegg til at Strand oppvekstsenters skole, med knapp margin, er beregnet å være 4-delt fra høsten Merkostnader for høsten 2012 for 3-delt 8. trinn vil være ca. kr. 400, og for ytterligere deling ved Strand oppvekstsenter ca. kr Dersom behovet for klassedeling skulle oppstå, anbefaler oppvekstkomiteen formannskapet å tilføre ressursene sommeren 2012, gjennom rullering av budsjettet. 4. Hitra kommune ønsker å framstå som en attraktiv tilflyttingskommune. Komiteen viser til at det ikke finnes midler for å utvide kapasiteten ved Barman oppvekstsenters barnehage. Komiteen ber om at formannskapet vurderer å styrke komiteens totale rammer med kr ,- for budsjettet for 2012, slik at kapasiteten ved barnehagen kan økes med 4 småbarnsplasser våren Dersom formannskapet ikke finner å kunne tilføre midler til både pkt. 2 og 4, ber komiteen om at pkt. 2 prioriteres foran pkt. 4. Vedtak: 1. Oppvekstkomiteen viser til eksisterende kapasitetsutfordringer ved barnehagen og skolen i Fillan, samt mulig framtidige utfordringer knyttet til kapasiteten ved Strand oppvekstsenter som følge av utbygging på Jøstenøya. Det bør derfor, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene og skolene i kommunen, sett i sammenheng med barnehagenesog skolenes kapasitetsutfordringer. Analysen bør sees opp mot en analyse av framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum år. Oppvekstkomiteen ber formannskapet, i sin innstilling til investeringsbudsjett for perioden, ta høyde for nødvendige investeringer knyttet til kapasitetsutfordringene i oppvekstsektoren. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 6 av 6 2. Oppvekstkomiteen viser til statsrådens intensjon om å styrke grunnskolens barnetrinn i forhold til lærertetthet, i den hensikt å fremme «tidlig innsats». For at andelen av elever med spesialundervisning skal kunne reduseres forutsettes det at det bevilges ressurser til en slik satsing. Komiteen ber om at formannskapet styrker rammeområdets totale rammer med kr ,- for budsjettet for 2012 / Økonomiplanen for Oppvekstkomiteen viser til elevtallsutviklingen og peker på at neste års 8. trinn pt. har 57 elever. Dersom tallet passerer 60 elever er det behov for å dele gruppa i tre paralleller. Komiteen viser i tillegg til at Strand oppvekstsenters skole, med knapp margin, er beregnet å være 4-delt fra høsten Merkostnader for høsten 2012 for 3-delt 8. trinn vil være ca. kr. 400, og for ytterligere deling ved Strand oppvekstsenter ca. kr Dersom behovet for klassedeling skulle oppstå, anbefaler oppvekstkomiteen formannskapet å tilføre ressursene sommeren 2012, gjennom rullering av budsjettet. 4. Hitra kommune ønsker å framstå som en attraktiv tilflyttingskommune. Komiteen viser til at det ikke finnes midler for å utvide kapasiteten ved Barman oppvekstsenters barnehage. Komiteen ber om at formannskapet vurderer å styrke komiteens totale rammer med kr ,- for budsjettet for 2012, slik at kapasiteten ved barnehagen kan økes med 4 småbarnsplasser våren Dersom formannskapet ikke finner å kunne tilføre midler til både pkt. 2 og 4, ber komiteen om at pkt. 2 prioriteres foran pkt. 4. Votering: Enstemmig Budsjett 2012/økonomiplan Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Økonomisjef/Ass. Rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Side 7 av 7 Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for 2012/økonomiplan for Rådmannens kommentarer og forslag fremkommer av vedlagte dokumenter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Formannskapets innstilling Utlagt til høring HITRA

14 Hitra når du vil Mål: - Kommunen som satser på barn og unge - Med arbeidsplasser for framtida - Et senter for kulturell verdiskaping - Med livskvalitet for alle - Med god offentlig service og tjenester - Som førende i regional tenking og utvikling Kommunens netto driftsutgifter fordelt per tjeneste Samferdsel 1 % Kirke 2 % Fys. Planlegging 0 % Kultur Vann og avløp 4 % -4 % Bolig Næring Brann 0 % 1 % 2 % Administrasjon 8 % Barnehage 4 % Sosialtjeneste 1 % Barnevern 4 % Grunnskole 28 % Pleie og omsorg 35 % Kommunehelse 6 % Kommunens brutto driftsutgifter fordelt per tjeneste Tjenester utenfor Samferdsel Bolig Næring Brann komm.ansvar 1 % 2 % 2 % 2 % 0 % Kirke 1 % Administrasjon 6 % Fys. Planlegging Kultur 2 % 5 % Barnehage Vann og avløp 10 % 4 % Barnevern 3 % Sosialtjeneste 3 % Grunnskole 24 % Pleie og omsorg 30 % Kommunehelse 5 % Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 2 av 88

15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Økonomiplanens plass i kommunens plansystem Kommuneloven Formål med økonomiplanen Arbeidsform Om årsbudsjettets plass i kommunens plansystem Formål med årsbudsjett Årshjulet i Hitra kommune Hitra kommune Forutsetninger og nøkkeltall Befolkningsutvikling Utvikling i antall innbyggere Aldersfordeling Befolkningsprognose Arbeidsledighet Kommunene og norsk økonomi Sysselsettingsvekst i kommunene Sykefraværet lavere Skatteinngang over prognose Svakere inntektsvekst Ulike demografiske utfordringer Statlige rammebetingelser og konsekvenser for Hitra kommune Det økonomiske opplegget for kommunene Statsbudsjettet Kommunalt barnevern Økning i pensjonskostnadene Økning i deflatoren for Oppsummert vekst i de frie inntektene Øvrige endringer i rammeoverføringene Den nye helsereformen/samhandlingsreformen Hitra kommunes hovedlinjer Hovedmålsettinger for Hitra kommune Utvalgte nøkkeltall Kommunens tjenester Kommunens organisasjon Medarbeiderne Beregning av rammer for Hitra kommune Kommunens inntekter Utvikling i rammetilskudd og inntektsutjevning Skatteanslag og rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringer Kommunale gebyrer Rentekompensasjonsordninger Grunnlag for utgifter Lønnsvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønns- og prisstigning Renter og avdrag Kommunenes fonds/gjelds utvikling Gjeldsbelastning Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 3 av 88

16 5.8.2 Likviditet Hovedoversikt økonomiplan drift Oppsummering Investeringer Vedtatt økonomiplan Rådmannens forslag til endrede investeringer i planperioden Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget Prosjekter som ikke er tatt med Rammeområde 0 Politisk styring Rammeområdet omfatter Formål Status Økonomiske rammer/forutsetninger Behov og utviklingstrekk Rammeområde 1 Administrative fellestjenester Rammeområdet omfatter Formål Status Økonomiske rammevilkår Behov og utviklingstrekk Tiltak og utviklingsmål Rammeområde 5 Næring, kultur og kirke Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder Formål Status Økonomiske rammevilkår Behov og utviklingstrekk Tiltak og utviklingsmål Hitra - en vellykket næringskommune Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområdet omfatter Formål Status Økonomiske rammevilkår Behov og utviklingstrekk Tiltak og utviklingsmål Rammeområde 3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter Formål Kostra Fremtidig befolkningsutvikling alternativ middels framtidig vekst Sykefravær Økonomiske rammevilkår Nye eller endrede tilbud i budsjett og økonomiplan Rammeområde 4 Drift, brann, plan, landbruk og miljø Rammeområdet omfatter Formål Status Økonomiske rammevilkår Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 4 av 88

17 Behov og utviklingstrekk Tiltak og utviklingsmål Årsbudsjett 2012 inntekter Årsbudsjett 2012 fordeling på rammeområdene Økonomiplan inntekter bevilgningsbudsjettet Økonomiplan fordeling på rammeområder Noter budsjettskjema 1C Rammeområdenes behov utover ramme samlet Årsbudsjett investeringer Økonomiplan investeringer Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 5 av 88

18 1. Innledning 1.1 Økonomiplanens plass i kommunens plansystem Kommuneloven Det formelle grunnlaget for økonomiplanen er kommunelovens 44, som sier at det skal være en økonomiplan for de neste fire budsjettårene og hva den skal inneholde, hvordan den skal behandles og hvor den skal sendes. Det er ikke fastsatt forskrifter om kommunens økonomiplaner, loven er uttømmende for de krav som settes til økonomiplan Formål med økonomiplanen Hovedhensikten med økonomiplanleggingen er å få kartlagt den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram de økonomiske rammer som de kommunale virksomhetene skal forholde seg til. Ved en stabil utvikling i de økonomiske rammene vil en kunne bidra til en rasjonell og effektiv kommunal forvaltning. 1.2 Arbeidsform I Hitra kommune er arbeidet med handlingsprogram/økonomiplan med årsbudsjett lagt opp etter en administrativ arbeidsform som forutsetter stor grad av fullført saksbehandling fra de enkelte komitéområder. Arbeidet i enhetene og på komitéområdet bygger på styringssignaler som er gitt i samfunnsdelen i kommuneplanen og økonomiplanen og ferdigstillelsen av handlingsprogrammet for Som grunnlag for rådmannens arbeid med budsjett ble lagt til grunn en økning på 3,25 prosent i gebyr/avgifter/egenandeler. 1.3 Om årsbudsjettets plass i kommunens plansystem Det formelle grunnlaget for årsbudsjettet er kommunelovens 45, hvor det heter: 1 Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for det enkelte kalenderår 2 Kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtak treffes på grunnlag av innstiling fra formannskapet. 3 Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før det behandles i kommunestyret. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. 1.4 Formål med årsbudsjett Årsbudsjettet skal fungere som et effektivt styringsverktøy, og være fullstendig og oversiktlig slik at det klart fremgår hvorvidt det er sikret finansiering av tiltak innenfor kommunens inntektsrammer. Det er utarbeidet forskrifter om kommunale årsbudsjett, og disse sier at årsbudsjettet skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Hitra kommune har de siste årene utarbeidet økonomiplan og årsbudsjett med forankring i overordnet styringsplaner kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel gjelder for perioden Handlingsprogrammet er vårt strategiske ledelsesverktøy, som sier hva som skal prioriteres i kommende 4-års periode og ikke minst for Årshjulet er den oversikten som viser hva som skal skje når. Kommuneplanen er styrende/førende for det 4-årige handlingsprogrammet /økonomiplanen og årsbudsjettet hvor visjonen er Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 6 av 88

19 HITRA Hitra når du vil Med følgende overordnede mål: - kommunen som satser på barn og unge - med arbeidsplasser for framtida - et senter for kulturell verdiskaping - med livskvalitet for alle - med god offentlig service og tjenester - som førende i regional tenking og utvikling Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 7 av 88

20 1.5 Årshjulet i Hitra kommune Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan januar Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Årshjul i Hitra kommune Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) 1. oktober 1. april Årsregnskap avlegges Tertialrapport 2. tertial Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Tertialrapport 1. tertial Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 8 av 88

21 2. Hitra kommune Forutsetninger og nøkkeltall 2.1 Befolkningsutvikling Utvikling i antall innbyggere 4400 Befolkningsutvikling Ved utgangen av tredje kvartal 2011 hadde Hitra kommune innbyggere, som er en økning på 63 personer fra I 2010 var økningen i folketallet 84, som utgjorde 2,0 prosent. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 127 personer, mens det var fødselsunderskudd og fraflytting innenlandske personer. Tiltak for fortsatt økning i folketallet i årene fremover er en utfordring som krever stor innsats, og spesielt for innenlandsk tilflytting er godt omdømme og markedsføring av våre styrker avgjørende: - Vi har et godt fungerende bo- og arbeidstilbud - God tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter - Legge til rette for arbeid for ledsagere - Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud - Et godt kollektivtilbud - Ledige næringsarealer - Et rikt lag- og organisasjonsliv - Et allsidig kulturtilbud Aldersfordeling Alder Hitra pr Fylket pr Hele landet pr år 6,5 % 6,6 % 6,4 % 6,2 % 6,0 % 5,8 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 6-12 år 9,2 % 9,0 % 9,0 % 9,0 % 8,4 % 8,1 % 9,3 % 9,1 % 9,0 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 9,3 % 9,2 % 9,1 % 8,9 % 8,8 % 8,6 % år 4,3 % 3,9 % 3,8 % 4,0 % 4,0 % 4,1 % 4,1 % 4,0 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 3,8 % 4,1 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % år 4,3 % 5,1 % 5,3 % 5,2 % 5,3 % 5,1 % 5,0 % 5,2 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,2 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % år 58,8 % 58,4 % 58,7 % 59,3 % 60,1 % 61,1 % 61,5 % 61,7 % 61,9 % 62,2 % 62,4 % 62,5 % 61,0 % 61,0 % 61,2 % 61,5 % 61,6 % 61,7 % år 10,8 % 11,0 % 11,1 % 10,7 % 10,9 % 10,7 % 8,2 % 8,1 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,3 % 8,4 % 8,4 % 8,3 % 8,3 % 8,3 % 8,5 % 80 år + 6,1 % 6,0 % 5,6 % 5,5 % 5,3 % 5,1 % 4,5 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,3 % 4,7 % 4,7 % 4,6 % 4,6 % 4,5 % 4,5 % Aldersfordelingen viser hvordan de ulike aldersgrupper er på Hitra i forhold til fylket og landet som helhet. Fordelingen viser fortsatt nedgang i gruppen 0-5 år, og 80 år +, samt gruppen 6-12 år. Gruppen 80 + ligger likevel over snittet både i fylket og i landet. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 9 av 88

22 Bosettingsmønster pr : Krets Fillan krets Barman krets Fjellværøy krets Strand krets Kvenvær krets Uoppgitt bosted Sum Tabellen viser fortsatt økning av befolkningen i sentrum, samt befolkningsvekst i Fjellværøy og Barman krets. Strand krets har igjen vekst, selv om kretsen påvirkes av fraflytting på strekning Balsnes - Forsnes. Nedgangen i Kvenvær kan synes å ha flatet ut Befolkningsprognose Dette kapitlet er ment som en indikasjon på hva en kan forvente av utvikling i de aktuelle aldersgruppene fremover i tid. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dette er den mildere utviklingen, med middels nasjonal vekst, som viser en vekst som er basert på reell befolkning til Hovedtrekkene i utviklingen er: Jevn befolkningsutvikling frem mot 2035 Langt større alderskull når pensjonsalder (67-79 år) Vekst i aldersgruppen 80 år og eldre fra Det blir flere barn i barnehagealder fra , med noe økning i planperioden Antall elever i grunnskolen øker mot 2025, mens antallet videregående vil være ganske stabilt. Befolkningsvekst Ved utgangen av tredje kvartal 2011 var folketallet Det forventes fortsatt vekst i årene som kommer, slik at folketallet vil kunne økes vesentlig fram mot år år år år år år år Sum Denne framskrivningen er vesentlig høyere enn i tidligere framskrivninger, og skyldes først og fremst at det forutsettes høyere innvandring. Utviklingen i vår kommune viser økning i elevtall ut over det som fremkommer i SSB`s tall. Gjennomgangen innen RO 2 viser utviklingen basert på fakstiske tall. Tabellen over viser forventet økning, spesielt i gruppen 0-5 år og etter hvert 6-15 år. Eldre over 80 år øker ikke vesentlig før rundt 2025, men gruppen år øker forholdsvis fort og mye. Gruppene år øker mest og gir utfordringer innen bolig og derigjennom infrastruktur. Disse tallene må legges inn i kommunens planstrategi som omfatter revidering av kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan samfunnsdel har ikke tatt høyde for den befolkningsveksten som har skjedd siden 2008, og som forsterkes vesentlig i årene framover. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 10 av 88

23 2.1.4 Arbeidsledighet Menn Kvinner Totalt Arbeidsledigheten er på samme nivå i 2011 som i årene 2007 og Pr. september 2011 er tallene 24 for menn og 15 for kvinner, og utgjør 1,8 pst. av arbeidstokken. 3. Kommunene og norsk økonomi I serien Kommunene og norsk økonomi ga KS i forkant av framleggelsen av statsbudsjettet for 2012 ut en rapport under benevnelsen Veksten bremser opp. Hovedbudskapet i rapporten er at aktivitetsveksten i kommunesektoren synes å være i ferd med å bremse opp. Konsumveksten var i 2011 forventet å være 1,9 prosent, som er klart lavere enn den sterke veksten de siste årene. Den svake veksten i første halvår 2011 kan tyde på at også dette anslaget kan være noe for høyt. Befolkningsvekst har isolert sett gitt stort behov for økte kommunale tjenester i 2011, men konsumtallene kan tyde på at kommunesektoren har vurdert at den økonomiske situasjonen ikke gir grunnlag for å øke tjenestetilbudet tilsvarende. Det er klare tegn på at investeringene i kommunesektoren har flatet ut etter at det har vært nesten vedvarende vekst siden slutten av Dette har ført til en kraftig vekst i netto lånegjeld de siste årene, og lånegjelden i kommunene i Norge nærmer seg 50 pst av driftsinntektene. Lave renter har gjort gjelden lett å bære. Den økte gjelden har stort sett gått til investeringer, men momsrefusjonen på investeringene har også muliggjort økt driftsaktivitet. Likviditeten er også svekket ved at regnskapsførte pensjonskostnader har vært lavere enn den faktisk betalte premien. Nøkkeltall for viktige tjenestesektorer KS har også i 2011 utarbeidet nøkkeltallsrapporter for fire kjerneområdet av kommunale tjenester. Rapportene beskriver utvikling siste fem år for barnevern, barnehager, grunnskoler og pleie- og omsorgstjenester. For barnevernssektoren har det vært en betydelig vekst i antall og andel barn med barnevernstiltak. Mer enn barn i alderen 0 17 år mottok barnevernstjenester i Dette utgjør 4,5 pst av alle barn mellom 0 17 år er om lag flere barn enn i Økningen har vært størst i gruppen barn som får tiltak i opprinnelig hjem. I 2010 ble det foretatt nesten undersøkelser, en økning på 37 pst fra I 2009 var det årsverk i barnevernstjenesten. Kommunene brukte 6,7 mrd kroner. Barnevernsutgifter utgjør en stadig større andel av samlede utgifter i kommunene. For barnehager har det vært betydelig vekst i andelen barn med barnehageplass. Det er andelen blant de minste barna mellom 1-2 år som har økt mest. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter som har barnehageplass har også økt. Det er nå full barnehagedekning. Antall ansatte per barn har økt med om lag 5 pst i perioden for landet som helhet. Det er store variasjoner mellom kommunene, men Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 11 av 88

24 73 pst av kommunene har økning i antall årsverk per barn fra Den raske økningen i antall barnehageplasser har ført til utfordringer med å rekruttere styrere og ledere med godkjent utdanning og nøkkeltallene viser at andelen likevel er økt fra 89,1 pst til 93,3 pst de siste 5 årene. For grunnskolen kjennetegnes utviklingen siste år av at flere elever får spesialundervisning, færre småskoler og økning i utgifter til vedlikehold og investering i skolebygg. I 2010 var det i underkant av elever i kommunale grunnskoler og av disse mottok spesialundervisning. Dette er flere elever enn i 2006, samtidig som det samlede elevtallet er redusert med elever i samme tidsrom. I 2010 kostet gjennomsnittseleven kr Kostnadene varierte fra kr til , avhengig av bl.a. ulikheter i bosettingsmønstre, kommunestørrelse, skolestørrelse og kommunens frie inntekter. For pleie- og omsorgssektoren utgjør yngre brukere en økende andel av samlet antall brukere av pleieog omsorgstjenester i hjemmet. Dette rokker ved bildet av at pleie- og omsorgstjenester dreier seg om eldreomsorg. Brukere under 67 år hadde i pst av alle vedtakstimene, og antallet timer pr. mottaker har økt noe, særlig til yngre brukere. Det er store forskjeller mellom kommunene i hvordan tildeling av pleie- og omsorgstjenester for eldre prioriteres og hvordan tjenestetilbudet gis. Det ser ikke ut til å være noen direkte sammenheng mellom kartlagt behov og tildelte timer per mottaker i hjemmetjenesten. Kjennetegnene på kvaliteten i institusjoner er økende andel tidsbergrensede opphold, økt andel enerom og økt legedekning. Målet er 0,39 timer pr. beboer, mens resultatet for 2010 var 0,37 timer. Sysselsettingsvekst i kommunene Fortsatt økt sysselsetting i kommunesektoren har hatt en positiv effekt på arbeidsmarkedet. I første halvår hadde kommunesektoren en vekst i antall sysselsatte tilsvarende 1,8 pst. Antall sysselsatte for Norge økte i samme periode med 1,1 pst. Totalt har tallet på sysselsatte i kommunal sektor økt med om lag fra 2.kvartal 2010 til 2. kvartal 2011, mens statlig sektor har økt med jobber. I samme periode har sysselsettingen i norsk næringsliv økt om lag Arbeidsledigheten er lavere enn på samme tidspunkt i Konjunkturnedgangen i norsk økonomi rammet privat sektor i 2010, men har tatt seg opp igjen. Uten vekst i kommunene ville sysselsettingsutviklingen i privat sektor, unntatt oljeindustrien gitt større utslag. Arbeidsledigheten ville vært høyere i 2011 og 2012 og inntektsveksten for husholdningene svakere. Sykefraværet lavere Tall fra kommunesektorens personalregister (PAI) viser at sykefraværet i kommunene i perioden 2. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011 var 9,2 pst. Dette er en svak nedgang i forhold til tilsvarende sammenlignbare periode i Nedgangen var størst blant menn som ble redusert med nesten 5 pst til 6 pst. For kvinner var sykefraværet om lag uendret 10,7 pst. Kostnadene ved sykefraværet er på om lag 14 mrd kroner pr. år, gitt at medarbeidere som er fraværende på grunn av sykdom blir erstattet av vikarer/overtid og at sykefraværet faller relativt like mye innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden. Det vil i så fall bety at en reduksjon i sykefraværet på 1 pst vil gi en innsparing på om lag 1,4 mrd kroner per år i kommunesektoren. Dette tilsvarer lønnskostnader for om lag årsverk. Pensjonskostnader Etter at regnskapsreglene for føring av pensjon ble endret i 2002, har de betalte premiene hvert år oversteget de beregnede kostnadene. De fleste kommuner har valgt å fordele regnskapsføringen av de oppståtte premieavvikene over 15 år. Fordelingen skal fra 2012 skje over 10 år. Som en følge av dette hadde kommunene ved utgangen av 2010 et akkumulert premieavvik (det vil si pensjons-premier som er betalt, men ikke regnskapsført) på 20,1 mrd kroner. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 12 av 88

25 Forholdet mellom forventet, langsiktig rentenivå og lønnsvekst står sentralt i pensjonskostnadsberegningene. Lavere renter og høyere lønnsvekst gir høyere pensjonskostnader. Forholdstallet som skal nyttes i beregningene har vært redusert i flere omganger. For 2010 har regjeringen lagt til grunn et forhold mellom renter og lønnsvekst på 1,6 pst, og har nå varslet at dette skal reduseres til 1,5 pst. for I følge Regjeringen vil dette isolert sett øke sektorens pensjonskostnader med 0,8 mrd. kroner i Etter KS s oppfatning ligger et forventningsrett anslag på forholdet mellom renter og lønnsvekst enda lavere eller rundt 1 ¼ pst. Dersom dette skulle bli lagt til grunn for beregning av kommunesektorens pensjonskostnader, vil kostnadene øke med ytterligere 2 mrd. kroner. Låneveksten fortsetter i 2011 Den kraftige låneveksten for kommuner og fylkeskommuner de siste årene, ble forsterket i Kredittmarkedsstatistikken viser at brutto lånegjeld økte fra 174 mrd. kroner i 2005 til 294 mrd. kroner ved siste årsskifte. Sammensetningen av gjelden viser at 61,0 pst. er knyttet til kredittforetak som Kommunal-banken og KLP Kommunekreditt. Egne obligasjonslån og sertifikatlån står for 20,0 pst. og lån i statlige banker (Husbanken) for 11,0 pst. Kun 0,8 pst. er i forretnings- og sparebanker. Beregningen tar hensyn til kommunens rentebærende fordringer og gjeld, men omfatter ikke lån der rentene betales av andre, slik som videre utlån av Husbanklån til innbyggere (startlån mm.) og lån knyttet til rentekompensasjonsordningene for skole, kirke og omsorgssektoren. Ett prosentpoeng økt rente vil i følge denne beregningen gi merutgift på nær 1,5 mrd. kroner i netto økte renteutgifter for kommunesektoren på sikt. Rentebinding av lån har økt fra 2010 til 2011, men fremdeles er en del flytende. Andelen med bindingstid over ett år har holdt seg relativt stabil på rundt 30 pst. Sånn sett vil renteøkninger relativt raskt gi utslag i økte renter for sektoren. Tallene indikerer derfor at nettogjelda i kommunesektoren i dag antakelig er høyere enn hva som er en langsiktig likevektssituasjon. For eksempel har barnehagereformen, som er finansiert med øremerkede midler, medført store investeringer for kommunene. Dette kan ha drevet investeringer og opplåning til et høyere nivå enn det som tilsvarer den langsiktige likevekten. Det synes rimelig å anta at kommunesektoren i årene framover vil søke å redusere nettogjelden i forhold til inntektene. Det vil i så fall forutsette en svakere vekst i driftsutgiftene i forhold til inntektene enn det vi har sett de siste årene, og trolig en direkte nedgang i investeringene. En eventuell normalisering av rentenivået vil forsterke denne prosessen. Skatteinngang over prognose Kommuner og fylkeskommuner hadde for perioden januar til august 2011 en skattenedgang på 2,3 pst. i forhold til samme periode i Dette er under de 5,4 pst. som er anslått årsreduksjon i revidert nasjonalbudsjett for Dette skyldes at regjeringen som et ledd i kommuneopplegget for 2011 satte ned skatteøren og økte rammetilskuddet til kommunene. Skattens andel av samlede inntekter ble satt ned fra 45 pst til 40 pst. For kommunene er inngangen så langt i år kommet opp i 86,3 mrd. kroner, en økning på nær 3,7 pst fra Året startet med høy vekst i skatteinngangen, men den har gradvis avtatt. Den samlede veksten for året vil imidlertid særlig avgjøres av resultatene fra likning/avregning for 2010, som i hovedsak vil fanges opp av skatteinngangen for oktober og november. Det er derfor for tidlig å avgjøre om anslaget fra revidert nasjonalbudsjett vil nås eller ikke. Svakere inntektsvekst Målt i faste kroner stod de frie inntektene for mindre enn halvparten av de økte inntektene til kommunesektoren fra 2006 og utover. Dessuten har bare en liten andel av denne økningen gitt rom for å forbedre standard og dekningsgrader på tjenestene da mye av inntektsøkningen har vært bundet opp av andre forhold. Dette er forhold som at prisutviklingen på øremerkede oppgaver har vært undervurdert, pensjonskostnader utover lønnsvekst er ikke tatt hensyn til i deflatoren for 2011 og demografiske endringer som har gitt behov for flere tjenester, gitt uendret standard og dekningsgrad. Videre har netto renteinntekter for sektoren falt i løpet av perioden. Alt i alt har rommet for økt standard og dekningsgrad gjennom økte frie midler i perioden vært svært begrenset. Bedring i standard og dekningsgrader har derfor først og fremst vært avhengig av at kommuner og fylkeskommuner har vært i stand til å effektivisere driften. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 13 av 88

26 I kommuneproposisjonen for 2012, la regjeringen opp til en inntektsvekst neste år på 5-6 mrd. kroner i alt og 2,25-3 mrd. kroner i økte frie inntekter. Etter at øremerkede midler til barnehage ble inkludert i de frie inntektene, vil dessuten evt effektivisering av barnehagesektoren kunne gi økt handlingsrom for kommunene. På den annen side vil økningen i demografikostnader neste år alene utgjøre 3,1 mrd kroner. Også pensjonskostnadene må påregnes å øke betydelig. Handlingsrommet kan dermed alt i alt fortsatt bli svært begrenset. Ulike demografiske utfordringer Innbyggertallet i Norge økte med om lag fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011, som utgjør 1,3 pst. Relativ sterkest var veksten i antallet personer over 89 år 4,5 pst og i aldersgruppen år var den 3,6 pst. I mellomalternativet i SSB`s befolkningsframskrivning fra juni i år anslås befolkningen å øke med personer i Dette er vesentlig høyere enn i tidligere framskrivninger, og skyldes først og fremst at det forutsettes høyere innvandring. Med utgangspunkt i SSB`s nye framskrivning vil den demografiske utviklingen medføre merutgifter for kommunesektoren til drift av såkalte nasjonale velferdstjenester på nær 3,1 mrd kroner i Statlige rammebetingelser og konsekvenser for Hitra kommune 4.1 Det økonomiske opplegget for kommunene I statsbudsjettet for 2012 legger Regjeringen fram tilstanden og de samlede utsikter for norsk økonomi. Disse er avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene imellom har Hitra kommune få muligheter til selv å påvirke de frie inntektene. Det er helt avgjørende hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren, og hovedlinjene i regjeringens økonomiske politikk gjengis derfor her. Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskapning og utvikling i hele landet innenfor de rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Den økonomiske politikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i økonomien som Stortinget har sluttet seg til. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi. Lønnsutviklingen i Norge må holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar. 4.2 Statsbudsjettet I kommuneproposisjonen for 2012 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd kroner hvorav 3,75 4,25 mrd kroner ville komme som frie inntekter. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 14 av 88

27 Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til fortsatt vekst i kommunesektoren i 2012, som vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i kommunene. Den reelle vekst i kommunenes samlede inntekter økes med om lag 5 mrd. kr i 2012, tilsvarende 1,4 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 3,75 mrd kr., tilsvarende 1,3 pst. Økningen i de frie inntektene er således i overensstemmelse med det som ble varslet i kommuneproposisjonen. Det er i statsbudsjettet lagt klare føringer for bruken av den totale realveksten som blant annet skal dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012, som et ledd i dette overføres 5,6 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunale rammetilskudd. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Det opprettes eget tilskudd til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi. De frie inntektene legger til rette for 1. Innføring av valgfag for elever på 8. trinn av grunnskolen. 2. Opptrappingsplanen for rusfeltet videreføres til og med Prisen for en barnehageplass blir ytterligere redusert ved at maksimalprisen blir videreført på samme nominelle nivå som i En heltidsplass har dermed en reell reduksjon på om lag 140 kroner pr. mnd. 4. Kompensasjon for økt forventet etterspørsel etter barnehageplasser som følge av forslaget om å legge om kontantstøtteordningen i Øremerkede overføringer 1. Det kommunale barnevernet styrkes med utvidelse av øremerket bevilgning på 290 mill. kr., som skal benyttes til nye årsverk. 2. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger videreføres med 1500 nye enheter i Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg skal kunne gi tilsagn for investeringer innefor en ramme på 2 mrd. kr. i For å styrke innsatsen for personer med demens opprettes et eget øremerket stimuleringstilskudd, for at flere mennesker med demens kan få dagaktivitetstilbud deler av uken i 2012 I tillegg viser Regjeringen til at det satses på samferdselstiltak og klima- og miljøtiltak. Demografi Veksten i de frie inntektene skal dekke eventuelle merutgifter knyttet til demografiske endringer. I forslaget til statsbudsjett for 2012 er det anslått en merutgift til dette for en samlet kommunesektor på 2,5 mrd. kroner. Av dette anslår departementet at kommunesektorens frie inntekter må dekke 2,1 mrd. kroner. Senere tekniske beregninger antyder økning i demografiutgiftene på nær 2,9 mrd. kroner hvor det alt vesentlige treffer primærkommunene. Dette betyr i klartekst at det beregnes at Hitra kommune vil få betydelige merutgifter i 2012 som til dels er kompensert gjennom økningen i de frie inntektene. Dette gjelder merutgifter i forhold til at antallet innbyggere øker og at levealderen stadig øker. Demografiutgiftene kan tilskrives flerspråklige innen oppvekst og eldreomsorgen. Dette har ført til et betydelig press på grunnskoletilbudet og de hjemmebaserte tjenestene og rådmannen vil ikke se bort ifra at dette også kan være en medvirkende årsak til et høyt sykefravær. Vekst i tallet ressurskrevende brukere Omfanget av brukere av tjenester innenfor tiltak funksjonshemmede har vært i kontinuerlig vekst etter gjennomføringen av HVPU-reformen tidlig på 90-tallet. Dette skyldes sannsynligvis at Hitra kommune tok ansvaret for de eldre brukerne som ble boende i vår kommune etter gjennomført reform og har tatt ansvaret for stadig flere yngre brukerne etter hvert som behovet meldte seg. Utviklingen vi så langt har sett er derfor ikke på noen måte overraskende. Utviklingen har imidlertid blitt svært synlig de senere årene med en betydelig økning i ressursbehovet innenfor området. Det vil enda ta noe tid før kommunen har nådd toppen av denne utviklingen og ressursbehovet flater ut. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 15 av 88

28 Kommunalt barnevern Det er foreslått en bevilgning til styrking av det kommunale barnevernet for 2012 på 290 mill. kroner som er gitt over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. For Sør-Trøndelag utgjør dette 11,7 mill fordelt på 25 kommuner. Kommunene må søke fylkesmennene om å få utbetalt disse midlene som hovedsakelig skal gå til nye stillinger. Søknadene skal være politisk behandlet i den enkelte kommune. At fylkesmennene skal bruke av den totale bevilgningen til å administrere fordelingen av midlene, er en særdeles omstendelig måte å styrke et tjenesteområde på. Frøya og Hitra kommuner har felles interkommunal barnevernstjeneste, som er lokalisert i Frøya kommune. Økning i pensjonskostnadene Statsbudsjettet anslår en økning i kommunens kostnader knyttet til pensjoner på totalt 600,0 mill. kroner i Dette forutsettes dekket innenfor økningen i de frie inntektene. Økning i deflatoren for 2012 Deflatoren (lønns- og prisveksten) i 2011 er oppjustert med 0,60 pst. til 3,4 pst. Lønnsveksten er i 2011 anslått til 4,25 pst. Denne økte kostnaden forutsettes dekket i 2011 gjennom økningen i skatteinntekter. Økningen i skatteinntekter i 2011 videreføres ikke, mens endringen i deflatoren må finne sin dekning innenfor kommunenes økonomiske rammer for SSB antyder at lønnsveksten i 2011 blir enda høyere og har anslått deflatoren blir 4,4 pst. i Deflatoren for 2012 er satt til 3,25 pst, ut fra at det forventes lavere lønnsvekst samt lavere prisvekst. Deflatoren forventes å være på samme nivå i Oppsummert vekst i de frie inntektene Kommunenes økonomiske utgangspunkt ved inngangen til 2011 var ikke det beste. Realveksten i forslaget til statsbudsjett etter at lønns- og prisveksten er dekket, er på landsbasis ikke tilstrekkelig til å dekke demografikostnader som for 2012 anslås til nær 3 mrd. kroner. I tillegg må kommunesektoren dekke økte pensjonskostnader og økning i utgifter som en følge av økte lønns- og prisutgifter. Inndekning av dette må skje gjennom effektivisering av eller reduksjoner i den kommunale tjenesteproduksjonen i Det finnes således ikke midler i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2012 til å finansiere eventuelle nye tiltak eller bedre et, for mange kommuner, allerede dårlig utgangspunkt. Det er derfor ingen reell økning i de frie inntektene til kommunene. Det er likevel positivt at en så pass stor del av inntektene nå kommer som frie inntekter, noe som særlig skyldes innlemmingen av de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehager. Øvrige endringer i rammeoverføringene I rammeoverføringene for 2012 er det lagt inn endringer i de økonomiske rammene til primærkommunene ut ifra følgende endrede forutsetninger. Som tidligere nevnt skal nominell maksimalpris for foreldrebetaling i barnehagene videreføres samtidig som graden av likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager øker noe. Dette kompenseres i rammene. Kommunene blir også kompensert i de økonomiske rammene for å kunne finansiere innføring av valgfag for 8. klasse fra høst Nedgang i netto driftsresultat I 2010 var netto driftsresultat i kommunesektoren på 3,2 pst. Resultatet ble særlig høyt i fylkeskommunene, som har sammenheng med at de fikk ansvar for en større del av det offentlige vegnettet. Hensyntatt dette anslås netto driftsresultat til 2,75 pst. Netto driftsresultat er av statlige myndigheter forventet å være minst 3 pst i gjennomsnitt over tid for å gå i finansiell balanse. Gjennomsnittet de siste 10 år har vært 2,3 pst. Netto driftsresultat er påvirket av utviklingen i renteutgifter og avdrag. I revidert nasjonalbudsjett 2011 anslås en realvekst i frie inntekter på 0,2 pst, mens realveksten for 2012 er 1,5 pst. Denne realveksten vil trolig isolert sett gi en endring i netto driftsresultat på mellom 0,25 og + 0,25 prosent. Ut fra beregning om at netto rente- og avdragsutgifter er på samme nivå i 2012 som i 2011 anslås netto driftsresultat i 2011 å ligge på rundt 2 pst. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 16 av 88

29 4.2.1 Den nye helsereformen/samhandlingsreformen Regjeringen la i april 2009 fram St.meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Ved Stortingsbehandlingen av meldingen ble det gitt bred tilslutning til hovedlinjene i reformen. Reformen er nå ytterligere konkretisert ved at Stortinget har vedtatt nye lovverk, spesielt ny folkehelselov, nye økonomiske virkemidler og stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Perspektivet i reformen er fra behandling til forebygging. Ny folkehelselov pålegger kommunene å kartlegge helsetilstanden i befolkningen og iverksette tiltak. Folkehelseloven er sektorovergripende og skal inngå i alle kommunens planer, og inngår som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. I statbudsjettet for 2012 er samhandlingsreformen viet mest oppmerksomhet, folkehelseperspektivet gir ikke nye penger, det må innarbeidet i hele vår virksomhet, slik at midlene kan dreies fra å finansiere innleggelser til å hindre innleggelser. Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som er tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, og på brukerinnflytelse. Videre vil avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus være deler av samhandlingsreformen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og ressursutnytting. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar For å nå målene i reformen er det nødvendig med et bredt sett av virkemidler. De mest sentrale virkemidlene er: Lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp Økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten Øremerket tilskudd til dagtilbud til demente Kommunal medfinansiering Midlene som overføres kommunene i 2012 for å innføre kommunal medfinansiering, vil bli dekket inn ved en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til innsatsstyrt finansiering. Kirurgi og fødsler er ikke inkludert i ordningen, og det er lagt inn et tak på om lag kr for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Videre er nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler unntatt. Midlene overføres sammen med rammetilskuddet og utgjør mrd. kr. Hitras andel er mill. kr. Utskrivningsklare pasienter Til dekning av denne utgiften flyttes 560 mill. kr. fra basisbevilgning til regionale helseforetak til kommunene via rammetilskuddet. Beløpet tar utgangspunkt i en betalingssats på kr i 2012 og liggedøgn. Ny kostnadsnøkkel særskilt kompensasjon Kostnadsnøkkelen for fordeling av rammetilskudd til kommunene er endret i forbindelse med samhandlingsreformen. Enkelte kommuner vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det kostnadsnøkkelen fanger opp. Disse vil få kompensasjon over en 3 års periode. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 17 av 88

30 Døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp Det er innført plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Ikraftredelse er satt til 1. januar Plikten vil i første omgang omfatte somatikk, men etter hvert vil det vurderes om også psykisk helse og rus skal omfattes. Regionale helseforetak og den enkelte kommune er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud, som skal befestes i en lovpålagt avtale. Driftskostnadene finansieres ved gradvis overføring av midler fra regionale helsefortak til kommunene. 50 pst av midlene skal overføres til kommunene gjennom øremerket tilskudd basert på søknader. De resterende 50 pst tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra helseforetakene til kommunene. Ved ikraftsettelse av plikten for kommunene i 2016 vil driftsmidlene innlemmes i rammetilskuddet. 5. Hitra kommunes hovedlinjer 5.1 Hovedmålsettinger for Hitra kommune Hovedmålsettingene for Hitra fremkommer av kommuneplanens satsningsområder. Satsningsområdene er også en følge av statlige styringssignaler, gjennom ulike lover og planer, samt at fylkesplanen Kreative Trøndelag ga vesentlig signaler for de områder som fylkeskommunen har ansvar for. Målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel er lagt ut fra et ønske om at det skal være godt å bo i kommunen og at de tjenester som gis er tilpasset den enkelte og fyller de tjenestebeskrivelser som er vedtatt. Arealdelen i kommuneplanen ble vedtatt i sommeren 2011 og gir sterke styringssignaler i forhold til utvikling av bosetting, næringsutvikling, infrastruktur, rekreasjon og friluftsliv. Dette vil være viktige forutsetninger ved revideringen av samfunnsdelen som nå er påbegynt, hvor forventet befolkningsøkning vil måtte hensyntas. Hitra er en kommune som er vid i utstrekning, men med et forholdsvis lavt innbyggertall, som mot alle odds øker, og dermed viser at det er mulig å være en utkantkommune i vekst. Vår beliggenhet gir oss en del naturgitte fordeler som medfører høy sysselsetting og muligheter for å bli et sentralt område for aktiviteter som er knyttet til ferdsel, spesielt på sjø, men også i forhold til å knytte viktige deler av ytre regioner sammen. Dette gir oss muligheter samtidig som det medfører utfordringer, både i forhold til å prioritere å bruke tid og ressurser til å utnytte mulighetene, samtidig som våre oppgaver er å gi våre innbyggere kvalitative gode tjenester. Hitra har vært i forkant for å tilrettelegge for samhandlingsreformen. Grunnlaget for å kunne lykkes er lagt ved å engasjere en prosjektleder som har dette som sitt arbeids- og ansvarsområde, i tillegg gir Helsetunet muligheter både i forhold til behandling og utvikling. En viktig og avgjørende faktor er kompetanse, som vi vet kunne ha vært bedre, både i forhold til samhandlingsreformens behov og i de fleste andre sammenhenger. Kompetanse må settes enda sterkere på dagsorden for å tilrekke oss nødvendige fagpersonell, og for å styrke kompetansen til våre ansatte. Utviklingen synes å vise at Hitra er en attraktiv arbeidsplass, det skyldes flere ting, men tilflyttere gir uttrykk for at et godt sentrumsområde med rikholdig varetilbud, gode kulturtilbud og gode oppvekstvilkår er viktig. Likevel vil ikke Hitra kunne stå alene om de utfordringene vi har, samarbeid må til, både for å kunne lykkes med utvikling og kompetanse, men også for å ha økonomisk bæreevne. Kommuneplanen definerer følgende hovedsatsningsområder for Hitra kommune: 1 Barn og ungdom 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetstskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av mestring, læring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 18 av 88

31 2. Hitra JA-kommune for næringsliv og arbeidsplasser 2.1 Hitra vil at næringslivet på Hitra skal kjennetegnes gjennom at eksisterende og nye næringer har gode utviklingsvilkår. 2.2 Hitra vil at Hitras næringsliv skal bære preg av evne og vilje til helhetlig samordnet markedsføring, nyetablering og gründerånd. 2.3 Hitra vil, at kommunen, gjennom næringsrettet arealforvaltning skal kommunen bidra til å legge gode rammevilkår for næringslivet i balanse med øvrige arealinteresser. 3. Hitra et senter for kulturell verdiskaping 3.1. Hitra vil at det lokale idretts-, fritids- og kultulivet skal gis gode vekstvilkår gjennom eksisterende og nye arenaer. Arenaene skal utvikles med basis i Hitra kulturhistorie, identitet, verdier og tradisjoner Lokal kunst og kultur skal tas inn i undervisningen i barnehage og skole slik at det kan skape identitet og stolthet blant kommunens barn og unge Hitra vil at Hitterværingenes stolthet, identitet og tilknytning til land og sjø skal ivaretas gjennom en balansert forvaltning av kommunens arealer 4. Hitra med livskvalitet for alle 4.1 Hitra vil at innbyggene skal oppleve livskvalitet gjennom positive naturopplevelser i kommunens land- og sjøområder. 4.2 Hitra vil at innbyggerne skal oppleve livskvalitet gjennom et godt og variert tilbud fra frivillige lag og organisasjoner og det offentlige. 4.3 Hitra vil at kommune skal framstå som en trygg og sikker kommune med hensyn til sentrale samfunnsfunksjoner, vern av liv og helse, og forebygging av ulykker og katastrofer. 5. Hitra med god offentlig service og tjenester 5.1 Hitra vil at innbyggerne skal oppleve å kunne kommunisere elektronisk med kommunen innenfor alle kommunale tjenesteområder i tråd med kravene i e-norge Hitra vil at innbyggerne skal bli møtt av tjenesteytere som preges av høflighet, åpenhet, samarbeidsvilje og tjenestevillighet overfor befolkningen i en effektiv organisasjon. 5.3 Hitra vil at tjenestetilbudet innenfor kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov. 6. Hitra som førende i regional tenkning og utvikling 6.1 Hitra vil at kommunikasjoner og infrastruktur for innbyggere, næringsliv, fritidsboligeiere og turister skal styrkes. 6.2 Hitra vil at kommune skal være initiativtaker og pådriver i etablering og videreutvikling arenaer for regional samhandling og utvikling 6.3 Hitra vil bidra til at kommunens grendestruktur opprettholdes og styrkes Hovedmålene og delmål er utgangspunktet for handlingsprogrammet, hvor tiltakene er innarbeidet samt når disse skal gjennomføres, og hva som er de økonomiske konsekvensene. Handlingsprogrammet er tatt inn under de respektive rammeområder og danner dermed grunnlaget for rammeområdenes virksomhet. Arealplana omfatter følgende: 1. Kystsoneforvaltning (sjøområdene og kyststripa) inkl. fritidsbebyggelse 2. Landbruk og kulturlandskap 3. Grende- og tettstedsutvikling 4. Industri, næringsutvikling og nye energianlegg 5. Kommunikasjon og samferdsel 6. Friluftsliv, idrett og fysisk helse for fastboende og tilreisende 7. Samfunnssikkerhet. 5.2 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 19 av 88

32 beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Her presenteres et utvalg av sentrale sammenstillinger fra KOSTRA-analysen. Det er lagt vekt på å sammenligne hvordan Hitra kommunes midler er fordelt de tre siste årene. Hitra kommunes prosentvise fordeling av brutto driftsinntekter de siste årene Skatt på inntekt og formue Statlige rammeoverføringer Andre statlige driftstilsk.driftsformål Eiendomsskatt Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter 2,8 % 3,7 % 4,3 % 3,9 % 0,9 % 3,1 % 5,1 % 2,9 % 3,2 % 3,2 10,3 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 9,1 % 26,3 % 24,5 % 26,1 % 25,6 % 25,4 % 25,4 % 23,4 % 27,1 % 27,3 24,2 % 32,1 % 34,3 % 31,0 % 32,1 % 37,3 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % Anvendte midler pr. innbygger de tre siste årene Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger Sammenligning anvendte midler Gj.snitt Gj.snitt landet Gj.snitt mot Hitra Frøya komm.gr. 3 utenom Oslo ut.dekn. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger I 2010 hadde Hitra kommune korrigerte brutto driftsutgifter pr innbygger på kr Dette er en økning mot året før på kr pr. innbygger. Gjennomsnittet i landets kommuner i samme kommunesgruppe som Hitra ligger på kr , som er kr mer pr innbygger enn i Hitra, men kr høyere enn landsgjennomsnittet. Utvikling i netto lånegjeld pr innbygger Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 20 av 88

33 Kommunens gjeld har ikke økt de siste tre årene til tross for større investeringsprosjekter i perioden. Gjelden er minsket i 2010 gjennom nedbetaling av lån. Investeringsnivået i 2011 er høyt, og høyt også i 2012, men lånegjelden øker mindre fordi det brukes kapitalfond til finansiering av livsstil- og folkehelsesenter. Netto finanskostnader forventes slik: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Økonomiplan Renteutgifter Avdrag Sum brt.kap.utgifter Renteinntekter Finansavkastning Utbytte Sum nto finans/avdrag I % av brt. driftsinntekter 7,0 % 25,7 % 0,0 % 4,5 % 9,5 % 9,3 % 9,5 % 9,6 % 9,5 % Finanskostnadene kan ses i sammenheng med at renter og avdrag til VAR-sektoren påvirkes av kalkulatoriske renter og avskrivninger. Tabellen under viser utviklingen i momskompensasjon som er påløpt i investeringsregnskapet har utgjort av kommunens driftsinntekter. Disse inntektene kunne ha gått til å redusere lånegjeld, men er fram til 2010 i all hovedsak brukt direkte i driften. For 2011 vil hele inntekten brukes som egenfinansiering investeringer. 6,0 % 5,6 % 5,0 % 4,0 % 4,2 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,9 % 1,7 % 1,8 % 1,7 % 1,8 % 1,6 % 1,7 % 1,4 % 1,5 % 0,4 % 0,0 % Hitra Gj.snitt komm.gr. 3 Gj.snitt landet utenom Oslo Utvikling netto driftsresultat Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 21 av 88

34 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % ,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % Hitra Gj.snitt komm.gr. 3 Gj.snitt landet utenom Oslo Netto driftsresultat er forventet å være mint 3 % helst 6 %, dersom formuen skal bevares Resultatet har vært svært varierende de siste tre årene. Resultatet i snitt de to siste årene viser at Hitra ligger langt over forventet resultat. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 22 av 88

35 5.3 Kommunens tjenester Kommuneorganisasjonens fremste formål er å være et redskap for å tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger og møte endrede behov hos innbyggerne. Organiseringen skal til enhver tid avspeile behov i omgivelsene, som krav til innsparing, interkommunalt samarbeid, eventuelle fremtidige løsninger med større grad av kundevalgsløsninger, kommunestruktur, konkurranseutsetting ol. Lederne må derfor fortsette å utvikle en omstillingsberedskap som setter ansatte og dermed organisasjonen i stand til å møte de utfordringer som kreves av et samfunn i rask omstilling. Det er selvsagt å forvente at medarbeiderne forholder seg lojalt til omstillings-/endringsbeslutninger, men slike forandringer kan ofte gjøre medarbeidere usikre og dermed gi motforestillinger mot det nye. I verste fall kan det utvikle seg kollektive motstandsstrategier. Det er derfor viktig at lederne kjenner til disse mekanismene og sørger for at alle medarbeiderne inkluderes i prosessene. Brukernes behov har alltid hatt et stort fokus på Hitra. Det har vært langt til rette for at tjenestetilbudet skal gis ut fra hva brukerne krever/har behov for. Samtidig har effektivitet og kvalitet vært vektlagt for å yte så omfattende tjenesteproduksjon som overhodet mulig. I en virksomhet som har begrensede midler kommer det til et punkt hvor dette ikke er mulig å oppfylle. Krav og forventninger blir større enn organisasjonen kan yte. IKT har vært og vil være et viktig tiltak i effektiviseringen, og det er ingen tvil om at det har gitt resultater. Samarbeidsprosjektene i Orkdalsregionen vil gi ytterligere muligheter, det samme vil samhandlingsreformen, hvor vi allerede er i ferd med å hente gevinst bl.a. gjennom dataprogrammet Meldingsløftet. Regjeringens satsning på det forebyggende helsearbeidet i kommunene er den største utfordringen de kommende år. Gjennom vår deltagelse i Samhandlingsprosjektet får vi innsikt i og kan påvirke i det arbeidet som skjer. For øvrig vises til kommentarene innen rammeområde 3 når det gjelder arbeidet med og i samhandlingsreformen. Innefor tjenesteperspektivet vil oppmerksomheten i planperioden rettes mot: o Forebygging og tidlig intervensjon. Tverrfaglig samarbeid er et sentralt virkemiddel o Helhetlig kvalitetssystem o God nok kvalitet og kapasitet på kjerneoppgavene o Brukerundersøkelser o Kompetanseutvikling o Førstelinjetjenesten - brukerne Omdømme Omdømme for kommunen dreier seg i første rekke om: - Samfunnsansvar og etikk - Miljøbevissthet - Service og kommunikasjon - Det kommunale servicetilbudet - Kommunen som arbeidsgiver - Økonomisk styring Omdømme utvikles hver dag. Det sentrale er om det er samsvar mellom det vi lover og det vi leverer og at alle ansatte gjennom det daglige møte med brukerne bidrar til å forbedre Hitra kommunes omdømme. I vår kommune med stadig endring/omstilling er det ekstra viktig at vi har dette som fokusområde. Å være tilgjengelig og lydhør vil bidra til å skape tillit hos brukere og næringsliv og andre samarbeidsparter. Når presset er på økonomien, må vi ha fokus på å tilpasse tjenestetilbudet i dialog med brukerne og ansatte. Vår evne til kommunikasjon blir avgjørende for tilliten brukere, innbyggere og samarbeidsparter har til oss, og dermed vårt omdømme. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 23 av 88

36 5.4 Kommunens organisasjon Fornying og utvikling av de offentlige velferdsordningene er hovedmålet i Stortingsproposisjonen for En mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta er også en del av målet, og en sterk offentlig sektor. Kommunesektoren har et overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Hitra kommune har et ansvar for at organisasjonen leverer gode tjenester, og må legge til rette slik at alle elementene blir ivaretatt. Kvalitet og kompetanse er stikkordene. Samtidig er det viktig å merke seg at kommunen har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester, det betyr at tjenestene kan utføres av andre, men at kommunen har et særskilt ansvar. Videreutvikling av samarbeidet med Frivilligsentralen og alle andre som driver frivillighet er både riktig og nødvendig. Utfordringen for Hitra kommune er å finne balansen mellom de økonomiske rammer og oppgavene, ikke minst vil dette bli enda større utfordring når den nye Folkehelseloven og ny helse- og sosiallov blir iverksatt. Helhetstenking, samarbeid og fleksible opplegg er de bærende elementene, samt økonomisk bærekraft. De økonomiske fakta fremkommer av skjema 1 C og I D bakerst i dokumentet. Der fremkommer at inntektene i årene fremover øker svært lite, og at driftsnivået derfor er for høyt, da lønns- og prisutvikling er høyere enn inntektsøkningen. Tiltakene for det enkelte rammeområde fremkommer under rammeområdenes kommentarer Medarbeiderne Kommunene er bærebjelken i velferdssamfunnet og har et særlig ansvar for infrastrukturen, som både innbyggerne og næringsliv er helt avhengige av. I kommunene er det medarbeiderne som skaper resultatene for innbyggerne og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom medarbeider og bruker eller innbygger er avgjørende. Gapet mellom kommunens ressurser og forventningene fra omgivelsene kan oppleves som store, men her gjelder det å kommunisere og erkjenne fakta, slik at misforståelser kan unngås. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Det er medarbeiderne som: - gir kvaliteten i tjenestene - gir kraft til utviklings- og nyskapingsarbeidet - hver dag er viktige omdømmebyggere. Vi satser offensivt for å beholde våre dyktige medarbeidere, gir muligheter for økt kompetanse og egenutvikling. Dessuten skal vi øke innsatsen på profilering av Hitra kommune slik at vi fremstår som en attraktiv arbeidsgiver i arbeidsmarkedet og blant studenter/elever. I planperioden vil vi prioritere å være synlig på relevante arenaer og få frem de fordelene kommunen kan tilby. Det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres, de gode kollegiale forholdene og de dyktige lederne som medarbeiderundersøkelser avdekker, blir viktig i tillegg til å kunne tilby konkurransedyktig lønn. Rikdommens dilemma handler om at den private levestandarden øker i form av høyere reallønner. Økningen skjer som følge av effektivisering i produksjonen av varer og tjenester i en global økonomi. Kommunene leverer befolkningsnære og bemanningsintensive tjenester i en lokal økonomi. De samme høye effektiviseringsgevinster vil ikke være mulig å oppnå i kommunen, men lønnsnivået i kommunen følger utviklingen. Når lønnsnivået øker sterkere enn produktiviteten, blir kommunesektoren stadig dyrere å drive. Kommunens arbeidskraftutfordringer er store, det er vanskelig å skaffe fagfolk innen alle tjenester, ikke minst innen pleie og omsorg, hvor tilbudet i noen grad preges av vikarer med liten fagkompetanse. Problematikken blir trolig større i årene framover. Dette vil kreve en betydelig innsats for å forvalte den arbeidskraften vi allerede har, og til å utnytte arbeidskraftreservene og framtidig Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 24 av 88

37 arbeidsinnvandring bedre. De demografiske endringene og eldrebølgen som kommer for fullt fra 2025 forsterker behovet for at kommunesektoren forbereder seg til bemanningsvekst. Gapet mellom ressurser og forventninger, og mellom behov og tilgang på kvalifisert arbeidskraft, utfordrer oss til utvikling og nyskapning. Det er forventet at hver 6. elev i videregående skole må arbeide innen helse og omsorg for å kunne dekke behovet rundt Fokus på økonomistyringen gir resultater. Vi må igjen øke bevisstheten rundt alle typer innkjøp, både for å hindre unødvendige anskaffelser, men også sikre rimelige innkjøp gjennom tilbud/anbudsprosesser. Månedlige rapporteringer på alle rammeområder, med spesielt fokus på lønn er på plass. Grafisk fremstilling av forbruk i forhold til budsjett har vært fremstilt nesten månedlig. Det er ikke innført full innkjøpsstopp i 2011, men det er gitt beskjed om at alle innkjøp skal være på minimumsnivå. Det ingen tvil om at 2011 har vært et meget tøft år, og uten ekstra midler i form av kriseskjønn og andre inntekter/besparelser av pensjon, ville året ha vært enda vanskeligere. Driften vil trolig gå i balanse, til tross for merutgifter særlig innen vedlikehold og strømutgifter. 5.5 Beregning av rammer for Hitra kommune Det vises til kap. 4.2 hvor kommunens inntektsforutsetninger hva gjelder statsbudsjettet er beskrevet. I dette kapittelet for rammebetingelser, beskrives de totale inntektsanslag for Hitra kommune. Med bakgrunn i disse inntektsanslagene er driftsrammene for det enkelte rammeområde beregnet. Det er i rammen for 2012 budsjettert med 5,1 pst arbeidsgiveravgift. I statsbudsjettet er det lagt inn forutsetning om lønnsvekst fra 2011 til 2012 på 4 pst og en prisvekst på 2 pst. Dette er beregnet å gi en deflator (vektet gjennomsnitt av lønns- og prisløkning) for kommunesektoren på 3,25 pst. De samme forutsetningene er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Lønns- og prisveksten den kommunale deflatoren er av Regjerningen beregnet til 3,25 pst., hvilket er litt lavere enn forventet. Dette skyldes også internasjonal utvikling. Hitra kommunes bruttobudsjett er på ca. 290 mill. kr., lønns- og prisveksten utgjør rundt 6 mill. kr. Av årets skjønn er 0,5 mill. kr. merket kompetanse, og med det gir Fylkesmannen tilbakemelding om at de signaler og henvendelser vi har gitt om behov for styrket kompetanse er hørt. Det innebærer at det må satses på kompetanseheving også i Økningen i de frie inntektene er høyere enn i 2011, den utgjør 4,4 pst. fra 2011 til 2012, unntatt samhandlingsreformen. Rammene gir ikke rom for full inndekning av demografiske utfordringer slik som statsbudsjettet gir føringer om. Nye tiltak er i hovedsak dekket inn ved omprioriteringer og effektivisering. Driften av kommuner vil ha denne utfordringene også i årene framover, det er hele tiden et spørsmål om hvilke tjenester som skal ytes og hvilket nivå de skal ytes på. Lånegjelden påvirker driftsrammene, men renteutgiftene er lagt på samme nivå i hele planperioden, for å kunne holde driftsnivået på samme nivå i årene framover. Rentenivået er satt til 3,75 pst., som da skal dekke reelle renteutgifter dersom rentene ikke øker vesentlig. Avdragene er satt til mill. kr., da avdragsnivået er beregnet ut fra det som følger av regnskapsforskriftenes krav til minimumsavdrag. Den økonomiske situasjon for Hitra kommune blir fortsatt stram. Selv om det budsjettet er lagt fram i balanse for 2012, vil det være utfordringer å nå rammene i årene fremover. Enda mer helhetstenking og gode og kreative ideer er viktige og nødvendige for å møte utfordringene og finne løsningene. Pensjonsutgiftene har hatt fokus i forbindelse med budsjettet. For vår kommune øker de ikke vesentlig. Økningen må ses opp mot bruk av premiefond som vi har i Vital. Bruk av dette fondet reduserer regnskapsførte utgifter, som igjen minsker premieavviket. Premieavviket er forskjellen mellom regnskapsførte pensjonsutgifter og beregnede pensjonsutgifter. Ved å minske denne forskjellen blir inndekning av premieavvik i årene framover minsket. Premieavviket er ikke tatt inn som inntekt i budsjettet og det forutsettes derfor å avsettes til fond. Rådmannen viser til kommentarer og konsekvensutredning under det enkelte rammeområdet og handlingsprogrammets tiltak. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 25 av 88

38 Regnskapet har vært gjort opp med overskudd i mange år, med 2008 som et unntaksår. Overskudd er positivt, det gir et godt fundament for arbeidet med budsjett og økonomiplan. Situasjonen for 2012 er noe dårligere enn tidligere år fordi fondsmidlene er reduserte, hvilket gir begrensinger i mulighetene til å håndtere ekstraordinære kostnader i året. 5.6 Kommunens inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør for 2012 om lag 72 pst av kommunens samla inntekter. Disse inntektene disponerer kommunene fritt innenfor de rammene gjeldene lover og regler gir. Gjennom rammefinansiering legger Regjeringen til rette for prioriterings-, effektivitet- og kostnadseffektivitet. Det overordnede målet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Ulik standard i det kommunale tjenestetilbudet kan dels komme av ulikheter i økonomiske ressurser og ulikheter i utgiftsbehov. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet blir ulikhetene i skatteinntekter delvis fordelt, og gjennom utgiftsutjevningen får kommunene full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen. Utgiftsutjevningen blir regnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel som inneholder rundt 20 forskjellige kriterier. Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning er basert på at utjevningen skal omfatte ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene i kommunen. Det tenkes her på forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke, for eksempel aldersammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, barnehage. administrasjon, miljø og landbruk. En felles kostnadsnøkkel er bygd opp ved vekting av kostnadsnøklene på den enkelte sektor og områdene Utvikling i rammetilskudd og inntektsutjevning. Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Kompensasjon skattesvikt Ekstraordinært skjønn (tapskomp.) Ordinært skjønn Saker utenfor overgangsordn Distriktstilskudd Inntektsgarantitilskudd(INGA Komp. merverdiavgift Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innbyggertilskudd Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj Netto inntektsutjevning Skatt på formue og inntekt Sum skatt/rammetilskudd Tallene baserer seg på Regjeringens forslag til statsbudsjett pr Regjeringens opplegg for 2012 fremkommer under pkt Hitra kommunes skatt/rammetilskudd økes med 7,338 mill. kr. fra 2011 til 2012, ekskluivt overføringer til samhandlingsreformen Skatteanslag og rammetilskudd Utvikling i skatter (R=regnskap B=budsjett) Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 26 av 88

39 R.2006 R.2007 R.2008 R.2009 R.2010 B.2011 B.2012 B.2013 B.2014 B.2015 Skatter Rammetilskudd Inntektsutjevn Sum Vekst i % fra året året før 13,1 % -4,4 % 2,6 % 15,9 % 2,6 % 13,1 % 6,4 % 2,4 % 2,3 % 2,4 % Sk.innt. pr. innb. i % landssnitt 70,7 % 74,4 % 72,8 % 74,6 % 77,6 % 77,5 % 77,5 % 77,5 % 77,5 % 77,5 % Regjeringen legger opp til at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 pst. av de frie inntektene i Anslåtte skatteinntekter i 2012 er basert på regjeringens forslag til kommunale skatteører, som er forslått til 11,35 pst. for personlige skatteytere i statsbudsjettet. Skattøren for selskaper holdes uendret på 2,65 pst Utvikling frie inntekter R.2006 R.2007 R.2008 R.2009 R.2010 B.2011 B.2012 B.2013 B.2014 B.2015 Skatter Rammetilskudd Inntektsutjevn. Margin Marginavsetningen for skatt for 2012 foreslås satt til 15 %, som er 3 pst. høyere enn foregående år. Dette er nødvendig for å ha nok midler til tilbakebetaling av tilgodebeløp ved skatteoppgjørene, som nå foregår 4 ganger per år Eiendomsskatt Eiendomsskatten skrives ut med maksimalsats som er 7 promille. Budsjettert eiendomsskatt i planperioden (tall i tusen kroner) R.2006 R.2007 R.2008 R.2009 R.2010 B.2011 B.2012 B.2013 B.2014 B.2015 Eiendomsskatt Overf. Aure Sum Eiendomsskatten ligger på reelt nivå. Det vil bli gjennomført retaksering i 2012 som iverksettes fra Eventuell merinntekt skal ut fra kommunestyrets ønske ikke tilføres driften Momskompensasjon investeringer Momskompensasjonen for investeringer inntektsføres i driftsbudsjettet, men fra 2010 ble det i forskrift bestemt at 20 % av denne kompensasjonen skal overføres til investeringsregnskapet, hvor den hører hjemme, som egenfinansiering av investeringene. Fra 2011 skal overføringene trappes opp med ytterligere 20 % fram til For å imøtekomme denne ordningen har vi fra 2010 budsjettert med at all kompensasjon på investeringer skal være egenfinansiering av investeringene, for 2012 utgjør det mill. kr. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 27 av 88

40 5.6.5 Kommunale gebyrer Hitra kommune har en inntekt på ca 38 mill. kr. fra gebyrer og egenbetaling for de tjenester som kommunen leverer. I budsjettet er det foreslått at de fleste gebyrer skal økes i samme forhold som veksten i kommunens utgifter, som følger av den generelle lønns- og prisstigningen. Dette er i tråd med tidligere år. Det foreslås følgende prosentvise endringer i de kommunale gebyrer fra (nominelt), basert på den kommunale deflatoren, som er satt til 3,25 % i statsbudsjettet. Økning i % Merknad Barnehager 0,0 % Fastsatt uendret i statsbudsjettet Barnehager kostpenger 0,0 % Skolefritidsordninger 0,0 % Brukerbetaling mat 3,25 % Kulturskolen 0,0 % Bibliotek 0,0 % Svømmehallen 3,25 % Kino 0,0 % Hjembaserte tjenester 1) 2,2 % Middag levert fra Storkjøkkenet 3,25 % Vann husholdninger/hytter 0,0 % Ingen økning. Selvkost Avløp 3,25 % Selvkost Slam 3,25 % Selvkost Betalingsregulativ byggesaker 3,25 % Betalingsregulativ deling/oppmåling 3,25 % Betalingsregulativ planer 3,25 % Husleie Økes i hht. konsumprisindeks 1) Gebyrer for hjemmehjelpsmottakere og for korttidsopphold i institusjon for de som tjener årlig inntil 2G er regulert gjennom forskrift. For gruppen som tjener årlig over 2G fastsettes gebyrnivået av kommunestyret. Inntil 2 G er økt fra kr. 165 til kr. 170 pr. mnd fra 2011 til Rentekompensasjonsordninger Kommunen mottar kompensasjon for rente- og avdragsutgifter for godkjente investeringstiltak innenfor handlingsplan for eldre og skolebygg, totalt 4,5 mill. kr Tallene fremkommer i note 5 i oversiktene sist i dokumentet. 5.7 Grunnlag for utgifter Lønnsvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønnsveksten er i 2012 beregnet til 4,0 pst. Arbeidsgiveravgift 2012: 5,1 pst. og resten av planperioden Arbeidsgiverandel pensjon m.m. Sykepleiere Lærere Øvrige ansatte KLP 14,0 Statens pensjonskasse 14,0 Vital 18,0 Pensjonsutgiftene beregnes med samme prosentsats som i Pensjonsutgiftene øker noe fordi lønnsutgiftene stiger som en følge av økte lønninger, og faktisk økning i antall årsverk. Hitra kommune har mange pensjonister, både uføre- og alderspensjonister som også påvirker våre pensjonsutgifter. I tillegg er det mange som tar ut AFP, som er en kostnad som arbeidsgiver betaler. Pensjonskostnadene er under vurdering for å avklare om det bør foretas et nytt anbud. Denne vil bli lagt fram for politisk vurdering Lønns- og prisstigning I statsbudsjettet for 2012 er det forutsatt en gjennomsnittsnittlig kostnadsvekst på vanligvis kalt deflator, og denne fremkommer slik: 3,25 prosent, Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 28 av 88

41 Lønn 4,0 % (vekt 0,65) Varekjøp 2,0 % (vekt 0,35) Samlet deflator 3,25 % I økonomiplanen brukes faste priser på 2012-nivå for hele planperioden. Driftsrammene for 2012 i rådmannens forslag er på det nivå som kommunens inntekter gir mulighet for. I lønnsutgiftene er i all hovedsak medtatt lønnsøkning i 2011, unntatt er økning som en følge av lokale forhandlinger pr for noen få ansatte. Disse beløpene dekkes av reservene for Reservene skal for øvrig dekke endringer i lønn som følge av hovedoppgjøret pr I tillegg kommer lokale forhandlinger, inngåtte protokoller eller nytilsettinger i løpet av I tillegg må reservene dekke inn eventuelle nye tiltak, tiltak som er for lavt budsjetterte samt feil som måtte ligge i budsjettet Renter og avdrag Utvikling i netto renter og avdrag R.2006 R.2007 R.2008 R.2009 R.2010 B Netto renteutgifte Netto avdrag Sum kap.utg Med utgangspunkt i Regjeringens budsjettpolitikk er det lagt til grunn følgende renter Rentestruktur Faktisk/Estimert 2,76 rente % 4,38 % 5,90 % 3,33 % 2,74 % 3,75 % 3,70 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % Låneporteføljen er både fast og flytende, ut fra et ønske som mer forutsigbarhet. 225 mill. kr. er bundet med en fast rente over 5 år med snitt 3,75 pst. og 215 mill. kr. er flytende med en snittrente på ca. 3,10 pst. i Handlingsregelen i finansreglementet er fulgt opp ved at ikke benyttet rente er avsatt til rentefond, og det gir muligheter for å dekke en eventuell renteøkning på flytende lån i 2013/2014. Når det gjelder avdrag er avdragstiden på litt under 30 år. Kommuneloven og regnskapsforskriftene har bestemmelser om hvor store avdrag som må betales årlig. Kommunens låneportefølje sammenholdes med anleggsverdiene og deres levetid vektes ut fra gitte kriterier. Denne verdivurdering av anleggsmidlene har vist at minste avdragsbeløp for 2012 er litt over 16,3 mill.kr. 5.8 Kommunenes fonds/gjelds utvikling I økonomiplaner kan bruk av fond være aktuelt som finansiering av driften for å få driftsbudsjettet til å balansere, ut fra tanken om å oppnå et mest mulig jevnt driftsnivå når inntektsgrunnlaget svinger. Det er derfor nødvendig at kommunen har fond som dekker dette behovet. Kommunen har pr avsatt på fond kr , som fordeler seg slik Bundne driftsfond kr Bundne kapitalfond Ubundne kapitalfond Disposisjonsfond De bundne fond er midler avsatt til bestemte formål, for eksempel tilskudd fra staten til særskilte formål. Kommunen kan ikke fritt disponere disse midlene. Ubundet kapitalfonder i 2011 redusert med 70 mill. kr. Disposisjonsfond består av buffer-, inflasjons-, rente-, eiendomsskatt-, regnskapsoverskuddog andre fond som er avsatt til bestemte formål. Buffer- og inflasjonsfondet, var ved årets begynnelse 14,7 mill.kr., samt et rentefond på 14 mill. kr. Ut over dette er fondsmidlene på det nærmeste brukt opp. I planperioden er det ikke funnet rom for overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til finansiering av investeringer som ikke kan/bør lånefinansieres, jfr. kommentarer under momskompensasjon Gjeldsbelastning Ut fra konsekvensjustert budsjett vil kommunens lån (unntatt etableringslån) utvikle seg slik Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 29 av 88

42 Lån med kompensasjon utgjør fra 2011 ca. 47 mill.kr. Kompensasjonen reduseres årlig i forhold til avdrag, hvilket innebærer en årlig reduksjon på rundt 2,4 mill. kr. Renter og avdrag refunderes årlig fra Husbanken ut fra Husbankens snittrente pr. år. For skolebygg refunderes kun renter, ikke avdrag. Hitra kommune vil med en lånegjeld på 450 mill.kr. fremdeles ligge høyt på skalaen. Avdragene er på et tilnærmet riktig nivå, målsettingen er å øke disse i årene fremover. Lånegjeld vurdert i forhold til konsumprisindeks Total Gjeld Gjeld Gjeld Låne- Avdrag Rente Rentegjeld selvkost rentekomp. utlån opptak fond Pr ,75 % ,75 % ,75 % ,75 % Pr Lånegjeld Lånegjeld Lånegjeld konsumprisjustert Tabellen viser lånegjeldens verdi hensyntatt konsumprisindeks det enkelte år Likviditet Likviditeten har stort sett vært tilfredsstillende de siste årene. Tabellen viser de frie likvide midler fra Frie likvide midler er kasse, bank og postgiro som ikke er bundet opp Omløpsmidler kortsiktig gjeld Arbeidskapital Mest likvide midler Driftsinntekter Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 30 av 88

43 5.9 Hovedoversikt økonomiplan drift Økonomisk oversikt drift Formannsk. innstilling R R.2009 R.2010 Rev.11 B Lønnsreserver/-vekst Politisk virksomhet Administrasjonen Kultur/kirke Oppvekst Helse og omsorg Samhandlingsreformen Drift/PLM/brann Avskrivninger Sum rammeområdene Skatt på inntekt/formue Selskapsskatt Netto inntektsutjevning Eiendomsskatt Rammetilskudd Kompensasjon mva. invest Komp. ress.krev.brukere Andre frie midler Refusjoner/andre interne overføringer Sum frie disp. inntekt Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instr Refusjon forskuddtering veg Sum eksterne finansinnt Renteutgifter/låneomkost Avdrag på lån Avdrag lån nær.liv Sum ekst. finansutg Res. ekst. finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne avstn Bruk tidl.års mindref Bruk likviditetsreseve Sum bruk av avsetn Overført til invest.budsj Dekning av tidl. års unders Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. mindreforbruk Netto dr.res. i % av bto. -18,80 dr.innt. % 13,00 % 4,40 % 1,96 % 2,20 % Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 31 av 88

44 Kommentarer Forslag til budsjett for 2012 og økonomiplan er bygd opp med følgende profil: Driftsnivået er fremdeles stramt, men med noe handlingsrom. Oversikten viser at de frie inntektene for 2012 kronemessig er 14,8 mill. kr. høyere enn Beløpet inkluderer overføring til samhandlingsreformen med 5,4 mill. kr. Reell økning er 9,8 mill. kr. Nærmere opplysninger om de øvrige inntekter fremkommer i notene til budsjettskjema 1 A og C. Budsjettskjema 1 B og D viser fordelingen mellom rammeområdene, for henholdsvis årsbudsjett og økonomiplan. Gapet mellom rammeområdenes behov for å tilpasse driften i forhold til enhetenes behov i 2012 var i utgangspunktet ikke større enn forutsatt, selv om lønnsoppgjøret var høyere enn forventet og bundne driftsutgifter øker mer enn prisstigningen. Oppdekning er ut fra å fortsette driften i 2012 på samme nivå som justert budsjett 2011, hensyntatt reelle økte utgifter som ikke kan tas bort, for eksempel porto, telefon, forsikringer, driftsutgifter data/programvare. Nedenfor gis kortfattede kommentarer til enkelte inntekter/utgifter i skjemaet basert på rådmannens forslag. Ytterligere kommentarer fremkommer foran i dokumentet. Skatt og rammetilskudd Skatteinntekt og rammetilskudd for 2012 er lagt inn i samsvar med tallene i framlagt statsbudsjett for Rammetilskuddet ligger totalt på nesten samme nivå i hele planperioden. Eventuell befolkningsøkning i 2011 etter 01.07, kan bidra til økt rammetilskott i 2012, som vil bli synliggjort i revidert nasjonalbudsjett mai Det er viktig å ikke ta denne inntekten på forhånd da sammensetningen av befolkningsveksten også har en viss påvirkning, men ikke så stor som tidligere. Skatteinntektene er høyere enn i 2011 ut fra at kommunens andel av skatteinntektene er økt ved at den kommunale skatteøren er økt fra 11,35 pst. til 11,65 pst. Andre generelle tilskudd Tilskuddene er tilpasset faktiske opplysninger, kompensasjon for renter og avdrag ut fra gjeldende rentenivå. Eksakte beløp fremkommer i notene som ligger bakerst i dokumentet. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2012 er lagt på reelt nivå. Verk og bruk vil bli retaksert i 2012, ut fra at dette skal skje hvert 10. år. Det må avklares om eiendomsskattelovens endring om at næringsbygg også kan beskattes som verk og bruk skal gjennomføres i Renteinntekter/utbytte Det vises til notene hvor renteinntekter og utbytte er spesifisert. Renteinntekter og utbytte er på samme nivå som i Renter og avdrag Renteutgiftene er beregnet ut fra eksisterende lånemasse og et årlig låneopptak i henhold til budsjettskjema Investeringer. Rentenivået er lagt på 3,75 pst. i hele økonomiplanperioden Dette er gjort for å ha forutsigbare renteutgifter. Mindreforbruk renter i er/blir avsatt til rentefond, og vil være buffer i forhold til eventuell økning i rentenivået utover det som ligger i planperioden, i samsvar med handlingsregelen i finansreglementet. Fond Avsetninger til fond er gjort ut fra gjeldende vedtak. Avsetning til eiendomsskattefond med kr er ut fra kommunestyrets vedtak ved innføring av eiendomsskatt i Det ble da vedtatt at eiendomsskatten av kommunens verk og bruk skulle avsettes til fond. Fondet brukes til å finansiere utgifter næringstiltak. Regnskapsmessig mindre forbruk Økonomiplanen er lagt opp i balanse, men indirekte med overskudd i og med at det er lagt inn avsetninger til fond. Netto driftsresultat er for 2012 litt lavere enn kravet om 3 pst. Dette kan i utgangspunktet sies å være akseptabelt, men likevel for lavt, i og med at resultatet påvirkes av momskompensasjon investeringer. Positivt er det at denne kompensasjonen brukes som egenkapital investeringer. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 32 av 88

45 5.9.2 Oppsummering Det fremlagte budsjettet og økonomiplan er i balanse. De inntekter og utgifter kommunen generer i løpet av 2012 og resten av perioden er synliggjort og ut fra dette vises at kommunen har et visst økonomisk handlingsrom til å gjennomføre planlagte oppgaver. Selv om det er økning i rammene på rammeområdene, er det et stramt budsjett på alle driftsnivåer. I budsjettprosessen har det vært nødvendig å forslå reduksjon av enkelte tjenestetilbud. Som hovedregel blir aktivitetsnivået som er etablert i budsjettet for 2011 videreført. Hitra kommune vil få særskilte demografisk utfordringer knyttet til økningen barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene, videre økning i innbyggere i alderen år og ikke minst i gruppen arbeidstaker. Disse utfordringene må analyseres/planlegges i en totalvurdering, derfor vil rådmannen starte et arbeide for å belyse de utfordringer og muligheter dette representerer. Videre utfordrer nye reformer, som samhandlingsreformen, kommunens økonomiske handlingsrom. Gjennom at den innfases gradvis og med den nye oppgaver som kan gi større skjevheter i forhold til inntektsoverføringer, fordi midler flyttes fra helseforetak til kommunene. Balanseringen av driftsbudsjettet for 2012 skjer i hovedsak gjennom å tilpasse driften innen det enkelte rammeområde til rammene. Renteinntekter/utbytte, sammen med lavt rentenivå, bidrar til et budsjett som er bedre enn forventet. Imidlertid gir ikke det framlagte budsjettet rom for å oppfylle den primære indikatoren for økonomisk balanse netto driftsresultat er 2,2 pst. av totale driftsinntekter. Hitra kommune burde for 2012 ha et netto driftsresultat på 12,5 mill. kr., da momskompensasjon investeringer for 2012 er på 5,5 mill. kr. Hensyntatt momskompensasjon bør netto driftsresultat være 7 mill. kr. Hitra kommune har gjennom mange år gjennomført en rekke større investeringsprosjekt. Ufordringen i tiden framover er å hindre at lånegjelden vokser. Framlagt investeringsbudsjett hensyntar dette, men erfaring gjennom mange år viser at investeringene lett kan økes når fremtidige budsjett legges. Dersom det skjer vil det ikke være mulig å følge handlingsregelen i finansreglementet som sier at renter og avdrag skal være på samme nivå i hele økonomiplanperioden. Selv om det framlagte budsjettet er stramt gir det også noe handlingsrom. Det er bevisste dreininger fra reparasjon til forebygging innen helse og omsorg, hvilket viser at Hitra kommune tar utfordringene og signalene fra statlig hold. Folkehelseperspektivet skal ikke bare være et ord, vi skal planlegge ut fra dette, iverksette tiltak, påvirke holdninger, men ikke minst skal våre innbyggere selv gjør alt de kan for å forebygge og styrke sin helse. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 33 av 88

46 6. Investeringer 6.1 Vedtatt økonomiplan Rådmannen sa i sitt budsjettskriv til enhetene følgende om investeringer 2012: Revidert økonomiplan for perioden legges til grunn for investeringer. Det skal foretas en kvalitetssikring av vedtatt investeringsplan ved at det foretas kontrollregning/fremskriving av vedtatte/planlagte prosjekter. Investeringsrammene i økonomiplanperioden bør holdes på et så lavt nivå som overhodet mulig, nye tiltak må vurderes svært strengt, det bør heller være aktuelt å redusere investeringene. Nye tiltak må skje ved omprioritering av allerede vedtatte investeringer. Ved rulleringen av økonomiplanen i juni ble det gjort en rekke endringer i investeringene for 2011, både til nye tiltak og endringer i tidligere tiltak. Endrede/nye prosjekter Uteområder skoler/barnehager Barman kr Knarrlagsund oppvekstsenter tilpasninger barnehager kr Helsetunet nytt varslingsanlegg kr Jøstnøya planlegging/utvikling kr Hestvika havn ny reguleringsplan kr Hitrahallen renovering kr Vassforsyning Dolmøy kr Hurtigbåtterminal Sandstad kr Totalt behov nye/endrede prosjekter kr Finansiering ble vedtatt slik: Momskompensasjon kr Lånemidler omprioritering kr Ubrukte lånemidler kr Anleggsbidrag vassforsyning kr Bruk av fondsmidler kr Nye låneopptak kr Total finansiering kr Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 34 av 88

47 6.2 Rådmannens forslag til endrede investeringer i planperioden Investeringer/endringer i IKT utstyr og programvare Ombygging scene gym.sal + oppsliping gulv Skoler/barnehager uteområder- flyttet til nytt ansvar nr Bo- og omsorgstilbud Livsstil- og folkehelsesenter Carport v/helsetunet hjembaserte tjenester Inventar/møbler avlastning Øytun Kirker Hitrahallen rehabilitering Næringsformål/infrastruktur Utearealer skole/barnehager Aurn Jøstenøya planlegging/utredning GPS-oppmåling Lagringsplass kjøp av grunn Vassverksutbygging Kommunale veier Trafikksikkerhetstiltak Infrastrukturtiltak Fillan Flomsikring Vikan boligfelt Værstasjon metrologi Sum endringer = Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget 1. IKT utstyr og programvare Hitra kommune, i liket med mange andre kommuner, jobber med tiltakene i handlingsplanen «ekommune 2012 lokal digital agenda». Planen ble revidert i desember 2010 og har blitt komplettert med 2 delplaner; «IKT og grunnopplæringen» og «IKT i helse og omsorg». Planen legger føringer for kommunens ekommunestategi og påvirker IKTstrategiske valg. Vi har bl.a. oppgradert publiseringsplattformen vår for å kunne legge til rette for regelstyrt saksbehandling og selvbetjente tjenester på nett. Investeringene vi har gjort åpner for å kunne jobbe smartere og mer effektivt. Ikke bare i forhold til hvordan arbeidsoppgavene utføres, men også i forhold til informasjonsflyt, intern og ekstern kommunikasjon og kvalitet. Tiltakene går under begrepet Unified Communications (UC). UC handler i korte trekk om å øke effektiviteten og produktiviteten gjennom elektronisk samhandling. Stikkord i forhold til dette er effektive kommunikasjonstjenester, tilgjengelighet, fleksibilitet og mobilitet, redusere kostnadene og spare miljøet. Basisinvesteringene i forhold til dette er gjort, bl.a. med bytte av telefoni- og publiseringsplattform, men vi må løfte alle brukere opp på samme plattform. For å utnytte funksjonaliteten og legge til rette for å innfri kravene i ekommune 2012, bl.a. i forhold til Tjenester på nett, Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten (Samhandlingsreformen), Papirløse møter og Interkommunalt IKT-samarbeid, må vi også oppgradere servere og sikkerhetsløsninger. For å inkludere hele organisasjonen må alle over på den nye telefoniplattformen; Rådhuset og alle eksterne enheter er på plass, men det gjenstår noe på Hitra Helsetun. Det er også viktig for helheten at nye lokaler får tilsvarende løsninger og at de ikke skapes tekniske hindringer for videreføre strategien. Vi har på nytt Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 35 av 88

48 vurdert leie av lisenser, men fortsetter med suppleringskjøp i avvente av eventuelle interkommunale samarbeidsløsninger. 2. Ombygging scene gym.sal + oppsliping gulv Kommentarer fremkommer i egen sak. 3. Skoler/barnehager uteområder Det er de siste par årene investert 1,875 mill. kr. til uteområder m.v. for skoler og barnehager, som ennå ikke er ferdigstilt. Rådmannen foreslår å forskyve denne investeringen et år slik at det kan gis en oversikt over manglende midler. 5. Bo- og omsorgstilbud Kommentarer fremkommer i egen sak 6. Livsstil- og folkehelsesenter Kommentarer fremkommer i egen sak, som fremmes i januar/februar. 7. Carport ved Helsetunet hjembasert omsorg Det er tidligere planlagt carport for biler til helse og omsorgstjenestens tjenestebiler ved Hitra Helsetun, og da koblet opp mot Hitrahallen. Utbyggingen har vært avventet inntil planprosess med utbygging av Hitra Helsetun og Hitrahallen var konkretisert. Med skiftende vær går det relativt mye tid til å klargjøre bil, skrape snø og is og lignende, spesielt på hjemmetjenestens biler som benyttes hele døgnet. Carporten skal dekke behovet for carport for ca tjenestebiler. 8. Øytun barneavlastning inventar og møbler Barneavlastningsboligen ved Øytun har hittil vært utstyrt og brukt av 2 til 3 barn. Bruken planlegges utvidet betydelig i løpet av Dette gir behov for innkjøp av en del teknisk utstyr i tillegg til også noe mer (variert) innslag av utstyr og inventar for øvrig tilpasset alder og funksjonsnivå. Øytun barneavlastningsbolig er for øvrig definert som kommunal institusjon, noe som gir kommunen ansvaret for anskaffelse av alt medisinsk og teknisk utstyr. 9. Kirker Det er de siste årene overført 2 mill. kr. årlig til investeringer Kirkelig fellesråd. Investeringsprosjektene har ikke blitt gjennomført som planlagt, det vil derfor i 2012 kun gjennomføres prosjekter som allerede har finansiering, både Sandstad kirke og Hitra kirke. I tillegg er det mulig å fremskynde maling av Nordbotn kirke innen fellesrådets økonomiske ramme. Av denne grunn reduseres overføringen med 1 mill. kr. i Hitrahallen AL utbygging Ved budsjettbehandlingen for 2011 ble det lagt inn 10 mill. kr. til utbygging av Hitrahallen. I og med at Hitrahallen ikke eies av Hitra kommune kan bevilgningen ikke finansieres med låneopptak. Ut fra dette er prosjektet tatt ut av investeringsbudsjettet og for 2012 finansiert gjennom overføring til delvis dekning av de merutgifter som Hitrahallen AL får ved å ta opp lån. For 2012 er det i driftsbudsjettet lagt inn kr som finansieres ved bruk av bufferfond. Dersom denne overføringen skal fortsette i årene framover, må det bygges opp disposisjonsfond til denne overføringen. Det vil bli fremmet egen sak om Hitra kommunens deltagelse av denne utbyggingen i begynnelsen av Næringsformål/infrastruktur Dette må ses sammen med bevilgningene til Jøstenøya planlegging, det er kun flytting av midler. Det er helt nødvendig å ha midler til videre planlegging av utviklingen av Jøstenøya dersom det skal være mulig å få til allerede planlagte prosjekter og helst få startet flere. 12. Utearealer skole/barnehage Aurn Barnehage og skole i Fillan ønsker å opprette base i Aurn for utedager og undervisning. Aurn med området rundt Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 36 av 88

49 er regulert som friluftsområde, og et flott område for skolen og barnehagens aktiviteter. Det planlegges å bygge et bygg for undervisning/oppholdsrom. Prosjektet har vært ønsket lenge, og det har vært lansert flere muligheter. Aurn peker seg nå ut som det mest egnede området, hvor aktivitetene samles. Samarbeidet med Redningsselskapet om Eliasbåt er også en medvirkende årsak. Det er opprettet en arbeids-/idegruppe i regi av Hitra IL og Hitra kommune. Det er tidligere bevilget midler til kyststi, hvor det gjenstår ca. 0,7 mill. kr., som forutsettes brukt til prosjektet. Før området kan tas i bruk må det settes i gang tiltak for å renske opp Aurn og få større vannutskiftning. Kloakkledning må legges om og et rør må sprenges ned ved utløpet for i større grad å få skiftet ut bunnvannet i Aurn. Dagens utløp vil ikke bli berørt for å beholde vannstanden i Aurn som i dag. Dette arbeidet finansieres av midler tidligere avsatt til avløp i området. 13. Jøstenøya planlegging/utredning Planleggingen på Jøstenøya fortsetter i 2012, jfr. kommentarer under pkt GPS-oppmåling Tas ut av investeringsbudsjettet grunnet svært gunstig prisutvikling på utstyrsinnkjøpet, innkjøp kan på grunn av kostnadsreduksjonen samfinansieres over driftsbudsjettene på ansvarsområdene vann/ avløp og oppmåling. 15. Lagringsplass kjøp av grunn Driftsavdelingen har behov for utvidet lagringsplass for eget utstyr og det er mest hensiktsmessig med utvidelse av eksisterende lagerareal ved brannstasjonen. Det vil bli reduserte muligheter for oppstilling av utstyr ved rådhuset etter pågående ombygging. Arealet ønskes ervervet i Det er et stort behov for å bygge en utstyrshall for å ta vare på dyrt innkjøpt utstyr samtidig som hallen også kan dekke behovet for skjermet strøsandlager til kommunens vinterveivedlikehold. I dag leies hall til nødvendig strøsandlager. Oppsetting av hall ønskes gjennomført i Vassverksutbygging I og med at det ble en tilleggsbevilgning i 2011 til utbygging av vassforsyning på Dolmøya har flere prosjekter blitt forskyvd i tid, slik at det er ikke behov for å bevilge midler i 2012 til nye prosjekter. 17. Kommunale veier Midlene for 2012 er halvert ut fra at det kan være nødvendig å bruke mer tid på videre oppgradering av enkelte veier. 18. Trafikksikkerhetstiltak Hitra kommune har gjennom 2010 og 2011 gjennomført flere nødvendige trafikksikkerhetstiltak, nå utfordres kommunen til å foreta en prioritering mellom ulike strekninger for etablering av gang- og sykkelveg. Ved kontakt med Statens vegvesen opplyses det at fylket arbeider med en prioriteringsliste for gang- og sykkelveger, for året 2012 vil kun igangsatte prosjekt bli prioritert. Nye prosjekt påregnes først startet opp i Dette innebærer at Hitra kommune i løpet av 2012 må prioritere mellom sine innmeldte behov. Dette er en prosess som allerede har startet i teknisk komite. Investeringer til gangog sykkelveger over kommunens budsjett prioriteres likevel fra 2012 for å vise kommunens vilje til satsning. 19. Infrastrukturtiltak Fillan Midlene forskyves til Flomsikring Vikan boligfelt Prosjektet forskyves til 2012, avklaring om nødvendighet av gjennomføring. 21. Etablering av automatisk værstasjon på Hitra. Meteorologisk Institutt ønsker å etablere en automatisk værstasjon for nedbør, temp og vind. Hitra har hatt nedbørsmålinger siden 1920 og er årsaken til at Hitra er på NRKs værkart og yr.no. I dag er det kun en aktiv stasjon. Denne er plassert på Melandsjø og ansvarlig er Brit-May Melandsjø. Denne stasjonen ble etablert i Brit-May Melandsjø ønsker å gi seg som observatør. Den andre var plassert på Sandstad og ansvarlig var Ragnhild Stub. Denne stasjonen ble etablert i 1920 og nedlagt Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 37 av 88

50 Etablering av en slik automatisk værstasjon koster mellom I tillegg kommer utgifter til datatransport, strøm og tilsyn. Disse utgiftene er marginale. Installering og drift ivaretas av Metrologisk Institutt. Hitra kommune får også mulighet til å legge ut godkjente værdata og værprognoser på vår hjemmeside. 6.3 Prosjekter som ikke er tatt med 1. Strand oppvekstsenter 2. Barnehager/skoler utbygging 3. Livsstil- og folkehelsesenter 4. Jøstenøy Kysthavn 5. Jøstenøya infrastruktur Kommer som egne saker For øvrig er investeringene som i økonomiplanen for Rådmannens oversikt over investeringsprosjekter fremkommer på siste side. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 38 av 88

51 7. Rammeområde 0 Politisk styring 7.1 Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Poltisk virksomhet Revisjon og kontroll Formål Kommunestyret har det overordnede ansvar for å fastsette mål og retningslinjer for den kommunale virksomheten og følge opp disse i kommunale planer og vedtak. I dette ligger fastsetting av ressursbruk på de ulike rammeområder ut fra politiske prioriteringer lokalt, med utgangspunkt i de rammeforutsetninger som gis i statlige økonomibevilgninger, først og fremst gjennom statsbudsjettet, samt lover/forskrifter. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder de mål og hovedsatsningsområder som Hitra kommunestyre har satt. Alle hovedmålene har innvirkning på den politiske virksomheten, men først og fremst gjennom den virksomhet som drives igjennom de øvrige rammeområder. 7.3 Status Rammeområdet har ingen ansatte, ordfører innehar en ombudsrolle som kan endres hvert 4. år. Ordfører har godtgjørelse for utøvelsen av sin funksjon. Varaordfører mottar en månedslønn som ordførers stedfortreder, samt godtgjørelse for sin funksjon. Øvrige formannskapsmedlemmer mottar fast godtgjørelse, det samme gjør lederne av de ulike faste komiteer. Brukerundersøkelser Sentios undersøkelse i forhold til kommuneplan vil være nyttig i forhold til fremtidige planer og prioriteringer. KOSTRA Det finnes svært lite av Kostra-tall for politisk virksomhet. Imidlertid er det en del tall som er interessante for politikerne i forhold til de prioriteringer som tas. Noen tall ligger samlet inn under pkt. foran i dokumentet. For øvrig vises til Kostra-tall som er utdelt. 7.4 Økonomiske rammer/forutsetninger Oppr. budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Budsjettet for 2012 er på sammen nivå som i 2011, men er i realiteten økt med kr da utgiftene til valg i 2011 var på dette nivå. I forslaget er tatt inn budsjettforslag fra kontrollutvalget og godtgjørelser er lagt inn i forhold til at møtegodtgjørelse er økt. 7.5 Behov og utviklingstrekk Rammeområdet består av den politiske virksomheten, herunder revisjon og kontrollutvalg. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 39 av 88

52 Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan i forhold til administrasjonen. Aktiviteten på dette området er stor, det er mange politisk møter, en del reisevirksomhet og deltagelse i møter og fora både på og utenfor Hitra. Aktiviteten er både for å lytte og lære, men også for å påvirke for å kunne oppfylle både kommuneplanens mål samt å gjøre Hitra til et godt sted å bo, arbeide og oppleve. I første rekke er det ordfører og formannskapets medlemmer som er aktive utover politiske møter. Partipolitikk er en del av oppgaven, men i denne sammenhengen er det som ombudsmenn de utøver sin virksomhet. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 40 av 88

53 8. Rammeomra de 1 Administrative fellestjenester 8.1 Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Sentraladministrasjon 1201 Servicetorg 1801/1412 IKT-seksjonen 1221 Overformynderi 1821 Økonomiseksjonen 1301/1303 Eldreråd/Brukerråd 1831/1832 Personalseksjonen / Formål Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer og har rollen som den sentrale premissleverandør til politikerne samtidig med å ha ansvaret for at politiske vedtak blir iverksatt. Rådmannen og hans stab har sentrale oppgaver med oppfølging og kvalitetssikring av løpende drift, politisk aktivitet og tjenesteproduksjon. I tillegg ligger det skolefaglige ansvar i henhold til grunnskolelov, overordnet kommunal- og økonomisk planlegging, personalansvar, skatteinnkrevning, regnskap og årsmelding, utvikling og drift av kommunens IKT-systemer, kunde- og postmottak, informasjon og arkiv til sentraladministrasjonen. 8.3 Status Brukerundersøkelser Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2011 for stabsfunksjonene og servicekontoret spesielt, men det vil fremkomme noen resultater i forhold til Sentio-undersøkelsen som gjennomføres som et ledd i planstrategievalueringen. KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med kommuner i vår nærhet og i samme størrelse. Når det gjelder utgifter til revisjon og kontroll ligger vi på samme nivå som sammenlignbare kommuner, mens vi ligger over snittet i landet. Sykefravær Sykefraværet på RO 1 er så langt i ,5 pst., mot 6,5 pst. i Økonomiske rammevilkår Oppr. Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Det innebærer en økning i rammen på 1,9 mill. kr., som utgjør 11,5 %. I dette ligger økning på 0,4 årsverk servicetorget og 1,8 årsverk personalseksjonen. 0,8 årsverk har vært ansatt i flere år, mot refusjoner. I tillegg er det overført 0,4 årsverk jurist og 0,7 årsverk fra RO 4, uten at det er foretatt økonomiske omprioriteringer. Utfordringer i perioden Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 41 av 88

54 Tiltak som ønskes inn i rammen IKT-seksjonen - ny stilling Servicetorget - ny stilling Hitra kommune har et voksende datanettverk med ca daglig brukere. Bemanningen på IKT-seksjonen har over tid vært lav, og det er sterkt behov for å styrke seksjonens bemanning bl.a. for å kunne levere gode tjenester til riktig tid. I tillegg til driftsoppgaver vil denne stillingen ivareta publisering av kommunestyremøter på nett. I dette ligger også redigering av møtene, slik at det blir mulig å gå direkte til behandling av enkeltsaker uten å forholde seg til hele overføringen. IKT-seksjonen bruker også mer tid på ekommune- og IKT-strategi, og deltar i arbeidsgrupper knyttet til Samhandlingsreformen, interkommunalt samarbeid, ekommune 2012, interne IKT-løsninger og installasjoner. Siden et økende antall ansatte er avhengig av tilgang til oppdatert informasjon og data, er det viktig med tilgjengelighet og overlapping. Økt bemanning på servicetorget har vært ønsket lenge. For å komme i gang med regelstyrt saksbehandling må økte ressurser på plass. I utgangspunktet skal dette skje ved flytting av personell fra den enheten som utfører denne saksbehandlingen, men det er vanskelig å dele opp ansatte og forflytte de på flere arbeidsplasser. Derfor må omfordelingen skje ved opprettelse av ny stilling. 8.5 Behov og utviklingstrekk Ny plandel i plan og bygningsloven trådte i kraft som gir viktige føringer for kommunens planlegging i årene framover. Kommunestyret skal bl.a. en gang i hver kommunestyreperiode utarbeide en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Personal- og organisasjonsutvikling Strategisk blikk fremover. Som utfordringer fremover, pekes spesielt på følgende områder: Fortsatt fokus på nærvær og godt helsebringende arbeidsmiljø Utarbeide strategisk kompetanseplan for hele kommuneorganisasjonen Levere tjenester av best mulig kvalitet med de økonomiske og menneskelige ressurser som er tilgjengelig Beholde og utvikle kommunens medarbeidere og rekruttere nye der det er behov. Tilføring av ny personalressurs på personalseksjonen, bedriftshelsetjeneste for alle ansatte fra , innføring av Kvalitetslosen og allerede revidert IA-avtale med en del nye insitamenter blir gode bidrag til å møte personalseksjonens utfordringer. Bedriftskultur Det kan være en utfordring å få en organisasjon med bortimot 500 lønnsmottakere å arbeide mot felles mål, og å opprettholde motivasjon og arbeidsinnsats over tid. Videre er utvikling av bedriftskultur, utvikling av gode arbeidstidsordninger (spesielt i forhold til turnusarbeid og småstillinger) og utvikling av et omdømme om et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling er en forutsetning for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette gjelder fra ledelsesnivå til saksbehandlingsnivå og direkte tjenesteyting. Ved nyrekruttering er det spesielt viktig å fokusere på riktig og fremtidsrettet kompetanse på rett sted. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 42 av 88

55 Det skal satses på å gi nye medarbeidere god kommunal grunnopplæring, herunder kommunalt lovverk, for å sikre god saksbehandling, effektive arbeidsrutiner, og for å sikre dokumentasjon av resultat og oppfølging av saker. Servicetorget For å møte kravene i ekommune 2012 er et av målene å komme i gang med regelstyrt saksbehandling, som er et av de viktigste tilbudene til våre brukere, for å forkorte saksbehandlingstid og forenkle prosedyrer. Kommunens hjemmeside som kommunikasjonskanal er kommunens elektroniske ansikt mot omverdenen, og i en mer digital omverden blir hjemmesiden viktigere i forhold til kommunens omdømme. Den teknologiske utviklingen går raskt, dette fordrer stor fokus på kvalitet og videreutvikling av hjemmesiden. Det er foretatt anskaffelse av et elektronisk kvalitetssystem (dokumentasjonssystem) Kvalitetslosen. Systemet er et hjelpeverktøy i kommunens kvalitetsarbeid innenfor tjenesteproduksjon, helse-, miljø- og sikkerhet og informasjonssikkerhet. Økonomistyring er et viktig element i dette systemet, og denne delen av kvalitetssystemet er nå under utvikling, med Hitra kommune som deltaker. Kvalitetslosen skal brukes innen alle områder, og innføringen er startet innen RO 3 for å få på plass systemet innen det området hvor kvalitetsarbeidet blir mest brukt. Informasjon og kommunikasjon Hjemmesiden Kommunens hjemmeside er kommunens elektroniske ansikt mot omverdenen. Hjemmesiden er på mange måter grunnlag for kommunens omdømme, og dermed viktig for å gi et godt inntrykk. Det gir informasjon om tjenestetilbudet, er portal til egne fagsystem og andre offentlige tjenester. Dette krever stort fokus på kvalitet og videreutvikling av hjemmesiden. Interkommunalt samarbeid Hitra kommunestyre har vedtatt et tettere og mer forpliktende samarbeid i Orkdalsregionen. Økonomi e-faktura Hitra kommune har i dag tilbud om e-faktura til sine kunder. Vi mottar ikke efaktura fra våre leverandører. Staten har som mål at statlige etater skal være i stand til å motta efaktura fra , og det er uttrykt at alle offentlige virksomheter, inkl. kommunene skal motta efaktura fra samme dato. Vår leverandør av økonomisystem er i gang med å utvikle system for å kunne håndtere dette. Det foreligger liten kunnskap om hva omleggingen innebærer, det gjelder både kostnadene og eventuelt merarbeid. På sikt er det grunn til å anta at efaktura medfører mindre arbeid med inngående fakturaer. 8.6 Tiltak og utviklingsmål Tiltak Sykefravær utover arbeidsgiverperioden skal ikke X X X X overstige 7 % Interkommunalt samarbeid videreutvikles X X X X Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 43 av 88

56 Implementering av kvalitetssystem - Kvalitetslosen X X X X Implementere efaktura X Implementere ehandel X X X Utvikle økonomistyring for å få X X X X - Bedre periodiseringstall - Bedre måltall og nøkkeltall Gjennomføre strategisk kompetanseplan X X X X Videreutvikle og følge opp arbeidsmiljøundersøkelse X X X X Videreutvikle vi-kultur gjennom medarbeiderskap, X X X X Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 44 av 88

57 9. Rammeområde 5 Næring, kultur og kirke 9.1 Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder 9.1 Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder Område Ansvar Område Ansvar Næringstiltak 4301 Den kulturelle spaserstokken 5312 Næringsutvikling 4308 Ungdommens kulturmønstring 5321 Næringsfond 4381 Hitterkveld 5331 Allmenn kultur 5001 Idrett og friluftsliv 5401 Hitra kino 5003 Hitra ungdomsråd (HUR) 5450 Island Games 5008 Barne- og ungdomsarbeid 5451 Tilskudd/overføringer kultur 5009 "Hjem for en femtilapp" 5452 Bibliotek 5101 MOT 5453 Kulturskole 5301 Tilskudd fra næringslivet 5454 Den kulturelle skolesekken 5311 Kirkelig adm./kirker/kirkegårder 5751 Rammeområdet omfatter i dag 3 ulike fagområder: Næring, Kultur og Kirke Næring Allmenn næringsutvikling utføres av Kultur- og næringssjef i nært samarbeid med Rådmannen. Totalt antall årsverk i området Næring er 1, Kultur Kulturenheten er i dag organisert i 3 hovedavdelinger: Allmenn kultur Kulturskole Bibliotek Under allmenn kultur ligger barne- og ungdomsarbeid, kino, kulturvern, idrett og anlegg, friluftsliv, kulturformidling, økonomi, planlegging, personalansvar og utvikling. Enhetsleder kultur har det økonomiske og administrative ansvaret for enheten og er overordnet de 3 avdelingene Politisk er kultur lagt under Hitra formannskap Totalt antall årsverk er 8,0 inkl. salg av tjenester til grunnskolen (0,8 stilling) Kirke Kirke omfatter i dag tilskudd til kirkelig fellesråd og tilskudd til deres aktiviteter. 9.2 Formål Næring Arbeidet med næringsutvikling i Hitra kommune har et tosidig formål: a) Samfunnsutvikling gjennom å initiere og gjennomføre prosjekter som utnytter kommunens potensial innen etablering av næringsvirksomhet innen eksisterende og nye bransjer i nært samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og andre offentlige etater. b) Bedriftsutvikling Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 45 av 88

58 ved å støtte eksisterende bedrifter gjennom blant annet dialog og hjelp til finansiering fra kommunens næringsfond og fra offentlige etater, som for eksempel Innovasjon Norge. Kultur Kulturenheten skal sørge for at alle innbyggere får kultur- og fritidstilbud bygd på opplevelse, kvalitet, mangfold og egenutvikling. Kulturloven definerer det samlede ansvar: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. 9.3 Status Næring Hitra er en vellykket næringskommune. (Se tabell i Punkt 9.7). For å styrke næringsarbeidet ble Kultur- og næringssjef ansatt 1. juni Kultur Hitra kommune satser på å opprettholde og støtte et variert kulturtilbud i kommunen i nært samarbeid med kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Det er ikke foretatt brukerundersøkelser i kulturenheten i Dette vil bli gjennomført i over nyttår i KOSTRA Størrelsen på Hitra kommunes kulturbudsjett ligger midt mellom sammenlignbare kommuner som Frøya og Hemne kommune. Når det gjelder satsningen på kulturskolen bruker Hitra kommune (238 kr) som er mindre pr innbygger enn Frøya kommune (603 kr) og Hemne kommune (445 kr). Også innenfor Bibliotek ligger vi noe under disse kommunene. Sykefravær Sykefraværet var i ,0 %, mens snittet i første halvår av 2011 er 12,3 % noe som skyldes flere langtidsfravær. Nedgangen er betydelig fra for høsten Økonomiske rammevilkår Oppr. budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift RO 5 har for budsjettåret 2012 foreslått videreført midler til drift for å opprettholde dagens aktivitet. Det er ikke lagt inn økning eller reduksjon i aktiviteten. Utfordringer i perioden: Tiltak som ønskes inn i rammen Mikromark 3.0, dataprogram Biblioteket Hitra kino, videre oppgradering Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 46 av 88

59 Allmenn kultur; nytt turkart for Hitra Behov og utviklingstrekk Næring Det allmenne næringsutviklingsarbeidet er tilfredsstillende dekket i budsjettet for Kultur- og næringssjef arbeider for tiden med rundt 30 prosjekter, aktiviteter og tiltak innen næringsutvikling. Prosjekter på Jøstenøya og Hitra Kysthavn samt aktiviteter for å styrke primærnæringen fiske er eksempler på noe av det viktigste. God dialog med næringslivet gjennom bedriftsbesøk og besøksprogram hos bedriftene for Innovasjon Norge er også prioriterte oppgaver. Kultur Allmenn kultur Det er behov for å øke tilbudet innenfor områder som kino og ungdomsbasen. Dersom det lar seg finansiere er det ønskelig med kinoforestillinger flere dager i uken enn nå. For ungdomsbasen er det ønskelig med flere åpningsdager når den kommer i gang igjen. I tillegg er det behov for å fortsette oppgraderingen av Hitra kino, hvor lydanlegg, lerret etc. skiftes ut. Kommunens andel til Museene i Trøndelag, hvor Kystmuseet utgjør en av enhetene, øker i takt med Statens bevilgninger til museet, hvor regional andel skal være 25 % av Statens andel. Kulturskolen Kulturskolen har pr. i dag 5 lærere i hel stilling. Hovedutfordringen blir å rekruttere arbeidstakere som blir i stillingene over tid, spesielt for dansestillingen hvor det har vært vanskelig å rekruttere faglært personale. I og med at en også har fått ansatt teaterpedagog er fagmangfoldet nå tilfredsstillende. Bibliotek Framtidas bibliotek skal være mer enn et boklager. Lokalene brukes mer og mer som møteplass. Det medfører at Biblioteket har behov for større areal. Grunnet nytilsatt litteraturformidler i Hitra bibliotek og økt satsing på lesing i skolene, har arbeidsmengden i biblioteket økt. Hitra bibliotek har pr. i dag tre ansatte med til sammen 1,86 årsverk. 9.6 Tiltak og utviklingsmål Næring Utviklingsmål Styrke næringsarbeidet i forhold til eksisterende X X X X næringsplan Bidra til bedriftsutvikling gjennom dialog, støtte og hjelp X X X X Resultatmål Gjennomføre minimum 50 bedriftsbesøk per år X X X X Arrangere minimum 4 besøksprogram for Innovasjon X X X X Norge per år Revidere eksisterende næringsplan X Kultur Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 47 av 88

60 Utviklingsmål Samlokalisering av kulturenheten i Fagmøblers X lokaler Plan for kulturenheten; den kulturelle skolesekken, biblioteket, kulturskolen etc. utarbeides X Resultatmål Andel grunnskoleelever som har kulturskoletilbud 27 % 27 % 28 % 28 % Andel av nye søkere som har fått tilbud om plass ved 90 % 90 % 90 % 90 % hovedopptak Bibliotek utlån alle medier pr. innbyggere 5,57 5,6 5,65 5,7 Biblioteket besøk pr. innbygger 7,40 7,45 7,48 7,5 Hitra kino mål om besøkstall Hitra - en vellykket næringskommune Tabellen nedenfor viser Hitras plassering blant topp 20 av 177 distriktskommuner i undersøkelsen Kjennetegn ved suksessrike næringskommuner utført av Telemarksforskning. Kommunene er rangert innenfor de tre kriteriene bedrift (grønn), besøk (lilla) og befolkningsvekst (blå). Bedrift refererer seg til verdiskapingen hos næringslivet i forhold til folketall. Besøk er sysselsetting i frammøtebasert næring som turisme, kultur og handel. Bosted er økt bosetning som ikke forklares med økning i arbeidsplasser. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 48 av 88

61 Hitra er rangert henholdsvis 4, 4 og 2 som er det beste samlede resultat blant de topp 20 av de 177 distriktskommunene. Bedrift Besøk Bosted Kommune rang Kommune rang Kommune rang Vikna 1 Lyngdal 1 Bykle 1 Austevoll 2 Hemsedal 2 Hitra 2 Træna 3 Evje og Hornnes 3 Træna 3 Hitra 4 Hitra 4 Hemsedal 4 Sirdal 5 Flå 5 Frøya 5 Meløy 6 Seljord 6 Sandøy 6 Sandøy 7 Tynset 7 Lyngdal 7 Åseral 8 Sirdal 8 Evje og Hornnes 8 Gulen 9 Vestvågøy 9 Gol 9 Hægebostad 10 Frøya 10 Oppdal 10 Alvdal 11 Sandøy 11 Audnedal 11 Flå 12 Vang 12 Hjelmeland 12 Sør-Varanger 13 Sør-Varanger 13 Ringebu 13 Hattfjelldal 14 Hamarøy 14 Austevoll 14 Frøya 15 Brønnøy 15 Flå 15 Smøla 16 Vikna 16 Nordreisa 16 Lurøy 17 Ørland 17 Sogndal 17 Flatanger 18 Grong 18 Sirdal 18 Vestvågøy 19 Sør-Aurdal 19 Sørreisa 19 Lyngdal 20 Surnadal 20 Luster 20 Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 49 av 88

62 10. Rammeområde 2 Oppvekst 10.1 Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar PP-tjeneste i Sør-Fosen 2021 Kvenvær oppvekstsenter 2151/2152/2154 Fellestiltak skoler 2101 Fillan barnehage 2771 ROM ROM 2103 Skoleskyss 2171 Fillan skole/hitra ungdomsskole 2111/12/14/15/18 Utgifter leirskole 2172 Strand oppvekstsenter 2121/22/24/28 Skolesvømming 2173 Barman oppvekstsenter 2131/32/34/38 Hitra leirskole 2961 Knarrlagsund oppvekssenter 2141/42/44/ Formål Oppvekstkomiteen styrer rammeområde 2, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder vi har nevnt ovenfor. Det er grunnskole med skolefritidsordning og barnehage som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 2. Målsetting gjennom lov Målsetting for de enkelte områder er nedfelt i lov, forskrifter og lære-/rammeplaner. Lovverket omfatter: Opplæringsloven Barnehageloven Kommuneplan De overordnede målene for kommunen er nedfelt i Strategisk plan for samfunnsutvikling, - Hitra kommunes samfunnsplan, vedtatt i kommunestyret den Kommunedelplan oppvekst Kommunestyret vedtok den kommunedelplanen Kvalitet i oppvekstsektoren. Planen legger målgrunnlaget for sektoren, og angir Satsingsområder for Oppvekstsektoren Planen og målsettingene rulleres parallelt med budsjettprosessen. Rullert plan, med innarbeidede konsekvenser av budsjettprosessen, forutsettes lagt ut på høring før jul og skal vedtas i januar. Planverket er utdelt til kommunestyrets medlemmer, og ligger på kommunens nettsider Status Barnehage Brukerundersøkelser Det er ikke utarbeidet og gjennomført brukerundersøkelser innenfor barnehagesektoren de senere år. Faglig kvalitet Hitra kommunes barnehager oppleves å ha høy kvalitet, både når det gjelder innhold og omfang på tilbudet. For brukerne er det primært de kvantitative forholdene som har fokus. Dette gjelder blant annet åpningstid og tilgjengelighet. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 50 av 88

63 Barnehagenes kvalitetssatsinger kommer til utrykk i barnehagenes årsplaner, som utarbeides og vedtas av samarbeidsutvalgene til barnehagene hvert år. Kostra Barnehagene i Hitra kommune ga i 2010 tilbud til 89,3 % av alle barn i alderen 1-5 år. Dette er en økning på 4 % fra året før. Andelen er 0,6 % under landsgjennomsnittet og 4,4 % over Frøya kommune. Ressursmessig ligger Hitra over landsgjennomsnittet i ressursbruk knyttet til barnehagedrift. Kommunen ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 2) Årsaken til at kommunen ligger høyere enn gjennomsnittet er at kommunen har satset betydelige ressurser knyttet til barnehageutbygging siste tiår. Sykefravær Barnehagene ligger med ca. 11 % sykefravær så langt høsten Dette er en reduksjon fra i vår. Tiltak og fokus på nærværstiltak har hatt en viss effekt. Barnehagene ligger fortsatt over det kommunale målet på 7 %. Grunnskole Brukerundersøkelser Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser gjennom elevundersøkelsen for elevene hvert skoleår. Undersøkelsen gjennomføres på våren og er knyttet til 7. og 10. trinn. Våren 2011 ga undersøkelsen følgende resultater (Kilde: Ut fra undersøkelsen kan vi se at eleven på 7. trinn ligger like under landsgjennomsnittet på de fleste parametrene, mens elevene på 10. trinn ligger betydelig over landsgjennomsnittet for neste alle parametre. Faglig kvalitet Faglig kvalitet i skolen måles blant gjennom å sammenligne kommunene med det nasjonale snittet i nasjonale prøver og standpunktkarakterer og eksamen. Nasjonale prøver For 5. trinn har resultatene en periode ligget under landsgjennomsnittet. Vårens resultater i lesing indikerer en økning, og en håper at trenden skal gi samme økning i engelsk og regning. Landsgjennomsnittet ligger på 2,0 i alle fag. For 8. trinn svinger resultatene noe. Engelsk har ligget noe under gjennomsnittet, mens resultatene i lesing og regning har ligget opp mot snittet, og av og til over. Resultatet i lesing høsten 2011 ligger opp mot snittet. Landsgjennomsnittet ligger på ca. 3,0 3,1 i alle fag. Resultater fra avgangselevene Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 51 av 88

64 ,3 39, ,1 37,5 Hitra ungdomsskole Sistranda skole 36 Sodin skole Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Det er gledelig å melde at Hitra viser en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Kostra Hitra brukte kr ,- pr elev til grunnskoleformål. Dette er betydelig under sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 2 kr ,-). Til sammenligning bruker Hemne kommune kr ,- og Frøya kommune kr ,-. Årsaken til avvikene i forhold til Frøya kommune kan ligge i at Hitra kommune har gjennomført store investeringer i skolebygg de senere år. Hemne kommune ligger høyere på elevkostnad til tross for at kommunen har en mer kostnadseffektiv organisering av grunnskolesektoren. Hitra brukte kr ,- pr elev til SFO. Dette er over sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 2 kr ,-). Sykefravær Skolene ligger med ca. 8 % sykefravær så langt høsten Dette er, som barnhagene, en reduksjon fra i vår. Tiltak og fokus på nærværstiltak har hatt en viss effekt. Skolene nærmer seg det kommunale målet på 7 % Økonomiske rammevilkår Oppr. budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Barnehage Barnehagesektoren er forutsatt lagt på samme nivå som dagens driftsnivå. Det er totalt 11,5 avdelinger i drift også neste år. Rammen for barnehagesektoren gir følgende behov for tilpasninger kommende år: - Det er ikke funnet økonomisk rom for utvidelse ved noen av barnehagene. Dette fører til at foreldre som har søkt til barnehagene (unntatt Kvenvær) ikke vil kunne få tilbud om Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 52 av 88

65 plass i vår uten at andre barn slutter i barnehagen. Ut fra barnetallet forutsettes det at alle barn som har rett på plass får barnehageplass pr (Hovedopptaket) - Besøk i bedrifter gjennomføres i barnehagenes nærområde. Grunnskole Grunnskolesektoren er korrigert for justeringer av elevtall. Dette innebærer følgende justeringer av klasser kommende høst: - Fillan skole går fra 8 til 7 klasser på u-trinnet. - Strand oppvekstsenter - skole blir 4-delt - Kvenvær oppvekstsenter - skole blir u-delt - Knarrlagsund og Barman oppvekstsenters skoler er uendret med hhv 4- og 3-deling. Rammen for grunnskolene gir i tillegg følgende behov for tilpasninger kommende år: - Skolesvømminga er korrigert i tråd med omfanget som følge av kravene i læreplanen - Besøk i bedrifter gjennomføres i skolenes nærområde. I tillegg kan bedriftsbesøk i Fillan gjennomføres samme dager som skolesvømminga. - Korrigering av ressurser til innføringsgruppene fra 4 til 3 timer tilpasset norskundervisning pr. dag. - Videreføring av arbeidet med å flytte ressurser fra spesialundervisning til ordinær undervisning gjennom arbeid med tidlig innsats / tidligere tilpasset undervisning i tråd med statsrådens intensjoner om at ressursinnsatsen i større grad skal skje på de lavere årstrinnene. - Mindre korreksjon av stilling knyttet til logopedi gjennom å se ressursene knyttet til PPtjenesten i sammenheng med tilsvarende ressurser (og kompetanse) i voksenopplæringen. Skolefritidsordning og leksehjelp er videreført på samme nivå som i Utfordringer i perioden Flerspråklige barn og unge Sektoren opplever det som utfordrende å jobbe med stadig økende antall elever med flerspråklig bakgrunn. Innføringsgruppene er etablert med lokalisering til Fillan skole. Antallet flerspråklige elever er økende, og plassforholdene ved Fillan skole er begrensede. I tillegg er det svært utfordrende med grupper med relativt mange forskjellige språk. Kommunen burde i utgangspunktet brukt mer ressurser til dette formålet. I barnehagene er antallet flerspråklige barn sterkt økende. Pr. dato har vi over 13 % flerspråklige barn i våre barnehager. Det er barn med flerspråklig bakgrunn på venteliste for å få barnehageplass. Kommunene burde etablere språkstimulerende tiltak over for barn fra 3-5 år i barnehagene. Kommunen har beregnet kostnadene med å etablere slike grupper, 1 time pr. dag pr. barnehage ved de fire største barnehagene til å være kr ,- pr. år. Økt behov for plasser i barnehagene / plassmangel ved Fillan skole Fire av kommunens barnehager er pr. dato fulle. Det er kun ledig kapasitet ved Kvenvær oppvekstsenter. Regjeringen har signalisert at de vil avvikle kontantstøtten i løpet av en treårsperiode. Dette vil føre til ytterligere økt press på småbarnsavdelingene i barnehagene. Det bør, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene i kommunen, sett i sammenheng med skolenes kapasitetsutfordringer, særlig på Fillan. Analysen bør sees opp mot en analyse av Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 53 av 88

66 framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum år. Spesialundervisning og tilpasset opplæring Tiltak som ønskes inn i rammen Tilpassede grupper Språkstimulering bhg Barn med spesielle behov Utvidelse Barman bhg Ledelse i oppvekstsektoren Valgfag høsten 2012 Nasjonalt er det en sterk økning knyttet til behov for spesialundervisning. Nasjonalt ligger nivået på ca. 8 %. Hitra kommune har ligget over dette nasjonale snittet de senere årene. Det er en stadig økende andel av ressursene som går til spesielle, individuelle tiltak. Bemanningsrammene for grunnskolene har ligget på omtrent samme nivå de siste 10 år. Som nevnt tidligere jobbes det med å snu denne utviklingen Gjennom innsparinger ved forrige budsjettprosess ble de såkalte «tilpassagruppene» på ungdomstrinnet ved Fillan skole saldert bort. Dette var en ekstraressurs som bidro til at man kunne etablere egne fleksible grupper i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gruppene førte til at en kunne tilpasse undervisningen bedre for elever som hadde utfordringer i enkelte temaer / fag. På denne måten kunne en unngå at spesialundervisning ble igangsatt. Som et bidrag i en overgangsperiode hadde det vært ønskelig at gruppene ble igjenopprettet. Gruppene hadde en kostnad på ca. kr ,- pr. år. Det er i tillegg meldt behov for ekstra ressurser knyttet til et barn med spesielle behov ved en av barnehagene. Tiltaket er beregnet til ca. kr ,- pr. år. Klassedeling Ressursene til skolene beregnes ut fra antall klasser ved skolen. Ved særlig Strand og Fillan er disse marginene relativt små. Kun et fåtall tilflyttede elever i perioden fram til skolestart vil kunne føre Strand oppvekstsenters skole tilbake til å bli 5 delt. I tillegg vil ungdomsskolens 8. trinn kunne måtte bli delt i tre dersom tilflyttingen her blir over 3 elever i samme periode. Ventelister i barnehagene Det er per i dag ventelister knyttet til barn som ønsker oppstart i barnehagen våren Dette er barn som har søkt etter hovedopptaket, og som ikke omfattes av rettigheten til å få plass i barnehagen. Det er mulig å avhjelpe denne situasjonen noe ved å utvide den tredje avdelingen ved Barman oppvekstsenter barnehage. To av avdelingene er per i dag utvidet. Dette vil gi rom for ytterligere 4 småbarnsplasser ved barnehagen. Kostnaden knyttet til tiltaket er beregnet til kr ,- pr. år. Ledelse i barnehage og skole Rådmannen hadde en intensjon om å styrke ledelsesressursene i Det er funnet rom for mindre justeringer. Det er fortsatt utfordringer knyttet til relativt lave ledelsesressurser ved spesielt Strand og Barman oppvekstsenter. Rådmannen har til hensikt å finne rom for økning av ressursene ved disse enhetene i Dette må i tilfelle skje innenfor eksisterende rammer. Kostnaden knyttet til tiltaket er beregnet til kr ,- pr. år Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 54 av 88

67 Behov og utviklingstrekk Grunnskole Nasjonale trekk satsningsområder Styrking av klasseledelse, gjeninnføring av valgfag og tiltak for å unngå frafall i videregående opplæring er de mest sentrale satsingsområdene kommende år. Valgfag på ungdomstrinnet vil bli faset inn over tre år, slik at neste års 8. trinn er det første kullet som igjen får valgfag i skolen. Oversikt over valgfag som kommer høsten 2012 ser du her: Lokale vurderinger og behov De lokale føringene følger i stor grad de sentrale føringene. De siste års fokus på å endre vurderingspraksis er fortsatt under arbeid. Det vil fortsatt ta noe tid å endre måten å tenke vurdering på. Arbeidet skal derfor fortsatt gis fokus i planleggingsdagene inneværende skoleår. Skolene jobber med å dreie ressursbruken innenfor det spesialpedagogiske feltet over mot tidlig innsats og tilpasset opplæring. De senere års økning av ressursbruk til spesialundervisning må snus og ressursene må settes inn på et tidligere tidspunkt i læringsløpet. Dette vil kreve en kulturendring i opplæringssystemet, en prosess som allerede er igangsatt lokalt, sammen med PP-tjenesten om nabokommunene Frøya og Snillfjord. Skoleverket har de senere år arbeidet med å dreie undervisningen over mot mer bruk av alternative læringsarenaer. Arbeidet med å endre vurderingspraksis gir mer rom for å videreutvikle arbeidet knyttet til undervisning på alternative læringsarenaer. Kompetanseutvikling Siste to år har kommunen gjennomført etterutdanning inn mot vurdering. Staten har laget en ny forskrift; Vurdering for læring. Alle lærere har deltatt på tre planleggingsdag med tilhørende arbeid mellom samlingene. I tillegg er det gjennomført 4 5 skoleledersamlinger. Fra i høst har skolene på Hitra og Frøya startet et samarbeidsprosjekt som skal munne ut i felles lokale læreplaner for Hitra og Frøya kommuner. Dette arbeidet har kommet godt i gang. Produksjon for sal og scene Elevene skal sette opp en forestilling eller lage en film/video. Produksjon av informasjon Elevene skal lage og drifte en nettbasert skoleavis. Produksjon av varer og tjenester Elevene skal produsere og tilby konkrete produkter eller tjenester. Fysisk aktivitet og helse Elevene skal utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisst forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Design og redesign Elevene skal utvikle kreativitet, åndsverksferdigheter og miljøbevissthet. Forskning i praksis Elevene skal utvikle analytiske, faglige og formidlingsevner gjennom forskningsprosjekt på selvvalgte tema innen skolens fag. Internasjonale kontakter Elevene skal etablere kontakt med ungdom i andre land for å utveksle erfaring om tema innenfor RLE og samfunnsfag. Teknologi i praksis Elevene skal utvikle teknologisk kunnskap gjennom å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. I tråd med statens signaler legger Hitra kommune, i samarbeid med nabokommunene gjennom Orkdal/Øyregionen, opp til en satsing innenfor læringsmiljø og klasseledelse. Kommunene vurderer blant annet den såkalte LP-modellen, et program som Hemne kommunen har hatt gode erfaringer med. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 55 av 88

68 I tråd med statens strategi om kompetanseutvikling deltar Hitra kommune med tre ledere på kompetansegivende lederutdanning. To av disse har startet siste del utdanningsløpet inn mot master (Hovedfagsgrad). Kommunen legger opp til å videreføre denne satsingen i Barnehage Sentrale satsninger innen barnehagesektoren De sentrale føringene for barnehagesektoren har de senere år vært knyttet til innfasing av rammeplanen som ble vedtatt i Planens 7 fagområder har hatt fokus i så måte. Lokale vurderinger og behov Våren 2010 ble det vedtatt at barnehagene på Hitra skal ha en friluftsprofil. Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret den : Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Barnehagene har, i tråd med vedtaket, arbeidet med å tilpasse egne områder for bruk til formålet. Det er i tillegg gjennomført kompetanseheving knyttet til friluftsformålet. Avslutningen av prosjektet «Rom for lesing gir rom for læring» skjedde våren Fillan skole og Fillan barnehage gjennomførte prosjektet sammen med Nordskag oppvekstsenter. Arbeidet pekte spesielt på viktigheten av å bruke konkrete hjelpemidler i undervisningen, samt viktigheten av systematisk innlæring av begreper. Prosjektets «begrepsplan» er bestemt innført ved alle skoler og barnehager på Hitra. Implementeringen av arbeidsformen og begrepsplana fortsetter i Fillan barnehage og skole er lokale ressursenheter knyttet til arbeidet. Kompetanseutvikling Det gjennomføres kompetanseutvikling for styrere og pedagogiske ledere gjennom etablerte nettverk i regi av Orkdal / Øyregionen. Tiltaket finansieres av statlige midler. Dette videreføres også i Kommunen har i tillegg deltagere på lederopplæring og på kompetansegivende kurs for assistenter i regi av Dronning Maund Minnes høgskole. Barnetallprognoser Barnetallsutviklingen er det mest sentrale styringsredskapet kommunen har innenfor barnehage, grunnskole og SFO. Denne danner hovedsakelig grunnlag for beregning av plasser i barnehager og SFO. I tillegg danner elevtallsutviklingen i grunnskolen grunnlaget for antall klasser, og dermed antall stillinger i skolen. Barnetallsutvikling kretsvist * Fillan Strand Barman Knarrlagsund Helsøysund SUM KRETSENE klasse klasse Barnehage 0-6 år Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 56 av 88

69 Antall barn 70 Barnetallsutvikling Oppdatert november 2011 Bosatte pr Fødte aktuelt år Ungdomsskole Barneskole Førskole Antall barn Fødte aktuelt år Totalt sett er barnetallet i Hitra kommune synkende. Sammenligningen mellom fødte pr. år (oransje linje) og bosatte pr. dato (blå linje) indikerer at til- og fraflytting påvirker tallet i positiv retning. Ser man på tallene knyttet til aldersgruppe ser vi at det er betydelig avvik mellom født og bosatte i aldersgruppen som i dag går på ungdomstrinnet. Det samme er tilfellet for barn i barneskolen, mens det for de yngste barna flater ut. Barnehagene Kommunen har 5 barnehager med til sammen 11,5 avdelinger. Det er i dag totalt 211 barn (219 barn i 2010) i alders-gruppa 1-5 år. Det er høsten 2011 totalt 195 barn i kommunens barnehager. Antall barn i barnehagene Opphold Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM SUM Andel barn med barnehageplass har vært stabil på i underkant av 90 % de siste 4 år. Alle barn som har behov for barnehageplass får tilbud om plass ved hovedopptaket. Kommunen dekker således kravet i lov om barnehager om plass til alle fra 1 år og oppover som ønsker dette. Grunnskolen Antall elever i grunnskolene Opphold Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM SUM Det er 548 elever i grunnskolene på Hitra ved siste telling, 1. november Det er en oppgang på 20 elever netto fra i fjor. Årsaken er at kommunen opplever positiv tilflytting av barn i grunnskolealder. Skulle man basert seg på at en ikke hadde hatt netto tilflytting ville elevtallet i dag vært 485, og ikke 548 som er dagens faktiske elevtall. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 57 av 88

70 Utvikling antall elever fra Framskriving Dersom man sammenligner de forutgående års analyse (framskriving) av elevtallet så gir dette et bilde på tilflyttingen i kommunen. Under sammenlignes analysene fra 2007, 2008, 2009 og 2010 med årets analyse (2011). Siden 2007-analysen har årets elevkull vokst, grunnet netto tilflytting, fra 488 elever til 548 elever. Dette er en økning på 60 elever, dvs 12,3 %. Dette gir en økning på i gjennomsnitt 12 elever pr. år. Ut fra erfaringene synliggjort gjennom materialet over har rådmannen forsøkt å skissere en forsiktig framskriving med 15 tilflyttede elever kommende år, og deretter 10 nye hvert år fram til 2015/16. Dette er indikert med oransje stiplet linje. Ut fra analysen over kan man fastslå at elevtallet ikke vil endre seg vesentlig de kommende år. Skolefritidsordning I tilknytning til grunnskolene driver kommunene skolefritidsordning (SFO). Ordningen er hjemlet i opplæringsloven. Det er 78 barn som bruker tilbudet om skolefritidsordning, noe som gir en andel på vel 40 %. Antall barn i SFO Opphold Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM SUM Leksehjelp Det ble siste år innført leksehjelpordning for alle elever på trinn. Ordningen er hjemlet i opplæringsloven og er frivillig. Det er 70 barn som bruker tilbudet om skolefritidsordning, noe som gir en andel på vel 36 %. Antall barn med leksehjelp Opphold Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM SUM Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 58 av 88

71 Tiltak og utviklingsmål Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. På bakgrunn av disse gir budsjettet rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år. Felles mål for sektoren Følgende mål gis prioritet i 2012 når det gjelder oppvekstsektoren samlet Utviklingsmål Vår Høst Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing X X gir rom for læring Kartleggingen av barna skal gjennomgås og et helhetligs system der type kartleggingsmateriell og sjekkliste for gjennomføring fastsettes. X PP-tjenesten prioriterer deltakelse i systemarbeid innenfor området tidlig innsats. X Kartleggingen av barna skal gjennomgås og et helhetlig, balansert system der type kartleggingsmateriell og sjekkliste for gjennomføring fastsettes. X Kvaliteten på opplæringen til flerspråklige barn skal forbedres gjennom blant annet styrking av kompetanse og kartleggingsmateriell. Det skal bygges X systemer for foreldreveiledning overfor foreldre til flerspråklige barn. Kommunens system knyttet til organisering av og arbeidet med flerspråklige elever skal gjennomgås og beskrives. X Barnehage Følgende mål gis prioritet i 2012 når det gjelder barnehagene: Utviklingsmål Vår Høst Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så X X langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Det utarbeides egen årsplan for skolestartergruppa i barnehagene X Resultatmål Vår Høst Barnehageplass for alle som har lovmessig rett til det skal gjennomføres ved hovedopptaket for X Lokalitet for utviklet friluftsprofil opparbeides og tas i bruk X Det skal utvikles og gjennomføres brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen. X Grunnskole Følgende mål gis prioritet i 2012 når det gjelder grunnskolene: Utviklingsmål Vår Høst Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er ditt valg og MOT X Alle skolene skal ta i bruk foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av skolen og forventninger til X kvaliteten i skolen. Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. X De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. X Resultatene fra nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. X Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 59 av 88

72 Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. X Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby X aktiviteter til barna i den tida barna er i skolefritidsordningen. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) X X til ordinær undervisning (tilpasset opplæring) Resultatmål Vår Høst Skolene skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene av nasjonale prøver. Rådmannen skal på X dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen. Begrepsplan fra ROM-ROM skal være tatt i bruk ved alle enheter X Det vises for øvrig til kommunedelplanen for tiltak i planperioden Kommunedelplanen vil bli rullert som følge av vedtak i budsjettprosessen. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 60 av 88

73 11. Rammeområde 3 Helse og omsorg 11.1 Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Helse, familie og rehabilitering Pleie og omsorg Helse- og rehabilitering 3101 Adm. Pleie/omsorg 3808 Familiens hus 3102 Merkantile tjenester 3712 Helsesøstertjeneste 3111 Helsetunet - korttidsavdelingen 3711 Miljørettet helsevern/fysak 3141 Helsetunet - Bomiljø 1 og Legetjeneste/Legevakt 3211/3212 Helsetunet - Bomiljø Fysioterapitjeneste 3221 Hjembaserte tjenester 3801 Jordmortjeneste 3251 Hjemmetjenester funksjonshemmede 3805 Flyktningetjeneste 3513 Vikartjeneste 3809 Kommunalt edruskapsarbeid 3551 Aktivitetstilbud Barneverntjeneste 3502/3612/3622 Avlastning/omsorgslønn m.v Opplæring - ReHabilitering 3841/3842 NAV Psykisk helsevern 3844 Sosialtjenesten Kvalifiseringsstønad 3512 Økonomisk sosial stønad 3541 Helse og omsorg Formål Helse og omsorgskomiteen styrer rammeområde 3, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder som nevnt ovenfor. Det er pleie og omsorgstjenestene som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 3. Spesialisttjenestene er de mer spesialiserte helsetjenestene på kommunenivå, slik som legetjenester, fysioterapi m.m. Som følge av ny oppgavefordeling mellom stat og kommune fra og med vil tjenestene innenfor helse og omsorgsområdet være under endring og omstilling i Målsettinger for tjenesteområdet gjennom lov: - Lov om kommunale helse og sosialtjenester - Lov om folkehelse - Pasientrettighetsloven - Helsepersonelloven - Lov om spesialisthelsetjeneste - Diverse annet lovverk og forskrifter De overordnede lovene med tilhørende forskrifter for helse og omsorgsområdet er nye fra og med Tidligere lov om kommunehelsetjenester og sosialtjenestelov er samlet i ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Kommunenes ansvar og oppgaver knytta til forebyggende og helsefremmende arbeid er samlet i egen ny lov om folkehelse. Kommuneplan: De overordnede målene for kommunen er nedfelt i Strategisk plan for samfunnsutvikling, vedtatt i Hitra kommunestyre august Kommunedelplaner for helse og omsorg: Hitra kommunestyre vedtok juni 2010 Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester , som er retningsgivende for de videre arbeider med kvalitet og innhold i kommunens pleie og omsorgstjenester. Det er påbegynt en lokal planprosess for helse og omsorgsområdet med gjennomføring høst 2011 til sommer 2012, med bakgrunn i Hitra Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 61 av 88

74 kommunestyres vedtak om lokale utviklingsarbeider knyttet til ny oppgavefordeling mellom stat og kommunene. Planprosessen skal gi som resultat sektorplaner for helse, medtatt lokale konsekvenser og prioriteringer knytta til ny oppgavefordeling mellom stat og kommune, som gir anvisning for strategier, mål og tiltak for videreutvikling av en bærekraftig helse og omsorgstjeneste i Hitra kommune med fokus på forebygging og helsefremming. Prioriterte områder for helse og omsorg på overordnet nivå i 2012: - Videreutvikle kommunens pleie og omsorgstjenester i tråd med prioriterte strategier, mål og tiltak i strategisk omsorgsplan Fokus vil være knytta opp mot: Aktivitet og sosiale treffsteder Korttidsopphold i Hitra sykehjem (lokalmedisinsk senter) Helhetlige pasientforløp, koordinerte tjenestetilbud for den enkelte Hjemmetjenester med fokus på kvalitet og dimensjonering Kvalitet i tjenestetilbud til yngre funksjonshemmede - Fokus på forebyggende og helsefremmende tiltak - Iverksette tiltak for å møte kommunens utfordringer knytta til samhandlingsreformen - Kompetanseheving gjennom rekruttering og interne opplæringsopplegg Status Kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen Kommunal Rapport har siste årene utgitt en vurdering av kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjon. Hitra kommune sin vedtatte omsorgsplan har målsettinger om kvalitet og innhold i de kommunale omsorgstjenestene som i stor grad samsvarer med kvalitetsvurderingene til Kommunal Rapport, og som for øvrig synes godt tilpasset målsettingene for de kommunale helse og omsorgstjenestene som følger av ny oppgavedeling mellom stat og kommuner (samhandlingsreformen). Indeks Karakter Karakter Plassering Plassering % Vekting Endring (10000) Verdi beste Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutd Mottakere pleie- og omsorgstjenester/årsverk i alt ,6 1,23 Lege- og fysioterapitimer per uke pr beboer sykehjem ,41 1,18 Andel plasser institusjon + heldøgnsbem.bolig, % av befolkn Plasser til tidsbegrenset opph.,andel befolkn % 6 % Bistand i hjemmet. Gj.snittlig antall tildelte timer i uken Sosialtjenesten Gj.snittlig stønadslengde mottakere år ,3 1,9 Gj.snittlig stønadslengde mottakere år ,5 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Sosialhjelpsmottakere per årsverk ,4 12,3 Gj.snittlig utbetaling per stønadsmåned Skala 1 6, der 6 er best Det er ikke utgitt egne kvalitetsvurderinger av de kommunale helsetjenestene. I budsjett for 2011 økte Hitra kommune andelen legetimer og fysioterapi knytta til pleie og omsorgstjenestene, i budsjett for 2012 foreslås nyoppretta 1/2 stilling fysioterapeut i 2011 økt til hel stilling. Hitra kommune har vedtatt å opprette en femte legestilling for Hitra kommune, kommunens søknad om godkjenning av ny stilling ligger nå hos legefordelingsutvalget til behandling. Kommunen vil i 2012 og kommende år forsterke fortsette å ha fokus mot brukermedvirkning og kvalitet i tjenesteproduksjon Kostra Kostra tall brukes i stadig større grad for å sammenligne innhold (kvalitet og ressursbruk) i de ulike kommunale tjenestetilbudene. For helse og omsorg gir dette, medtatt IPLOS tall, Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 62 av 88

75 grunnlag for sammenligning mellom Hitra kommune, sammenlignbare kommuner, Hitra sin kommunegruppe og landet totalt sett. Nedenfor følger noen få utvalgte nøkkeltall for Hitra og utvalgte kommuner: Hitra Hitra Hitra Hitra Hitra Hitra Hitra Frøya Hemne Midtre Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gauldal k.gr. 02 Sør-Tr.l u/ Oslo KOSTRA Kommunehelse Netto dr.utg.i pst.tot.nto.dr.utg. 4,2 % 3,5 % 4,0 % 4,2 % 3,7 % 6,3 % 6,9 % 7,0 % 5,1 % 3,6 6,3 % 5,2 % 4,7 % Netto dr.utg. pr. innbygger Lønn komm.helse i pst. tot. lønnutg ,0 % 4,8 % 5,1 % 5,2 % 4,5 % 2,9 % 3,0 % 5,9 % 4,1 % 3,6 % Nto dr.utg.foreb.helsest./sk.h.tj Pleie og omsorg Netto dr.utg. i pst.tot. netto dr.utgifter 41,9 % 40,1 % 41,9 % 36,7 % 39,9 % 39,2 % 37,7 % 33,3 % 31,2 % 40,3 % 36,9 % 33,1 % 35,6 % Lønn pleie/omsorg pst.total.lønnsutg. 0,0 % 0,0 % 0,0 % 37,5 % 37,4 % 35,6 % 37,3 % 41,1 % 31,2 % 43,0 % 35,5 % 23,7 % 36,7 % Netto dr.utgift pr. innbygg Korr. brt. dr.utg. pr. bruker Netto dr.utg. pr. innbygg. 80 år og over Netto dr.utg. pr. innbygg. 67 år og over Mottakere pr. årsverk i hjemmetj. 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,50 0,55 0,57 0,35 0,33 0,48 0,47 0,47 Gj.sn.ant.timer/uke brukere utenfor inst. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,7 12,3 7,4 3,6 9,8-8,6 8,8 Institusjon Korr. bto.dr.utg.pr. institusjonsplass Plasser i inst.pst. mott. p/o-tjenester 0 0,0 0,0 19,6 21,3 19,4 24,7 13,7 19,4-22,5 20,4 Andel innbygg i inst. 4,5 4,5 9,2 3,3 6,9 7,6 7,2 5,7 Andel innbygg. 80 år + inst. 77,5 71,2 76,7 80,7 75,9 70,9 72,2 Sosialtjeneste Netto dr.utg. i pst. tot. nto.dr.utg. 2,2 % 2,0 % 1,5 % 1,5 % 1,9 % 1,5 % 1,6 % 1,9 % 4,2 % 3,5 % 3,2 % 5,8 % 5,2 % Netto dr.utg. sos.tj. pr. innbygger Lønn sosialtj. pst. av tot. lønnsutg. 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 2,0 % 2,6 % 1,8 % 2,2 % 2,6 % 2,3 % 3,8 % 3,4 % Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker Andel sos.hj.mott. I forhold til innbygg. 2,7 3,0 2,4 2,0 2,0 2,3 2,2 2,4 2,6 2,3 2,6 2,1 2,5 Brutto driftsutgifter pr. sos.hj.mott Barnevern Netto dr.utg. pr. innbygger Brutto driftsutgifter pr. barn Nto. dr.utg. pr.barn i barnevernet - totalt Andel barn barnev.tiltak innb.0-17år 2,8 % 5,0 % 2,2 3,7 3,2 4,5 4,6 3,0 5,4 6,1 4,6 2,9 3,6 Kostra tallene viser at Hitra kommune i 2010 brukte noe mer ressurser på pleie og omsorgstjenester en landssnittet målt i netto driftsutgift pr innbyggere, noe mindre enn snittet når en måler netto driftsutgift pr innbyggere 67+. Kommunen har en høy andel av sykehjemsplasser avsatt til tidsavgrenset opphold, dette bør være en styrke når ny oppgavedeling mellom stat og kommune iverksettes fra og med Hitra kommune har en relativt høy andel brukere med omfattende bistandsbehov. Dette er i stor grad knytta til økningen i antall yngre ressurskrevende brukere, og vil utfordre kommunen i årene framover både på kvalitet og omfang av tjenester. Det er et behov for å styrke andelen ansatte med høgskoleutdanning i den kommunale pleie og omsorgstjenesten, dette forsterkes av samhandlingsreformen og økt andel innbyggere med omfattende bistandsbehov. De kommunale helse og omsorgstjenestene ble gjennomgått med bistand fra Ressurssenter for omstilling i I rapporten knytta til gjennomgangen er det medtatt et eget kapitel med forslag til områder for endring med spesielt fokus opp mot pleie og omsorg og rehabilitering. Denne ble lagt til grunn ved senere omstilling og endring i pleie og omsorg, egne kommunestyrevedtak i 2007 og Overordna målsetting for omstillingen var å sikre nødvendige tjenester til en kvalitet som tilfredsstiller lovens krav, samt gi mulighet for mer effektiv ressursbruk slik at totalrammen kan være bærekraftig. Utviklingen i ressursbruk innefor pleie og omsorg har vært slik fra året rapporten ble utarbeidet fram til siste avlagte regnskap for driftsåret 2010, medtatt utviklingen for utvalgte SiO kommuner for samme periode: Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 63 av 88

76 Kroner pr. innbygger Endring Hitra -11,5 % Frøya 24,2 % hemne 36,0 % Meldal 35,8 % Kommunegruppe 2/3 25,5 % Landet 28,4 % Det kan synes som ønsket tilpasning i ressursbruk i vesentlig grad er gjennomført. Det vil i 2012 bli gjennomført en helhetlig evaluering av gjennomført omstilling for å se om de overordna målsettingene til kvalitet og effektivitet etter gjennomført omstilling er nådd Fremtidig befolkningsutvikling alternativ middels framtidig vekst år år år år år år år Sum For den eldre del av befolkningen viser disse framskrivningene den største økningen i aldersgruppen Det må hovedsaklig legges til grunn at dette vil være friske eldre som kanskje ikke trenger pleietilbud, men som kan ha behov og nytte av kommunale og private aktivitetstilbud. Erfaringsmessig er gode og tidlige aktivitetstilbud med å forebygge ensomhet og med dette behov for pleietjenester, slik som hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Tiltaksdel i vedtatt strategisk plan for kommunale omsorgstjenester har forsøkt hensynta denne utviklingen i befolkningssammensetning. Fokus er satt mot kvalitativt gode hjemmetjenester, aktivitet og sosiale tjenester, muligheter for korttidsopphold med aktiv behandling og tilbakeføring til egen bolig. Ut fra framskriving av antall innbyggere + 80 år, vil økt behov for boliger med heldøgns omsorg øke fra ca. år 2025 og fram mot år Det er grunn til å forvente at framtidig økt behov kan være knytta opp mot demenssykdom Sykefravær Sykefraværet på helse og omsorg er høyt både på nasjonalt og kommunalt nivå, hhv 11 % på nasjonalt nivå og 12,4 % i Hitra kommune så langt i Det vil bli igangsatt eget nærværsprosjekt for helse og omsorg i 2012 med målsetting å øke nærværet til 93 % (mulige dagsverk med fratrekk av legemeldt sykefravær) fra og med 4. kvartal Det vises til utarbeidet prosjektbeskrivelse. Det er avsatt ressurser til gjennomføring av prioriterte nærværstiltak i hjemmetjenestene i Økonomiske rammevilkår Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 64 av 88

77 Oppr. budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Konsekvenser av økonomiske rammer: Budsjettrammene gir rom for å videreføre det totale aktivitetsnivået for helse og omsorg på nivå med budsjett for Forslag til budsjett har en reell økning i netto driftsutgifter for helse -, familie og rehabilitering, en mindre reduksjon i driftsrammer for pleie og omsorg og stort sett uendret nivå på NAV. Brukerbetaling for trygghetsalarm er foreslått tatt bort fra og med Brukerbetaling for 2012 fastsettes for øvrig i egen sak, for detaljerte satser for de ulike tjenestene vises det i sin helhet til denne. Inntektene fra brukerbetaling har, relativt sett, gått ned siste årene, og det medfører at kommune (stat) må finansiere en økt andel av totalkostnadene for tjenesteproduksjonen via rammeoverføringene fra staten. Det inngår ikke i de statlige overføringene nye friske midler til kommunene til bruk til nye kommunale tiltak som følge av samhandlingsreformen. Hitra kommune mottar ca 5,4 mill kroner knytta til kommunens betalingsplikt til sykehusopphold for kommunens innbyggere for Rådmannen foreslår å benytte kr av disse nye overføringene til delfinansiering av oppstart av nytt livsstil og folkehelsesenter høsten 2012 samt kr til dekning av kommunens SiO andel for Det faktum at det innføres nye tiltak knytta til forebyggende og helsefremmende arbeid uten at det kan finansieres med nye statlige midler medfører at aktiviteten totalt sett med videreføring av gamle tilbud (tjenester) samt etablering av nye tilbud ikke vil være bærekraftig over tid. Påbegynte kommunale planarbeider knytta opp mot lokale tiltak og lokale konsekvenser av samhandlingsreformen må konkretisere hvilke oppgaver som skal tones ned for å få plass til nye tilbud innenfor forebyggende helsearbeid Helse familie og rehabilitering Tjenestetilbudene innenfor helse -, familie og rehabilitering videreføres i all hovedsak fra revidert 2011 budsjett for RO3. Ny halv fysioterapeutstilling i 2011 foreslås utvidet til hel stilling i Det er medtatt oppstart av livsstil og folkehelsesenter fra , oppstart for personell Tjenestetilbud som vil inngå ved oppstart er i stor grad samsvarende med det som fremkommer i egne utredninger for dette tiltaket, slik som treningsklinikk, lærings og mestringstilbud samt FRISKlivstjenester og for detaljert innholdsbeskrivelse vises det til disse utredningene. Stillinger medtatt ved oppstart: Fagleder, medisinskfaglig ressurs, folkehelsekoordinator og frisklivsmedarbeider, til sammen i ca 2,4 årsverk. I tillegg forutsettes ny fysioterapistilling i 2011 og diabetessykepleier å inngå i total bemanning ved etablering. Deler av funksjonene kan bli dekt opp ved interne omprioriteringer i eksisterende bemanning og det kan bli endringer i foreløpig bemanningsplan før oppstart. Ressurser til barnevern er videreført på revidert 2011 nivå og da som overføringer fra Hitra til Frøya kommune for hele Det legges fra sentralt nivå opp til at kommunene skal etablere dagtilbud til hjemmeboende aldersdemente i Det kan søkes om statlig (del)finansiering av slike nye tilbud. Det ligger inne i budsjettet en økning i ressurs på aktivitetstjenestene for å dekke kommunens egenandel av slikt nytt tilbud til hjemmeboende aldersdemente. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 65 av 88

78 Oppstartet stilling som FRISKLIV veileder knytta til forebyggende rusarbeid videreføres, foreløpig fram til , ved overføring av deler av mottatte rusmidler i Det er forutsatt at Hitra kommune etablerer en femte driftshjemmel for lege hvis legefordelingsutvalget godkjenner søknaden fra Hitra kommune om slik ny hjemmel Pleie og omsorgstjenestene Det foreslås en del mindre omprioriteringer i ressursbruk for 2012 slik at mål om styrking av hjemmetjenestene kan påbegynnes. Det gir samtidig rom for å gjennomføre prioritert nærværstiltak for hjemmetjenestene i form av redusert bruk av kortvakter. Det forutsettes at planlagt utvidelse av bruk av Øytun avlastningsbolig fortsetter i 2012, deler av ressursbruken til privat avlastning forutsettes overført for å etablere en stabil grunnbemanning ved avlastningsboligen. Totalt sett er det en mindre reduksjon i ressursbruk på pleie og omsorgsområdet for 2012 sammenlignet med revidert 2011 budsjett, men det ligger likevel en mindre styrking av hjemmetjenestene, i tråd med prioriteringer i vedtatt omsorgsplan. Påbegynte arbeider med lokal innfasing (iverksetting) av meldingsløftet, bruk av fagprogram i hjemmetjenestene og innfasing av kommunalt program for helse -, miljø og sikkerhet videreføres i 2012, og da finansiert i hovedsak med statlige prosjektmidler NAV Tjenestenivået på NAV videreføres på linje med revidert 2011 nivå, medtatt en økning i kr på anslagspost for økonomisk sosialhjelp. Deler av mottatte prosjektmidler i 2011 til rus forutsettes overført til 2012 og benyttet til interkommunale rustilbud Tiltak utenfor rammen for helse og omsorg Tiltak som ønskes inn i rammen(i hele tusen kr) Familierådgiver- utvidelse fra 50 til 100% Funksjonshemmede barn og unge Lokalmedisinsk senter (korttidavdeling) Livsstil og folkehelsesenter, helårsvirkning Interkommunalt forvaltningskontor Antallet funksjonshemmede barn og ungdom som søker / mottar kommunale helse og omsorgstjenester har økt siste årene og vil sannsynligvis fortsette å øke i tiden framover. Tilgjengelige ressurser til avlastning, omsorgslønn og støttekontakt for denne gruppen oppleves knapp. Nyoppretta 1/2 stilling som familierådgiver ønskes utvidet til hel stilling. Livsstil og folkehelsesenter får full driftskonsekvens i 2013, det planlegges videre å starte opp interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya i løpet av Deler av finansieringa av disse nye tiltakene må mest sannsynlig skje gjennom omstillingstiltak innenfor de kommunale helse og omsorgstjenestene i Tiltak og utviklingsmål Generelt Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 66 av 88

79 Samhandlingsreformen gir retning for at kommunene skal få et sterkere fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. I og med at kommunene ikke tilføres nye og friske midler betinger en slik satsing at kommunen evner å prioritere ned noe av det som tidligere er utført innenfor den kommunale tjenesteproduksjon. Utviklingen på helse og omsorgsområdet krever en detaljert gjennomgang av innhold, omfang og kvalitet på tjenestene, med tanke på å skaffe rom for nye forebyggende tjenestetilbud og nye og mer spesialiserte tjenester. Dette for å kunne gi nødvendig faglig kvalitet på tjenestene, til nye brukergrupper som tidligere hare fått hele eller deler av behandlingstilbudet i spesialisttjenestene. Det planlegges lagt fram en plan for prioritering av tjenester for Hitra kommunestyre medio 2012, slik at dette legges til grunn ved utforming av driftsbudsjett for 2013 og økonomiplan KOSTRA viser at ressursene innenfor pleie og omsorgstjenestene siste årene er dreid fra eldre til stadig yngre brukere / brukergrupper. Kommunen vil bli utfordret på kvalitet og innhold i tjenestetilbudene til disse nye brukerne. Det vil være vesentlig at kommunen i størst mulig grad framstår med helhetlige tjenestetilbud gjennom skole, barnehage, kultur, helse og pleie og omsorg. Kvalitativt gode og samordnede tjenestetilbud vil kunne være med på å dempe presset på ressursbruk totalt sett Folkehelsearbeid og forebygging Hovedretningen i samhandlingsreformen, som iverksettes fra og med , er større satsing på helsefremming og forebyggende arbeid. Det vil være avgjørende viktig å forankre dette arbeidet på overordnet kommunenivå, og det vil være nødvendig at dette vektlegges ved rullering av kommuneplan og kommunedelplaner i tiden fremover. Helse og omsorgstjenesten e skal, i tillegg til kurative tilbud, bidra aktivt med å dreie fokus fra reparasjon til forebygging. Det foreslås etablert oppstart av nytt livsstil og folkehelsesenter fra og med 1. oktober Viktige tjenestetilbud ved dette senteret blir frisklivstjenester, lærings og mestringssenter og treningsklinikk. Frøya kommune vil delta i videre detaljplanlegging av det nye tilbudet med tanke på at deler av dette kan etableres som interkommunalt tilbud. Samarbeid/partnerskap med private og frivillige lag og organisasjoner er nødvendig framover for å få nok fokus og tyngde på det forebyggende arbeidet Barn og unge Barnevern ble interkommunal tjeneste fra og med med Frøya kommune som vertskommune, samarbeidet videreføres for 2012 og senere år, og fremkommer nå i budsjettet som overføringer til andre kommuner. Nytt livsstil og folkehelsesenter vil prioritere tilbud til utsatte grupper av barn og unge, i samarbeid med skole og barnehage, som trenger bistand og veiledning på eksempelvis kosthold og aktivitet Rusarbeid Rusarbeidet er ett av de sentrale områdene knytta til samhandlingsreformen, det er likevel noe uavklart hvordan ny oppgavefordeling slår ut innholdsmessig og økonomisk for kommunene i årene fremover. Det er likevel svært sannsynlig at kommunene må løfte fram og prioritere kvalitativt gode tjenestetilbud på dette området i årene framover. Hitra kommune har utarbeidet rusplan sammen med Frøya kommune. Plassering av det koordinerende rusarbeidet i NAV har vært vurdert i 2011, og det er enighet i Hitra og Frøya kommuner om å videreføre dette i den interkommunale NAV tjenesten. I løpet av det kommende året vil det bli vurdert om det interkommunale samarbeidet på rusområdet kan utvides Psykisk helsearbeid Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 67 av 88

80 Det utarbeides egen delplan for det kommunale arbeidet innenfor psykisk helse, for mer detaljert status og utviklingstrekk vises det til denne. I løpet av siste årene er det etablert samarbeidsordninger på fagområdet med Frøya kommune. Ut fra krav til kvalitet og innhold, og med ønske om å unngå sårbarhet i en relativt liten og spesialisert tjeneste, vil det være naturlig å videreutvikle det interkommunale samarbeidet på dette området. Hitra for sin del kan tenke seg å etablere en interkommunal psykisk helsetjeneste i kommende planperiode Videreutvikling av korttidsavdelingen som behandlings-/rehabiliteringsenhet, etablering av lokalmedisinsk senter I tilknytning til samhandlingsreformen vil kommunene bli pålagt å etablere et øyeblikkelig hjelp tilbud innenfor de kommunale helse og omsorgstjenestene. Hitra kommune vil i eget planarbeide avklare nærmere om videre utvikling av dagens korttidsavdeling m.m. fram til formell etablering av Hitra lokalmedisinske senter. Av tilbud ut over det som finnes i dag bør det kunne inngå tilbud innenfor områdene: - habilitering og rehabilitering - lindrende behandling - øyeblikkelig hjelp, herunder at akuttplass kan rekvireres av legevaktslege og fastlege - røntgen i samarbeid med St. Olav (telemedisinsk tilbud) - psykiatri, lokal deltidsstilling for psykiater - medisinsk treningsklinikk Mer detaljert innhold, medtatt forslag til lokal organisering, vil bli del av påbegynt planprosess. Det vil også bli etablert dialog med Frøya kommune for å se nærmere på om hele eller deler av de nye tjenestene kan etableres som interkommunale tilbud. Det arbeides for øvrig med å se på grunnlaget for å etablere et felles interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya, med mulig etablering fra og med Nye eller endrede tilbud i budsjett og økonomiplan Nye tiltak i budsjett for 2012 og økonomiplan Omlegging av barneavlastning fra stort innslag av private avlastning til tilbud ved Øytun avlastningsbolig Økt ressurs i hjemmetjenestene, i hht. prioritering i vedtatt omsorgsplan samt prioritert nærværstiltak. Dekt ved en reduksjon i vikartjenestene. Mindre økning i budsjett for økonomisk sosialhjelp Medtatt i budsjett nye kostnader framkommet i 2011: Krisesenter ( ) Pasientskadeerstatninger ( ) Oppstart av livsstil og folkehelsesenter fra Videreført fra 2011 prosjektstillinger: Ruskoordinator (NAV) Friskliv koordinator (Psykisk helse) Kvalitetskoordinator i pleie og omsorg Egenandel nytt dagtilbud til hjemmeboende demente Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 68 av 88 X X X x X X X X X

81 Reduksjon av ca 0,5 årsverk i helse -, familie og rehab Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya, vedtaksorgan for alle PLO og Rehab - tjenester Bortfall egenbetaling for trygghetsalarmer Videreføring av stilling/funksjon som diabetessykepleier X X X X Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 69 av 88

82 12. Rammeområde 4 Drift, brann, plan, landbruk og miljø Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Plm Drift Planlegging 1211 Administrasjonsbygninger 1506/1516 Jordbruk/veterinær 4501/4521 Drift oppvekstsentrene 2116/2156 Natur- og miljøforvalter 4531 Drift Fillan barnehage 2776 Planadministrasjon 4711 Drift institusjon 3746 Viltnemnda 4761 Drift omsorgssenter/-boliger 3736/3796 Byggesakstjenester 6051 Kommunale boliger 4101 Megleropplysninger 6052 Fiskeri/kaier 4541/4621 Kart- og oppmålingstjeneste 6061 Drift svømmehall 5406 Friluftskart 6062 Fellesadministrasjon 6001 Plantjeneste 6071 Drift- og anleggstjeneste 6041 Brannvern/feiing 6501/6506 Renholdstjenesten 6042 Byggeledelse 6081 Vassforsyning/avløp/rensing 6201/6301/6431/6401 Sandstad hurtigbåtterminal 7521 Kommunale veger/uteareal 7601/7561 Drift Formål Teknisk komite er politisk ansvarlig for rammeområde 4, som omfatter de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Området er delt opp i driftsenhet, plan, landbruk og miljø (PLM). Målsettinger Hovedmålsetting for rammeområde 4 er å oppleves som konkurransedyktig og serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder som inngår er bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger og anlegg, brann og feievesen og tjenester knytta til forvaltning av kommunens arealer gjennom enhet for plan, landbruk og miljø. Enhetene skal ha et spesielt fokus på tilrettelegging av nye næringsareal, dvs. både innenfor kommunens arealforvaltning og innen fysisk utbygging. Drift Driftsavdelingen har ansvar for: 1 Utbygging og drift av kommunale vannverk og avløpsanlegg 2 Tilsyn, daglig renhold og vedlikehold av kommunale bygg 3 Drift og vedlikehold av kommunale veier, kaier og anlegg 4 Administrere utleie av alle kommunale boliger 5 Utføre gravetjenester for kirken 6 Byggeledelse av nybygg, anlegg og ombygginger 7 Tomtesalg fra kommunale næringsarealer og byggefelt Drift jobber i det daglige ut fra følgende hovedsatsninger: 1) Forestå kostnadseffektiv utbygging og evt. rehabilitering av bygg og anlegg for bruk til kommunale formål. Videre bidra, i det daglige, til at kommunen har hensiktsmessige og godt vedlikeholdte bygg og anlegg, som kjennetegnes av tilfredse brukere og leietakere. 2) Leie ut kommunale utleieboliger av gjennomgående god kvalitet til markedspris med Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 70 av 88

83 hovedmålgrupper overgangsbolig for nyansatte og innbyggere som har vansker med å få leie i det private markedet 3) Kostnadseffektiv utbygging av vannverk og avløpsanlegg, med videresalg av vann m.m. til selvkost. 4) Vedlikehold av veier i tråd med til enhver tid disponible rammer 5) Kostnadseffektiv utbygging av utbyggingsarealer for offentlig virksomhet, transport, boligbygging samt næring 6) Sikker skolevei for kommunens yngste befolkning/ generell trafikksikkerhet Plan, landbruk og miljø Plan, landbruk og miljø arbeider sammen med den øvrige organisasjonen med målsetting for, gjennom sin saksbehandling og lovanvending, å bidra til god og bærekraftig bruk av arealer på Hitra. Prioriterte områder: - Næringsutvikling i 2011 videreføring prosjekt Jøstenøya - Bosetting I 2012 vil det være fokus på bærekraftig bruk av arealer i kommunens sjøarealer, med et spesielt fokus på bolyst for alle de som bor eller besøker Hitra. Dette skal være del av en aktiv og framtidsretta næringsutvikling som drar veksler på slik bolyst / trivsel. Egen prosjektleder er ansatt på prosjekt Jøstenøya med fokus konsekvensutredninger/ reguleringsplansarbeid. Videre ligger i dette også mulighetene for næringsutvikling som ligger nedfelt i vedtatt kommunedelplan. Det legges til grunn at plan, landbruk og miljø skal ha ei bemanning som gjør det mulig med god og forutsigbar saksbehandling med kjente saksbehandlingstider. Det er overført en stilling fra planavdelingen til rådmannens stab samtidig som oppgaver rettet mot politiske møter ble overført sentraladministrasjonen. Økonomiavdelingen har blitt pålagt oppfølging av gebyr mens en 20 % stilling er tilført avdelingen som en generell styrking av enheten. Både planenheten samt driftsenheten har økt fokus på fysiske tiltak relatert til trafikksikkerhet. Begge enhetene er også sterkt involvert i næringsprosjekt både på Jøstenøya/ Kalvøya samt Kuøya. Grunnet stor aktivitet vil det være nødvendig med kjøp av plankapasitet på enkeltprosjekt, det er ikke avsatt midler til innleie så disse sakene vil bli kjørt som egne saker relatert til finansiering. Brann Brannvesenets oppgaver er regulert gjennom Lov om brannvern, som blant annet inneholder krav om godkjent brannordning for den enkelte kommune. Godkjent brannordning for Hitra viser en dimensjonering på 1,0 årsverk for å sikre at oppgaver etter loven gjennomføres på en tilfredsstillende måte. I tillegg har kommunen etablert felles feievesen med Frøya kommune gjennom Sør Fosen interkommunale feievesen med totalt to årsverk faglærte feiere. Loven inneholder krav om at brannvesenet skal: 1 gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art 2 være innsatsstyrke i forbindelse med brannsituasjoner 3 bistå med innsats ved andre aktuelle ulykkessituasjoner 4 utføre andre oppgaver som legges til brannvesenet 5 etter anmodning, yte bistand i brann- og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 71 av 88

84 Det brannforebyggende arbeidet er et viktig arbeidsområde. Interkommunalt samarbeid, med opprettelsen av Sør-Fosen Interkommunale feiervesen, har ført til at vi nå utfører feiing og boligtilsyn både i Frøya og Hitra kommune. Interkommunalt samarbeid Kommunene i Orkdalsregionen inviterer til samarbeid over kommunegrensene innenfor flere fagområder. Hitra kommunes administrasjon er blitt utfordret til å lede utredningsarbeidet relatert til fagområde brann, et arbeid som skal ferdigstilles våren Mest sannsynlig tidspunkt for effekt av et eventuelt samarbeid innenfor fagfeltene brann og oppmåling/ kart vil være år Status Brukerundersøkelser Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2011 for enhetene drift/ plan men enhetene berøres på lik linje med andre enheter i Hitra kommune av pågående Sentio- undersøkelse som er bestilt som et ledd i planstrategievalueringen. KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med sammenlignbare kommuner i vårt nærområde, også sett i forhold til produserte tjenester. Sykefravær Oversikt over sykefraværet innenfor RO4 viser en positiv utvikling for 2011 med et totalt gjennomsnittlig fravær i årets første 9 måneder på 7,9 % mot 10,1 i Økonomiske rammevilkår Oppr. budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Netto driftsramme på drift er reelt økt med kr ,- til kr ,- dvs. med 14,4 %. Budsjetterte vedlikeholdsmidler til kommunale bygninger og anlegg er lave sett opp mot alle former for sammenligninger og normtall. Utbedring av kommunale bygninger med 1 mill. kr i investeringsbudsjettet samt avsatte midler til asfaltering retter på situasjonen. For 2011 settes det fokus på forebyggende vedlikehold. Innenfor brann er rammene økt med ca ,- kr, slik at vanlige vedlikeholdsprosedyrer kan utføres på utstyrsparken, da tenkes det her også på personlig verneutstyr. Utfordringer i perioden Tiltak som ønskes inn i rammen Innleie planlegging 230 Kompetanseutvikling 150 Vedlikehold bygninsmasse Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 72 av 88

85 Brannloven m/ tilhørende forskrifter definerer utdanning for alle brannmannskaper, eksempelvis skulle grunnutdanning for alle deltidsbrannkonstabler være gjennomført innen år Grunnet press på utdanningsinstitusjonene er denne reformen utsatt i tid. Hitra kommune vil fremover i tid ha store utfordringer relatert til utdanningssituasjonen. Nå ses det på muligheter for et interkommunalt samarbeid i Orkdalsregionen innen fagområdet, heri også innenfor utdanning Behov og utviklingstrekk Økt satsing på næringsutvikling, spesielt relatert til prosjektet Jøstenøya. Tilrettelegging av nødvendig infrastruktur både innenfor næringsareal og boligbygging. Kommunens strategiske planverktøy må oppgraderes for å avdekke fremtidens utviklingstrekk samt definere tiltak for å imøtekomme endrede behov. Dette vil i første omgang utfordre kommunens strategiske planlegging. Mer komplisert lovverk er innført, naturmangfoldloven, dette lovverkets innhold skal vurderes i alle saker innenfor kommunens arealforvaltning Tiltak og utviklingsmål Driftsavdelingen har det daglige byggeieransvaret for kommunale bygg og anlegg. I denne oppgaven inngår: - Tilsynsansvar - Vedlikeholdsansvar - Utleie På mange bygg er det også tjenestelevering opp mot den daglige bruken av lokaler, slik som renhold m.m. Driftsavdelingen har videre ansvar for utbygging og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg samt vedlikehold av kommunale veier. Videre utfører driftsavdelingen gravetjenester for kirkelig fellesråd. Driftsavdelingen har i dag ressursknapphet i forhold til forventninger. For å styrke kommunens innfordring, er 50 % av stillingen belastet vann- og avløp med henholdsvis 35 % og 15 %. Vaktmester/utetjenestene ble i 2011 styrket ved å få på plass tømrer/snekker i 100% stilling, som finansieres gjennom 50 % ubesatt stilling samt overføring fra kirkelig fellesråd. Renhold økes som følge av økt behov i forhold til det tidligere fagmøbelhuset (kulturhuset). For å nå kommunens klimamål, uttrykt i Energi- og klimaplan , om å være blant de fem kommuner i Sør-Trøndelag med lavest forbruk per m2 i kommunale bygg, vil det settes fokus på energiledelse. Flere studier viser at de kommunene som har fokus på energiledelse har hatt reduksjon i sitt energiforbruk med opp til 25 %. Frigjorte midler vil da kunne brukes til vedlikehold. Energiledelse Hitra kommune skal gjennom energiledelse gjennomføre en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess for å spare energi og bruke energien på riktig måte ved alle enheter. Energiledelse skal styrke virksomhetens miljøprofil og spare virksomheten for betydelige energikostnader. Energiledelse gjennomføres ved at kommunen kartlegger energiforbruket, setter mål og utarbeider handlingsplaner for forbedringer. I denne prosessen beskrives arbeidsoppgaver, hvem som er ansvarlig og kompetansebehov for oppnåelse av de fastsatte målene. Med andre ord dreier energiledelse seg om samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Ved hjelp av effektiv energiutnyttelse skal bruken av energi i virksomhetene reduserer kostnader og bedrer miljøprofilen. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 73 av 88

86 PLM Brann For 2011 har det vært for lite ressurser avsatt, og da spesielt til opplæring. Det er allikevel benyttet fondsmidler for å oppgradere antall sjåførsertifikater for brannvesenets utrykningskjøretøy. Budsjett for 2011 legges frem med en brannordning i tråd med godkjent ordning fra Direktoratet for brann og samfunnssikkerhet, bemanning 1.0 årsverk, fordelt slik: 0,2 stilling brannsjef 0,2 stilling forebyggende brannvern 0,2 stilling beredskap 0,4 stilling brannsynspersonell På slutten av 2009 ble det tilsatt godkjent personell i brannvesenets ledende stillinger. Budsjett 2012 øker avsatte midler for å bringe vedlikehold av utstyr i tråd med ordinære HMS behov. Det er i budsjett for Sør Fosen Interkommunale feievesen budsjettert med to årsverk faglærte feiere i tråd med fortutsetninger for gjeldende avtale mellom Hitra og Frøya kommuner. I løpet av høsten 2010 ble begge stillingene bemannet i tråd med forutsetningene. Hitra kommunes brannvesen er også involvert i et nasjonalt utrykningsteam benyttet under akutthendelser innen forutrensing i sjø. Dette er organisert via et samarbeid mellom oljeoperatørene på norsk sokkel, som da også finansierer tiltaket. Innenfor feiing ønskes nå fokuset dreid mer mot tilsyn enn tidligere, dette for å sikre riktig montering og bruk av ildsteder. Det er meldt inn behov for gang- og sykkelveger for inntak i fylkeskommunens trafikksikkerhetsplan, oppvekstsentrenes beliggenheter har vært styrende for de innmeldte behov. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 74 av 88

87 Selvkostberegninger for 2012 Selvkostkalkyle Tabell 1 Hovedoversikt VANN - Budsjett 2012 Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukt 100 % Tillegggsytelser Beregnet andel Støttefunksjoner Beregnet andel Betalingstjenesten Tabell 1 b - Inntekter kjerneprodukt Inntekter fra brukerbetaling for tjenesten-husholdninger/fritid m.v Avgift etter målere Tilknytningsavgifter Refusjoner fra private 0 Tilsk., ref. og bet. For tjenester/utstyr fra stat, FK/andre komm. 0 Sum inntekter i året /- framført "overskudd"/"underskudd fra tidl. År (selvkostfond) +/- kalkulert renteinntekt/tap av framført over- eller underskudd Sum inntekter totalt Selvkostkalkyle Tabell 1 Hovedoversikt AVLØP/SLAM - Budsjett 2012 Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukt/operativ kjerne 100 % Tillegggsytelser Beregnet andel Støttefunksjoner Beregnet andel Betalingstjenesten Tabell 1 b - Inntekter kjerneprodukt Inntekter fra brukerbetaling for tjenesten Tilknytningsavgifter Sykepenger 0 Refusjoner fra Hamos 0 Tilsk., ref. og bet. For tjenester/utstyr fra stat, FK/andre komm. 0 Sum inntekter i året /- framført "overskudd"/"underskudd fra tidl. år (selvkostfond) +/- kalkulert renteinntekt/tap av framført over- eller underskudd Sum inntekter totalt Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 75 av 88

88 Selvkostkalkyle FEIING - Budsjett 2012 Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukt/operativ kjerne 100 % Tillegggsytelser Beregnet andel Støttefunksjoner Beregnet andel Betalingstjenesten Tabell 1 b - Inntekter kjerneprodukt Inntekter fra brukerbetaling for tjenesten Tilknytningsavgifter 0 Utleie av biler 0 Refusjoner fra private 0 Refusjon fra Frøya kommune Sum inntekter i året /- framført "overskudd"/"underskudd fra tidl. År (selvkostfond) +/- kalkulert renteinntekt/tap av framført over- eller underskudd Sum inntekter totalt Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 76 av 88

89 13. Årsbudsjett 2012 inntekter Budsjettskjema 1 A - Årsbudsjett 2012 Budsjettforutsetninger - inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap Regnskap Budsjett Rev. Budsjett Formannskapets innstilling Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen Utgiftsutjevning Overgangsordning Saker utenfor overgangsordning Distriktsskjønn Ordinært skjønn Søknadsskjønn Inntektsgarantitilskudd (Ingar) Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innbyggertilskudd Kompensasjon merverdiavgift Ressurskrevende brukere Sum skatt og rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd 3) Refusjoner/interne overføringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte 4) Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Avdrag lån næringslivet Refusjoner forskuddtering FINANSUTGIFTER NETTO Til dekn. tidl. års merforbruk Til fri disponibel avsetning Til ubundne avsetninger Bruk tidl. års regnsk.mess. mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Dekning tidl. Års underskudd Bruk av likvditetsreserve AVSETNINGER NETTO Overført til investeringsbudsjett Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnskapsmessig mindreforbruk Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 77 av 88

90 14. Årsbudsjett 2012 fordeling på rammeområdene BUDSJETTSKJEMA 1 B - TIL FORDELING DRIFT Budsjett 2012 Regnskap Regnskap Budsjett Rev. Budsjett Formannskapets innstilling Til fordeling fra skjema 1791C Reserver Netto driftsramme Pol.virksomhet Netto driftsramme Administrasjonen Netto driftsramme Kultur/kirker Netto driftsramme Oppvekst Netto driftsramme Helse/omsorg Netto driftsramme Samhandlingsreformen Drift/PLM/Brann Netto driftsramme Avskrivninger M opost kalk.renter Kalk. avskrivninger Til fordeling drift Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 78 av 88

91 15. Økonomiplan inntekter bevilgningsbudsjettet Budsjettskjema 1 - C - Inntekter i bevilgningsbudsjettet Økonomiplan Regnsk. Regn. Regn. Rev. Øk.plan Budsjet Øk.plan Øk.plan Øk.plan Formannskapets innstilling Herav skatt på inntekt og formue Netto inntektsutjevning Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen *) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Saker utenfor overgangsordning Distriktsskjønn Veksttilskudd Ordinært skjønn Søknadsskjønn/kriseskjønn Systemomlegging ny kostnadsnøkkel Inntektsgarantitilskudd (Ingar) Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innb.tilskudd Sum skatt og rammetilskudd Momskompensasjon investeringer investeringer Ressurskrevende brukere Sum frie inntekter Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd, jfr. note Refusjoner/interne overføringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte, jfr. note Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner,finansutgifter Avdrag på innlån til egne formål Avdrag lån - næringslivet Refusjoner forskuddtering veg FINANSUTGIFTER NETTO Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 79 av 88

92 Regnsk. Regn. Regn. Rev. Øk.plan Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Formannskapets innstilling Til fri disponibel avsetning, jfr. note Til bundne avsetninger Bruk av fri disponibel avsetning, jfr. note Bruk av tidl. års overskudd Dekn. tidl. års underskudd Bruk av likviditetsreserve FONDSBRUK NETTO Til fin. utgifter ført opp i inv.budsj Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnsk.messig mindreforbruk Til fordeling drift Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 80 av 88

93 16. Økonomiplan fordeling på rammeområder BUDSJETTSKJEMA 1 D - TIL FORDELING DRIFT Økonomiplanperioden Regn. Regn. Oppr. Rev. Budsjett Rammer Rammer Rammer Formannskapets innstilling Til fordeling fra skjema 1 C Reserver Netto driftsramme Politisk virkirksomhet Netto driftsramme Administrasjon Netto driftsramme Kultur/kirke Netto driftsramme Oppvekst Netto driftsramme Helse og omsorg Netto driftsramme Samhandlingsreformen Drift, PLM og brann Netto driftsramme Avskrivninger/kalk. renter Motpost kalk. renter Motpost avskrivinger Til fordeling drift - sum Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 81 av 88

94 17. Noter budsjettskjema 1C Note 3 Regnsk. Regnsk. Regnsk. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan AnsvarBenevnelse Investeringskostn. grunnsk Komp.tilskudd renter/avdrag Eldreboliger Helsetunet Skoler og barnehager Bokollektiv Sum Note 4 Regnsk. Regnsk. Regnsk. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan AnsvarBenevnelse Avkastning langs. plass Trønder-energi utbytte Renter konsernkonto Renter startlån Kortsiktig plasserte midler Marine Harvest AS - lån Sum Note 5 NOTER TIL BUDSJETTSKJEMA 1 C Budsjett 2012/Økonomiplan Generelle statstilskudd Forventet utbytte/rente Avsetning/bruk fond Regnsk. Regnsk. Regnsk. Rev. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan AnsvarBenevnelse Eiendomsskatt-avsetn Grendautviklingsfond Bufferfond - bruk Bufferfond - avsetning Inflasjonsfond Fylkesveier - egenandel Rentefond Disposisjonsfond Sum Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 82 av 88

95 18. Rammeområdenes behov utover ramme samlet Behov ut over salderte rammer - alle rammeområdene Behov ut over ramme Kommentarer Rammeområde 0 1 Kostnader stortingsvalg Kostnader i forbindelse med valg påløper hvert annet år og må hensyntas Sum tiltak ut over ramme Rammeområde 1 1 IKT-seksjonen - 0,5 årsverk Servicetorget - 1 årsverk Servicetorget har behov for økt bemanning for å kunne ivareta og utvikle regelstyrt saksbehandling Sum tiltak ut over ramme Rammeområde2 1 Tilpassede grupper Muligheter for å etablere "tilpassagrupper" ung.trinnet. 2 Språkstimulering barnehagen Fillan - økt elevtall - fra 2 til 3 klasser 3 Barn med spesielle behov Ekstra ressurser til meldte barn med behov 4 Utvidelse Barman barnehage For å avhjelpe ventelister kan Barman bhg. utvides 5 Ledelse i oppvekstsektoren Styrking av ledelsesressurser for å bedre kvalitet Sum tiltak ut over ramme Rammeområde3 1 Familierådgiver - utv. fra 0,5 åv til 1 åv Ut fra erfaringer ønskes stilling utvidet 2 Funksjonshemmede barn og unge Økning i behov ut fra økt antall brukere 3 Lokalmedisinsk senter (korttidsavdeling) Livsstil- og folkehelsesenter-helårsvirkning Full driftskonsekvens gjør det nødvendig med økte rammer 5 Interkommunalt forvaltningskontor Opprettelse av felles forvaltningskontor imøteses med store forventinger om likhet og god forvaltning Sum tiltak ut over ramme Rammeområde 4 1 Innleie planlegging Ferdigstilling av midlertidige målebrev. 2 Kompetanseutvikling Innen brannvern er det viktig å utvikle/oppdatere komeptanse til brannmannskapene. 3 Vedlikehold bygningsmasse Kommunens eiendomsmasse må prioriteres i forhold dagens nivå innen vedlikehold for å hindre stort forfall. Sum tiltak ut over ramme Rammeområde 5 1 Dataprogram - biblioteket Nytt dataprogram for å oppgradere bibliotekets 2 Nytt turkart for Hitra Nødvendig å trykke opp turkartet på nytt Sum tiltak ut over ramme Sum alle tiltak Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 83 av 88

96 19. Årsbudsjett investeringer Budsjettskjema 2 A - Investeringer 2012 Formannskapets innstilling Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Revidert Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger fond Kjøp av aksjer Overkurs KLP-egenkapitalkrav Renteutgifter Dekket tidligere års udekket Overføring NY RV 714/andre Overføring Kirkelig fellesråd Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Bruk av ubrukte lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Salg av aksjer Opphør likviditetsreseve Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 84 av 88

97 20. Økonomiplan investeringer Budsjettskjema 2 B Investeringsbudsjett Regnskap Regnsk. Regnskap Rev. Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Formannskapets innstilling Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Kjøp av aksjer Overkurs KLP-egenkapitalkrav Overføring Kirkelig Fellesråd Dekket tidligere års udekket Overføring NY RV Overføring Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Bruk av ubrukte lånemidler Inntekter salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag utlån/refusjoner Andre inntekter Salg av aksjer Opphør av likviditetsreseve Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 85 av 88

98 INVESTERINGER Formannskapets innstilling Ansvar PROSJEKT Ansvar Bevilg. Lån Moms E.kap. Bevilg. Lån Moms E.kap Bevilg. Lån Moms Bevilg. Lån Moms 1221 IKT-utstyr og programvare ELE Sum pol.virksomhet/adm IT i skolen KRS Fillan skole-scene-gym.sal -tilr.legg OJH Strand oppvekstsenter - renovering OJH Skoler/barnehager uteomr. OJH Fillan barnehage - småbarnsavdeling OJH Sum oppvekst Bo- og omsorgstilbud eldre HMH Livsstils-/folkehelsesenter OJH Helsetunet - carport HMH Øytun - inventar/møbler HMH Sum helse og omsorg Ægir -havbruksmuseum EMY Kirker EMY Sum kultur og kirke Utearealer skole/bhg. - Aurn OJH Jøstenøya - planlegging/utredning RAA Renovering kommunale bygg OJH Gårdskart DRB Lagringsplass - kjøp av grunn DRB Vassverksutbygging OJH Kommunale veier OJH Trafikksikkerhetstiltak G/S DRB Infrastrukturtiltak Fillan OJH Badstuvik -slamavsk./adkomst OJH Lervågen - renov./oml./industriom. OJH Lervågen -nytt avvanningspunkt OJH Flomsikring Vikan boligfelt OJH Værstasjon-met. RAA Sum drift, PLM og brann SUM Investeringer - totalt SUM Lån SUM Momskompensasjon SUM Egenkapital Egne saker fremmes for følgende prosjekter 2125 Strand oppvekstsenter 2101 Barnehager/skoler - utbygging 3746 Livsstils- og folkehelsesenter 4410 Jøstenøya - Kysthavn 4411 Jøstenøya - infrastruktur Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 86 av 88

99 Vedlegg 1 Ord og uttrykk Deflator Statsbudsjettet opererer med en kommunal deflator. Det er uttrykk for en beregnet vektet, gjennomsnittlig pris- og lønnsøkning i kommunene for foregående, inneværende eller kommende år. (Prosentvis økning pr. år, hvor det for eksempel tas hensyn til at kommunene er lønnsintensiv virksomhet.) Driftsbudsjett I driftsbudsjettet føres alle utgifter og inntekter som hører til kommunens løpende drift. Lønn til ansatte, kjøp av kontorutstyr, betaling for tjenester som andre utfører for oss, skatteinntekter, foreldrebetaling barnehage, kommunale avgifter, renter og avdrag er eksempel på utgifter og inntekter som føres i driftsbudsjettet. Summen av driftsbudsjettet er summen av kommunens tjenestetilbud. Investeringsbudsjett Her føres alle utgifter og inntekter som ikke kan henvises til kommunens ordinære drift. F.eks bygging av skole, sykehjem, ny vannforsyning, etableringslån og utbygging av boligområder. Hvis vi mottar tilskudd fra f.eks staten i forbindelse med f.eks bygging av nytt sykehjem skal også disse inntektene føres i kapitalbudsjettet. Reelle og nominelle priser Når vi sammenligner nivået på utgifter og inntekter fra et år til et annet snakker vi ofte om reell og nominell endring. Eks: I 2010 fikk vi 100 kr i inntekt. Hvis vi får samme beløp i 2011, nemlig 100 kr har vi nominelt det samme beløpet (samme kronebeløp). Men på grunn av prisstigning fra et år til et annet burde vi hatt 103 kr i 2011 for å kunne kjøpe den samme varen som i 2010 kostet 100 kr. Dvs at vi har en reell nedgang på ca 3% i Fondsmidler Hvis kommunen et år har midler til gode på et område, kan en sette av disse på fond. Dette fondet kan en så eventuelt bruke til å dekke merutgifter i et senere år. En har to hovedtyper av fond; kapitalfond og disposisjonsfond. Midler som er satt av på kapitalfond kan en bruke til å betale for investeringer, mens disposisjonsfondet kan brukes til å dekke utgifter i både drifts- og kapitalbudsjettet. Finanstransaksjoner Inn under dette begrepet kommer alle utgifter/inntekter til renter og avdrag, bruk av fonds, avsetning til fonds, og bruk av driftsmidler til å finansiere investeringer. Finanstransaksjoner kan brukes både i drifts- og kapitalbudsjettet. Brutto driftsresultat Viser størrelsen på kommunens resultat etter at alle ordinære utgifter og inntekter i driftsregnskapet er bokført (før renter og avdrag). Brutto driftsresultat skal bl.a brukes til å dekke kommunens låneforpliktelser (renter og avdrag). Gjenstående beløp etter dette gir oss netto driftsresultat. Netto driftsresultat Viser hva kommunen sitter igjen med etter at alle driftsutgifter og inntekter, samt renter og avdrag er dekket. Dette kan brukes til å finansiere investeringer av driftsmidler, avsetning til senere bruk (fond) og et eventuelt regnskapsmessig overskudd. Desto større netto driftsresultat er desto bedre er kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapsmessig resultat Dette er bunnlinjen i det kommunale regnskapet. Dette kan ikke sammenlignes med det resultatbegrep som brukes i det private næringslivet. Det regnskapsmessige resultatet sier ingenting om hva vi har produsert og om vi har gjort dette på en lønnsom måte, i motsetning til det private regnskapet. Kommunens regnskapsmessige resultat sier bare om vi har brukt mer eller mindre midler enn budsjettert (budsjettavvik). Et eventuelt underskudd må dekkes inn over budsjettet neste år; dvs at kommunen kan bruke tilsvarende mindre til å yte tjenestetilbud. Tjenesteområder Dette er de områder hvor kommunen yter en tjeneste til kommunens innbyggere. Staten har definert en rekke tjenesteområder gjennom KOSTRA. Disse følger vi når vi setter opp budsjett og fører regnskap. F.eks er grunnskole en tjeneste. Andre tjenester er økonomisk sosialhjelp, pleie og omsorg i hjemmet, naturforvaltning, næringsvirksomhet og administrasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan Side 87 av 88

100 Hitra kommune 2011

101 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 223 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Ann-Vigdis Risnes Cowburn Dato: Søknad om støtte til prosjektet "Erindringspermer" Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Eldres Råd /11 Eldres Råd /11 Vedlegg: 1 Søknad om støtte til prosjektet "Erindringspermer" Saksprotokoll i Eldres Råd Behandling: Det ble fremmet forslag om å utsette saken. Vedtak: Saken utsettes Enstemmig Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ann-Vigdis Risnes Cowburn Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

102 Side 2 av 2 Politisk sekretær Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

103 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Søknad fra Kystmuseet i Sør-Trøndelag sammen med Hitra vgs. v/livsglede for eldre, om støtte til prosjektet Erindringspermer. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

104 Hitra Kommune ' HITRA KOMMUNE 24 0KT.2011 v/ eldres råd Fillan Hei! - PtVL i Etter forespørsel fra den lokale demensforeningen, har Kystmuseet i Sør Trøndelag og Hitra vgs v/livsglede for eldre startet «prosjektet» erindringspermer. Dette er permer med gamle bilder fra Hitra oppdelt i ulike temaer som bygder, gårds og sjødrift, håndarbeid, fyrlykter og lignende. Permene skal benyttes til erindringsarbeid på sykehjemmet. Bildene blir fremkalt og kjøpt fra Sverresborg museum. Vi har bestilt 65 bilder til 150 kroner stk. Vi trenger også penger til innkjøp av permer og plastlommer. Vi søker herved dere om kroner til finansiering av dette prosjektet. Håper å høre fra dere. Kystmuseet i Sør Trøndelag Livsglede for eldre Ingjerd Haugan igrno r Kristoffersen ct(j[lity-

105 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 033 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Møteplan for 1. halvår 2012 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /11 Brukerrådet /11 Eldres Råd /11 Helse- og omsorgskomiteen Oppvekstkomiteen Teknisk komite Kommunestyret Vedlegg: 1 Møteplan for 1. halvår 2012 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Roger Antonsen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

106 Side 2 av 2 Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Økonomisjef/Ass. Rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

107 Hitra kommune Møteplan 1. halvår 2012 Rett opp internett Oppdatert: EMY UKE Datoer Mandag - fredag Tema i KST KST FSK * PSU Frist rådmann en OPK HOK TEK Eldres Råd Kontrollutvalg Brukerråd H U R januar januar januar (leder OPK) januar februar (leder TEK) februar februar februar Vinterferie (leder HOK) mars mars mars mars (leder OPK) mars april Påskeuke april april (leder TEK) april mai mai mai (leder HOK) mai juni Regnskap/ årsberetning Tertialrapport juni (leder OPK) juni juni (leder TEK) juni Rev. Budsjett / økonomiplan juli (leder HOK) juli Barman Knarrlagsund Strand Fillan HOK møtestart kl (4 t) TEK møtestart kl OPK møtestart kl (4 t) FSK tirsdager, møtestart kl KST torsdager, møtestart kl og er onsdag. Brukerråd kl Kontrollutvalg kl. 10:00. Ungdomsråd kl. 16:00. Skoleferier: Vinterferie uke 8 Påskeferie ferie uke 164 Sommerferie i skolene fra uke 25.

108 Referatsaker

109 Referatsaker

110 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Ut og hjem for en 100-lapp : Retningslinjer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /11 Vedlegg: 1 Til Hitra kommunestyre HEIM FOR EN 50-LAPP Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Per Ervik stilte spørsmål om sin habilitet som leder i pensjonistforeninga. Per Ervik ble funnet habil. Det foreslås følgende endringer i retningslinjene: Under 2. kulepunkt i Godkjente arrangementer. Tilføyelse etter kursiv. Arrangementet må inneholde osv. Ordningen gjelder ikke for ordinær møtevirksomhet. Etter drøfting ble tilføyelsen enstemmig vedtatt. Under siste kulepunkt i Søknadsprosedyre. Tilføyelse: Ca. halvpart disponeres 1. halvår og ca. halvpart for 2. halvår. Etter drøfting ble tilføyelsen enstemmig vedtatt. Under Ordningen gjelder for (bruker) 1. kulepunkt endres til 75 år. Ved avstemming, alternativt, fikk dette følgende resultat: Alle som er fylt 67 år fikk 2 stemmer Alle som er fylt 75 år fikk 3 stemmer og vedtatt. Det ble fremmet følgende alternativt forslag til vedtak: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

111 Side 2 av 2 1. Formannskapet vedtar retningslinjene for Ut og hjem for en 100-lapp med de endringer som ble vedtatt i møtet. 2. Ut og hjem for en 100-lapp utvides f.o.m. 1. november 2011, og finansieres gjennom årlige budsjettbevilgninger. 3. Ordningen evalueres etter første hele driftsår 2012 og evalueringen legges fram for Formannskapet i løpet av høsten Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet vedtar retningslinjene for Ut og hjem for en 100-lapp med de endringer som ble vedtatt i møtet. 2. Ut og hjem for en 100-lapp utvides f.o.m. 1. november 2011, og finansieres gjennom årlige budsjettbevilgninger. 3. Ordningen evalueres etter første halvår 2012 og evalueringen legges fram for Formannskapet i løpet av høsten Innstilling: 1. Formannskapet vedtar retningslinjene for Ut og hjem for en 100-lapp som framstilt i saken. 2. Ut og hjem for en 100-lapp innføres f.o.m. 1. november 2011, og finansieres gjennom årlige budsjettbevilgninger. 3. Ordningen evalueres etter første hele driftsår 2012 og evalueringen legges fram for Formannskapet i løpet av vårhalvåret Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

112 Side 3 av 3 Bakgrunn Brev fra Hitra Pensjonistparti v/bergljot Stokkan vedr. skyss for de eldre. Saksopplysninger Begrepene Trygt hjem for en 50-lapp er en ordning som gjelder ungdom mellom 15 og 22 år. Ordningen skal sørge for at ungdom kommer trygt hjem fra fest i helgene, og gjelder kun fredag og lørdag kveld/natt. Ut og hjem for en 100-lapp er en ordning lokalt på Hitra. Den gjelder for eldre i forbindelse med kulturarrangementer i regi av Den Kulturelle Spaserstokken (DKSS) og har vært praktisert de siste 2-3 år. Her er det mulig for eldre å bestille skyss både ut og hjem fra arrangementene, og det betales en egenandel på kr. 50,- kr for tur og 50,- kr for retur. Den kulturelle Spaserstokken (DKSS) Hitra kommune har etter søknad fra kulturenheten fått tildelt kr til DKSS i 2010 og kr i Bevilgningen gis av kulturdepartementet. Statens midler er gitt til arrangementer i regi av DKSS, og for at alle eldre skal kunne delta på slike arrangementer kan deler av midlene brukes til skyss. Staten har fastsatt følgende mål for Den Kulturelle Spaserstokken: Å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre Å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk Å bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet I dag er det ca. 12 arrangementer i regi av DKSS på Hitra i løpet av et år (ca. 1 pr. mnd). Arrangementene er både med tilreisende kunstnere og lokale kulturkrefter. Spillstedene varierer mellom Ægirsalen, Hitra Frivillig Sentral, Hitra Helsetun, Melandsjø Omsorgssenter m.m. Ut og hjem for en 100-lapp Det er ønske fra søker om å få denne skyssordningen utvidet til å gjelde andre arrangementer enn arrangementer i regi av DKSS. Søker skriver bl.a.: Dette tilbudet må gjelde for offentlige kulturtilbud, årsmøter, julebord og tilstelninger som er tilrettelagt for eldre for eksempel dansekafe. Pensjonistpartiet mener at denne ordningen må organiseres slik at eldre og handikappede som ønsker skyss melder sin interesse for deltakelse slik at det blir satt opp transportmiddel etter behov. Midlene fra kulturdepartementet er øremerket arrangementer i regi av DKSS, men kommunen kan vedta en utvidet skyssordning for lokalt bevilgede midler. I budsjettet til Hitra kommune for 2011 ble det totalt bevilget kr i lokale midler til DKSS. Disse midlene vil det være opp til Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

113 ** ***** Side 4 av 4 kommunen å bestemme hvordan de skal brukes og evt. hvilke tildelingskriterier som skal gjelde. Til dette trengs det retningslinjer som administrasjonen kan følge. Prinsipper som må avklares: Hvem skal en utvidet skyssordning gjelde for? Hvilke arrangementer skal dette gjelde? Administrasjon av ordningen o Søknadsprosedyre o Hvem avgjør o Hvordan skal drosjebestillingen gjøres Økonomi Det foreslås følgende lokale retningslinjer for den utvidede skyssordningen Ut og hjem for en 100-lapp. Godkjente arrangementer Alle arrangementer i regi av Den Kulturelle Spaserstokken Arrangementer godkjent av Hitra kommune v/kulturenheten etter følgende kriterier: Annonserte lokale kulturarrangementer og andre arrangementer spesielt tilrettelagt for eldre. Arrangementet må inneholde kulturelt innslag av lokale ressurspersoner og/eller lokale lag og foreninger. Arrangementet må foregå innenfor Hitra kommune. Søknadsprosedyre Søknad sendes på skjema/epost til Hitra kommune/postmottak@hitra.kommune.no Det må oppgis i søknaden hvilket kulturarrangement og/eller hvilket kulturinnslag som benyttes. Godkjenning av arrangement skjer med svarbrev/epost med kopi til drosjesentralen (bekreftelse på godkjent arrangement). Det kan søkes om godkjenning av arrangementer hele året, med godkjenning etter først til mølla prinsippet så langt budsjettbevilgningen rekker. Ordningen gjelder for (bruker) Alle som er fylt 67 år Handikappede med ledsagerbehov Uføretrygdede med ledsagerbehov Egenandel Det beregnes en egenandel på kr. 50,- pr tur (100,- kr tur/retur). Om bruker trenger assistanse (ledsager) må det betales samme egenandel for ledsager. Dersom drosjeturen koster mindre enn kr 50,- delt på alle passasjerene betales det vanlig drosjetakst. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

114 ** ***** Side 5 av 5 Bestilling Det kan bestilles drosje både til og fra arrangementet. Bestilling gjøres direkte på Hitra drosjesentral som samordner skyssen til og fra arrangementet. Bestillingen må gjøres senest 12 timer før arrangementet starter (gjelder både tur og returbestilling) Ved bestilling skal det oppgis både navn, adresse, mobiltelefon og alder. Om det bestilles for flere personer skal navn, adresse, mobiltelefon og alder oppgis på alle personene. Om du trenger assistanse skal navn, adresse, mobiltelefon og alder også oppgis på ledsager. Ved refusjon av turer skal drosjesentralen vedlegge liste over de som er kjørt til/fra arrangementet, samt bekreftelse (utskrift av godkjenning på brev/epost) på godkjent arrangement fra Hitra kommune. Dersom bestiller vil avbestille turen må det gis beskjed til drosjesentralen senest en time før avtalt tidspunkt for henting. Ellers vil det bli beregnet som bomtur og bestiller må betale hele turen selv ved at regning sendes til den/de som har bestilt. Har du spørsmål kontakt Hitra kommune, Kulturenheten De foreslåtte rutinene vedr. bestilling av drosje er etter mønster av Trygt hjem for en 50-lapp, og har vært forelagt Hitra Taxi forening v/leder Espen Stålhand. De uttaler seg positivt til de foreslåtte rutinene. Økonomi På de arrangementene vi har hatt til nå har taxiutgiftene beløpt seg til ca kr pr. arrangement. Det er uvisst om det er dette nivået det vil ligge på i fremtiden også. Lokal bevilgning i budsjettet for 2011 er kr ( i budsjettet kr ekstra i budsjettbehandlingen i 2010). Det foreslås at den kommunale bevilgningen deles mellom kjøp av kulturarrangementer for de eldre og skyssordningen. Dvs. at kr ville kunne bli brukt til skyssordningen for Skyssordningen ville da kunne gis til 5 6 arrangementer ut ifra dagens nivå. Vurdering Rådmannen slutter seg til retningslinjene for Ut og hjem for en 100-lapp som framstilt i saken. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: