Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid"

Transkript

1 MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter og avgifter. Pengepolitikk: Å påvirke mengden av norske kroner som sirkulerer i økonomien. MAKROTEORIER: Klassisk teori Forklare økonomiens langsiktige utvikling. Bygger på at lønninger og priser er tilpasset hverandre slik at det likevekt i markedene. Keynesiansk teori Forklare makroøkonomiske fluktuasjoner og virkninger av makroøkonomisk politikk på kort sikt. NASJONALREGNSKAPET En noenlunde fullstendig oversikt over hele den nasjonale økonomiske drift et år, stil opp på en slik måte at sammenhengen mellom de forskjellige data kommer tydelig frem.

2 Nasjonalregnskapet skiller mellom realtransaksjoner og finanstransaksjoner, og mellom realobjekter og finansobkjekter: Realtransakjsoner: utlandet) Transaksjoner med varer, tjenester og arbeidskraft (eks: Eksport av olje til Finanstransaksjoner: Omfatter lånetransaksjoner og handel med finansobjekter som f.eks obligasjoner, aksjer og utenlandsk valuta. (eks: opptak av studielån) Bruken av lånet til mat og drikke er realtransaksjoner. Nasjonalregnskapet tar også i betraktning ta det investeres i realkapital. Eksempler på realkapital: Boliger, Forretningsbygg, Maskiner, Kraftledninger, Tomter, Produskjsonsanlegg, Transportmidler, Varelagre Realkakapital er ikke bare fysiske gjenstander, men også immatriell kapital som merkevarenavn og patenter. Kapitalslit (Ligner på avskrivninger i bed.øk) Kapitalslit fører til at man skiller mellom brutto- og nettonasjonalprodukt. I nasjonalproduktet er kapitalsitet trukket fra bruttonasjonalproduktet. BRUTTONASJONALPRODUKT (BNP) BNP er verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdig varer og tjenester, verdsatt til markedspriser i en gitt periode som et år eller et kvartal. Det er hensiktsmessig å bruke symboler for de viktigste størrelsene i nasjonalregnskapet: C = verdi av privat konsum av varer og tjenester

3 G = verdi av offentlig konsum av varer og tjenester I = verdi av bruttoinvestering i realkapital X = verdi av eksport av varer og tjenester til utlandet Q = verdi av import av varer og tjenester fra utlandet BNP + Q (import) = C+G+I+X = anvendelse av varer og tjenester. GENERALBUDSJETTET BNP = C + G + I + X - Q (Altså: BNP = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvesteringer i realkapital + Eksport Import( Nettoeksport) ) Generalbudsjettet regnes som den viktigste sammenhengen i nasjonalregnskapet. Pugg!! Viktig å merke seg: individer. Den inneholder IKKE skatter til det offentlige eller trygder utbetalt til Hvis BNP går opp fra et år til det neste, må det ha skjedd en tilsvarende endring på høyresiden av ligningen. Store land (som USA) har mindre eksport og import relativt til BNP av varer og tjenester enn det små land har (som f.eks Norge). NETTONASJONALPRODUKTET (NNP) Nettonasjonalproduktet er definert som BNP minus kapitalslit på landet realkapital. Verdien av kapitalslit = D NNP = BNP D

4 Å finne NNP er hensiktsmessig fordi man vil ha en oversikt over landets inntekter. På samme måte som en bedrift må trekke fra avskrivninger, må man her trekke fra kapitalslit for å komme frem til overskuddet. Dette fordi kapitalslit er en kostnad i produksjonen, og den fører til at BNP overdriver størrelsen på den inntekten som blir skapt i økonomien. Hvorfor BNP foretrekkes foran NNP: Beregnet kapitalslit er en svært usikker størrelse som er fastsatt på grunnlag av gjennomsnittlige levetider for ulike typer realkapital. For å komme frem til veksten i landets samlede realkapital i løpet av periode, trekker man kapitalslitet fra bruttoinvesteringene. Nettoinvestering i realkapital = I D Nettoinvestering er et mål på hvor mye realkapitalens verdi øker i løpet av regnskapsperioden. Målet er upresist fordi beregnet kapitalslit kun gir et grovt mål verdinedgangen for eksisterende realkapital. Ved å bruke generalbudsjettet og definisjonen av NNP kan vi finne et tilsvarende uttrykk for anvendelse av NNP. Vi trekker kapitalslitet D fra på hver side av generalbudsjettligningen, og få (BNP D = NNP) NNP = C + G + (I D) + (Q X) Nominelt BNP Veksten i BNP målt i løpende priser mellom to påfølgende år. V = Nominelt BNP i beregningsåret / Nominelt BNP i basisåret. Nominelt BNP kan øke fordi det produseres mer og/eller prisene stiger.

5 DISPONIBEL INNTEKT OG SPARING For å berege at lands disponible inntektet må man ta med i betraktning at det er i større grad mer strømmer av inntekter over landegrensene. F = Lønns- og formuesinntekter (målt i kroner) Summen av NNP og F kalles disponibel inntekt (R) og gir denne formelen: R = NNP + F NASJONERS SPARING I nasjonalregnskapet er samlet sparing (S) definert som landets disponible inntekt minus samlet konsum (C + G): S = R C G Et lands sparing fører til at nasjonalformuen øker. I nasjonalregnskapet består nasjonalformuen av landets realkapital pluss landets nettofordringer på utlandet. DRIFTSBALANSEN OVERFOR UTLANDET Utenriksregnskapet Er en integrert del av nasjonalregnskapet, og her registreres landets transaksjoner med utlandet. En viktig størrelse i dette regnsapet er overskuddet på driftbalansen overfor utlandet (CA) Det er definert som summen av nettoeksport (X - Q) og netto lønns- og formuesinntekt samt netto inntektsoverføringer fra utlandet (F) CA = (X - Q) + F

6 Forklart med ord: Et lands sparing er lik summen av nettoinvesteringer og overskuddet på driftbalansen overfor utlandet. Denne summen måler kroneverdien av det overskuddet av utenlandsk valuta som landets sektorer samlet mottar i løpet av regnskapsperioden som følge av eksport, import, samt formuesinntekt, lønn og inntektsoverføringer, netto. En bedrift som har overskudd på driftsbalansen har Netto kapitaleksport Samlet sparing = Nettoinvestering i realkapital pluss overskuddet på driftsbalansenoverfor utlandet: S = R C G = C + G + (I - D) + (X Q) + F - C G = (I D) + (X Q) + F = (I D) + CA KONSUMPRISINDEKSEN (KPI) Konsumprisindeksen er en størrelse som blir publisert hver måned og er en indikator på utviklingen i levekostnadene til en norsk gjennomsnittshusholdning. Økningen i denne indeksen det siste året (12 mnd), i prosent av den det var ved begynnelsen av året (de 12 mnd) er et mål på prisstigning på privat konsum. Hvis prisstigningen tenderer mot å ligge over inflasjonsmålet på 2,5%, vil Norges bank sette opp sine renter for bankenes lån og innskudd i Norges Bank. Konsumprisindeksen er basert på en utvalgsundersøkelse der mer enn 2000 utsalgssteder innenfor detaljhandel og tjenesteyting over hele landet er med. Den

7 beregnes på grunnlag av faste vekter basert på budsjettandelene til de enkelte varer eller tjenester. ARBEIDSLEDIGHET Ledighetsrate (u) En viktig indikator på tilstanden i arbeidsmarkedet. Arbeidsstyrke (N) Summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige. Hvis vi setter antall sysselsatte på et tidspunkt = L, er antall arbeidsledige individer lik differansen N L. Ledighetsraten (u) kan uttrykkes som: u = N - L N Sysselsatte i arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er definert som personer som utførte inntekstgivende arbeid av minst en times varighet i undersøkelsesuken, personer som normalt utfører slikt arbeid, men som p.g.a. sykdom, permisjon, ferie osv. ikke utførte slikt arbeid, samt vernepliktige Summen av de arbeidsledige og de sysselsatte = arbeidsstyrken. YRKESDELTAKELSE OG SYSSELSETTINGSFREKVENS En svakhet med begrepet arbeidsledighet er t det ikke fanger opp individer som ikke regnes med i arbeidsstyrken. I land som over lenger tid har hatt høy arbeidsledighet, vil ofte en del ledige personer gi opp å lete etter jobb. Men de som slutter å lete etter

8 arbeid, vil også falle ut av arbeidsstyrken. Dermed går arbeidsledigheten ned uten at sysselsettingen går opp. Det har vært en økende interesse for mål som ser sysselsettingen i forhold til hele den arbeidsdyktige befolkningen, ikke bare arbeidsstyrken. Det kalles sysselsettingsfrekvensen. I Norge er det individer mellom 16 og 74 år som regne som den arbeidsdyktige befolkningen. Forholdet mellom antall i arbeidsstyrken (N) og arbeidsdyktige befolkning kalles yrkesdeltakelsen: Yrkesdeltakelsen = N Arbeidsdyktig befolkning Yrkesdeltakelsen kan beregnes som de fra år i stedet for opp til 74. Det kan også beregnes som en bestemt gruppe f.eks norske kvinner fra år. ARBEIDSPRODUKTIVITET Det finnes flere mål på produktivitet, og det enkleste er arbeidsproduktivitet, som uttrykker hvor mye som produseres per enhet medgått arbeidskraft. Hvis et land lykkes i å øke arbeidsproduktiviteten, vil også potensialet for økonomisk vekst gå opp. Kaller vi mengdeindeksen for BNP for Y, og vi måler den mengden arbeidskraft som er gått med i løpet av året for gjennomsnittlig antall sysselsatte normalårsverk L, kan arbeidsproduktiviteten uttrykkes som forholdet mellom Y og L: Abeidsproduktivitet = Y L LØNNSVEKST

9 Norge har et forholdsvis sentralisert system for lønnsdannelse der sammenslutninger av fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner inngår skriftlige tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår. Viktig å skille mellom nominell lønn og reallønn. Nominell lønn Måles i penger per enhet arbeidskraft (f.eks årslønn målt i kroner) Reallønn Et mål på lønnens kjøpekraft. Kjøpekraften uttrykkes vanligvis som mengden av konsumgoder som lønnen kan kjøpe. Reallønn = w Nominell lønn = W Man beregner reallønn (w) ved å dividere nominell lønn (W) på konsumprisindeksen (KPI): w = W KPI Et eksempel: Hvis en timelønn er på 150 kr/timen og prisen på Big Mac er 30 kr/stk, er reallønn lik 5 hamburgere per time. Begrepet reallønn er derfor knyttet til en pris eller en prisindeks som gir grunnlag for å måle pengers kjøpekraft. STATSBUDSJETTET OG STATENS PETROLEUMSFOND Statsbudsjettet Gir en detaljert oppstilling av statens budsjetterte utgifter og inntekter for det kommende år. Både kommunenes regnskaper og statlige fond (f.eks statens petroleumsfond) er holdt utenfor statsbudsjettet, som derfor ikke omfatter hele sektoren offentlig forvaltning.

10 Statsbudsjettet skiller mellom inntekter og utgifter som er knyttet til Fastlands-Norge og petroleumsvirksomheten. RENTER OG VALUTAKURSER Hver sjette uke samles hovedstyret i Norges Bank for å ta stilling til om bankens styringsrente skal endres. Styringsrente Den renten som forretnings- og sparebanker får på sine innskudd i Norges Bank, og er Norges Banks viktigste virkemiddel i pengepolitikken. Nominell rente (i) finansaviser. Det er nominelle renter som oppgis av banker, og og som man kan lese om i Realrente (r) En beregnet størrelse som også tar hensyn til at prisstigning flrer til fall i pengenes kjøpekraft. Det fører til at realverdien av lånet synker. Hvis prisnivået er stabilt, dvs. at inflasjonen er null, er realrenten lik den nominelle renten. i = nominell rente = inflasjonstakt r = realrente Sammenhengen mellom realrente og nominell rente uttrykkes som: r = i Realrenten er altså lik nominell rente pluss nedgangen i pengenes kjøpekraft (- ). Eksempel:

11 Hvis nominell rente = 10 prosent og prisnivået stiger med 4 prosent per år, blir realrenten på 6 prosent. Realrenten er et mål på reel lånekostnad eller realavkastning av finanskapital. Hvis et land har deflasjon (synkende prisnivå over tid), vil pengenes kjøpekraft øke, og da blir realrenten større enn nominell rente. Man kan ikke måle realrente presist før man vet hvor stor prisstigningen ble. Realrente ex post Den realrenten som beregnes etter at man har fått data om inflasjonstakten Realrente ex ante Den realrenten som investoren eller låntakeren forventer når penger plasseres eller gjeld stiftes. NOMINELLE VALUTAKURSER En valutakurs uttrykker bytteforholdet mellom to pengeenheter. En eurokurs på 8 i Norge betyr at en euro koster 8 norske kroner. En annen måte å si det på er at en krone koster 1/8 = 0, 125 euro. Dette kaller man kronekursen uttrykt i euro. Dersom kursen på euro synker (kronekursen stiger), vil euro depresiere mot kroner, altså falle i verdi. Men det er mer vanlig å si at kronen appresierer mot euro, altså at kronen stiger i verdi. Hvis kursen på USD er 8,80 kroner og man i de internasjonale valutamarkedene må betale 1,1 euro for en amerkansk dollar, må eurokursen i Norge være 8,8 = 8 kroner per euro 1,1 Altså, nominell valutakurs er verdien av et lands pengeenhet i forhold til verdien av pengeenheten til et annet land.

12 REALVALUTAKURSER En realvalutakurs er en relativ pris som uttrykker et bytteforhold mellom goder. Realvalutakurser er viktige i makroøkonomi fordi de får betydning for import, eksport, konjunkturer og virkninger av makroøkonomisk politikk. Hvis nominell valutakurs for amerikansk dollar er E kroner, kan formelen for realvalutakursen for USD i Norge uttrykkes som Eksempel: = E P* P Hvis P står for prisindeksen for norske goder og P* står for det samme prisindeksen i USA. Realvalutakursen er i dette tilfellet lik prisforholdet mellom varer og tjenester produsert i USA og Norge. La oss anta at dollarkursen er på 7, 50 kr og at en big mac koster 30 kroner i Norge og 2 dollar i USA. Hva blir realvalutakursen for hamburgere solgt i Norge i forhold til amerikanske hamburgere? Vi setter P = 30 kroner og P* = 2 dollar. = 7, 50 2 = 0, 5 30 I dette eksemplet er den norske hamburgeren dobbelt så dyr som den amerikannske. Bytteforholdet 0,5 uttrykker hvor mange norske hamburgere man kan bytte til seg for en amerikansk. BEFOLKNING OG ØKONOMI I HISTORISK PERSPEKTIV (KAP 3) Vekst i BNP er ikke en så dårlig indikator på materiell velstandsøkning som man kanskje kulle tro. Slike data brukes, for det første, til å si noe om store forskjeller mellom land over tid. Dette er som regel så betydelige tallmessige forskjeller at det er helt usannsynlig at de primært kan skyldes målefeil. For det andre har som regel innbyggerne i de landene med høyt BNP også mest fritid og ferie. BNP PER INNBYGGER OG BNP PER SYSSELSATT BNP per sysselsatt gir et uttrykk for gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet, som er en viktig størrelse i vekstteorien. La følgende være: B: Befolkningen

13 L: Sysselsettingen Y: BNP målt i faste priser K: Kapitalmengde Da kan BNP per innbygger (x) uttrykkes som x = Y B og BNP per sysselsatt (også kalt arbeidsproduktivitet) som y = Y L Og Kapitalmengde per arbeider for k = K L Kaller vi vekstraten i x for g INSERT Forskjellen mellom vekstratene i BNP og per innbygger og BNP per sysselsatt er altså lik differansen mellom vekstraten i sysselsettingen og vekstraten i befolkningen. Hvis for eksempel sysselsettingen i et land vokser med 3 % og befolkningen med 1%, vil BNP per innbyggerer vokse 2 %poeng raskere enn BNP per sysselsatt. I dette landet øker andelen sysselsatte i befolkningen. Et land kan oppn vekst i BNP per innbygger på to måter: 1) Ved vekst i arbeidsproduktivitet 2) Ved å øke den mengden arbeidskraft som befolkningen yter. Punkt ) kan oppnås ved at man øker den andelen av befolkningen som går ut i arbeidslivet. I et land med uvanlig høy økonomisk vekst vil ofte noe av veksten føres tilbake til at sysselsettingen vokser fortere enn befolkningen. BEFOLKNINGSVEKSTEN Utviklingen i verdensøkonomien i de siste 2000 år er preget av at bl.a. verdens befolkning har økt enormt samtidig som BNP per innbygger har gått betydelig opp. Fra fant det sted en seksdobling av verdens befolkning, som økte fra litt over 1 mrd individer til over 6 mrd individer i år Samtidig i dette tidsperspektivet var det en svært liten vekst i BNP per innbygger. Det er afrika som hatt den høyeste prosentvise befolkningsveksten i verden, og som er den verdensdelen med lavest BNP per innbygger. Asia har nå 60 % av verden befolkning LEVESTANDARD OG ØK. VEKST I ULIKE VERDENSDELER Konvergens Tilnærmer seg noe. Eksempel: Utviklingen i BNP per innbygger fra var ledet av USA, men alle land (i tabellen s.104) tar innpå.

14 Vekstmirakler og vekstkatastrofer Land som har klart å oppnå høy økonomisk vekst som kan føre den materielle levestandarden opp, kalles for vekstmirakler. på den andre side har vi de såkalte vekstkatastrofene som har en katastrofal negativ utvikling. Vekstmiraklene (eks: sør-korea, hong kong, taiwan og singapore) har klart å øke yrkesdeltakelsen alik at sysselsettingen vokste raskere enn befokningen. Vekstkatastrofene (eks: Tsjad, Madagaskar, Mali, og Zimbabwe) har levestandarden gått tilbake. De er fattige land. Satsingen på skolegang er også med på å belyse forskjellene på disse landene. Vekstmiraklene har satt mer investeringer inn i skolegang, noe de andre landene ikke har. Tre faktorer som er viktig for vekst i BNP per sysselsatt er høy investeringsrate, utdanning av barn og unge samt lav befolkningsvekst. Dette er noe Vekstkatastofe-landene ikke har klart, derfor er de også fattigere. PRODUKSJONSFORHOLD OG ØKONOMISK VEKST Kapasiteten til å produsere varer og tjenester regnes som den viktigste begrensende faktoren for nasjonalinntekten. Det er særlig tilgangen på arbeidskraft og realkapital som vil være avgjørende for produksjonskapasiteten. Økt tilgang på arbeidskraft og realkapital vil derfor gi grunnlag for høyere BNP over tid. Men også bedriftenes effektivitet når det gjelder å produsere varer og tjenester, betyr mye for produksjonsevnen og produksjonskapasiteten. LOVEN OM AVTAKENDE UTBYTTE Hvis realkapitalen øker, alt annet likt, vil realkapitalens grenseprodukt avta slik at den siste enheten realkapital fører til mindre produksjonsøkning enn den foregående. Utgangspunkt i et bestemt punkt (K, L). La oss kalle økningen i K for K og tilsvarende med økning Y med Y. Forholdet mellom endringen i Y og endringen i K kalles for Realkapitalens grenseprodukt (MPK (marginalproduktet til realkapital)) defineres på følgende måte MPK = Y > 0. K MPK er kapitalens grenseproduktivitet. Et høyt grenseprodukt betyr at økt bruk av realkapital får en stor effekt på produksjonen. Realkapitalens grenseprodukt uttrykker hvor mye en marginal enhet realkapital kaster av seg i form av økt BNP. Loven om avtakende utbytte gjelder også arbeidskraft. MPL er arbeidskraftens grenseprodukt. Den definesres tilsvarende MPK:

15 MPL = Y Den uttrykker hvor mye en marginal økning i arbeidskraften kaster av seg i form av økt produksjonsmengde. VEKSTREGNSKAPET L

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi

Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi Anders Tveit Høsten 2009 BI Bank og finans 2009 Det må ikke kopieres fra denne studieguiden ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i Lov om opphavsrett

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

ECON Nasjonalregnskapet

ECON Nasjonalregnskapet ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Forelesning 2, ECON 1310:

Forelesning 2, ECON 1310: Forelesning 2, ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Kjelsrud 21. august, 2019 Nasjonalregnskapet - Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Kompendium. Makroøkonomi

Kompendium. Makroøkonomi Kompendium Makroøkonomi Forord E-læringskurs og kompendium dekker pensumkravene innen autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, emneområde 2, makroøkonomi. Kompendiet gir en oversikt over de makroøkonomiske

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet. 6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen

Detaljer

VPIYK5FJ. (K2) Forklar hvordan størrelsene nominelt-bnp, volum-bnp (reelt BNP) og BNP-de atoren henger sammen.

VPIYK5FJ. (K2) Forklar hvordan størrelsene nominelt-bnp, volum-bnp (reelt BNP) og BNP-de atoren henger sammen. VPIYK5FJ Edit Quiz SVE N EXIT Enable Sharing SO-38481669 Øvelse, #1 lign quiz to standard #1 (K2) Forklar hvordan størrelsene nominelt-np, volum-np (reelt NP) og NP-de atoren henger sammen. NP-defaltor

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 23. august 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2016 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500

Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500 ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister Makro-økonomi ECON1500 Litteratur Makro Kjernepensum: Holden: Makroøkonomi Alt pensum Hovedvekt på Kap 2 + 5-9 + 13 Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 22.01.2010 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: http://www.ssb.no/regnskap/,

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

Hovedstyremøte 29. oktober 2003 Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005 Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som

Detaljer

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

ECON Introduksjonsforelesning

ECON Introduksjonsforelesning ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2011 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den samlede

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 21. januar 2015 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den

Detaljer

Hovedstyremøte 11. mars 2004

Hovedstyremøte 11. mars 2004 Hovedstyremøte. mars Hovedstyremøte. mars BNP-vekst i USA, Japan, euroområdet og hos handelspartnerne samlet. Kvartalsvekst. Prosent. -. Sesongjustert USA Japan Euroområdet Handelspartnere - - - - Hovedstyremøte.

Detaljer

Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet. 17. Januar 2008

Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet. 17. Januar 2008 Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet 17. Januar 2008 Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Nasjonalregnskap Makroøkonomi

Nasjonalregnskap Makroøkonomi HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 15.11.2009 Nasjonalregnskap Makroøkonomi Forord I perioden 1986 2008 har utvikling

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer