Alta voksenopplæringssenter

Transkript

1 Alta voksenopplæringssenter En beskrivelse av skolen og behovet for tilpassede lokaler «Med AVOS inn i fremtiden»

2 Innhold Skolen og dens ansvarsområder...s. 1-9 Prognose.s. 10 Dagens romsituasjon og arealoversikt s Behovet for fremtidige lokaler. Spesialundervisning.s Grunnskole.s Norsk og samfunnskunnskap.s Øvrige behov angående fremtidig løsning av skolelokalene s Samlet arealoversikt fremtidige lokaler.s Sammendrag konklusjon s. 29

3

4 Skolen og dens ansvarsområder Alta voksenopplæringssenter er en kommunal skole med mange ulike ansvarsområder. Virksomheten har i dag 25 årsverk fordelt på 29 ansatte. Skolen flyttet permanent til dagens lokaler Skaialuft, Kjeldsbergveien 10 høsten Alta kommune har en leiekontrakt på 10 år løpende fra 2008 på dagens leieforhold. Det har vært betydelige endringer i skolens ansvarsområder etter at leiekontrakten ble inngått som følge av bl.a.: Etablering av asylmottak i Alta. Bosetting av mindreårige flyktninger. Økt arbeidsinnvandring. Mange innvandrere med mangelfull grunnskoleutdanning. Strengere krav til gjennomført grunnskole for å komme inn på videregående skole. Innføring av obligatorisk avsluttende norskprøve for voksne innvandrere. Ansvar for gjennomføring av realkompetansevurdering. Økt krav til bruk av IKT for å oppnå læringsmål i digitale ferdigheter. Digitale prøver på alle nivå 2 ganger pr.år. Økt bruk av tekniske hjelpemidler i spesialundervisningen. Den teknologiske utviklingen har gitt mange nye muligheter bl.a. i forhold til alternativ og supplerende kommunikasjon. 4A-13 endring fra 2012 i opplæringsloven presisere voksnes rett til denne type opplæring. Ansvarsområdene til Alta voksenopplæringssenter er delt inn i følgende hovedkategorier: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Dette utgjør en uensartet gruppe som spenner fra analfabeter til personer med universitetsutdanning og der over 30 språk er representert. Norskopplæring for asylsøkere i mottak. Norskopplæring for arbeidsinnvandrere og andre grupper som betaler selv for opplæringen. Oppdragsundervisning tilrettelagt for spesielle grupper. Grunnskoleopplæring for personer som ønsker å ta grunnskolefag eller styrke sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, regning, digitale ferdigheter eller muntlige ferdigheter. Både eksamensrettet og grunnleggende tilbud. Tilbud til deltakere med spesifikke lese- og skrivevansker, spesifikke matematikkvansker, generelle lærevansker. Opplæring for voksne funksjonshemmede som har rett til opplæring (nyinnlæring, reinnlæring og vedlikeholdsundervisning) på grunn av sykdom, skade eller lyte, eller en forverret livssituasjon. Deltakere med ervervede skader er en uensartet gruppe som omfatter bl.a. slagrammede, trafikkskadde, hørselshemmede og synshemmede. Deltakere med psykisk utviklingshemning. Dette er også en uensartet gruppe som spenner over et vidt spekter i forhold til opplæringsbehov. Russiskundervisning for grunnskoleelever. 1

5 Antall deltakere(elever) Antall deltakere(elever) på Alta voksenopplæringssenter varierer gjennom skoleåret. Nå høsten 2014 pr. oktober utgjør totalt antall deltakere: 306 Organisering Opplæringen organiseres både på dag og kveldstid i tidsrommet For de som er deltakere på kommunens introduksjonsprogram for flyktninger er skoleåret utvidet med 4 uker. Disse skal ha et program på fulltid og helårlig. Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Lovgrunnlag: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Lovens formål 1 Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til 17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Kommunen kan kreve at personer som omfattes av 17 tredje ledd betaler for opplæringen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av 17 første og annet ledd innenfor rammen av timer, dersom vedkommende har behov for det. Kommunen kan kreve at vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er behov for slik opplæring. Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år fra det tidspunktet rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer,jf. 17 femte ledd. 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått a)oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller b)kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 34. 2

6 Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæringen som nevnt i første ledd. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsloven 23 og 25 og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 6. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. 18 første ledd annet punktum. Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen frita den enkelte fra plikt til deltakelse. Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b,inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder i tre år. I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal anses som særlige tilfeller. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er obligatorisk. Læreplanen er en forskrift til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. 50 timer samfunnskunnskap 50 timer samfunnskunnskap skal gis på et språk som deltakeren forstår. Dette betyr at Alta voksenopplæringssenter i perioder engasjerer og lønner instruktører som behersker de ulike språk som det til enhver tid er behov for. Skolen har ansvar for å veilede instruktørene og organisere tilbudet. Følgende grupper har ikke rett til gratis opplæring, men har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Arbeidsinnvandrere utenfor EØS/EFTA-området Personer som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening med arbeidsinnvandrere utenfor EØS/EFTA-området Avsluttende prøver Deltakerne kan gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Deltakere som er omfattet av rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap har plikt til å gå opp til avsluttende prøver Skolen har også ansvar for avvikling av "Test i norsk - høyere nivå" (også kalt Bergenstesten) 3

7 Asylsøkere. Alta er vertskommune for asylmottak, og Alta Mottakssenter (Hero) har kapasitet til 160 asylsøkere (redusert fra 187 til 160 høsten 2014). Asylsøkere kan få inntil 250 timer opplæring i norsk. Kommunen er ikke forpliktet til å utarbeide individuell plan for norskopplæring for asylsøkere eller opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen organiseres slik at asylsøkerne får et godt læringsutbytte, og det innebærer at en må ta hensyn til deltakernes medbrakte kompetanse og tidligere utdanning når en skal organisere og tilrettelegge opplæringen. Opplæringen skal følge Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. De asylsøkere som får oppholds- eller arbeidstillatelse skal fortsette opplæringen i henhold til bestemmelser i introduksjonsloven og læreplanen. Introduksjonsprogram Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55år som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv c) forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal minst inneholde a) norskopplæring b) samfunnskunnskap c) tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Programmet kan vare i inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Deltakerne skal ha et fulltidsprogram (37,5 timers uke og 5 uker ferie). Alta kommune har ca. 40 deltakere inne på introduksjonsprogram til enhver tid. Antallet varierer gjennom året da nye kommer inn og noen ferdigstilles til ulike tidspunkt. Her er det et nært samarbeid mellom NAV, Flyktningetjenesten i Alta kommune og Alta vo-senter i forhold til organisering og gjennomføring av programmet for den enkelte. Økonomi/inntekter Alta voksenopplæringssenter har betydelige inntekter i form av ulike statstilskudd som skal dekke norskopplæring og samfunnskunnskap for fremmedspråklige. I tillegg kommer det inn noen midler som faktureres for undervisning overfor deltakere som ikke har rett på gratis opplæring. Det vil fra år til år være vanskelig å forutsi eksakt hvordan inntektssiden vil bli. Dette fordi det er stor mobilitet i deltakergrunnlaget til Alta voksenopplæringssenter. På bakgrunn av dette vil det i all hovedsak være slik at en i liten grad vil kunne påvirke og endre inntektssiden vesentlig. 4

8 Alle hovedansvarsområdene til skolen har grunnlag i lovpålagte oppgaver der vi skal yte tjenester i henhold til opplæringsloven og introduksjonsloven. Det er disse behovene som bestemmer omfanget av de ulike tilbudene vi til enhver tid organiserer. De tilbud som ikke er lovpålagt organiseres slik at de genererer inntekt. Inntekter i form av statstilskudd for deltakere med rett og plikt til norsk med samfunnskunnskap: Kommunen får tilskudd i form av statsrefusjon etter følgende satser. Tilskuddet utbetales over 3 år. Høy sats (deltakere fra Afrika, Asia, Oseania, Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika) År År År Lav sats (deltakere fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand) År År År Statstilskudd Asylsøkere: Engangstilskudd kr pr. asylsøker Betalundervisning. Betalundervisning for grupper som ikke har rett til gratis opplæring. Inntekter hittil i Oppdragsundervisning: Oppdragsundervisning utgjør for 2014 Totalt statstilskudd: For 2014 utgjør budsjettert statstilskuddet for fremmedspråkundervisningen for Alta kommune kr Det ser ut til at reell inntekt vil ligge på rundt for Grunnskoleopplæring for voksne Kommunen har ansvar for å gi personer over opplæringspliktig alder (16 år), grunnskoleopplæring hvis de trenger det og ikke har rett til videregående opplæring. Det er slått fast i opplæringsloven 4 A-1. For å få rett til videregående skole kreves det fullført grunnskole i Norge eller minst 9 år grunnskole fra sitt hjemland. Retten til grunnskole for voksne omfatter også opplæring i grunnleggende ferdigheter og trenger ikke å være knyttet til et eksamensrettet tilbud. Dette er hjemlet i opplæringsloven 4A-1 og betyr rett til et tilpasset opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter. 5

9 Undersøkelser (PIAAC-resultatene) viser at mange voksne har svake grunnleggende ferdigheter (både fremmedspråklige og etniske norske). Grunnleggende ferdigheter er som figuren viser (hentet fra St.m.nr. 30, Kultur for læring): De grunnleggende ferdighetene er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. Det er veldig sannsynlig at det også i Alta er mange voksne som har svake grunnleggende ferdigheter, og som hvis de ble kartlagt og ble klar over sine rettigheter, vil utgjøre en stor gruppe voksne som kommunen vil få ansvar for å tilrettelegge et opplæringstilbud for. Behovet for grunnskoleopplæring eller grunnleggende ferdigheter for voksne har økt mye i Alta de siste 5-10 årene. Det er flere grupper som har et slikt behov. Skoleåret er det 54 deltakere ved AVOS som får tilbud innen 4A av disse er fremmedspråklige deltakere. En stor del av de fremmedspråklige elevene har ingen eller få år med grunnskoleopplæring fra sitt hjemland. Alta kommune skal etter planen ha 30 mindreårige flyktninger til enhver tid bosatt. I denne gruppa er det store utfordringer i forhold til å kvalifisere disse for videre utdanning/ arbeid. Mange har som sagt mangelfull grunnskoleutdanning fra hjemlandet, og har behov for lovfestet grunnskoleopplæring. Alta vo-senter organiserer i tillegg grunnskoletilbud som ikke er eksamensrettet. Mange har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter før de har mulighet til å følge et eksamensrettet løp. Dette er tilbud som må tilrettelegges ut fra de forutsetninger deltakerne har, og det vil for mange være snakk om lang tidshorisont før de har den nødvendige kompetanse på grunnskolens område. Hvorfor er det viktig å organisere et bredt opplæringstilbud for voksne? I tillegg til å innfri lovkrav vil det lønne seg for kommunen å øke grunnskolekompetansen til de av kommunens innbyggere som trenger det. Det er få jobber til de uten utdanning, og etterspørselen minker. Grunnskoleopplæring er inngangskravet til videregående utdanning, og mange som ikke når dette inntakskravet eller dropper ut av videregående skole, blir arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Mange voksne skyves også ut av jobber de tidligere 6

10 har vært kvalifisert til fordi det har kommet større krav til lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Kommunen vil trenge arbeidskraft innenfor mange yrkesgrupper, og da er det særlig viktig å øke kompetansen på de som allerede er innbyggere i Alta kommune. Alta voksenopplæringssenter har inneværende skoleår en klasse med full skoleuke som går et 2-årig løp med fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag og som leder fram til vitnemål for fullført grunnskoleopplæring. I tillegg har vi to klasser i matematikk, to i engelsk og to grupper i naturfag/samfunnsfag som har som mål å kvalifisere seg for et eksamensrettet løp eller øke sine grunnleggende ferdigheter. Til sammen 45 elever som har 13 timer grunnskoleopplæring i tillegg til 15 timer norskopplæring i løpet av uka. Kartlegging av dagens elever som har et grunnskoletilbud tilsier at det for skoleåret vil være rundt 30 elever som kan starte på et eksamensrettet grunnskoletilbud. I tillegg like mange som trenger et tilrettelagt tilbud av grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter. Realkompetansevurdering Den som har rett til grunnskoleopplæring for voksne, har også rett til å bli realkompetansevurdert. Kommunen har ansvaret for at realkompetansevurderingen er i samsvar med regelverket. Retten til realkompetansevurdering i grunnskolen følger av forskrift til opplæringsloven 4-13 og 6-13, og vil gjelde for voksne som omfattes av 4A-1. Retten skal sees i sammenheng med den voksnes rett til rådgivning etter 4A-8. Formålet med realkompetansevurderingen er å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. For Alta voksenopplæringssenter vil dette området bli et relativt nytt arbeidsområde, selv om skolen i flere år har gjennomført realkompetansevurdering for personer fra hele Finnmark. Det har nylig kommet en ny nasjonal retningslinje som blir styrende for den metodiske tilnærmingen som vurderingen må bygge på. Søknader videregående skole De siste årene har mellom 6-16 elever søkt til videregående skole som har gått på Alta voksenopplæringssenter. Tallet varierer etter hvor mange som avslutter grunnskolen for voksne hvert år. For mange er det en stor utfordring å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjonene til å komme inn på videregående skole. Grunnskoleopplæring etter 4A-2 Spesialundervisning på grunnskolens område - Lovgrunnlag: 4 A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Vaksne som ikkje har eller ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. 7

11 Omfang skoleåret : 46 enkeltvedtak på spesialundervisning 25 menn og 21 kvinner 3 deltakere fra språklige minoriteter deltar på spesialundervisning dette skoleåret. Det er foretatt en omfattende saksbehandling med fagutredninger og sakkyndighetsvurdering fra PPT på alle enkeltvedtak. Tilbudene er organisert på bakgrunn av lovmessige rettigheter disse har til opplæring. Det er også lagt vekt på å kunne gi nødvendig veiledning til fagmiljøene som har ansvar for psykisk utviklingshemmede i kommunen. Dette på sentrale pedagogiske områder som er viktig for denne gruppa. Bruk av tekniske hjelpemidler for å kunne kommunisere er et av de prioriterte områdene. Organisert veiledning gir etter vår vurdering god ressursutnyttelse. Det er ikke anledning å avslå søknader som etter saksbehandling avdekker lovmessige rettigheter etter opplæringsloven med begrunnelse i manglende økonomiske rammer. Ved eventuelle klager på vedtak blir dette oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedtak som blir omgjort fra Fylkesmannen må kommunen etterkomme. En sannsynlig utvikling fremover vil være at flere av de fremmedspråklige vil søke spesialundervisning etter hvert som det avdekkes ulike lærevansker i denne gruppa. Utfordringer her er å ha de nødvendige kartleggingsredskaper/kompetanse for å kunne avdekke spesielle behov. Dette er utfordringer som også jobbes med nasjonalt. Deltakergrupper innenfor spesialundervisning: Alta voksenopplæring har deltakere med ervervede skader og deltakere som er psykisk utviklingshemmede, og med forskjellige funksjonshemninger. Deltakere med ervervede skader: Dette er en uensartet gruppe med ulike skader. Behovet for opplæring ligger på områder som reinnlæring, nyinnlæring og vedlikehold av kunnskaper. Skolen har elever som er slagrammede, trafikkskadde, hørselshemmede og synshemmede. Det gis opplæring på følgende områder: - Tale/alternative kommunikasjonsformer - Tegn til tale - Teknisk utstyr - Punktskrift - ADL-ferdigheter - Data - Fysisk motorisk trening - Kompenserende strategier for tapt hukommelse - Samfunnsorientering 8

12 Elever med psykisk utviklingshemning. Dette er en uensartet gruppe som spenner over et vidt spekter der behovet for opplæring ligger på mange plan/områder. Behovet ligger på nyinnlæring, reinnlæring og vedlikehold. Skolen gir opplæring på følgende områder: Opplæring/tilpasning i bruk av tekniske hjelpemidler (talemaskin, mobiltelefon, rullestol, brytere, planleggingstavler m.m.) Norsk, lesing og skriving Alternativ kommunikasjon/uttaletrening (pictogram, tegn til tale, punktskrift) Begrepsundervisning Fysisk-motorisk trening Kropp og helse Matematikk Natur og miljøfag. Praktisk matematikk (tid, penger, målenheter, matlaging ) Samfunnsorientering Samhandling/sosialisering Sansestimulering Selvstendighetstrening(hygiene, matlaging, påkledning, handling ) Opplæringen foregår gjennom hele skoleåret, og deltakerne søker ressurs til opplæring hvert år. Opplæringen gjennomføres etter en individuell opplæringsplan som er utarbeidet for den enkelte. Planen beskriver både faglig innhold og organisering. Russisk språk og kultur Alta voksenopplæringssenter organiserer russiskundervisning for grunnskoleelever som har russiske foreldre eller annen russisk tilknytning. Målet er at elevene skal utvikle sin tospråklige kompetanse gjennom opplæring i russisk, både skriftlig og muntlig. En gang i uka møtes elever fra ulike klasser og skoler (barnetrinnet) 1-7 trinn etter skoletid for å få opplæring i sitt andre morsmål. Omfanget er 4 undervisningstimer pr. uke fordelt på 2 grupper som får 2 timer hver. Noen av elevene har lært to språk samtidig fra de ble født og er funksjonelt tospråklige. Noen av elevene har kun muntlige ferdigheter i morsmålet. Noen av dem kan så vidt forstå når noen snakker russisk. Gruppene består av elever med additiv (andre språk/norsk blir lagt til. Morsmålet fortsetter å utvikle seg. Funksjonell tospråklighet og substraktiv (andre språk/norsk overtar morsmålet) tospråklighet. 9

13 Prognose Det siste 10-året har det blitt bosatt mellom 20 og 30 flyktninger årlig. I tillegg har det vært flere familiegjenforeninger. Dessuten har det kommet et betydelig antall arbeidsinnvandrere. Totalt sett telte Alta kommune i overkant av 1400 innvandrere pr Dette er en dobling på de siste 7 årene. Vel 950 av disse kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Hero Alta mottakssenter ble etablert i 2008 og har i dag plass til 160 beboere. Asylsøkere har rett til 250 timer norsk. I 2012 vedtok kommunestyret et konstant måltall på 30 enslige mindreårige flyktninger i Alta kommune. Sannsynlig utvikling Ifølge IMDI vil tallet på flyktninger som skal bosettes, øke i tida som kommer. Hovedårsaken er at en større andel asylsøkere som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov, og at de fyller de ulike vilkår for flyktningstatus. På denne bakgrunn må man ta høyde for at antallet familiegjenforeninger også øker. Det er også grunn til å tro at tallet på arbeidsinnvandrere vil fortsette å øke i framtiden. Arbeidsinnvandrere fra land innenfor EØS/EFTA området har ikke rett og plikt til norskopplæring. Likevel ser man at mange velger å gå på norskkurs, da språkkunnskaper er helt vesentlig for å klare seg i arbeidslivet. Disse deltakerne betaler for å gå på skole. Flere lokale bedrifter velger også å dekke skoleutgiftene deres ansatte har. I det siste har det også begynt i komme arbeidsinnvandrere til skolen fra land utenfor EØS/EFTA- området. Disse har ikke rett til gratis opplæring, men har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. På bakgrunn av nevnte forhold, er det grunn til å tro at Alta voksenopplæringssenter vil få et økt antall personer som får opplæring i norsk. Vi ser også at deltakere blir værende ved skolen lengre enn tidligere. En av årsakene er trolig at vi har fått en økning i antall obligatoriske timer for deltakere med rett og plikt. Personer som har fått opphold etter , må nå ta 600 timer norsk og samfunnskunnskap, mot 300 tidligere. Den relativ store gruppen enslig mindreårige bruker generelt lang tid ved skolen. Flere av disse ungdommene har svært begrenset skolebakgrunn, enkelte kommer også som analfabeter. Kun et lite mindretall har dokumentert grunnskole fra hjemlandet. Å kvalifisere denne gruppen for videregående skole, er en langvarig oppgave som for enkelte tar flere år. Alta voksenopplæringssenter trenger bedre rammer. Det må gis gode rammer for opplæring i språk. Det er kun på denne måten vi som lokalsamfunn kan nyte godt av innvandrere som ressurs i både arbeids- og samfunnsliv. 10

14 Dagens romsituasjon og arealoversikt Team 1: 260 fremmedspråklige elever (deltakere) fordelt på 12 grupper (utfra språklig nivå: analfabeter til såkalt B1-nivå). Teamet disponerer 7 rom pluss ei leilighet i Løkkeveien (som også brukes av Flyktningetjenesten). I tillegg brukes 1 møterom til undervisning/deltakersamtale. Team 1 og 2 disponerer flere grupperom sammen. P.g.a romkapasiteten på skolen, må eksterne lokaler i Løkkeveien tas i bruk for undervisning. Dette er en leilighet som benyttes til praktisk språkopplæring, og lokalet benyttes i sambruk med flyktningetjenesten Deltakerne har krav på en Individuell Opplæringsplan. Denne lages i samråd med deltaker og tolk. Møterommet brukes til tolkesamtaler, og må deles av alle grupper. Som en konsekvens av at vi har for få rom til undervisning, må en del grupper undervises til forskjellige tider. For å få rom til alle grupper, er skoletida inndelt i 3 bolker: - Fra (økt 1) - Fra (økt 2) - Fra (ettermiddag-/kveldsundervisning) Forklaring til hvorfor undervisningen er organisert i partalls- og oddetallsuker på team 1: Skolen disponerer 1 datarom med 11 stasjonære og 20 bærbare maskiner til sammen 31, som deltakere kan disponere i løpet av skoledagen. For å kunne gi alle grupper opplæring i å bruke digitale verktøy, organiserer vi skoledagen slik at hver gruppe har tilgang til datarommet 1 dag hver 2. uke. Team 2: Voksne som p.g.a sykdom, skade, lyte eller forverret livssituasjon har rett til opplæring i henhold til opplæringsloven. Deltakergruppen består av bl.a. slagrammede, hørselshemmede, synshemmede, psykisk utviklingshemmede og personer med ulike lærevansker. 46 deltakere er organisert i enetimer/ 14 grupper. 11

15 Flere av deltakerne benytter rullestol. 1 deltaker benytter rulleseng. Teamet disponerer 5 grupperom. Pauserom (såkalt Allrom der deltakere har matpause) benyttes også til klasserom i tillegg til Sanserom i Follums vei og hjemmeundervisning i noen tilfeller. Romsituasjonen for team 2 er vanskelig, da flere av gruppene består av opptil 10 deltakere (elever og lærere). Arbeidsrom for lærerne: Lærerstaben som benytter arbeidsrommene, består av 23 lærere delt inn i 2 team. Team 1: 16 lærere disponerer 2 rom (Arbeidsrom H-207 og H211) Team 2 : 7 lærere disponerer Arbeidsrom H-203. Arbeidsrom H-207: 22 m2. 7 lærere har arbeidsplass her. Hver lærer disponerer 3,14 m2. Arbeidsrom H-211: 33 m2. 9 lærere har arbeidsplass her. Hver lærer disponerer 3,67 m2. Arbeidsrom H-203: 22 m2: 7 lærere har arbeidsplass her. Hver lærer disponerer 3,14m2. PERSONALROM: 30 M2: Vi er totalt 29 i personalgruppa på Alta Voksenopplæringssenter. Om vi benytter rommet samtidig, har vi 1,03 m2 hver til disposisjon. Da er interiøret ikke trukket fra (!). Konsekvensen er derfor at vi for eksempel ikke kan samles i matpauser o.a. 12

16 Alta vo-senter Kjeldsbergveien 10 kl.rom m2 Arb.rom m2 Møter. m2 Kont. m2 Fellesar. m2 Pers.rom m2 Hovedbygg H ,0 H113 84,0 sokkeletasje H ,0 H ,0 H ,0 H ,5 H ,5 Hovedbygg H ,0 plan 1.etasje H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 H ,0 Paviljongbygg P ,0 P ,0 P ,0 P ,0 P ,0 P ,0 Sum m2 332,0 77,0 29,0 56,0 84,0 30,0 13

17 Gr AVOS-ROMPLAN PARTALLSUKER TEAM 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Rom P100/ P P P107/ H H209 GVO GVO GVO GVO GVO GVO GVO GVO GVO H Russisk: Løkkeveien Gr AVOS - ROMPLAN ODDETALLSUKER TEAM 1 FRA UKE 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Ø1 Ø2 Rom P P P P P107/ H H209 GVO GVO GVO GVO GVO GVO GVO GVO GVO H Løkkeveien Russisk

18 15

19 Behovet for fremtidige lokaler Spesialundervisning Beskrivelse av rombehov Klasserom 1: Funksjoner: - Datarom - Mediatek - Språkrom - Kursrom Størrelse og utforming: Plass til minimum deltakere (min 50 m2) og mulighet for oppdeling av rommet for plass til rullestol/rulleseng/bevegelseshemmede, eksterne kursholdere og kursdeltakere. Tekniske/praktiske løsninger: - Prosjektor - Lerret - Trådløst nettverk - Smart-board - Min. 10 datamaskiner - Smart tv - Kopimaskin/skanner/skriver - Høytaleranlegg Klasserom 2: Funksjoner: - Praktisk estetisk undervisningsrom som kan benyttes til; - Musikkrom - Trimrom - Formingsrom Størrelse og utforming: Plass til minimum deltakere (min 50 m2) med mulighet for oppdeling av rommet for plass til rullestol/rulleseng/bevegelseshemmede, eksterne kursholdere og kursdeltakelse. 16

20 Tekniske/praktiske løsninger: - Diverse utstyr til bruk innenfor de ulike fagområdene - Plass for lagring av utstyr - Trådløst nettverk - Lyd Klasserom 3: Funksjoner: - Undervisnings-kjøkken med spisemuligheter og vaskemuligheter for kjøkkenutstyr og klær - 3 kokesoner tilpasset plass til rullestoler/rulleseng Størrelse og utforming: Min 50 m2 Tekniske/praktiske løsninger: - Oppvaskmaskin - Vaskemaskin i eget rom tilknyttet kjøkken - Arbeidsbenk m.bl.a. strykemuligheter - Godt med lagringsplass og oppbevaringsmuligheter Klasserom 4: Funksjoner: - Sanserom; - Et avsatt område/rom designet for å stenge ute forstyrrende lyder, lys eller andre påvirkninger som kan være til hinder for opplevelse, læring og avslapning. På den måten stimuleres sansene hos brukeren på en naturlig måte i et kravfritt og trygt miljø, og sanserommet blir et middel for kommunikasjon og læring. Størrelse og utforming: m2 malt hvitt Tekniske/praktiske løsninger: - Gyngeseng/stol - Bildeprosjektor - Speilkuler montert i tak - Lava-lamper - Massasje-stol - Saccosekk - Musikkanlegg 17

21 Klasserom 5 og 6 og 7: Funksjoner: - Undervisningsrom Størrelse og utforming: m2 Tekniske/praktiske løsninger: - Whiteboardtavler - Datamaskiner - Trådløst nettverk - Lyd - Prosjektor/smartboard Arbeidsrom personalet: Funksjoner: Arbeidsrom; - Personlig arbeidsplass for den enkelte lærer med egen pc og nødvendig kontorutstyr Størrelse og utforming: - God plass til min. 8 arbeidsplasser med mulighet for deling av rommet til møter o.l. Tekniske/praktiske løsninger: - Utsikt til inngang viktig på grunn av deltakere som skal tas i mot. - Garderober og dusjmuligheter - Låsbare skap - God hylleplass/lagringsplass - Dusjmuligheter - Plass for møter/ team/eksternt/internt - Ekstra arbeidsbord med plass til utforming av undervisningsmateriell, kursmateriell o.l. - Plass til div. felles kontorutstyr og prosjektor o.l. - Telefonmuligheter som er skjermet - Trådløst nettverk 18

22 Pedagogisk begrunnelse for rombehovene: Organiseringen av undervisningen er basert på sentrale utviklingstrekk ved dagens samfunns- og arbeidsliv og et bredt kompetansebegrep som vektlegger både faglige, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Undervisningen vår tar utgangspunkt i det enkelte individet med behov for å kunne mestre dagliglivet i forhold til kost, helse, sosiale ferdigheter, samspill, samhandling, opplevelse av sosialt fellesskap, forståelse for samfunnet vi lever i og utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Sosiale og emosjonelle kompetanser kan defineres som personers holdninger, oppførsel, emosjoner og sosiale ferdigheter og relasjoner. Elever med svake skoleprestasjoner har særlig stort utbytte av at det jobbes systematisk med stimulering av disse kompetansene i skolen. 19

23 Grunnskole GVO Beskrivelse av rombehov Behovet for rom i grunnskoleopplæringa er forankret i Opplæringslovens 4.a.1 Grunnskoleopplæring fra 1. til 10. nivå - eksamensrettet Grunnleggende ferdigheter Fremtidens romsituasjon for grunnskoleopplæringa Vi forventer en økning i antall elever ved skolen i årene som kommer. Det er svært sannsynlig at behovet for et tilbud i eksamensrettet grunnskoleopplæring (2-årig løp med fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag) vil medføre at vi må ha to parallelle klasser. Det vil si at vi starter en ny klasse hvert skoleår. Vi forventer også en økning i behovet for grunnskolefag og grunnleggende ferdigheter. Dette tilbudet gir elevene en grunnleggende kompetanse slik at de enten er i stand til å starte på et eksamensrettet grunnskoleløp, eller de har fått en grunnleggende kompetanse som gir dem lettere tilgang til arbeidsmarkedet. Tilbudet i grunnskolefag og grunnleggende ferdigheter innebærer at fire klasser har et tilbud samtidig på to ulike nivå i fagene norsk (etter Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter), matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Tilbudet er da på timer pr uke. I tillegg kan disse elevene delta i ordinær norskopplæring som er på 15 timer pr uke. Klasserom (eksamensrettet grunnskoleopplæring) To parallelle klasser som har full skoleuke (30 timer pr uke) med de fem fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Det er svært krevende å undervise en klasse med fremmedspråklige elever fra mange ulike land, så elevtallet pr klasse bør maks være 15 elever. Undervisningen må legges opp slik at det er mulig å gjøre praktiske og arbeidsrettede aktiviteter i klasserommet. Derfor må klasseromstørrelsen være innrettet for 20 elever. Klasserom 1 - spesialrom (naturfag) Funksjoner: Ordinær undervisning i naturfag etter Kunnskapsløftet Gjøre forsøk i naturfag med de krav som stilles til spesialrom (ventilasjon) Størrelse og omfang: plass til 20 elever (min 40 m 2 ) Tekniske/praktiske løsninger: Arbeidsbord/pulter til 20 elever. En del av pultene skal være fast i gulvet. 20

24 Låsbare skap til oppbevaring av forskjellig utstyr Innlagt vann, oppvaskbenk, oppvaskmaskin etc Trådløst nettverk Smart-board /prosjektor/lyd Forberedelsesrom til spesialrom (naturfag) Funksjoner: Forberede forsøk i naturfag Rommet må være direkte knyttet til naturfagrommet Størrelse og omfang: 12 m 2 Tekniske/praktiske løsninger: Låsbare spesialskap Vask og arbeidsbenk Standard skap for oppbevaring av kjemikalier Klasserom 2 Funksjoner: Opplegg for data og smart-board Trådløst nettverk Størrelse og omfang: plass til 20 elever (min 40 m2) Tekniske/praktiske løsninger: Smart-board / prosjektor/lyd Trådløst nettverk To grupperom mellom klasserom 1 (spesialrom naturfag) og klasserom 2 Funksjoner: Begge grupperommene må være tilknyttet sitt klasserom Gruppearbeid Individuell tilrettelegging Samtalerom / deltakersamtaler Størrelse og omfang: plass til 6 elever (min 12 m2) Tekniske/praktiske løsninger: Pulter til 6 elever Tavle Trådløst nettverk Fleksibel løsning slik at begge grupperommene kan slås sammen til et klasserom 21

25 Klasserom (grunnskolefag og grunnleggende ferdigheter) To parallelle klasser som har full skoleuke (30 timer pr uke) med de fem fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Det er svært krevende å undervise en klasse med fremmedspråklige elever fra mange ulike land, så elevtallet pr klasse bør maks være 15 elever. Undervisningen må legges opp slik at det er mulig å gjøre praktiske og arbeidsrettede aktiviteter i klasserommet. Derfor må klasseromstørrelsen være innrettet for 20 elever. Klasserom 3, 4, 5 og 6: Funksjoner: Ordinært klasserom etter standard bruk og størrelse Opplegg for data og smart-board/lyd Kan sambrukes med opplæring i norsk med samfunnskunnskap Fleksibel løsning med skillevegg slik at rommet kan deles Størrelse og omfang: plass til 20 elever (min 40 m 2 ) Tekniske/praktiske løsninger: Smart-board /prosjektor/lyd Trådløst nettverk Fire grupperom tilknyttet de fire klasserommene Gruppearbeid Individuell tilrettelegging Samtalerom / deltakersamtaler Størrelse og omfang: plass til 6 elever (min 12 m 2 ) Tekniske/praktiske løsninger: Pulter til 6 elever 22

26 Norsk og samfunnskunnskap Beskrivelse av rombehov Klasserom/Spesialrom Størrelse på klasserommet: Følge normen med grupperom (norm for gruppe- og klasserom: anbefalt minst 2m2 pr elev dersom det er 2 grupperom til. Hvis ikke grupperom: 2,5 m2). Klasserom utforming: Unngå vinkler i rommet. Stor tavle. Bort med skillevegg. Effektiv solskjerming. Mulighet for å henge ting på veggene. I hvert klasserom: - fastmontert projektor/digital tavle og en permanent datamaskin - høyttalere - trådløst nett med tilstrekkelig antall bærbare datamaskiner. Samtale/møterom: Ett grupperom pr. klasserom, gjerne med glassvegg og gardiner. Unngå skillevegg. Spesialrom: - 2 separate datarom med permanent oppsatte datamaskiner som også kan brukes til avvikling av språkprøver (50m2 pr. datarom). Skillevegg mellom datarommene (elektrisk manøvrerbart) - Gymsal/Allrom/Kjøkken/Kantine sentralt plassert i bygget. Scene og godt lydanlegg. (150m2) - Lyd-bilde studio (30m2) - Rom som gjør det mulig å drive aktiviteter knyttet opp mot språkpraksis og arbeidsnorsk (verksted, sykerom, butikkrom, systue mm). Rom kan også brukes til suggestopedirom (60m2.) Tilhørende lager (20m2) - Bibliotek, i tilknytning til allrommet, evt. på mediatek. - IKT kontor/lager 23

27 Begrunnelser for utbyggingsbehov (klasserom/spesialrom) Undervisningen bør skje innfor innenfor kjernetiden (unntatt for de deltakere som har arbeid på dagtid). I dag er det ikke mulig p.g.a romsituasjonen. Dessuten har vi en svært lite homogen deltakermasse, noe som krever nivåinndeling. Da trenger vi flere rom av variabel størrelse. Alle klasser bør ha fast rom. God undervisning krever aktiv bruk av klasserommet og man bør kunne henge opp pedagogisk materiale. Vi bør ha grupperom/samtalerom i tilknytning til alle klasserommene. Krav om IOP til alle deltakere fordrer halvårlige elevsamtaler, dette trenger man rom til. Disse må ha telefon og internett tilgjengelig, som muliggjør tolkesamtale. Krav om opplæring i digitale ferdigheter og obligatoriske digitale prøver gjør at vi trenger flere datarom og trådløst nett. Introduksjonsloven og oppgaven med å forberede deltakerne til språk-/arbeidspraksis krever rom som muliggjør praktisk trening knyttet mot ulike bransjer. Vi ønsker et stort allrom/gymsal der vi kan samle hele skolen (avslutninger, markeringer) og der det er mulig å drive fysisk aktivitet. Øvrige behov angående fremtidig løsning av skolelokalene Det er behov for universell utforming av hele bygningsmassen og heisløsning mellom1 og 2 etg. En løsning der alt er samlet i et bygg vil være å foretrekke. Eget arkivrom som er adskilt fra materialrom er ønskelig, og dette bør ligge nært forkontoret. Det er behov for arealer til garderobe og dusj i henhold til gjeldende forskrifter. Dette er ikke beregnet inn i arealoversikten. Når det gjelder lager som disponeres i 1. etg. (H-108), vil det være behov for dette også i en fremtidig løsning. Behovet er tatt med i arealoversikten Pauseareal for personalet er for lite og økningen er tatt med i den totale arealoversikten. Behov for møterom for eksterne møter samt et rom for helsesøster/nav koordinator. Tilgang til planleggingsmateriell i tilknytning til arbeidsrom. Et eget rom til planleggingsmateriell/læreboksamling. Når det gjelder arbeidsrom ønskes løsning med småteamrom, størrelse i henhold til forskrifter. Tilgang til flere skrivere og kopimaskiner, i nærheten av småteamkontor. Telefonløsning som er tidsriktig og praktisk for lærere, administrasjon og kontorpersonale. Mulige løsninger må utredes. 24

28 Utearealer Det er behov for bedre tilrettelegging av skolens utearealer. Dette er arealer som bør kunne benyttes av deltakerne i pauser i tillegg til mulighet for å benytte arealene i undervisningsopplegg. - Tilrettelegging for ballspill - Grillhytte/gapahuk - Generell estetisk utforming som fremmer trivsel Veien ned til skolen må utbedres slik at gang/sykkelbane og gatelys etableres. Slik situasjonen er i dag er dette en meget farlig skolevei for deltakerne. Behov for bedre skilting, både veiangivelse og skilting på skolen. Det bør også reguleres bedre i forhold til parkeringsareal med tilgang til motorvarmere. 25

29 Samlet arealoversikt Team 2 Dagens løsning m2 Fremtidig løsning spesialundervisning m2 kl.rom 4A-2 H Rom 1 Mediatek, data, lyd-bilde studio - 50 Sambruk H Rom 2 praktisk estetisk - Sambruk 60 H Rom 2 (oppbevaring av materiell til 20 fleksibel bruk) H Rom 3 (kjøkken - sambruk med rom 26 ) H Rom 4 (10-13m2) 13 Rom 5 (13-15m2) 15 Rom 6 (13-15m2) 15 sum m2 70 Rom 7 (13-15m2) 15 delsum m Team 1 Dagens løsning m2 Fremtidig løsning norsk og m2 kl.rom samf.kunnskap H Rom 8 klasserom 40 Rom 8 gr. Rom 12 H Rom 9 klasserom 40 H Rom 9 gr.rom 12 P Rom 10 klasserom 40 P Rom 10 gr.rom 12 P Rom 11 klasserom 40 P Rom 11 gr.rom 12 P Rom 12 klasserom 40 P Rom 12 gr. rom 12 sum m2 262 Rom 13 klasserom 40 Rom 13 gr. rom 12 Rom 14 klasserom 40 Rom 14 gr.rom 12 Rom 15 klasserom 40 Rom 15 gr.rom 12 Rom 16 klasserom 40 Rom 16 gr. rom 12 Rom 17 klasserom 40 Rom 17 gr.rom 12 Rom 18 klasserom 40 Rom 18 gr.rom 12 Rom 19 klasserom 40 26

30 Rom 19 gr.rom 12 Rom 20 klasserom 40 Rom 20 gr. rom 12 Rom 21 datarom 50 Rom 22 datarom 50 delsum m Fremtidig løsning grunnskole 4A-1 m2 Rom 23 spesialrom naturfag 40 Rom 24 forberedelsesrom naturfag 12 Gr.rom tilknyttet rom 23 og Rom 25 klasserom data 40 Gr.rom tilknyttet rom Sambruk 4 klasserom (rom 17-20) delsum m Fellesareal Dagens løsning Fremtidig løsning m2 H-113 Allrom 84 Rom 26 Gym/2 kjøkkenløsninger /kantine Personal Dagens løsning m2 Fremtidig løsning m2 arb.rom H Rom 27 - arbeidsrom for 8 (8 x 6m2) 48 H Rom 28 - arbeidsrom 5 (5x6m2) 30 H Rom 29 arbeidsrom 5 (5x6m2) 30 sum m2 77 Rom 30 arbeidsrom 5 (5x6m2) 30 Rom 31 arbeidsrom 5 (5x6m2) 30 delsum m Dagens løsning 0 Fremtidig løsning garderober garderober/dusj - følge norm Dagens løsning m2 Fremtidig løsning m2 kontorer H-205 kartlegging 10 Rom 32 øke størrelse - mulighet for 13 samtale/besøk H-202 forkontor 11 Rom 33 øke størrelse - mulighet for 13 samtale/besøk Venterom/resepsjon gang Rom 34 Venterom i et eget rom med sittegrupper 20 27

31 H-201 rektorkontor 16 Rom 35 størrelse ok 16 H Rom 36 øke størrelse - mulighet for 13 inspektørkontor samtale/besøk H Rom 37 øke størrelse - mulighet for 13 inspektørkontor samtale/besøk sum m2 56 delsum m Dagens løsning m2 Fremtidig løsning m2 møterom H-204 Møterom 10 Rom 37 møterom 10 H-212 Møterom 19 Rom Rom 39 Testing/kartlegging/møterom 20 delsum m Dagens løsning m2 Fremtidig løsning m2 pers.rom H Rom 40 personalrom Dagens løsning m2 Fremtidig løsning m2 materialr / /arkiv/kopi 3,5 Rom 41 Arkivrom 15 arkiv i gang Rom 42 Kopi/materialrom 25 delsum m Dagens løsning lager m2 Rom 43 lager 36 H Rom 44 IKT materiell/kontor Sum total arealbehov fremtidig løsning

32 Sammendrag - konklusjon Alta voksenopplæringssenter er i dag i en meget prekær romsituasjon. Dagens løsning var i sin tid planlagt ut fra en prognose på 180 deltakere totalt sett. I dag har skolen ansvar for et elevtall som er på over 300. Arealene skolen disponerer i dag eies av Alta Maritime AS. Alta kommune inngikk høsten 2008 en 10 års kontrakt på dagens leieforhold. Totalarealet som fremgår av dagens leiekontrakt er på 1177,8 m2. Av dette utgjør arealer til klasserom 332m2. I totaloversikten i dette dokumentet fremkommer et beskrevet arealbehov på sentrale funksjoner tilsvarende 1684 m2. Det presiseres at det ikke er beregnet og beskrevet totalareal da bl.a. gangarealer og tekniske rom ikke er tatt med i vår beregning. Skolen er også inne i et leieforhold i Løkkeveien 6 i samarbeid med Flyktningetjenesten. Dette er en leilighet som brukes av oss til praktisk språkopplæring og anses som en nødløsning ut fra dagens romsituasjon Dette dokumentet er resultat av en prosess i hele kollegiet ved Alta voksenopplæringssenter. Vi har etter beste evne forsøkt å beskrive behovene slik de oppleves fra vårt ståsted. Det er i denne sammenheng også tatt med det en del vurderinger av nødvendig utstyr/materiell. I forbindelse med endringer av de fysiske forhold vil det være nødvendig å se dette i sammenheng. Et av disse områdene er IKT-feltet som har store mangler i dagens løsning. Trådløs nett og tidsriktige dataløsninger er et viktig behov. I forhold til prognose har vi lagt til grunn ca. 20% økning i fremtidig deltakerantall. Dette mener vi er en nøktern prognose på bakgrunn av utviklingen de senere år innenfor voksenopplæringsfeltet. En løsning der dagens lokaler blir ombygget og tilpasset vårt behov vil etter vår vurdering kunne bli en god løsning. Ut fra dagens svært vanskelige situasjon er det viktig at noe blir gjort raskt for å tilfredsstille skolens behov for egnede lokaler. Alta voksenopplæringssenter Victor Esjeholm rektor 29