Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling

Transkript

1 LANDBRUKSAVDELINGEN Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland

2 2

3 Revidert v/møte i Landbruksforum Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland 2009 Hovedmål: Landbruket i Oppland gir attraktive arbeidsplasser og muligheter for mennesker som vil satse Landbruket i Oppland skal utvikle lønnsom næring basert på: Lokale ressurser Regionale fortrinn Markedsmuligheter Mandat Landbruks- og matdepartementet ga i brev av Fylkesmannen i oppdrag å utarbeide regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling og fylkesvise BU-midler. Strategiene skal utvikles gjennom et regionalt partnerskap bestående av nøkkelaktører innen næringsliv, kommuner og statsetater i Oppland. Høsten 2004 ble det utarbeidet Mål og strategier for næringsutvikling i landbruket og landbruksrelaterte næringer i Oppland sammen med en Situasjonsanalyse for Oppland Situasjonsanalysen trekker fram markedsmuligheter, som et grunnlag for strategier innen de enkelte produksjoner. Strategidokumentet ble videreutviklet i november Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Landbruk mer enn landbruk kom i januar Etter regjeringsskiftet høsten 2005 kom et Tillegg til de nasjonale strategiene som signaliserte at reviderte nasjonale strategier ville bli utviklet høsten Disse reviderte strategiene forelå i begynnelsen av desember 2006 under navnet Ta landet i bruk! Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling På bakgrunn av disse reviderte strategiene på nasjonalt nivå ble så en revisjon av strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Oppland gjennomført i perioden desember 2006 januar Det ble da kun foretatt mindre tilpasninger, i tråd med endringene i den nasjonale strategien og også med tanke på den korte tiden strategien hadde vært i bruk, og dermed få erfaringer å basere en fullstendig rullering på. Fylkesmannen initierte i oktober 2006 etableringen av forum for strategiarbeid på landbruksområdet i Oppland; til daglig kalt Landbruksforum. Forumet skal behandle de ulike strategiene Fylkesmannen er involvert i (dvs. næringsstrategier, regionalt miljøprogram og jordvernstrategi). Formålet er å se strategiene i sammenheng, samt å oppnå en rasjonaliseringseffekt i arbeidet. De omforente strategiene vil danne basis for landbrukets bidrag til Regional Handlingsplan for Oppland (RHP). Følgende organisasjoner - i tillegg til Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling deltar i forumet: Oppland Bondelag Oppland Bonde- og Småbrukerlag Skogeierorganisasjonene Mjøsen og Viken (felles representant) Innovasjon Norge Oppland fylkeskommune og Oppland fylkesting 3

4 Kommunene (2 repr. hvorav en fra forsøksregionene Valdres/Nord- Gudbrandsdal og en fra annen del av fylket) Fylkeslandbruksstyret Annet næringsliv (v/nho Innlandet) Mindre revisjon 2009 Den foreliggende utgaven av Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling er revidert i februar Strategidokumentet gjøres gjeldene for Det er foretatt mindre endringer som følge av: Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland ble vedtatt juni 2008 Landbrukets midler til kompetansebygging (etterutdanning for bønder) er avviklet som egen tilskottordning og midlene skal bakes inn i de fylkesvise BU-midlene Regionalt miljøprogram (RMP) er rullert ved årsskiftet Næringsstrategiene har felles berøringspunkter med miljøprogrammet først og fremst innen temaet kulturlandskap. Videre har det siden forrige revisjon skjedd visse avklaringer / endringer med hensyn til Oppland fylkeskommunes tilbud om naturbruksutdanning (avd. Klones ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole er vedtatt nedlagt og undervisningen flyttes til Otta) og det arbeides med planer om mer fleksible kurs for nye bønder. Det er også lansert ideer om en eventuell studietrapp landbruk med sammenheng mellom utdanning på videregående nivå og nylig utviklede kompetansegivende høgskolekurs (matkulturstudie, kurs i landbruksøkonomi/landbrukspolitikk, reiselivsstudier, utdanning innen bruk & vern osv.) Dessuten ser virkemiddelapparatet for BU-virkemidlene for seg et stadig større samarbeid med til dels nye aktører, slik som Østlandsforsknings VRI-satsing (virkemidler for regional innovasjon), Forskningsrådet, Næringshagene og Kunnskapsparkene m.fl. Bioforsk og forsøksringene forblir stadig viktige samarbeidspartnere ettersom næringsutviklingen ser ut til å bli stadig sterkere preget av FoU. Alt dette tilsa at denne næringsstrategiens kapittel om Rekruttering og kompetansebygging burde styrkes/omarbeides. Forholdet til regionforsøket i Valdres og Nord-Gudbrandsdal og fordeling av virkemidlene i regionene i resten av Oppland Regionforsøket med egen forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord- Gudbrandsdal startet opp 2004 og hadde 4 års varighet, med mulighet til 2 år forlengelse. Gjennomføringa av forsøket blir gjort i nær dialog med Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Oppland. Ved utgangen av 2007 ble det klart at forsøket ble gitt 2 års forlengelse, dvs. er fungerende for 2008 og Forvaltningsreformen ble vedtatt av Stortinget 15. desember Etter signaler fra politikere i kommunalkomiteen innebærer dette også at forsøksordningen med forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdal videreføres også etter De to regionene har utviklet egne strategier som i utgangspunktet gjelder kun for bruken av BU-midlene i de to regionene hver for seg - og dertil i en avgrenset periode. De samlede strategiene i foreliggende dokument gjelder i utgangspunktet for hele fylket og for mange forskjellige virkemidler og for flere ulike aktører. Fordelingen av de fylkesvise BU-midlene til Oppland er gitt i Landbruks- og matdepartementets årlige rundskriv. For 2008 ble det som BU-midler bevilget 5,2 millioner kr til Valdres, 7,0 millioner kr til Nord-Gudbrandsdal og 18,1 millioner kr til resten av Oppland. Denne regionfordelingen av tilskotta er altså fastlagt ved departemental tildeling. Prosentvis betyr dette en fordeling på disse tre regionene, noe som er tilnærmet samme fordeling som antall foretak i regionene, se tabell: 4

5 Antall foretak 2008 som andel av fylket Valdres 17,7 % N-Gudbr.dal 20,8 % Resten av Oppland 61,5 % Når det gjelder fordelingen på regioner innen Rest-Oppland, har ikke Innovasjon Norge eller Fylkesmannen praktisert noen bestemt fordelingsnøkkel, men i stor grad latt aktiviteten og interessen lokalt være avgjørende. Diagrammet viser den relative fordelingen av bevilgede tilskott som snitt for de to årene 2007 og 2008, samt fordelingen av antall foretak (se også tabeller side 5/6). Vi ser at tilskottsfordelingen i denne perioden i stor grad følger fordelingen mellom foretak, med et visst avvik for Lillehammerregionen. Sett over enda flere år ville tilskottsfordelingen antakelig vært i bra overensstemmelse med fordelingen av antall foretak. Prosentvis fordeling av foretak og inv.tilskott, "Rest- Oppland" ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Foretak Inv. tilsk Lillehammerreg. Gjøvikreg. Hadeland Midt-Gudbr. Noen grunnleggende føringer og forutsetninger for strategivalget Fokus på næringsutøveren Det er som vist i rammen innledningsvis et hovedmål at landbruket i Oppland skal gi attraktive arbeidsplasser og muligheter for mennesker som vil satse. Dette viser at næringsstrategiene legger vekt på å legge mulighetene til rette for entreprenørskap. Nyetableringer og entreprenørskap i landbruket kjennetegnes av familiebedrifter, inntektskombinasjoner og etablering i et bygdemiljø. Kollektivt entreprenørskap, offentlige virkemidler og offentlig veiledningsapparat er viktigere enn i mange andre næringer. Med utgangspunkt i det angitte hovedmålet vil vi dessuten fokusere på at enkeltindividet må ha en opplevelse av at landbruket har attraktive arbeidsplasser, og at samfunnet ellers ser på landbruket som attraktivt. Med andre ord kan en si at landbruket i Oppland skal gi optimalt utbytte for næringsutøveren samtidig som virksomheten skal ha tilsvarende samfunnsmessig nytte. Den nye strategien for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland uttrykker prinsipielt noe av det samme på følgende måte: [næringene] skal gi økt verdiskapning i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen klima, miljø og folkehelse. Variert bruks- og produksjonsstruktur 5

6 Noen føringer ble klart endret i Ta landet i bruk i forhold til tidligere nasjonal strategi. Dette gjelder særlig innen satsingsområdet mat (volumproduksjonen) der det er et klart fokus på variert bruksstruktur i forhold til tidligere formuleringer om effektivisering gjennom større enheter (innen melk og storfe). Oppland er landets største samdriftsfylke med ca 400 samdrifter innen mjølkeproduksjonen (kumelk). Ca 43 % av eiendommene med mjølkeproduksjon i Oppland deltar i samdrift. De to siste årene er det imidlertid bygget færre nye store samdriftsfjøs enn i perioden Dessuten har ca 82 % av samdriftene bare to deltakere, og disse tobruks samdriftene kan i hovedsak betraktes som middels store mjølkebruk. Jordbruksforhandlingene i 2008 innførte leie av kvote som en mulighet fra Denne ordningen må antas å ville bremse utviklingen av nye samdrifter. Den vil antakelig ha omtrent samme virkning som samdriftene når det gjelder strukturutviklingen i mjølkeproduksjonen. Styret for Innovasjon Norge i Oppland fastsetter årlig prioriteringskriterier for søknader innen ulike produksjoner av tradisjonelt jordbruk. Disse skal være i samsvar med strategiene i dette dokumentet (se særlig punkt 1, Råvareproduksjonen). For 2009 er IN s prioriteringer vedtatt slik: o o o o o o o Byggearbeid, inkludert seterfjøs og ikke så omfattende fellestiltak, for eksisterende husdyrhold der byggebehovet er stort og BU-finansiering viktig for å opprettholde en arbeidsplass. Det godtas utvidelse av omfanget tilpasset arealgrunnlaget. Kjøttproduksjon på storfe. Oppstart av slik produksjon kan støttes dersom byggekostnadene er moderate Nødvendig byggearbeid for storfe på grunn av krav i forskrifter om hold av husdyr og melkebehandling Andre søknader om etableringstilskudd ved generasjonsskifte der arbeidsomfanget er mer enn et halvt årsverk Utvidelse for smågrisproduksjon opp til konsesjonsgrensa for søkere i generasjonsskiftefasen. Fjørfeproduksjoner der det er kontrakt for levering. Lagerbygg for grøntprodukter der søker har kontrakt for levering Prioriteringen blir i hovedsak foretatt ved saksbehandlingen i Innovasjon Norge da kommunene i stor grad har sluttet å lage en samlet prioriteringsliste for årets søkere og heller sender inn relevante søknader fortløpende. Minimum 33 % av investeringstilskott til tilleggsnæringer Investeringstilskott til tilleggsnæring har sammenheng med formuleringene i hovedmålet om mennesker som vil satse, og at det skal utvikles lønnsom næring. For at satsingene skal være lønnsomme, må markedsmulighetene være til stede. Lokale ressurser og regionale fortrinn blir tatt hensyn til. Praksis har vært å fordele midlene næringsnøytralt, men det blir i noen grad tatt hensyn til om ei tildeling vil føre med seg konkurransevriding i forhold til eksisterende aktører. Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket (Dokument nr. 3: ) hadde som mål å vurdere om Verdiskapingsprogrammene for mat (VSP-mat) og bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) forvaltet av Innovasjon Norge gir resultater i tråd med de målene Stortinget har fastsatt. Undersøkelsen gjaldt hele landet, og for perioden Resultatene viste bl.a. at det er gårdbrukere som har mottatt tilskudd til utvikling av ny næringsvirksomhet, som for eksempel gårdsturisme og produksjon av lokal nisjemat, som oppnår de beste resultatene. Men det ble også avdekket at en stadig lavere andel av tilskuddene ble gitt til utvikling av nye næringer. 6

7 I Oppland hadde en følgende fordeling av investeringsvirkemidlene (fylkesvise BU-midler) i 2007 og 2008 (Verdiskapningsprogrammene er ikke regnet inn): 2007 Tradisjonelt landbruk Tilleggsnæring Sum tilskott Andel til till.nær. Lillehammerregionen ,5 % Gjøvikregionen ,7 % Hadeland ,7 % Midt-Gudbr ,6 % Nord-Gudbr.* ,0 % Valdres* ,2 % SUM ,0 % 2008 Tradisjonelt landbruk Tilleggsnæring Sum tilskott Andel til till.nær Lillehammer-reg ,2 % Gjøvikregionen ,6 % Hadeland ,7 % Midt-Gudbr ,5 % Nord-Gudbr.* ,5 % Valdres* ,4 % SUM ,7 % En ser at andelen som gikk til tilleggsnæringer disse årene - samlet for fylket - var 27 % i 2007 og bare ca 18 % i Det var en god del variasjon mellom regioner; Valdres hadde en betydelig andel til tilleggsnæringer (særlig i 2007, 46 %). Det er ikke laget tilsvarende detaljert oppstilling for tidligere år, men av årsrapporter fra IN går det fram at andel til tilleggsnæring samlet for fylket var 30,3 % i 2006 og 28,3 % i Riksrevisjonens resultater og føringer fra Landbruks- og matdepartementet tilsier at andelen investeringstilskott som skal gå til tilleggsnæringer bør ligge høyere enn tilfellet har vært i Oppland de siste årene. Styret for Innovasjon Norge har fastsatt slik fordeling av BU-midlene for 2009: 67 % skal kunne bevilges innen prosjekter innen tradisjonelt landbruk og 33 % skal kunne bevilges innen tilleggsnæringer. Delmål, satsingsområder og strategier Strukturen i strategidokumentet, se figuren, er slik at det er utarbeidet delmål for ulike satsingsområder, som skal bidra til å oppfylle hovedmålet. Satsingsområdene er disse 1. Råvareproduksjon i landbruket 2. a) Videreforedling av landbrukets ressurser b) Tilleggsnæringer 3. Rekruttering, kompetansebygging, forskning og utvikling 7

8 Både under hovedmålet og delmålene er det utarbeidet strategier som skal bidra med at målene nås. De generelle strategiene skal gi bidrag både til å nå hovedmålet og delmålene. De spesielle strategiene skal bidra til at delmålene blir nådd. De generelle strategiene er konkretisert i de spesielle strategiene for de ulike delmålene og satsingsområdene. Hovedmål Landbruket i Oppland gir attraktive arbeidsplasser og muligheter for mennesker som vil satse Delmål Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Satsingsområder Råvareproduksjon i landbruket Videreforedling Tilleggsnæringer Delmål 4 Rekruttering, kompetansebygging, FoU Spesielle strategier Generelle strategier 1-9 Spesielle strategier Spesielle strategier Råvareproduksjon Videreforedling Tilleggsnæringer Rekruttering, kompetansebygging, FoU Råvareproduksjon i landbruket, videreforedling og tilleggsnæringer sier noe om satsinger mot ulike produksjonsmuligheter. Rekruttering og kompetansebygging er en forutsetning for et framtidsrettet landbruk og landbruksrelatert næringsutvikling, enten det dreier seg om ordinær råvareproduksjon, videreforedling av landbrukets ressurser eller ulike tilleggsnæringer til råvareproduksjoner på gardsbruk. 8

9 De ulike satsingsområdene inneholder følgende produksjoner. Råvareproduksjon: Videreforedling av landbrukets ressurser: Tilleggsnæringer: Råvarer fra jord og skogbruket, slik som mjølk, kjøtt, planteprodukter og trevirke m.m. Produksjon og foredling av mat og bioenergi. Landbruksrelatert reiseliv, utnyttelse av utmarksressurser, m.m. Økt bruk av trevirke. Inn på tunet 1, andre vare- og tjenesteproduksjoner på garden, inklusive videreforedling av landbrukets ressurser. Delmål Råvareproduksjon Videreforedling Tilleggsnæringer Rekruttering, kompetansebygging, FoU Delmål 1 Delmål 2 Øke Opplands relative andel av primærproduksjonen i landbruket Øke foredelingsgraden lokalt for råvarer fra landbruket Delmål 4 Styrke kompetanse, rekruttering og samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer Delmål 3 Opprettholde antall arbeidsplasser knyttet til landbruket gjennom utvikling av ny næring Generelle strategier Bygge opp under det tradisjonelle landbruket Mobilisere gardbrukerfamilien til nyskaping Stimulere til bedring av lønnsomheten i alle produksjoner, med vekt på utvikling av kostnadseffektive løsninger og på gode fortjenestemuligheter Stimulere til utvikling av samarbeid i verdikjeden, horisontalt og vertikalt, med dette menes for eksempel samarbeid mellom produsenter, og samarbeid mellom produsenter og salgsledd. 1 Inn på tunet innebærer tjenester rettet mot skole-, helse- og sosialsektorene 9

10 Synliggjøre vellykka landbruksrelatert næring og produkter Bygge opp kompetanse med vekt på produktutvikling, bedriftsledelse, økonomi og marked, i samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale fagmiljøer Styrke viktige lokale fagmiljøer og bygge opp under regionale prioriteringer Bygge videre på særpreg som natur, kultur og historie Identifisere og fjerne flaskehalser, bl.a. forenkle lovverk og forskrifter Opprettholde høy kompetanse i det offentlige og private veiledningsapparatet, og avklare roller og ansvar 1. Råvareproduksjon i landbruket Delmål 1 Øke Opplands relative andel av primærproduksjonen i landbruket innen markedsmessig forsvarlige rammer De tradisjonelle landbruksproduksjonene er grunnlaget for videre utvikling. Disse produksjonene er også viktig for norsk matvareberedskap, samt avgjørende for bosettinga i mange bygdelag. Tiltak angitt i Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland er inkludert. Spesielle strategier for delmål 1: Opprettholde et sterkt og variert mjølkeproduksjonsmiljø i hele fylket. Det skal tas hensyn til at en stor del av Opplands mjølkeproduksjon skjer i samdrifter. Øke produksjonen av storfekjøtt Ta vare på eksisterende produksjoner og øke produksjonsvolumet for produksjoner der det er markedsmuligheter. Arbeide for å beholde fylkets produksjonsandel innen kraftfôrkrevende produksjoner. Etablere nye landbruksproduksjoner der det er markedsmuligheter Opprettholde setermiljøer og aktiv seterdrift Arbeide for økning i beitebruken Øke avvirkningen og skogkultursatsingen i skogbruket Begrunnelser for de spesielle strategiene og forslag til tiltak for delmål 1: 1.1 Opprettholde et sterkt og variert mjølkeproduksjonsmiljø i hele fylket Dette sikrer et stabilt landbruksfaglig miljø og et mangfold i kulturlandskapet. 10

11 Forslag til tiltak: Støtte opp om mjølkeproduksjonen, både på enkeltbruk og der det velges samarbeidsløsninger Formidle erfaringer med nyere former for samarbeid/nettverksløsninger 1.2. Øke produksjonen av storfekjøtt til markedsdekking er nådd, for landet sett under ett. Det er underskudd i markedet. Oppland har fortrinn for denne produksjonen i form av arealressurser og ledig bygningsmasse. Produksjonen bidrar til et mangfold i kulturlandskapet. Forslag til tiltak: Stimulere til produksjon der kostnadene er lave Formidle erfaringer med nyere former for samarbeid/nettverksløsninger 1.3. Ta vare på eksisterende produksjoner og øke produksjonsvolumet for produksjoner der det er markedsmuligheter for å utnytte ressurser, sikre sysselsetting og fagmiljøer. Forslag til tiltak: Utnytte spesiell kompetanse og personlige forutsetninger Arbeide for å nå det nasjonale målet om at 15 % av jordbruksproduksjonen skal være økologisk innen 2015 Opprettholde Opplands produksjonsandel innen kraftfôrkrevende produksjoner 1.4. Etablere nye landbruksproduksjoner der det er markedsmuligheter Landbruket har mange muligheter, og biologiske produkter er etterspurt. Forslag til tiltak: Utnytte ulike markedssegmenter 1.5 Styrke markedsorientert økologisk jordbruksproduksjon Det er en styrket nasjonal ambisjon om at 15 prosent av produksjon og forbruk skal være økologisk innen Oppland skal ha sin del av dette. Forslag til tiltak: Utnytte spesiell kompetanse og personlige forutsetninger Arbeide for å nå det nasjonale målet om at 15 % av landbruksproduksjonen skal være økologisk innen

12 Arbeide for å nå målene i Handlingsplan for økologisk landbruk i Hedmark og Oppland Fokusere på utvikling av verdikjeder helt frem til forbruker 1.6 Opprettholde setermiljøer og aktiv seterdrift Seterdrifta bidrar til å opprettholde kulturlandskapet, og gir grunnlag for reiseliv og utnytting av utmarksressurser. Forslag til tiltak: Utvikle tiltak, for eksempel innen videreforedling og samarbeid, for å styrke grunnlaget for seterdrifta Formidle erfaringer med nyere former for samarbeid/nettverksløsninger Stimulere til ulik virkemiddelbruk for å støtte opp om disse målsettingene Støtte tiltak for fjerning av flaskehalser i infrastrukturen (eks. el-forsyningen) 1.7 Arbeide for økning i beitebruken Det er viktig å utnytte beiteressursene i inn- og utmark. Beiting bidrar også til å opprettholde kulturlandskapet, som igjen påvirker bolyst og trivsel i bygdene, og er grunnlag for reiseliv. Bruk av utmarksbeite er miljøvennlig, tar vare på det biologiske mangfoldet og styrker dyrehelsa. Forslag til tiltak: Stimulere produksjoner på gardsbruk der utnytting av beiteressursene er viktig. Stimulere til økt beiting Punkt 1.8 er hentet fra Strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppland Øke avvirkningen og skogkultursatsingen i skogbruket Oppland har store skogressurser. Det er viktig å utnytte skogressursene for økt verdiskaping lokalt, noe som bidrar til å sikre råstoff til eksisterende sagbruk og lokal bioenergiproduksjon, både lokalt, regionalt og i markedet utenfor regionen. Det er også viktig å oppnå konkurransedyktige rammebetingelser for transport i skogsektoren Forslag til tiltak: Arbeide for å åpne markedet for tømmer i Hedmark og Oppland Stimulere til mer skogplanting og skogpleie Arbeide for å utvikle et marked for skogbasert biobrensel 12

13 2. Videreforedling og tilleggsnæringer Delmål 2. Delmål 3. Øke verdiskapinga gjennom lokal videreforedling av råvarer fra landbruket Opprettholde antall arbeidsplasser knyttet til landbruket gjennom utvikling av ny næring Omstilling og strukturrasjonalisering reduserer antall tradisjonelle arbeidsplasser i landbruket. Å skape nye og videreutvikle eksisterende virksomheter er derfor nødvendig for å opprettholde bosetting, gjøre arbeidsplasser i landbruket attraktive, samt å bidra til ytterligere verdiskaping lokalt. Tiltak angitt i Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland er inkludert. Spesielle strategier for delmål 2, 3 Arbeide for å øke verdiskapinga lokalt gjennom videreforedling av råvarene Utvikle nye produkter fra landbruket, som for eksempel innen Matproduksjon Bioenergi Inn på tunet Videreforedling av trevirke Utmarksbasert næring Kulturbaserte næringer Reiseliv Øke bruken av tre bl.a. i fylkeskommunale bygg Satse offensivt på bioenergi Øke verdiskapningen innen utmarksbasert reiseliv Øke Innlandsskogbrukets bidrag til et karbonnøytralt Norge Forvalte skogarealene til beste for helse og miljø Begrunnelser for de spesielle strategiene og forslag til tiltak for delmål 2 & Arbeide for å øke verdiskapinga lokalt gjennom videreforedling av råvarene Det ligger større potensial for lønnsomhet innen videreforedling i forhold til råvareproduksjon. Forslag til tiltak: Utvikle produkter med spesielle fortrinn Utvikle og kombinere produkter så det gir tilleggsverdier for kunden Øke fokuset på design, profilering og markedsføring Arbeide for større bruk av utviklingsmiljøer og forskningsmiljøer i forbindelse med produktutvikling og kompetanseoppbygging i ulike verdikjeder 13

14 Stimulere til samarbeidsløsninger mellom produsenter og med aktører i andre næringer, bl.a. reiselivet Skape produkter for et betalingsvillig marked Bygge opp om lokalt eierskap til produktet for å oppnå størst mulig fortjeneste og størst mulig andel av verdiskapinga lokalt Utvikle egne varemerker, samt opprinnelsesmerking 2.2. Utvikle nye produkter fra landbruket basert på markedsorientert produktutvikling, for eksempel innen Matproduksjon Inn på tunet Kulturbaserte næringer Reiseliv Landbruket har store ressurser og muligheter, og med kreativitet og nyskaping kan nye markeder nås. Forslag til tiltak: Skape arenaer der det er lov å være kreativ, og hvor en kan få bearbeidet og testet ut nye idéer Samarbeid om markedsføring og produktutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Kombinere ulike temaer til helhetlige pakker Bygge på særpreg som natur, kultur, historie og personlige forutsetninger Tilpasse produktene til spesifikke kunder Punktene 2.3 til 2.7 er hentet fra strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2.3. Øke bruken av tre Bruke tre i offentlige nybygg og aktivt benytte lovverket for å fremme trebruken Støtte miljøer som arbeider med økt bruk av tre og økt lokal foredling 2.4. Satse offensivt på bioenergi Stimulere til bruk og produksjon av bioenergi Støtte arbeidet i Arena Bioenergi Innlandet 2.5. Øke verdiskapningen innen utmarksbasert reiseliv Bidra til profesjonalisering, bedre markedsføring og økt produkttilfang for utmarksnæringen, og bedre samarbeidet med reiselivet 2.6. Øke Innlandsskogbrukets bidrag til et karbonnøytralt Norge Binde mer CO 2 gjennom aktivt skogbruk og oppbygging av skogressurser 14

15 Lagre mer karbon i trebygg, erstatte bruk av mer energikrevende materialer og øke bruken av bioenergi 2.7. Forvalte skogarealene til beste for helse og miljø Opprettholde det biologiske mangfoldet Stimulere til bruken av skog i folkehelsesammenheng 3. Rekruttering, kompetansebygging og FoU Delmål 4. Styrke arbeidet med rekrutteringen til landbruksnæringene og støtte utviklingsrelevant kompetanseoppbygging og FoU (forskning og utvikling ) Landbrukets framtid avhenger av ungdom som ser muligheter i landbruket og som ønsker å satse. Stadig ny tilførsel av kunnskap er nødvendig for å ha et fremtidsrettet næringsliv. Spesielle strategier for delmål 4 Støtte Oppland fylkeskommunes satsing på naturbruksutdanning/kurs for nye bønder Mobilisere ungdom til å drive egen næringsvirksomhet Utvikle tiltak som skal føre til at begge kjønn får like muligheter til å overta gardsbruk og å drive egen næringsvirksomhet Arbeide for tilflytting til landbrukseiendommer Utvikle kompetanse relevant for videre utvikling av landbrukstilknyttet næringsliv i Oppland Begrunnelser for de spesielle strategiene og forslag til tiltak for delmål 4: 3.1 Støtte Oppland fylkeskommunes satsing på naturbruksutdanning/kurs for nye bønder Søkningen til den ordinære naturbruksutdanningen innen videregående skoler i Oppland er svak. I dag er næringsutøverne innen landbruk ofte utdannet og har arbeid innen annet yrke i før de starter med å drive landbrukseiendommen. De har derfor ikke alltid formell landbruksutdanning, men har gjerne ønske om kortere etter- /videreutdanning innen landbruksfag. Forslag til tiltak Stimulere til økt søking til skolene med tilbud om utdanning innen naturbruk Legge til rette for planlegging av gode opplæringstilbud basert på behov, fleksibelt tilrettelagt for at voksne skal kunne kombinere jobb, familie og utdanning. 3.2 Mobilisere ungdom av begge kjønn til å drive egen næringsvirksomhet og å overta gardsbruk 2 2 Med gardsbruk menes landbrukseiendom (dvs. også ren skogeiendom) 15

16 Det er generelt behov for at ungdom lærer seg entreprenørskap. Dette er særlig viktig for landbruket og landbruksrelaterte næringer. Landbruket og bygde-norge er avhengig av begge kjønn for at landbruket i Oppland skal gi attraktive arbeidsplasser. Tradisjoner og holdninger bidrar til at det ofte er en høyere terskel for kvinner å overta gardsbruk og drive egen næringsvirksomhet enn for menn. Forslag til tiltak Støtte opp om Ungt Entreprenørskaps arbeid i skoleverket Utvikle tiltak for ungdom, bl.a. skape møteplasser i bygda Tiltak for jenter Prioritere kvinnelige søkere 3.3. Arbeide for tilflytting til landbrukseiendommer og bygda I tillegg til å rekruttere blant eksisterende landbruksbefolkning står det mange tomme gardsbruk som kan trekke til seg folk utenfra. Disse menneskene kan ha viktige egenskaper og ressurser som kan bidra til verdiskaping og øke attraktiviteten til landbruket og bygdene. Forslag til tiltak Kartlegge ledige gardsbruk, og gjøre disse tilgjengelige for leie eller kjøp Informere mulige interesserte om hva bygdene i Oppland har av muligheter. Gjøre bygdene attraktive for tilflytting og synliggjøre denne attraktiviteten Være aktiv veileder med hensyn på kompetanse overfor nye folk som flytter inn i næringen Arbeide for fleksibel bruk av landbrukseiendommene for å opprettholde bosettingen 3.4. Utvikle kompetanse relevant for videre utvikling av landbrukstilknyttet næringsliv i Oppland Nettverksarbeid blir stadig viktigere i entreprenørskap og innovasjon. Aktørene innen forvaltningen av BU-virkemidlene (Innovasjon Norge og Fylkesmannen) må samarbeide nært med hele innovasjonsnettverket i Oppland. Landbrukets midler til kompetansebygging (etterutdanning for bønder) er avviklet som egen tilskottordning. Forslag til tiltak Midler til etterutdanning av bønder må bakes inn i BU-midlene. Det må settes av en pott for 2009 (tilsvarende nivået i 2008) som legges til potten for tilskott til Utrednings- og tilretteleggingstiltak og forvaltes av Fylkesmannen. Samarbeide med Oppland fylkeskommune om etablering av ei studietrapp landbruk som synliggjør sammenheng mellom utdanning på videregående nivå og ulike kompetansegivende høgskolekurs 16

17 (matkulturstudie, kurs i landbruksøkonomi/landbrukspolitikk, reiselivsstudier, utdanning innen bruk & vern m.m.) Holde nær kontakt med innovative miljøer som de regionale utviklingsselskapene, høgskolene, Østlandsforskning (spesielt VRIsatsingen - virkemidler for regional innovasjon), Forskningsrådet, næringshagene, kunnskapsparkene, Bioforsk og forsøksringene m.fl Vedlegg: Situasjonsbeskrivelse jan 2009: Landbruket i Oppland For en systematisk gjenomgang av landbrukets status og betydning i Oppland vises til Situasjonsanalysen som ble utviklet i Her følger en kort presentasjon av noen viktige data for landbruket ved begynnelsen av 2009: Jordbruk Oppland har 1,05 mill dekar jordbruksareal. Herav er ca dekar fulldyrket jord. I 2008 hadde Oppland 5342 søkere om produksjonstillegg, en nedgang på vel 1500 søkere siden Gjennomsnittlig dyrket areal per søker er 197 dekar (216 dekar på landsbasis). Antall mjølkeprodusenter var 1616 ved inngangen til 2008 og gjennomsnittlig besetningsstørrelse 19,6 kyr. Oppland er landets største samdriftsfylke med 402 samdrifter i mjølkeproduksjonen, hvorav 75 % har to deltakere. Ca 43 % av eiendommene med mjølkeproduksjon i Oppland deltar i samdrift. De to siste årene er det imidlertid bygget færre nye store samdriftsfjøs enn i perioden Antall bruk med ammeku i fylket var 562 i Tallet er jevnt stigende og utgjør ca 40 % flere bruk enn i Antall bruk med mjølkegeit var 53 i Gjennomsnittsbesetningen er på 79 mjølkegeiter. Dette er ca 500 færre mjølkegeit og 3 færre bruk enn i Avlsgrisbesetningene var i 2008 i gjennomsnitt på nesten 36 purker, mens antall besetninger var 138. I 1995 var det nesten 500 besetninger i fylket. Også antall purker har gått ned fra ca 6500 i 1995 til litt under 5000 i Eggproduksjonen foregikk i 2008 på 119 bruk og gjennomsnitt besetning var på 1050 verpehøns. Sauetallet i fylket var litt over i Gjennomsnittsbesetningen var på ca 76. Sauetallet har gått tilbake siden perioden da det lå på mellom og Kornproduksjonen i Oppland var i alt på ca dekar i 2008 eller 20 % av jordbruksarealet i fylket. Det var litt over 1300 bruk som hadde korn. 17

18 Potet-, bær- og grønnsakproduksjonen er i stor grad lokalisert til Gjøvik-regionen (især Østre Toten) og Hadeland. Skogbruk Oppland har 6,8 mill. dekar produktiv skog. Antall skogeiendommer i flg. skogfondsregnskapet er ca Gjennomsnittlig produktivt areal per eiendom er dermed 575 dekar (384 dekar på landsbasis). Stående volumer av gran er økt med 74 % siden 1925, stående volum furu er fordoblet, mens stående volum av lauv er økt 3,5 ganger. Avvirkningen har ligget på et høyt nivå siden midt på 80-tallet. De siste årene har avvirkningen ligget på ca 1 million m³. Tendensen ved inngangen til 2009 er lavere avvirkning pga. fallende tømmerpriser (som skyldes finanskrisa og virkningene bl.a. i byggebransjen) Planting er den dominerende foryngelsesmetoden. I 2008 ble det plantet rundt dekar i Oppland. Areal ungskogpleie var i 2008 nesten dekar. Sprøyting er sterkt redusert de siste åra i tråd med fokus på uheldige effekter, endring i forskrifter og tilskuddsregler. Det meste av det som sprøytes i dag er gras på bedre boniteter, delvis som et forebyggende tiltak før planting. Tilleggsnæringer Tilleggsnæringene dreier seg om leiekjøring med maskiner, utleie av jakt- og fiskeretter, bearbeiding av skogsvirke (gardssager m.m.), bioenergianlegg, hytteutleie/gardsturisme og utleie av bygninger, Inn på tunet (grønn omsorg) osv. I følge Statistisk Sentralbyrå var det i 2004/ % av gardsbruka i fylket eller tett ved 2800 jordbruksbedrifter som hadde en eller annen form for tilleggsnæring. Oppland ligger omtrent på landsgjennomsnittet, som er 48 %. I noen fylker er andelen bruk med tilleggsnæringer mye høyere, som f.eks. Buskerud (66 %) og Aust-Agder (63 %). I Troms og Finnmark er andelen under 40 %. I Oppland utføres det ca 360 årsverk i tilleggsnæringer, noe som utgjør ca 5 % av total arbeidsinnsats for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer. Rekruttering og kompetansebygging Oppland fylkeskommune eier og driver tre videregående skoler i Oppland som har opplæringstilbud i naturbruk. Disse er Valle videregående skole, Gausdal videregående skole og Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule (til og med skoleåret avdeling Klones, fra høsten 2009 avdeling Otta). Av disse er Valle den skolen som gir opplæring til flest og har det bredeste tilbudet innen naturbruk. Skoleåret går det ca. 140 elever i naturbrukslinje på Valle, ca 15(?) elever på tilsvarende linje i Gausdal og ca. 30(?) elever på Klones (fra høsten 2009 flyttet til Otta). Valle har dessuten gjennom flere år satset på 18

19 entreprenørskap i skolen og har til dels vært en pionèr i undervisning i etablererkunnskap for naturbruksskoler. Landbruksforskning er sterkt representert i fylket ved Bioforsk Øst (Apelsvoll og Løken). Bioforsk Øst ledes fra Apelsvoll og dekker hele Østlandet. Apelsvoll ble fra sommeren 2008 overført stillingene ved Kise og nytt administrasjonsbygg ble tatt i bruk. - Bioforsk Øst Løken i Valdres utvikles som et kompetansesenter for fjell- og dalbygdene. Det ble vedtatt av styret i Bioforsk desember 2008, etter at det i 2007 ba om at aktiviteten måtte utredes. Styret mener Løken er godt i gang med nye tilpasninger. Forsøksringene i fylket er godt rustet til å ta del i viktige næringsutviklingsoppgaver. Fusjonsprosesser gjør at Vestoppland Forsøksring fra 2009 dekker hele Hadeland, Gjøvik- og Lillehammerregionen. Gudbrandsdalen har flere forsøksringer, mens Valdres har én. Høgskolene i fylket har levert viktige kompetansegivende kurs innen temaer som bl.a. matkultur, landbruksøkonomi/landbrukspolitikk, reiseliv og bruk & vern. 19