KONGSGÅRDMOEN SKOLE, KONGSBERG KOMMUNE DETALJREGULERING

Transkript

1 KONGSGÅRDMOEN SKOLE, KONGSBERG KOMMUNE DETALJREGULERING UTKAST TILP L A N B E S K R I V E L S E DATO: VEDTATT I KOMMUNESTYRET: FORSLAGSTILLER: Kongsberg kommunale eiendom KF REGULERINGSPLANARBEIDET ER UTARBEIDET AV: Feste Grenland as

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Formål og bakgrunn PLANSTATUS Overordnede planer Nasjonale føringer Andre sentrale lover av spesiell betydning for reguleringsplanområdet Lokale føringer Gjeldende reguleringsplaner BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Eiendomsstatus Beliggenhet Landskap og grønnstruktur Eksisterende bebyggelse Naturmiljø Kulturminner og kulturlandskap Grunnforhold Veg- og trafikkforhold Vann, avløp, overvann og renovasjon Støy PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Medvirkning INNKOMNEFORHÅNDSMERKNADER Liste over innspill med kommentarer: PLANFORSLAGET Avgrensning av planområdet Plandokumenter Planens innhold Beskrivelse av tiltaket Bebyggelse og anlegg...16 Boligbebyggelse...16 Undervisning (UND) Samferdsel Hensynssoner VURDERING AV TILTAKET Landskapsbilde Klima og energi Universell utforming Uteområde Naturmiljø og forholdet til naturmangfoldloven Støy Trafikk...21 Parkering og «kiss&run»...22 Varelevering...23 Trafikkløsning...23 Trafikksikkerhet VA SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (ROS-ANALYSE) Metode Risikovurderinger, konsekvenser og forslag til tiltak Oppsummering REFERANSER...28 Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 2

3 1 INNLEDNING Reguleringsplanen fremmes av Feste Grenland AS på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF. Planen er en detaljreguleringsplan. Reguleringsformål er i hovedsak offentlig tjenesteyting/undervisning. 1.1 Formål og bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge foren moderne og fleksibel 2-parallell skole, med mulighet for utvidelse til 3-parallell, trinn. Dagens skolebygg vil være for liten i forhold til antall fremtidige elever. Dagens skolebygg skal brukes frem til ny skole står ferdig, da den skal rives. Det er også behov for å se på nye løsninger for infrastrukturen innenfor planområdet. Området som skal reguleres er i hovedsak allerede regulert til offentlig bebyggelse og samferdsel (gjeldende reguleringsplan fra 2002) og tiltaket er i tråd med gjeldende kommuneplan. Ny 2-parallell skole vil ha et areal på ca 5.200m2, en 3-parallell ca 6.950m2. Jfr. Forskrift om konsekvensutredninger faller planen inn under 3.b.vedlegg II, som sier at planer og tiltak med bygg for privat eller offentlig tjenesteyting med bruksareal på mer enn 5.000m2 skal vurderes etter 4 i forskriften. 4 inneholder kriterier for vesentlige virkninger på miljø og samfunn. På bakgrunn av kjent kunnskap er det vurdert at nytt skolebygg ikke vil være i konflikt med kriteriene for vesentlige virkninger på miljø og samfunn. I samråd med Kongsberg kommune er det derfor konkludert med at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning. 2 PLANSTATUS 2.1 Overordnede planer Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1.juli Denne er førende for planarbeidet. Arealplaner skal gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Forskrift om konsekvensutredning Planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/ eller samfunn, skal i henhold til plan- og bygningsloven konsekvensutredes. Forskriften om konsekvensutredninger av skal følges. Konsekvensutredninger skal sikre at planens og tiltakenes virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen og i beslutningsprosessen. Bestemmelsene om konsekvensutredninger sikrer at allmennheten og andre får informasjon om konsekvensene av utbyggingstiltak som kan ha vesentlige Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 3

4 konsekvenser for omgivelsene. Retten til slik informasjon om konsekvensene av inngrep i miljøet, er grunnlovsfestet i Norge (Grunnloven 110b) Andre sentrale lover av spesiell betydning for reguleringsplanområdet Naturmangfoldloven (LOV nr. 100) Den europeiske landskapskonvensjonen RPR for å styrke barn og unges interesser MD støyretningslinje T1442/2012 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging Lokale føringer Kommuneplanenmed bestemmelser for Kongsberg kommune , vedtatt I kommuneplanens arealdel er området avsatt til offentlig formål. Boligtomten som ligger midt inne i det offentlige formålet, er eid av kommunen og er fram til nå brukt til boligformål. Leiekontrakten er sagt opp og det er vedtatt at boligområdet skal innlemmes ioffentlig formål og benyttes til skoleområde. Ny kommuneplan er under revisjon, og nytt utkast legges ut til offentlig ettersyn i løpet av Planforslaget vil i hovedsak samsvare med foreslått arealformål. Kommunedelplanen Kulturanleggsplan (2010) Kulturanleggsplanen skal tilrettelegge og styre utvikling og utnyttelse av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Ny kommunedelplan er under revisjon Gjeldende reguleringsplaner Foreslått reguleringsplan vil erstatte deler av gjeldene reguleringsplan, 222R Kongsgårdmoen skoleområde med idrettshall og kommuneidretttsanlegg ( ). Overlappende reguleringsplaner: 349 Barnehage Fleischersvei ( ) 387R Skrim idrettspark ( ) Tilstøtende reguleringsplaner: 340R Arsenalet, Kongsgårdmoen ( ) 400R Skalstadlund boliger ( ) Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 4

5 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Eiendomsstatus Planområdet ligger innenfor følgende eiendommene: Gnr./bnr: 110/101, 110/330, 110/103, 110/276, 110/87,230 alle eies av Kongsberg kommune 3.2 Beliggenhet Planområdet ligger ca.4 km sør for Kongsberg sentrum. Området består i hovedsak av boliger, idrettsanlegg, skoler og næringsarealer omkranset av friområder. I nær beliggenhet finnesskrim ungdomsskole og Skrimtrollet barnehage i tillegg til idrettshaller. I området er det stor aktivitet både på dag- og kveldstid. Området omkranses av store skogområder, men har utsyn motskrimfjellene i syd. Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 5

6 Figur 1: Kongsgårdmoen skole(markert med rød sirkel). 3.3 Landskap og grønnstruktur Terrengog vegetasjon Planområder et i hovedsak flatt med noe terreng ned mot Skrim ungdomsskole og boligene i sør-øst. Skoletomten omkranses av vegetasjonsbånd med varierende bredde. Vegetasjonen består i hovedsak av større furutrær og gran. Også inne på selve skoletomten, inne blant byggene, finnes det flere bestander av trær, da i hovedsak furu. Solforhold og klima Skoletomten ligger godt til med tanke på soleksponering. Uteområdene har fine solfylte områder,samtidigsom kantvegetasjonener med på å lage svalere oppholdssoner på varme Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 6

7 dager. Vegetasjonen er også med på å dempe vind og lager et gunstigere lokalklima på tomten. 3.4 Eksisterende bebyggelse Dagens barneskole er for klasse med ca 230 elever og 30 ansatte. Dersom Kongsgårdmoen skole utvides fra 2-parallell til 3-parallell vil det bli ca 630 elever og 90 ansatte. Prognoser viser imidlertid 380 elever i dagens skolekrets i Den eksisterende skolen skal anvendes i byggefasen og den skal rives i sin helhet når nybygget står ferdig. Innenfor planområdeter det flere bygg i tillegg til eksisterende skole; tannklinikken, gymsal og en kommunal tomannsbolig. Det er usikkert hva som vil skje med tannklinikken, men mye tyder på at denne vil fjernes. Den kommunale tomannsboligen er vedtatt revet for å få plass til nytt skolebygg. Gymsalen vil bestå og på sikt er det mulig å utvide denne. 3.5 Naturmiljø I henhold til naturbasen til direktoratet for naturforvaltning) er det innenfor planområdet ikke registrert leveområder for sjeldne, sårbare eller truede dyre- og plantearter. Området fungerer heller ikke som hekke- eller yngleområde, beite-, skjulområder og lignende, eller gir grunnlag for rik biologisk produksjon. Det er et sikra friluftslivsområde nord for planområdet. Figur 2: Kartutsnitt fra naturbasen. Artskart fra områdethttp://artskart.artsdatabanken.no viserheller ingen registrerte forekomster innenfor planområdet. Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 7

8 3.6 Kulturminner og kulturlandskap Det er ikke påvist automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet og planen er derfor ikke i konflikt med kulturminner jmf. innspill fra BuskerudFylkeskommune (vedlegg 8). 3.7 Grunnforhold Figur 3: Løsmassekart fra NGU Løsmassekart fra NGU viser at planområdet ligger på breelvavsetning. Sedimentene består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellige kornstørrelser fra fin sand til stein og blokk. Berggrunnskart fra NGU viser at området rundt Kongsgårdmoen består av gneis og amfibolitt som hovedbergarter. 3.8 Veg- og trafikkforhold Skolen ligger langs fv. 40 Lågendalsveien og har atkomst fra både denne vegen og Fleischers vei. Fleischers vei er en kommunal vei som er atkomstvei til Skrim ungdomsskole, Skrimtrollet barnehage og Skrimhalleni tilleggtil Kongsgårdsmoen skole. Veien har fartsgrense 30 km/t og det er gang-/sykkelvei på sørsiden av veien fra fylkesveien, langs hele skoleeiendommen og fram til snuplassen ved ungdomsskolen. Lågendalsveien er fylkesvei med fartsgrense 40 km/t sør for Fleichers vei og 60 km/t nord for krysset. Turer per hverdag (YDT): Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 8

9 Lågendalsveien: 2900 Flesichersvei: 950 Det er gang-/sykkelvei på østsiden av Lågendalsveien sør for krysset med Fleischers vei samt på vestsiden sør for Fleischers vei med forbindelse til gang-/sykkelveien i Bergmannsveien. Det er to opphøyde gangfelt i tilknytning til skolen. Nord for Fleischers vei er det ikke tilrettelagt for gående eller syklende langs fylkesveien. Det antas at elever som bor nord for skolen og i gangavstand, går langs Skrimveien som er en roligere boliggate øst for Lågendalsveien. En del av elevene ved Kongsgårdmoen skole får skoleskyss ca27 % - på grunn av lang skolevei. Det er også mange elever ved Skrim ungdomsskole som får skoleskyss og de kjører i samme busser som elevene ved barneskolen. Skoleåret 2013/2014 er det satt opp fem busser og fire taxier for skoleskyss til Kongsgårdmoen skole og Skrim ungdomsskole. Noen elever reiser også med ordinær rutebuss, linje 403, som stopper på bussholdeplassene i Lågendalsveien. Denne bussen har for øvrig avgang hver time mellom Kongsberg knutepunkt og Kongsgårdmoen skole. Fire av skolebussene kommer samtidig og det er derfor tilrettelagt fire holdeplasser utenfor skolen. Bussene snur i rundkjøringen ved barnehagen etter av- eller påstigning. Taxiene kjører inn ved tannlegebygget fra Lågendalsveien og setter av og henter elever der. Det er et godt utbygd gang- og sykkelveinett fram til området og også internt på Kongsgårdmoen. I enkelte punkter er det imidlertid mangler som bør utbedres for å bedre trafikksikkerheten. Dette gjelder behov for fortau fra bussholdeplassen retning Kongsberg sentrum til gangfelt i Fleischers vei samt bedre sikring av dette gangfeltet. Dagens kiss&ride løsning er uheldig trafikksikkerhetsmessig da biler kjører inn på gang-/sykkelveien for å slippe av elever. Ved bussholdeplassene i Fleischers vei er det utfordrende at mange elever venter på busser langs et smalt fortau og at elevene ikke vet hvor sin buss stopper og dermed løper en del fram og tilbake her. Situasjonen er noe bedre etter at det ble satt opp gjerder langs fortauet ut mot holdeplassene. Det er ikke registrert noen ulykker verken i Fleischers vei eller i Lågendalsveien i perioden Vann, avløp, overvann og renovasjon Hovedledning for vann og avløp ligger rett vest for dagens skolebygg og ligger også i Fleischersvei. Området består av mye grus, noe som er gunstig for infiltrasjon av overvann. Kommunen ønsker å gå over til opplegg for nedgravde løsninger for renovasjon. En slik løsning skal avklares politisk. Vann- og avløpsanleggene skal detaljprosjekteres etter Kongsberg kommunens VA-norm og i samarbeid med teknisk avdeling for videre avklaringer Støy Brekke og Strand akustikk har bistått med støyfaglig kompetanse i denne reguleringsplanen. (vedlegg 12). Miljøverndepartementets planretningslinje T 1442 legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan og bygningsloven. Anbefalt støygrense fra vei er 55 Lden. På Kongsgårdmoen er det beregnet et mindre avvik sør-vest på tomten hvor støynivået ligger mellom 55 og 60Lden. Støyrapporten konkluderer med at planlagt ny skole oppfyller retningslinjene i T Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 9

10 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartmøte ble avholdt med Kongsberg kommune (vedlegg 6) Oppstart av reguleringsarbeidet ble varslet i Laagendalsposten og ved brev (vedlegg 5). 4.1 Medvirkning Adresseliste for høringsinstanser og parter som er varslet om igangsatt planlegging ligger vedlagt som vedlegg 4. 5 INNKOMNEFORHÅNDSMERKNADER Innen høringsfristen ( ) var det kommet inn 2høringsuttalelser: Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Etter fristens utløp kom det inn 3 nye innspill: Statens vegvesen Funksjonshemmedes råd Kongsberg Buskerud Kollektivtrafikk AS (Brakar) 5.1 Liste over innspill med kommentarer: Fylkesmannen i Buskerud Innspill: Ber om at forhold knyttet til klima og energi, natur, landskap, støy og trafikksikkerhet med spesiell fokus på myke trafikanter blir vurdert og ivaretatt. Ber om at støysituasjonen i området blir kartlagt. Kommentar: De nevnte temaene er beskrevet og vurdert i planarbeidet. Det er foretatt støyvurderinger. Buskerud fylkeskommune Innspill: Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 10

11 Det er ikke registrert automatisk fredet kulturminner innenfor planområdet og fylkeskommunen ser ikke behov for å iverksette en arkeologisk registrering i det aktuelle planområdet. Det foreslås en tekst som kan legge inn i bestemmelsene knyttet til anleggsarbeidet og mulighet for funn under kommende gravinger i grunnen. Kommentar: Foreslått tekst fra fylkeskommunen er lagt inn i bestemmelsene. Statens vegvesen Innspill: De trafikkmessige virkningene av planen må dokumenteres nærmere. Ber om at forhold knyttet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter må avklares. Informerer om at normal byggegrense for riks- og fylkesveger er 50 m. Ber om at støysituasjonen i området blir dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen. Kommentar: Trafikksituasjonen er dokumentet og planforslaget vurdert. Byggegrensen er lagt inn i planen. Støysituasjonen er dokumentert og avbøtende tiltak ervurdert. Funksjonshemmedes råd Kongsberg Innspill: Informerer om at Sosial- og helsedirektoratets tilgjengelighetsmal for uteområder, bygninger og anlegg ligger ute på nett og er et hjelpemiddel i prosessen. Informerer om at kommunen har som målsetning å legge forholdene best mulig til rette med tanke på universell utforming. Og de ønsker å få være med i planprosessen fra et tidlig stadie. Kommentar: Funksjonshemmedes råd vil bli tatt med i videre utarbeidelse av planene, i detaljeringsfasen. Buskerud Kollektivtrafikk AS (Brakar) Innspill: For busser med endeholdeplass på skolen trengs det snuplass dimensjonert for buss, samt muligheterfor å slippe av og ta på passasjerer i Fleischers vei. Snumuligheten for buss bør ligge i den første rundkjøringen i Fleischers vei, nærmest Lågendalsveien. Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 11

12 For busser som passerer området på Fv 40 (Lågendalsveien) trengs det stoppesteder i begge retninger. Dette er tilsvarende dagens situasjon. Det er behov for plass til en buss i gangen per stoppested.ved nyanlegg må stoppestedene tilfredsstille krav til universell utforming. Kommentar: Det er lagt til rette for at busser kan snu i begge rundkjøringene i Fleischers vei i henhold til plasskravene i Håndbok 017. Dagens situasjon i Lågendalsvegen berøres ikke av denne planen og foreslås opprettholdt som i dag. 6 PLANFORSLAGET 6.1 Avgrensning av planområdet Figur 4: Kartutsnittet viser plangrensen Planområdet utgjør ca 35,4 daa 6.2 Plandokumenter Planforslaget består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 12

13 Juridisk bindende Vedlegg 1 Reguleringsplankart, Vedlegg 2 Reguleringsbestemmelser, Ikke juridisk bindende Vedlegg 3 Alternative trafikkløsninger 1-3 Vedlegg 4 Illustrasjonsplan, utomhus Vedlegg 5 Liste over varslede Vedlegg 6 Kopi av varslingsbrev, Vedlegg 7 Referat fraoppstartsmøte, Motatte merknader til varslingen Vedlegg 8 Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg 9 Buskerud fylkeskommune Vedlegg 10 Statens vegvesen Vedlegg 11 Funksjonshemmedes råd Kongsberg Vedlegg 12 Buskerud kolletivtrafikk AS (Brakar) Andre: Vedlegg 13 Vedlegg 14 Vedlegg 15 Vedlegg 16 Vedlegg 17 Støyberegning - Brekke og Strand AS Trafikkanalyse Rabøll Utkast til mobilitetsplan - Rambøll Vinnerutkast i arkitektkonkurransen; «Kongene på haugen» - Enerhaugen arkitektkontor Sjekkliste ved planlegging 6.3 Planens innhold Planen inneholder følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl. 12-5, nr.1) Boligbebyggelse Undervisning SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5, nr.2) Kjøreveg Fortau Gang-/sykkelveg Annen veggrunn, Teknisk anlegg Annen veggrunn, Grøntareal Kollektivholdeplass Parkering Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 13

14 HENSYNSSONER (pbl 12-6 og 11-8a) A Sikringssone Frisiktsone (H140_1-2) B Støysone Gul sone (H210) 6.4 Beskrivelse av tiltaket Forslag til reguleringsplan for Kongsgårdmoendekker totalt et areal på 35,4 daa Figur 5:Reguleringsplan (Feste Grenland AS, 2013) Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 14

15 Figur 6: Illustrasjonsplan (Feste Grenland AS, 2013) Figur 7.Fasader (Enerhaugen Arkitektkontor AS, 2013) Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 15

16 6.4.1 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Gjelder dagens boliger som ligger i frisiktsonen ved innkjøring til Skrimvegen. Undervisning (UND) Vinnerutkastet i arkitektkonkurransen ligger til grunn for denne reguleringsplanen (vedlegg 14) Bygget Det foreslåtte bygget har en enkel organisering og er inndelt i tre fløyer. En hovedfløy med fellesfunksjoner og to sidefløyer med klasserom og SFO. Hovedinngangen er lagt mot nord og skal benyttes av lærere og besøkende til skolen. Lengst øst i hovedfløyen er økonomiinngangen samlet. Her foregår varelevering, søppelhenting og liknende. Kontor- og verksted til vaktmester er plassert her for å ha oversikt over vareinngangen trinnsavdelingen er lokalisert i østfløyen hvor 1. og 2. trinn er plassert i 1. etasje. Og 3. og 4. trinn er i 2. etasjen. Inngangene til årstrinnsbasene er plassert i fløyene fra det indre gårdsrommet klassetrinnene er plassert i vestfløyen over to plan. Klasserommene er ensidig plassert mot vest, og garderobe, innganger og bifunksjoner er plassert mot det indre gårdsrommet.. SFO ligger som en integrert del av 1-4 trinn og er inndelt i 3 like store rom. Når man beveger seg gjennom vestibylen, åpner rommet seg over to plan i allrommet som er skolens samlingssted. Hovedtrappa er plassert her. Denne er også tenkt som et sosialt samlingssted og fungerer som en tribune mot scenen på motsatt side av rommet. Administrasjonen er plassert i hovedfløyen på andre plan, og er det første man møter når man kommer opp hovedtrappen. Kontorene er plassert på hver side av denne fløyen.lærerarbeidsplassene er plassert noe mer skjermet mot nord. Skolehelsetjenesten befinner seg innerst i denne fløyen. Fellesfunksjonene til elevene er også plassert i nordfløyen. Biblioteket befinner seg i andre etasje, sentralt i bygget, men likevel skjermet. Musikkrommet, Kunst og håndtverk, teknologi og design og naturfag er plassert på første plan. Takflatene foreslås å bli som en kombinasjon av tradisjonelle saltak og pulttak som settes sammen og dermed gir et moderne uttrykk. I den sørvendte fasaden som åpner seg opp mot utsikten skal det legges inn større glassflater. Vindusfeltene generelt holdes relativt enkle for å gi en stramhet og struktur til den organiske hovedformen. Eksisterende skole skal være operativ i byggefasen. Noe av bygget rives ved byggestart og erstattes med brakker. Skolen rives helt ved avsluttes skoleår, våren Innflytting i ny skole vil skje ved skolestart Det skal foreligge godkjente planer ved søknad om tiltaket, som viser hvordan midlertidige løsninger for trafikk og uteoppholdsarealer er tenkt under byggeperioden. Uteområde Det nye skolebygget foreslås å legges nordøst på tomta og danner en bakvegg sammen med eksisterende bygg, slik at skolegården åpner seg opp mot sør og vest. For uteområdet Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 16

17 er dette gunstig med tanke på soleksponeringen. Uteområdet rammes inn av vegetasjon, gjerde og ved bruk av eksisterende og nye bygg, slik at uterommet blir mer skjermet. Den foreløpige illustrasjonsplanen som ble utarbeidet til arkitektkonkurransen viser at det er tenkt å legge opp til gode og varierte aktiviteter i skolegården.småbarnas lekeområder ligger hovedsakelig i det indre gårdsrommet, mens aktiviteter for de større barna forgår i større grad i randsonen av skoleområdet Samferdsel Kjøreveg (KV) Dagens av- og påstigning i Lågendalsvegen er ikke en god løsning i forhold til trafikksikkerhet, hvor foreldre med skolebarn kommer kjørende opp på gang- og sykkelvegen for å sette av barna. Det foreslås å avvikle denne og etablere på- og avstingning i Fleischers vei. Annen veggrunn, grøntområde (VG) Annen veggrunn er lagt inn som grøntrabatter i overganger mellom kjøreareal og gangsykkelveg. Det er i hovedsak tenkt at dette arealet kan sås til med gress og det kan etableres trerekker der det er plass. Annen veggrunn, tekniske anlegg (VT) Annen veggrunn er område hvor adkomsten for varelevering vil foregå. Området legges med asfalt. Kollektivholdeplass (KHP) Det er i dag tilrettelagt fire busstopp som benyttes av skolebussene i Fleischers vei.i reguleringsplanen foreslås det å legge opp til av- og påstigning for buss nord for Fleischers vei på dagens parkeringsplass. Fortau (FAT) Dagens fortausløsnings langs Fleischers vei opprettholdes slik den ligger i dag. Gang- og sykkelveg (GS) Det er i dag gang-/sykkelvei eller fortau langs alle veiene inn mot skolen, bortsett fra i Lågendalsvegen nord for Fleischers vei. Skrimvegen som går parallelt med Lågendalsveien er en rolig boligvei som er trafikksikker og trygg for elevene å bruke. Dette systemet foreslås å opprettholdes i ny plan. Det foreslås å regulere inn ny g/s veg på vestsiden i Lågendalsveien som sikrer gangatkomst fra bussholdeplassen og fram til inngangen ved Arsenalet. Parkering (P) Foreldreparkering for henting og levering av barn foreslås plassert i Fleischers vei. Plassen bør tilrettelegges med plass for parkeringsplasser for korttidsparkering. Skolen har krav på 25 parkeringsplasser på dagens parkering ves Skrimtrollet barnehage i tillegg til at det etableres plasser på dagens parkeringsplass i tilknytting til Skrimvegen. Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 17

18 Eksisterende parkeringsplass ved tannlegekontoret foreslås stengt og besøkende og ansatte henvises til parkering på plassen nord for Fleischers vei. Det legges opp til HC parkering i tilknytting til hovedinngangen Hensynssoner Frisiktsone (H140) I frisiktsonen skal det ikke etableres elementer/vegetasjon som ligger 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten, kan tillates. Støysone (H 220) Innenfor planområdet er det beregnet at støynivået vil ligge noe over anbefalte grenser i henhold til T Gult område er beregnet å ligge i sørvestre del av uteområdet. 7 VURDERING AV TILTAKET 7.1 Landskapsbilde I forhold til dagens situasjon vil det i hovedsak være plassering og utforming av nytt skolebygg som endrer landskapsbildet. Skolebygget er plassert i det nord-østre hjørnet på tomten og legger opp til at det kan etableres gode uteområder mot sør-vest. Nytt skolebygg forsterker Fleishers vei ved at skolens rygg og hovedinngang plasseres opp mot denne. Veien får tilført et nytt element og sammenhengen mellom undervisningsfunksjonene forsterkes dermed. Den tydelig markerte hovedinngangen signaliserer bygningens adkomstområde og trekker mennesker naturlig inn i skolen. Gaten forholder seg til bygningens «offentlig side». Byggegrensen er foreslått 11 meter fra midtlinje veg. Dette avviker fra kommunens krav og retningslinjer for veg, med det er vurdert at det er viktig å forsterke fasaderekken i Fleischers veg. I tillegg er det viktig at nytt skolebygg plasseres i tilstrekkelig avstand fra dagens skolebygg, slik at det ikke oppstart arealkonflikt i byggeperioden. Byggets plassering gjør at solinnfallet på tomta optimaliseres. Bygningskroppen omfavner det eksisterende grønne uteområdet og skjermer det mot trafikk i nord og nord-vest. Byggets plassering sikrer i stor grad bevaring av de eksisterende trærne som i hovedsak befinner seg på tomtas søndre del. Skolens store uterom og bygning knyttes til grøntarealet og fremhever dets karakter, samtidig som det legger til rette for å ta trær og skog aktivt i bruk. Eksisterende vegetasjon mot boligområdet nord for skoletomten danner en grønn omramming av tomten. Ved å trekke taket ned mot bakken, bringes bygget nærmere barnas skala og gir anledning til å se alle byggets varierte flater. Bygget blir en organisk form som knyttes til terrenget. Takflatene som skal kles med sedum, gjenspeiler Skrimfjellenes form, mens den stående fasadekledningen i tre gjenspeiler furutrærne på tomta. 7.2 Klima og energi Bygget skal tilfredsstille kravet til passivhusstandard. Det er tenkt å bruke en blanding av massive bærende vegger kombinert med søylekonstruksjon. Ytterveggene blirhøyisolerte. Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 18

19 Gulv på grunn og etasjeskiller i betong. Sammen med massive vegger, gir dette en termisk masse som både kan lagre og avgi termisk energi etter behov. På tak og fasader brukes det lokale materialer som bidrar til en god energibalanse. Det skal tilrettelegges for jordvarme. Det legges vekt på gode detaljer som minimerer kuldebroer, og minimal luftlekkasje. Det er forholdsvis få inntrukne eller utspringende elementer i fasaden slik at fasadearealet ikke økes unødvendig. Bygningens kropp er så kompakt som mulig i forhold til ønsket areal langs fasaden for å optimalisere innfall av dagslys. Innvendig brukes det primært slitesterke, brannsikre og miljøvennlige materialer. For vinduer benyttes selvrensende og solreflekterende glass. Vinduer og dører har høy isoleringsevne. Taket mot syd krager ut. Dette skaper dermed en passiv solavskjerming for sydfasaden, særlig om sommeren. Bruk av ytterligere utvendig solavskjerming må vurderes. Åpninger i nordfasaden er mindre og færre enn mot syd. Det skal brukes balansert behovsstyrt ventilasjon med høy virkningsgrad og vannbåren oppvarming. Det legges også til rette for bruk av solfanger på taket og mulighet for bruk av varmepumpe. Det foreslås å benytte sedum på takene for å ta opp regnvann, slik at mengden av overflatevann reduseres inne i skolegården. 7.3 Universell utforming Bygningen og uteområdene prosjekteres i henhold til gjeldende krav om universell utforming. 7.4 Uteområde I veilederen til Helsedirektoratet stilles et generelt minimumskrav på 50m2 nettoareal pr. elev når det gjelder uteområde. Det er og krav om minste samlede areal gradert etter skolestørrelse. Minimumsareal ved stor skole (flere enn 300 elever) er ca m2. For hver elev over 300 kommer det et tillegg på 25m2. Areal ved 2-paralell: Areal til Undervisning m2 - støysone 2.286m2 - Bygd areal 5.200m2 / 420 ant elever = 39,3m2 uteareal pr. elev. Totalt m2 krav til uteoppholdsareal ved 420 elever: m2. Totalt tilgjengelig uteoppholdsareal på Kongsgårdmoen: m2 Areal ved 3-paralell: Areal til Undervisning m2 - støysone 2.286m2 - Bygd areal 6350m2 / 630 ant elever = 24,5m2 uteareal pr. elev. Totalt m2 krav til uteoppholdsareal ved 630 elever: m2. Totalt tilgjengelig uteoppholdsareal på Kongsbergmoen: m2 Kravet til ant m2 uteoppholdsareal er ikke tilfredsstilt på Kongsgårdmoen skole. I skolens nærområde er det mye areal som er tilgjengelig, for eksempel Skrimidrettsanalegg som ligger ca 100 meter unna skolenog skogsområdet nord for Fleischers vei, som brukes av Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 19

20 elevene i dag under visse forutsetninger. De mindre barna følges av voksne ut av skoleområdet og opp til skogen, mens de større barna kan gå alene opp i skogsområdet om de har med seg tillatelse hjemmefra. For å komme til Skrim idrettspark kan barna enten gå via gangveg på Skrimungdomsskole, eller benytte gangvegen langs Fleischersvei (universelt utformet). For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 meter fra skolebygningen (Helsedirektoratet).Kongsgårdmoen skole kan da oppfylle kravet til uteoppholdsareal uten trafikkfarlige løsninger. Innholdet i uteområdene skal : gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet gi rom for ulike typer sosial aktivitet gi trygghet og være trivselskapende gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet gi rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokalt identitet Uteområdet legger opp til varierte og gode aktivitetstilbud for barna. Samtidig skal det legges til rette for ulike læringsformer, konsentrert lek og et aktivt utemiljø med mulighet for uteskole året rundt. I lekeområdet for de minste legges det til rette for sandkasse, lekeutstyr, sittekanter og balansemiljø. I skolegårdens randsone legges lek med et høyere aktivitetsnivå, slik som ballspill, skating, hinderløype og klatring. I området mot ungdomsskolen kan det plantes en blomstereng, og evt. noen frukttrær. Mot veien i vest plantes stedstypiske planter og busker som en buffer. Gangsoner kan få fast dekke av betongmateriale og kantes av granittelementer som bidrar til å gi tilstrekkelig høyde for vekstmasser i grøntarealene. Rom for lagring av redskaper kan plasseres under bygningens skrånende sør-østre hjørne. Ved hovedinngangen foreslås å legge et dekke som fortsetter langs byggets nordre side slik at aktiviteter i forbindelse med spesialrommene kan trekkes ut ved uteundervisning. Et tilsvarende dekke legges inn mot skolegården slik at man også her kan trekke undervisningen ut. Utenfor mat og helse, kan det anlegges en kjøkkenhage til bruk i undervisning. Det er også lagt opp til uteundervisning på to takterrasser i forlengelse av klasseromsfløyene i 2. etasje. Varelevering har direkte adkomst til økonomiinngangen i byggets nord-østre hjørne. Her skal også avfallsbilen kunne parkere. 7.5 Naturmiljø og forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget er basert på kjent kunnskap hentet fra naturbasen, artsbanken og miljøregistrering i skog. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt. Planbeskrivelse Kongsgårdmoen skole 20