TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER

Transkript

1 TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2015

2 Innhold Fra lederen: Skap åpenhet Fra lederen: Skap åpenhet... 3 Fra politikeren: Et barn som ikke har det godt, er ett barn for mye... 4 Fra brukeren: Vi som samfunn må snakke mer om dette... 6 Fra fagpersonen: Skammen som bremsekloss i livet Fra forskningen: Multisenterstudien «Barn som pårørende» anbefales Fra året som gikk: Nytt i Resultater Gruppeterapi og temagrupper Temakvelder, foredrag, brukerråd, økonomi KOMPASSET ER Blå Kors Kompasset tilbyr terapi og rådgivning til unge mellom år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Tilbudet er gratis og uten krav til henvisning. Blå Kors driver Kompasset i Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Nettside: BLÅ KORS NORGE ER: Blå Kors er en felleskristen diakonal organisasjon som arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Blå Kors har et spesielt fokus på de som på grunn av egen eller andres rusavhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Budskapet fra de unge pårørende er tydelig. «Åpenhet betyr alt» sier Elisabeth Gjetøy i intervjuet til årets årsmelding. «Misforstå meg rett, men det er så godt å se at vi er flere», sier en besøkende på temakveld i Blå Kors Kompasset. «Dette må ut, folk må få vite hva det har gjort med meg», sier en bruker i terapi spontant. I multisenterstudien av «Barn som pårørende» gjengis barns råd til andre barn som er pårørende: Snakk med andre, gjerne andre voksne og ha god kontakt med familie og venner gjennom åpenhet om problemene. Frid Hansen skriver i denne årsmeldingen om skammen som bremsekloss i livet. Skammen som er påført gjennom samfunnets syn på rusproblemer som hindrer barn, unge og voksne i å være åpne. Utviklingsskammen som er påført barn gjennom de krenkelser de er påført i en oppvekst hos foreldre med rusproblemer handler om at det er noe feil med meg, jeg er ikke verdt noen ting. Den bringer en også til taushet. Skammen minker når vi snakker om det, både i samfunnet og for den enkelte. Blå Kors Kompasset ønsker å være talsperson for dem som har vokst opp med rus i familien. Synliggjøre og gyldiggjøre de erfaringer og konsekvenser det får for denne gruppen. Vi ønsker også å heie frem brukernes egne stemmer. Det er ingen som blir lyttet til og kan åpne dører for andre slik som brukerne selv. Effekten av: «Kan de snakke om det, kan jeg», er stor. De gir hverandre håp om at ting kan bli bedre. God hjelp kan gis av mange og vi må nå målgruppen på ulike arenaer. Høsten 2015 startet etableringen av en ny avdeling, Blå Kors Kompasset Tromsø. Nye lokaler stod klare til å gi et tilbud til denne målgruppen ved inngangen til Flere kan få snakke om det. Ingvil Øiestad Løvik Leder Kompasset FINANSIERING Blå Kors Kompasset er finansiert og drives i samarbeid med Helsedirektoratet. Avdelingene i Bergen, Trondheim og Sandnes har inngått avtaler om samarbeid og tilleggsfinansiering fra kommunene. BLÅ KORS KOMPASSET TAKKER: Extrastiftelsen, Christiania Opfostringshus, Blå Kors forening i Tromsø for betydningsfulle finansielle bidrag. «Åpenhet betyr alt.» 2 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

3 Kari Kjønaas Kjos (FrP) leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Fra politikeren: Ett barn som ikke har det godt, er ett barn for mye Psykiske plager er en av de store samfunnsog folkehelseutfordringene blant barn og unge i dag. De fleste barn lever gode og trygge liv, men mange vokser opp under risikable forhold i familier preget av rus, vold, omsorgssvikt, alvorlig psykisk sykdom samt skilsmisser med høyt konfliktnivå. Å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Det er over barn som vokser opp med minst en forelder som har et alkoholproblem. Blant disse er det mange som har foreldre som aldri mottar noen behandling for sine rusproblemer. Da er det vanskelig å fange opp barna. Jeg er glad for at vi har et tilbud som Blå Kors Kompasset. I 2015 fikk 450 unge mennesker hjelp. Mange av dem har opplevd både fysisk og psykisk vold under oppveksten. Som leder av Helse- og omsorgskomiteen, og engasjert i ruspolitikk over mange år, mottar jeg mange henvendelser fra unge mennesker som sliter etter en tøff oppvekst. Vi har et uttrykk som heter at en god barndom varer livet ut. Dessverre vet vi mye om at en vond barndom også varer livet ut. Det å bli sett og hørt, og ikke minst få en erkjennelse av at det ikke er barnets skyld at de voksne ikke helt takler sitt eget liv, er utrolig viktig for det enkelte barn. Derfor er det så viktig at disse barna fanges opp og at de fanges opp så tidlig som mulig. Regjeringen og samarbeidspartiene har i budsjettforhandlingene økt bevilgningenetil Blå Kors Kompasset. Det er gledelig å se at man har fått til en ny etablering i Tromsø, og enda en ny etablering er under planlegging. Denne satsingen kommer godt sammen med den øvrige satsingen der vi har gjort det mulig for kommunene å opprette flere helsesøstre- og psykologårsverk, flere stillinger og tiltak innen rusomsorgen, lagt til rette for kompetanseløft for lærerne, styrking av tverrfaglig samarbeid i kommunehelsetjenesten samt opprettet lokale mobbeombud. Den nye opptrappingsplanen for rusfeltet er en historisk opptrapping, der det skal bevilges 2,4 milliarder kroner i perioden Opptrappingsplanen kan ikke endre en vond barndom, for de som har opplevd det. Men barn og unge som får problemer på grunn av foreldres rusproblemer skal bli sett og hørt. Og de skal få hjelp om de trenger det. «Å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet.» 4 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

4 Fra brukeren: Vi som samfunnet må snakke mer om dette Etter at jeg fikk hjelp hos Kompasset, klarte jeg å stille krav til mamma, selv om jeg fikk veldig dårlig samvittighet. Tekst og foto: Kristin Evensen Giæver Elisabeth Johnsen Gjetøy (29) vokste opp med en mor som var alkoholiker. Da hun skulle bli mamma for første gang for fire år siden, begynte hun å reflektere over egen barndom. Det var vanskelig. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere forholdet med mamma når jeg hadde barn selv. Jeg hadde tatt en unormal omsorgsrolle for henne som jeg ikke kunne fortsette med. Kompasset i Trondheim hjalp henne å sette grenser for seg selv og den lille familien på tre. Jeg sa nei til å snakke med henne i telefonen hvis hun var full, og hun fikk ikke være på besøk hvis hun drakk. Men jeg fikk forferdelig dårlig samvittighet. Følte du at det lå på deg om hun hadde det bra eller ikke? Ja, jeg kjente mye ansvarsfølelse for hvordan hun hadde det. Men etter at jeg fant Kompasset, fikk jeg hjelp til å se at jeg kunne ha det bra på tross av situasjonen med mamma. Tidligere tenkte jeg at jeg aldri ville få det bra med mindre hun sluttet å drikke. Kompasset hjalp meg å se at dette var noe jeg ikke hadde noen som helst kontroll over. Jeg fikk også verktøy som gjorde meg i stand til tenke hvordan jeg kunne ha et ok forhold til mamma på mine egne premisser, selv om hun ikke sluttet å drikke. Ryddet flasker Elisabeth var rundt fem år da hun begynte å skjønne at noe ikke var som det skulle. Det føltes utrygt, uten at hun klarte å sette fingeren på hva det var. Jeg husker også at jeg tidlig begynte å rydde flasker, så ingen skulle oppdage noe hvis de kom på besøk. Det var ofte bare Elisabeth og moren som var hjemme, siden faren jobbet på sjøen. Utad fremsto familien som vellykkede, og det manglet ingenting materielt sett. Mamma drakk hver dag for å fungere. Som regel drakk hun til hun sovnet i stolen på kvelden. Jeg holdt meg mye på rommet mitt, men brukte å sjekke at hun ikke hadde sovnet fra levende lys før jeg la meg til å sove. «Vi som samfunn må snakke mer om dette. Åpenhet betyr alt.» 6 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

5 Elisabeth forteller at moren brukte å stå opp tidlig dagen etterpå. Hun var driftig og oppegående, og drev firma sammen med Elisabeths far i noen år. Mamma var også veldig tilstede. Vi hadde et gjestfritt hjem der jeg gjerne skulle ta med venner på besøk, og det var mye kos hjemme. Innrømmet hun selv at hun var alkoholiker? Ikke mens jeg bodde hjemme. Før jeg flyttet hjemmefra for å gå på videregående, prøvde hun å skjule og dekke over drikkingen. Hun kunne ta en øl, og poengtere overfor meg at hun ikke drakk mer enn den. Men hun hadde mange forskjellige gjemmesteder i huset for diverse flasker. God mor, men Elisabeth konfronterte flere ganger moren med alkoholmisbruket, og noen ganger ble det lovet bot og bedring uten at det ble fulgt opp. Men hun var ofte uenig, og vi hadde mange krangler. Det var en evig runddans. Hun kunne også bli lei seg, og si til meg at hun var jo en god mor. Og ja, hun var jo det også, men det gode og nære forholdet vi hadde ble overskygget av det negative alkoholen førte med seg. Hadde det på et vis vært lettere om hun hadde vært en dårlig person? Ja, jeg har tenkt at det ville vært enklere å distansere seg hvis hun hadde vært slem. Jeg var veldig glad i henne. Men hun kunne være ganske manipulerende også, for hun visste hvor villig jeg var til å gjøre ting for henne. For eksempel gi henne penger, eller la henne komme på besøk selv om jeg visste hun kom til å drikke. Samboeren min sa klart ifra at han ikke ville ha det sånn, spesielt etter at vi fikk barn. Ble ikke tatt på alvor Elisabeths foreldre ble skilt da hun var 15 år. Det var ofte krangling mellom mamma og pappa, på grunn av drikkingen. Men jeg har jo også mange gode minner fra barne- og ungdomstida mye på grunn av at mormoren og morfaren min bodde rett ved siden av. De var veldig snille og omsorgsfulle, og berget meg på mange måter ved at jeg kunne være mye hos dem. Selv om Elisabeth fant mye hjelp i samværet med besteforeldrene, følte hun at opplevelsene hennes ble bagatellisert når hun kom til dem og gråt på grunn av mamma. De sa jeg skulle tørke tårene, og at det kom til å bli bedre. De håpet nok at det skulle gå over av seg selv, og jeg tror ikke de ville innse hvor alvorlig situasjonen var. Elisabeth skulle ønske besteforeldrene hadde satt krav til moren hennes, og at de hadde bekreftet opplevelsene hun selv kjente på. Det er så viktig for barn å bli sett og tatt på alvor. Hvis ikke er det lett å få mistillit til egne vurderinger, og det forfølger en som et problem som voksen. Man må i det hele tatt bli flinkere til å snakke om alkoholproblemer i nære relasjoner. I vår familie var dette veldig tabubelagt, og noe skamfullt det ikke skulle snakkes om. Dette er noe jeg fremdeles kan føle litt på. Innlagt med leversvikt Før foreldrene skilte lag hadde det gått noenlunde bra med Elisabeths mamma. Hun drakk mye, men var i jobb. Etter skilsmissen gikk det ganske fort nedover. Selv flyttet Elisabeth alene til Kristiansund for å gå på videregående. Jeg tenkte mye på hvordan hun hadde det, og vi snakket sammen på telefonen hver dag. Jeg følte et stort ansvar, og var mye bekymret for hvordan det kom til å gå med henne. Hva om hun kjørte i fylla? Eller sovnet fra levende lys? Men det var også godt og nødvendig for meg å komme meg litt bort. Etter videregående flyttet Elisabeth til Trondheim. Moren kom ofte på besøk, og Elisabeth merket at hun begynte å drikke mer. Hun ble dårligere og dårligere, og ble innlagt på sykehus der hun fikk konstatert leversvikt. Etter et lengre sykehusopphold, kom hun rett i rehabilitering og hun klarte å kutte alkoholen helt en stund, etter å ha fått beskjed om at hun kunne leve i ti år til om hun helt sluttet å drikke. Mamma virket veldig motivert for å slutte, og hun gledet seg til å bli mormor. Men en stund etter rehabiliteringen, merket jeg at hun hadde begynt å drikke igjen. Jeg ble sint på henne og enormt skuffet. Og redd. Jeg spurte henne om og om igjen om hun ikke skjønte at hun kom til å dø? Elisabeth fant til slutt ut at det var best å la være å ta det opp, siden det bare førte til krangling. Jeg har vært veldig bitter, og lurt på hvorfor hun valgte alkoholen over meg. Men etter hvert har jeg fått en forståelse for at hun ikke hadde et reelt valg. Tanker og kropp er to forskjellige ting. De siste årene var hun også såpass skjør og syk, og hadde nok ikke sjanse til å stå imot. Åpenhet viktig I 2013 døde mammaen til Elisabeth etter lengre tids sykdom, 54 år gammel. Det var grusomt. Jeg er glad jeg har hatt Kompasset å gå til, både på slutten av mammas liv og etter at hun døde. Jeg har hatt så mange spørsmål, blant annet hvorfor jeg tenker og reagerer som jeg gjør i visse situasjoner. Hos Kompasset fikk Elisabeth høre at tankene og reaksjonene hennes var normale for mennesker som opplever langvarig, kronisk sorg. Det er ingen som prøver å finne diagnoser som forklaring på hvorfor man sliter med ulike ting. Det er forklaring nok at man har vokst opp som man har. Jeg har fått hjelp her hos terapeut alene, og i samtalegrupper. Det er godt å dele tanker og erfaringer. Barn av alkoholikere føler seg ofte veldig alene. For dette er så tabu, selv om alkoholmisbruk er veldig vanlig. Vi som samfunn må snakke mer om dette. Åpenhet betyr alt. 8 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

6 Fra fagpersonen: Skammen som bremsekloss i livet Frid Hansen Psykologspesialist og fagsjef ved Blå Kors Borgestadklinikken. Hun har bidratt til det mange mener er et paradigmeskifte i forståelsen av rusproblemer, fra et ensidig individfokus til et familieog generasjonsperspektiv. «Faren din sto og pissa på plenen vår i går kveld; drita full; fortalte nabogutten en dag. Full av forakt i stemmen sin. Jeg frøs til is innvendig, jeg kunne ha dødd av skam og hyler bare tilbake at han bare er en drittunge som alltid lyver. Men jeg visste jo at det var sant. Jeg så det jo selv». Det fortalte 12 år gamle Geir, som vi møtte da faren kom til behandling. Det er mange typer skam og den kan ha ulike røtter. For barn som vokser opp med foreldres rusmisbruk er samfunnets stigmatisering av rusproblematikk noe som også smitter over på barna. Selve drivkraften i stigmatiseringen er skam. Barns lojalitet til sine foreldre strekker seg lang utover å være solidarisk med foreldrene. For barnet er innvendig knyttet til dem. Det er de foreldrene barnet kjenner, de som har speilet barnet og gjennom deres blikk former barnet sitt bilde av seg selv. Når samfunnet stigmatiserer ruslidelser blir også dette en skam barnet blir bærer av. Skam gjør at barnet må skjule seg selv og sin verden. Det blir vanskelig å ha venner, det blir vanskelig å fortelle om det vanskelige til andre og barnet vil kunne føle at det er noe galt med det. Min verden må skjules for de andre. Barn som lever med foreldres rusmisbruk blir ofte utsatt for foreldres krenkende atferd som knyttes til et samspill som er styrt av rusen. Gjennom krenkende opplevelser hvor den berusede ikke forholder seg til det barnet gjør, men til sine indre tilstander; utsettes barnet ikke bare for vonde og vanskelige opplevelser, men barnet blir også skammet. Det blir utskjemt i sitt vesen. Denne form for skamming som barnet blir påført gjennom samspillet fester seg til opplevelse av å være feil, uverdig og uelsket; uten verdi. Intensiteten i dette kan bevege seg fra diffuse indre tilstander av ubehag og opplevelse av tap av verdighet til en indre tilstand av ordløs fortvilelse og tap av livskvalitet. Selvdestruktiv atferd kan være en del av dette alvorlige bilde. Det blir vanskelig å vise seg frem som seg selv. Skam påført gjennom oppdragelse er livsalvorlig og kan være en alvorlig bremsekloss i ut- «Når samfunnet stigmatiserer ruslidelser blir også dette en skam barnet blir bærer av.» viklingsarbeidet nettopp fordi det blir ordløst. Konsekvensene strekker seg langt inn i voksenlivet. Et forandringsarbeid innebærer også å få skamstemmen i tale. Det å bli møtt og tatt imot der man er aller mest alene og sårbar krever tid og tålmodighet. Det å våge å vise seg frem, blir også å blottstille sin skam. Et slikt forandringsarbeid kan med en tålmodig hjelper gå igjennom ulike faser som sorg, sinne og sakte lære å skille seg selv fra hva man er påført gjennom uheldige og krenkende opplevelser, fra hva man er. Nemlig et sårbart krenket menneske utsatt for vonde og vanskelige opplevelser som man skulle vært forskånet fra. Det er akkurat en slik viktig reise terapeutene i Kompasset tålmodig inviterer den unge inn i og som er avgjørende for å få igjen sin livsglede, og tro på egen mestring og at man er et verdig menneske som er elskverdig. Gjennom å få skamstemmen i tale kan personen få muligheten til å se på seg selv med større medfølelse. Fra å fokusere på hva man tror man er, til å få blikket rettet mot hva man har opplevd. Du er ikke det du er utsatt for! 10 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

7 Studien er et samarbeid mellom fem helseforetak i tre helseregioner og har vært ledet av professor Torleif Ruud fra Akershus universitetssykehus. Du finner den på: nyheter/barn-som-parorende Fra forskningen: Multisenterstudien «Barn som pårørende» anbefales Mange barn av foreldre som er psykisk syke eller rusavhengige får ikke den oppfølgingen de har krav på. Det må iverksettes flere tiltak som sørger for at barna blir ivaretatt på en bedre måte enn det de gjør i dag. Dette viser funn i en ny og omfattende multisenterstudie. Rapporten «Barn som pårørende» ble lagt frem 30. november Resultatene fra studien viser at barn som pårørende er en sårbar gruppe, mener Helsedirektoratet. For første gang har det kommet en bred beskrivelse av de utfordringene barn møter. Når det gjelder barn av foreldre med rusmiddelproblemer sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet som kommentar til rapporten: «Når vi fra tidligere forskning vet at barn som vokser opp med rusmiddelproblemer hos en av eller begge foreldrene har økt risiko for å utvikle egne rusmiddelproblemer og økt risiko for psykiske lidelser, understreker det ytterligere behovet for å utvikle bedre tjenester for gruppen barn som pårørende» I tillegg til hovedrapporten «Barn som pårørende» er det utarbeidet to levekårsrapporter. «Barn og ungdom som har foreldre med rusmiddelproblemer» og «Voksne pårørende til personer med rusmiddelproblemer». Disse har vi lest med stor interesse og de anbefales. Blant annet er 17 barn og ungdom og 6 voksne barn av rusmiddelmisbruker informanter til disse kvalitative studiene. Forskerne fant store variasjoner hos barna og ungdommene i forhold til erfaringer rundt egen livssituasjon. Konteksten barna levde i på det aktuelle tidspunktet hadde mye å si. Sitatene er hentet fra Levekårsstudien: «Barn og ungdom som har foreldre med rusmiddelproblemer» «Hun (rusfri forelder) drar på masse møter, men inkluderer aldri meg. Jeg føler at det er hun, hun, hun som sliter, og hun spør aldri hvordan jeg har det, så, men jeg kunne gjerne vært med.» De fant likevel betydelig samstemthet om behovet for hjelp og støtte: 1. Et behov for at foreldrenes rusproblemer må stoppe. 2. Et behov for å delta i kunnskapsutvikling og få informasjon om egen og familiens situasjon. 3. Viktigheten av møteplasser for barn og unge og for barn/unge og foreldre hadde utgjort en forskjell for få dem til å oppleve at de var som andre/hørte til. 4. Flere informanter mente det var viktig for barn og ungdommers mestring av situasjonen at de måtte forberedes på at man «ikke kan stole på personer som har rusmiddelproblemer». 5. Hjelp fra trygge personer til å bearbeide egne opplevelser og følelse, og trygge steder å være når situasjonen blir vanskelig. 6. Praktisk og økonomisk hjelp som har betydning for sosial deltakelse. 7. Dilemmaet som oppstod mellom behovet for hjelp fra andre trygge voksne og frykten for å bli plassert bort fra hjemmet og manglende involvering førte til skepsis i forhold til barneverntjenesten. Støtte fra familie, slekt og venner blir fremhevet av informantene. I konklusjonen til levekårsrapporten som omhandler barn og ungdom, står det at det er særlig to tema til studiens funn som fremstår som særlig viktige: Deltakelse og medvirkning i egen situasjon. Betydningen av skam, manglende tillit og ensomhet i hverdagen. «Barn må snakke med andre voksne jeg skulle ønske de bare visste hva det er for noe skulle ønske det hadde vært en å prate med» 12 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

8 Fra året som gikk: Nyetablering i Tromsø Blå Kors Norge har som målsetting å gjøre Kompasset landsdekkende. For å etablere den femte Kompasset-avdelingen var det naturlig å se til universitetsbyen Tromsø. Gode samarbeidspartnere i kommunen både på politisk og administrativt nivå ønsker tilbudet velkomment og har gitt et godt utgangspunkt for videre samarbeid. Blå Kors foreningen i Tromsø ble lagt ned i 2015 og de kunne med glede gi en gave til dette viktige arbeidet på kr ,-. I dag står flotte innredede lokaler klare på grunn av det. Etter tre utlysningsrunder var gleden ekstra stor da psykolog Anne Sofie Bentzen kunne tiltre som avdelingsleder 1. november 2015 i Blå Kors Kompasset Tromsø. Vi rakk også å tilsette klinisk sosionom med oppstart i stillingen Arbeidet med å finne og klargjøre lokaler var godt i gang i 2015 og gjorde de mulig å bli klar til å ta imot brukere i starten av Den offisielle åpningen av Blå Kors Kompasset Tromsø er satt til 10. mai 2016 med inviterte gjester og en flott markering av oppstarten av tilbudet. Mot en etablering av den sjette Kompasset - avdelingen Det har vært arbeidet mot en sjette etablering i Denne målsettingen blir videreført til 2016 under forutsetning av videre finansiering til dette. Erfaringene med at det tar tid å få på plass gode samarbeidsrelasjoner, ansettelser og etablering av kontorer er noe av det som gjør at dette har tatt lengre tid enn forventet. Blå Kors Kompasset har fått sin egen konseptbeskrivelse. Frem til 2014 var Kompasset-avdelingene prosjekter finansiert av TV-aksjonsmidler fra 2008 under regional ledelse i Blå Kors. Fra 2014 ble avdelingene lagt under samme ledelse og det ble viktig å få en felles konseptbeskrivelse. Den bygger på de verdifulle erfaringene som ble gjort i prosjektperioden. Det er dette dokumentet som forteller hva Kompasset er, hvilke tilbud avdelingene har og hvilken faglig profil vi er forpliktet på. Dette tydeliggjør hva vi er både for samarbeidspartnere og for de ansatte som jobber i Kompasset. Konseptbeskrivelsen kan lastes ned på vår hjemmeside Finansiering og kapasitet Hver avdeling bestod av 2 til 3 stillinger ved utgangen av På tampen av 2015 fikk vi vite at det går mot nok et år hvor Blå Kors Kompasset kan øke kapasiteten og utvide tilbudet. Den finansielle rammen blir klargjort i starten av 2016 og hvilke muligheter det gir for Kommuner vil også bidra med å øke kapasiteten på enkelte avdelinger. Avdelingsleder og psykolog Anne Sofie Bentzen og klinisk sosionom Monja Benden ved Blå Kors Kompasset Tromsø. 14 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

9 Tall fra Antall som har fått Antall hjelp siden oppstart: 14% som har fått Antall nye hjelp i 2015: i 2015: ALDER: FORELDRENE: 52% 7% har foreldre som ikke har søkt hjelp for sine problemer har foreldre som har blitt varig rusfrie etter å ha søkt hjelp Dette viser at hovedvekten av de som søker hjelp for sine utfordringer har foreldre som ikke får gjort noe med sine rusproblemer og at dette er belastninger barna må leve med i både barndom og voksenliv. LANGVARIG BELASTNING: Gjennomsnittlig antall år i barndommen med foreldres rusproblemer: 14 år 39% utsatt for fysisk vold i barndommen 70% utsatt for psykisk vold i barndommen 18 % utsatt for seksuelle krenkelser i barndommen. 47 % har opplevd selvmord eller selvmordstrusler fra sine foreldre år KJØNNSFORDELING: 77% 65% 21% 29 år ANTALL BRUKERE SOM HAR BARN: GRAD AV TABUISERING: 75% har ikke snakket med noen i det offentlige i løpet av barndommen 30% har ikke snakket med noen Dette viser og bekrefter det kliniske inntrykket fra praksis. Det er stor grad av opplevd ensomhet og at det har vært lite støtte og relevant hjelp i oppveksten. De fleste som har snakket med noen andre om problemene har holdt det innenfor familien og eventuelt nære venner. KONSEKVENSER FOR LIVET: HVOR MANGE HAR MOTTATT HJELP TIDLIGERE? 59% har mottatt/ søkt hjelp tidligere Dette er et høyt tall og inviterer til å finne ut mer om hvorfor denne hjelpen ikke har vært nyttig eller relevant nok. Noe av årsaken kan også tenkes å være at man kan krysse av for hjelp hos fastlege som ofte henviser videre. 23% 21% 14% 50% 84% 18% har ikke fullført videregående skole har vansker med å stå i jobb eller fullføre skole/utdanning har relasjonelle problemer i forhold til familie, venner og partner er bekymret for eget forhold til alkohol - eller rusvaner I 2015 har vi fortsatt kartleggingen av de unges belastninger og konsekvenser for livet. Det er 358, ca. 80 %, som har svart på spørreskjemaet vårt av de som mottok hjelp i Dette viser hvor alvorlig belastingen er over lang tid og hvor alvorlige konsekvensene er for livskvaliteten. Spørreskjemaet er gitt ved oppstart i terapi og erfaringen tilsier at det er en viss grad av underrapportering om belastningene i oppveksten hos de som søker hjelp. 16 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

10 Gruppeterapi og temagrupper I gruppeterapi får de unge møte andre i samme situasjon og har mulighet til å snakke om vanskelige temaer med noen som kjenner seg igjen. Målet er å forstå seg selv og andre bedre, gjennom å dele og lytte til de andre i gruppa. I 2015 er Blå Kors Kompasset Trondheim og Bergen som har hatt langtidsgrupper og temagrupper med totalt 30 deltakere. Temakvelder Blå Kors Kompasset har avsluttet «Prosjekt temakvelder i Kompasset» finansiert av Extrastiftelsen. Prosjektet har strukket seg over tre år Målsettingen var å utvikle og implementere psykoedukative temakvelder som et supplement til det terapeutiske tilbudet ved Kompasset. Med bakgrunn i erfaringene og evalueringene herfra vil psykoedukasjon og temakvelder bli videreført i tråd med ønske fra brukerne som en del av det ordinære tilbudet ved Kompasset. I 2015 ble det gjennomført 24 temakvelder med totalt 276 besøkende og gjennomsnittlig 11,5 besøkende pr kveld. Foredrag og media Blå Kors Kompasset har som den del av sin målsetting å være en aktiv pådriver for å øke kunnskap om rus i familien og være med å bryte tabu i samfunnet. De ansatte i Kompasset bidrar derfor med kunnskapsformidling gjennom foredrag og undervisning. Brukere og ansatte har også stilt opp til intervjuer i forhold til det å vokse opp med rus i familien. Brukerråd Hvert Kompasset har sitt Brukerråd med 4 8 medlemmer. Gjennom jevnlige møter sikrer vi oss den kompetansen som de unge selv besitter. De kommer med innspill til utvikling av det kliniske tilbudet, temakvelder, hvordan nå de unge og noen stiller også opp til intervjuer og i foredrag. Blå Kors Kompasset inntekter: Helsedirektoratet % Kommuner... 8 % Extrastiftelsen... 3 % Gaver... 1% Totalt...100% 18 Årsmelding Kompasset Norge 2015 Årsmelding Kompasset Norge

11 Her finner du oss: Bergen Sandnes Trondheim Tromsø Oslo TROMSØ Byrå: OktanOslo.no Foto: Fotoesben.no og Blå Kors TRONDHEIM BERGEN OSLO SANDNES SAMARBEIDSPARTNERE: HELSEDIREKTORATET BERGEN KOMMUNE SANDNES KOMMUNE TRONDHEIM KOMMUNE