Økonomiske analyser. Økonomisk utsyn over året 2014

Transkript

1 Økonomiske analyser Økonomisk utsyn over året /2015

2

3 Økonomiske analyser 1/ årgang Innhold Perspektiver Konjunkturtendensene internasjonalt USA Europa Framvoksende økonomier Japan Konjunkturutviklingen i Norge Finanspolitikken Pengepolitikk Inntekt, konsum og sparing i husholdningene Boligpriser og boliginvesteringer Petroleumsinvesteringer Næringsinvesteringer Utenriksøkonomi Aktivitetsutviklingen Arbeidsmarked Lønnsutviklingen Prisstigning Usikkerhet i anslagene Hvor godt traff SSBs prognoser for 2014? Temabokser i Konjunkturtendensene Økonomisk vekst Utviklingen i inntekt per innbygger Vekst i produksjon og produktivitet Realkapital og realavkastning Befolkning, sysselsetting og utdanning Befolkningen Nettoinnvandringen forklarer to tredeler av veksten Fortsatt lavere fruktbarhet Rekordlav dødelighet Rekordstor nedgang i innvandringen Usikker utvandring Stadig flere innvandrere bor i Norge Flere bor sentralt Aldringen fortsetter Regional aldring likheter og forskjeller Sysselsetting og EU-innvandrere Sysselsatte med helsefaglig utdanning Alternativer til arbeid Høyeste fullførte utdanning Offentlig forvaltning Offentlig forvaltnings inntekter, utgifter og finansiell stilling Offentlig konsum, realinvesteringer og sysselsetting... 81

4 Innhold forts. 6. Husholdningene Inntekt Konsum og sparing i husholdninger Formue og gjeld Begrepsdefinisjoner Innholdsfortegnelse for Økonomiske analyser (ØA) de siste 12 måneder Tabell- og diagramvedlegg Konjunkturindikatorer for Norge... 1* Nasjonalregnskap for Norge... 17* Makroøkonomiske hovedstørrelser for Norge, regnskap og prognoser...46* Økonomiske analyser utkommer elektronisk med 5 nummer i Neste utgave publiseres 23. april Redaksjonen Økonomisk utsyn over året 2014: Bente Halvorsen, Tore Halvorsen, Erling Holmøy, Torbjørn Hægeland, Randi Johannessen og Kjetil Telle. Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 10. mars Publisert 12. mars 2015 Spørsmål om konjunkturtendensene i: Norge: Torbjørn Eika, torbjorn.eika@ssb.no, tlf utlandet: Andreas Benedictow, andreas.benedictow@ssb.no, tlf Andre spørsmål: Kjetil Telle, kjetil.telle@ssb.no, tlf Erling Holmøy, erling.holmoy@ssb.no, tlf Konjunkturtendensene og artiklene er tilgjengelig på internett: Standardtegn i tabellen Symbol Oppgave mangler.. Tall kan ikke offentliggjøres : Null 0 Foreløpige tall * Redaksjonen Økonomiske analyser: Kjetil Telle (ansv.), Torbjørn Eika, Taran Fæhn, Elin Halvorsen, Øyvind Langsrud, Bodil Merethe Larsen, Jørgen Heibø Modalsli, Kristina Storeng og Knut Sørensen. Redaksjonssekretær: Aud Walseth, telefon: , e-post: aud.walseth@ssb.no Redaksjonens adresse: Statistisk sentralbyrå, Forskningsavdelingen, P.b Dep, NO-0033 Oslo

5 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn Økonomisk utsyn Perspektiver I 2014 skjedde det som mange har fryktet: Et kraftig fall i oljeprisen som kan bli varig. Fra et gjennomsnitt på 110 dollar per fat fra 2011 til juli 2014, falt oljeprisen via en bunn på 45 dollar medio januar i år til rundt 60 dollar i begynnelsen av mars. Styrkingen av dollaren og svekkel sen av norske kroner gjør prisfallet mindre, målt i norske kroner. I skrivende stund ligger kroneprisen 25 prosent lavere enn gjennomsnittsprisen i Prisfallet vil isolert sett redusere inntektene som opptjenes i petroleumsnæringen med rundt 30 prosent i forhold til i fjor. Denne priseffekten gir alene en nominell reduksjon i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 6 prosent. Inntektsfallet for Norge blir noe lavere på grunn av utenlandsk eierskap. Nye teknologier for oljeproduksjon innebærer betydelig sannsynlighet for at oljeprisen vil forbli betydelig lavere enn i og i forhold til tidligere prognoser. Oljeprisfallet har to hovedeffekter på norsk økonomi: Landets inntekter reduseres, og etter spørselen fra petroleumsnæringen etter leveranser fra norske bedrifter faller som følge av svekket lønnsomhet. Styrken i disse effektene avhenger selvsagt av oljeprisfallets størrelse og varighet. Størrelsen på prisfallet avhenger av hva man sammenligner med. I forhold til rekordprisen før sommeren 2014, 630 kroner per fat, innebærer våre prognoser et fall per fat på 170 kroner i 2015, som dempes til 105 kroner i Et bedre bilde av endringene i fremtidsutsiktene får man ved å sammenligne med prognosene fra før sommeren Da blir prisnedgangen 123 kroner i 2015, fallende til 59 kroner i Her er det også på sin plass å minne om at en oljepris rundt 60 dollar ikke vil fremstå som noen lav pris i et langsiktig perspektiv. For ti år siden våget «ingen» å tro at en så høy oljepris skulle være et nøkternt anslag på gjennomsnittsprisen over mange tiår. De direkte aktivitetsvirkningene av oljeprisfallet kommer i hovedsak gjennom lavere investeringer og produktinnsats i petroleumsnæringene og de bedriftene som direkte og indirekte leverer til denne. I våre prognoser faller oljeinvesteringene fra et rekordhøyt nivå med henholdsvis 16 og 8 prosent i 2015 og 2016, målt i forhold til året før. Men det meste av produksjonen og mange av feltene under utvikling vil fortsatt være lønnsomme. Selv dagens oljepriser gir lønnsomhet for en betydelig olje- og gassproduksjon med tilhørende etterspørsel etter leveranser fra norske be drifter i flere tiår framover. Etterspørselseffektene begrenses av at importandelen er høy. I tillegg vil en svakere krone og lavere lønnsvekst stimulere konkurranseutsatte fastlandsnæringer som også vil nyte godt av en viss vekst i utenlandsk etterspørsel. Blant dem som mister jobben er det en del utlendinger som reiser hjem, og mange som finner annet arbeid relativt raskt. I vår prognose passerer arbeidsledigheten en topp i 2016 på 4,1 prosent. I forhold til størrelsen på oljeprisfallet er de samlede aktivitetseffektene relativt begrensede. To underliggende premisser er viktige for at ressursutnyttelsen ikke faller mer: Inntektssvikten slår hovedsakelig ut i redusert sparing fremfor lavere etterspørsel her og nå, og konkurranseevnen styrkes gjennom en depre siering av norske kroner og lavere lønnsvekst. Den lave etterspørselseffekten av inntektssvikten skyldes at det er staten som mottar det meste av petroleumsinntektene og som dermed bærer det meste av det direkte inntektstapet ved lavere oljepris. Men handlingsregelen innebærer at dette så å si utelukkende vil slå ut i redusert sparing i oljefondet. Realavkastningen fra et fond som har passert mer enn det dobbelte av BNP, er så stor at de løpende olje- og gassinntektene må være lave i mange år før dette får mer enn marginal virkning på statens oljepengebruk, så lenge fondets verdi ikke følger oljeprisbevegelsene. Handlingsregelen er en svært viktig stabiliseringsmekanisme i norsk økonomi. For de totale etterspørselsvirkningene er det viktig 3

6 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/ at husholdningene ikke øker sin sparing vesentlig når statens sparing faller. Våre og andres analyser tyder på at denne typen «ricardiansk ekvivalens» i liten grad gjelder i norsk økonomi. Bedringen av Norges konkurranseevne ved et varig oljeprisfall avhenger fundamentalt av at vi har beholdt en selvstendig valutakurs. Normalt faller den når petro leumsinntektene faller. Bedringen avhenger dessuten av at partene i arbeids livet aksepterer at lønnsveksten ikke får spise opp effekten av kronesvekkel sen på konkurranseevnen, men snarere beveger seg i retning av lønnsveksten i våre konkurrentland. Realdepresieringen reduserer ikke det direkte inntekts tapet for Norge av lavere oljepris. Men den begrenser ytterligere tap knyttet til økt ledighet, og den fordeler inntektstapet på alle. Spesielt overføres noe av tapet fra staten til hus holdningene, fordi svakere krone og svakere lønnsvekst reduserer offentlige utgifter til lønn og pensjoner betydelig mer enn skattegrunnlagene. Uansett hvor tilpasningsdyktig en økonomi er, kan den ikke trylle bort tapet av nasjonalinntekt når prisen faller på en ressurs man er nettoeksportør av. Spørsmålet er likevel hvor stor betydning dette har når man ser utviklingen over flere år og tar hensyn til andre endringer. Perioden gir et visst grunnlag for informert svar, fordi vi da opplevde vi en dramatisk økning i oljeprisen var det siste året der de fleste langsiktige oljeprisprognoser lå rundt dollar per fat. Perspektivmeldingen 2004 forutsatte dollar. Den faktiske oljeprisutviklingen har vært svært mye gunstigere for Norge, og vi har fått solgt mye olje og gass til de høye prisene. Gevinsten ble forsterket av prisfall på import og en sterk økning i tilbudet av billige tjenester og generell kapasitet som et resultat av arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsen i Heller ikke disse endring ene ble forutsett i prognoser fra Med unntak av årene med finanskrisen, som rammet alle land, har Norge i hvert av de ti siste årene vært svært heldige med utviklingen i lett identifiserbare nøkkelstørrelser. Selv med det som i dag fremstår som svært pessimistiske anslag på disse størrelsene, er ikke perspektivmeldingen fra 2004 dyster lesning. Her øker den disponible realinntekten per inn bygger med 1,7 prosent per år i gjennomsnitt frem til 2060 i hovedscenarioet, med litt sterkere vekst i Hva ble den faktiske årlige realinntektsveksten i denne perioden som flere omtaler som en økonomisk gullalder? Den ble klart lavere enn antatt i 2004, knappe 1,4 prosent. Enda større avstand er det opp til 2,8 prosent som var realinntektsveksten per innbygger i perioden , som igjen lå lavere enn veksten på og 60-tallet. Noe viktig må altså ha utviklet seg langt dårligere enn forutsett i «gullalderen» Det var selvsagt ikke rekordhøy oljepris, andre bytteforholdsgevinster og økt tilgang på relativt billig arbeidskraft som forårsaket lav realinntektsvekst. Forklaringen ligger i svak produktivitetsvekst. Som i USA og i de fleste andre land i Vest-Europa, har produktivitetsveksten jevnt over vært langt svakere etter 2005 enn i tidligere år. I Norge har den årlige veksten i arbeids produktivi teten variert rundt 1,3 prosent for fastlandsbedriftene. Per spektivmeldingen fra 2004 forutsatte en vekst i arbeidsproduktiviteten nær 2 prosent per år i fastlandsbedriftene. En forklaring er imidlertid ikke særlig oppklarende hvis den stopper med å konstatere at produktivitetsveksten har vært en viktig ingrediens. Produktivitetsvekst er til syvende og sist ikke så mye mer enn et avansert ord for en stor mengde endringer som bare unntaksvis kan identifiseres og måles. Det er usannsynlig at den svake produktivitetsveksten etter 2005 skyldes langsommere forbedringer av kompetanse og teknologi. Slike prosesser skjer altfor langsomt til å kunne forklare den kraftige svekkelsen i produktivitetsveksten. I stedet må hovedårsakene til år-til-år endringer i produktivitetsvekst søkes blant de forhold som fører til variasjoner i utnyttelsen av arbeidskraft og annen kapasitet. Under finanskrisen i 2008 og 2009 var denne unormalt lav. Den svake produktivitetsutviklingen i disse årene veier fortsatt tungt i gjennomsnittstallene for årene etter 2004.

7 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn I tillegg har trolig arbeidsinnvandringen ført til relativt sterk vekst i arbeidsintensive jobber. Det trekker produktivitetsveksten ned, selv om Norge som samfunn vinner på at jobbene blir gjort. Men andre mekanismer må trolig også ha vært viktige, siden produktivitetsveksten har falt også i land som har opplevd et helt annet forløp for inn- og utvandring enn Norge. Våre prognoser og tilbakeblikket på utviklingen i har et viktig felles element: Selv om oljeprisen selvsagt er viktig for norsk økonomi, har den ikke så stor betydning som mange synes å tro. Vi forventer moderate aktivitetseffekter av det som må betegnes som et stort oljeprisfall i de nærmeste fire årene, fordi andre næringer vil få bedre betingelser. Den svake realinntektsveksten etter 2004 viser at en rekke små endringer, som enkeltvis synes betydningsløse, i sum over flere år har produktivitetseffekter som langt overstiger inntektseffektene av selv store oljeprisendringer, også i år med høy oljeproduksjon. Effektene på norsk økonomi av fallende aktivitet i petroleumsvirksomheten har vært analysert siden begynnelsen av den norske oljealderen. Innsikten i St.meld. 25 ( ) er fortsatt relevant. Selv om ressursene har vist seg å være det mangedobbelte av det man den gang så for seg, og trass eksportmuligheter for deler av leverandørnæringene, vil petroleumsvirksomhet i stor grad være en forbigående høsting. Spørsmålet har vært og er når og hvor raskt en nedbygging kommer, og hvor problematisk det vil bli å omstille arbeidskraft til annen virksomhet. Omstillinger har skjedd og skjer kontinuerlig i norsk næringsliv. Bruttostrømmer i arbeids marked et og endringer i næringsstruktur har i de siste tiårene ikke vært mindre enn i andre rike land. Omstillingsevne har vært og vil fortsatt være en viktig forutsetning for velstand og økonomisk vekst. De oljedrevne omstillingene har i hovedsak vært en behagelig prosess der alle involverte har høstet fordeler, fordi lønn og andre betingelser har vært bedre i oljerelaterte næringer enn i jobbene som ble forlatt, delvis gjennom utdeling av grunnrente til de ansatte. Omstillingene i motsatt retning vil neppe gå like lett. En del av dem som må finne ny jobb vil oppleve et tap. Generell lønnsvekst og naturlig avgang vil dempe omfanget av dette, spesielt hvis omstillingene kan fordeles på mange år. Likevel må man regne med motvilje og krav om tiltak for å begrense omstillingene. Det er grunn til å advare mot at spesielle politiske tiltak brukes til å bedre lønnsomheten i petroleumsrelatert virksomhet som en direkte følge av oljeprisfallet. Oljeprisfallet representerer ingen krise som fordrer tiltak ut over de mekanismene som allerede er på plass gjennom en fleksibel valutakurs, en velfungerende modell for lønnsdannelsen og det penge- og finanspolitiske rammeverket. Nedbygging av petroleumsvirksomhet og skaping av nye jobber må man før eller senere gjennom. Konsekvensene av oljeprisfallet er at denne omstillingen har begynt. 5

8 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/ Konjunkturtendensene internasjonalt Den økonomiske veksten tok seg noe opp hos Norges handelspartnere samlet sett mot slutten av I euroområdet tiltok veksten igjen i 4. kvartal, etter en meget svak utvikling gjennom sommerhalvåret. Sammen liknet med året før vokste euroøkonomien med 1,1 prosent i I både Sverige, Storbritannia og USA økte BNP med nær 2,5 prosent sammenliknet med året før, og veksten holdt seg godt oppe gjennom året. Blant framvoksende økonomier er bildet blandet, og det er særlig de store råvareeksportørene, som Brasil og Russland, hvor utviklingen er svak. Oljeprisen falt til nær 45 dollar fatet fra juni i fjor til januar i år, etter å ha ligget rundt 110 dollar i nesten fire år. Siden har prisen steget noe igjen, og var i begynnelsen av mars vel 60 dollar. Den amerikanske dollaren har imidlertid styrket seg med 15 prosent handelsvektet de to siste årene, hvorav det meste har kommet siden sist sommer. Det innebærer at oljeprisnedgangen generelt har vært betydelig mindre målt i andre valutaer, slik at kjøpekraften til oljeprodusentene har falt mindre enn prisnedgangen målt i dollar. Like ledes er den reelle oljeprisnedgangen mindre for de fleste oljeimporterende land. Lave oljepriser slår ulikt ut i ulike regioner. Blant de største oljeimportørene finner vi framvoksende økonomier i Asia, deriblant Kina, men også Japan, Europa og USA importerer mye olje. I motsatt ende finner vi store oljeeksportører som Mexico, Venezuela, Canada, Russland og mange land i Midtøsten. Basert på ny utvinningsteknologi har USA bygget opp en betydelig oljeproduserende sektor i senere år, som rammes av oljeprisnedgangen, selv om effekten av lavere oljepris må ventes å være positiv for økonomien som helhet. En annen årsak til at oljeprisnedgangen har ulike effekter i forskjellige land er at det er store forskjeller i avgiftsnivå. I USA var for eksempel bensinprisen tidlig i mars i år om lag 40 prosent lavere enn rett før oljeprisen begynte å falle i juni i fjor. I euroområdet har derimot bensinprisen falt med kun 15 prosent i den samme perioden. De fleste råvarer har falt betydelig i pris det siste året, slik at også land med stor eksport av andre råvarer enn olje, som for eksempel Brasil, har opplevd et markert fall i inntektene. Dette har bidratt til en svært ulik utvikling blant framvoksende økonomier. I Russland og Brasil har BNP stagnert og til dels falt, mens veksten har holdt seg relativt godt i Kina og økt noe i India. Svake konjunkturer og høy arbeidsledighet bidrar i seg selv til lav prisvekst. I denne situasjonen har prisfallet på råvarer ført til at konsumprisene nå faller mange steder. En prisnedgang som skyldes overskuddstilbud, som i stor grad er tilfellet med oljeprisen, frigjør midler til annet konsum og bidrar dermed isolert sett til å øke etterspørselen. Faren nå er at prisene også på andre varer og tjenester faller så mye at husholdninger og næringsliv utsetter kjøp i påvente av ytterligere prisnedgang. Det er en viktig grunn til at den europeiske sentralbanken (ESB) startet et program for kvantitative lettelser i januar, som innebærer at ESB tilfører markedet likviditet ved å kjøpe statsobligasjoner og privat gjeld, og at flere sentralbanker har innført negative innskuddsrenter. Oljeprisen ser ut til å ha passert bunnen, og med utsikter til noe høyere økonomisk vekst internasjonalt venter vi at inflasjonen vil ta seg langsomt opp. I store deler av OECD-området bidrar høy gjeld både i offentlig sektor og i husholdningene til å dempe konjunkturoppgangen og til at rentene holder seg lave gjennom hele prognoseperioden, selv om de etterhvert ventes å komme noe opp. Våre prognoser innebærer at Norges handelspartnere samlet sett passerer konjunkturbun- Figur 1.1. BNP-vekst for USA, euroområdet, Japan og Fastlands- Norge Figur 1.2. Inflasjon i utvalgte land. 12-månedersvekst i KPI Euroområdet USA Japan Norge Kilde: Macrobond og Statistisk sentralbyrå Kilde: Macrobond Euroomr USA Japan UK Sverige Kina 6

9 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn nen ved inngangen til 2016, noe tidligere i land som USA, Storbritannia og Sverige, og noe senere i euroområdet. Mange OECD-land vil imidlertid fortsatt være i lavkonjunktur ved utgangen av prognoseperioden i Oljeprisnedgangen trekker isolert sett i retning av høyere vekst hos mange av Norges handelspartnere. På den annen side er deflasjonsfare og svak utvikling i mange euroland, samt den meget svake utviklingen i flere store framvoksende økonomier, urovekkende. Det samme gjelder problemene med å stake ut en bærekraftig avtale om håndtering av den store greske statsgjelden. Våre vekstanslag er om lag uendret siden desember. Årsveksten i markedsindikatoren for inneværende år er imidlertid noe høyere, først og fremst fordi veksten ble noe sterkere på slutten av fjoråret enn vi hadde forventet. Vi anslår med dette fortsatt en noe svakere utvikling internasjonalt enn for eksempel IMF og Consensus forecasts. Vi venter at oljeprisen vil øke gradvis til 75 dollar fatet i 2018, og at dollaren holder seg om lag på dagens nivå. Dette er i tråd med markedsforventningene primo mars USA I USA falt BNP-veksten klart i fjorårets siste kvartal, til 2,2 prosent sesongjustert og målt som årlig rate. Vekstratene på rundt 5 prosent i de to foregående kvartalene må imidlertid ses i lys av en nedgang på hele 2,1 prosent i 1. kvartal i fjor, som først og fremst kom som følge av en svært kald vinter. Det var særlig investering ene som ble rammet av kulda, men også eksporten falt markert. I de påfølgende to kvartalene fulgte en gjeninnhenting, som vi nå må regne med er uttømt. Eksportnæringene rammes dessuten av den sterke dollaren. Stram finanspolitikk fortsetter å dempe veksten, og pengepolitikken strammes inn. Det er også tegn til at veksten i husholdningenes konsum er i ferd med å avta. En gradvis innstramming av pengepolitikken bidrar til dette. Oljeprisfallet bidrar imidlertid til å stimulere amerikansk økonomi. Høyt oljeforbruk og lavt avgiftsnivå bidrar isolert sett til at gjennomslaget blir relativt stort. På den annen side har det vært en formidabel vekst i amerikansk oljeproduksjon og nettoimporten av olje er mer enn halvert siden Den amerikanske oljesektoren rammes i betydelig grad og mange arbeidsplasser har allerede gått tapt. Nettoeffekten på den amerikanske økonomien må likevel ventes å være klart positiv. Samlet forventer vi en relativt moderat utvikling i amerikansk økonomi den nærmeste tiden, med BNP-vekstrater økende fra i overkant av 2 prosent i begynnelsen av 2015 til drøye 3 prosent i Figur 1.3. Internasjonale renter. 3-måneders pengemarkedsrente Figur 1.4. USA. Bidrag til BNP-vekst Kilde: Macrobond Kilde: Macrobond Norge Euroområdet Hush. konsum Investeringer Off.kons.og inv Figur 1.5. USA. Arbeidsmarkedet USA Japan Nettoeksport BNP-vekst Lagerendring Veksten i husholdningenes konsum tok seg markert opp i fjor høst, og var på hele 4,2 prosent i 4. kvartal, etter en relativt svak utvikling i første halvår. Stigende aksjekurser og boligpriser har bidratt til at husholdningenes formue har økt. Gjeldsbelastningen har dessuten falt markert, både på grunn av økende inntekter og nedbetaling (og nedskriving) av gjeld siden finanskrisen. Det siste året har imidlertid husholdningene begynt å låne mer penger igjen. Arbeidsmarkedet utvikler Kilde: Macrobond Ledighetsrate, venstre akse Sysselsetting Arbeidsstyke

10 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2015 Tabell 1.1. Makroøkonomiske anslag fra IMF og Statistisk sentralbyrå (SSB). Årlig endring i prosent BNP-vekst Euroområdet SSB 2,2 1,7 3,3 3,0 0,4-4,5 2,0 1,6-0,7-0,4 0,8 1,0 1,2 1,5 1,7 IMF 1,3 1,7 1,7 1,6 USA SSB 3,8 3,3 2,7 1,8-0,3-2,8 2,5 1,6 2,3 2,2 2,2 2,7 2,6 3,0 3,3 IMF 3,1 3,0 3,0 2,7 Sverige SSB 4,2 3,2 4,3 3,3-0,6-5,0 6,6 2,9 0,9 1,6 2,1 2,7 2,6 3,0 3,4 IMF 2,7 2,7 2,6 2,5 Storbritannia SSB 3,2 3,2 2,8 3,4-0,8-5,2 1,7 1,1 0,3 1,7 3,2 2,4 2,6 3,0 3,3 IMF 2,7 2,4 2,4 2,4 Kina SSB 10,1 11,3 12,7 14,2 9,6 9,2 10,4 9,3 7,7 7,7 7,4 6,7 6,3 6,4 6,5 IMF 7,1 6,8 6,6 6,4 Handelspartnere 1 SSB 3,2 2,7 3,7 3,4 0,6-3,3 3,4 2,2 0,8 1,1 2,0 2,1 2,3 2,6 2,9 IMF 2,4 2,5 2,5 2,5 Prisvekst Euroområdet SSB 2,2 2,2 2,2 2,1 3,3 0,3 1,6 2,7 2,5 1,3 0,5-0,4 0,8 1,3 1,7 IMF 0,9 1,2 1,4 1,5 Andre land (anslag fra IMF fom. 2014) USA 2,7 3,4 3,2 2,9 3,8-0,3 1,6 3,1 2,1 1,5 2,0 2,1 2,1 2,2 2,1 Sverige 0,4 0,5 1,4 2,2 3,4-0,5 1,2 3,0 0,9 0,0 0,1 1,4 1,9 2,1 2,1 Storbritannia 1,3 2,0 2,3 2,3 3,6 2,1 3,3 4,5 2,8 2,6 1,6 1,8 2,0 2,0 2,0 Kina 3,9 1,8 1,5 4,8 5,9-0,7 3,3 5,4 2,6 2,6 2,3 2,5 3,0 3,0 3,0 Handelspartnere1 2,0 2,2 2,2 2,4 3,7 0,7 2,0 3,2 2,3 1,5 1,1 1,5 1,9 1,9 2,0 1 Euroområdet, Sverige, USA, Storbritannia, Danmark, Kina, Sør-Korea, Polen, Russland og Japan. seg dessuten positivt, men lønnsveksten er fortsatt moderat. Selv om bensinprisene har steget en del på nyåret, var de tidlig i mars fortsatt nær 40 prosent lavere enn i fjor sommer og har dermed bidratt til å øke husholdningenes kjøpekraft betydelig. Sesongjustert har detaljhandelen falt markert i desember og januar. Det indikerer at veksten i husholdningenes konsum er i ferd med å avta til et mer moderat tempo. 8 Veksten i næringsinvesteringer stoppet helt opp på slutten av fjoråret etter to sterke kvartaler. Økende kapasitetsutnyttelse og bedret kredittilgang peker imidlertid mot at veksten vil ta seg noe opp igjen framover. Lange renter er fortsatt lave selv om de har tatt seg noe opp fra bunnen i Industriproduksjonen har vokst jevnt og trutt med rundt 3 prosent årlig siden 2011, og økte noe i andre halvår i fjor. Sterk eksportvekst bidro til dette. Den amerikanske dollaren har imidlertid styrket seg med hele 10 prosent handelsvektet siden i sommer. Det har etter hvert bidratt til å bremse eksporten, som viste tegn til å stagnere ved inngangen til Den sterke kulden forrige vinter bidro også til en nedtur i boligmarkedet. Både boliginvesteringer og omsetning falt fra slutten av 2013, og boligprisene fulgte etter i fjor vår. Høyere renter på nye boliglån som følge av utfasingen av kvantitative lettelser samt forventninger om at sentralbanken snart vil begynne å sette opp styringsrenta, har også bidratt til å dempe aktiviteten i boligmarkedet. Siden sommeren har imidlertid både investeringer og priser økt noe, og vi venter en moderat oppgang framover. Arbeidsledigheten har fortsatt å falle og var i januar i år nede på 5,7 prosent, fra en topp på 10 prosent i En betydelig del av nedgangen skyldes imidlertid at mange har gitt opp å få seg arbeid. Yrkesandelen, definert ved andelen av befolkningen over 16 år som

11 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn regnes med i arbeidsstyrken, har falt fra 66 prosent før finanskrisen til 63 prosent ved inngangen til Det er det laveste nivået siden slutten av 1970-tallet. Det siste året har imidlertid arbeidsstyrken begynt å vokse igjen, om lag like raskt som befolkningen. Dermed har yrkesandelen sluttet å falle. Men sysselsettingen har vokst raskere enn arbeidsstyrken, slik at arbeidsledigheten har fortsatt nedover. I lys av den lave yrkesandelen legger imidlertid den amerikanske sentralbanken (Fed) for tiden mindre vekt på arbeidsledigheten som konjunkturindikator enn normalt. Moderat lønnsvekst støtter inntrykket av at det fremdeles er betydelig slakk i arbeidsmarkedet. Konsumprisindeksen falt med hele 1,3 prosent fra oktober i fjor til januar i år. Bortsett fra høsten 2008 er det det kraftigste fallet siden 2. verdenskrig. Også målt som endring fra 12 måneder tidligere er inflasjonen nå negativ, med en nedgang på 0,2 prosent i januar. Oljeprisen har økt klart siden bunnen i januar, og ventes å øke framover. Underliggende prisvekst målt ved KPI justert for energi- og matvarer har vært stabil i overkant av 1,5 prosent de siste to årene og var på 1,6 prosent i januar. Selv om inflasjonspresset for tiden er lavt, venter vi at prisstigningen etter hvert vil ta seg noe opp. Den lave inflasjonen er en viktig grunn til at Fed vil se an utviklingen ennå en stund før den begynner å sette opp styringsrenta. Innstrammingen av pengepolitikken er imidlertid godt i gang. Sentralbanken har avviklet programmet for kvantitative lettelser, som sammen med dollarstyrkingen innebærer en betydelig innstramming. En økning i styringsrenta kommer derfor neppe før mot slutten av Med høy statsgjeld vil en stor del av ansvaret for å stimulere økonomien hvile på pengepolitikken også framover, noe som bidrar til at renteoppgangen ventelig blir svært moderat Europa I euroområdet tok BNP-veksten seg noe opp i 4. kvartal i fjor etter to påfølgende kvartaler med stagnasjon. Veksten på 1,4 prosent sesongjustert og regnet som årlig rate var først og fremst drevet av husholdningenes konsum og eksport. Euroen som har svekket seg med nær 10 prosent handelsvektet, har bidratt til å bedre eurolandenes kostnadsmessige konkuranseevne. Den samlede eksporten dempes imidlertid noe av at handelen mellom Russland og Europa stuper på grunn av de internasjonale handelsrestriksjonene som følge av konflikten med Ukraina. Nøkkelen til en skikkelig konjunkturoppgang ligger i investeringene, som for euroområdet samlet er 20 prosent under toppen i 2007, og ikke har vært lavere på over 15 år. En lang periode med dyp lavkonjunktur og svært høy arbeidsledighet har bidratt til framveksten av store politiske fløypartier i mange europeiske land. Det kan skape usikkerhet om framtiden og bidra til å dempe investeringer så vel som konsum, og bidra til at lavkonjunkturen trekker ytterligere i langdrag. Vi har lagt til grunn at veksten tar seg langsomt opp i euroområdet framover, men ikke mer Figur 1.6. USA. Boligmarkedet Kilde: Macrobond Boligpris Omsetning nye boliger millioner, høyre akse Boliginvesteringer Figur 1.7. Euroområdet. Bidrag til BNP-vekst. Sesongjustert, årlig rate Kilde: Macrobond Hush. konsum Investeringer Off.kons.og inv Nettoeksport BNP-vekst Lagerendring Figur 1.8. Offentlig gjeld i utvalgte land. Andel av BNP Kilde: Macrobond Portugal Hellas Spania Tyskland Irland Italia

12 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2015 Figur 1.9. Euroområdet. Inflasjonsforventninger. Euro inflasjonsswap år 2 år Kilde: Macrobond Figur Euroområdet: Arbeidsledighet i utvalgte land Kilde: Macrobond Euroomr Sverige Hellas Spania Tyskland Italia Figur Euroområdet. Sysselsettingsandeler i utvalgte land Kilde: Macrobond Tyskland Italia Spania Sverige Euro Hellas UK UK enn at euroøkonomien fortsatt er i lavkonjunktur ved utgangen av prognoseperioden i Det er store forskjeller i utviklingen mellom de enkelte landene i euroområdet. Blant de store landene var veksten relativt sterk i Tyskland, Spania og Nederland i 4. kvartal i fjor, mens den langvarige stagnasjonen og nedgangen fortsatte i henholdsvis Frankrike og Italia. I Portugal fortsatte oppsvinget, riktignok fra et lavt nivå, mens gresk økonomi snudde til nedgang igjen på slutten av fjoråret. Utenfor euroområdet har den relativt sterke utviklingen fortsatt i Storbritannia og Sverige. Også den danske økonomien begynte å vokse igjen i fjor etter mange år med stagnasjon. Den 22. januar i år kunngjorde Den europeiske sentralbanken at den vil øke sin balanse ved oppkjøp av gjeldspapirer med lav risiko, herunder både statsobligasjoner og privat gjeld, i størrelsesorden 60 milliarder euro månedlig inntil inflasjonen igjen har tatt seg opp. Vedtaket gjelder foreløpig fram til september neste år. Den direkte foranledningen til disse kvantitative lettelsene er den svært lave inflasjonen i euroområdet og faren for at denne etter hvert skal gi seg utslag i sekundæreffekter og reduserte inflasjonsforventninger. I januar var inflasjonen målt ved 12-månedersveksten i konsumprisene falt til -0,6 prosent, samtidig som både kjerneinflasjonen og inflasjonsforventningene fortsatte å falle. Noe høyere oljepriser og forsinkede effekter av eurosvekkelsen førte imidlertid til at inflasjonen tok seg opp til -0,3 prosent i februar. Kjerneinflasjonen var med 0,6 prosent uforandret fra måneden før. Statsgjeldsrentene falt videre etter litt turbulens på nyåret, før det ble klart at Hellas fikk forlenget sine låneavtaler betinget av stram finanspolitikk og videreføring av strukturelle reformer. Disse rentene er nå rekordlave i de aller fleste OECD-land. I markedet for statsgjeld har greske statsrenter riktignok økt markert siden i fjor sommer, men Hellas har fått gunstige finansieringsvilkår på sin statsgjeld gjennom avtaler med kreditorene. Et kjernepunkt i forhandlingene med EU er nå å få skrevet ned gresk gjeld, slik at den blir håndterbar også på lang sikt. Det er fortsatt stor usikkerhet forbundet med det endelige utfallet av gjeldsforhandlingene mellom EU og Hellas. Det er ikke utenkelig at det ender med at Hellas forlater eurosamarbeidet, men vi har lagt til grunn at det ikke skjer. Internasjonale finansmarkeder ser heller ikke ut til å prise inn noen stor nedsiderisiko i denne sammenheng. Siden sentralbanken kuttet styringsrenta til 0,05 prosent i september i fjor har 3-måneders pengemarkedsrenter vært under 0,1 prosent. Rentene på over-natten plasseringer i sentralbanken er endog negative. Det øker bankenes insentiver til å låne ut penger i privatmarkedet. Med lite rom for finanspolitiske stimulanser vil ansvaret for motkonjunkturpolitikken ligge hos penge politikken også i tiden som kommer. Pengemarkedsrentene ventes således å holde seg nær dagens ekstraordinært lave nivåer gjennom hele prognose-

13 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn perioden, selv om de forventes å øke noe etter at de kvantitative lettelsene formodentlig opphører i september neste år og veksten i euroområdet antas å ha kommet noe opp. Går vi de enkelte landene nærmere etter i sømmene ser vi at tysk økonomi vokste med hele 2,8 prosent i 4. kvartal målt som årlig rate, etter to kvartaler med nullvekst. Oppgangen var bredt basert. Både husholdningene, næringslivets investeringer og eksport bidro til oppsvinget. Det var andre kvartal på rad med vekst på over tre prosent i husholdningenes konsum. Det kan tyde på at lave oljepriser og renter, lav og fallende ledighet og tiltakende reallønnsvekst, har fått de tyske konsumentene til å åpne lommebøkene. Månedsstatistikk for omsetningen i detaljhandelen indikerer at konsumveksten blir høy også i 1. kvartal i år. Den største arbeidstakerorganisasjonen i Tyskland, IG Metall, fikk nylig gjennomslag for et lønnstillegg på 3,4 prosent i lokale forhandlinger. Det er det største lønnstillegget siden 2007, og vil tjene som utgangspunkt for lønnsforhandlingene på nasjonalt nivå, ikke bare for resten av IG Metalls 3,7 millioner arbeidere. Noe av veksten i 4. kvartal kan tilskrives en oppgang i bygg- og anleggssektoren grunnet ekstraordinært mildt desember-vær. Investeringsveksten kom dessuten i kjølvannet av to påfølgende kvartaler med markert nedgang, slik at deler av investeringsoppsvinget kan betraktes som en gjeninnhenting. Samlet sett kan det ligge an til en mer avdempet vekst i tysk økonomi den nærmeste tiden enn hva vi har sett mot slutten av fjoråret og inn i 2015, men veksttakten ventes deretter å ta seg opp igjen fra slutten av året. Figur års statsobligasjonsrenter i utvalgte europeiske land Kilde: Macrobond Spania Italia Portugal Hellas, v.a. Irland Tyskland Figur Euroområdet:12 mnd. inflasjon og valutakurs Fransk økonomi har klart seg noe bedre enn gjennomsnittet i euroområdet siden finanskrisen. Det skyldes hovedsakelig eksportindustrien og en klart mer ekspansiv finanspolitikk. Husholdningenes konsum har ikke økt siden 2010, og næringsinvesteringene har falt i den samme perioden. I fjorårets siste kvartal stoppet BNPveksten opp igjen etter en økning på 1 prosent årlig rate i kvartalet før. Arbeidsledigheten ser ut til å ha bitt seg fast rundt 10 prosent. EU-kommisjonen har innvilget en ny utsettelse av tidspunktet for når Frankrikes statsbudsjett må være i overenstemmelse med reglene som er nedfelt i stabilitetspakten. Nylig vedtatte strukturelle reformer tar blant annet sikte på å skape et mer effektivt arbeidsmarked, samt legge bedre til rette for næringsinvesteringer. Vi legger til grunn at veksten blir svak i fransk økonomi enda en stund framover. I Spania fortsatte veksten å tilta i fjorårets siste kvartal, til 2,7 prosent målt som årlig rate. Dermed har spansk BNP vokst seks kvartaler på rad etter en nedgang på 7 prosent siden Eksporten var lenge det eneste lyspunktet i spansk økonomi. Etter en klar nedgang i 2008 bidro eksporten først til å dempe nedgangen i BNP. Sommeren 2013 kom først oppsvinget i investeringer, og etter hvert fulgte husholdningenes konsum, slik at BNP snudde fra nedgang til oppgang. Dette til tross for et vedvarende fall i offentlige utgifter på til sammen Kilde: Macrobond. Euro/USD, venstre akse KPI-inflasjon, høyre akse Kjerneinflasjon, høyre akse Figur Euroområdet. BNP og trend Kilde: Macrobond Estimert trendvekst 2000Q1 til 2008Q3 BNP faste priser Estimert trendvekst 2009Q1 til 2011Q1-1 11

14 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2015 Figur Europa. Privat sektors gjeld. Andel av BNP 11 prosent siden Veksten kommer riktignok fra et lavt nivå. Med svært høy gjeld i husholdningene og en arbeidsledighet på rundt 24 prosent, er det en lang vei igjen å gå før den spanske økonomien er ute av lavkonjunkturen. Forventningsundersøkelser indikerer imidlertid økende optimisme både i husholdninger og næringsliv. Boligprisnedgangen ser dessuten ut til å passere bunnen og boliginvesteringene er i ferd med å ta seg opp. Italias økonomi fortsatte å krympe i fjorårets siste kvartal. Dermed har Italias økonomi falt sammenhengende i 13 kvartaler. Investeringene har falt så å si sammenhengende siden 2007, med til sammen nesten 30 prosent. Den eneste av BNPs hovedkomponenter som har vokst klart siden bunnen i 2009 er eksporten. Det er imidlertid tegn til at etterspørselen fra både offentlige sektor og husholdningene nå er i ferd med å passere bunnen. Ser vi bort fra Hellas er euroområdets kanskje største bekymring Italias manglende evne til å reformere økonomien, som preges av et stort byråkrati og et rigid arbeidsmarked. Det arbeides nå med å bringe Kilde: Macrobond UK Tyskland Euro Italia Spania Figur Euroområdet: Pengemarkeds- og styringsrenter Kilde: Macrobond Over natten rente (EONIA) ESB midtmål for styringsrente ESB innskuddsrente ESB utlånsrente 3 måneders pengemarkedsrente reglene i arbeidsmarkedet mer i samsvar med de som gjelder i andre europeiske land. Valget av ny president, Sergio Mattarella, har trolig bidratt til å styrke statsminister Matteo Renzis muligheter til å få gjennomslag for nye reformer i tiden som kommer, der det overordnede målet er å få fart på investeringene igjen. Utenfor euroområdet vokste Storbritannias økonomi med hele 2,6 prosent i fjor, den høyeste veksttakten siden finanskrisen tok til i Veksten avtok imidlertid noe mot slutten av fjoråret. Veksten var i stor grad drevet av husholdningenes konsum, mens det offentlige konsumet stagnerte og næringsinvesteringene falt noe tilbake. Fallet i investeringene kommer imidlertid i kjølvannet av en lang og sammenhengende periode med sterk vekst, og investeringene ventes å vokse framover. På produksjonssiden var det først og fremst et fall i bygg- og anleggsproduksjonen som bidro til den lave veksten i 4. kvartal. Investeringene kan imidlertid bli negativt påvirket av usikkerhet knyttet til utfallet av det forestående valget i mai, ettersom Storbritannias framtid i EU kan stå på spill. Forventningsindikatorer indikerer imidlertid optimisme i næringslivet, og vi legger til grunn at den økonomiske veksten tar seg langsomt videre opp i Storbritannia. Veksten har jevnt over vært høy i Sverige siden sommeren Riktignok avtok den noe i 3. kvartal i fjor, men med en vekst i 4. kvartal på hele 4,6 prosent regnet som årlig rate, er det lite som tyder på at den positive tendensen er i ferd med å snu. En viktig faktor bak den sterke utviklingen har vært et markert oppsving i investeringene. I så måte representerte 4. kvartal intet uttak da investeringene økte med hele 11,4 prosent regnet som årlig rate. En markert rentenedgang det siste året, både i korte og lange renter, kan bidra til å stimulere investeringene også framover. Finanspolitikken har også blitt lagt om i klart mer ekspansiv retning det siste året. Etter en relativt lang periode med moderat vekst økte eksporten med hele 11,3 prosent i 4. kvartal, godt hjulpet av at den svenske krona har svekket seg med nær 10 prosent handelsvektet i løpet av 2014 og inn i Arbeidsledigheten har imidlertid holdt seg på et høyt nivå, rundt 8 prosent de tre siste årene, og konsumprisene har ikke steget på over to år. Som følge av dette valgte Sveriges Riksbank å kutte styringsrenta med nye 0,1 prosentpoeng i februar slik at styringsrenta nå ligger på -0,1 prosent. Etter nærmere 8 år med sammenhengende stagnasjon, har den danske økonomien vist spede tegn til vekst de siste kvartalene. I 4. kvartal i fjor økte BNP med 1,7 prosent målt som årlig rate, ned fra 2 prosent kvartalet før. Den viktigste faktoren bak den positive utviklingen er investeringene som omsider har begynt å vokse fra et meget lavt nivå, men også husholdningenes konsum og eksporten har begynt å øke. Også den danske sentralbanken så seg nylig tjent med å kutte styringsrenta med ytterligere 0,15 prosentpoeng som følge av press mot den danske krona, slik at styringsrenta nå ligger på 0,05 prosent. Arbeidsledigheten målt ved AKU lå på

15 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn noe i overkant av 6,5 prosent i desember i fjor, mens den registrerte ledighetsraten er på rundt 4 prosent. De relativt lave ledighetstallene skjuler imidlertid at sysselsettingsraten, det vil si andelen av personer i yrkesaktiv alder som er sysselsatt, har falt fra om lag 78 prosent i begynnelsen av 2008 til noe i underkant av 74 prosent i dag. Dette er likevel en klar forbedring fra 1. kvartal i fjor, da sysselsettingsraten var nede i nesten 71 prosent Framvoksende økonomier Kinas økonomi vokste i 4. kvartal 2014 med 6,1 prosent, sesongjustert og målt som årlig rate. Sammenliknet med året før vokste Kinas økonomi med 7,4 prosent i Dette er det første året siden 1998, året etter Asia-krisen, at veksten i Kina har vært lavere enn myndighetenes offisielle mål på 7,5 prosent, som forøvrig ble nedjustert til 7,0 prosent i begynnelsen av mars i år. En årsak til den reduserte veksten er at investeringene faller som andel av BNP, og da særlig boliginvesteringene. I 2014 falt igangsettingen med 14 prosent og salgene av nye boliger med 10 prosent. Utviklingen gjenspeiles også i prisene. Prisene på nye leiligheter falt med 4,3 prosent fra året før i desember, og boligprisene falt i 69 av 70 større byer. Avmattingen i boligmarkedet er noe sterkere enn hva myndighetene hadde sett for seg, og de jobber med å reversere noen av tiltakene som ble innført for å dempe prisoppgangen, blant annet ved å lette på bankenes reserve-krav. Siden år 2000 har investeringene årlig vokst med over 20 prosent. Myndighetene forsøker nå aktivt å rebalansere økonomien bort fra investeringer i bolig og infrastruktur og over mot økt vekst i konsumet. Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå. I tillegg er prisveksten nå nær null, noe som har bidratt til å utløse flere rentekutt fra Peoples Bank of China, nå sist ved inngangen til mars måned. Styringsrenta er nå på sitt laveste nivå siden 2010 med 5,35 prosent. I 2015 venter vi vekst i Kinas økonomi i underkant av 7 prosent, deretter rundt 6,5 prosent ut prognoseperioden. I India fortsetter den positive økonomiske utviklingen. I 3. kvartal i 2014 vokste BNP med 6,2 prosent. India er en stor importør av olje og gass, og lave oljepriser og også råvarepriser og matvarepriser generelt bidrar til å bringe ned inflasjonen samt bedre handelsbalansen. Nedgangen i den russiske økonomien fortsetter med uforminsket styrke. Lav oljepris, vestlige sanksjoner og svakt investeringsklima på grunn av konflikten med Ukraina bidrar til at vi venter en klar nedgang i BNP i år og inn i Også russiske myndigheter venter to år med fallende BNP. Siden i fjor vår har den russiske rubelen svekket seg med 45 prosent handelsvektet. I et forsøk på å stoppe kapitalflukten og gryende inflasjon satte sentralbanken i desember renta opp fra 6,5 til 17 prosent. Dette ble delvis reversert i januar da renta ble redusert til 15 prosent. Den svake rubelen gjør at importen stuper, men eksportnæringene får ikke økt eksporten på grunn av handelsrestriksjonene. Det høye Figur Framvoksende økonomier. BNP-vekst fra samme periode året før Figur Framvoksende økonomier. Inflasjon Figur Framvoksende økonomier. Styringsrenter Kina Brasil Kilde: Macrobond Kina Brasil Kilde: Macrobond Kina Brasil Kilde: Macrobond India Russland India Russland India Sør-Afrika Sør-Afrika Sør-Afrika 13

16 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2015 Figur Import Norges handelspartnere. Sesongjustert 2008= Figur Spotpris råolje og aluminium Euro USA UK Sverige Kina: Løpende priser Kilde: Macrobond Danmark Russland S-Korea Japan Kina Polen Kilde: Macrobond. Råolje, Brent Blend. Dollar pr. fat Aluminium. Dollar per tonn. Høyre akse rentenivået bidrar også til å dempe den økonomiske aktiviteten. Samtidig inngår Russland flere strategiske avtaler med Kina om alternative salgskanaler for sine råvarer. I Brasil fortsetter den meget svake økonomiske utviklingen. I 3. kvartal i fjor økte BNP med kun 0,3 prosent, sesongjustert og målt som årlig rate, etter to påfølgende kvartaler med nedgang på henholdsvis 2,4 og 0,7 prosent. Det er særlig industri og jordbruk som viser svak utvikling. Svekket valutakurs og høy inflasjon, på 7,1 prosent i februar, har medført at sentralbanken har hevet renta med til sammen 5 prosentpoeng siden begynnelsen av Ved utgangen av januar var styringsrenta på 12,25 prosent Japan I Japan vokste BNP igjen i 4. kvartal i fjor, med 2,2 prosent målt som årlig rate, og er med det ute av resesjonen de to foregående kvartalene. Det var særlig økt eksport som bidro til oppsvinget på slutten av fjoråret, hjulpet av en meget svak yen. Underliggende inflasjon falt til 0,2 prosent i januar, etter å ha vært så høy som 1,25 prosent i midten av Et av hovedmålene til Statsminister Shinzo Abe er å få landets inflasjon stabilt opp på 2 prosent, og ved utgangen av 2014 skrev han ut nyvalg i håp om å få forlenget sitt mandat for økonomisk reform. Nyvalget vant han klart, og dermed har han sikret seg noe mer tid til å gjennomføre de nødvendige reformene som må til for å få økonomien på fote igjen. Figur Bensinpriser, lokal valuta, juni 2014= Kilde: Macrobond Norge USA Europa Europa u. avgifter Brent blend, USD 14

17 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn Boks 1.1. Utviklingen i oljemarkedet Oljeprisen var om lag 110 dollar fatet i gjennomsnitt i årene I juni i fjor steg oljeprisen til nær 115 dollar per fat, men falt deretter til noe over 45 dollar fatet i midten av januar i år. Siden har oljeprisen steget, og var vel 60 dollar per fat i begynnelsen av mars. Den høye oljeprisen de tre-fire siste årene skyldes blant annet urolighetene i Midt-Østen og Nord-Afrika, som har medført redusert oljeproduksjon i flere land. Dessuten har sanksjonene mot Irans oljeeksport fortsatt på grunn av landets atomvåpenprogram. På den annen side har den kraftige veksten i amerikansk oljeproduksjon i senere år bidratt til å skape et underliggende press nedover på oljeprisen. Oljeprisøkningen i juni skyldtes at det oppsto frykt for at opprørerne fra Islamsk Stat skulle true oljeproduksjonen i Irak, mens prisen falt gjennom juli og august da det ble klart at produksjonen ikke ble berørt av kamphandlingene. Oljeprisen fortsatte å falle gjennom de tre påfølgende månedene blant annet som følge av økt produksjon i Libya og til dels Irak, mens man forventet lavere vekst i etterspørselen spesielt utenfor OECD. På sitt ministermøte 27. november i fjor vedtok OPEC å ikke redusere produksjonen på tross av oljeprisfallet. Dette bidro til at oljeprisen falt ytterligere gjennom fjoråret. Reduksjonen i oljeprisen har ført til lavere riggaktivitet i USA og reduksjon i investeringene i flere land. Det kan ha bidratt til at prisene har steget igjen siden januar. IEA (International Energy Agency) forventer at den globale etterspørselen etter råolje vil øke med 0,8 millioner fat i Økningen er først og fremst forventet å komme i Kina og i andre asiatiske land, og til dels i Midt-Østen og Afrika. IEA antar at etterspørselen i OECD vil holde seg noenlunde konstant i år. Det er i tråd med utviklingen siden toppen ble passert i Årsaken er ny teknologi i transportsektoren og mer effektive kjøretøy, samtidig som blant annet naturgass har erstattet olje til stasjonært bruk. Råoljeproduksjonen utenfor OPEC forventes av IEA å øke med 0,8 millioner fat i 2015, etter at den økte med om lag 2 millioner fat i Størsteparten av økningen neste år er forventet å komme i OECD, selv om produksjonen også forventes å tilta noe i Latin-Amerika. Økningen i råoljeproduksjonen i OECD i år er forventet å komme først og fremst i USA og i mindre grad i Canada, mens produksjonen i Nordsjøen vil holde seg noenlunde konstant. USA vil øke sin produksjon av lettolje fra tette bergarter og Canada vil øke sin produksjon av oljesand, men i atskillig mindre grad enn i IEA forventer således at produksjonen utenfor OPEC vil stige om lag like mye som global Tilbud og etterspørsel av råolje. Millioner fat per dag inkl. NGL etterspørsel til neste år, noe som vil føre til noenlunde uendret etterspørsel rettet mot kartellet. IEA har i sin Medium-term Oil Market Report sett på utviklingen i tilbud og etterspørsel fram til og med Oljeetterspørselen er forventet å stige med 1,1 millioner fat per dag i året. Dette er lavere enn i årene før finanskrisen. Årsaken til at lavere oljepris ikke forventes å gi større økning i etterspørselen, forklares med lavere vekst i flere land, at etterspørselen i land som Kina er blitt mindre oljeintensiv, bortfall av subsidier og en svekkelse av valutaen i flere oljeimporterende land. IEA forventer at oljeproduksjonen utenfor OPEC vil stige med 0,85 millioner fat per dag i året i perioden Dette er atskillig mindre enn økningen i fjor og lavere enn mange ventet bare for et år siden. Økningen er forventet å komme i USA, Canada og Brasil, mens det nå er forventet en viss reduksjon i Russland og Nordsjøen. I tillegg er det ventet en viss økning i produksjonen av våtgass (Natural Gas Liquids) i OPEC i årene framover. Denne produksjonen er ikke omfattet av OPEC sitt kvotesystem og dette bidrar til å trekke tilbudet opp. IEAs anslag innebærer at residualetterspørselen som er rettet mot OPEC, vil øke med om lag 2,6 millioner fat per dag over perioden Dersom OPEC holder produksjonen på dagens nivå, vil dette føre til en reduksjon i lagrene og et press oppover på oljeprisene. Det er usikkert hvordan oljeproduksjonen i Libya og Irak vil utvikle seg i tiden framover på grunn av urolighetene der, i tillegg til at det er uvisst om de pågående forhandlingene med Iran vil føre til at landet kan øke sin oljeeksport. Det har vært hevdet at urolighetene i Ukraina kan føre til at Russland kan komme til å stanse hele eller deler av oljeeksporten til EU, som en reaksjon på sanksjonene som EU og USA har satt i verk mot Russland. Vi tviler på et slikt utfall fordi Russland og EU er gjensidig økonomisk avhengige av handelen med olje. Om lag en tredjedel av oljeimporten til EU kommer fra Russland, og dette volumet tilsvarer prosent av all russisk oljeeksport. Sanksjonene mot russisk oljesektor vil trolig ha virkning på produksjonen først på noe sikt, noe som også reflekteres i IEA sine prognoser. Vi legger til grunn at oljeprisen vil stige fra dagens nivå til rundt 75 dollar mot slutten av Dette er om lag den samme prisbanen som prises inn i framtidsmarkedet for olje i begynnelsen av mars. Prognose Prognose ,1 14,2 14,3 14,4 15,1 15,2 15,3 15,4 Etterspørsel 90,5 91,8 92,5 93,4 91,7 91,6 93,1 93,5 92,5 92,5 94,0 94,5 OECD 1 45,9 46,1 45,6 45,6 45,7 44,7 45,8 46,3 45,7 44,7 45,8 46,2 Europa 13,8 13,7 13,4 13,4 13,0 13,4 13,9 13,4 13,0 13,3 13,7 13,4 Amerika 23,6 24,1 24,1 24,2 23,9 23,6 24,2 24,6 24,1 23,9 24,3 24,5 Asia Oseania 8,5 8,3 8,1 8,0 8,8 7,7 7,7 8,3 8,6 7,5 7,7 8,2 Tidligere Sovjetunionen 4,6 4,7 4,9 4,6 4,6 4,8 5,0 4,9 4,5 4,6 4,8 4,7 Resten av verden 40,0 41,0 41,9 43,2 41,4 42,1 42,3 42,3 42,3 43,2 43,4 43,6 Tilbud 90,8 91,4 93,3 94,4 92,0 92,8 93,9 94,3 94,2 94,5 94,2 94,7 OPEC 2 37,5 36,7 36, ,3 36,4 37,0 37,0 36,9 37,0 37,0 37,0 OECD 19,8 20,9 22,6 23,3 22,1 22,4 22,6 23,1 23,4 23,3 22,9 23,6 Tidligere Sovjetunionen 13,7 13,9 13,9 13,8 14,0 13,8 13,8 13,9 14,0 13,8 13,7 13,7 Resten av verden 19,8 19,8 20,1 20,3 19,6 20,2 20,5 20,3 19,9 20,4 20,6 20,4 Lagerendring (og diverse) 0,2-0,5 0,8 1,0 0,4 1,3 0,8 0,8 1,7 2,0 0,2 0,2 Etterspørsel rettet mot OPEC 37,3 37,2 35,9 36,0 35,9 35,1 36,1 36,2 35,2 35,0 36,8 36,8 Gjennomsnittlig oljepris (Brent Blend) 111,7 108,5 98,5 108,1 110,0 101,1 74,7 Kilde: IEA Oil Market Report Februar Europa inkluderer nå Slovenia og Estland, Amerika inkluderer Chile i tillegg til USA, Canada og Mexico. Israel er nå en del av Asia Oseania. 2 Prognosen for råoljeproduksjonen i OPEC er basert på en forlengelse av det gjennomsnittlige nivået november januar 2015 og er gjort av Statistisk sentralbyrå. 15

18 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/ Konjunkturutviklingen i Norge BNP Fastlands-Norge økte i 2014 med 2,3 prosent, det samme som året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Etter nærmere to år med en vekst nær trendveksten på anslagvis 2¼ prosent, kom et omslag til lavere vekst i andre halvår i fjor. Utenom kraft sektoren økte BNP Fastlands-Norge fra 2. til 4. kvartal med 1,5 prosent regnet som årlig rate. Redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen og en beskjeden utvikling i konsumet i husholdningene er viktige faktorer bak reduksjonen i BNP-veksten i andre halvår. Den kraftige nedgangen i råoljeprisen gjennom høsten 2014 og inn i 2015 vil forsterke de negative impulsene fra petroleumsnæringen i tiden framover. Ekspansiv finans- og pengepolitikk vil bidra til å dempe konjunkturnedgangen. Fallet i oljeprisen og utsikter til enda lavere renter har bidratt til at krona har svekket seg markert, som årsgjennomsnitt med 5,3 prosent i Det ligger an til en nesten like stor svekkelse i Dette bidrar til en markert bedring av den Tabell 2.1. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Regnskapstall. Vekst fra forrige periode. Prosent 2013* 2014* Sesongjustert 14:1 14:2 14:3 14:4 Realøkonomi Konsum i husholdninger mv. 2,1 2,1 1,0 0,7 0,1 1,0 Konsum i offentlig forvaltning 1,7 2,5 0,2 0,8 0,6 0,9 Bruttoinvesteringer i fast realkapital 6,8 1,2 0,7 1,2-1,5-2,7 Fastlands-Norge 2,9 1,8 1,8 1,2-1,3-2,9 Utvinning og rørtransport 17,1 0,0-2,2 0,6-2,5-1,3 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 1 2,1 2,1 0,9 0,8-0,1 0,1 Eksport -3,0 1,7 2,1-0,5 1,4 3,4 Råolje og naturgass -7,6 0,9 4,0-3,5 4,1 4,8 Tradisjonelle varer 1,0 2,7 1,2 3,0 0,5 1,5 Import 4,3 1,6-0,3 1,0 2,8-3,7 Tradisjonelle varer 3,2 0,0 0,7-0,1-0,8-0,6 Bruttonasjonalprodukt 0,7 2,2 0,5 1,1 0,5 0,9 Fastlands-Norge 2,3 2,3 0,4 1,2 0,1 0,5 Arbeidsmarkedet Utførte timeverk 0,7 1,6 0,2 0,3 0,2 0,3 Sysselsatte personer 1,2 1,1 0,2 0,3 0,3 0,2 Arbeidsstyrke 2 1,0 1,1-0,1 0,4 0,5 0,6 Arbeidsledighetsrate, nivå 2 3,5 3,5 3,5 3,2 3,7 3,7 Priser og lønninger Årslønn 3,9 3, Konsumprisindeksen (KPI) 3 2,1 2,0 2,1 1,8 2,1 2,0 KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 3 1,6 2,4 2,5 2,4 2,4 2,4 Eksportpriser tradisjonelle varer 3,1 4,1 1,0-1,0 0,5 2,3 Importpriser tradisjonelle varer 2,1 5,5 2,2 0,1 1,0 1,4 Utenriksregnskap Driftsbalansen, milliarder kroner 299,6 266,7 104,9 51,0 44,8 66,0 MEMO (ujusterte nivåtall) Pengemarkedsrente (3 mnd. NIBOR) 1,8 1,7 1,7 1,8 1,7 1,6 Utlånsrente, rammelån med pant i bolig 4 4,0 3,9 4,1 4,0 3,9 3,8 Råoljepris i kroner Importveid kronekurs, 44 land, 1995=100 89,0 93,7 93,1 91,5 93,1 97,0 NOK per euro 7,8 8,4 8,4 8,2 8,3 8,6 1 Konsum i husholdninger og idelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge. 2 Ifølge AKU. 3 Prosentvis vekst fra samme periode året før. 4 Gjennomsnitt for perioden. 5 Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. 16

19 Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn kostnadsmessige konkurranseevnen. Sammen med litt høyere vekst i norske eksportmarkeder og lav norsk investeringsetterspørsel har det ført til høyere eksport og lavere import og således bidratt til å øke aktiviteten i norsk økonomi. Konjunkturomslaget midt i 2014 har så langt bare i beskjeden grad slått ut i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen økte som årsgjennomsnitt med 1,1 prosent i 2014, men med en svakt negativ tendens mot slutten av året. Arbeidsledighetsraten, målt med arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), holdt seg som årsgjennomsnitt i 2014 på 3,5 prosent, men med en tendens til økning gjennom andre halvår. Den er nå 3,7 prosent. Årslønnsveksten i 2014 er foreløpig registrert til 3,1 prosent, den laveste veksten på 20 år og klart ned fra 3,9 prosent i Lønningene økte i fjor omtrent like mye i alle næringene. Prisveksten målt med konsumprisindeksen (KPI) var 2,0 prosent i 2014, litt lavere enn året før, og innebærer at reallønna økte med 1,1 prosent. Dette er betydelig lavere enn i de siste årene hvor reallønnsveksten har vært på om lag 2 til 3 prosent. Den underliggende prisstigningen målt med KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI- JAE) gikk markert opp fra 2013 til 2014, fra 1,6 til 2,4 prosent. Det var en kraftig nedgang i elektrisitetsprisene som førte til at KPI økte klart mindre enn KPI-JAE, mens vekstøkningen i KPI-JAE fra året før i stor grad kan tilskrives svekkelsen av krona. Målt med økningen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) var finanspolitikken i 2014 den mest ekspansive hittil på 2000-tallet, når vi ser bort fra finanskriseåret Ettersom en del av det økte budsjettunderskuddet har sin årsak i personskattelette, dempes imidlertid den umiddelbare ekspansive effekten på realøkonomien. Det vedtatte budsjettet for 2015 er nesten like ekspansivt som 2014-budsjettet. Pengemarkedsrenta falt markert for første gang på to år etter at sentralbanken satte ned styringsrenta i desember i fjor. Dårligere utsikter for den realøkonomiske utviklingen var bakgrunnen for at det også ble signalisert klare muligheter for ytterligere rentenedsettelser. Vi legger til grunn at pengemarkedsrenta som årsgjennomsnitt vil bli 1,1 prosent i 2015 etter nedsettelse av styringsrenta med 0,5 prosentpoeng i løpet av første halvår. Dermed vil typiske boliglånsrenter falle fra 3,9 prosent i 2014 til 3,3 prosent i år og ytterligere ned til 3,0 prosent i Sammen med skattelette vil det bidra til å øke husholdningenes inntekter. Lav vekst i sysselsettingen og den laveste reallønnsveksten på mer enn 15 år antas likevel å medføre at husholdningenes realinntekter bare øker med 2 prosent i år. Rentenedgangen vil i seg selv stimulere konsumet i husholdningene. Vi venter at også konsumveksten blir på 2 prosent, om lag som i fjor. Mange av de samme forholdene som lå bak konjunkturavmatningen gjennom fjoråret vil også være Figur 2.1. Vekst i BNP Fastlands-Norge og bidrag fra etterspørselskomponenter 1. Prosentpoeng K K2 K3 KNR-tall 2014 K Prognose Eksport 2 Øvrige fastlandsinvesteringer Boliginvesteringer Oljeinvesteringer Konsum og investeringer i offentlig forvaltning Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Andre avvik 3 Vekst i BNP Fastlands-Norge 1 Etterspørselsbidragene er regnet ut ved å finne endringen i hver variabel, trekke ut den direkte og indirekte importandelen, og deretter dele på nivået til BNP Fastlands-Norge i perioden før. Importandelene som brukes er dokumentert i boks 2.3. Alle kvartalstall er sesongjusterte og i faste priser. 2 Eksportvariabelen er definert som samlet eksport minus eksport av råolje, gass, og utenriks sjøfart 3 Andre avvik er definert residualt slik at den fanger opp alle andre faktorer samt lagerendring og statistiske avvik. virksomme framover. Fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen vil trekke aktivitetsutviklingen ned, mens bedringen av den kostnadsmessige konkurranseevnen gjennom kronesvekkelsen samt ekspansiv penge- og finanspolitikk vil stimulere aktiviteten. Petroleumsinvesteringene tilsvarte i fjor nærmere 9 prosent av BNP Fastlands-Norge, og en nedgang på anslagsvis 16 prosent i 2015 vil isolert sett innebære redusert etterspørsel for de fleste næringene i Norge, direkte eller indirekte. Fortsatt svak utvikling i husholdningenes etterspørsel og i næringsinvesteringene på fastlandet bidrar til å forsterke konjunkturnedgangen inneværende år, og BNP Fastlands-Norge antas å øke med bare 1,1 prosent. Redusert fall i oljeinvesteringene sammen med et visst oppsving i konsum, boliginvesteringer, næringsinvesteringer og etterspørsel fra utlandet vil bidra til at BNP Fastlands-Norge deretter tar seg opp. Alt tidlig i 2016 kan økonomien komme inn i en moderat konjunkturoppgang som forsterkes litt de neste årene. Veksten i sysselsettingen blir svært beskjeden i 2015 og neste år, men lav vekst også i arbeidstilbudet demper økningen i arbeidsledigheten som trolig når en topp i 2016 på 4,1 prosent. Etter hvert vil oppgangen i produk sjonen også slå ut i økt sysselsetting, men vekst i arbeidstilbudet vil dempe reduksjonen i arbeidsledighet. I 2015 bidrar svekkelsen i arbeids markedet til at lønnsveksten kan komme under 3 prosent. 17

20 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2015 Boks 2.1. Omstillinger etter oljeprisfallet I kjølvannet av oljeprisfallet og investeringsnedgangen i petroleumsvirksomheten har mange spurt seg hva de makro økonomiske effektene vil bli og hvilke næringer det er som skal øke i relativ betydning i norsk økonomi framover. Disse spørsmålene er både drøftet i Cappelen, Eika og Prestmo (2010) som fokuserte på omstillingene i kjølvannet av en nedbygging av petroleumsvirksomheten som følge av uttømming av ressurser på norsk sokkel, og i Cappelen, Eika og Prestmo (2013) som analyserte følgene av en permanent lavere oljepris. Det er flere forhold som påvirker den framtidige næringssammensetningen enn aktiviteten i og inntektene fra petroleumsvirksomheten. Økt globalisering, konjunktur - utviklingen i utlandet, ulikt potensiale for produktivitetsforbedringer, vridning av etterspørselen knyttet til preferanser etter hvert som vi blir rikere og behov knyttet til blant annet aldringen av befolkningen er noen slike momenter. Isolert sett vil det imidlertid være slik at ved lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen vil de næringene som leverer varer og tjenester til utvinningssektorene innskrenke. Andre næringer, i hovedsak annen konkurranseutsatt virksomhet, vil vokse. De isolerte effektene av lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten betyr lite på kort sikt. Prinsippet i handlingsregelen for finanspolitikken innebærer at bare 4 prosent av endringen i inntekter fører til endret budsjettunderskudd sammenliknet med det som ellers hadde vært tilfellet. Til tross for kraftig økning i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, ligger ressursbruken fremdeles langt under krittstreken handlingsregelen setter. Dermed vil det ta flere år før veksten i budsjettunderskuddet må reduseres som følge av reduserte inntekter. Når innstrammingen skjer vil endringen i forhold til en bane med fortsatt høye olje priser bli liten i begynnelsen, men gradvis øke i betydning ettersom reduksjonen i innskuddene i Statens petro leumsfond utland akkumulerer seg. Den reduserte aktiviteten vil føre til lavere styringsrenter som, kombinert med lavere oljepris, vil føre til en svekkelse av kronekursen og dermed lette omstillingene. I tillegg vil lavere styringsrente bidra til at krona svekkes ytterligere. Slik sett vil både markedsmessige forhold og innretningen av den øko nomiske politikken bidra til å lette omstillingene. De beregningene som legges fram her forutsetter klart lavere oljepris enn i årene Det trenger ikke ha noen konsekvenser for innretningen av finanspolitikken innen vår prognosehorisont, men har betydning for offentlig ressursbruk langt fram i tid. Reduksjonen i investeringer i utvinning av olje og gass, innebærer imidlertid helt andre impulser mot norsk økonomi enn hva som har preget utviklingen i senere år. Nedgangen går sammen med økt aktivitet i verdensøkonomien og fortsatt store positive impulser via finanspolitikken. Hvordan tror vi omstillingene blir fra 2014 til og med 2018? Ser vi først på de aggregerte balansene i arbeidsmarkedet, anslår vi nå at samlet sysselsetting vil øke med personer fra 2014 til Arbeidsstyrken justert for en forventet nedgang i arbeidsinnvandring, øker med drøyt slik at arbeidsløsheten (AKU-definisjonen) øker med drøyt personer eller med 0,3 prosentpoeng. I makro er det altså ikke slik at omstillingen går smertefritt, men skjer også ved økt arbeidsledighet og redusert yrkesaktivitet. Noe av nedgangen i yrkesaktivitet henger sammen med en økning av antall personer i de eldste aldersgruppene, som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder, siden arbeidstilbøyeligheten er lavere i disse aldersgruppene. Som omtalt i vår analyse fra 2010, vil lavere befolkningsvekst dempe veksten i arbeidsstyrken framover, mens eldrebølgen utover på 2020-tallet vil kreve større ressursinnsats i produksjonen av omsorgs- og helsetjenester. Slik sett kan nedbyggingen av aktiviteten knyttet til petroleumsvirksomheten sies å komme på et gunstig tidspunkt. Hvilke endringer i sysselsettingen fordelt på næringer ser vi for oss? Nedgangen i investeringene i petroleumsvirksomheten fram til 2018 kan anslås å ville føre til en sysselsettingsreduksjon opp mot personer når tilpasningene i leverandørvirksomheten er fullført, men kanskje nærmere personer fram til Våre prognoseberegninger viser en økning i samlet sysselsetting på personer fra 2014 til 2018, slik at sysselsettingen knyttet til annen virksomhet vil øke med om lag personer. Beregningene viser at samlet industrisysselsetting er om lag uforandret i årene framover. Nedgangen i leverandørindustrien motvirkes altså av vekst i annen industrivirksomhet. Vi anslår samlet sysselsettingsvekst i annen vareproduksjon utenom jordbruket til knapt personer hvorav mesteparten er anslått å ville komme i bygg og anlegg. Vekst i boliginvesteringer og anleggsinvesteringer bidrar til dette. I privat tjenesteyting inklusive varehandel og transport, som også berøres negativt av nedgangen i petroleumsinvesteringene, anslår vi en vekst på knapt personer. Her fører altså omstillingene i hovedsak til at disse næringene vokser mindre sysselsettingsmessig enn de har gjort siden Sysselsettingen i offentlig tjenesteyting er anslått å ville øke med om lag personer. Referanser: Cappelen, Ådne, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo (2010): Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten: Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi? Rapporter 2010/46 Cappelen, Ådne, Torbjørn Eika og Joakim Blix Prestmo (2013): Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse. Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk. Rapporter 59/