Beskrivelse av Buskeruds Intensive Program (BIP) for barn med cerebral parese av lett til moderat grad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beskrivelse av Buskeruds Intensive Program (BIP) for barn med cerebral parese av lett til moderat grad"

Transkript

1 Beskrivelse av Buskeruds Intensive Program (BIP) for barn med cerebral parese av lett til moderat grad Habiliteringssenteret Vestre Viken HF

2 Forord Dette heftet er en beskrivelse av Buskeruds Intensive Program(BIP), et program for oppfølging og trening av barn med cerebral parese (CP) av lett til moderat grad. Programmet har siden 2003 vært et av tilbudene til brukere av Habiliteringssenteret Vestre Viken HF- Enhet barn. Habilitering er en av samhandlingsreformens hovedsatsingsomra der, hvor det ogsa legges vekt pa god sammenheng og kontinuitet i tilbud til pasienter. Det legges ogsa vekt pa at det som kan gjøres i kommunene skal gjøres der, og at brukermedvirkning pa alle niva er er nødvendig for a utarbeide gode habiliteringstilbud. (Vestre Viken Helseomra de Omra deplan habilitering av barn og voksne og rehabilitering av barn, ). I denne sammenheng kan BIP sees som et tilbud som fremmer samhandling mellom tjenesteytere fra kommune og fagpersoner fra spesialisthelse tjenesten. BIP er forankret i en dynamisk familiesentrert modell der oppdatert faglig kunnskap og samarbeid med foreldre, sta r sentralt. Dette reflekteres i praksis som sma og store fortløpende endringer i programmet tilpasset brukerne og ny forskningsbasert kunnskap. Disse endringer gjør det na nødvendig a revidere den skriftlige beskrivelsen av programmet. Målgruppen for programbeskrivelsen er kommunale tjenesteytere og foreldre som ønsker mer detaljert kunnskap om programmets teoretiske forankring, organisering og innhold. Drammen Hanne Langeland Nina Kløve 2

3 Innhold Forord 1.0 Buskeruds Intensive Program(BIP) Hovedlinjer i BIP`s teoretiske forankring Deltakelse Læring Familiefokusert praksis Verktøy og metoder Verktøy Metoder Organisering og innhold i BIP BIP modellen Arbeidsbeskrivelse 13 Referanser 21 3

4 1.0 Buskeruds Intensive Program (BIP) en familiesentrert modell for intensiv trening for barn med CP lett til moderat grad BIP har vært et etablert tilbud i VVHF/Drammen sykehus siden 2003, og er forankret i en familiesentrert tjeneste. Sentralt i en familiesentrert tilnærming er en erkjennelse av familiens betydning for barnets utvikling og helse, informasjonsutveksling, samarbeid og partnerskap. Fagdager med innhold utvalgt for å treffe foreldregruppen, har innledet programmet. For ytterligere å styrke foreldrekompetansen har foreldre blitt involvert i målsettingsprosesser og deltakende observasjon av barn i aktivitet sammen med fagfolk. Forskning gjort i tilknytning til BIP (Øien, Fallang, & Østensjø, 2010; Østensjø, Øien, & Fallang, 2008), viser at foreldreperspektivet er ivaretatt, ved at barneperspektivet har blitt aktivert og tydelig. Barneperspektivet fremmes gjennom observasjon av barn i aktivitetsgrupper og ved at foreldrene setter ma l ut fra hva de ønsker for barnet og familien. Gjennom forskning pa Habiliteringssenteret, har profesjonsutøverne begynt a stille spørsma l vedrørende barnets deltakelse i egen habilitering. Det pa ga r kontinuerlig diskusjoner om hva som kan bidra til utvikling, læring og deltakelse hos barn med funksjonsnedsettelse. I barnehage og skole fa r barnet anledning til a utforske og lære seg ferdigheter i jevnalderkontekster som appellerer og engasjerer. Hverdagsaktiviteter skjer dessuten regelmessig og over tid, og gir varierte utfordringer. Barns deltakelse i hverdagsaktiviteter er et sammensatt fenomen, som pa virkes av en rekke forhold ved barnet, de aktuelle hverdagsaktivitetene og barnets omgivelser (Utne Sandberg, 2014). I BIP er barnet invitert inn pa en iscenesatt aktivitetsarena, med den hensikt at de voksne fa r mulighet til a observere barnet i aksjon. Dette til forskjell fra observasjon av barnet i spontan lek med jevnaldrende i deres naturlige miljø. Gjennom forskningsbasert kunnskap fra fagområder som nevrologi, fysiologi og klinisk forskning, argumenteres det for tidlig intervensjon og involvering av foreldre og barn ved å velge daglige aktiviteter som kilde til motorisk læring (Palisano m.fl., 2012). Tidlig intervensjon brukes som samlebegrep for tverrfaglige tiltak for å fremme helse og velvære hos barn, begrense utviklingsmessige forsinkelser og funksjonsnedsettelser, forebygge funksjonstap, fremme foreldrefunksjon og generell familiefungering ( Hadders Algra, 2011, 2014). Ved a forankre habilitering i barnets hverdagsliv legges et større ansvar pa kommunene for gjennomføring av habiliteringstiltakene. I henhold til samhandlingsreformen (St.melding nr.47, ) foreligger et krav og en forpliktelse for spesialisthelsetjenesten pa a møte 4

5 kommunenes behov for kompetanse. I BIP imøtekommes dette gjennom bl.a. fagdager, metodevalg (deltagende observasjon) og verktøy som anvendes. Mål for BIP bidra til barnets læring av ferdigheter, deltakelse i daglige aktiviteter og fritidsaktiviteter styrke barnets deltakelse i egen habilitering være i tråd med foreldrenes behov og ønsker om tiltak for sine barn være en møteplass for barn, foreldre og fagfolk styrke samarbeidet rundt hvert barn mellom foreldre, kommunale tjenesteytere og fagpersoner på Habiliteringssenteret 2.0 Hovedlinjer i BIP`s teoretiske forankring 2.1 Deltakelse Deltakelse i egen hverdag, sosialt og i samfunnet, er et overordnet mål for habilitering og inkludert i målsettingen i BIP. Sentralt i BIP er at programmet skal bidra til selvstendighet og sosial deltakelse for det enkelte barn. Et helserelatert deltakelsesbegrep omfatter det sosiale og samfunnsmessige aspektet ved helse, og er knyttet til Verdens helseorganisasjons klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF, Helse og sosial direktoratet 2003) hvor deltakelse defineres som å engasjere seg i livssituasjoner. Å engasjere seg i livssituasjoner refererer til hvordan barn på ulike måter og med varierende grad av støtte og rettledning, tar del i aktiviteter, plikter, oppgaver, lek og samspill hjemme, i nærmiljøet og i barnehagen etc. I følge ICF er et barns deltakelse i en livssituasjon et resultat av et komplekst samspill mellom personlige faktorer, som barnets kjønn, alder og preferanser, type og grad av funksjonsnedsettelse, og det fysiske og sosiale miljøet. Deltakelse er et flertydig og komplekst begrep som knyttet til barn med nedsatt funksjon kan anvendes for å beskrive utviklingsprosesser, inkludering i samfunnet og medvirkning i beslutningstaking (Gulbrandsen 2006). BIP har ICF som rammeverk, og ligger til grunn når en utforsker barnets aktivitet og diskuterer tiltak og oppfølging. 5

6 Deltakelse som juridisk begrep er etablert gjennom FNs barnekonvensjon (1989), og inkorporert i norsk lov (menneskerettighetsloven 1999, 2003). Loven omfatter alle barn. Et annet perspektiv på begrepet, er Deltakelse som utvikling og læring. Dette perspektivet er forankret i en sosiokulturell forståelse, hvor all samhandling og handling forstås som deltakelse; barn utvikler kompetanse gjennom å være deltakende barn lærer ved å delta og bli guidet av verdier og praksiser i de kulturelle fellesskapene som de inngår i. En prosess gjennom aktiviteter og praksisfellesskap som endrer seg over tid (Rogoff 2003) Hverdagslivets aktiviteter som rommer de former for deltakelse som barn inngår i, utgjør konteksten for barns læring og utvikling. Aktiv deltakelse i eget hverdagsliv sikrer også barnets tilknytning og tilhørighet til omsorgspersoner og venner, og er derfor av avgjørende betydning for barn og unges livskvalitet (Helseth 2001, Palisano m.fl., 2012). Ut fra en slik forståelse er det viktig å støtte opp under barnets muligheter til å delta i aktiviteter som utgjør barnets og familiens hverdagsliv. I BIP samlingene reflekteres dette ved å invitere barna til aktivitetsleker. Helt konkret gjøres Habiliteringssenterets konferansesal om til en lekeplass med sklie, trampoline, oppheng i ribbevegger for klatring, balanseløyper og lekeøyer for å nevne noen av tilbudene. Intensjonen er at barna selv velger hvilken aktivitet de ønsker å prøve ut, slik at motivasjon blir en drivkraft for barnets utforskning. Den voksne, som kan være foreldre, kommunal tjenesteyter eller BIPfagperson, skal bidra til å legge til rette for at barnet lykkes i å mestre aktiviteten. Det sentrale med denne aktivitetsarenaen er at voksne sammen med barnet utforsker hva som fremmer og hva som hemmer barnet i å lykkes. Denne kunnskapen tas med tilbake til aktivitetsarenaer i barnehage og hjem, og brukes i videre tilrettelegging av omgivelser for det enkelte barn. Ogsa barnets deltakelse i egen habilitering diskuteres (Bekken 2014). Det kan eksempelvis dreie seg om deltakelse i form av medvirkning i beslutningsprosesser som anga r barnet. En av forutsetningene som nevnes for a lykkes med deltakelsesorientert habilitering er betydningen av kunnskap og forsta else for arbeid og samarbeid med barn og unge som brukere av offentlige tjenester (Gulbrandsen 2006). 6

7 2.2 Læring I nyere artikler om nevrobiologi, læringsorientert fysioterapi og familiesentrert praksis, drøftes hva som kan bidra til utvikling og læring hos barn med funksjonsnedsettelser (Palisano m.fl., 2011) BIP er forankret i et syn på læring som en prosess og at læringsprosesser er uforutsigbare: det handler ikke om en produksjonsprosess hvor alle ledd kan kontrolleres, men noe som ligner mer på en vekstprosess som påvirkes av utallige faktorer som ligger utenfor terapeutens påvirkningsområde (Fadnes, Leira & Brodal 2010). Denne forståelsen kan romme både et sosiokulturelt syn og en nevrobiologisk forankret forståelse av læring. Oppmerksomheten rettes mot at læringsprosesser utvikles ut fra barnets ulike forutsetninger som blant annet kan være kroppslig, kognitivt og kulturelt betinget. Dette kan beskrives som et multifaktorielt syn på læring som prosess, hvor terapeuten kan påvirke og stimulere til læring, men ikke bestemme resultatet. Med denne forståelsen gis noen allmenne betingelser for læring; mening, sammenheng og motivasjon. Motivasjon avhenger av om det som skal læres, eller med andre ord oppgaven som skal løses, gir mening for barnet noe som igjen kan være avhengig av situasjonen og barnets forventninger til hva som kommer til å skje. Læring handler på mange måter om å utfordre egne grenser, dog innenfor det barnet selv har en fornemmelse av å kunne lykkes med. I oppfatningen av læring som en utviklingsprosess er forståelsen av at hjernens oppgaver løses av utbredte komplekse nevrale nettverk. Nettverkene er oppgavespesifikke, men deler likevel mange knutepunkter. Det lille barnets prosjekt er å tilstrebe orden og forutsigbarhet i en overveldende kompleks verden. Det skjer en voldsom økning av synapser i hjernebarken det første leveåret slik at antallet synapser rundt ett års alder er høyere en noen annen gang senere i livet. Brodal (Fadnes m. fl., 2010) påpeker at dette sannsynligvis gir enorme muligheter for bruksavhengig utvikling. Det er overskudd av muligheter for å etablere kontakter i nevrale nettverk bestemt for utføring av oppgaver, som gange og språk. Like viktig som etablering og konsolidering av nyttige synapser, er høyst sannsynlig elimineringen av de uhensiktsmessige. Plastisitet, hjernens formbarhet, er ett av de viktigste trekkene ved sentralnervesystemet. Et nervesystem i utvikling kan påvirkes mer av omgivelsene hos barn enn hos voksne. Kunnskapen om den unge hjernens plastisitet ligger til grunn for at man ønsker å komme tidlig i gang med trening for barn med hjerneskader (Evensen m.fl., 2011). 7

8 Deltakelse i dagliglivets aktiviteter åpner for mange læringsmuligheter gjennom en dag og en vanlig uke (Dunst m.fl., 2001, Swanson, Raab, Dunst 2011). Hos barn med hjerneskader som trenger mange repetisjoner for å lære, er dagliglivets aktiviteter en unik arena for læring av ferdigheter. For at læring skal finne sted må barnet være engasjert i aktiviteten og aktiviteten må foregå noenlunde regelmessig og over tid. Forskning viser også at læring fremmes når barnets omsorgspersoner støtter opp under og verdsetter barnets nye ferdigheter. (Brofenbrenner 1999, Dunst m. fl.,.2001a, Shumway-Cook og Wollacott 2012). Læring forutsetter en vedvarende interaksjon mellom barnet og personer, objekter og symboler i barnets umiddelbare omgivelser. Sammen med oppdatert kunnskap om nervesystemets plastisitet gir dette grunnlag for en ny tilnærming innen habilitering av barn med hjerneskader: intensivert aktivitet gjennom repeterende praksis knyttet til dagliglivets aktiviteter (Shonkoff og Philips 2000). En måte å intensivere aktivitet på er å sette konkrete mål og implementere disse i daglige aktiviteter. Med referanse til Masteos et al (2006), må tiltakene være spesifikke, målbare, oppnåelige, realistiske og tidsavgrenset. På denne måten kan en redusere risikoen for at målene blir meningsløse for barnets og familiens liv. 2.3 Familiefokusert praksis Det er bred enighet om at tjenester og tiltak for barn skal forankres i en familiesentrert praksis (Palisano m. fl., 2012, King & Chiarello 2014). En slik praksis tar utgangspunkt i hele familiens behov, og forutsetter at foreldre og barn deltar så aktivt som de selv ønsker i kartlegging, målsetting, utforming og implementering av tjenester og tiltak. Kjernen i familiesentrerte tjenester er anerkjennelsen av familien som det faste holdepunktet i barnets liv, og deres kompetanse når det gjelder barnets og familiens behov og ressurser. Forskning viser blant annet at familieorientert praksis fører til mer engasjement og mer målrettet aktivitet rundt barnet (King & Chiarello 2014; Mastos m.f.l, 2006). Ut fra en familiesentrert tilnærming arbeider tjenesteytere sammen med familien slik at det blir mulig for dem å gjøre informerte beslutninger om behov for støtte og tjenester (Østensjø m. fl., 2008, Øien m.fl., 2010). Et slikt samarbeid mellom foreldre og fagfolk bygger på gjensidig respekt for hverandre og hverandres kunnskap. (King & Chiarello 2014, An m.fl., 2014) BIP ønsker å reflektere dette synet på samarbeid gjennom å tilrettelegge for foreldre som likeverdige partnere i utvikling av mål og habiliteringstiltak for barnet. En slik samarbeidsform utfordrer tjenesteytere som deltar i BIP til å utvikle handlemåter som styrker foreldres kompetanse i å ta og gjennomføre valg ut fra barnets ønsker og behov. 8

9 3.0 Verktøy og metoder 3.1 Verktøy I BIP brukes standardiserte instrumenter for målsetting og evaluering. Instrumentene kan brukes i identifisering av mål og evaluering knyttet til barnets dagligliv. Instrumentene kan også evaluere tiltak som har som mål å øke barnets selvstendighet og deltagelse i daglige aktiviteter. Canadian Occupational Performance Measure (COPM; Law m. fl., 1998, norsk utgave 2002) kartlegger brukerens aktive medvirkning i - og oppfattelse av egen aktivitetsfunksjon. Det er et individualisert instrument som gir brukeren, i BIP sammenheng foreldre, mulighet til å identifisere utfordringer knyttet til daglige aktiviteter som deres barn har behov for eller forventes å kunne. COPM gjennomføres som et halvstrukturert intervju. Foreldrene beskriver sitt barns daglige aktiviteter, identifiserer aktivitetsutfordringer og rangere/skårer betydningen av disse. I BIP brukes COPM ved oppstart i programmet, og evalueres etter Bolk I Jeg vil jeg kan del 4, for å sikre at foreldrenes ønsker om prioriteringer av tiltak for sitt barn, ivaretas i det videre BIP forløp. Child Engagement in Daily Life, Barns Deltakelse i Dagliglivet (Chiarello m.fl., 2014) er et kartleggingsinstrument hvor barnets deltakelse i daglig aktiviteter står i fokus. Instrumentet består av strukturerte spørsmål om barnets deltakelse i familie og fritidsaktiviteter. Det kartlegges hvor ofte barnet deltar i de ulike aktiviteter og hvordan barnet trives med disse, samt barnets deltakelse i måltider og av og påkledning. I BIP brukes Child Engagement ved oppstart i programmet, og skåres igjen i forkant av siste samling før skolestart (Bolk II). Goal Attainment Scaling (GAS)(King m.fl., 1999) er et målsettingsinstrument der foreldre definerer og beskriver mål i samarbeid med fagfolk. Verktøyet fungerer som et samarbeidsredskap mellom foreldre, kommunale tjenesteytere og BIP fagfolk på Habiliteringssenteret, og skal bidra til at mål og aktiviteter justeres i forhold til barnets utvikling og behov. GAS skalerer mulig måloppnåelse på fem nivåer, og evaluerer grad av måloppnåelse etter en fastsatt intervensjonsperiode. BIP brukes GAS ved hver samling for å evaluere, revidere eller lage nye mål. Det vil i praksis si at det enkelte barns tiltak og mål gjennomgås og diskuteres. av foreldre, kommunale tjenesteytere og fysioterapeuter fra Habiliteringssenteret ca hver 6. 9

10 mnd. GAS brukes også i periodene mellom de ulike samlingene i oppfølgingen av arbeidet med målrettet aktiviteter i hjemmemiljøet. 3.2 Metoder Deltakende observasjon i fellesskap (Malterud 1996) er en av arbeidsmetodene i BIP. Foreldre og fagfolk arbeider sammen med barna i gruppeaktiviteter. Hva som observeres og som kommer i forgrunnen når barnet er i gang med en aktivitet kommuniseres fortløpende. Spørsmål som løftes fram kan omhandle hva som fremmer barnets utfoldelse og mestring, eller diskusjon rundt felles analyse av hva som kan hemme barnet i å lykkes med sitt forsett. Fysio- og ergoterapeutene fra Habiliteringssenteret har det faglige ansvaret. Det observerte vil oppleves forskjellig ut fra den enkeltes observasjonsposisjon. Hensikten med deltakende observasjon er ikke å oppnå samme forståelse av det observerte, men å utvide og dele en mer sammensatt kunnskap om barnet, oppgaven og omgivelsene. Dagstema og observasjonsspørsmål benyttes systematisk. Til hver aktivitetssamling er det utviklet reflekterende spørsmål som omhandler barnets aktivitet i salen. Foreldre og fagfolk oppfordres til å ha dette i tankene å notere refleksjoner og kommentarer underveis. Hensikt er å bidra til at observasjon av barna i aktivitet blir fokusert og skjer innen en felles ramme. Videoobservasjoner og analyse er den tredje systematiske metoden som benyttes i BIP. Hvert barn filmes i ulike aktiviteter. Videoopptakene analyseres og diskuteres av foreldre og fagfolk i fellesskap. Videodiskusjonene viderefører temaer og spørsmål som er blitt reist i aktivitetsrommet Eksempler på tema kan være: Hva viser barnet interesse for? Hvordan tilrettelegge for oppgaver som holder barnets interesse og aktivitet i gang? Kan manuell guiding, verbal tilbakemelding eller håndledning av barnet i aktiviteten forsterke barnets motivasjon og utprøving? Hvordan individualisere i en gruppe? Foreldre bidrar med sin forståelse av den observerte situasjonen, og fagfolk bidrar med faglige kunnskap og erfaring. Slik kan en gjensidig felles forståelse for barnet læringsmuligheter etableres og brukes videre i de individuelle målsettingsprosessene. 10

11 4.0 Organisering og innhold i BIP 4.1 BIP modellen Bolker Alder Organisering Varighet Verktøy Informasjonsmøte 1-2,5 år På Habiliteringssenteret Foreldre og fagfolk fra habiliteringssenteret 1 ½ t Innføring i BIP Førskole programmet Bolk I. Jeg vil- jeg kan Del 1 Bolk I gjennomføres i løpet av 9-12 mnd 3 samlinger med barn på Habiliteringssenteret (del 1, del 3 og del 4). På Habiliteringssenteret. Barn, foreldre og fagfolk fra kommune og habiliteringssenteret Hjemmeperiode for barn med fokus på GAS mål Del 2 På Habiliteringssenteret ( ca 6.uker etter del 1). Work-shop for assistenter. 5 dager 3mnd. 1 dag. Child Engagement COPM GAS obs.- notater Del 3 Del 4 Førskole Programmet Bolk II. Samlinger Tilbud om veiledning fra Hab.senter i barnehagen På Habiliteringssenteret Barn, foreldre og fagfolk fra kommune og habiliteringssenteret. Hjemmeperiode for barn med fokus på GAS mål På Habiliteringssenteret Barn, foreldre og fagfolk fra kommune og habiliteringssenteret Hjemmeperiode for barn med fokus på GAS mål 3-6 år Bolk II med samlinger gjennomføres med 6 måneders mellomrom frem til Bolk III (ca 4 6 samlinger ) 5 dager 3 mnd 3 dager 6 mnd GAS obs.- notater COPM GAS obs.- notater Del 1 På Habiliteringssenteret Barn, foreldre, kommunale fagfolk og fagfolk fra habiliteringssenteret. Observasjon i bhg i forkant av samling ved saksansvarlig terapeut fra Habiliteringssenteret. 3 dager GAS, Child Engagement obs notater Del 2 Hjemmeperiode for barn med fokus på GAS mål På Habiliteringssenteret Barn, foreldre, kommunale fagfolk og fagfolk fra habiliteringssenteret. Saksansvarlig terapeut fra Habiliteringssenteret gjør i forkant av samlingen videoopptak i bhg av barnet i aktivitet og deltakelse. 6 mnd 3 dager GAS Obs notater Hjemmeperiode for barn med fokus på GAS mål 6 mnd 11

12 Del 3, 4 osv Førskole programmet Bolk III. Skolestart Del år På Habiliteringssenteret Barn, foreldre, kommunale fagfolk og fagfolk fra habiliteringssenteret NB.Ved siste samling før skolestart inviteres skole til å delta på andre halvdel av samarbeidsdagen. Hjemmeperiode for barn med fokus på GAS mål Orientere om BIP på et ansvarsgruppemøte våren før skolestart, ved saksansvarlig fysioterapeut 3 dager 6 mnd 2t GAS Child engagement (før siste samling) Del 2 I samarbeid med pedagog og kommunal fagperson observere barnet i klasserom og i skolegård ca. 3-4 u. etter skolestart, ved saksansvarlig fysioterapeut 3t. Del 3 Dagsseminar med fokus på skolehverdagen. Målgruppe; pedagoger. Dagen er åpen også for kommunale tjenesteytere og foreldre, Seminardagen legges til okt./nov. 1 dag Førskoleprogrammet avsluttes etter dagsseminaret Skolestart. Videreføringen av programmet er et samarbeid med Beitostølen Helsesportssenter (BHSS) og Habiliteringssenteret med gruppeopphold på BHSS. Skole programmet Bolk IV Jeg deltar Del 1 Aktiv Fritid 7-15 år BHSS og Habiliteringssenteret arrangerer en årlig fagdag for foresatte og fagpersoner til barn i Bolk IV år På Beitostølen Helsesportssenter Barn, foreldre lokale fagfolk, lærere, idrettspedagoger og fagfok fra Habiliteringssenteret. GAS Del 1. Vinteruker 3 uker Del 2. Sommeruker Del 2 Sportsaktivitet og sosialt fellesskap år Beitostølen Helsesportsenter Barn, foreldre, lokale tjeneste- ytere, lærere, idrettspedagoger og fagfolk fra Habiliteringssenteret 3 uker GAS Del 1. Vinteropphold Del 2. Sommeropphold Tabell 1. Oversikt over bolker og mellomperioder 2-3 uker 2-3 uker 12

13 4.2 Arbeidsbeskrivelse Informasjonsmøte for inviterte foreldre Presentasjon av Habiliteringssenteret og BIP Teoretisk forankring av BIP BIP kartlegging og målsettingsinstrumenter introduseres Avklaring av forventninger /roller i forhold til deltakelse i BIP Hensikt: Gi foreldre informasjon BIP slik at de kan ta et informert valg om eventuell deltakelse. Bolk I Jeg vil jeg kan! Del 1 Fagdag (1d) for foreldre og lokale fagfolk Aktivitetsdager(3d) Samarbeidsdag / GAS måldag (1d), uten barn Hensikt: Fremme barnets læring av motoriske ferdigheter knyttet til hverdagslivet. Styrke foreldre og fagfolks kompetanse i å observere hva som fremmer og hva som hemmer barnets utforsking og egenaktivitet Styrke foreldre og fagfolks kompetanse i å utforme og implementere mål i hverdagslivet Etablere samarbeidsgrupper rundt hvert barn med foreldre, lokale fagfolk og habiliteringssenteret Før Jeg vil jeg kan del 1 Gjennomføre COPM intervju og Child Engagement med foreldre. Under samling Fagdag (1d.) der temaer er knyttet til aktuelle aldersfase for barna, og ulike aspekter ved diagnosen cerebral parese Medisinske aspekter og oppfølging ved CP Motorisk læring og utvikling Tidlig samspill og tilknytning Håndfunksjon 13

14 Kartleggingsverktøy som brukes i BIP Å snakke med barn om diagnose, diagnoseformidling Aktivitetsdager (3d.) i gruppe. Det vil være en dynamisk veksling mellom felles gruppeaktiviteter og individuelt tilpassete aktiviteter for det enkelte barn. Programmet består av aktiviteter som gir varierte erfaringer og utfordringer til forflytning, kraft, tempo, koordinasjon, presisjon, balanse, i ulike posisjoner. Det gjøres videoopptak av barna i lek og aktivitet. Samarbeidsdagen (1d), Samarbeidsdag 1d.) uten barn, for foreldre, fagfolk fra kommunene og BIP fagfolk. video observasjon og analyse i plenum Gruppearbeid rundt det enkelte barn. Foreldre og fagfolk grupperer seg i sine respektive samarbeidsgrupper for videre drøftinger av GAS mål. Målene settes i felleskap ut fra foreldrenes ønsker og preferanser. Målaktivitetene legges til hjemmet og barnehagen som arenaer. På denne måten kan tiltakene sikres å være i tråd med familiens ønsker og behov, og lærings- og treningsarenaen blir knyttet til barnets hverdagsliv. En BIP fagperson veileder i hver GAS gruppe Del 2 Workshop for assistenter Hensikt: gi kompetanse til assistenter i barnehager i forhold til kunnskap om å legge til rette for bruk av barnehagehverdagen som arena for funksjonell trening. Bidra til at assistenter kjenner seg kompetente og verdsatt som samarbeidspartnere til foreldre og kollegaer i barnehagen. Innhold: motorisk utvikling og læring, deltakende observasjon, tiltak, samhandling med barnet og utfordringer ved å være assistent for barn med spesielle behov. Arbeidsform: Veksling mellom teori og praktiske eksempler ved bruk av video med påfølgende drøftinger. Det tilstrebes en aktiv pedagogisk form hvor deltakerne forutsettes å komme med bidrag fra sine erfaringer. Tilbud om veiledning til barnahage/ foreldre på oppfølging/implementering av GAS mål 14

15 Del 3 Fagdag (1d) for foreldre og fagfolk Aktivitetsdager(3d) Samarbeidsdag / GAS måldag (1d), uten barn Hensikt sikre at det etablerte samarbeidet i samarbeids - teamet opprettholdes bidra til at mål, mål - aktiviteter og mål områder er i tråd med foreldrenes ønsker og behov for sitt barn. bidra til erfaringsutveksling mellom de involverte parter i forhold til hvordan aktiviteter og tilrettelegging fungerer i barnets og familiens hverdagsliv Under samling Fagdag (1d.) der temaer er knyttet aldersfaser for barn og ulike aspekter ved diagnosen cerebral parese Medisinske aspekter og oppfølging ved CP Eksekutive funksjoner GAS mål Kommunikasjon Diagnose og diagnoseformidling til små barn Aktivitetsdager (3d.) Barn, foreldre, kommunale tjenesteytere og BIP fagfolk møtes igjen i aktivitetsrommet som er tilrettelagt for aktiviteter som kan motivere og inspirerer barna til å utforske sine muligheter videre. Samarbeidsdag 1d.) uten barn, for foreldre, fagfolk fra kommunene og BIP fagfolk tilsvarende som i del 1: video observasjon og analyse i plenum Samarbeidsteamet evaluerer GAS mål satt i del 12. Evalueringen danner grunnlaget for hvorvidt målene skal revideres eller ikke, om det skal settes nye GAS mål og om hvilke målområder som skal være i fokus frem til neste samling 15

16 Del 4 Aktivitetsdager (2d) Samarbeidsdag / GAS måldag (1d), uten barn Hensikt sikre at det etablerte samarbeidet i teamet opprettholdes bidra til at mål, mål - aktiviteter og mål områder er i tråd med foreldrenes ønsker og behov for sitt barn. bidra til erfaringsutveksling mellom de involverte parter i forhold til hvordan aktiviteter og tilrettelegging fungerer i barnets og familiens hverdagsliv Før samling Evaluering COPM intervju med foreldre Video opptak i barnehage Under samling Aktivitetsdager (2d.) Barn, foreldre, kommunale tjenesteytere og BIP fagfolk møtes igjen i aktivitetsrommet som er tilrettelagt for aktiviteter som kan motivere og inspirerer barna til og utforske sine muligheter videre. Samarbeidsdag 1d.) uten barn, for foreldre, fagfolk fra kommunene og BIP fagfolk tilsvarende som i del 1: video observasjon og analyse i plenum Samarbeidsteamet evaluerer GAS mål satt i del 12. Evalueringen danner grunnlaget for hvorvidt målene skal revideres eller ikke, om det skal settes nye GAS mål og om hvilke målområder som skal være i fokus frem til neste samling BOLK II Samlinger Opphold ca hver 6 mnd på Habiliteringssenteret over 3 dager frem til Bolk III Skolestart", våren før skolestart. Aktivitetsdager (2d) Samarbeidsdag / GAS måldag (1d), uten barn Hensikt opprettholde oppmerksomhet rettet mot det enkelte barns utvikling og interesse, slik at mål og tiltak til enhver tid er i tråd med barnets kapasitet og muligheter for læring 16

17 Inspirere til å opprettholde fokus på målrettete tiltak for det enkelte barn gi næring til samarbeidet i det enkelte samarbeidsteam som utgjøres av foreldre, kommunale tjeneste ytere, og fagfolk fra Habiliteringssenteret bidra til å styrke de sosiale bånd i foreldre og barnegruppen bidra til refleksjon om hvordan barnets deltakelse kan styrkes bidra til at foreldre kan utveksle erfaringer om det å være foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Før samling COPM intervju og Child Engagement med foreldre før del 1 og siste del før skolestart Under samling Aktivitetsdager (2d.) Barn, foreldre, kommunale tjenesteytere og BIP fagfolk møtes igjen i aktivitetsrommet som er tilrettelagt for aktiviteter som kan motivere og inspirerer barna til å utforske sine muligheter videre. Videoopptak av barna på aktivitetsdagene på del 1,3 etc, og i barnehagen på del 2,4 etc Samarbeidsdag 1d.) uten barn, for foreldre, fagfolk fra kommunene og BIP fagfolk tilsvarende som i del 1: video observasjon og analyse i plenum Bolk III Skolestart Fra førskoledager fylt av mye lek, tilrettelagte aktiviteter og vekt på selvstendiggjøring og ferdighetstrening individuelt tilpasset barnet, begynner skoledagen med mindre fysisk aktivitet og fokus på kognitiv læring. Det kan være vanskelig for barn generelt å overføre ferdigheter og kompetanse fra barnehagen til skolekonteksten, og for barn med CP kan utfordringene være enda større. Hensikt fremme sosial deltakelse i skolen bidra til overføringen fra førskole - til skolestart med kunnskap om CP diagnosen medisinsk og kognitivt styrke barnets deltakelse 17

18 bidra til kunnskap om faktorer som kan fremme og hemme aktivitet og sosial deltakelse i skolehverdagen for barn med CP etablere samarbeid mellom skole, øvrige kommunale tjenesteytere og habiliteringssenteret Del 1 Orientere om BIP på et ansvarsgruppemøte vår før skolestart Del 2 Observere barnet i samarbeid med pedagog og kommunal fagperson i skolehverdagen, klasserom og skolegård ca 3 til 4 uker etter skolestart. Del 3 Dagsseminar (1d.) for foreldre, lærere, assistenter, kommunale tjenesteytere og BIP fagfolk fra Habiliteringssenteret. Seminardagen legges til oktober/november måned etter skolestart. Hensikt seminardagen skal være et forum for skolens personell og for foreldre til å utveksle erfaringer om hvordan skolestart har vært for det enkelte barn, og for diskusjon om videre tilrettelegging. dagen skal være i tråd med foreldre og læreres behov for erfaringsutveksling og tema, og legges opp i samarbeid med dem. seminardagen skal gi økt kompetanse og innsikt i hvilke implikasjoner CP kan ha for kognitiv læring og sosial deltakelse i skolen og hvordan utfordringene kan møtes Innhold presentasjon av Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) og samarbeidet med Habiliteringssenteret presentasjon av videreføring av BIP i skolealder med gruppesamlinger på Beitostølen Helsesportsenter ulike skolerelaterte tema som er ønsket av foreldre, lærere. 18

19 Bolk VI Jeg deltar Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten som har re/habilitering av barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser som arbeidsområde og fagfelt. Senteret kombinerer bruk av tilrettelagt fysisk aktivitet med medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig veiledning og oppfølging. Fagpersonalet utgjøres av lege, fysioterapeuter, idrettspedagoger, ergoterapeut, rideinstruktør, lærer, sykepleier og sosionom. Senterets visjon er å medvirke til at våre brukere får innsikt i og inspirasjon til å utnytte sine evner og muligheter mot et liv i aktiv deltakelse i samfunnet (Nyquist & Hoberg ). BIP videreføres i skolealder med tilbud om opphold på BHSS med et vinter - og et sommeropphold i alderen 7 10 år og tilsvarende i tenårsalder år. BIP gruppen får felles tilbud om opphold ved BHSS innenfor dette forløpet. Barnegruppene på BHSS består av 9 barn med foresatte. BHSS supplerer gruppene gjennom individuelle henvisninger. Parallelt med hvert gruppeopphold gjennomfører BHSS et kurs for lokale fagfolk over 3 dager. Kurset gir bl.a. råd og tips om tilpassete aktiviteter for gymtimer, skolegård og fritid. Habiliteringssenteret inviterer i samarbeid med BHSS også til en årlig fagdag for alle foresatte og kommunale tjenesteytere til barn som er i forløpet av Bolk IV Jeg deltar. Intensjonen er å bidra til å styrke forutsetningene for å videreføre ungdommens aktiviteter til hjem - og skolearena.(nyquist & Hoberg ) Hensikt Bidra til deltakelse i fritidsaktiviteter sommer og vinter Bidra til å finne egne former for fysisk aktivitet Utprøving og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler Styrke sosiale nettverk Før samling Informasjonsmøte på Habiliteringssenteret 1 mnd. i forkant av første og tredje opphold på BHSS. For barn og foreldre, og lokale tjenesteytere som fysioterapeuter og lærere. 19

20 Del 1 Aktiv fritid Det gis tilbud om ett vinteropphold ½ - 1 ½ år etter skolestart med en introduksjonskveld på Habiliteringssenteret i forkant. Fagfolk fra Beitostølen Helsesportsenter er tilstede og informerer barn, foreldre og skolefolk om oppholdet. Oppholdet det inviteres til har et all idrett preg. Barn og foreldre kan gjøre seg kjent med ulike former for tilrettelagte aktiviteter. Det er BHSS som har ansvaret for oppholdet. Oppholdets varighet er 3 uker. Under samling Det benyttes verktøy (GAS) i samarbeid med foreldre og barn for å få frem individuelle målsettinger. Prosessen starter i forberedelsesfasen i forbindelse med orienteringsmøtet, og ved hjelp av nettbasert verktøy, og videreføres med en ankomstsamtale ved oppholdets begynnelse. Her avklares prioriteringer og målområder. Målsettingen med oppholdet og aktiviteten skal være tydelig og kjent for hele teamet. Utprøving av ulike aktiviteter bygger på at barnets motivasjon for å være aktiv styrkes gjennom mestrende opplevelser og utvikling av sterke sider. Tilbud om sommeropphold på 3 uker gis påfølgende sommer. Oppholdet forberedes tilsvarende som vinteroppholdet, men uten foregående orienteringsmøte Del 2 Sportsaktiviteter og sosialt fellesskap I tenårene år gis det tilbud om et nytt vinteropphold med påfølgende sommeropphold året etter. Forberedelser og organisering følger samme mal som for barneoppholdene bortsett fra at ungdommen nå i større grad gis muligheter for fordypning i en eller flere ønskede aktiviteter. I et ferdighets- og utviklingsperspektiv er det i denne alderen spesialisering av enkelt aktiviteter foregår. Hensikten er å gi den enkelte ungdom muligheter for å forbedre en gitt aktivitet. Det kan gjøres gjennom å trene spesifikke bevegelsesaktiviteter eller prøve ut ulike tekniske tilpasninger til utstyret som brukes i aktiviteten. Målet er at ungdommen finner frem til en egnet fritidsaktivitet som kan gjøres sammen med familie og venner i eget hjemmemiljø. Det legges vekt på miljøfaktorer som å utdype vennskap og kontakt med jevnaldrende og venner i liknende situasjon. 20

21 Referanser An M, Palisano, RJ (2014). Family-professional collaboration in pediatric rehabilitation: a practice model. Disabil Rehabil, 29 36(5): Bekken, W (2014). The role of objects in understanding children's participation in paediatric rehabilitation. Scandinavian Journal of Disability Research. Vol. 16. doi: / Brofenbrenner U (1999). Environments in developmental perspective: theoretical operational models. I: Friedman SL, Wachs TD (editors) Measuring environment across life span. Washington DC: American Psychological Assosiation,. Dunst CJ, Triviette CM, Humpbries T, Raab M, Roper N (2001). Contrasting approaches to natural learning environment interventions. Infant and Young Children 14: Dunst, CJ. (2001a). Parent and Community Assets as Sources of Young Children s Learning Opportunities, Winterberry Press, Asheville, NC. Chiarello L (2014). Child engagement in daily life: a measure of participation for young children with cerebral palsy. Disability and Rehabilitation, 36(21): Chiarello, L (2012). Serving Infants, toddlers and their families: Early intervention services under IDEA. I Physical Therapy for Children. Campbell SK, Palisano RJ & Orlin M. Elsevier 2012 Fadnes B, Leira K, Brodal, P (2010). Læringsnøkkelen: om samspillet mellom bevegelser, balanse og læring. Universitetsforlaget.. Evensen, KA(2011) Barn med risiko for cerebral parese: Tidlig identifisering og effekt av tidlig intervensjon. Barn med risiko for cerebral parese: Tidlig identifisering og effekt av tidlig intervensjon. Fysioterapeuten vol. 78 (11). Gulbrandsen, Liv Mette (2006). Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. Universitetsforlaget ISBN:

22 Hadders Algra, M (2014). Early diagnosis and early intervention in cerebral palsy. Front Neurol. Sep;24; 5:185 Hadders Algra, M (2011). Challenges and limitations in early intervention. Dev Med Child Neurol. Sep;53 Suppl 4:52-5 Helseth S (2001). Livskvalitet hos barn. Livskvalitet som styrende begrep i helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn. Vård i Norden:1/2001 King S, Teplicky R, King G, Rosenbaum P (2004). Family centred service for children with cerebral palsy and their families: A review of literature. Seminars in Pediatric Neurology, 11: King S, McDougall J, Palisano, Gritzan J, Tucker M. (1999) Goal attainment scaling: its use in evaluation pediatric therapy programs: Physical and Occupational in Pediatrics, 19:31-52 King, G, & Chiarello, L (2014) Family-Centred Care for Children With Cerebral Palsy: Conceptual and Practical Considerations to Advance Care and Practice, Journal of Child Neurology Law M. m.fl. (2002). Canadian Occupational Performance Measure, norsk utgave, Oslo:Nasjonalt revmatologisk kompetansesenter. Law M, Darrah J, Pollack N. et al (1998). Family - centred functional therapy for children with cerebral Palsy: An emerging practice model. Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, 18: Malterud K (1996). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Universitetsforlaget. Rosenbaum P, King S, Law M, King G, Evans E (1998). Family-centred Service: Conceptual Framework and Research Review. Physical and occupational Therapy in Pediatrics, vol18:1-21. Mastos M, Miller K, Eliassen A.C. Imms C (2006). Goal directed training as an effective and client centred approach to improving the use of the hands. Clinical Rehabilitation.21,

23 Nyquist A, Hoberg A. ( ) Programbeskrivelsen av Lokalmiljømodellen. En del av prosjektet Aktiv Rehabilitering i fellesskap. Palisano R, Chiarello L, King G, Novak I, Stoner T, Fiss A. (2012). Participation-based therapy for children with physical disabilities. Disability and Rehabilitation, 34(12), Rogoff, B (2003). The Cultural Nature of Human Development.s Oxford: University Press Sandberg, CU (2014). Barn med cerebral parese og deltagelse i hverdagsaktiviteter- med oppmerksomheten rettet mot aktiviteter som krever bruk av hender. Masteroppgave i rehabilitering og habilitering. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag Shonkoff JP, Philips DA.(red:) (2000) From neurons to neighbourhoods; The science of early childhood development. Washington DC: National Academy Press, Shumway-Cook A, Woollacott M (2012). Motor Control. Theory and practical applications. Fourth edition. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins. Sosial- og helsedirektoratet (2003). ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. Sosial- og helsedirektoratet. Swanson J, Raab M & Dunst C (2011) Strengthening family capacity to provide young children everyday natural learning opportunities. Journal of Early Childhood Research 9(1):66-80 Øien I, Fallang B, & Østensjø S (2010). Goal-setting in paesiatric rehabilitations: perceprions of parents and professionals: Child: Care, Health and Development, 36: Østensjø S, Øien I & Fallang B (2008). Goal-oriented rehabilitation of preschoolers with cerebral palsy a multi-case study of combined use of the Canadian Occupational Performance Measure (COPM) and the Goal Attainment Scaling (GAS). Developmental Neurorehabilitation, 11,

24 Offentlig dokumenter: St.melding nr.47,

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1 Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis PIH juni 2013 1 Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager Jeg vil jeg kan 3, 4 dager

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Sentrale (teoretiske) forståelser i utvikling av BIP Familiesentrerte tjenester Individualisering av tjenestetilbudet, fleksible

Detaljer

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life Kartlegging av deltakelse Child Engagement in Daily Life Juni 2016. Nina Kløve 2 Miniquiz Utdanningsstrategier som etter- og videreutdanning, konferanser, fagkurs etc, er tiltak for å implementere forskningsresultater

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

Tidlig intervensjon & Intensiv Habilitering. CP konferansen. mars Nina Kløve Habiliteringssenteret. Vestre Viken Helse Foretak

Tidlig intervensjon & Intensiv Habilitering. CP konferansen. mars Nina Kløve Habiliteringssenteret. Vestre Viken Helse Foretak Tidlig intervensjon & Intensiv Habilitering CP konferansen Nina Kløve Habiliteringssenteret Vestre Viken Helse Foretak mars 2019 Tidlig intervensjonfor spebarn i risiko for utvikling av CP 16 ukers systematisk

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Aktivitetsglede, medvirkning og venner Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Barns deltakelse i egen habilitering

Barns deltakelse i egen habilitering Barns deltakelse i egen habilitering Møte med spesialisthelsetjenesten Wenche Bekken Barns deltakelse i egen habilitering- møte med spesialisthelsetjenesten En del av forskningsprosjektet «Snakk med oss»

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Program Intensiv habilitering Nord

Program Intensiv habilitering Nord Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert

Detaljer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering av voksne med CP Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid

Detaljer

Program Intensivert Habilitering (PIH)

Program Intensivert Habilitering (PIH) Program Intensivert Habilitering (PIH) Regionalt senter for Intensiv Barnehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Psykologspesialist Kristian Sørensen Program Intensivert Habilitering - Intensivtilbud

Detaljer

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk

Detaljer

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid 3 Siri Johnsen spesialfysioterapeut Master i helsefag Program Intensivert habilitering (PIH) PIH - et supplerende behandlingstilbud

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016

Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016 Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016 Dette er en oversikt over Habiliteringssenterets planlagte kurs våren 2016. Invitasjoner legges ut på våre nettsider i god tid før aktuelle kursdato.

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? «Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? aktivitet og deltakelse gjennom livet Astrid Nyquist, Leder FoU - avdelingen

Detaljer

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF Årlig samling for ergo- og fysioterapeuter i HAVO 8. november 2018 Susanne Følstad, MSc ergoterapispesialist Petra A Nordby, MSc fysioterapispesialist

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» «Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Sildråpen barnehager er en enhet som består av tre hus: Angelltrøa barnehage har 36 plasser for barn i alderen 3-6 år, fordelt på to avdelinger Lohove

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...

Detaljer

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Habiliteringssenterets kursoversikt, våren 2016

Habiliteringssenterets kursoversikt, våren 2016 Habiliteringssenterets kursoversikt, våren 2016 Dette er en oversikt over Habiliteringssenterets planlagte kurs våren 2016. Invitasjoner legges ut på våre nettsider i god tid før aktuelle kursdato. Oversikten

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Regionalt henvisningskompetansesenter PIH Program

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28. Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.september 2012 Tema: Fire utfordringer Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer