innhold Farget variant Negativ variant Sort variant Innhold beverhåndboka Beverhåndboka Utgitt av Norges speiderforbund

Transkript

1

2 innhold beverhåndboka Innhold Farget variant Negativ variant Sort variant Beverhåndboka Utgitt av Norges speiderforbund Redaksjon: Tekst: Foto: Design: Illustrasjon: Trykk: Ksenia Sazonova, Nils Harald Strøm NSF arkiv Ksenia Sazonova Lisa Rypeng Line Solvik Inger Sundheim Fløistad NSF arkiv Ksenia Sazonova David Edman 1. Opplag stk. Wera AS, Porsgrunn Innhold,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 3 Innledning,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 4 Grunnlaget Hva er speiding?,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 6 Formålet som utgangspunkt,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 8 Beverspeiding,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 9 Hvor ofte og hvor lenge?,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 9 Plass i gruppa,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 10 Prinsipper for beverarbeidet,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 10 Forskjell mellom koloni og flokk,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 11 Organisering i beverkolonien,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 12 Speiderloven,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 13 Beverdrakten,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 13 Enhetsmerket,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 13 Beverløftet,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 13 Foreldre i beveren,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 14 Pedagogiske trekk for 6-7-åringen,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 9 Speidermetoden for bevere,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 16 Rammer,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 16 Seremonier,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 18 Lek,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 20 Friluftsliv,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 24 Møteinnhold,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 26 Treningsprogrammet Programelementer,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 30 Friluftsliv,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 34 Samfunnsengasjement,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 36 Vennskap,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 38 Kreativitet,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 39 Livskvalitet,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 40 Beverrammen og aktivitetsforslag Beverrammen,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 44 Bevereventyret,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 52 Leker,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 74 Aktiviteter,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 77 Turer,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 78 Temamøter,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 79 Hjelp til deg som er leder,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 87

3 beverhåndboka innledning grunnlaget beverhåndboka «gleden kommer ikke hvis du sitter stille og venter på den» Lord Baden-Powell of Gilwell Innledning Beverarbeid er et viktig og spennende tilbud for de minste speidere. Beverspeiding er en fin innføring i speiding for barn og voksne. Med tanke på rekrutteringsmuligheter det gir, kan beverarbeidet være viktig virkemiddel for å få til en stor og velfungerende speidergruppe. Med denne boka ønsker vi å gi både erfarne og mindre erfarne beverledere ny inspirasjon og ideer til hvordan de kan gjøre beverarbeidet sitt enda bedre. Vi håper også at Beverhåndboka vil øke interessen for beverspeiding i grupper, kretser og korps, og vil forenkle oppstart av en ny beverkoloni. Beverhåndboka er et forsøk på å samle alt stoff om beverarbeid, samt en del aktivitetsforslag, på ett og samme sted. Den oppsummerer de viktigste elementene i beverarbeidet - prinsipper og tradisjoner, treningsprogrammet, speidermetoden og beverrammen. Boka inneholder i tillegg hele bevereventyret med forslag til møteopplegg som passer til hver av kapitlene. Du vil også finne et utvalg av beveraktiviteter og leker, samt ideer til hva mer man kan gjøre på møte eller tur. Denne boka er hovedsakelig basert på tidligere utarbeidet materiell om beverarbeid. Derfor vil vi takke alle de som gjennom årene har bidratt med sin kunnskap, erfaring og sitt engasjement. grunnlaget

4 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka Hva er speiding? For å kunne se beverarbeidet i en større sammenheng og bedre forstå målsettingen, må vi først se på hva speiding egentlig er og hva som gjør speiderbevegelsen så spesiell. Norges speiderforbund er en målstyrt barneog ungdomsorganisasjon. For målstyrte organisasjoner beskrives selve hovedmålet, eller den store ambisjonen, gjennom en formålsparagraf. Den skal hjelpe oss til å holde et klart fokus når vi roter oss bort i delmål, holdningsmål, langtidsplaner og løsrevne aktiviteter. Formålsparagrafen til Norges speiderforbund finner du på side 8. Når speidere, som voksne, tenker tilbake på sin speidertid, husker de selve aktivitetene de gjorde i speideren. Speidere får ikke nødvendigvis med seg at det finnes et mål utenfor selve aktiviteten. Det er lederens oppgave alltid å ha målene i bakhode og fylle løsrevne aktiviteter med mening. Så hvor kom speiderideen fra? Grunnleggeren av speiderbevegelsen Robert Baden-Powell ( ) var opptatt av det moralske forfallet i hjemlandet. Ved hjelp av karakterbyggende aktiviteter og en sunn og lærerik oppdragelse gitt gjennom speidingen ville han forhindre dette forfallet. Den opprinnelige tanken var at speidermetoden skulle brukes av allerede eksisterende utdaningsinstitusjoner. Men det hans arbeid resulterte i, er en verdensomspennende barne- og ungdomsorganisasjon som bruker speidermetoden til å utvikle unge mennesker. Baden-Powell allerede som gutt oppholdt seg mye ute i naturen og tilegnet seg friluftserfaring og ferdigheter. Da han tjenestegjorde som militær speider i India og Sør-Afrika, nyttet han godt av denne erfaringen og økte kunnskapene sine ytterligere. Allerede i militære ble Baden-Powell for første gang klar over hva gutter kunne utrette når de fikk ansvar. Han håpet at den samme tilnærmingsmåten ville gi gode resultater også i det sivile livet. Slik kom han på ideen om å la unge mennesker lære og utvikle seg etter den samme metoden som han selv hadde skaffet seg så mye kunnskap og erfaring gjennom. De engelske guttene kastet seg umiddelbart over denne ideen, slik at Baden-Powell ganske fort ble nødt til å starte en egen speiderorganisasjon. Baden-Powell mente at speiderne gjennom friluftsliv trentes til å klare seg på egenhånd med enkle hjelpemidler. I små grupper, patruljer, trentes evnen til samarbeid; patruljekameratene lærte av hverandre. Baden-Powell mente også at den beste måten å lære på, var gjennom å gjøre og finne ut av ting selv, slik speiderne i det militære hadde vært nødt til. Han ga også speiderne et oppdrag å arbeide for - en bedre verden, og en lov å forholde seg til - speiderloven. Guttene måtte på en høytidelig måte forplikte seg til å arbeide for dette gjennom å avlegge speiderløftet. Baden-Powell organiserte speiderne i patruljer og sendte dem ut i friluft for å lære gjennom egenerfaring. Det er dette som er grunnlaget for arbeidet som speidere verden over har drevet i hundre år. Kjerneverdiene våre Norges speiderforbund vedtok i 2006 fire kjerneverdier som skal kjennetegne det vi holder på med i det daglige speiderarbeidet. Disse fire kjerneverdiene kan gjøre det lettere å sette ord på hva vi mener god speiding skal gi oss. Kjerneverdiene våre er: Friluftsliv, Vennskap, Opplevelser og Samarbeid. Hva er det som gjør oss unike? Friluftsliv er viktig for oss speidere, men Speiding er ikke en ren friluftsaktivitet. Vi bruker friluftsliv som en metode og naturen som en arena for læring og opplevelser. Speiding består av mange elementer, og det er kombinasjonen av disse som bidrar til å gjøre den til verdens største barne- og ungdomsorganisasjon. Blant disse elementene er: vennskap og samarbeid, lek og fantasi, tilhørighet og ansvar, medbestemmelse og engasjement, opplevelser og utfordringer, kunnskap og ferdigheter. Alt dette kommer til uttrykk gjennom speidernes verdigrunnlag, treningsprogram og ikke minst speidermetoden. Verdens speiderforbund (WOSM) og Verdens jentespeiderforbund (WAGGGS) framhever speidermetoden som selve essensen i speidingen. Det er det som skiller speiderbevegelsen fra alle de andre. Skolen har samme formål som speideren - nemlig å utvikle barn og ungdom til å bli ganglige samfunnsborgere. Flere organisasjoner bedriver noen av de samme aktivitetene som speideren. Men det er altså bredden og metoden - hvordan vi gjør tingene som skiller oss fra alle de andre. Du kan lese mer om speidermetoden på side 16 eller i heftet Speidermetoden som er utgitt av NSF. Selv om det er speidermetoden som gjør speiderbevegelsen unik, er det fortsatt viktig for oss speiderledere å huske at det finnes et mål med alle aktivitetene og det arbeidet som vi gjør. Speideren utvikler selvstendige og ansvarsbevisste mennesker for at de skal kunne bidra aktivt til å gjøre vår verden litt bedre. Uten dette store målet kan vi ende opp med å fokusere på en mer ensidig og individualistisk personlighetsutvikling. «La oss derfor på veien, mens vi trener våre speidere, holde de høye mål foran oss og ikke bli for opptatt av skrittene» Lord Baden-Powell of Gilwell

5 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka Formålet som utgangspunkt Verdens speiderbevegelse er målstyrt, og treningsprogrammet vi bruker i speideren Formålsparagrafen til NSF Beverspeiding Beverarbeidet gir tilbud om å starte som speider allerede som 1. klassing. Tilbudet må være tilpasset aldersgruppens utviklingstrinn, slik at overgangen til småspeiderarbeidet oppfattes som en Fordelene ved å drive beverspeiding over bare ett år eller bare annenhver uke er mange, mener de som har erfaring med det. For eksempel, kan det være at beveren ikke rekker å bli lei av speidingen før han/hun har sitt utgangspunkt i selve formålet som Formålet til Norges speiderforbund naturlig fortsettelse med nye, større og skal videre i flokk, og at gruppene som har er å «hjelpe unge mennesker til å utvikle seg er beskrevet i 1-5 i NSF sine flere utfordringer. Fordelen med en slik begrensede lederressurser allikevel kan ha som individer og medlemmer i samfunnet, grunnregler: tidlig start er at utviklingen som speider aktiviteter for denne aldersgruppen. Når og gjennom det bidra til utviklingen av en kan starte tidligere. Faren ved den er at barn begynner i første klasse, er det plutselig bedre verden». Dette skal gjøres gjennom Norges speiderforbunds mål er speiderne tidligere går lei av speidingen og mye nytt som skjer i livene deres, slik at et progressivt system av selvutdanning og å utvikle medlemmene til selvstendige slutter før de kommer over i den viktigste det kan være lurt å vente med å begynne i basert på et sett av verdier som kommer til og ansvarsbevisste mennesker ved: speideralderen som av NSF oppfattes som beveren til 2. klasse. På denne måten kan uttrykk gjennom lov og løfte. troppsalder ( klasse). det også være lettere å ivareta progresjonen a) å tilby dem et treningsprogram i speiderarbeidet. Da kreves det mindre Formålsparagrafen til Norges speiderforbund (NSF) handler også om det med vekt på friluftsliv, samfunnsengasjement, internasjonal forståelse hvor ofte og hvor lenge? samordning av program og aktiviteter mellom beverkoloni og flokk. Beverlederne å utvikle mennesker (se tekstboksen). og opplevelse av speideridealene; Det er ikke alle som driver beverspeiding på må være forsiktige når det gjelder krav og samme måte. Omfanget og intensiviteten på aktiviteter i kolonien, slik at de ikke gjør ting Utvikling er derfor kjernen i det nye b) å gi dem medbestemmelse og beverarbeidet er avhengig av tradisjonene, på samme måte eller stiller samme krav treningsprogrammet, og NSF har satt ned ansvar; ressursene og behovene i gruppa. Noen som det vil bli gjort i flokken senere. noen utviklingsmål som skal være nådd når steder kan barn starte i beveren når de er 6 en speider har fullført hele programmet, c) å hjelpe dem til en kristen tro. år gamle og være bever i to år. Andre steder Enkelte grupper som ikke har beverkoloni som er delt i fem alderstilpassede deler. Medlemmer som tilhører en annen er de bevere i bare ett år (og begynner i føler allikevel behov for å gi barn i denne Det er satt opp egne mål for hver av de fem religion, utvikler sin tro innen dette speideren som 7-åringer). alderen og yngre samt deres familier et aldersgruppene. Disse målene beskriver hva religionssamfunn. spesielt tilpasset familietilbud. Dette tilbudet vi spesielt ønsker å oppnå på hvert nivå. Det er også mulig å ha bevermøter bare er som regel ikke basert på speidermetoden NB! Formålsparagrafen er i annenhver uke. Erfaring viser at det ikke og kan derfor ikke kalles speiding. Det Mål med beverarbeidet skrivende stund under behandling av Speidertinget og den nye påvirker i hvilken grad barna og foreldrene engasjerer seg. Ulempen her er at hvis anbefales at speidergruppene som har en slik ordning, heller vurderer å starte en Gjennom arbeidet med beverprogrammet formålsparagrafen vil eventuelt bli en bever går glipp av ett møte, vil pausen beverkoloni hvis det finnes etterspørsel av skal den enkelte speider: endelig vedtatt i mellom møtene være en hel måned. speideraktiviteter for denne aldersgruppen. Oppleve vennskap og tilhørighet Forandringen som er foreslått gjelder i Kanskje noen av foreldrene som benyttet Få et positivt forhold til naturen hovedsak ordlyden i formålsparagrafen. Det at det finnes så mange måter å drive seg av familietilbudet kan bli ledere eller Få et positivt forhold til speiding beverarbeidet på, er ikke noe negativt. hjelpere i kolonien?

6 10 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 11 plass i gruppa Når beverkolonien er drevet riktig, spiller den en viktig rolle i gruppa når det gjelder rekruttering. Barn i denne aldersgruppen har som regel ikke bundet seg ennå til noen av fritidsaktivitetene som ofte konkurrerer med speideren. Bevere pleier også å være flinkere til å ta med seg venner på møter. Det at kolonien i så stor grad baserer seg på innsats fra foreldre og ofte har stor gjennomtrekk av ledere, samt det at enheten ikke er med på gruppeleirer og felles turer, kan føre til at beverarbeidet blir løsrevet fra resten av gruppa som beverkolonien tilhører. Det er derfor viktig å passe på at beverkolonien er en godt integrert og likeverdig del av speidergruppa. Gruppearrangementer må arrangeres slik at beverne kan delta på så mange av dem som mulig. Beverlederne må oppfordres til å delta på ledersamlinger, og de må være inkludert i beslutnigsprosessene i gruppa. En måte å samarbeide med andre enhetene på er å engasjere rovere til å hjelpe til på bevermøter og turer. Det kan være en fin aspirantoppgave, i tillegg til at både roverne og beverne vil synes det er kjempemorsomt. etter en viss tid, når disse lederne ikke lenger er interessert i å drive kolonien, er det gruppa som vil ha ansvaret for å skaffe nye ledere og holde liv i enheten. Det anbefales at gruppene sørger for at flokken(e) har noe større kapasitet enn kolonien(e) slik at det er mulig å slippe inn medlemmer også direkte som småspeidere. Prinsipper for arbeidet Opplevelser For beverarbeidet gjelder speiderforbundets prinsipper for program. Beverarbeidet må skille seg klart fra småspeiderarbeidet, slik at det understøtter og motiverer til småspeidertiden istedenfor å foregripe og «bruke opp» småspeideraktivitetene. Aktiviteten i kolonien baseres i hovedsak på opplevelse, lek og samtale. Friluftsliv, sang og fortelling er viktige virkemidler. Kunnskapslæring gjennom instruksjon er lite egnet for denne aldersgruppen. «Spør aldri beverne hva de har lært, spør heller hva de har opplevd» Erfaring viser at enkelte foreldre forventer for mye «speideropplæring» i kolonien. Og hvis de ikke får all nødvendig informasjon om beverarbeidet, kan dette føre til at beverspeiding oppfattes som «lite spennende». Progresjon Progresjon er et viktig stikkord for speiderarbeidet og en del av speidermetoden. Det skal være progresjon helt fra starten som bever til rover eller leder. Når man bruker treningsprogrammet til NSF (se side 30), må målene og aktivitetene alltid vurderes i forhold til progresjon. Pass på å ikke foregripe begivenhetenes gang, men la gjerne beverne få et innblikk i hva de kan få lov til å oppleve når de blir større. Da får de noe å se fram til. Nysgjerrighet Som beverleder må du spille på barnas nysgjerrighet og ta deres undring på alvor. Du må være forberedt på å ta ting på sparket og forholde deg til det barna er opptatt av der og da. Hvis dere for eksempel går tur i skogen og kommer over et skadet dyr eller en kjempestor maurtue som sluker barnas interesse, kan du med stor fordel ta tak i dette, selv om du egentlig hadde tenkt å fokusere på noe helt annet. Fellesskap Allerede i 6-årsalderen har barn en klar opplevelse av vennskap og samhold. Gjennom opplevelse av fellesskapet i beverkolonien starter den enkeltes utvikling av ansvar og selvstendighet. Når det gjelder å starte en ny beverkoloni, kan initiativet komme både ovenifra og nedenifra. Hvis det finnes ledere eller foreldre i gruppa som har lyst til å starte en beverkoloni, må det diskuteres og godkjennes av gruppa (gruppeledelse, gruppeting, ledermøte). Dette er fordi at For en beverleder kan den største utfordringen ligge nettopp i det å kunne gi opplevelser som vil svare til bevernes høye forventninger og tilfredstille moderne krav til «kvalitetsaktiviteter», samtidig som man ikke kan fokusere på kunnskap og ferdigheter eller gi beverne ansvar for egen læring.

7 12 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 13 organisering i kolonien Oppbygging Beverarbeidet er for barn i 1.-2.klasse (to årskull). Enheten kalles beverkoloni og bør ikke ha flere enn medlemmer i tillegg til lederne. En speidergruppe kan ha flere kolonier. Patruljene i beverkolonien kalles familier og bør ikke bestå av flere en 5-6 bevere. Familiene kan gjerne være sammensatt av begge kjønn, men lederne bør ta hensyn til at gutter og jenter i denne alderen er veldig forskjellige. Guttene er mer flokkorienterte, mens jentene har sin «bestevenninne». Er det få jenter i en koloni, bør de få gå i samme familie. Blir de spredt, kan de lett bli skjøvet ut av fellesskapet av guttene som (stort sett) er mer dominerende i sin flokkmentalitet. Familiene kan for eksempel ta navn etter treslagene som beverne liker, og lage familiemerket i forskjellige farger. For eksempel: bjørk - gul, rogn - rød, selje - grønn, eik - brun, osp - orange. Fargene kan senere brukes i ulike sammenhenger, som konkurranser eller leker. Beverkolonien ledes av en beverleder, og hver familie ledes av en beverassistent - en voksen leder. Dette avhenger naturlig nok av det totale antallet ledere og assistenter i kolonien, men det bør ideelt sett være én voksen person per fem bevere. Organisering av lederoppgaver Fordelingen av oppgaver mellom ledere er en viktig del av organiseringen i enheten og planleggingen. Oppgavene kan deles i tre kategorier (mens utformingen av ledernes ansvarsområder følger sjeldent denne delingen, men tilpasses situasjonen i enheten). Lederutvikling: I dette ordet legger vi de mellommenneskelige relasjonene mellom leder og den som blir ledet. Blant de kontinuerlige lederfunksjonene legges det her vekt på motivasjon, kommunikasjon og konfliktløsning, eller bedre forebygging av konfliktsituasjoner. Gjennom disse områdene skal vi utvikle den enkelte leder ved bruk av et sett med modeller og verktøy vi har. Praktiske gjøremål og fordeling av disse: Her menes det den praktiske planlegging, gjennomføring og evaluering av alle aktiviteter, og på hvilken måte oppgavene blir fordelt til enhetens ledere og enhetens medlemmer. I de kontinuerlige lederfunksjonene blir dette beskrevet som oppgaveløsning. Rutinepregede oppgaver: De oppgaver som må til for at enheten skal fungere best mulig overfor sitt kontaktnett - foreldre, gruppe, krets/korps, forbund osv. I Organisasjonshåndboka finner du en beskrivelse av alle lederfunksjoner i en speidergruppe, blant annet i beverkolonien. Speiderloven Beverdrakten 1. En speider er åpen for Gud Bevernes drakt er en marineblå genser og Hans ord. eller T-skjorte og speiderskjerf med brunt enhetsmerke. Forbundsmerket sys på venstre 2. En speider kjenner ansvar side av genseren/t-skjorten. Programmerker, for seg selv og andre. Jeg er beredt-merket og Utfordringen følger de samme reglene som gjelder for speiderskjorte. 3. En speider er hjelpsom og hensynsfull. 4. En speider er en god venn. 5. En speider er ærlig og pålitelig. 6. En speider kjenner naturen og verner om den 7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre. 8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker. 9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv. 10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker. Beverløftet Beverne kan ikke forventes å forstå ordlyden i speiderløftet. Et løfte har ingen verdi hvis de som skal avlegge det ikke forstår hva de sier. Beverkolonien bruker derfor et forenklet speiderløfte: Jeg lover: å gjøre mitt beste å hjelpe andre å være en god venn Enhetsmerket Enhetsmerket (se illustrasjonen) symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I beveren oppdager vi sporene og tegnene som forteller oss at veien ligger foran oss. Sporene utfordrer oss til å følge dem og legge ut på en reise langs speiderveien. Sporene indikerer at noen går samme vei som oss og gir trygghet til å starte reisen. Bevere - brun Hver aldersgruppe har egen Småspeidere - gul farge på enhetsmerket sitt: Stifinnere - blå Vandrere - grønn Rovere - burgunder

8 14 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 15 Foreldre i kolonien Pedagogiske trekk for 6-7-åringen God og positiv foreldrekontakt er viktig for en beverkoloni. Når lederen kjenner bevernes foreldre og bakgrunn, er det lettere å finne en tilnærmingsmåte som er tilpasset behovene til hver enkelt bever. Samtidig er det viktig at foreldre er inneforstått med hensikten og målet med arbeidet som drives i kolonien. Til spesielle sammenkomster kan dere invitere foreldrene: for eksempel til turer, opptagelsesseremoni, i forbindelse med høytider, til gudstjeneste eller til familiedag med sporløype og konkurranser. Det anbefales også at man holder foreldremøter for eksempel i forbindelse med oppstart om høsten for å fortelle om speiding og beverarbeidet, og på slutten av speideråret for å informere om eventuelle forandringer etter sommeren og sommerarrangementer. Det er viktig å holde god foreldrekontakt hele tiden, slik at foreldrene er godt informert om ting som skjer samtidig som lederne også kan bruke anledningen til å få nødvendig informasjon og tilbakemelding. Bruk hvis mulig gruppas hjemmeside til å legge ut informasjon. Foreldre som ressurs Foreldre er en viktig ressurs i beverkolonien. Det betyr at lederne må være flinke til å utnytte denne ressursen. Mange av de mest aktive lederne i gruppene begynner ofte som foreldrehjelpere på bevermøter. Det kan derfor være like verdifullt å fokusere på foreldrerekruttering som på rekruttering fra troppen og roverlaget. Vi kan skille på følgende tre typer foreldreengasjement: tilfeldig hjelp på et enkelt møte eller tur; foreldrehjelper som er ofte med på møtene og får mer definerte oppgaver; enhetsassistent som er et likeverdig medlem av lederpatruljen i enheten og er med på å planlegge og gjennomføre møter og turer. Det er viktig at foreldre som hjelper til i kolonien er klar over hvilken rolle de har på møtene. For mange foreldre er det en vanskelig overgang fra å være forelder med ansvar for eget barn til å være foreldrehjelper/ assistent med ansvar for alle barna i kolonien. I enkelte situasjoner kan det være nyttig at speideren som trenger litt ekstra oppsyn har med seg en av foreldrene på møte. Men hvis foreldre er med som hjelpere eller assistenter, må de prøve å gi alle barna like mye oppmerksomhet og hjelp, og i minst mulig grad oppføre seg som foreldre. Det kan være lurt å lage en grov oversikt over foreldrenes yrker, slik at man kan benytte seg av deres kunnskaper og erfaring når det er ønskelig med ekstern ekspertise på enkeltmøter. 6-åringer og 7-åringer beskrives her som én aldersgruppe siden de er ganske like i sin utvikling og behov. Det skjer store forandringer med barn i denne alderen både fysisk og psykisk. Alderen blir ofte omtalt som den første pubertet. 6-7-åringene er klossete og urolige og har et sterkt behov for utfoldelse. Bak sin barske utfordrende holdning har de et enormt behov for ømhet og kjærlighet. Hva særpreger 6-7 åringene? Fysisk: Barn i denne alderen er i kraftig vekst, og dette virker inn på koordinasjonen. Finmotorisk mestring er ofte ikke så god som da de var 5 år. Det samme gjelder koordinasjonsevne. 6-7-åringene er ofte klumsete, søler og virker urolig i kroppen. De trenger bevegelse og variasjon. Psykisk: 6-7-åringene er nærtagende, sårbare og har vekslende humør. De trenger å bli sett. De ser ofte ting fra sin egen synsvinkel og er «verdens sentrum». 6-7-åringer har enorme ressurser og er lærevillig, samtidig som de er dårlige til å konsentrere seg om én ting. De er som svamper som suger til seg av fakta, de husker og er spørrelystne. De er veldig opptatt av sammenhengsforklaringer og meningen med alle ting. I denne alderen begynner barn å tenke abstrakt og kan etter hvert resonnere seg frem til løsninger. Men de er flinkere til å jobbe med ting de ser foran seg eller har erfaring med. 6-7-åringer har behov for å kjenne mestringsfølelse, men de klarer godt utfordringer. De er også kritiske til seg selv og ærekjære, og de har vanskelig for å ta et nederlag. Hvordan takle 6-7 åringene? Man må ta dem på alvor. Hver enkelt må bli sett. Man må også vise ekte interesse, fordi de fort merker forskjell. Lederen må ha mye varme og ikke minst humor. Barn i denne aldersgruppen elsker vitser, gjenforteller dem og begynner å forstå poenget. Lederen må lære alle navnene og bruke dem mye. Bruk gjerne navneskilt og leker og øvelser for å oppnå dette. Det er også viktig at barna lærer hverandres navn. 6-7-åringer trenger trygge rammer. Man må ha faste rutiner på begynnelse og slutt av møtet. Den voksne må være tydelig, ha kontroll, selv vite hvordan han vil ha det. Faste rutiner og tydelige voksne skaper trygghet. Vær spesifikk ved grensesetting og irettesettelse. Pass på å ha øyekontakt og gjerne en hånd på skulderen til den som snakkes til.

9 16 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 17 Speidermetoden for bevere Beverprogrammet er tilpasset speidere som emne, en fortelling eller et tema som vi En fantasiramme skal gi grunnlag for identitet ved at dette er noe helt enestående går i 1. og 2. klassetrinn. En vesentlig del av spinner programmet rundt, med hensikt å enhetens seremonier, gi medlemmene for denne arbeidsgrenen/enheten. Rammen programmet er bruk av speidermetoden. stimulere speidernes fantasi og innlevelse i en identitet ved at dette er noe helt fokuserer på vennskap og skal være med programmet. enestående for denne enheten og skal binde på å binde beverne sammen på en helt Speidermetoden er en sentral del i medlemmene sammen på en helt spesiell spesiell måte. Bever er valgt som ramme treningsprogrammet og ledertreningen i Vi har to typer rammer: idéramme og måte. for speiderarbeidet for klasse fordi alle Norges speiderforbund, og den utgjør noe fantasiramme: beverne er venner, de har ingen uvenner. av det mest unike med speiderbevegelsen. Hvorfor bruke rammer? De arbeider mot et felles mål, de arbeider Mye av speidernes trening ligger i selve Idéramme det utvikler og fastholder sammen, de leker sammen og de hviler metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør er noe virkelig barnas fantasi sammen. Samarbeid og vennskap er viktig tingene. Les mer om speidermetoden og tar utgangspunkt i noe virkelig fra det skaper opplevelse i beverspeiding. Dette kommer også fram i helheten i arbeidet på speiderens hverdag det blir bedre arrangementer beverløftet (se side 13). Bruk av rammer For eksempel: Matlaging det er enklere å finne på hva man skal gjøre det gjør planlegging over en periode Siden beverrammen er noe av det viktigste i beverarbeidet, er det viet mye Rammer i speiderarbeidet er en del av Vår verden enklere og sikrer varierte møter oppmerksomhet til dette temaet i den siste speidermetoden og har blitt brukt helt siden Byen/bygda vår delen av boka. speiderbevegelsens start. Med ramme Natur Det er ikke nok å finne et felles emne for mener vi en historisk eller tenkt omgivelse Livet i fjæra aktiviteter som velges. Aktivitetene skal fra litteraturen eller andre kilder. Rammen Båten selvfølgelig også være gode, de skal passe setter fantasien i sving og er med på å for aldersgruppen. skape et miljø der speideren lettere tilegner Fantasiramme seg kunnskap, ferdigheter og spesielt holdninger vi ønsker å formidle. Videre er bruk av ramme med på å gjøre speidingen morsommere, og den er med på å skape et er for eksempel en fortelling eller et eventyr som stimulerer fantasien tar utgangspunkt i for eksempel en bok, en historie eller fri diktning «Hvis det ikke er moro, er det ikke speiding» Lord Baden-Powell of Gilwell særpreg rundt det å være speider. For eksempel: Bever som ramme Bruk av rammer er en sentral del i Bevereventyret Beverspeiding handler om opplevelse, speidermetoden for de yngste speiderne. Kardemommeby vennskap og lek, og bever er valgt som en Rammer kan også med fordel brukes Pippi Langstrømpe ramme rundt det hele. Denne rammen i troppsarbeidet ( klasse), men i mindre omfang. Ramme kan være et Ole Brumm Robinson Crusoe skal danne grunnlaget for seremonier (se illustrasjonen), og gi medlemmene en Beverstillingen som brukes i åpnings- og avslutningsseremonier.

10 18 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 19 Seremonier En seremoni er en høytidelig handling, ofte med symbolsk innhold. Seremonier blir som regel gjentatt etter samme mønster ved flere anledninger. Seremonien kan være knyttet til spesielle begivenheter i kolonien/gruppen, eller den kan inngå som fast innslag på møtene. Det er for eksempel vanlig å ha faste åpnings- og avslutningsseremonier. Formålet med seremonier: Trygghet: man vet nøyaktig hva som skal skje. Harmoni: vi skaper en hyggelig og rolig stemning, fordi seremonien er et tydelig signal om hva som skal skje. Fellesskap: gir følelse av fellesskap. Vi gjør noe sammen, og dette er vårt eget. Vi skaper og holder ved like en tradisjon i gruppa. Tilfredsstille speidernes behov for tradisjon og trygghet i noe de kjenner. Skape samhørighet innen enheten og gruppa. Formidle et budskap. Markere en begivenhet - gjøre den til noe som huskes. Gi speiderne en stemningsfull opplevelse. Imøtekomme et religiøst behov. Seremonier må være: kort og enkel for å være effektiv lett å forstå og lett å lære alvorsfylt i utførelsen samle deltakerne om noe, derfor kreves ro og konsentrasjon før man begynner godt forberedt og nøye planlagt - ingenting må «klikke». de som skal delta med en oppgave må instrueres på forhånd, slik at de vet hva som skal foregå tilpasset sted, tid, formål og deltakere har ofte et symbolsk innhold; uttrykt gjennom spesielle ord, handlinger og effekter Når har vi seremonier: Åpning Avslutning Innsettelse av ledere eller patruljeførere Opptakelser Innvielse av en leirbål Scouts own Flaggheis og firing Overgang mellom enheter Utdeling av merker, utmerkelser og oppmerksomheter Bruk av effekter: Du kan bruke faste elementer for å skape riktig stemning - levende lys, fast plass, symboler, korte replikker, speiderhilsen. Forslag til seremonier Åpningsseremoni Lederen (med armene i ring foran seg): «Bevere, bygg dammen!» Beverne samler seg i ring sammen med lederen. Lederen tar armene ned, og beverne setter seg på huk, holder armene opp og lager to klør med pekefingeren og langfingeren (se illustrasjon på side 17). Som en del av åpningsseremonien kan dere tenne tre lys. Lysene symboliserer: bevere arbeider sammen bevere leker sammen bevere hviler sammen Åpningssang: Mel: Torskevisa Kom bygg vår dam så fin og bra, For nå skal vi det moro ha. (beverne hopper opp) Jeg er bever jeg, jeg er bever jeg, Og jeg slår med halen min. På ordet «slår» klapper beverne med hendene, overflaten på den ene hånden opp mot underflaten på den andre hånden (dette betyr bever på tegnspråk). Beverropet: Ledere: «Hvem er vi og hva vil vi?» Bevere: «Vi er bevere og vi vil, være venner og hjelpe til!» Avslutningsseremoni Beverkolonien samles som til åpning. Avslutningssang: Mel: Torskevisa Takk for i dag vi ses igjen, Og husk en bever er en venn. Jeg er bever jeg, Jeg er bever jeg, Og jeg slår med halen min. Avslutt gjerne også med speiderbønnen. Beversang: Mel:Tyven, tyven Beverspeider, beverspeider, Kom bli med til dammen vår. Her er sang og lek og turer, Mye rart som foregår. Er du søt og snill, Eller ganske vill, Kom og bli med i vår beverkoloni. Særpreg Særpreg er ofte knyttet til seremonier og/eller omgangstone i gruppe, enhet eller patrulje. Områder som er med på å uttrykke særpreg kan være: sang, rop, flagg/banner, skjold, gruppemerke, låt (etterlikning av patruljedyr), skrin, stempel, kode, budstikke, møteplass. Opptakelse Beverne samles i ring. Lederen sier beverløftet først (se side 12) og ber beverne om å gjenta det. Alle sier så løftet i kor. Beverne som har blitt tatt opp får speiderskjerf. Opptakelsen bør foregå ute, gjerne i stemningsfulle omgivelser, eller være en del av en speidergudstjeneste.

11 20 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 21 Lek Lek i beverarbeidet Når det gjelder selve programmet i kolonien, er det spesielt lek, fantasi og bevegelse som krever oppmerksomhet. Gjennom lek og fantasirammen kan speiderne lære om seg selv, om andre og om samfunnet for øvrig. Forskjellige dyr kan for eksempel være bilder på forskjellige egenskaper som er for abstrakte til at beverspeidere kan snakke om dem. Eventyr og historier formidler holdninger og verdier. Barn uttrykker også følelser gjennom lek og fortelling. Dessuten er både lek og fortelling spennende og moro, og beverarbeidet skal nettopp være mye moro. «leken er den første læremester» Lord Baden-Powell of Gilwell Leken har en utviklende betydning i barnets liv. Den utvikler sanser, ferdigheter, kunnskap, toleranse, hensynsfullhet, fantasi, kreativitet, konsentrasjon, arbeidsevne med mer. For både mennesker og dyr er leken en vei inn til det samfunnet det skal leve i. Det er gjennom leken at barna tilegner seg de grunnleggende egenskapene og ferdighetene som er viktige for å kunne fungere tilfredsstillende sammen med andre mennesker. Uten leken stopper utviklingen. Det er viktig å leke i beverkolonien, både alminnelig fri lek uten voksen innblanding og planlagte leker med lederne. Både ledere og bevere har godt av pauser innimellom. Dette er greie tidspunkt for fri lek. Fri lek gir beverne mulighet for å velge selv hva og med hvem de vil leke. Fri lek gir også beverne mulighet for å lære hverandre å kjenne uten at det virker påtvunget. Hvorfor barn leker Leken er preget av både orden og kaos. Orden er ensbetydende med at barnet gir seg hen, at opplevelsen er preget av koordinasjon og vilje til å bygge opp en verden i fellesskap med andre. Kaoselementet i leken utløser lystbetont forvirring, fryd, tankeløshet, dumdristighet, hurtig kroppslig bevegelse, tumulter, maktutfoldelse og voldsomhet. For et barn er det viktig å utforske sin egen kropps muligheter, å oppleve spenning og å flytte grenser. Hva kan jeg? Hva våger jeg? Hvor langt kan jeg gå før de voksne griper inn? Lek er et sammensatt fenomen som inneholder grunnleggende elementer som kamp, hell og lykke, etterlikning og forvirring. Leken utvikler rettferdighetssans og evnen til å forstå regler og normer. Å leke er en prøve på livet og en anledning til lære seg selv å kjenne. Her gis i høy grad mulighet for egenaktivitet, kroppskontakt og trening i å tåle medgang og motgang. Vi leker gjennom hele livet, men leken forandrer seg etter som vi utvikler oss. Leketøy går fra å være en bitering, via bøtte, spade og fotball til datamaskiner, sportsbiler og hekletøy. Lek er moro og lek er alvor. Voksne leker for å koble av og samle nye krefter. For barn er lek en måte å uttrykke seg på, og en måte å lære på. Opp gjennom historien har stort sett leken blitt sett på som noe unyttig. Først på tallet oppstod det en endring i dette synet. Men det at leken ble anerkjent har både synliggjort og usynliggjort den. En stor del av barnas lek er blitt inngjerdet. Ulike roller I leken inntar barn roller. Noen leker har gitte roller og andre gir mer spontane roller. Gjennom rollen kan barnet få prøvd ut hendelser i livet, samtidig som de utvikler forståelse og kunnskap om det samfunnet de lever i. Dette skaper orden i et kaos av inntrykk. For å følge med i leken må barna tilegne seg begrepsgrunnlaget som leken krever og de må bruke språket en god del. Det finnes mange teorier om hvorfor barn leker og hva de lærer gjennom lek: leken springer ut fra et energioverskudd barnas lek er en forberedelse til det voksne livet leken har en sosialiserende funksjon leken kan ha en konfliktløsende funksjon leken utvikler barnets identitet leken utvikler evnen til å motta og følge instrukser leken utvikler evnen til å gruppere seg i forskjellige oppstillinger med andre leken utvikler evnen til å se, oppdage og oppleve leken utvikler evnen til å konsentrere seg leken utvikler evnen til å følge noen regler og å takle motgang leken utvikler evnen til å samarbeide om en gitt oppgave Leken må brukes bevisst, og den bør ikke være et tilfeldig innslag på møtet. Tilpass lekene til en ramme eller temaet for møtet. Se om leken kan brukes slik at beverne lærer noe av den. Varier leken og bruk gjerne de mest populære lekene om igjen, men pass på at du ikke «bruker dem opp». Alle typer leker egner seg ikke like godt over alt. Avpass leken etter plassen dere har til rådighet, til naturforholdene og lignende.

12 22 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 23 Forskjellige typer leker Det er mange måter å dele inn leker på. Som regel skiller vi mellom fysisk aktivitet og rolige leker. Her følger noen eksempler på ulike leketyper. «Ut med dampen»-leker Dette er korte leker på 1-5 minutter som krever mye fysisk aktivitet. Formålet er, som navnet sier, å få ut dampen, bli kvitt noe av overskuddsenergien. Særlig før møtet begynner kan slike leker være nyttige. Bruk av masse energi og stemme får beverne til å nyte roen etterpå. Saneseleker I speidersammenheng har det flere steder vært tradisjon for å bruke ulike varianter av Kims lek til å øve opp sansene. I Speiderbasen finner du mange flere varianter av Kims lek (se Oasen>Leker, spill og konkurranser). Vi har mange sanser. De fem vi kjenner best er syn-, hørsel-, lukte-, smak- og følelsesansen. Vi har også flere andre sanser som må utvikles og trenes. Vi har sanser knyttet til musklene, våre bevegelser i rommet, hvor kroppen er i rommet, hva som er opp og ned på kroppen, hvor ben og armer er i forhold til hverandre og mange flere. Sansene øves opp gjennom lek og aktivitet. Prøve- og Repetisjonsleker Formålet er å få praktisert ferdigheter. Gjennom lek kan beverne både repetere noe de har lært og leke inn ny lærdom. For at nye kunnskaper skal sitte, er det nødvendig med repetisjon og aktivitet hvor de får brukt sine nye ferdigheter. Terrengleker Det er tradisjonelle leker som lekes utendørs over stort område og inneholder sniking og fantasi. Disse er fine å bruke på turer. Når du bruker rammer i kolonien, er det enkelt å putte snikeleker inn i rammen. Beverne må konsentrere seg godt for å snike seg lydløst av gårde. De får trent opp smidighet og herredømme over kroppen. Lagleker og konkurranser Gjennom lagleker får beverne sosial trening, lærer å følge regler og blir kjent med hverandre. Snikeleker, stafetter, balleker, løyper med poster med mer kan alle gjennomføres som lagleker. Sangleker Det finnes mange fine sangleker og sanger med bevegelser. Dette kan være vanskelig for beverne å mestre, fordi de skal synge og gjøre bevegelser samtidig. Mange trenger å trene lenge før de får det til. Bevegelsene til sangleken må trenes så de utføres automatisk før beverne klarer å synge med. Rollespill, miming og drama Oppvisninger er også en form for lek. Dramaøvelser trener beverne til å bli trygge på seg selv og andre. De er fine for å introdusere skuespillerkunst i sin enkleste form, stimulerer forestillingsevne og er morsomme. Det er viktig å begynne enkelt. Ingen presses til å være med, dette skal være lystbetont. Mime dyr, hendelser, personer og lignende kan gjøres enkelt og er populært. Skuespill som fremføres for kolonien eller for gjester/foreldre kan hentes fra temaer i rammen. Hva med å la beverne være med på å lage skuespillet? Rolige leker Disse kan brukes til å roe ned beverne etter aktiviteter. En rolig lek hjelper også å skape riktig atmosfære før en andakt eller opptakelse. Noen gode råd: Pass på å ha alt materiell du trenger til leken før den starter Sett leken inn i en sammenheng og innled med en fortelling Ha målet klart Bruk leker som alle kan delta i Gi klar instruksjon og vis hvordan det skal gjøres Vær entusiastisk Klargjør hvordan leken starter og stopper og hvor lenge den varer La beverne stille spørsmål Ikke led dem på plass, la dem finne plassen sin sjøl Ikke la beverne vente fordi du ikke har alle tingene som trengs Stopp leken i god tid før den blir kjedelig Stopp leken hvis den blir for voldsom Forklar resultatene hvis det er en konkurranse Ikke bruk utslagsleker; la heller beveren få en klesklype, snu skjerfet eller liknende - beverne er dårlige tapere Ikke gjenta en populær lek for ofte

13 24 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 25 Friluftsliv En bever er glad i naturen. Lær beverne å se, oppdage, ta vare på og bli glad i naturen. Respekt for naturen Respekten for alt levende, ønsket om å verne naturen er ikke medfødt. Her, som i alle andre situasjoner, tar barnet etter de voksne. Prøv å tenke om du selv har noen fordommer mot enkelte ting i naturen, som for eksempel krypdyr, padder eller visse planter. Hvis du har noen fordommer, prøv å ikke gi dem videre. Hvis du reagerer negativt, vil beverne gjøre det samme. Er du positiv og entusiastisk, vil dette smitte over på beverne også. På tur i naturen Når dere går på tur i skogen, er det viktig at beverne læres opp til at de ikke går lenger vekk enn at de kan se lederen og lederen kan se beverne. Beverne går aldri alene, og de skal ha mulighet til å hente hjelp hvis de får problemer. En måte å gå på er familievis med en leder, eller hele kolonien med én leder foran og én bak. Før dere går kan det være lurt å la beverne få litt tid til å løpe av seg kruttet, (for deretter å få en noe roligere gange). Utstyr Når man skal på tur, må lederen ha med seg enkelt førstehjelpsutstyr. I tillegg kan man, avhengig av turens tema, ha med: Kniv Toalettpapir Sitteplate Kart Luper, pinsett og små esker eller glass til å samle ting i Oppslagsbøker etter behov Plastposer til søppel m.m. Spade Drikke Det er fint hvis de voksne har med seg mobiltelefon, i tilfelle man trenger å skaffe hjelp eller gi en viktig beskjed. Har man lite erfaring med turer, kan man under planlegging av turen bruke heftet Sjekkliste for speidere på tur. Husk også at Sikkerhetskurset er obligatorisk for alle ledere i NSF. Naturen i byen Det er ikke alle bevere som har like lett tilgang til naturen. Derfor er det viktig at dere drar på tur for å oppleve naturen. I byer er det alltid parker eller andre former for grøntarealer hvor naturens kretsløp kan studeres. Dere vil alltid finne mose, gress og trær som bryter seg opp gjennom asfalten. Det finnes faktisk dyreliv i byene også. Duer og gråspurv er ofte å se, og ikke minst insekter som det er morsomt å studere. Naturen innendørs Innendørs kan man arbeide med naturen ved å: Lese realistiske dyrehistorier Vise naturfilmer Ta inn grener fra trær om våren og la dem stå til det får små blader Lage kongledyr Lage naturcollage av filt og papir eller av ting man finner i naturen Presse blader med høstfarger og bruke dem til å lage julekort Vise hvordan man steller kjæledyr Så karse og andre frø som dere har i vinduskarmen Lage avtrykk av blader Vise hva som lages av tre Dagstur Turer er viktig for beverne og kolonien kan med fordel ha mange dagsturer i løpet av året. Det er både hyggelig og nyttig å invitere familiemedlemmer og venner med enkelte av beverturene. Det kan også være en fin måte å rekruttere nye bevere eller ledere på. Det kan være lurt å arrangere et pakkemøte før man skal på en større tur. Her opplyses det om alt det praktiske vedrørende turen. Beverne kan også komme på et kort besøk under gruppe-/troppsleiren. På den måten blir de kjent med resten av gruppa. Det kan være spesielt nyttig hvis flokken også kommer på besøk samtidig. Overnattingstur Det anbefales at man sparer overnattingsturer til flokken. Men hvis man allikevel vil prøve seg på en overnatting med bevere, bør man ta det helt på slutten av speideråret før overgangen til flokk. Da vet beverne hva som venter i flokken, og har noe å glede seg til. På en overnattingstur kan det være nyttig å ha med foreldre - for at både de og beverne skal føle seg trygge. Kano Kano er et flott framkomstmiddel når man skal på tur, og beverne kan padle og leke seg med kano nærme land. Men uavhengig av hvor enkle bevernes kanoaktiviteter er, skal det alltid være en voksen i hver kano. Det er ikke alle som kan svømme, så skikkelige redningsvester er helt obligatorisk. Det bør være redningsvester og ikke bare flytevester. Husk å holde dere nærmere land

14 26 beverhåndboka grunnlaget grunnlaget beverhåndboka 27 Møteinnhold og hold beverne nøye under oppsikt. Fortell beverne hvordan de skal oppføre seg i en kano før de får lov til å sette seg inn. Vintertur Om vinteren kan beverne ta en skitur med vanlige vinteraktiviteter som snølek, aking og bål på programmet.man kan også lage snøborg/-skulpturer eller tegne i snøen. Hvis man tar med beverne på en vintertur, er det viktig at de har på seg riktige klær. Møtet før turen er en fin anledning til å lære hvordan man kler seg riktig på tur. Hvis beverne allerede har gjennomgått dette temaet, kan man bruke turen som repetisjon. En vintertur skal ikke vare alt for lenge, slik at de som blir våte kan komme seg hjem og skifte før de blir forkjølet. På en vintertur kan det også være fint å snakke om hva som skjer med planter og dyr om vinteren og prøve å finne noen eksempler på det. Beverne kan også finne dyrespor i snøen og prøve å gjette hvem de tilhører. Orientering Orientering er en fin turaktivitet. Da kan man gå etter ting man ser på kartet, som stein, bekk, vei, høyspentlinje osv. Lederen bør på forhånd lage et forenklet kart (ha med kun viktige elementer illustrert med forståelige for beverne symboler). Lag gjerne en ramme rundt aktiviteten (f.eks.et indianereventyr) eller legg den opp som skattejakt eller en løype med poster hvor beverne må svare på spørsmål, utføre en oppgave eller lære noe. La beverne gå familievis, evt. i grupper på 2-3 stykker. På et møte kan man legge ut en sporløyte med sportegn laget av stein, kvister o.l. Et bevermøte varer vanligvis fra én til halvannen time og inneholder poster som: Fortellinger Sanger Arbeidsstoff Leker Samlingsstund og andakt Seremonier Hvordan bygge opp et møte? Ca 15 minutter - åpning. Åpningsseremoni, fortelling i relasjon til dagens møte og ord for dagen. Ca 5 minutter - ut med dampen. Aktiv lek for å få ut energien. (Man kan eventuelt bytte om på de to første programpostene.) minutter - full aktivitet. Her har vi hovedaktivitetene. Ca 10 minutter - avslutning. Denne delen består av oppsummering og avslutningsseremoni. Det er en fordel at møtene har en rød tråd eller et tema som går igjen i hele møtet. Det er viktig med en fast ramme rundt møtene, hvor seremoniene gir noen faste holdepunkter. Møtene åpnes og avsluttes med en seremoni. Etter åpningen blir gjerne dagens tema presentert gjennom en fortelling. Etter det kan kolonien dele seg opp og hver familie fortsetter å snakke om temaet, eller løse oppgavene. Resten av møteprogrammet legges opp etter temaet i fortellingen. Som beverleder er det imidlertid viktig at du kan ta ting på sparket og endre programmet dersom du føler det blir mer riktig. Beverspeiding er mye lek, og leken behøver ikke være organisert. Fri lek er vel så viktig, den stimulerer egenaktivitet og kreativitet. Unngå skriving og typiske klippe- og limeoppgaver, men la gjerne beverne prøve seg på andre kreative oppgaver (tegne/male, lage noe av naturmaterialer). Møtene bør holdes ute i den grad det er mulig. Sporløyper er fine for å få familiene til å jobbe sammen. Beverne får trening i å følge de rette merkene slik at de finner postene. På postene må familiene snakke sammen og huske svarene (spørsmål kan lages som repetisjon av tidligere gjennomgåtte temaer). Beverne kan ikke skrive og det er heller ikke meningen at de voksne i familien skal gjøre det for dem. La én familie være ansvarlig for å legge ut løypa, mens den siste familien kan ha ansvaret for å ta med seg postene hjem igjen. Regner det, kan postene legges i syltetøyglass med lokk på eller i plastposer slik at de ikke blir våte. Bilder og lignende trekkes med plast eller kontaktpapir.