SAMMENDRAG BAKGRUNN... 3

Transkript

1

2 INNHOLD SAMMENDRAG BAKGRUNN AKTUELLE STØYGRENSER ANBEFALTE STØYGRENSER I T VEILEDER TA Forholdet til ny og gammel bebyggelse Utbedring av vei grunnlag for tiltak GRENSER I TEKNISK BYGGEFORSKRIFT Generelt Støy ved boliger... 6 Utendørs støy - boliger MÅLSETTING GENERELT HOVEDMÅLSETTING PLANBESKRIVELSE - DAGENS SITUASJON GENERELT INDUSTRIAKTIVITET BEREGNINGSFORUTSETNINGER METODEBESKRIVELSE BEREGNINGSFORUTSETNINGER FOR INDUSTRISTØY STØY FRA VENTILASJON BEREGNINGSFORUTSETNINGER FOR VEITRAFIKK PÅ NÆRINGSOMRÅDE VURDERING AV STØY FRA INDUSTRIOMRÅDE STØY FRA INDUSTRI OG ADKOMST DAGENS SITUASJON STØY FRA VENTILASJON STØY FRA INDUSTRI FREMTIDIG SITUASJON STØY FRA ADKOMST FREMTIDIG SITUASJON Side 2 av 13

3 1 BAKGRUNN Dimensjon AS har bedt Sinus om å foreta en utredning av de støymessige konsekvensene ved en videreutvikling av eksisterende industriområder i Joavegen i Sola kommune. I gjeldende kommuneplan er område satt av til næring og friområde. Figur 1: Gjeldende planområde med forslag til ny adkomst (alternativ 1). Sola kommunes anlegg er merket med lyseblått, NSL-eiendom er merket med grått, Byggservice AS er merket med rødt og Lyses kontor og lagerlokale er merket med oransje. (Boligen helt i nordøst som er merket med gult, og skal omreguleres til næring.) Den nye Flyplassvegen vises også som grå streker, mens den nye innkjørselen til områdene vises med svart siplet linje. Etableringen av ny industri vil kunne medføre en økning av trafikken på omliggende veinett, samt også en økning i tungtrafikkandelen. Det er derfor utført beregninger for mulige nye innkjørselsveier til området. NSL-eiendom antar imidlertid at det vil i hovedsak være aktuelt å etablere flere kontor og lager bedrifter. Det er vanskelig å tallfeste eksakt fremtidig støysituasjon for både veitrafikkstøy og industri støy, ettersom ulike aktiviteter kan generere svært ulike støynivå. En del prinsipper for å unngå konflikt med eksisterende utredningslinje kan likevel beskrives. Vurderingen omfatter delbidraget som skyldes industristøy og veegtrafikkstøy. Flystøy er ikke tatt med siden denne er upåvirket av tiltaket. Side 3 av 13

4 2 AKTUELLE STØYGRENSER 2.1 Anbefalte støygrenser i T-1442 Miljøverndepartementet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, (januar 2005) angir veiledende grenseverdier for utendørs støy. Retningslinjen er ikke rettslig bindende, men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelser fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Retningslinjen bygger på EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støykoter rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1. Grenseverdier T-1442: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltsverdier. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF Uten impulslyd: 65 L den Med impulslyd: 60 L den 55 L night, 80 L 5AF T-1442 åpner for at det i situasjoner med støy fra flere kilder kan gis en skjerpelse av grensen for hver enkelt kilde på inntil 3 db. Dette for å sikre at den samlede støybelastningnen ikke skal overskride anbefalt nivå. Side 4 av 13

5 Stille områder: Generelt anbefaler T-1442 at kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fra T-1442 angis følgende: Områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser og er ønskelige å bevare som stille og lite støypåvirkete, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. Støygrensen for slike områder er i tettstedsbebyggelse satt til under 50 L den. Utenfor tettbebyggelse gjelder dette områder hvor støypåvirkningen er under 40 L den. 2.2 Veileder TA Forholdet til ny og gammel bebyggelse Veileder til støyretningslinjen, TA-2115 (Statens Forurensningstilsyn, 2005), gir en mer utfyllende beskrivelse og råd om hvordan støy i arealplanlegging bør håndteres. I kapittel står det følgende om nye anlegg: En hovedregel i retningslinjen er at kommunene bør så langt det er mulig ikke tillate etablering av ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i tabell 1 (dvs. nedre grense i gul sone). Der prognoser for framtidig støybelastning viser økende støy, bør tiltak dimensjoneres for å tilfredsstille støygrensene minimum 10 år frem i tid Utbedring av vei grunnlag for tiltak Ved utbedring av eksisterende vei bør det i hht. veiledning alltid gjennomføres avbøtende tiltak dersom utbedringen gir merkbart økt støynivå og i tillegg medfører at de anbefalte støygrensene overskrides. Med merkbar økning menes normalten økning på mer enn 3 db. Imidlertid bør det likevel gjennomføres tiltak for eksisterende bebyggelse hvor støygrensene fra før er overskredet, selv om utbedringen ikke gir merkbar støyøkning. Tiltak skal alltid utredes dersom støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. 2.3 Grenser i teknisk byggeforskrift Generelt Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (2005) anfører at byggverk skal utføres slik at de beskytter brukerne i eller nær byggverket mot støy. Spesifikke tallkrav er definert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper. Generelle lydkrav til byggverk er angitt i Norsk Standard NS Her er spesifisert fire lydklasser; A, B, C og D. Klasse A - C gjelder for nybygg mens klasse D er ment for bruk under rehabilitering av eksisterende bebyggelse. I veiledningen til Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven er det til 8-4 angitt at lydklasse C anses å være tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftenes krav for nye boliger. Side 5 av 13

6 2.3.2 Støy ved boliger Utendørs støy - boliger NS 8175, klasse C, anbefaler nedre grenseverdi for gul sone som øvre grense for støynivå på utendørs oppholdsplass. I klasse D kan det aksepteres at støynivået på utendørs oppholdsplass er i gul sone. 3 MÅLSETTING 3.1 Generelt Støytil omliggende bebyggelse rundt industriområdet ligger i dag i gul flystøysone med novåer omkrign L den = 60 db. Støy fra eksisterende vei og ny riksvei vil også kunne gi nivåer i gul sone for noen av boligene. Denne vurderingen begrenses til å omfatte støy fra industriområdet. Vurderingene søker å gi svar på følgende forhold: 1. De støymessige konsekvensene av endret trafikkmønster, knyttet til industriområdet. 2. De støymessige konsekvensene av eksisterende og ny næringsvirksomhet. 3. Støy på tursti og friluftsområde. 4. Eventuelt behov for avbøtende tiltak. 3.2 Hovedmålsetting Etableringen av ny industri bør ikke medføre overskridelse av grensen i gul sone i T Dette innebærer at hver bolig skal ha minst en uteplass med støy under 52 L den. Grensen er satt til L den = 52 db og ikke L den = 55 db grunnet sumstøy problematikk. Denne uteplassen skal ha gode solforhold, dvs. at den fortrinnsvis skal være sør- eller vestvendt. Støygrensen for natur og friluftsområder er i tettstedsbebyggelse satt til 50 L den (dette er i henhold til L paeq = 55 db dersom det kun er drift på dagtid). Utenfor tettbebyggelse er grensen satt til 40 L den. For turstien og friluftsområdet bør det derfor være en målsetting at støynivået her ikke overskrider 50 L den, da denne målsettingen anses som mer naturlig ut fra beliggenhet av blant annet Flyplassvegen og Sola lufthavn. Utbygging av planområdet på Joa omfatter ikke store utbedringer av selve Joaveien, men på grunn av endret trafikkmengde og kjøremønster vil støynivået endres. Det er derfor mest nærliggende å benytte prinsippene fra punktet i TA-2115 om utbedring av eksisterende veg, selv om ubyggingen av næringsområdet på Joa ikke faller direkte under dette punktet. Målsettingen blir da at eksisterende bolighus langs Joaveien er tiltaksberettiget dersom planen medfører en endring i støynivå på 3 db eller mer for boliger i gul sone. Side 6 av 13

7 4 PLANBESKRIVELSE - DAGENS SITUASJON 4.1 Generelt Vurderingen av trafikkstøy bygger på anslått økning og fordeling av tungtrafikken og personbiltrafikken til og fra industriområdet. For støy fra industri er det benyttet målinger på stedet og erfaringsdata, for dagens situasjon siden fremtidig situasjon støymessig er foholdsvis lik denne. 4.2 Industriaktivitet Per dags dato er det registrert 10 ulike private og offentlige bedrifter/etater i dagens planområde for industri. Dette gjelder adresser i Joavegen med numrene 48 og 58. Tabell 2: Liste over bedrifter med antall ansatte kommer fra NSL eiendom. Antall kunder er estimert ut fra samtaler med tilhørende bedrifter og er gitt under: Bedrift Aktivitet på område Antall Kunder Utstyr ansatte daglig Alustar Produksjon av stillas Ca 10 - Produksjonslokale/ Truck /Varebiler Alustar services Stillas entreprenør 15 - Truck/Varebiler Norisol Maling/Lakkering 10 3 Lakkeringsverksted/ Truck/Vareleveranse Norsk Industripersonell Kontorer/Kurs 50/(20 besøkende 5 - Bygg Service Trelasthandel/ Trevare produksjon per dag) 49 (10 ansatte på indistriom rådet) 50 Lastebil/Truck/ Produksjonslokale Rogaland Lager trading Jær Glass AS Lager Sola kommune, Lager/Kontor Lette og tunge kjøretøy eiendom Sola kommune, Lager Lette og tunge kjøretøy Lyse Lager/Pauserom Aktivitet på natt kan forekomme 15 2 Varebil/Lastebil med kran Side 7 av 13

8 5 BEREGNINGSFORUTSETNINGER 5.1 Metodebeskrivelse Beregningene av støy er utført etter Nordisk beregningsmetode for industristøy og Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Beregning er foretatt med programmet Cadna versjon 4.2. Tegninger av reguleringsplan og digitale kart er mottatt fra Dimensjon Rådgivning. Det digitale kartet brukes direkte i beregningsprogrammet. Alle bygninger er lagt inn med en normal absorpsjon. Bakken er også lagt inn med absorpsjon på 0,2 i næringsområdet, utenfor næringsområdet er absorpsjonen satt til 0,75. Alle beregninger er gjort med 2 refleksjoner og med en oppløsning på 10 x 10 meter. Beregningene er foretatt med en mottakerhøyde på 4 meter som anbefalt i T Beregningsforutsetninger for industristøy For bedrifter som kun har kontorlokaler er trafikk med personbiler regnet som eneste støykilde. For kontorlokalet er det også identifisert ventilasjonsvifter på utsiden av bygget. Disse støykildene er dermed tatt med i støysonekartet. For de resterende bedriftene i området er det forventet noe anleggsvirksomhet i form av lasting og lossing av diverse materialer, slagstøy på aluminium og sveising kutting av metaller. Typiske verdier for slike støykilder er lagt inn med plassering rundt lagringssteder, og ved utkjørsler fra haller. Det er også lagt inn to truckkjøringsområder (en for de to store truckene og en for de mindre truckene) i sonen mellom haller. For hver av truck banene er det lagt inn 20 hendelser i timen i snitt, på dagtid mellom kl Det er forutsatt at aktiviteten i området ikke har varighet utover tidsrommet mellom kl for bedrifter på NSL eiendom eller Byggservice AS. Aktivitet på natt kan likevel forekomme sporadisk ved eiendommene til Lyse og Sola kommune. Det er imidlertid antatt at dette kun skjer unntaksvis og at det er mindre enn 10 hendelser i løpet av en natt. Det er derfor ikke beregnet maksimalt støynivå for noen bedriftene i Joa Næringsområde. Sporadiske manuell lasting og flytting av metallisk avfall og utstyr må påregnes og er tatt med i beregningen. Side 8 av 13

9 Tabell 3: Oversikt over lydkilder som er brukt i beregningen er oppgitt under med tilhørende lydeffekt nivå. Kildetype Plassering Driftstid Ekvivalent ID Truck liten NSL/Diverse 8 timer** 95 TL Truck middels NSL/Diverse 8 timer** 107 TS Ventilasjon Byggservice 8 timer 76 V1 kontor Ventilasjon Byggservice 8 timer 88 K2 produksjon Ventilasjon* NIP 8 timer 76 V1 Ventilasjon Sola kontor 8 timer 66 V3 Ventilasjon Sola lager 8 timer 87 V2 Ventilasjon Lyse lager 8 timer 74 V4 Lakkerings Norisol 4 timer dagtid 109 K1 kompressor Slag/lasting/rydding NSL/Sola/Lyse 15 min per 104 aluminium/annet lettmetall lastingspunkt*** *Denne var ikke i drift under besøk, kildetall for denne er dermed basert på tilsvarende ventilasjonsvifte som på Byggservice kontorbygg. **Truck kjøring er antatt til 20 hendelser per time i snitt (i samråd med oppdragsgiver). ***Lasting og flytting av aluminium er lagt inn til 15 min per beregningspunkt, og det er lagt inn totalt 9 lastepunkter fordelt i NSLs området. 2 punkter er lagt inn ved Lyses lager. L w 5.3 Støy fra ventilasjon Ventilasjonsvifter er underlagt strengere grenser dersom disse er regnet for å være en teknisk installasjon for bygning og skal da tilfredsstille grenseverdier i NS 8175 klasse C. Det er i beregningene gått ut fra at ventilasjonssystemet sviver 8 timer på dagtid og stenges av på kveld- og nattestid. For støysonekartene er imidlertid alle støykildene fra ventilasjon ansett som industristøy. Støy fra vifter er nærmere kommentert i avsnitt 6.2. Side 9 av 13

10 5.4 Beregningsforutsetninger for veitrafikk på næringsområde Eksisterende situasjon: Trafikktall er bestemt ut fra antall bilturer for hvert kontor, antall ansatte og antall kunder som kommer til bedriften hver dag. Vareleveranser er inkludert i tabell 4 som tungtrafikk. Trafikktall for Sola kommunes to avdelinger (eiendom og kommunaltekninkk) er antatt å være 200 turer per dag. Dette trafikktallet er estimert i samråd med Arne Sandvik (Sola kommune, kommunalteknikk). Tabell 4: Trafikktall for dagens situasjon. Trafikk, ÅDT Næringsområde Næringsområde (Sør Sola kommune) Lyse [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] I vurderingene forutsettes det at trafikken til næringsområdet i all hovedsak utgjør trafikkmengden på Joavegen. Skiltet hastighet på denne vegen er 40 km/t. Fremtidig situasjon: Som en del av utbyggingen av området vil det bli etablert en felles innkjøring til området. Det er to alternativer til innkjørsel som skal vurderes. Den ene er vist i figur 1 og blir videre omtalt som alternativ 1. Det andre forslaget blir videre omtalt som alternativ 2 og er vist i figur 2. Ved full utbygging av Joa Næringsområde er trafikkmengden i følge oppdragsgiver beregnet til å være omtrent 1410 kjt/døgn. Imidlertid er det sannsynlig at det i første omgang kun er NSL sin eiendom som blir utbygd. Trafikkmengden da blir på 600 kjt/døgn. Beregningene av fremtidig situasjon med full utbygging er foretatt for begge alternativene. For alternativ 1 er det i tillegg foretatt en beregning for situasjon med utbygging av kun NSL sin eiendom. Side 10 av 13

11 For alle situasjoner er det forutsatt trafikkfordeling over døgnet som for vanlige riks- og fylkesveier, dvs: Tabell 5: Antatt trafikkfordeling over døgnet. Tidssone Trafikk i prosent av døgnet Dag (kl ) 75 Kveld (kl ) 15 Natt (kl ) 10 Dersom aktivitet kun foregår på dagtid, som man kan anta her, vil dette føre til at beregningsresultatet for veitrafikk er til sikker side. Figur 2: Planområdet med forslag til adkomst (alternativ 2). Side 11 av 13

12 6 VURDERING AV STØY FRA INDUSTRIOMRÅDE 6.1 Støy fra industri og adkomst dagens situasjon Resultatet fra beregning av støy fra samtlige av aktørene i Joa Næringsområde er vist i vedlegg 1. Støysonene viser at størstedelen av området langs sjøkanten ikke er berørt av støynivåer over L den = 50 db for tursti. Unntaket er imidlertid helt ved elveutløpet til sjøkanalen. Overskridelsene er imidlertid relativt små, og nesten all drift av anlegget stenger kl 1600 (med unntak av overtidsarbeid for Norisol samt arbeid på lørdag). Dette trenger derfor ikke ansees som problematisk selv om den anbefalte grenseverdien er overskredet. Alle boliger har støynivå rundt eller under L den = 52 db fra industri og vegtrafikk. Det er antatt at krav til støy innendørs er tilfredstilt (forutsatt normal fasadeisolasjon for boligene), dersom kravene er tilfredsstilt utendørs. Nattlige aktiviteter kan skje sporadisk for Lyses og Sola kommunes lokaler i forbindelse med skader på infrastruktur og i forbindelse med korrektiv vedlikehold utenfor selve industriområdet. Sola kommune oppgir brudd på vannledninger som fører til at de må hente materiell fra lageret, og Lyse har brudd på strømnett og lignende som grunnlag for å hente materiell. Samlet sett er det i Joa næringsområde ikke forventet å overstige 10 hendelser per natt. Disse er ikke tatt med i beregningene, siden de kun ville påvirke vurderingen av maksimalnivåer. Med så få hendelser er det ikke krav til maksimalnivå på natt. Det er forutsatt innendørs aktiviteter i næringsområdet ikke forårsaker støynivåer som overstiger L den = 50 db utenfor boliger. Dette er basert på at arbeidsmiljøloven er tilfredsstilt for innendørs aktivitet (lavere enn 85 dba for en 8 timer arbeidsøkt) og at fasaden gir en reduksjon av innvendig nivå med minimum 25 dba. Avstandsdempningen mellom arbeidslokalene og boligene kommer i tillegg. 6.2 Støy fra ventilasjon Støy fra eksisterende ventilasjon vil kunne overskride grensen for støy fra tekniske installsjoner gjengitt i NS 8175 ved boliger dersom de nærmeste viftene er i drift på natten. Eksisterende vifter bør derfor stenges på natt ( ), eller skiftes ut. 6.3 Støy fra industri fremtidig situasjon Det er planer om å utvide virksomheten med noen flere bedrifter. Dersom aktivitet blir flyttet nærmere boligene vil dette kunne ha negative konsekvenser for utendørs aktivitet fra industri. Tilsvarende vil dette få positive konsekvenser dersom de samlede utendørs aktivitetene flyttes lengre vekk fra industrien. Side 12 av 13

13 For eventuell utendørs aktiviteter til nye bedrifter og/eller bygg må det imidlertid utføres mer detaljerte beregninger. Tilsvarende aktivitet på NSL eiendom, slik det drives i dag kan økes, mens økt aktivitet ved Sola kommune og Byggservice er mer kritisk for boligbebyggelse. 6.3 Støy fra adkomst fremtidig situasjon Vedlegg 2 4 viser beregnet støy fra Joa næringsområde for de ulike alternative adkomstløsningene og utbyggingsalternativene. Av vedlegg 2 og 3 kommer det klart frem at den støymessig mest gunstige løsningen er alternativ 2, innkjørsel fra sør. Det vil si at adkomsten plasseres nærmest mulig avkjørnigen fra Solasplitten (dette er vist i vedlegg 3). For dette alternativet vil det etter målsettingen ikke bli utløst krav om tiltak ved noen boliger langs Joaveien. Med avkjørsel fra øst, lenger nord i Joaveien, og med full utbygging av hele næringsområdet (vedlegg 2) vil Joavegen 45, 47, 49 og 51 kunne være berettiget tiltak mot støy. Dersom det kun foretas utbygging av NSL sin tomt vil støynivået fra Joaveien være vesentlig lavere enn ved full utbygging. Støysituasjonen med utbygging av NSL sin tomt og adkomstløsning nord i Joaveien er vist i vedlegg 4. For denne situasjonen er kun Joavegen 49 berettiget tiltak. Side 13 av 13

14 V TL TL TL TS K V2 K2 V V V Vedlegg 1 Joa Næringsområde Støysonekart Lden Eksisterende industri Dagens adkomst Beregningshøyde 4 meter > 50.0 > 52.0 > 58.0 > 63.0 Dato: Målestokk: 1:1500 Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area Oppdragsgiver: Dimensjon AS v/helene Østmoe Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

15 V TL TL TL TS K V2 K2 V V V Vedlegg 2 Joa Næringsområde Støysonekart Lden Eksisterende industri Med adkomstløsning 1 Beregningshøyde 4 meter > 50.0 > 52.0 > 58.0 > 63.0 Dato: Målestokk: 1:1500 Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area Oppdragsgiver: Dimensjon AS v/helene Østmoe Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

16 V TL TL TL TS K V2 K2 V V V Vedlegg 3 Joa Næringsområde Støysonekart Lden Eksisterende industri Med adkomstløsning 2 Beregningshøyde 4 meter > 50.0 > 52.0 > 58.0 > 63.0 Dato: Målestokk: 1:1500 Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area Oppdragsgiver: Dimensjon AS v/helene Østmoe Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

17 V TL TL TL TS K V2 K2 V V V Vedlegg 4 Joa Næringsområde Støysonekart Lden Eksisterende industri Med adkomstløsning 1 Kun utbygging av NSL sitt område Beregningshøyde 4 meter > 50.0 > 52.0 > 58.0 > 63.0 Dato: Målestokk: 1:1500 Point Source Line Source Road Building Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area Oppdragsgiver: Dimensjon AS v/helene Østmoe Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO