Langtidsplan for Råtun Barnehage 2011 til 2016

Transkript

1 Langtidsplan for Råtun Barnehage 2011 til 2016

2 Innholdsfortegnelse 1. Barnehagens profil 3 2. Barnehagens Satsningsområde 4 3. Omsorg og danning 6 4. Lek Læring Sosial Kompetanse Språklig kompetanse Barnehagen som kulturarena Inkludering og likeverd Likestilling Barns rett til medvirkning Samarbeid med hjemmet Fagområdene Overgang barnehage skole Samarbeid med andre Dokumentasjon og vurdering 19 2

3 Langtidsplan Barnehagens profil Vår visjon: Lek med mening Barnehagen er en arena hvor barns skal oppleve trygghet, og vi skal bidra til at barn blir trygg både på seg selv og andre. Barna skal få et positivt forhold til egen læringsprosess, samt utvikle respekt for det som er annerledes. Som voksne i barnehagen skal vi møte barns undring på en yrkesetisk måte, og gi barn støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Vi skal møte barn der de er, og gi dem utfordringer etter hvilket mestringsnivå de er på. Barns oppdragelse i barnehagen skal skje i samarbeid med barnas hjem. En viktig del av barnets tilværelse og væremåte er leken. Lek er indremotivert, og er gjerne en måte barn bearbeider inntrykk, følelser og andre opplevelser på, men den kan fungere som en problemløysingsprosess. Barnet utforsker miljøet, og ser seg selv i forhold til evner, behov, interesser og forutsetninger. Både den intellektuelle, emosjonelle, sosiale og fysisk motoriske siden av barnet stimuleres i leken. Leken er et typisk trekk ved barnekulturen, og spiller en stor rolle i sosialiseringsprosessen barnet gjennomgår. Lekene er grunnleggende for barnets individuelle personutvikling, samt viktig for barnets kulturelle identitet. Vennskap og gode relasjoner er viktig for god læring og opplevelser av glede og mestring. Læring er en livslang prosess, og foregår i det daglige samspillet med andre mennesker, miljø, lek, oppdragelser og omsorg. Barn lærer gjennom opplevelser og erfaringer, og vi i barnehagen skal møte barns undring på en utfordrende og utforskende måte. Dette skal danne grunnlaget for et aktiv og utviklende læringsmiljø. Barns interesser og nysgjerrighet skal bidra til å danne grunnlaget for tema og læringsprosesser i barnehagen. 3

4 2. Barnehagens satsingsområde Barnehagens satsingsområde: Sosialkompetanse med vekt på språk. Sosialkompetanse handler om og lykker i å omgås andre. Vi tilrettelegger for et godt og variert språkmiljø i barnehagen, da vi ser på dette som viktig og grunnleggende for den sosiale utviklingen. Innen sosialkompetanse er det disse fem områdene vi vektlegger; Empati og rolletaking Prososial atferd Selvkontroll Selvhevdelse Lek, glede og humor 6 gode regler for folkeskikk; God morgen Tusen takk Vil du være med meg? Unnskyld Skal jeg hjelpe deg? Takk for i dag Grunnlaget for en god språkutvikling gir vi med; Kommunikasjon gjennom dagligdagse situasjoner for eksempel. måltid, bleieskift, påkledning og lignende Å lytte og svare når barnet uttrykker seg Å gi barnet tid til å svare, viktig å huske på at små barn gjerne trenger litt lengre tid før de reagerer Å tolke, det er bedre å tolke ennå late som en forstår Å snakke kort og bruke enkle setninger Dele interesse med barnet Deltar i lek og spill Barnerim, sanger og bevegelsessanger Utvider samtalen ved å legge til informasjon om temaet Gjøre lesing og fortelling for barnet til en dagligdags vane Språkgrupper 4

5 HVORFOR SPRÅKGRUPPE? Dårlig språktilegnelse har en negativ innvirkning på sosialt samspill barn imellom. Språkvansken får dermed konsekvenser på flere områder, derfor velger vi å legge vekt på å tilrettelegge for gode muligheter for språkutvikling og stimulering. Alle barna i barnehagen har språkgruppe hver uke. Hver språkgruppe består av 5 7 barn satt sammen etter alder, utviklingsnivå og hva de trenger av språkstimulering. Barna blir mer konsentrerte og oppmerksomme i små grupper og det er lettere for den voksne å holde kontakt med hver enkelt. Det gir også mer rom for at alle slipper til, og barna blir gjerne fortere trygg i en liten gruppe. Språkgruppene er basert på lek og hverdagsaktiviteter, og barna synes det er stas å være i språkgruppe. Vi bruker TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) som en observasjon og kartleggingsmetode. Dette er også et verktøy for å øke kompetansen blant de ansatte i barnehagen. Ved bruk av TRAS får vi en oversikt over hva barnet trenger av språkstimulering, og det gir oss også en mulighet til å avdekke eventuelle språkvansker hos barna. HVA GJØR VI I SPRÅKGRUPPE? Vi bruker hverdagsaktiviteter som for eksempel baking, lek, vannlek, turer og lignende som språkgrupper, det viktigste er at vi har språk i fokus. Snakkepakken er et pedagogisk verktøy vi bruker i alle aldersgrupper. Den er basert på områder som er meget nærværende i barns hverdag; mat, kropp, klær, hus, dyr, farger og eventyr. Målet med snakkepakken er at barna skal forstå og bruke språket aktivt i ulike situasjoner. Språksprell er et pedagogisk verktøy for barn i alderen 4 6 år. Denne består av 27 samlinger som vi følger. Den starter med lytting, kjenne igjen lyder, uttale, begreper og lignende. Språkgruppene foregår enten på grupperommet eller på avdelingen, og de varer fra minutt. 5

6 3. Omsorg og danning BASISKOMPETANSE KRAV TIL DE VOKSNE VÆR OPPMERKSOM PÅ barnet skal kunne ta og opprettholde kontakten med andre barnet skal utvikle et positivt selvbilde og en positiv holdning til egen læreevne - at de har/utvikler en god evne til å komme i kontakt med mennesker - ivareta og opprettholde kontakt - gir nødvendig hjelp til at barna kommer i kontakt med andre på en positiv måte - være i stand til å se individuelle ulikheter og hjelpe ut fra deres ståsted - de voksne som skal ansvarlig gjøres når barnet ikke mestrer noe - reflekterer over hvordan voksnes handlinger og væremåte påvirker barna - ha et bevisst forhold til hvilke mekanismer som fremmer et godt selvbilde hos barn, og hvilke som hemmer et godt selvbilde - reflektere over sine holdninger til enkeltbarn - være i stand til å ivareta det enkelte barns lærelyst og kunnskapsglede gjennom formidling med glede og entusiasme - ta høyde for barns ulike tilnærmingsmåter - for at et barn skal kunne ta kontakt, kreves det motivasjon - ikke tving barn inn i situasjoner de ikke ønsker seg - språklige ferdigheter er viktig for å opprettholde kontakt, språkstimulering er en viktig oppgave - respekter barnet - hjelp de barn som har problemer med å finne sin plass i fellesskapet - ikke identifiser barnet med negative kjennetegn, start med blanke ark - barnets selvbilde påvirkes i stor grad av hvordan det møtes i samspill med andre mennesker - styrke barns selvbilde gjennom å skape et miljø der det finnes plass for alle - alle får mulighet til å oppleve seg selv som en positiv bidragsyter - lær dem å se det positive i menneskers forskjellighet istedenfor å fordømme - integrering og inkludering handler i første rekke om våre holdninger til andre mennesker 6

7 barnet skal utvikle selvstendighet barnet skal utvikle fleksibilitet - refleksjon over begrepet selvstendighet - oppmuntre barnet til å stå for egne meninger og ta egne valg - anerkjenne barnets rett til egne meninger, også når disse ikke stemmer med våre - refleksjon over sin egen fleksibilitet, hvordan takles endring i planer, hvordan reagerer jeg og har det påvirkning på barna - barn er i utgangspunktet fleksible så her har voksne noe å lære - foreldre må starte med sine barn, og vi må appellere til foreldrenes og få dem til å ta sin del - lærelyst og læreevne er sterkt knyttet til selvbilde - barnet må til enhver tid føle seg trygg på omgivelsene - barn lærer i første rekke gjennom erfaringer de gjør i lek - de voksne må skape et miljø med rom for undring og nysgjerrighet - selvstendighet handler om å ha egne meninger, vilje til å stå mot urett mot seg selv og andre (ikke å kunne klare å kle på seg selv) - evne til selvhevdelse er sentralt for utviklingen av selvstendighet - selvhevdelse er å kunne ta kontakt med andre, opprettholde kontakten, si fra når noe er galt, beskytte seg mot verbale overgrep (mobbing) - selvstendighet er knyttet til selvbilde 7

8 barnet skal utvikle kreativitet barnet skal kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler - legge opp til aktiviteter som ivaretar og utvikler kreative evner - stille spørsmål ved sin egen evne til å tenke kreativt og skapende - reflektere over hva som er riktig for barns kreative utvikling; prosess eller produkt? - evne til sosial rolletaking - hjelpe barnet i samspill og fokusere på den andres følelser i ulike sammenhenger - hjelpe i konfliktsituasjoner og til å se ulike perspektiver og muligheter - barn er født med evne til empati og innlevelse, men trenger voksen hjelp for å utvikle seg som empatiske mennesker - reflektere over sin egen evne til innlevelse og hvordan dette påvirker barns utvikling - stort fokus på orden kan hemme kreativiteten - hemmende når de voksne har for sterke meninger om hvordan ting skal gjøres eller hvordan det skal se ut når det er ferdig - kreativiteten handler om å våge å tenke nytt - kreative voksne er de som inspirerer barna og som selv lar seg inspirere - det er ikke nok å formidle holdninger til andre dersom du ikke selv eier disse holdningene - barn trenger å oppleve at holdninger formidles og at de voksne har evnet til å omforme holdningen til praktisk handling - ord må følge handling barnet skal kunne samarbeide, ta hensyn og vise omsorg for andre - vise gode samarbeidsevner, legge opp til situasjoner der barna må samarbeide - vise at det tan hensyn til både små og store - vire omsorg for andre, vise barna at det er n viktig og verdifull egenskap - barn lærer å samarbeide, ta hensyn og vise omsorg ved å betrakte de voksne - leken krever stor evne til samarbeid - å ha god omsorgsevne kan defineres som å ha evnen til å gi andre en følelse av å være ønsket, elsket, respektert, verdsatt og forstått 8

9 barnet skal lære seg å selv bidra til å utforme positive normer for samhandling - være seg og sine holdninger og verdier bevisst - vite hvilke holdninger de opplever som positive og hvilke de opplever som negative - villig til å lytte til barnas stemme - reflektere over hvordan de oppnår resultater i holdningsskapende arbeid - demonstrere gjennom ord og handling at de eier holdningene - utformingen av normer for samhandling er en viktig oppgave - samspillet mellom voksnes holdningsskapende arbeid og barns som motivasjonsfaktor står sentralt - å arbeide med holdninger er et kontinuerlig arbeid barnet skal utvikle et godt, muntlig språk - ha et bevisst forhold til egen språkbruk - ha et bevisst forhold til barns språkbruk - kommunisere med barna på en anerkjennende måte - lytte til barnet og glede seg over språklig aktivitet - vi lever i et verbalt samfunn så vi må være i stand til å uttrykke følelser og tanker hva språk for å kunne lykkes i samspill med andre - sette ord på handlinger - språklig bevissthet 9

10 barnet skal kunne kommunisere effektivt på ulike plan - legge til rette for at alle får oppleve seg selv som deltaker i lek - observere om barn gjennom rollelek kommuniserer på ulike plan - kartlegge barnas aktiviteter i løpet av dagen - gjennom rollelek har barnet mulighet til å bearbeide følelsesmessige opplevelser - barnet lærer å mestre situasjoner de opplever som vanskelige - barna kan overføre følelser - leken bidrar til å henlede barnets oppmerksomhet mot abstrakt tenking - leken utvikler divergent tenking - før vi setter mangellapp på et barn må de voksne vurdere hvordan omgivelsene tilrettelegger og gir barnet mulighet for å ta sine evner i bruk 10

11 4. Lek BASISKOMPETANSE KRAV TIL DE VOKSNE VÆR OPPMERKSOM PÅ Funksjons lek Symbol lek Parallell lek Rolle lek Konstruksjons lek Kjennskap til barns leke utvikling. Legge til rette for ulike typer lek. Vi må ta barns lek på alvor. At de voksne går inn i leken på barns premisser. Observere leken. Lære barn grunnleggende rolleteknikker. Bidra til konstruktiv videreutvikling av leken. Bidra til å styre leken. Voksendeltakelse. I barns lek. Barn som ikke kommer med i leken. Vær oppmerksom på barns leke utvikling. Det fysiske miljøet. 5. Læring BASISKOMPETANSE KRAV TIL DE VOKSNE VÆR OPPMERKSOM PÅ Barn skal lære her, nå og for fremtiden. Engasjement. Møte barns undring på en utfordrende og utforskende måte. Legge til rette for vennskap og relasjoner. Legge til rette for gode opplevelser og erfaringer. Danne grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet og interesser ved valg av tema og læringsprosesser i barnehagen. Personalet må være aktive i forhold til barns læreprosesser. Benytte seg av formell og uformell læring. Benytte her og nå situasjoner. Barn som har vansker med å tilegne seg kunnskap om seg selv og omverdenen. 11

12 6. Sosial kompetanse BASISKOMPETANSE KRAV TIL DE VOKSNE VÆR OPPMERKSOM PÅ Barn må kunne samhandle positivt med andre i ulike sitasjoner. Voksne må kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Bruke hverdagssituasjoner. Skape et miljø som er preget av glede, humor og estetiske opplevelser. Gi barna opplevelser, egenverd, mestring og tilhørighet i et positivt felleskap. Forebygge problem adferd som diskriminering og mobbing. Være gode rollemodeller. Være anerkjennende, støttende og tydelig voksne. Barn som har vanskeligheter i å samhandle med andre barn i hverdagen. 7. Språklig kompetanse BASISKOMPETANSE KRAV TIL DE VOKSNE VÆR OPPMERKSOM PÅ Barnet skal tilegne seg et rikt og variert språk. Legge til rette for et godt språkstimulerende miljø. Ha kunnskaper om barns språkutvikling. Gode rollemodeller. Barn med språkvansker. 12

13 8. Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal legge til rette for et miljø der barns egen kultur utvikles og videreføres. Barn får i løpet av dagen mange inntrykk og da spesielt gjennom media, det er derfor viktig at barna får gode muligheter til å bearbeide disse inntrykkene. Barnehagen kan her bruke de ulike estetiske fagområdene som dans/drama/tegning som kan bidra til at barna utvikler kreativ tenkning og skapende fantasi. Det er også viktig at barna får ta del i den lokale kulturen som for eksempel Voksenrollen har her en sentral plass, ved for eksempel at de er gode rollemodeller, kan formidle tradisjoner, legge til rette for skapende miljø og positiv innstilling. 9. Inkludering og likeverd Vi skal gi rom for mangfold i barnehagen og skal gi alle barna et likeverdig tilbud. Alle barn har rett på et tilpasset opplegg uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Barnehagen skal være for alle. 10. Likestilling Vi skal gi gutter og jenter like muligheter i barnehagen, slik at de er godt rustet til å møte samfunnet. 11. Barns rett til medvirkning Barn skal jevnlig få lov til å delta i planlegging av barnehagens aktiviteter. Det er viktig at barn får mulighet til å påvirke sin egen hverdag, dette fordi det styrker barnets engasjement, selvidentitet, kreativitet, selvhevdelse, selvoppfattelse. De minste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige inntrykk. Det er viktig å være observante på dette og vise at vi tar barna på alvor. Det er viktig at de voksne lærer å tolke barnas kroppsspråk, lytte, være observante til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert deres verbale språk. 12. Samarbeid med barnets hjem Foreldrene er en ressurs og en berikelse vi er helt avhengige av i vårt daglige arbeid. I barnehagen har vi SU som er foreldrenes talerør, her har foreldrene mulighet til å kunne påvirke den daglige driften, dens innhold, komme med forslag til nye ting eller endringer. I forbindelse med årsplanarbeid får foreldrene i forkant utdelt et spørreskjema som igjen blir gjennomgått av SU, dette skal danne noe av grunnlaget for arbeidet vårt. Den daglige kontakten med foreldre danner grunnlaget for et godt samarbeid for barnets beste. 13

14 13. Fagområdene Vi fokuserer på å gi barna opplevelser knyttet til de 7 fagområdene. De vil sjelden opptre isolert, men være representert ved ulike temaopplegg og hverdagsaktiviteter. Vi har valgt å sette opp hvordan vi jobber med fagområdene innenfor de ulike alderstrinn. Fagområde 1 3 år 3 4 år 4 5 år 5 6 år Kommunikasjon språk og tekst Billedbøker, eventyr, rim og regler, sang, begrepsinnlæring, ord til handling og språkgrupper, samlingsstund. Daglige rutiner, eks påkledning, hygiene, matbordsituasjon osv. Å kunne være i dialog med andre. Turtaking. Bli kjent med digitale verktøy. Gi barna gode lytteopplevelser. Ta ordet, kunne stå frem i gruppen. Barna får oppleve gleden av å bli lest for. Bøker, eventyr, rim og regler, sang. Å kunne være i dialog med andre over tid. Turtaking. Bli kjent med digitale verktøy. Oppleve gleden av å kunne leke/tøyse med språket på egenhånd. Eks rim og regler, sang og enkle fortellingerdikt. Gjenfortelle eventyr og egne historier. Tilrettelegge for lek med skriftspråket. Turtaking. Bli kjent med digitale verktøy. Lek med språk/skriftspråk. Kunne skrive navnet sitt. Ta ordet og kunne fortelle om egne historier i forsamlinger. Fortelle gåter og vitser. Turtaking. Bli kjent med digitale verktøy. 14

15 Fagområde 1 3 år 3 4 år 4 5 år 5 6 år Kropp, bevegelse og helse Bevegelsesglede, gleden av å være i bevegelse. Stimulere motorikken til barna ved å ferdes på ulike underlag. Bli kjent med kroppen. Musikkrytme og dans. Variert kosthold, og gode hygieniske rutiner. God balanse mellom aktivitet og hvile. Bli selvhjulpen i forhold til påkledning, bordsituasjoner osv. Bevegelsesglede, gleden av å være i bevegelse. Stimulere motorikken til barna ved å ferdes på ulike underlag, samt bruke naturen til kroppslige utfordringer bli kjent med kroppen. Musikk rytme og dans. Variert kosthold, og gode hygieniske rutiner. God balanse mellom aktivitet og hvile. Bli selvhjulpen i forhold til påkledning, bordsituasjoner osv. Utvikle finmotoriske ferdigheter. Bevegelsesglede, mestre motoriske ferdigheter i forhold til alders og funksjonsnivå. Musikk rytme og dans. Bevisstgjøring av viktigheten av et sunt og variert kosthold. Gode hygieniske rutiner, delta i daglige gjøremål som går på renslighet. God balanse mellom aktivitet og hvile. Bli selvhjulpen i forhold til påkledning, bordsituasjoner osv. Utvikle finmotoriske ferdigheter, samt utvikle konsentrasjon og utholdenhet. Bevegelsesglede, mestre motoriske ferdigheter i forhold til alders og funksjonsnivå. Musikkrytme og dans. Ivareta viktigheten av et sunt og variert kosthold. Gode hygieniske rutiner, delta i daglige gjøremål som går på renslighet. Selvstendighetstrening i forhold til toalettbesøk. God balanse mellom aktivitet og hvile. Være selvhjulpen i forhold til påkledning, bordsituasjoner osv., samt være gode forbilder for de som er yngre. Utvikle finmotoriske ferdigheter, samt utvikle konsentrasjon og utholdenhet. Barna får grunnleggende erfaring med førstehjelp. Overnattingstur til Mjølfjell. 15

16 Fagområde 1 3 år 3 4 år 4 5 år 5 6 år Natur, miljø og teknikk Turer i nærmiljøet. Aktiviteter knyttet til de ulike årstidene og værforhold. Vise respekt for, og bli glad i naturen og miljøet. Finne glede i det å være ute i all slags vær. Gjøre barna oppmerksom på fugler, dyr og innsekter. Få erfaringer med å lage mat i naturen. Turer i nærmiljøet, gjerne samle det som barna finner. Bli kjent med naturens forandringer gjennom de ulike årstidene. Være oppmerksom på fugler, planter og dyr. Lage mat i naturen. Vise respekt for, og bli glad i naturen og miljøet. Finne glede i det å være ute i all slags vær. Turer i nærmiljøet. Vise respekt for, og bli glad i naturen og miljøet, samt bevisstgjøre barna i forhold til resirkulering. Være oppmerksom på fugler, planter og dyr. Bruke oppslagsbøker, forstørrelsesglass, bokser og lignende. Lære hvilke matvarer vi får fra naturen, og hvor de kommer fra. Turer i nærmiljøet. Lære å spikke med kniv, eksperimentere, og få erfaring med vekster gjennom såing og sanking. Lære hvilke matvarer vi får fra naturen, og hvor de kommer fra. Bli kjent med ulike planter og trær, og deres kretsløp. Vise respekt for, og bli glad i naturen og miljøet, samt bevisstgjøre barna i forhold til resirkulering. Bruke oppslagsbøker, forstørrelsesglass, bokser og lignende. 16

17 Fagområde 1 3 år 3 4 år 4 5 år 5 6 år Nærmiljø og samfunn Turer i nærmiljøet; Fana stadion, Osbanen, Siljustøl, Stend, Biblioteket på Nesttun. Tema: meg selv, familien min. Turer i nærmiljøet; Fana stadion, Osbanen, Siljustøl, Stend, biblioteket på Nesttun. Bruke skogen, turer i nærområdet, utvider barnas horisont gradvis. Vi skal gi barna erfaringer og opplevelser av at de er en del av et fellesskap. Vi jobber med å gi barna gode verdier fra barnehagen, noe som kan gi barna et godt ståsted og tilhørighet. Dette fører til at barna kan møte omverden med tillit og nysgjerrighet senere i livet. Turer i nærmiljøet; Fana stadion, Osbanen, Siljustøl, Stend, biblioteket på Nesttun. Bruke skogen, turer i nærområdet, utvider barnas horisont gradvis. Vi skal gi barna erfaringer og opplevelser av at de er en del av et fellesskap. Vi jobber med å gi barna gode verdier fra barnehagen, noe som kan gi barna et godt ståsted og tilhørighet. Dette fører til at barna kan møte omverden med tillit og nysgjerrighet senere i livet. Bussturer i nærmiljøet og samfunnet. Eks. besøk til akvariet, pepperkakebyen, teater og grønnsaksplukking på Stend. Turer i nærmiljøet; Fana stadion, Osbanen, Siljustøl, Stend, biblioteket på Nesttun. Bruke skogen, turer i nærområdet, utvider barnas horisont gradvis. Vi skal gi barna erfaringer og opplevelser av at de er en del av et fellesskap. Vi jobber med å gi barna gode verdier fra barnehagen, noe som kan gi barna et godt ståsted og tilhørighet. Dette fører til at barna kan møte omverden med tillit og nysgjerrighet senere i livet. Bussturer i nærmiljøet og samfunnet. Eks. besøk til akvariet, pepperkakebyen, teater og grønnsaksplukking på Stend. Besøke skolen, gå skoleveien. 17

18 Fagområde 1 3 år 3 4 år 4 5 år 5 6 år Antall, rom og form Tall og telling telleramsen. Barna skal få erfaring med sortering, pusling og konstruksjonslekklosser. Tilrettelegge for bruk av ulike sorter perler og finmotoriske aktiviteter. Barna sanser seg selv i forhold til omverdenen i et geometrisk perspektiv. Eks. utforskning med ulike former, størrelser, mengdemåling. Bruk av smartboard i forhold til arbeid med antall, rom og form. Hverdagsaktiviteter som borddekking, baking, matlaging og påkledning. Voksne skal være bevisst sin bruk av matematiske begreper. Videreføre forståelsen for tall og telling gjennom eventyr. Bli introdusert for ulike matematiske former gjennom lek og benevning. Bruke telleregler, rim og regler. Tilrettelegge for bruk av ulike sorter perler og finmotoriske aktiviteter. Bruk av smartboard i forhold til arbeid med antall, rom og form. Spille ulike spill, lek med lego og andre typer klosser. Kontraster/motsetninger. Hverdagsaktiviteter som borddekking, baking, matlaging og påkledning. Grupperinger, eks. å gå sammen to og to. Plassering i rommet. Kunne tallet for sin alder. Voksne skal være bevisst sin bruk av matematiske begreper. Videreføre forståelsen for størrelse og mengde gjennom eventyr. Barnet skal øve seg i å sortere og sammenligne former, mål og størrelse. Lære og knyte tall sammen med mengde. Tall tellingbakover telling. Utforskning av form, mønster, tall og IKT. Plassering i rommet (over, under, foran, bak osv.). Voksne skal være bevisst sin bruk av matematiske begreper. Videre arbeid med tall, telling og enkle matematiske oppgaver. Veie, måle, sortere og kategorisere. Form, farge, størrelse, mengde. Tid, klokke, IKT. Få forståelse for nåtid, fortid og fremtid. Voksne skal være bevisst sin bruk av matematiske begreper. Skal kunne de mest vanlige geometriske formene. 18

19 14. Overgang barnehage skole Barnehagen følger kommunens rundskriv (sett inn) vedrørende overgang fra barnehage til skole. Det er viktig at vi har gode rutiner vedrørende dette slik at vi sikrer barnet en god skolestart. 15. Samarbeid med andre o Helsestasjonen skal kunne bidra med råd og veiledning, og være en samarbeidspartner ang barn med spesielle behov o PPT faglig instans som kan gi en sakkyndig vurdering av barn, har ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder o Høgskolen i Bergen barnehagen stiller seg til disposisjon for lærerstudenter Barnevernstjenesten det etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern der det er behov for det 16. Dokumentasjon og vurdering For å få barnehagehverdagen til å fungere best mulig er det viktig at vi vurdere arbeidet vårt. Dette gjør vi ved å gjennomføre brukerundersøkelser og trivselsundersøkelser. Og evaluering av det pedagogiske arbeidet. Dokumentasjon sikrer vi ved periodeplaner som foreldrene mottar, bildedokumentasjon, dagens lapp osv. Eget årshjul i årsplanen over brukerundersøkelser og andre evalueringer. 19