Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Produksjons- og kvalitetsteknikk (IPK) Reservedelslogistikk. Stud.techn.

Transkript

1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Produksjons- og kvalitetsteknikk (IPK) Reservedelslogistikk Stud.techn. Per Pfister

2 Forord Denne prosjektoppgaven er utført ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Prosjektoppgaven utføres i første semester av femte klasse i sivilingeniørutdannelsen. Bakgrunnen for oppgaven var at undertegnede hadde jobbet på et distribusjonssenter i tidligere sommerjobber og fant stor interesse for området logistikk. Innen reservedelslogistikk ligger det en stor utfordring, og oppgaven er planlagt videreført i en diplomoppgave. Arbeidet med rapporten har foregått kontinuerlig gjennom hele høstsemesteret og har blitt utført i fagkretsene til instituttet. Hovedveileder for prosjektoppgaven har vært Professor II Jan Ola Strandhagen, og Førsteamanuensis Per Schjølberg har fungert som medveileder. Det rettes stor takk til disse personene for hjelp og veiledning under prosjektet. Trondheim 22. november 2002 Per Pfister i

3 Oppgaveark ii

4 -iii-

5 -iv-

6 Innholdsfortegnelse Forord... i Oppgaveark...ii Sammendrag... vi 1.0 Innledning Beskrivelse av fagfeltene Litteraturstudium Vedlikeholdsstyring Sikkerhet- og pålitelighet Moderne prinsipper for logistikk- og styring Konsepter for reservedelslogistikk Introduksjon til reservedeler Forskjeller mellom generelle lagre og lager for reservedeler Reparere eller skifte ut Korrektivt vedlikehold Forebyggende vedlikehold Gjenbestilling av deler Sikkerhetslager Kostnader Reservedelslogistikk Plassering av lager Styringskarakteristikker Ulike konseptvalg Krav til ytelse Ulike krav til ytelse Utvikling av konsept for reservedelslogistikk Konseptet Konklusjon Referanseliste VEDLEGG A: FORSTUDIERAPPORT VEDLEGG B: AVRAPPORTERING VEDLEGG C: TIDSFORBRUK -v-

7 Sammendrag Problemstilling: Det som er vanskelig og som regnes å være krevende oppaver innen reservedelslogistikk, er dagens krav til systemer for vedlikehold og styring av reservedeler. Alle deler som skiftes ut, repareres eller vedlikeholdes i et driftssystem, skal kunne oppbevares og dokumenteres i et system som gir en eksakt historikk. Samtidig skal reservedeler være tilgjengelig når det oppstår et behovet og sikre tilnærmet 100% tilgjengelighet på basissystemet. I kritiske situasjoner skal det være mulig å kunne lokalisere disse delene. Et slikt reservedelslogistikksystem skal videre sørge for en høy sikkerhet og pålitelighet samtidig som kostnadene skal være lave. Arbeidsmetoden: Prosjektet er av kandidaten forsøkt løst ved hjelp av en teoretisk/litteraturbasert studie, for å utvikle og beskrive i detalj et integrert konsept for reservedelslogistikk. Arbeidet startet først med en litteraturstudie som tok for seg basiskunnskapen på tre fagfelt. Disse er vedlikeholdsstyring, sikkerhet/pålitelighet, og logistikk- og styring. Deretter ble det fokusert på ulike styringsmetoder for reservedelslogistikk før en sammenheng mellom ulike krav til ytelse ble studert. Til slutt ble det utviklet et konsept basert på det foregående. I det første fagfeltet blir det beskrevet forskjellige vedlikeholdsstrategier, og ved hjelp av disse skal det senere i oppgaven bestemmes hvilke reservedeler som anvendes. Når man vet hvilke deler som blir brukt, kan etterspørselsmønsteret lettere avdekkes. Det andre fagfeltet illustrerer ved hjelp av et eksempel, hvordan komponenters sannsynlighet for svikt utvikler seg over tid. Eksempelet er kun ment å illustrere hvordan pålitelighet til enten deler eller komponenter fremstår gjennom et tidsintervall. Sikkerhet blir beskrevet ved hjelp av en modell for å vise betydningen av den menneskelige faktoren innen tekniske systemer. Det siste fagfeltet innebærer planlegging, implementering, styring og kontroll for flyten av reservedeler. Sammen med de andre fagfeltene skal dette utgjøre første steg for styring av et reservedelslogistikksystem. Det andre steget innebærer å illustrere ulike konsepter for reservedelslogistikk. Dette gjøres først ved å introdusere reservedeler generelt, og vise skillet mellom f.eks. vanlig lager kontra reservedelslager. Deretter blir det presentert en beslutningsmodell som illustrerer om deler skal repareres, vedlikeholdes, eller skiftes ut. Diverse kostnader, og kostnadsbesparelser viser hvilken avveining som må vurderes mot det å oppbevare reservedeler. Styringen av reservedeler, velges i denne oppgaven å ha fokus på lagringssted. Ved å dividere valget for opprettelse av en beholdning i to deler, kan det på den ene siden opprettes eget lager, mens det på den andre siden velges ulike lagringsmetoder. Felles for begge to blir å legge fokusering på de ulike delenes karakteristikker, som kritikalitet, standard/spesialdel, etterspørselsmønster, og verdi. Deretter rettes dette mot nettverket rundt en bedrift, for å danne grunnlag for valg av lagringssted. Til slutt blir ulike konseptvalg for reservedelslogistikk presentert, der anvendelsene for slike konsepter inngår i forslagene på en generell form. I steg nummer tre er det utviklet en modell, som kartlegger og analyserer ulike krav til ytelse knyttet rundt reservedelslogistikk som, kostnader, service, leveringssikkerhet, og leveringstid. Konklusjon: Til sammen skal de tre stegene som beskrevet over gi grunnlag for utvikling av et integrert konsept for reservedelslogistikk. -vi-

8 1.0 Innledning Bakgrunn: For å tilfredsstille dagens konkurranseutfordringer i markedet må det stadig utvikles nye og mer effektive metoder. Innen reservedelslogistikk ligger det en stor utfordring. Denne innebærer å tilfredsstille krav til nær 100% ytelse på driftssystemer ved at tilstrekkelig deler er tilgjengelig. For at dette skal være mulig må alle vedlikeholdsoperasjoner som utføres legges inn i et system som lagrer en eksakt historikk. I situasjoner som er avgjørende for et driftssystem må deler kunne lokaliseres slik at de raskt kan være tilgjengelig. Samtidig som kostnadene må holdes lave, skal nivået for pålitelighet og sikkerhet være høy. Avgrensinger: Den første deloppgaven omhandler kun tre vedlikeholdsstrategier. Nest siste deloppgaven tar for seg de ulike krav til ytelse som vist i figur 4-2. Grunnen til disse avgrensingene er at oppgaven ikke skal bli av for stort omfang. Målsetning: Målet med oppgaven er ved hjelp av et litteraturstudium basert på tre fagområder knyttet rundt reservedelslogistikk, å fokusere på ulike konsepter, hvilke krav som stilles til ytelse, og utvikle et integrert konsept for reservedelslogistikk. Oppgavens oppbygning: Oppgaven starter med en forklaring på basiskunnskapen for tre fagfelt. Disse er vedlikeholdsstyring, sikkerhet/pålitelighet, og logistikk-og styring. Deretter blir ulike konsepter for reservedelslogistikk utviklet, før ulike krav til ytelse sammenlignes og veies mot hverandre. Tilslutt beskrives det et integrert konsept for reservedelslogistikk basert på dette, som vist i figur Logistikk -Vedlikehold -Sikkerhet/ pålitelighet Krav til ytelse: -Interessenter -Servicegrad Kunde/bruker Kunde/bruker Kunde/bruker Konsept for reservedelslogistikk Leverandørlager Transport Andre lagringsmetoder Figur 1-1: Oppgavens oppbygning 1

9 2.0 Beskrivelse av fagfeltene Fagfeltene som knyttes rundt reservedeler kan relateres mot styring av deler inn til en bedrift, vedlikeholdet som utføres ved hjelp av delene, pålitelighet på utstyr, og sikkerhet for omgivelsene, som følge av utført vedlikehold. Reservedelslogistikk knyttes her til: Sikkerhet- og pålitelighet, vedlikeholdsstyring, og moderne prinsipper for logistikk- og styring. Beskrivelsen av fagfeltene under er i denne teksten fra forfatterens synspunkt, vinklet mot reservedeler. Fagfeltet pålitelighet tar for seg produksjonsutstyrets evne til å overleve et kjent tidsintervall. I en slik situasjon er det viktig å kunne stole på at utstyret er pålitelig og funksjonerer slik at det klarer å innfri forventet oppetid. Et funksjonsdyktig utstyr gjør at sikkerheten øker og man reduserer på den måten skader på mennesker, utstyr og miljø. Styring av vedlikehold involverer bruk av vedlikeholdsmetode som bør utføres på produksjonsutstyret. Påliteligheten på systemer øker som følge av utført vedlikehold, og minimaliserer sannsynlighet for svikt. En tilstrekkelig tilgjengelighet på reservedeler hjelper til med dette. Logistikk innebærer planlegging, implementering og kontroll for flyten av reservedeler. Krav som stilles fra bruker innfris gjennom å lagre delene på riktig sted, til riktig tid, og riktig måte, med det riktige antallet. Knyttet rundt organisasjonen befinner nettverket av organisasjoner, disse til sammen utgjør forsyningskjeden. 2.1 Litteraturstudium Litteraturen vil basere seg på bruk av bøker om logistikk, pålitelighet, lagerstyring og vedlikehold, samt artikler om reservedeler fra Internett. Dette sammen med forfatterens egne vurderinger, forventes å kunne besvare problemer knyttet rundt reservedelslogistikk. I litteraturen er det funnet frem til noen overskrifter i bøker som er ment å danne grunnlaget for problemstillingen knyttet rundt reservedelslogistikk. Disse er: Del 1: Schjølberg, P., Andersen, B., Rolstadås, A., 1999 Produksjon og driftsteknikk Blanchard, B, Verma, D and Peterson, E L The Language of Maintainability Disse bøkene beskriver vedlikehold og vedlikeholdsstyring og er ment å resultere i forståelse for valg av egnet strategi til ulike reservedeler. Del 2: Rausand, M., Høyland, A., 1994, System Reliability Theory Kelly, A Reliability Utstyrets pålitelighet og evne til å overleve et forventet tidsintervall forventes å kunne hentes ut fra disse bøkene. -2-

10 Del 3: Hawkins, F. 1997, Human factors in flight Menneskers sikkerhet sett i sammenheng med pålitelighet og oppetid på utstyr Del 4: Bloomberg et.al. 1998, The Integrated Logistics Concept, Supply Chain Management, Strandhagen, J., Andersen, B., Haavardtun, L. 1998, Innkjøp og oppgaver innen innkjøp, Bachmann, A. 1984, Lagermodeller, Wilson A. 1999, Provisioning spares and materials, Control of active material resources in maintenance, Science Direct (2002). Grunnleggende forståelse for logistikk og forsyningskjede som skal danne basis for reservedelslogistikk. Vedlikehold er viktig for å opprettholdelse av oppetid på produksjonsutstyr. Styring av vedlikehold bestemmer hva slags vedlikeholdsstrategi som skal brukes, og dette igjen er med på å fortelle hvilke reservedeler som skal kjøpes inn. Pålitelighet på deler og komponenter vil innvirke på menneskers og utstyrets sikkerhet, fordi pålitelighet forteller hvor lenge produksjonsutstyret kan være i drift. Mennesker kan utsettes for fare dersom produksjonsutstyret ikke funksjonerer tilstrekkelig, men samtidig vil det også oppstå en risiko når nødvendig vedlikehold gjennomføres. Gjennom logistikk kan reservedelene styres slik at nødvendig innkjøp, lagring og lagringssted vil kunne bestemmes. 2.2 Vedlikeholdsstyring Ved hjelp av vedlikeholdsstyring ønsker man å avdekke vedlikeholdsstrategier, der disse bestemmer hvilke reservedeler som skal brukes når vedlikehold utføres. Schjølberg et.al. (1999) definerer vedlikeholdsstyring som: Alle systematiske tiltak en bedrift iverksetter for å oppnå og opprettholde en vedlikeholdsstandard i overensstemmelse med de målene en har satt seg. Disse vedlikeholdsstrategiene blir brukt i denne teksten, og er hentet ut av boken til Wilson (1999): Preventivt/korrigerende vedlikehold Tilstandsbasert vedlikehold Periodisk vedlikehold Korrigerende vedlikehold Korrigerende vedlikehold er vedlikehold som utføres etter at feil/svikt er oppstått. Hensikten er å bringe en enhet tilbake til en tilstand som gjør det mulig å opprettholde og utføre en krevd funksjon. En slik prosedyre blir betegnet som en reparasjon. Det er vanlig å dele korrektivt vedlikehold inn i to deler: Planlagt vedlikehold, og ikkeplanlagt vedlikehold (Schjølberg, et.al. 1999): Planlagt vedlikehold forklares der vedlikehold er planlagt og fastsatt ikke senere enn èn dag før den skal iverksettes. Planlegging betyr man forbereder vedlikeholdsjobben med verktøy, tegninger, reservedeler, og materialer som på forhånd er levert til arbeidsplassen. I tillegg blir det sørget for at all nødvendig sikkerhetstiltak og prosedyrer er på plass før arbeidet starter. -3-

11 Ikke-planlagt vedlikehold er vedlikehold som settes i verk samme dag som behovet dukker opp. Problemet med denne type jobber er at de bryter inn på utførelser som er planlagt dagen i forveien. Da alle nødvendige sikkerhetstiltak og prosedyrer må bli fulgt, brukes det i slike tilfeller mye tid på å samle alle riktige verktøy, reservedeler, og informasjon. I dette tidsrommet blir utstyret inaktive. Det å jobbe på en slik måte er to til tre ganger dyrere i motsetning til en jobb som er planlagt. Forebyggende vedlikehold Dette er vedlikehold som utføres før feil/svikt oppstår ved å implementere periodiske inspeksjoner, tilstandsmålinger, kalibreringer osv. Hensikten er at vedlikeholdet utføres etter forutbestemte intervaller eller kriterier som dermed reduserer sannsynligheten for at svikt eller funksjonsnedsetting skal finne sted. Ved forebyggende vedlikehold kan en tidlig oppdage feil som er under utvikling. Dette vil hindre unødvendige driftsstans og skader på utstyr, mennesker og miljø. Ved å prioritere denne vedlikeholdsformen vil en redusere behovet for korrigerende vedlikehold. Forebyggende vedlikehold anvendes fordi man ønsker å (Schjølberg et.al. 1999): Hindre feil i å oppstå eller utsette tilstander som svikt /feil da det medfører følgeskader og ødeleggelse av enheter Stanse ødeleggende skader på mennesker og miljø Minske behovet for korrigerende vedlikehold Ved gjennomføring av en forebyggende vedlikeholdsaksjon utføres først selve inngrepet, deretter foretas en funksjonskontroll som en kvalitetssikring av utført vedlikehold. VEDLIKEHOLD Korrektivt vedlikehold Forebyggende vedlikehold Vedlikeholdet utføres kun for å reparere en feil/svikt Vedlikeholdet utføres for å hindre feil/svikt å oppstå eller for å finne feil/svikt før de utvikler seg til drfiftsstans Ikke-planlagt vedlikehold Planlagt vedlikehold Økt planlegging Figur 2-1: Balansering av arbeidsbelastning (Wilson, 1999) Indirekte Direkte Strategien man bruker i et vedlikeholdssystem bestemmer den arbeidsbelastningen man først planlegger og forutser videre kommende svikt og driftsstans. Det fremtidige arbeidet blir påvirket av denne strategien, men i tillegg kommer også arbeid oppstått som en konsekvens av for stort eller lite planlagt arbeidsvolum. Til slutt nevnes det at arbeidskarakteristikk i form av volum, ferdighetskrav, beliggenhet og tidsskala påvirker hvordan ressursen burde bli strukturert og organisert. -4-

12 Tilstandsbasert vedlikehold Dette er en tilstandskontroll eller en vedlikeholdsaksjon som gjennomføres enten kontinuerlig gjennom målinger, periodisk ved inspeksjon/kontroll eller ved behov. Tilstandsbasert vedlikehold er normalt rettet mot deler som ikke svikter øyeblikkelig, men som feiler over en tidsperiode og gir en tidlig indikasjon av en kommende svikt, dvs. forebyggende vedlikehold. Den tidlige indikasjonen av svikt gjør det mulig å forutse og unngå uventede driftsstanser da man ved hjelp av tilstandsovervåkingsutstyr eller med vedlikeholdsinspeksjon kan detektere tidlige tegn til svikt. Dersom tilstandskontrollen indikerer at tilstanden er tilfredsstillende, iverksettes ingen ytterligere aktiviteter. Hvis derimot tilstanden ikke er tilfredsstillende, iverksettes aktiviteter, og dersom aktiviteten utføres etter svikt vil den gjenvinne en krevd funksjon, dvs. korrigerende vedlikehold. Hyppigheten på inspeksjonene avhenger av tidsintervallet mellom tidlige tegn på svikt og når svikt inntreffer. Tidsintervallet er kjent som en P-F intervall, se figur 2-2. Utførelse/ tilstand P-F intervall Potensiell svikt/feil Funksjonsfeil Tid Figur 2-2: P-F tidsintervall mellom kontroller (Wilson, 1999) Det er viktig med god kjennskap til utstyret fordi dersom P-F intervallet er to uker vil en kontroll hver måned medføre at man kan unngår sviktprosessen fullstendig, mens en kontroll hver time kan være bortkastet tid og bruk av ressurser. Med en slik vedlikeholdsstrategi kan deler bestilles slik at de ankommer akkurat i tide for bruk og dermed redusere behovet for et lager. Periodisk vedlikehold Denne vedlikeholdsstrategien bruker faste periodiske vedlikeholdsintervaller som baserer seg på enten driftstids- eller kalenderbasering. En komponent som har vært i bruk over en gitt tidsramme blir innkalt til inspeksjon eller vedlikehold uansett tilstand. Detekteres det feil igangsettes en vedlikeholdsoperasjon, mens hvis derimot tilstanden er tilfredsstillende blir komponenter satt tilbake i drift. -5-

13 Riktig valg av vedlikeholdsmetode er viktig for å redusere nedetid på produksjonsutstyret. Neste kapittel belyser gjennom et eksempel sannsynlighet for svikt, som forteller hvor pålitelig et produksjonsutstyr er, og hvilken innvirkning dette har på sikkerheten. 2.3 Sikkerhet- og pålitelighet Pålitelighet innebærer deler eller komponenters sannsynlighet for å overleve en krevd tidsperiode uten svikt. Når disse kan funksjonere vil sikkerheten ivaretas og redusere sannsynligheten for skader på mennesker, utstyr og miljø. MIL-STD-882 (1984) definerer sikkerhet som: Freedom from those conditions that can cause death, injury, occupational illness, or damage to or loss of equipment or property. Blanchard et.al. (1995), definerer pålitelighet som: The probability that a system or product will perform in a satisfactory manner for a given period of time when used under specified operating conditions in a given environment. Pålitelighet Pumpe-eksempelet under brukes kun i dette kapittelet, og er en statistisk analyse av komponentlevetid, som kun er ment å illustrere en ideell situasjon for hvordan pålitelighet kan fremstå over et tidsintervall. Tid før feil/svikt Antall feilende Bruddfeil Bruddfeil per time pumper Plasseringsintervall Frekvens Relative frekvens Relativ frekvensdensitet ,02 0,09 0,21 0,40 0,19 0,08 0,01 0,0002 0,0009 0,0021 0,0040 0,0019 0,0008 0,0001 TOTAL 100 1,00 Tabell 2-1: Pumpefeil data (Kelly, 2000) Vi antar her at vi har en ideell situasjon der vi tester 100 identiske pumper av et nytt design og kjører de kontinuerlig inntill hver av dem har feilet. I den andre raden på tabellen over, kan man se de statistiske betingelsene. Tallene i den fjerde kolonnen er kalkulert ved å dividere tallene i tredje kolonne med 100 timer som utgjør bredden på intervallet. -6-

14 Ved hjelp av dataene i fjerde kolonne fra tabell 2-1 kan man konstruere et histogram som vist i figuren under: 0,004 y Relativ frekvensdensitet 0,003 0,002 0, Figur 2-3: Histogram som illustrerer pumpefeil data x Tid før feil (timer) Histogrammet illustrerer y-aksen som representerer sannsynlighet for svikt, og x-aksen antall timer før svikt. Boksene plassert på x-aksen viser relativ frekvens for svikt i et gitt tidsintervall. Det vil si at for alle 100 pumpene er det størst sannsynlighet for svikt i det kritiske intervallet ( timer) som dermed er det minst pålitelige tidspunktet. Etter dette tidspunktet og inn mot slutten (1000 timer) minsker sannsynligheten for feil for de resterende pumpene som overlevde det kritiske punktet. Sannsynligheten for at noen av pumpene vil være i drift lenger enn 700 timer illustreres ved hjelp av det grå området i histogrammet og blir: 0,19 + 0,08 + 0,01 = 0,28 eller 28 % -7-

15 Sikkerhet SHEL-modellen er laget for å forklare betydningen av den menneskelige faktoren innen flysikkerhet, men kan også brukes for å forstå betydningen av den menneskelige faktor i andre tekniske systemer, se figur 2-4. En av de største farekildene for ulykker er menneskelige faktorer, og av den grunn har SHEL modellen blitt presentert. Figur 2-4: Shel-modellen (Hawkins, 1987) SHEL-modellen har navn etter de fire elementene som inngår i modellen (Software, Hardware, Environment, Liveware). Software består av prosedyrer, computer programmer, sjekkliste design og lignende. Med hardware menes fysiske innretninger som inngår i et teknisk system. Environment tilsvarer arbeidsmiljø, som lys, lyd og luftkvalitet. Liveware er individet som jobber som en del av systemet. Selv om mennesket er den minst forutsigbare delen av systemet går det likevel an å vite en del om hvordan menneskets evne til å fylle sin plass i systemet kan påvirkes. Individuelle fysiske forutsetninger, følelsesmessig tilstand, utdanning, forventninger, samt jobbens art, påvirker måten mennesket er i stand til å utføre en jobb på. Det som er viktig i liveware-hardware-relasjon er at tekniske innretninger er tilpasset mennesket fysisk. Liveware- hardware-relasjon kan for eksempel være utforming av verktøy eller mulighet for individuell tilpassing av en kontorstol. Ved liveware-software er forhold mellom menneske og programvare og prosedyrer. Eksempler på slike forhold er lesbarhet og forståelse av work-sheet og brukervennlighet til et dataprogram. Liveware-enviroment kommer tilpasning av arbeidsplassen inn. Støy, dårlig lys, manglende ventilasjon og dårlig plass er forhold i arbeidsmiljøet som kan påvirke menneskets evne til å utføre pålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Liveware-liveware handler om forholdet individet har til medarbeidere og overordnede. Kommunikasjon er et viktig stikkord i dette forholdet. For å unngå feil som skyldes svakheter i dette forholdet, er trening i samarbeid viktig. Sikkerhet og pålitelighet spiller en stor rolle i industrien. Drift av tekniske systemer innebærer risiko i større eller mindre grad. Risikoen innebærer en fare for at energi skal utløses, og skade mennesker eller materielle verdier. Derfor må man vite om utstyret vil fungere tilfredsstillende uten å feile, og om det burde bli byttet, vedlikeholdt på en annen måte, eller ta -8-

16 i bruk en standby. Behovet for reservedeler bestemmes gjennom det vedlikeholdet en driver, men styring av reservedeler utføres ved hjelp av logistikk. Neste kapittel illustrerer logistikk i en generell form. 2.4 Moderne prinsipper for logistikk- og styring Logistikk tar for seg planlegging, implementering og kontroll for flyten av reservedeler. Brukerens krav kan tilfresstilles ved å sørge for at reservedelene befinner seg på riktig sted, til riktig tid, og riktig måte, med det riktige antallet. Knyttet rundt organisasjonen befinner nettverket av organisasjoner, disse til sammen utgjør forsyningskjeden. Little (1991) definerer integrert logistikk som:...the process of anticipating customer needs and wants; acquiring the capital, materials, people, technologies, and information necessary to meet those needs and wants; optimising the goods- or service- producing network to fulfil customer requests; and utilising the network to fulfil customer requests in a timely way. Bloomberg et.al. (1998) definerer styring av forsyningskjeden slik: Supply chain management involves linking the various individual logistics systems of each participant involved in the movement of goods/services to the consumer into one totally integrated system. The purpose is to create a seamless pipeline and have complete coordination of the goods from raw material to the ultimate consumer. Disse oppgavene er logistikk oppgaver: Innkjøp og forsyning Distribusjon Transport Terminaler/lagerhotell (Strandhagen et.al. 1998) Innkjøp og forsyning Bestemmelsen for kjøp av reservedeler innebærer en krevende og ansvarsfylt beslutning, fordi det er vanskelig å forutse behovet. I dette kapittelet blir det fokusert kun på generell logistikk, men skal være grunnlaget for logistikken knyttet rundt reservedeler. Innkjøp defineres av Strandhagen et.al. (1998): Med innkjøp menes alle de avgjørelser og aktiviteter i en organisasjon som er relevant til anskaffelsen av varer, tjenester og informasjon som underbygger organisasjonens målsetninger og bidrar til dens verdiskapning. Metoder for innkjøp (Kristiansen, T., Eidsvig, B. 1991): Kjøp til dekning av det øyeblikkelige behov Her kjøpes det inn akkurat det nødvendige antallet varer i det øyeblikket behovet for varen er til stede. Noen bedrifter utfører denne typen innkjøp i forbindelse med for eksempel sesongsvingninger. Fordelen som oppstår med denne metoden er at lageret befinner seg hos leverandøren. Ulempen er at dersom man ikke får tak i varen raskt nok, kan en driftsstans medføre større kostnader enn besparelsen på ikke å lagre varen. I tillegg vil kvantumsrabatter falle bort, og kjøps- og transportomkostningene bli langt høyere. -9-

17 De planlagte kjøp Slike kjøp utføres gjennom behovvurdering kombinert med vurdering av faktorer som leveringstider, priser og rabatter for de forskjellige kvanta, leveringsbetingelser, kvalitet og frakter. Årsaker til å ha planlagte innkjøp er at man vil: o Beskytter seg mot avbrudd i produksjonen o Skaffe seg reduserte priser ved kjøp av større kvanta o Minske transportkostnadene o Begrense kostnadene ved selve kjøpshandlingen ABC-analyse Denne metoden identifiserer de viktigste og mest betydningsfulle områdene for en bedrift. Utførelsen består av å rangere leverandører eller produkter etter den betydning og økonomiske verdi de tilfører bedriften. Mer bestemt tar metoden utgangspunkt i en såkalt volumverdi. Denne er definert som: Volumverdi = Varemengde * Enhetspris (Bloomberg et.al. 1998) Metoden hjelper innkjøpsansvarlig til å rangere leverandørene etter en årlig innkjøpsverdi. Ved bruk av en slik metode kan man skille ut de viktige få fra de trivielle mange Ofte vil 20 % av leverandørene stå for 80 % av innkjøpsverdien, og 50 % stå for 95 %. Leverandørene kan kategoriseres inn i tre deler: A-leverandører = de få som har stor verdi B- leverandører = de midlere som har middels verdi C- leverandører= de mange som har liten verdi Ved hjelp av disse rangeringene og klassifiseringene kan det lettere foretas strategiske beslutninger som viser på hva og hvor en bør satse sine ressurser. Lagerstyring Ofte representerer en bedrifts investering i lager 30-70% av dens eiendeler (Bachmann, 1984). Det synes klart at lagerstyring er viktig når kapitalbindingen i lager er så stor, samtidig som at utviklingen krever kortere leveringstider, bedre leveringspresisjon og lavere kostnader. (Evensmo, A., Ihlen, F., 1981) Utilsiktede lager Dette er lager som man ikke ønsker, men som bare oppstår. Dette er lager som oppstår på grunn av produksjonstekniske forhold, for eksempel ubalanse i produksjonskjeden, eller av planleggingsmessige forhold. I den siste kategorien havner lager på grunn av feilaktige produksjonsprogram og lager på grunn av at man legger inn tidsmessige marginer for å være sikker. Tilsiktede lager Dette er lager man planlegger å ha, men de er ikke nødvendigvis ønskelige. De deles inn i fem typer. Spekulasjonslager er lager ut fra rene økonomiske motiver, for eksempel bygge opp et lager fordi man venter prisoppgang på denne varen. Partilager er lager som oppstår på grunn av partivis tilvirkning. Samordningslager er lager som skyldes at man samordnet kompletterer lager av flere varianter. Utjevningslager er lager som brukes for å jevne ut for -10-

18 sesongsvingninger. Sikkerhetslager er lager for beskyttelse mot usikkerhet. Sikkerhetslagrene deles igjen inn i mengdelager for beskyttelse mot vrakproduksjon, og tidslager for beskyttelse mot forsinkelser. Private lagre Denne type av lagre eies av bedriftene som selv produserer og lagrer produkter inntil de blir solgt. Fordeler med innebærer at man eier anlegget selv, dens kapitalverdi, og organisasjonen oppnår kontroll over egne kostnader og operasjoner. Det gir også de ansatte en følelse av å eie gjennom stabil ansettelse, som kan bidra til å redusere svinn, tap, eller ødeleggelse av varer. Kontrakt lagre (3PL) Når et firma har spesialisert seg for en type servicevirksomhet betegnes det ofte for et tredjeparti- leverandør (3PL). Slike firmaer tilbyr service i form av offentlig lagring. En 3PL kan også utføre vanlige service for en organisasjon slik som integrerte logistikkoppgaver og er å regne som eksperter på slik service og kan dermed bidra med stordriftsfordeler (economies of scale), samt forsterke nivået av kundetilfredsstillelse. Antallet av lagre Fra et synspunkt om kundetilfredsstillelse bør ikke en organisasjon bestemme type og størrelse på lagre, men heller hvor mange og hvordan fordele de strategisk rundt for å møte krav fra kunder. Man fokuserer derfor på: Nivået på service Antall kunder, deres beliggenhet og kjøpervaner Antall og type av EDI plassert mellom produsent og kunder Lagerinformasjonssystemer Electronic Data Interchange (EDI)- brukes for overførsel av data fra en datamaskin i et selskap til et datamaskin i et annet selskap. På denne måten binder man virksomheten med leverandør og kunde nærmere ettersom den data som overføres er pris til kunder, mottakelse av innkjøpsordre, sending av bekreftelse på bestillinger og fakturaer, og mottagelse av betaling fra kunde og pengesending. Automatic Data Collection (ATC)- bruker datateknologi til å legge inn informasjon på et datasystem med begrenset menneskelig innblanding, med utnyttelse av barkoder og skannere som leser data. MRP og lager I begynnelsen av MRP sin historie ble det planlagt lager og produksjon ved hjelp av rene lagerstyringsmetoder. Det ble da antatt at enhver funksjon/operasjon kunne styres uavhengig av alle andre. Senere innså man at dette ikke var tilfelle og dermed har det blitt en endring fra lagerstyring til materialflytstyring. På grunn av MRP sin gamle filosofi som sier at lager gir trygghet har det i den nyere tid gitt den noe problemer. Dette, sammen med generelt lange gjennomløpstider, har gjort at det ofte er høye lagernivåer i MRP-systemer. JIT og lager JIT-filosofien representerer ofte det moderne synet på lager, der lager blir sett på som noe som skjuler problemer i tilvirkningsapparatet. Derfor er det et mål for JIT å ha null lager. Lager oppstår blant annet på grunn av vrakproduksjon, maskinhavari, lange omstillingstider og dårlig organisering/styring. Likevel får man en del lager i JIT som utgis i form av at -11-

19 Kanban legger opp til buffere før og etter hver operasjon eller gruppe operasjoner. På sikt er det naturligvis et mål å redusere disse lagrene. OPT og lager OPT har holdningen at lager (beholdning) er et negativt aktivum som bør reduseres. Videre sier OPT at flaskehalsene styrer både omsetning og lager. Sikkerhetslager blir viet en del oppmerksomhet fordi disse skal hindre stans i flaskehalsene. Sikkerhetslager plasseres foran alle flaskehalser, foran sammenmontasje av deler fra flaskehals og ikke-flaskehals og i overgangen mellom ikke-kritisk og kritisk nettverk. OPT kan ofte gi minst totalt lager av JIT, MRP II og OPT. Distribusjon Distribusjon er en sentral prosess i logistikken som rettes mot kundene, og styrer i retning av aktivitetene transport, lager og tilhørende administrasjon. Disse utføres i tilknytning til bedriftens kontaktflate mot omverdenen. Transport Frakting av varer og tjenester rundt i en næringskjede gjør at man er avhengig av tilgang på transport. Transport utgjør derfor en stor betydning og nødvendighet når rå-materiale skal leveres til en produsent som på samme måte leverer til kunde/forbruker. Det er vanlig å dele transport inn i følgende deler (Bloomberg et.al. 1998): Terminaler/lagerhotell En slik virksomhet innebærer at firmaer spesialiserer seg på å lagre andre bedrifters produkter og varer. Disse firmaene tilbyr ulike serviceoppdrag som plukke/pakke, merking, ompakking, distribusjon, fakturering av tredjeparti, og andre administrative rutiner, som gjøres på bestilling fra kunder og for å møte individuelle klienters krav. Pålitelige komponenter og deler sammen med nødvendig vedlikehold er viktig for å møte krav til oppetid på produksjonsutstyr, og fravær fra situasjoner som kan medføre skade på mennesker, utstyr eller miljø. Dette skaper behov og et krav om tilstrekkelig tilgjengelighet på reservedeler, som derfor bør sees på som en forutsetning for å innfri slike krav. Logistikk skal i følge Bloomberg et.al. (1998) hjelpe til med: Tilgjengelighet på riktige deler, med riktig mengde, i den riktige tilstanden, på riktig sted, til riktig tid, for den riktige kunden, og til riktig kostnad. (Seven R s Rule) -12-

20 3.0 Konsepter for reservedelslogistikk Dette kapittelet vil gi en introduksjon til reservedeler og ende med forslag til ulike konsepter for reservedelslogistikk. Shell Document (1987), forklarer reservedeler slik: Spares are parts which are held by user or supplier in order to prevent or avoid safety, environmental, and economical consequences in case of equipment breakdown. Gross, D., Ince, F. (1978), definerer tilgjengelighet av reservedeler som: The probability that the spares inventory is not empty given that a failure is about to take place. 3.1 Introduksjon til reservedeler Hovedmålet med hvilken som helst lagerstyringssystem er å oppnå en tilstrekkelig nivå av service med en minimum investering av kapital på lager og administrative kostnader. Reservedeler er en funksjon av hvordan utstyr er brukt og hvordan det er blitt vedlikehold. Hensikten med å ha reservedelslager er å hjelpe vedlikeholdsfunksjonen til å opprettholde høy oppetid på produksjonsutstyret. Det settes høye krav til tilgjengelighet på reservedeler. Grunnen er at driftsutstyr er avhengig av nær 100% ytelse, og for å finne fram til optimal reservedelslagerstørrelse, er det viktig å ha gode kunnskaper om vedlikeholdet en driver fordi ulike valg av vedlikeholdsstrategi vil gi forskjellige behov for reservedeler. Den gamle holdningen som tidligere ble praktisert av vedlikeholdsledere om å lagre deler for sikkerhets skyld har forsvinnet med tiden. Som et alternativ for å oppbevare alle reservedeler internt, en kombinasjon av følgende innkjøpsmuligheter burde betraktes: Vedlikeholdskontraktører oppbevarer komponenter for spesialist utstyr, der planen burde bli avtalt og skrevet ned i en kontrakt Leverandører låner ut beholdning til avtalte satser. Betaling for deler som blir brukt gjøres kun etter at delene har blitt fjernet og tatt ut for å bistå med reparasjon. Sakte gående sikkerhetslager - deler som utgjør som standard for mer enn et område burde bli oppbevart på et sted. Etterfylling av beholdning vil bli den ansvarlige for brukeren. (Wilson, 1999) -13-