Nyhetsbrev nr 1 / januar 2007

Transkript

1 Nyhetsbrev nr 1 / januar 2007 Endringer i skatte- og avgiftsaker I det følgende gis en oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2007 på Finansdepartementets ansvarsområde. Oversikten er delt inn i områdene skatter og avgifter. Skatter Skjermingsmetoden for deltakerlignede selskaper er gevinster/tap ved realisasjon av aksjer/eierandeler likestilt med utbytte, slik at også slik avkastning i deltakerlignede selskaper unntas fra løpende beskatning hos deltakerne, inntil det eventuelt deles ut til personlige deltakere. Endringen gjelder med virkning fra 12. mai 2006, for å unngå uønskede tilpasninger. Fra og med 1. januar 2007 trer den nye ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i kraft. Den viktigste endringen er at den generelle ordningen med differensierte satser, som gjaldt før 2004, i hovedsak blir gjeninnført. For øvrig blir det geografiske virkeområdet blir noe innskrenket. Flere næringssektorer blir inkludert, og lokaliseringskriteriet endres fra arbeidstakerens bosted til arbeidsgivervirksomhetens registreringssted. Ny de minimis-forordning (EU-regler for bagatellmessig støtte) ble vedtatt av Kommisjonen 12. desember. Ny beløpsgrense for de minimis er euro over en treårsperiode, slik som forutsatt i det norske avgiftsvedtaket for De nye reglene innebærer videre at transportsektoren skal kunne motta bagatellmessig støtte fra neste år. Taket for slik støtte er for veitransport euro over en treårsperiode, for annen transport gjelder den alminnelige begrensningen på euro. Dette innebærer at unntaket for transport i bagatellstøtteordningen i sone Ia vil bli fjernet når forordningen er inkorporert i EØS-avtalen (dvs. at transport vil bli omfattet av fribeløpsordningen). Det må imidlertid innføres en ny beløpsbegrensning som bare gjelder for veitransport. Taket for bagatellmessig støtte til veitransport vil formodentlig bli kroner per år, mens øvrig transport følger det ordinære fribeløpet på kroner per år. Det gjøres endringer i reglene om beskatning av aksjegevinster mv. etter utflytting. I tillegg til utfyllende regler som varslet i Ot.prp. nr. 1 ( ), foreslås det regler om kreditfradrag, fastsettelse av ny inngangsverdi, heving av terskelbeløp til kroner og endring i beskatningstidspunktet og objektavgrensningen Reglene om fradrag for innskudd til individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) er opphevet med virkning fra og med 12. mai Fritaket for formuesskatt på verdien av individuelle livrenter oppheves. Det innføres skatteplikt på arbeidsgiverens betaling av premie til kollektive livrenter. Dette innebærer at arbeidstaker vil bli skattlagt for premiebeløpet som lønn. Utbetalinger fra kollektive livrenter hvor premien i sin helhet er skattlagt som lønn skal

2 skattlegges på samme måte som utbetalinger fra individuelle livrenter. Det vil si at det bare er avkastningen som beskattes. Denne beskattes som alminnelig inntekt med en sats på 28 %.. Det er innført et tak ved beregning av personal- og indirekte kostnader som kan inngå i skattefradraget for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag). Endringen innebærer at ved beregningen av personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr år, og timesatsen begrenses til maksimum 500 kroner pr time. Det er innført fradragsrett etter skatteloven 6-46 tredje ledd for pensjonsinnskudd til frivillig sparing for selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet selskap og for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter innskuddspensjonsloven 2-3 annet ledd. Det er videre gitt bestemmelser om fastsetting av beregningsgrunnlaget for premie/innskudd etter foretakspensjonsloven 1-2 første ledd bokstav h og innskuddspensjonsloven 1-2 bokstav i. Endringene har virkning fra og med inntektsåret Skattebegrensningsregelen og skattefritaket for AFP-tillegget for tidligpensjonister mellom 62 og 64 år videreføres frem til 1. januar Grensen for fritak fra plikten til å innberette lønnsutbetalinger heves til kroner for arbeid i tilknytning til betalerens hjem eller fritidsbolig fra og med inntektsåret Lønnsutbetalinger som er fritatt fra innberetningsplikt er også skattefrie for mottakeren. Satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen reduseres fra to pst. til en og en halv pst. Skatteloven endres slik at det er adgang til å verdsette annen fast eiendom lavere enn omsetningsverdi. Det innføres maksimalgrense for ligningsverdi for annen fast eiendom på 80 pst. av markedsverdi. Ligningsloven 9-11 endres slik at skattytere som får medhold i domstolsavgjørelse kan tilkjennes dekning av sakskostnader for forutgående klagebehandling for overligningsnemnd eller høyere nemnd. Endringen trer i kraft straks med virkning for saker som bringes inn for domstolen etter ikrafttredelsestidspunktet. Oppgave- og betalingsfristen for 3. termin merverdiavgift forlenges med 10 dager, dvs fra 10. til 20. august, jf. endring i merverdiavgiftsloven 33 Årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning forelenges med 1 måned, dvs fra 10. februar til 10. mars, jf. endring i merverdiavgiftsloven 31a og 34 Betaling av etterskuddsskatten fremskyndes slik at den i sin helhet skal betales i to like store terminer med forfall 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret, jf. endring av skattebetalingsloven 27 nr. 2, 3, 7 og 9. Den såkalte aksjerabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og aksjefondsandeler reduseres fra 20 prosent til 15 prosent med virkning for inntektsåret Med virkning fra inntektsåret 2006, fjernes verdsettelsesrabatten ved formuesskatteligningen for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond (dvs. pengemarkedsfond m.m.)... Det er foretatt endringer i lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Fra og med 2007 kan kommunene velge å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller følge de någjeldende kriteriene om utskriving innenfor områder som er "utbygd på byvis" samt på "verk og bruk". Det tidligere frivillige - 2 -

3 fritaket for jord- og skogbrukseiendom er gjort om til et obligatorisk fritak innenfor begge alternativene. Satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen reduseres fra to pst. til en og en halv pst. Avgifter Det innføres en NOx-avgift på 15 kroner pr kg NOx fra 1. januar Avgiften omfatter skip, fiskefartøy, luftfart og dieseldrevet jernbane, samt motorer, kjeler og turbiner i energianlegg i industrien. Les egen omtale her. Arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere eldre enn 62 år økes med 4 prosentpoeng, til samme nivå som for andre arbeidstakere. Merverdiavgiftssatsen på omsetning av mat- og drikkevarer økes fra 13 til 14 prosent fra 1. januar Informasjon om periodisering mv. i forbindelse med økningene finner du hos. Det innføres merverdiavgift på infrastrukturtjenester i kommunale havner fra 1. januar Utleie av kommunale båtplasser til fritidsbåter berøres ikke. Særavgifter I engangsavgiften erstatter CO2-utslipp slagvolum som avgiftsgrunnlag. Les mer om dette på tolletatens nettsider. Engangsavgiften på varebiler klasse 2 og lette lastebiler økes fra 20 til 22 pst. av personbilavgiften. Engangsavgiften på campingbiler økes fra 13 til 22 pst. av personbilavgiften. Engangsavgiften på minibusser økes fra 35 til 40 pst. av personbilavgiften. Lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7501 kg fritas for engangsavgift dersom godsrom/lasteplan er lengre enn 300 cm og bredere enn 190 cm. Kombinerte biler fjernes som egen avgiftsgruppe i engangsavgiften. Forfallsdato for årsavgiften utsettes fra 15. mars til 20. mars. Det innføres avgift på utslipp av NOx. Det innføres fritak for CO2-avgift for andel bioetanol i bensin. Avgiften på alkoholfrie drikkevarer mv. endres slik at kun drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff avgiftslegges. Tog og andre skinnegående transportmiddel gis fritak fra forbruksavgift på elektrisk kraft. Fritaket omfatter også trolleybuss. Det innføres fritak for dokumentavgift for samboere ved salg av felles bolig partene i mellom ved samlivsbrudd. Fusjon mellom norske og utenlandske selskaper Regjeringen har sendt på høring forslag om nye regler i allmennaksjeloven og aksjeloven slik at norske selskaper kan fusjonere med selskaper i EØS-landene. Reglene foreslås som ledd i gjennomføringen i norsk rett av et EU-direktiv om fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar

4 Det er i dag ikke adgang til å gjennomføre en fusjon, i ordets rettslige forstand, mellom et norsk og et utenlandsk selskap. Et unntak gjelder for europeiske selskaper og europeiske samvirkeforetak, der det er egne særregler. Etter de foreslåtte nye reglene i allmennaksjeloven og aksjeloven vil et norsk selskap kunne fusjonere med et selskap som hører hjemme i en annen EØS-stat. Det foreslås i tråd med direktivet en særskilt prosedyre som skal gjelde for slike fusjoner, og det foreslås regler blant annet om ikrafttredelse av fusjonen og om rettsvirkninger om fusjonen. Direktivet har egne regler som skal sikre arbeidstakernes innflytelse i det fusjonerte selskapet. I høringsnotatet er det lagt opp til at disse reglene skal gjennomføres i en forskrift, på samme måte som de tilsvarende reglene som gjelder for europeiske selskaper og europeiske samvirkeforetak. Direktivet gjelder bare fusjon over landegrensene, ikke fisjon. I høringsnotatet foreslås likevel regler som skal legge til rette også for internasjonale fisjoner. Formålet med direktiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene er å tilrettelegge for samarbeid og konsolidering av selskaper med begrenset ansvar i ulike EØS-stater. Direktivet inngår som en del av EUs generelle selskapsrettslige prosjekt i oppfølgningen av Kommisjonens "Action Plan on company law and corporate governance in the Euopean Union". Nytt anskaffelsesregelverk fra 1. januar Det nye regelverket for offentlige anskaffelser trer som planlagt i kraft 1. januar. Elektroniske kommunikasjonsmidler likestilles med tradisjonelle innkjøpsmetoder, og samtlige anskaffelser vil kunne gjennomføres ved bruk av elektroniske midler. Videre innføres det egne regler om gjennomføring av elektroniske auksjoner og rammeavtaler, samt en egen prosedyre for spesielt kompliserte anskaffelser (konkurransepreget dialog). Den nye forskriften innfører en plikt til å skrive protokoll for alle anskaffelser over kroner. Ved anskaffelser over dette beløpet kreves det også at alle tilbydere leverer skatteattest, samt at den leverandøren som får kontrakten leverer HMS-egenerklæring. Den nye bestemmelsen om overtredelsesgebyr mot ulovlige direkte anskaffelser trer også i kraft 1. januar Det innebærer at oppdragsgiveren kan straffes med et gebyr på inntil 15 prosent av anskaffelsesverdien hvis kunngjøringsplikten brytes. Varsling om kritikkverdige forhold Nye regler fra 1. januar Arbeidsmiljøloven har fått nye regler om arbeidstakeres varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten der de arbeider. Varslingsretten er styrket ved at vi har fått nye regler som lovfester arbeidstakers rett til å varsle, som styrker vernet mot gjengjeldelser og som pålegger arbeidsgivere å legge forholdene til rette for varsling i virksomheten. Reglene ble vedtatt ved lov av 1. desember 2006 og trer i kraft 1. januar

5 Ny byggeforskrift vil tre i kraft 1. februar 2007 Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med ny byggeforskrift til plan- og bygningsloven. De viktigste endringene er knyttet til byggeforskriftens krav til energibruk i bygg. Forslag ble sendt på bred høring i juni 2006 med høringsfrist 15. september Nye regler fastsettes på nyåret med ikrafttreden 1. februar Forskrift om renter ved forsinket betaling Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2006 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3 første ledd, og delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr I Med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3 første ledd fastsettes forsinkelsesrenten til 10,5 prosent p.a. II Forskriften trer i kraft 1. januar Fra sammen tidspunkt oppheves forskrift av 30. juni 2006 nr. 752 om renter ved forsinket betaling. De beste ønsker om et godt nytt år! Foreningen Næringseiendom Arne Slettebøe Daglig leder Sekretariat: Essendrops gate 3. Postboks 7187 Majorstuen Oslo Daglig leder: Arne Slettebøe: arne.sletteboe@bnl.no, tlf Adm. sekr. Ingvild B. Aune: ingvild.aune@bnl.no, tlf Telefaks: