ÅRSPLAN FOR REIER BARNEHAGE DEL 2. Vi skulle lete etter fugler, men se hvem som fant oss!

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR REIER BARNEHAGE DEL 2 Vi skulle lete etter fugler, men se hvem som fant oss!

2 MOSS KOMMUNES VISJON FOR BARNEHAGENE

3 INNHOLD DEL 2 Denne delen av årsplanen inneholder informasjon om: Rammeplan for barnehager, barnehagens progresjonsplan, og hvordan personalet jobber med planene i det daglige. Kort informasjon om Moss som realfagskommune. Samarbeid foreldre - barnehage, og oversikt over møteplasser for samarbeidet gjennom året. Barns mulighet for å medvirke i egen hverdag og om markeringer som en ny/utvidet praksis i Lek og vennskap i barnehagen og arbeidet med nytt hovedmål. Praktisk informasjon: Vi har lagt ved noen rim, regler, sanger vi bruker mye. Etterhvert som vi lærer nye ting kommer dette som vedlegg til periodeplanene gjennom året. Mange familier bruker barnehagen for første gang. Vi legger derfor ved noen tips til klær og utstyr for høsten. Årsplanen del 3 er periodeplanene fra hver base som gis ut gjennom året. Første periodeplan gis ut Disse planene vurderes i månedsbrev som gis ut i begynnelsen av hver måned. Første månedsbrev gis ut Vi håper at du som er nysgjerrig på barnehagens innhold finner den informasjonen du er ute etter.

4 RAMMEPLAN Hva er barnehagens rammeplan? Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Målet med planen er å gi virksomhetsleder, barnehagelærere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Planen har delt barnehagens innhold i 7 fagområder: kommunikasjon, språk og tekst kropp, bevegelse og helse kunst kultur og kreativitet natur, miljø og teknikk etikk, religion og filosofi nærmiljø og samfunn antall, rom og form (Rp s.4) Innholdet skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, danning og læring står sentralt. En konkretisering av den enkeltes barnehages arbeid skal nedfelles i årsplanen. (Rp s. 5) Realfagskommune. Utdanningsdirektoratet inviterte våren 2015 kommunene til å søke om å bli en realfagskommune. Moss søkte -og ble valgt som én av 34 kommuner. En forutsetning for å bli realfagskommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole. Dette vil da spesielt berøre fagområdene: Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk. Reier barnehage - og skole vil gi ut mer informasjon om arbeidet når det kommer.

5 PROGRESJONSPLAN Hva er barnehagens progresjonsplan? Reier barnehage har laget en progresjonsplan til hvert av de 7 fagområdene i barnehagens rammeplan. Barnehagen har ansvar for å sikre progresjon i barnas utvikling innenfor fagområdene. Barn utvikler seg ulikt og med forskjellig tempo. Det betyr at vi voksne må ha god kunnskap om det enkelte barn slik at vi kan gi utfordringer som gir dem noe å strekke seg etter, På og neste som side stimulerer følger læringslysten og som ivaretar opplevelsen av mestring. eksempel på hvordan personalets arbeid i Progresjonsplanen inneholder målsetninger for innenfor alle fagområder knyttet til ulike modningstrinn hverdagen for knytter barna. sammen rammeplan Den inneholder konkrete tiltak knyttet til arbeidet vi skal gjøre i og progresjonsplan i barnehagen det direkte arbeidet Planen vår tar ikke utgangspunkt i alder men i med tre trappetrinn barna. som vi mener bygger naturlig på hverandre. Innenfor hvert av trinnene kan det befinne seg barn i ulik alder avhengig av det enkelte barns utvikling, modning og erfaringsbakgrunn. Et barn kan også befinne seg på ulike trinn på ulike fagområder. Vår oppgave som voksne er å finne barnets ståsted og bygge videre på dette med de tiltak som nevnes i planen, slik at hvert barn får akkurat passe utfordringer og en god progresjon. Når vi beveger oss fra et trinn til et annet betyr ikke det at vi legger bort alt vi gjorde i trinnet før. Vi kan bevege oss mellom trinnene da vi vet at gjentagelse tilført nye elementer har god læringseffekt. For å finne barnas ståsted brukes ulike observasjonsmetoder i tillegg til den kunnskap man får i det daglige samspillet med barna. Observasjonsmetoder vi bruker er: Loggbok(skriftlige observasjoner.) Praksisfortellinger(som danner grunnlag for refleksjon hos personalgruppen og videre tiltak). Barnesamtaler(knyttet opp mot barns trivsel eller i daglige spontane samtaler). TRAS(tidlig registrering av språk).

6 ARBEID PÅ BASENE Rammeplan og progresjonsplan skal innarbeides i barnehagens hverdagsliv. Eksemplet under viser hvordan personalet i barnehagen bruker hverdagssituasjoner til å jobbe med rammeplanenes intensjoner ved å bryte ned store mål til mindre og målbare kriterier. Fagområdene trekkes inn og glir over i hverandre i hverdagssituasjoner som for eksempel måltid. Å spise sammen handler mer enn om å spise for å bli mette. Måltidet blir en arena for hygge og sosialt fellesskap, for mestring og selvstendighet, for språkstimulering og for arbeidet med ulike fagområder. Å arbeide med Antall, rom og form under et måltid kan handle om å oppdage at skrukorkene på skinkeosten og kaviartuben er forskjellige. Eller vi kan finne ut hvor mange fingre vi har, eller vi kan lure på hvor mange vi er rundt bordet nå som Per og Kari også kommer for å spise. MÅLTIDER: Barna skal oppleve mestring og medvirkning under måltidene. Base 1(0-3år). Base 2(3-6år). Målkriterier for personalet begge baser. Barna vasker hender før måltider. Alle barn har fast plass ved bordet. Barna skal smøre brødskivene med selvvalgt pålegg fra ca. 2 år. Barna får selv velge pålegg ved ferdigsmurt matservering. Barna sender pålegg og brød fra ca 2 år. Oppmuntring og håndholdt hjelp i starten. Fagområde: Antall, rom og form. Barna vasker hender før måltidene. Barna velger selv innenfor et fast klokkeslett når de vil spise. Alle barn må ikke spise samtidig. Barna smører maten sin selv. Oppmuntring til å smake på ulike matsorter. Barna sier «takk» når det mottar noe og «vær så god» når det gir noe til andre. Dekker på bordet og/eller rydder opp etter seg. Fagområde: Antall rom og form. Barna skal oppleve at: personalet vasker hender sammen med barna før måltidene. personalet som rollemodeller, oppmuntrer til at alle er oppmerksomme på hverandre ved bordet. personalet som rollemodeller, naturlig bruker «takk» og «vær så god». personalet bruker måltidene aktivt til språkstimulering og til å fremme kommunikasjon og samhandling mellom barna under måltidene. personalet veileder og støtter barn ved måltidene slik at målet nås. personalet jobber med rammeplanens fagområder i det daglige.

7 PROGRESJONSPLAN I DET DAGLIGE ARBEIDET MED FAGOMRÅDET: ANTALL, ROM OG FORM Trinn Mål for personalets arbeid Tiltak 1 Vi støtter opp om barnets begynnende matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer. Vi tar utgangspunkt i barnet og dets opplevelse av seg selv i gruppa, i barnehagen og i den verden de til nå har fått erfare. Lek med tall, introdusere Telle fingre, tær, barn i gruppa. Knytte tellingen og begrepsbruken til kjente konkreter. Telleleker. 2 3 Vi er bevisst egen begrepsbruk og introduserer barna for stor, liten og enkle mengdeuttrykk. Vi undrer oss og resonerer sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser, antall, former og mønster. Vi støtter opp under barnas nysgjerrighet og utforskerglede. Vi er bevisste barnas begynnende forståelse av sammenhengen mellom mengde, tall og tallsymbol. Vi introduserer flere begreper knyttet til måling og mengde. Vi er bevisste på å ha utfordrende lekemateriell tilgjengelig. Vi bruker naturen aktivt til å undre oss sammen med barna i forhold til sammenhenger og ulikheter. Vi legger til rette for mer avanserte eksperimentering med former, systemer, mønster, mengde. Vi legger til rette for aktiviteter som styrker og videreutvikler barnas forståelse av sammenhengen mellom tall, mengde og plassering. Lek med former, leke med puttekasser, puslespill. Lek med former, tegner dem, benevner dem og bruker dem i hverdagslivet. Måling, veiing, eksperimentering. Konstruksjonslek (Lego, kapla, naturmaterialer, snekring m.m.) Spill med fokus på læring av tall og matematiske begreper. Erfare, leke og utforske med form, mønster og plassering. Introdusere det å legge til og ta bort. Lek med sortering. Videreføring av tiltakene nevnt overfor.

8 HJEM OG BARNEHAGE Storparten av alle familier benytter seg av et barnehage tilbud. De fleste barn i dag er derfor godt kjent med begrepet barnehage - som et sted å være, leke og lære. Barnas opplevelse av barnehagen påvirkes av mange ting - bl.a. er tillitsforholdet mellom foreldre og ansatte i barnehagen av stor betydning for barnets trivsel. Foreldre er sikret innflytelse og medvirkning gjennom formelle møter som: Foreldresamtaler. 1-2 ganger hvert år(eller flere ved behov) skal sikre at foreldre og personell snakker sammen om det enkelte barns trivsel og utvikling i barnehagen, og at hjem og barnehage samarbeider om dette. Foreldremøter. for alle foreldre og som holdes 2 ganger i året. På møtene tas det opp saker som er av mer generell art, eller det tas opp et spesielt tema eller emne. FAU(foreldrenes arbeidsutvalg) og SU(samarbeidsutvalget). Gjennom året inviterer barnehagen til ulike uformelle arrangementer som for eksempel Luciafrokost, FN-markering og dugnad. Andre ganger er det FAU(foreldrenes arbeidsutvalg) som inviterer til 16. mai og sommerfest. Dette - sammen med de daglige møtene - skal legge grunnlaget for forståelse, samarbeid og for at personalet skal kunne møte hvert enkelt barn på en god måte.

9 MØTE PLASSER AUGUST Nytt barnehageår starter. Samtaler med nye foreldre. JANUAR Barnehagen åpner. De siste samtalene med foreldrene med skolestartere holdes. SEPTEMBER Foreldrerådsmøte m/eget møte for foreldre med skolestartere. Samtaler med nye foreldre fortsetter OKTOBER Markering av FN-dagen Møte i SU(samarbeidsutvalget). NOVEMBER Samtaler med foreldre til skolestartere. DESEMBER Møte i SU(samarbeidsutvalget) Luciafrokost. Samtaler med foreldre til skolestartere FEBRUAR MARS Foreldremøte m/tema. Møte i SU(samarbeidsutvalget) APRIL MAI Dugnad fest og feiring av Norges nasjonaldag som er 17. mai JUNI FAU arrangerer sommerfest for barn, foresatte og ansatte. Nye barn/familier inviteres til åpne dager i barnehagen. Møte i SU(samarbeidsutvalget). 2010(hvis foreldrene ønsker dette.)

10 MEDVIRKNING. MARKERINGER. Rammeplanen for barnehagen: Alle barn skal utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. I barnehagen møtes vi først og fremst som mennesker - ikke kulturer eller religioner. Det viktigste for oss som er sammen er å kommunisere godt, og ha gode relasjoner til hverandre. Samtidig skal hver og en i barnehagen ha sin naturlige plass, bli sett og hørt, kunne medvirke og gjennom det -påvirke. Nye tradisjoner og praksiser skapes og tilpasses. I Reier barnehage blir alle familier spurt på første foreldresamtale om merkedager familien er opptatt av som de ønsker skal markeres i barnehagen. Å markere er å synliggjøre det enkelte barn innenfor en gruppe. Mål for markeringene i Reier barnehage er: å bli verdsatt uten å føle seg annerledes. I skal vi øve oss på markeringer og gjennomfører dem på en enkel måte som alle kan delta i: markeringene skal ta utgangspunkt i barna, og det skal føles lystbetont for barn og voksne. vi markerer med ballonger, musikk og felles tegninger. hele barnehagen markerer, men hver base kan velge å markere med alt, eller ballonger, musikk eller felles tegning. musikken vi bruker under markeringene, brukes bare da og ikke ellers. personalet informerer alle foreldre om hva vi markerer. I år skal vi markere følgende, men det kan komme flere markeringer underveis: Id al-adha(muslimsk høytid) Samenes nasjonaldag(offentlig flaggdag) St. Patrick s Day(Irsk nasjonaldag).

11 LEK OG VENNSKAP I det grunnleggende arbeidet med barna, står leken sterkt i barnehagen vår. Lek og trivsel hører sammen og personalet har satt kriterier for hva alle barn i barnehagen skal oppleve: alle barn har en lekevenn. alle barn får invitasjon av barn/voksne til å bli med på lek. alle barn deltar i et lekefellesskap. Hvordan skal barna merke konkret at personalet har fokus på lek og vennskap: personalet inviterer til/setter i gang ulik lek. personalet bidrar til å holde lek i gang ved å være tilstede der barn er og/eller delta i lek. personalet motiverer til lek gjennom å tilby rekvisitter. personalet stimulerer til lek gjennom å gi barn felles opplevelser. personalet inspirerer barna til å utvide leketema og videreutvikle leken gjennom å observere, delta i, og tilrettelegge for et variert lekemiljø. Dette barnehageåret har vi som hovedmål: Barna skal oppleve et inspirerende miljø ute og inne for lek og vennskap. Vi startet arbeidet i april og fikk utført en rekke små tiltak som til sammen la et godt grunnlag for høstens arbeid med hovedmålet. Arbeidet med hovedmålet skjer gjennom året og arbeidet vurderes på personalmøter, basemøter og på utviklingsdagene i november og april. Basene vil i tillegg gjennom året skrive om arbeidet med å oppnå hovedmål og om lek i periodeplanene. I månedsbrevene som dere får hver måned, vil det være en kort vurdering av forrige måneds arbeid med målet.

12 Eksempler på SANGER, RIM OG REGLER En er én, og to er to - vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått! En er en, og to er to - vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikke, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag Rock n Roll, Fiskeboll. Kjøttkaker og fårikål. Ertesuppe, kaviar. Kokken spiller på gitar. Potetene koker, Og barna de roper: Oh Yeah! Ro, ro, ro din båt Ro, ro, ro din båt, Ta din åre fatt. Vuggende, vuggende, vuggende, vuggende, over Kattegat. Bake, bake kake Bake, bake kake til mamma/pappa kommer(klapper i hendene). Rulle, rulle, rulle, rulle rundt omkring(ruller barnets hender rundt i sirkler). Prikke, prikke, prikke med pekefinger(prikker barnets pekefinger inn i motsatt håndflate). Høøøøyt opp i lufta og ned igjen(først armene høyt til værs og så fort ned igjen).

13 KLÆR OG UTSTYR I BARNEHAGEN Både små og store barn er gjerne ute flere ganger om dagen i all slags vær. Å kunne være ute uten å fryse eller bli våt, krever blant annet at barnet har nok og riktig tøy i barnehagen. Barnet ditt trenger å ha dette i skapet sitt hver dag: 2 truser/underbukser 2 strømpebukser/stillongs 2 tynne gensere i bomull m/lang arm 2 t-skjorter 2 langbukser 2 par tynne sokker 2 par tykkere sokker til cherrox og gummistøvler. Nå i overgangen mellom sensommer og høst trenger barnet ditt i tillegg: Ytterjakke til utebruk. Tynn dress, f.eks parkdress med løst fór. Tynn lue, ikke for varm gjerne bomull. Tynne vanter, eller tynne votter gjerne bomull. Tynn ullgenser og tynn ullbukse til å ha under parkdress på kaldere dager. Cherrox(eller lignende) og gummistøvler. Regnjakke med hette(eventuelt sydvest). Regnbukse. For at barnet ditt skal ha tøy det kan være ute i, ber personalet om at du/dere ser over utetøyet før dere forlater barnehagen. Barnehagen disponerer ikke tørkeskap slik at tøy/støvler som skal tørkes og/eller vaskes, tas med hjem.