RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. I forkant av komitemøtene blir det temagruppemøte kl Vi skal diskutere arealstrategier for kommuneplanen. Vi møtes til en felles orientering i kantina før temagruppene fortsetter diskusjonene hver for seg. Hele temagruppemøtet tar ca. en time.(sigrid H.G.) Side 1

2 Saksnr PS 3/13 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen PS 4/13 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen PS 5/13 PS 6/13 PS 7/13 PS 8/13 Iverksettelse av prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Åmli, Vegårshei og Gjerstad kommune Felles søknad for Østre-Agder kommunene om styrking av det kommunale barnevernet - søknad om stilling som prosjektmedarbeider Styrking av det kommunale barnevernet - søknad Risør kommune Videre utvikling av Risør Frivilligsentral - Oppnevning av adhoc gruppe Side 2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen godkjennes. Side 3

4 Side 4

5 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Helse- og omsorgskomitéen Kommuneorganisasjonskomitéen 9/13 Miljø- og teknisk komité /13 Oppvekstkomitéen /13 Nærings- og kulturkomitéen Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Følgende hovedmål og satsingsområder legges til grunn for kommuneplanen Hovedmål: Vi skal vokse med vett Satsingsområder: Kunnskap (oppvekst/skole) Regional utvikling Attraktivitet Side 5

6 Kort resymé Torsdag 10. januar var bystyrerepresentantene samlet på Rådhuset for å foreslå hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen. Politikerne ønsket å gå videre med følgende forslag til hovedmålsetting og satsingsområder: Hovedmål: Vi skal vokse med vett Satsingsområder (ikke prioritert rekkefølge): Kunnskap (oppvekst/skole, kompetanse) Regional utvikling (næringsutvikling, samarbeid, nettverksbygging, innovasjon, interkommunalt samarbeid, verdiskaping, felles bo- og arbeidsmarked) Attraktivitet (Risør som attraktiv bokommune og besøkskommune, inkludert sentrumsutvikling og kunst/kultur) Saksopplysninger Hovedmål og satsingsområder er de øverste nivåene i kommuneplanens målhierarki, og bidrar til å vise retning og prioritere hva som er viktigst. Etter hvert vil hierarkiet fylles ut med mål og delmål som konkretiserer hovedmålet og satsingsområdene, samtidig som bredden av kommunens ansvarsområder ivaretas. Det tas sikte på vedtak av de fem målformuleringene i april. Delmålene vil først foreligge når bystyret sender kommuneplanen på høring i september Bystyrets faste representanter og vararepresentanter var invitert til Rådhuset 10.januar. Da ble forslag til hovedmål og satsingsområder utarbeidet. Hovedmål: Arbeidsgruppa for kommuneplanen hadde på forhånd forberedt forslag til hovedmål. I tillegg hadde URO-gruppa kommet med et forslag til hovedmålsetting. Arbeidsgruppas forslag til hovedmål: Risør kommune skal legge til rette for en bærekraftig samfunns- og befolkningsutvikling hvor innbyggerne kan utnytte sine potensialer gjennom hele livet Urogruppas forslag til hovedmål: Vi skal vokse! Forslagene må ikke oppfattes som konkurrerende, men komplementære. De peker i noenlunde samme retning, men formuleres på svært ulike måter. På Rådhuset var det mange som var begeistret for urogruppas forslag - andre mente den var for grådig, for selvsentrert, for egoistisk. Alle mente arbeidsgruppas forslag var for vanskelig og lang. I debatten på Rådhuset kom det et tilleggsforslag til urogruppas setning, Vi skal vokse med vett. Ved å supplere forslaget med med vett, ble forslaget akseptert av flere. Andre mente tillegget var unødvendig. Det ble enighet om at Vi skal vokse med vett tas med i partigruppenes diskusjoner. Setningen er også rådmannens forslag til hovedmål. Side 6

7 Satsingsområder: Arbeidsgruppa for kommuneplanen hadde på forhånd foreslått sju satsingsområder basert på hva som har vært mest sentralt i diskusjonene i høst: 1. Regionalt arbeidsmarked 2. Barn/oppvekst/skole 3. Levende sentrum for alle 4. Regionalt samarbeid 5. Folkehelse 6. Besøksattraktivitet 7. Kunst og kultur I kommuneplanens målhierarki, som er vedtatt av kommuneplanens styringsgruppe, er det kun tre satsingsområder, og det måtte derfor gjøres en reduksjon og/eller endring. Gjennom gruppearbeid og diskusjon ble det enighet om følgende tre satsingsområder (ikke prioritert rekkefølge): Kunnskap (oppvekst/skole) Regional utvikling Attraktivitet Disse tre er rådmannens forslag til satsingsområder for kommuneplanen. Vurderinger Kommuneplanens hovedmål og satsingsområder vil også være Risør kommunes hovedmål og satsingsområder. Hovedmål og satsingsområder skal være retningsgivende og gi grunnlag for prioritering. Det bør være stor politisk enighet om dem slik at de gis varighet, tyngde og forankring. Figuren over viser målhierarkiet med hovedmål og satsingsområder. Fremdeles mangler mål- og delmålformuleringene. Det er en fin sammenheng mellom hovedmål og satsingsområder, samtidig som de er tverrsektorielle og favner mange fagområder. Side 7

8 Hovedmålet har i seg en tydelig utviklingsprofil. Målet peker på at kommunen skal vokse, men på ulike måter. Rådmannen legger følgende i målsettingen: Befolkningsutvikling Antall innbyggere i Risør kommune har vært stabilt siden Den stabile befolkningsutviklingen er en utfordring fordi landet og fylket har hatt betydelig vekst. Befolkningssammensettingen i Risør er noe annerledes enn landsgjennomsnittet, blant annet har vi en høyere andel eldre. Framskrivingene viser at antallet eldre vil øke, og helse- og omsorgssektoren vil kreve en betydelig ressursinnsats i framtida. Kommunen vil få mindre økonomisk handlingsrom hvis ikke inntektsgrunnlaget forbedres. Dette kan på sikt utvikle seg til en negativ spiral, og det er viktig å snu trenden. Flere innbyggere er dermed en sentral del av hovedmålsettingen. Med vett indikerer at befolkningsutviklingen må være gunstig for kommunesamfunnet. Det betyr at veksten skjer på lokalsamfunnets premisser, slik at den oppleves som utviklende og ikke belastende. I tillegg ønskes en aldersfordeling tilsvarende landsprofilen. For Risør betyr dette flere barn/unge og flere yngre voksne, altså flere innbyggere under 45 år. Næringsutvikling Et velfungerende lokalt og regionalt næringsliv er vesentlig for Risør som bo- og tilflyttingskommune. Det er viktig at arbeidsmarkedet er variert og fleksibelt for at Risør kan få til vekst. Samarbeid mellom bedrifter og fagområder bidrar til gjensidig styrking, og kan redusere sårbarhet. Et framtidsrettet næringsliv som fokuserer på kompetanse og innovasjon vil være viktig for at kommunen og regionen skal utvikle seg. Livskvalitet Målsettingen har i seg et individperspektiv hvor hver enkelt innbygger skal vokse som menneske. Vi drar nytte av hverandres styrker gjennom samhold, mangfold og raushet. Dette bidrar til kreativitet, engasjement og aktivitet i lokalsamfunnet. Med vett viser spesielt til at lokalsamfunnet skal vokse gjennom at hver enkelt innbygger utvikler sin kompetanse og mestringsevne, gjennom hele livet. Risør fokuserer på folkehelse, livskvalitet og gode levekår. Arealutvikling Målsettingen viser til at det er ønskelig å ta i bruk nye områder i kommunen for å tiltrekke seg nye innbyggere og videreutvikle næringslivet. Med vett indikerer at kommunens ressurser, til lands og til vanns, må utvikles i et langsiktig perspektiv hvor hensynet til miljøet og framtidige generasjoner ivaretas. Kunnskap, samarbeid og attraktivitet er viktige deler av hovedmålet, og omtales nedenfor. Satsingsområdene er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden. De skal gi hovedmålet tydelig retning, samtidig som de har stor tyngde hver for seg. Rådmannen legger følgende i satsingsområdene: Kunnskap (oppvekst/skole): Satsingsområdet viser at kommunen fokuserer på barn og unge. Kvalitet på barnehage og skole er sentralt for å styrke barnas kunnskap og muligheter senere i livet. Gode oppvekstvilkår, som folkehelse, levekår, fritidstilbud og et velfungerende hjelpeapparat, bidrar til at de svakeste elevene ikke faller utenfor, samtidig som lokalsamfunnet oppleves som attraktivt å flytte til. I et langsiktig perspektiv er det viktig å fokusere på kunnskap, både for å styrke noen av levekårsutfordringene, men også for å videreutvikle et framtidsrettet næringsliv. Risør skal være konkurransedyktig på oppvekst. Regional utvikling Satsingsområdet viser at Risør ønsker å være en del av et regionalt bo- og arbeidsmarked, både i Øst-regionen, mot Arendal/Agder-området og mot Telemark. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som er avgjørende for å være en attraktiv region. Videreutvikling av samarbeid og utbedring av infrastruktur er sentralt for å få til regional Side 8

9 utvikling. Innen kommuneorganisasjonene kan en også oppnå mange fordeler ved økt samarbeid. Attraktivitet Satsingsområdet viser at Risør ønsker å utvikle sin attraktivitet, både som bokommune og besøkskommune. En videreutvikling av kunst- og kulturprofilen er en del av satsingen, både innen det profesjonelle uttrykket og i bredden av aktiviteter og deltakelse. Gode steder som stimulerer til aktivitet og livskvalitet vil være viktig for kommunens utvikling. For å øke attraktiviteten er det aktuelt å satse på bolig- og hytteområder hvor kommunen tar i bruk nærheten til sjøen og det regionale bo- og arbeidsmarkedet. Risør sentrum må utvikles på en måte som tjener innbyggernes sosiale og kulturelle behov, det lokale næringslivet og reiselivsinteressene, samtidig som kulturminnet og merkevaren Risør by ivaretas. Til sammen belyser hovedmålet og satsingsområdene mange av utfordringene i Risør kommune. Et område som ikke kommer så tydelig fram i målhierarkiet, er imidlertid helse og omsorg. En betydelig del av kommunens budsjetter vil brukes på området, og det kan være mye å spare på å tenke forebyggende og langsiktig. Fokus på folkehelse og forebygging innen helse- og omsorgstjenestene kan bidra til økt livskvalitet og sparte kostnader for kommunen. For å sikre at helse/omsorg, folkehelse og klima ivaretas i kommuneplanen, ønsker Rådmannen at det utvikles en eller flere mål om temaene (nivå tre i målhierarkiet). Disse vil på sikt konkretiseres gjennom delmål. Rådmannens konklusjon Følgende hovedmål og satsingsområder legges til grunn for kommuneplanen Hovedmål: Vi skal vokse med vett Satsingsområder: Kunnskap (oppvekst/skole) Regional utvikling Attraktivitet Side 9

10 RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering Arkivsak: 2013/167-0 Arkiv: F40 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Iverksettelse av prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Åmli, Vegårshei og Gjerstad kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/13 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: 1. Med utgangspunkt i Telemarkforskning sin mulighetsbeskrivelse iverksettes et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. 2. Organisering benyttet i forprosjektet videreføres i prosjektfasen. Rådmannsgruppa for de 5 kommunene er styringsgruppe. Prosjektgruppa består av aktuelle enhetsledere, leder BIØ samt representant fra de ansatte. 3. Prosjektgruppas mandat er å foreta en utredning av nytt felles barnevern, herunder organisering, finansiering, lokalisering, teknisk løsning, forsvarlig arkiv m.v. 4. Prosjektet finansieres gjennom tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2012 og De 5 samarbeidene kommunene fremmer felles søknad til fylkesmannen om å få tildelt en stilling av de 6 nye statlige stillingene. Side 10

11 Vedlegg: 1 En mulighetsstudie fra Telemarksforskning - Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli Kort resymé Bystyret vedtok i sak 91/10 at Risør kommune skulle delta i utredning om felles barneverntjeneste for kommunene Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. Kommunene Tvedestrand, Froland og Arendal ble også invitert inn i utredningen. Arbeidet ble organisert som et østre-agder prosjekt med en styringsgruppe bestående av rådmannsgruppa, mens prosjektgruppa bestod av enhetsledere, leder for Biø og representant fra de ansatte. Etter oppdrag fra styringsgruppa og i form av en relativt bred prosess, gjennomførte Telemarkforskning en mulighetsstudie. Rapporten som ble lagt fram i september 2012 konkluderer med at et felles interkommunalt samarbeid samlet sett vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og framtidsrettede barneverntjenester. I løpet av høsten 2012 ble Tvedestrand kommune med i arbeidet. En samlet rådmannsgruppe fra de 5 kommunene i øst anbefaler de ulike kommunestyrer å fatte vedtak om å iverksette et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. Saksopplysninger I 1998 igangsatte fylkesmannen et prosjekt med et undersøkelsessamarbeid i barnevernstjenesten for de 5 kommunene øst i Agder. Da prosjektet ble avsluttet i 2001 ønsket ikke Risør kommune å bli med videre. Mens de andre 4 kommunene har deltatt i hele perioden, ble Risør igjen med i samarbeidet våren 2011 (jfr. Bystyresak 90/ ) I sak 91/10 vedtok bystyret at Risør kommune skulle delta i utredning om felles barneverntjeneste. Mandatet for utredningen var: Utarbeide et forslag til felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør og Åmli. Forslaget må bl.a. inneholde følgende punkter: Organisering av interkommunalt barneverntjeneste, herunder selskapsform Sikre tverrfaglig samarbeid. Den lokale kontakten skal sikres ved deltakelse i tverrfaglige møter i den aktuelle kommunen. Dette vil sannsynligvis måtte løses med ulike modeller i de ulike kommunene. Utredningen må komme med konkrete forslag til hvordan dette punktet kan ivaretas. Modell for barnevernvakt Økonomiske rammer for den enkelte kommune knyttet til drift og barnevernstiltak. Arbeidet ble organisert med en styringsgruppe bestående av rådmannsgruppa, mens prosjektgruppa ble sammensatt av aktuelle enhetsledere samt representant fra de ansatte. Skjønnsmidler fra fylkesmannen bidro til finansiering. Av ulike grunner var det lite fremdrift i arbeidet store deler av På slutten av 2011 ble arbeidet organisert som et østre agder prosjekt, med deres sekretær som et viktig bindeledd mellom styringsgruppe og prosjektgruppe. Våren 2012 ble Telamarkforskning engasjert for å foreta en mulighetsstudie m.h.t. et interkommunalt barnevern. Mulighetsstudiet baserte seg på følgende faktorer: Innhenting av bakgrunnsmateriale (KOSTRA, dokumentasjon fra den enkelte kommune) Intervjuer. Foretatt individuelt eller i gruppe. Intervjuobjekter: Medarbeidere i barnevernet, barnevernleder, enhetsledere, rådmenn, samarbeidspartnere internt i Side 11

12 kommunene og eksterne samarbeidspartnere som agder politidistrikt og fylkesmannen i Aust Agder. Erfaringer fra andre barnevernssamarbeid og evaluering av disse. Hovedkonklusjonen i rapporten som ble lagt fram i september 2012 er følgende: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. Av funn kan bl.a. nevnes: Vurderinger av fordeler vs ulemper varierer fra kommune til kommune og fra organisatorisk ståsted (f.eks. barnevernmedarbeider eller samarbeidspartner). Fylkesmannen er ubetinget positiv til et fullt sammenslått barnevern. Erfaringer fra andre samarbeid er gjennomgående positive i forhold til å sikre robuste fagmiljøer, styrke kompetansen og heve tjenestekvalitet. Et fullt sammenslått barnevern er klart å foretrekke fremfor et avgrenset samarbeid. Dersom likevel dette ikke lykkes, bør en søke samarbeid på enkeltområder. Barnevernvakt kan være eksempel på et slikt område. Det er utfordringer knyttet til tilstedeværelse i kommunene og samarbeid med de lokale samarbeidspartnere, men også på dette området er det overveiende positive tilbakemeldinger fra kommuner med etablert barnevernssamarbeid. Det kan være viktig å se på dette samarbeidet som et av flere blant de involverte kommuner Det er viktig at barneverntjenesten organiseres som er bedre og mer kostnadseffektiv enn dagens og at alle parter opplever at de kommer gått ut. Barnevernpanelet kom i sin rapport 2011 med en del anbefalinger. Det pågår et utrednings- og høringsarbeid knyttet til endringer i barnevernloven, det er trolig at forslag til endringer i loven vil ta opp i seg noen av barnevernpanelets anbefalinger. Høsten 2012 kom Tvedestrand kommune fullt med i utredningssamarbeidet. Så langt har ansattes representant kommet fra fagforeningen Delta. Fra og med Januar vil også Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere (F.O.) være representert i prosjektgruppa. Rådmannsgruppa (styringsgruppa) avholdt møte i desember 2012 med felles barneverntjeneste på agendaen. De er enige om at tempoet på arbeidet skal holdes oppe, med henblikk på å kunne drifte et felles barnevern fra årsskifte 2013/2014. Felles rådmannsmøte anbefaler ellers at: Dagens organisering for prosjektarbeidet fortsetter som i dag. Dvs. at rådmannsgruppa er styringsgruppe, mens aktuelle enhetsledere samt ansattes representant utgjør prosjektgruppa. Det politiske miljø blir gitt anledning til formelt å vedta en utredning av det videre arbeid Prosjektgruppa har fokus på organisering, finansiering, lokalisering, tekniske løsninger mv av et fremtidig felles barnevern Sentrale datoer: o : Prosjektleder informerer rådmannsgruppa o : Prosjektgruppas anbefaling m.h.t. lokalisering o : Prosjektgruppas anbefaling på etablering, organisering, finansiering o Juni 2013: Politiske vedtak i de ulike kommuner o : Frist for søknad på leder for fremtidig tjeneste. Prosessen starter direkte etter politiske vedtak i juni Involvering underveis i prosessen ivaretas Side 12

13 Vurderinger Tankene om å få til et utvidet interkommunalt barnevernsamarbeid er ikke av ny dato. De første innspill kom fra fagmiljøet og barnevernledere i de fem kommunene. Erfaringer fra tilsvarende samarbeid tilsier at dette utgangspunktet kan være en fordel for videre prosess. De fem kommunene (Risør kun deler av tiden) har erfaringer gjort siden 1998 med et begrenset samarbeid gjennom Barnevernssamarbeidet i øst (BIØ). Samarbeidet er gjennomgått i løpet av 2012, og lagt fram for rådmannsgruppa. Signalene er at en ønsker å gjøre noen mindre justeringer, først og fremst som følge av økt saksmengde. I hovedsak er imidlertid tilbakemeldingene gode på kvaliteten i arbeidet og overholdelse av frister. Samlingen av barnevernmedarbeidere i øst-regionen utgjør ikke veldig mange ansatte. Det praktiseres allerede et utstrakt faglig samarbeid over kommunegrensene, noe ikke minst BIØ skal ha æren av med sine samlinger med fokus på kompetanse. Telemarkforskning er klare i sine anbefalinger: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. Alle funnene er ikke like entydige, men oppsummert konkluderer rapporten med at fordelene med å inngå et fullstendig samarbeid er større enn å fortsette som nå. Telemarkforskning peker på noen suksessfaktorer, bl.a. vilje til samarbeid og organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. Etter rådmannens oppfatning bør dette tillegges stor vekt i arbeidet framover. Drøftinger knyttet til beredskap/ barnevernvakt blir også viktig med tanke på tjenestekvalitet og ivaretakelse av ansatte. Barnevernfeltet er under lupen og i stadig utvikling. Det arbeides med endringer i barnevernloven. Noen av signalene som har kommet så langt tyder på omfattende endringer og nye større oppgaver som tilfaller kommunene. I lys av dette synes et interkommunalt samarbeid enda mer aktuelt nå enn før Telemarkforskning skrev sin rapport. Tvedestrand er fra høsten 2012 blitt med i utredningen. Dette vil på alle måter være en styrking av utredningsarbeidet og muligheten for å få et faglig sterkt felles barnevern i drift. Det samme gjelder involvering gjennom økt representasjon fra de ansatte i prosjektgruppa. Det er lagt opp til en stram tidsplan i vår. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at arbeidet har modnes over lang tid, og at det nå er viktig å komme et steg videre. Det legges videre vekt på at prosjektgruppa har agenda for de kommende møter, og at det finnes andre samarbeid med erfaringer vi kan dra nytte av. Arbeidsseminar for alle ansatte med arbeid i grupper og erfaringsutveksling med samarbeidet i Vest-Telemark blir en viktig aktivitet. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at bystyret fatter følgende vedtak: 1. Med utgangspunkt i Telemarkforskning sin mulighetsbeskrivelse iverksettes et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. 2. Organisering benyttet i forprosjektet videreføres i prosjektfasen. Rådmannsgruppa for de 5 kommunene er styringsgruppe. Prosjektgruppa består av aktuelle enhetsledere, leder BIØ samt representant fra de ansatte. 3. Prosjektgruppas mandat er å foreta en utredning av nytt felles barnevern, herunder organisering, finansiering, lokalisering, teknisk løsning, forsvarlig arkiv m.v. 4. Prosjektet finansieres gjennom tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2012 og De 5 samarbeidene kommunene fremmer felles søknad til fylkesmannen om å få tildelt en stilling av de 6 nye statlige stillingene. Side 13

14 Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli En mulighetsstudie INGVILD VARDHEIM OG AILIN AASTVEDT TF-rapport nr Side 14

15 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 304 Forfatter(e): Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli En mulighetsstudie Dato: 24. august 2012 Ingvild Vardheim og Ailin Aastvedt ISBN: ISSN: Pris: Fremsidefoto: Prosjekt: Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Vilde Aastvedt Heldal Interkommunalt barnevern Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli Ailin Aastvedt Østre Agder Interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Epost: post@tmforsk.no Resymé: Rapporten ser på behovet og mulighetene for et interkommunalt samarbeid for barnvernstjenestene i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barnevernstjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får til gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. Ingvild Vardheim er utdannet statsviter fra Universitet i Bergen. Vardheim var sentral i arbeidet med evaluering av barnevernsreformen for Barne-, likestillings- og Integreringsdepartementet. Hun har også bistått barnevernssamarbeidet i Vest- Telemark med tiltak for samhandling og kompetanseutvikling. Hun har også evaluert oppfølgingsteam og satsing knyttet til ungdom og kriminalitet i Telemark. Ailin Aastvedt er utdannet statsautorisert revisor. Hun ble av uavhengig komité i 2008 vurdert til førstelektorkompetanse. Aastvedt har bred erfaring med evaluering av interkommunale samarbeid, og var prosjektleder for mulighetsstudie av et interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen. Hun har også utredet tiltaksprofil og økonomi ved barnevernstjenesten i Kragerø og Brønnøy kommuner. 2 Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. Side 15

16 Forord Høsten 2010 vedtok ordfører- og rådmannsmøtet i Østregionen at de skulle foreta en utredning av felles barnevernstjeneste for kommunene Risør, Vegårshei, Gjerstad, Åmli og Tvedestrand. Det eksisterer også i dag et samarbeid innenfor barnevern, men dette samarbeidet er begrenset til deler av barnevernstjenesten i kommunene. Etter politisk behandling i de aktuelle kommunene var det fire kommuner som valgte å gå videre med en utredning om et interkommunalt samarbeid: Gjerstad, Risør, Åmli og Vegårshei. Telemarksforsking har gjennomført evalueringen, som har resultert i denne rapporten. Prosjektleder ved Telemarksforsking har vært Ailin Aastvedt, mens Ingvild Vardheim har vært prosjektmedarbeider. Bent Aslak Brandtzæg har vært diskusjonspartner og kvalitetssikrer underveis i prosjektet. Data som grunnlag for evalueringen er i hovedsak hentet inn gjennom intervjuer i kommunene. Vi vil spesielt takke alle de ansatte i de aktuelle kommunene, og deres samarbeidspartnere, som velvillig har stilt opp på intervju. Vi vil også takke referansegruppen for nyttige innspill underveis i prosessen. Referansegruppen har bestått av barnevernslederne i de fire kommunene. Vi vil også takke sekretariatsleder i Østre Agder, Ole Jørgen Etholm for stødig prosjektstyring. Bø, 24. august 2012 Ailin Aastvedt Prosjektleder Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. 3 Side 16

17 Side 17

18 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Erfaringer med interkommunalt barnevern Konkretisering av utredningsalternativene Organisering Samarbeid Bemanning og kompetanse Tjenestetilbud Barnevernsvakt Økonomi Metode og gjennomføring Status og utfordringer Befolkningsgrunnlag Organisering Intern organisering av tjenesten Bemanning Økonomi Tjenestetilbud, samarbeid og kompetanse Bruk av hjelpetiltak Forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid Kompetanse Akuttberedskap Oppsummering Samarbeidsbehov Gjerstad kommune Risør kommune Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. 5 Side 18

19 4.2 Åmli kommune Vegårshei kommune Sammenfattende vurderinger Samarbeidsalternativer Fullt sammenslått barnevern Potensielle fordeler Potensielle ulemper Deler av tjenesten Undersøkelser Barnevernsvakt Andre områder Sammenfattende vurderinger Praktiske forhold ved samarbeid Intern organisering Formell organisering Fordeling av kostnader Ansattes rettigheter Viktige suksessfaktorer Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. Side 19

20 Sammendrag Denne rapporten ser nærmere på behovet og mulighetene for et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli om barnevernstjenesten. Rapporten konkluderer med at et interkommunalt samarbeid for barnevernstjenesten vil styrke tjenesten samlet sett for kommunene og sikre et mest mulig enhetlig og likeverdig tjenestetilbud for kommunene. Rapporten baserer seg i hovedsak på kvalitative intervjuer i de involverte kommunene. Vi har intervjuet ansatte og ledere i barnevernstjenesten, samt rådmennene i alle kommunene. Vi har også intervjuet mange av barnevernets samarbeidspartnere. Intervjuene er et viktig grunnlag for å få et innblikk i status og utfordringer knyttet til arbeidet i barnevernet, og i hvilken grad man opplever at interkommunale samarbeidsløsninger kan bidra til å bøte på de utfordringene man har, både i dag og i tiden som kommer. Vi har sett nærmere på utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, økonomi, bemanningssituasjon, organisering og samarbeid med andre instanser, tjenestetilbud og kompetanse. I rapporten belyser vi også fordeler og ulemper knyttet til ulike samarbeidsalternativ. Her fokuserer vi først og fremst på et fullt sammenslått barnevern kontra et samarbeid som omfatter deler av barnevernstjenesten. De fire utredningskommunene har allerede etablert et samarbeid om undersøkelser og kompetanseheving, Barnevernssamarbeidet i Østregionen (BIØ). Tvedestrand kommune deltar også i dette samarbeidet. Hovedinntrykket fra intervjuene er at de aller fleste barnevernsansatte er fornøyde med BIØs arbeid. De aller fleste informantene forteller at det ville vært svært vanskelig å få gjennomført kvalitativt gode undersøkelser uten et slikt samarbeid. For den enkelte ansatte som jobber både i den kommunale barnevernstjenesten og i BIØ kan det imidlertid være vanskelig å balansere de to stillingene, da arbeidsmengden kan være i overkant stor begge steder. Gjennom intervjuene gir samtlige barnevernsansatte også uttrykk for at arbeidsbelastningen har blitt større de siste årene. Dette skyldes både økningen i antall meldinger, og stadig flere tunge og komplekse saker. I 2011 hadde alle de fire kommunene en større andel barn med tiltak enn landsgjennomsnittet. Økningen er klart størst i Åmli, der 12,6 % av befolkningen under 18 år har barnevernstiltak i 2011 mot 4,7 % på landsbasis. Vårt inntrykk er at barnevernstjenestene i Risør og Åmli fremstår som mest presset på arbeidsmengde. Ansatte i alle de fire kommunene gir imidlertid uttrykk for at tjenesten er sårbar ved sykefravær og når spesielt krevende saker dukker opp. I alle de fire kommunene gir informantene utrykk for at barnevernstjenesten kan bli bedre på å evaluere tiltaksarbeidet, samt å spisse tiltakene til hver enkelt familie. Det nevnes også flere områder der det er behov for styrket kompetanse, blant annet arbeid med fremmedkulturelle familier og juss-kompetanse. I alle kommunene gir kommunale samarbeidspartnere uttrykk for samarbeidet med barnevernet fungerer godt og at terskelen for å ta kontakt med tjenesten er lav. Særlig i de minste kommunene er samarbeidsrelasjonene preget av mye uformell kontakt, og personlig kjennskap mellom de ansatte. Noen av samarbeidspartene etterlyser mer systematisk samarbeid med barnevernet. Gjennom intervjuene går det fram at de barnevernsansatte i alle fire kommunene er åpne for å styrke samarbeidet med de andre kommunene i regionen. Behovet for samarbeid, og hvor langt man ønsker å gå i et slikt samarbeid, er imidlertid noe forskjellig i de fire kommunene. Alle infor- Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. 7 Side 20

21 mantene gir uttrykk for at det er ønskelig å styrke samarbeidet på enkelte områder, som felles hjemmekonsulent, advokattjeneste, fosterhjemsarbeid, felles veiledning og flere samlingspunkt for faglige drøftinger. Når det gjelder akuttberedskap, fungerer barnevernslederne i Gjerstad, Risør og Vegårshei som bakvakter for politiet etter kontortid. I Åmli har politiet telefonnumrene til samtlige ansatte, og ingen har et særlig ansvar for å være tilgjengelige utenom arbeidstid. Informantene i Åmli og Risør beskriver dagens organisering av akuttberedskap som belastende. De ansatte vurderer likevel behov for en barnevernsvakt ulikt, og det er kun de ansatte i Risør som er ubetinget positive til felles barnevernsvakt. Når det gjelder behovet for ett fullt sammenslått barnevern i regionen, er oppfatningene sprikende. I Risør og Åmli stiller samtlige ansatte seg positive til et fullt sammenslått barnevern i regionen. De ansatte i Åmli gir sterkest uttrykk for at et interkommunalt samarbeid må på plass for at barnevernet skal kunne møte økte krav til barnevern i fremtiden. I Vegårshei er oppfatningene delte, mens de barnevernsansatte i Gjerstad er skeptiske til et fullt sammenslått barnevern. Rådmennene i alle de fire kommunene stiller seg positive til et interkommunalt barnevernssamarbeid. De viktigste fordelene som trekkes frem med et fullt sammenslått barnevern er at man vil få et mindre sårbart barnevern, og et større og mer robust fagmiljø. I både Gjerstad, Vegårshei og Åmli er tjenesten så liten at man kan risikere at hele tjenesten nærmest blir satt ut av spill ved sykefravær. Særlig informantene i Åmli gir uttrykk for at det er belastende å jobbe i et lite fagmiljø, og at man ønsker flere erfarne kollegaer å drøfte vanskelige saker med. De ansatte i Risør er også opptatt av at et større fagmiljø kan bidra til et mer kreativt miljø, hvor man i større grad kan utfordre hverandre og tenke nytt i forhold til tiltaksarbeidet. I Gjerstad vektlegges det særlig at barnevernsarbeidet i kommunen har vært i en positiv utvikling de siste årene, som følge av at Familiehuset ble etablert i De ansatte mener at barnevernets sårbarhet til dels kompenseres ved at tjenesten har et tett samarbeid med tilgrensede tjenester i kommunen. Det blir uttrykt bekymring for at de grepene man har tatt for å styrke barnevernet og det tverrfaglige samarbeidet blir skadelidende dersom man etablerer en felles tjeneste. Også i Vegårshei er man bekymret for at en sammenslåing vil føre til at barnevernet ikke makter å opprettholde tilknytningen til lokalmiljøet og samarbeidspartnerne. Samarbeidspartnere i alle kommunene, til dels med unntak av Risør, er gjennomgående skeptiske til et interkommunalt barnevernssamarbeid. Flere uttrykker bekymring for at en sammenslåing vil føre til at barnevernstjenesten blir mer utilgjengelig, og at terskelen for å ta kontakt blir høyere. Flere påpeker også at det er vanskelig å være åpen for andre organisasjonsformer når man ikke helt vet hva dette nye konkret innebærer. Både de barnevernsansatte og samarbeidspartnerne trekker frem at det er svært viktig med tilstedeværelse i kommunen også ved et interkommunalt samarbeid. I rapporten har vi vist til hvordan andre samarbeid har møtt disse utfordringene. Oppsummert er de utfordringer som kommunene opplever: Små og sårbare i forhold til endringer i bemanning og ved fravær Kapasitetsproblemer Lite faglig fellesskap få fagpersoner å diskutere problemer med Få saker knyttet til visse problemstillinger fører til manglende erfaring Store og økende krav til kompetanse Vanskelig å skaffe de rette tiltakene Begrensede muligheter for spesialisering 8 Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. Side 21

22 For lite systematisk samarbeid med samarbeidspartnerne Relasjonsproblematikk nærhet og inhabilitet Rekrutteringsproblemer Disse utfordringene gjelder i ulik grad i de ulike kommunene. Samlet sett er vår oppfatning at interkommunalt samarbeid vil kunne bidra til å møte mange av de utfordringene som kommunene står overfor. Stadig økende krav til barnevernet gjør også at samarbeidsbehovet stadig blir større. Flere av informantene trekker frem at de har liten tro på at en sammenslåing automatisk vil føre til redusert arbeidsbelastning eller et styrket tiltaksapparat, men det vil utvilsomt føre til en mindre sårbar barneverntjeneste. I dag er barnevernstjenesten i den enkelte kommune svært små med få ansatte. Med et større fagmiljø vil man også ha flere kollegaer å hente råd fra, og få støtte til å stole på og styrke sitt eget arbeid. Det vil også bli lettere å fordele vanskelige og belastende saker, og å håndtere problemstillinger knyttet til inhabilitet og relasjonsproblematikk. Dette er et moment som også vektlegges av Agder Politidistrikt, som samarbeider med kommunene i saker som gjelder vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Ett felles barnevern for de fire utredningskommunene vil innebære større geografiske avstander, og potensielt økt reisevirksomhet for de ansatte. Her er det imidlertid mulig å redusere potensielle ulemper knyttet til dette ved organisering og tilrettelegging av arbeidet. I rapporten har vi vist til eksempler fra barnevernssamarbeidet i Vest-Telemark i forhold til mulige løsninger på dette. Dersom man velger å samarbeide om deler av barnevernstjenesten, er det etter vår oppfatning viktig å finne løsninger som ikke tapper den enkelte kommunes barnevernstjeneste for ressurser, men som bidrar til å tilføre ressurser til dagens tjenestetilbud. Det kan være en fordel å utvide samarbeidet om faglige forhold, slik som felles kompetanseutvikling og juridisk kompetanse. Erfaringer fra andre samarbeid tilsier at samarbeid om deltjenester er mest egnet for slike avgrensede områder. Behovet for et interkommunalt samarbeid behøver ikke å ha sammenheng med at dagens tjeneste er dårlig, men at en større tjeneste vil være bedre forberedt på å møte nye og endrede krav fra staten overfor kommunesektoren. Hovedinntrykket fra interkommunale samarbeid om barnevern er at dette er en vellykket modell for å møte de utfordringene som små kommuner står overfor, og at man gjennom etablering av et interkommunalt barnevern gjennomgående får bedre fagmiljøer og totalt sett en mer velfungerende barnevernstjeneste. Ut fra en samlet vurdering av samarbeidsbehov, og fordeler og ulemper med ulike samarbeidsalternativer, er vi av den oppfatning at et interkommunalt barnevern vil styrke tjenesten samlet sett for kommunene og sikre et mest mulig enhetlig og likeverdig tjenestetilbud. Å videreføre dagens organisering av barnevernstjenesten vil ikke være en fremtidsrettet løsning, spesielt når det gjelder de minste kommunene i regionen. Dersom man vurderer interkommunalt samarbeid mellom de fire kommunene i et bredere perspektiv, er det klart at fordeler og ulemper med samarbeidet vil variere mellom kommunene, og oppleves forskjellig for ulike aktører i kommunene. Eksempelvis er det store forskjeller i hvilke levekårsutfordringer de fire kommunene har. Utredningskommunene samarbeider imidlertid også på andre områder, og det kan være en fordel å se på dette samarbeidet som del av en større helhet. Dersom alle kommunene skal ha like stor nytte av hvert enkelt samarbeid, kan det være vanskelig å få til et bredt interkommunalt samarbeid. Likevel vil det være viktig at alle samarbeidskommunene opplever at de kommer bedre ut ved en interkommunal løsning. Det er viktig at barnevernstjenesten organiseres slik at kommunene samlet sett får en tjeneste som er bedre og mer kostnadseffektiv enn det kommunene vil klare hver for seg. Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. 9 Side 22

23 10 Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. Side 23

24 1. Innledning Denne rapporten omfatter en gjennomgang av status og utfordringer knyttet til situasjonen i barnevernstjenestene i dag, og en vurdering av fordeler og ulemper ved ulike samarbeidsløsninger. 1.1 Bakgrunn og formål Kommunene Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli ønsker å utrede mulighetene for et interkommunalt barnevernssamarbeid. Det eksisterer også i dag et samarbeid innenfor barnevern i regionen, som i tillegg til de fire utredningskommunene også omfatter Tvedestrand. Denne rapporten omfatter en gjennomgang av status og utfordringer knyttet til situasjonen i barnevernstjenesten i dag, og en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til ulike samarbeidsalternativ. Utredning av de ulike samarbeidsalternativene er vurdert i forhold til følgende forhold: Samarbeidsbehov Aktuelle samarbeidsmodeller Hovedformålet med utredningen er å få vurdert fordeler og ulemper ved aktuelle samarbeidsløsninger i forhold til de behov som er avdekket gjennom intervjuene. Før vi går nærmere inn på disse utredningstemaene, vil vi først se litt nærmere på erfaringer med interkommunale barnevern fra andre deler av landet. 1.2 Erfaringer med interkommunalt barnevern Det har vært en sterk vekst i etablering av interkommunale barnevern de siste årene, og det finnes derfor en rekke nyetablerte interkommunale barnevernstjenester rundt om i landet. Pr. juni 2011 er det etablert over 50 interkommunale barnevernssamarbeid, som omfatter om lag 160 kommuner. Etablering av interkommunale barnevernssamarbeid har bl.a. sin bakgrunn i stadig økende nasjonale krav og forventninger til det kommunale barnevernet, kombinert med lokalt behov for styrking av barnevernet. Barnevernloven ble omfattende endret i 2009, og formålet var å styrke kompetansen og tjenestene på bred basis (NOU 2009:22). Dette er ytterligere forsterket etter at barnevernspanelet la frem sin rapport i , og som påpekte at langt flere kommuner enn i dag må inngå i samarbeidsordninger, og at kommunestrukturen i Norge medfører at det er mange små 1 Barnevernpanelet ble opprettet av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet i Panelet har hatt 22 medlemmer med ulike erfaringer og kompetanse knyttet til barnevern. Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. 11 Side 24

25 barnevernstjenester som er lite robuste og kan ha utfordringer i forhold til et akseptabelt faglig nivå. Panelet mener at små kommuner må samarbeide med andre, og anbefaler en minimumsbemanning på 5 fagårsverk (Barnevernpanelet 2011, s 23). Samtidig er det også en erkjennelse lokalt av at det er behov for å vurdere interkommunale løsninger for å styrke fagmiljøene og for å fremstå som robuste og effektive tjenesteytere. Telemarksforsking har gjennom en rekke evalueringer og utredninger, bred erfaring med interkommunalt barnevernssamarbeid. Vår erfaring er oppsummert i dette kapitlet, og er ment som et bakgrunnsteppe for status i utredningskommunene og utfordringer de står ovenfor, slik dette fremkommer i kap. 3. Små fagmiljøer innebærer stort ansvar og stor belastning på enkeltmedarbeidere, noe som kan gi seg utslag i slitasje og ustabilitet i bemanningen. Andre utfordringer knytter seg til inhabilitet, nærhet til bruker, mangel på spisskompetanse og sårbarhet med hensyn til rekruttering. Det blir av mange oppfattet som lite attraktivt å søke stillinger i kommuner hvor man i stor grad blir sittende alene med ansvaret for barnevernet. Målsetningene med de interkommunale barnevernssamarbeidene har vært relativt like. Dette gjelder uavhengig av organisering og størrelse på samarbeidene. Det viktigste formålet med samarbeidene har vært å styrke og utvikle tjenestene gjennom etablering av et større og mer robust fagmiljø. Mange av de små kommunene har hatt en svært liten personalressurs knyttet til barnevern og har heller ikke hatt noe fagmiljø. Enkelte har også hatt problemer med å bemanne den begrensende personalressursen de har hatt til disposisjon, og det har vært problemer med å opprettholde tilgjengeligheten til tjenesten i forbindelse med sykmeldinger og avvikling av ferie. Liten bemanning har også gjort det vanskelig å bygge opp kompetanse, og ta i bruk nye metoder og tiltak. Flere har gitt uttrykk for at det har vært vanskelig både å gjennomføre undersøkelser, iverksette tiltak og følge opp disse. I kommuner med liten bemanning har det vært spesielt utfordrende å ta tak i og håndtere de tunge og krevende sakene, først og fremst saker som dreier seg om omsorgsovertakelse. I små kommuner er det også gjerne slik at alle kjenner alle. Når man har få ansatte å fordele sakene på, oppstår det lett situasjoner som kan skape problemer i forhold til habilitet og rettssikkerhet. Mange av de mindre kommunene hadde også lavere antall meldinger og tiltak enn det størrelsen på folketallet skulle tilsi (Brandtzæg 2006a og 2006b). I og med at det viktigste formålet med samarbeidene har vært å styrke og videreutvikle barnevernstjenesten, har det ikke i noen av samarbeidene vært en uttrykt målsetting at man skal samarbeide for å spare penger. Kostnadsutviklingen i kommuner med interkommunale samarbeid har imidlertid vært svakere enn kostnadsveksten i andre småkommuner (Brandtzæg m.fl. 2010). Dette indikerer at etablering av interkommunale barnevern er en mer kostnadseffektiv måte å styrke barnevernet på i små kommuner, enn om hver kommune skal styrke tjenesten på egen hånd. Som et ledd i arbeidet med å styrke tjenesten har også mange av samarbeidene fått tilført ekstra stillingsressurser i tillegg til de stillingsressursene som hver enkelt kommune hadde i utgangspunktet. Samarbeidene er etablert for å styrke barnevernstjenesten på en mer kostnadseffektiv måte enn det den enkelte kommune ville vært i stand til på egen hånd. En viktig erfaring fra evalueringen av forsøkene med interkommunale barnevern, er at en del samarbeid hadde en tung oppstartsperiode som følge av at de ikke var godt nok planlagt og tilrettelagt før oppstart. Det er gjerne store forventninger til samarbeidene, og det vil i en oppstartsfase alltid være noen utfordringer knyttet til innarbeiding og samkjøring av nye rutiner og samarbeidsløsninger. Mangelfull planlegging og tilrettelegging vil naturligvis bidra til å forsterke og forlenge utfordringene knyttet til dette, og det blir vanskeligere å realisere potensielle samarbeidsgevinster. 12 Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. Side 25

26 Evalueringene peker i den forbindelse på flere faktorer som synes spesielt viktig for å lykkes med etablering av et godt interkommunalt samarbeid om barnevern(ibid.). Selv om enkelte samarbeid har hatt utfordringer i oppstartsfasen, vurderes likevel samarbeidsfordelene som store, og vi har ingen erfaring med at kommuner ønsker å avslutte det interkommunale samarbeidet når det først er etablert. Konklusjonen fra evalueringene er at barnevern er et område som synes å være godt egnet for interkommunalt samarbeid. Mange kommuner er så små at de på egen hånd har vanskelig for å etablere et fagmiljø som er robust og stabilt nok til håndtere de krevende og belastende oppgavene som arbeid med barnevern kan innebære. 1.3 Konkretisering av utredningsalternativene Det er en rekke punkter som ønskes belyst som grunnlag for vurdering av samarbeidsmodell for et fremtidig interkommunalt barnevern. Flere av punktene har fokus på status og utfordringer som barnevernet står overfor, både i dag og i tiden som kommer. Oversikt over disse utfordringene vil være viktig for valg av en fremtidsrettet modell for et interkommunalt barnevernssamarbeid. Som grunnlag for utredningsarbeidet har vi valgt å se nærmere på status og utfordringer knyttet til barnevernstjenesten, slik den fungerer i dag. Ved etablering av et interkommunalt samarbeid vil det være viktig å søke å imøtekomme utfordringer som barnevernet opplever i dag. Samarbeidet kan organiseres og innrettes på ulike måter alt etter hvilke utfordringer og samarbeidsbehov man står overfor. Nedenfor følger en nærmere oversikt over de temaer og problemstillinger som har vært gjennomgangstema i utredningen generelt, og i intervjuene spesielt Organisering Hvordan man organiserer og tilrettelegger barnevernsarbeidet internt i tjenesten, kan ha vel så stor betydning for resultatene som den formelle organiseringen. Gjennom etablering av interkommunale løsninger vil det være naturlig å forsøke å føre videre det som fungerer bra, og endre på det som fungerer dårlig. Vår erfaring er også at man kan ha mye å hente på praktiske erfaringer fra andre interkommunale barnevern, spesielt i forhold til etableringsfasen. Følgende spørsmål er forsøkt besvart gjennom utredningen: Hvor mange stillinger og årsverk er knyttet til barnevernet? Hvordan er ressurser fordelt i forhold til ulike oppgaver? Hvordan er bemanningen sett i forhold til sammenlignbare kommunegrupper? Hvordan vurderes arbeidsbelastningen? Hvordan er prognosene for befolkningsutviklingen i ulike aldersklasser? Hva slags betydning har lokaliseringen for oppgaver som skal utføres? Hvilke løsninger er valgt i forhold til tilgjengelighet for brukerne? Hva er de viktigste fordelene og ulempene med dagens organisering? Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. 13 Side 26

27 1.3.2 Samarbeid Erfaringene tilsier at interkommunale barnevern krever etablering av nye og mer formaliserte samarbeidsrutiner med samarbeidspartnerne. I samarbeid hvor man ikke har vært oppmerksom på dette, har det vært uttrykt misnøye knyttet til redusert tilgjengelighet og kontakt med barnevernet fra enkelte samarbeidspartnere. Der hvor man har tatt hensyn til dette har vi også registrert motsatte tilbakemeldinger, dvs. at barnevernet har blitt en aktør som stiller opp og som man kan regne med i ulike sammenhenger. I den forbindelse har vi stilt følgende spørsmål: Hvilke samarbeidsrutiner er etablert forhold til andre hjelpeinstanser? Hvilke samarbeidsrutiner er etablert i forhold barne- og oppvekstinstitusjoner i kommunene? Hva samarbeides det om, hvordan fungerer samarbeidet og hvilke resultater gir det? I hvilken grad har kommunene et udekket samarbeidsbehov? Hvilke samarbeid vil det være behov for å etablere og videreutvikle dersom man etablerer et interkommunalt barnevern? Bemanning og kompetanse Mangel på fagmiljø og tilstrekkelig kompetanse fremstår ofte som en av de største utfordringene i mindre kommuner. Som grunnlag for kartlegging av kompetanse har vi stilt følgende spørsmål: Hvordan er bemanningen i forhold til andre kommuner? Hva slags kompetanse er tilgjengelig? Er det spesialisering i forhold til temaer eller funksjoner? Hvordan er saksmengden på ulike områder? Er det områder man savner kompetanse på, og i tilfellet hvilke? Hvordan vurderes kompetansen sett i forhold til fremtidige krav til oppgave- og tjenestekvalitet i barnevernet? Spørsmålene skal bidra til å kartlegge hvilken bemanning og kompetanse det vil være behov for i barnevernet i årene fremover Tjenestetilbud Et av de viktigste formålene med å etablere interkommunale samarbeid om barnevern, er å styrke tilbudet og kvaliteten på tjenestene. I forhold til etablering av et samarbeid vil det være naturlig å dokumentere forbedringsmuligheter i forhold til både forebyggende arbeid, undersøkelse, tiltak innen familien, tiltak utenfor familien og i forhold til ettervern. Spørsmål av spesiell interesse har vært: Hvordan arbeides det i forhold til forbyggende arbeid? Hvilke hjelpe- og oppfølgingstiltak har barnevernet tilgang på? Hvordan arbeides det med å synliggjøre og informere om barnevernets rolle og funksjon? Hvor tilgjengelige er barnevernet for brukerne? 14 Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. En mulighetsstudie. Side 27