Svensk-norsk lærlingsamarbeid Case trelast

Transkript

1 Svensk-norsk lærlingsamarbeid Case trelast August 2005 juni 2007 Sluttrapport 29. juni 2007 Svensk Norge norsk treutdanning Sverige Teknisk fagskole, Driftsteknikk tre Treindustriens Bedriftsskole Norge - Sverige Påbygnadsutbildning - KY Trä Lærlinger Videregående skole, Trearbeidsfag Lærlingsamarbeid Gymnasieskolan, träprogrammet 1

2 1. Sammendrag...3 Norsk prosjekteier...3 Svensk prosjekteier Bakgrunn Prosjektbeskrivelse og oppfyllelse av mål og målgruppe Mål Målgruppe Virksomhetsbeskrivelse Rekrutteringsgruppe Pilotgruppe lærlinger Opplæring av læringsressurser i bedrift Utvikling av felles læringsressurser Nyskaping i utdanningssystemene Indikatortall Nye og bevarte stillinger/ arbeidsoppgaver Prosjektets påvirkning av øvrige indikatorer Prosjektets påvirkning av prosjektets gjennomgående horisonttelle kriterier Grenseregionalitet Likestilling og integrasjon Miljøhensyn Det samiske språket ( ikke aktuelt) Internasjonaliseringsgrad IT-prosjekt Prosjektets øvrige resultat og erfaringer Grenseregionalt samarbeid etter interregprosjektets slutt Resultatspredning og skilting Koblinger til andre prosjekter Annet Vedlegg

3 1. Sammendrag Prosjektet bygger på resultater i interregprosjektet Norsk-svensk yrkesutdanning innen tre som ble avsluttet januar Prosjekteierne er også de samme som i dette prosjektet. Nettverk opparbeidet i dette prosjektet har vært viktig i gjennomføring av dette prosjektet. Norsk prosjekteier Norges Byggskole er en privat stiftelse som tilbyr opplæring innenfor hele bygge- næringen. Skolen er dessuten kompetanseavdeling for Treindustrien som er næringens bransjeforening i NHO-systemet. Byggskolens læringsvirksomhet omfatter: - Teknisk Fagskole og opplæringsprogram på fagskolenivå. - Fjernudervisning og fleksibel utdanning innen yrkesteori i byggfag, tekniske byggfag og trearbeidsfag (akkreditert siden 1975) - Bedriftstilpasset læringsvirksomhet for ledelse og fagpersonell i byggenaeringen (samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning) - Opplæringskontor for byggevarehandel og byggeindustrien med ca 65 laerlinger - Nyskapning/innovasjon i byggenaeringen basert på FoU (samarbeid med Treforsk og Tresentret ved NTNU) - Opplæring i HMS i samarbeide med Entreprenørforeningen EBA Bedrifter/nettverk som skal inngå i projektet er blant annet medlemmene i Treindustrien (bransjeforeningen) og medlemsbedriftene i Opplæringskontoret for Byggeindustrien, Opplæringskontoret for Byggevarehandelen og Opplæringskontoret Byggskolen Innlandet. Svensk prosjekteier Partner på svensk sida är Hammarø Utbildningscenter som er en gymansieskole i Karlstads - Hammarø gymnasieförvaltning. Skolan har fyra program; Barn och fritid, Omvårdnad, Industriprogrammet och Träprogrammet ( tidl. Rikssågverksskolan). Informasjon til elever (internett): Träprogrammet är ett specialutformat, riksrekryterande program för dig som gillar att arbeta med trä. Du lär dig allt från design av träprodukter till planering och tillverkning inom små och stora träföretag. Karlstads-Hammarö gymnasieskola ger dig en bred bas i träutbildningen där vi täcker in hela området från sågning av stock till tillverkning av färdiga produkter. För de elever som så önskar ger vi även en grundläggande designutbildning, där vi har förbestämt det individuella valet för att ge särskild behörighet till universitet och högskolor. 3

4 Tänkbara yrkesområden Sågverkstekniker CNC-operatör Hyvlerioperatör Småföretagare Byggvarusäljare Formgivare Verktygsslipare Designer Möbelsnickare Marknadsförare Inredningssnickare Slöjdlärare Verkstadssnickare Produktionstekniker Hammarø Utbildningscenter har nært samarbeid med næringslivet gjennom Kvalificerat Yrkesutbildning (KY) og spesielt med bedrifter for utplassering av elever i praksis (APU arbeidsplatsförlagd utbildning). Det vises også til sammensetningen av skolens Utvecklingsråd för Träprogrammet med representasjon fra trenæringen. Samarbeidspartnere Videre samarbeid med og utvikling av nettverk opparbeidet i Norsk-svensk yrkesutdanning innen tre har vært avgjørende for å lykkes med denne nye prosjektideen. Viktige parter i samarbeidet er representert i den eksisterende styringsgruppe. Styringsgruppe; Hedmark fylkeskommune Frank Borgen og Rolf Lars Haugen Akershus fylkeskommune Astrid Huitfeldt og Marianne Monsrud Fellesforbundet Per Skau Byggenæringens Landsforening Erik Devold ( Nestleder) Bedriftsrepresentanter Charlotte Larsson ( Leder) og Hans Jørgen Sundby Moelven Industrier i Norge og Sverige Karlstad Hammarø Gymnasieforvaltning Christer Alnebratt Region Värmland Lillemor Larsson Skog och Träfacket Bengt Eriksson Skogsindustrierna Børje Olsson Norges Byggskole Per-Erik Jevne Hammarö Utbildningscenter Jan Marmstål På svensk side vises det også til sammensetningen av Utvecklingsrådet for trä ved HUC. I tillegg vil samarbeidet med andre skoler være meget viktig i arbeidet med rekruttering av lærlinger. I Akershus er disse skolene Skedsmo og Kjelle vgs., Hedmark Solør, Ringsaker og Elverum vgs og Østfold Greåker vgs. Det har også vært kontakt i eksisterende prosjekt mellom Hammarø Utbildningscenter, Taserudsgymnasiet i Arvika og Presterudsgymnasiet i Kristinehamn. 4

5 Prosjektet er plassert i tiltakskategori A2 Utveckling av företag och företagande. I tildelingen av prosjektmidler skriver beslutningsgruppen i motivering för beslut ; Prosjektet er plassert i Kategori A 2 men har også sterk kobling til kategori A1 Kunnskap- og kompetanseutvikling. Fra programkomplementet ; Prosjektet er del av Interreg IIIA Indre Skandinavia finansiert av EU, Den Norske Stat, Länsstyrelsen i Värmland, Hedmark fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Norges Byggskole og Hammarø Utbildningscenter/ Karlstads-Hammarø Gymnasieforvaltning. De ulike bidragene har vært slik; 5

6 Svensk side (SEK) Hammarö Utbildningscenter: Länsstyrelsen Värmland: Sum Norsk side (NOK) Norges Byggskole: Hedmark fylkeskommune: Akershus fylkeskommune: Sum EU-midler IR-midler: Totalt Totalt: Totalt er det i prosjektet nå gjennomført 32 kompetanseaktiviteter ( se tabellen under). Antall deltagelser er 426 ( 389 menn og 37 kvinner). Antall navn (deltatt i en eller flere av aktivitetene) er 191 ( 173 menn og 18 kvinner). Dette utgjør totalt kompetanseutviklings timer (menn timer og kvinner 633 timer). Norge 7138 (m) och 347 (kv), Sverige 4034 (m) och 286 (kv) dvs totalt Antall bedrifter som er involvert i bedriftsbesøk, som utplasseringsbedrift eller lærebedrift er 23. Antall kandidater i den felles lærlinggruppe trelast har vært 14. Aktivitetene er delt inn i tre kategorier; Rekruttering ( rekr.); Aktiviteter for ungdom i videregående opplæring/ gymnasieskolan med hensikt å informere om og få prøve deler av fagene Lærling. Pilotgruppe for utprøving av opplæringsmodell for lærlinger med case trelast. Adm. og ledelse. Administrasjon med deltagere fra skoler, myndigheter, bedrifter Aktivitet Dato og sted Kategori 1 Oppstartseminar 14. des 05, Karlstad Adm 2 Rekrutteringsgruppe 1A Norske elever fra Akershus februar 06, HUC Rekr 3 Rekrutteringsgruppe 1B Norske elever fra Hedmark feb 06, HUC Rekr 4 Rekrutteringsgruppe 1C Svenske elever fra HUC mars 06, Hedmark Rekr 5 Seminar styringsgruppen + inviterte 28. mars 06, Lillestrøm Adm 6 Utplassering svenske elever Våren 2006 Sverige Rekr 7 Utplassering norske elever Våren 2006 Norge Rekr 8 Samling 0 Avklaring rekrutteringsgruppe start lærlinggruppe juni 06,HUC Lærling 9 Seminar styringsgruppen + inviterte 20. juni 06, Karlstad Adm 10 Nettverksmøte samarbeidsskoler 31 augusti 06, Ringsaker vgs Adm 11 Studieresa för norsk samarbetsskola 19. september 06, HUC og Adm Nobel Karlstad 12 Lärlingsgruppen Trelast - Samling september 06, Lærling Kirkenær 13 Lärlingsgruppen Trelast Samling oktober 06, HUC Lærling 14 Rekryteringsgrupp 2A Norska elever från Hedmark oktober 06, HUC Rekr 15 Rekryteringsgrupp 2B Norska elever från Akershus/Östfold 8-10 november 06, HUC Rekr 16 Rekryteringsgrupp 2C Svenska elever från HUC november 06, Rekr Akershus 17 Handledarutbildning november 06, Karlstad Adm 6

7 18 Rekrutteringsgruppe 2A og B - Utplacering norska elever Hösten 2006 Norge Rekr 19 Rekrutteringsgruppe 2C - Utplacering svenska elever Hösten 2006 Sverige Rekr 20 Lärlingsgruppen Trelast -Samling december 06, HUC Lærling 21 Lärlingsgruppen Trelast - Samling januari 07, HUC Lærling 22 Styrgruppsmöte og projektseminarium mars 07, Karlstad/ Adm HUC 23 Distansutbildning och utveckling av lärresurser - Seminarium mars 07, Lilleström Adm 24 Lärlingsgruppen Trelast - Samling mars 07, Hedmark Lærling 25 Studiereise Treets Uddannelser Danmark 16. april, Herning Danmark Adm 26 Distansutbildning och utveckling av lärresurser - Seminarium april 07, Karlstad Adm 27 Lärlinggruppen Trelast Samling april 07, Karlstad/ Lærling HUC 28 Nettverksmøte skoler + studiebesøk fra oppl.kontor Trøndelag april 07, Karlstad/ Adm HUC 29 Studiebesøk fra Treets uddannelser fra Danmark i Norge mai, Akershus og Adm Hedmark juni 07, Lillestrøm/ Oslo 30 Lärlinggruppen Trelast : Samling 7 Repetisjon + Besök hos Norsk Treteknisk Institutt. Avslutning 31 Eksamen lærlinggruppen 32 Styrgruppsmöte/ avslutningsseminar juni 07 Ringsaker Adm Lærling Deltager- evalueringene og tilbakemeldinger fra lærere og samarbeidspartnere er positive. Evalueringen er i form av evalueringsskjema ved samlinger, uttalelser fra deltagere og bidragsytere samt yrkesteorieksamen for lærlingene. Svensk Bedriftsrepresentant; Projektet har varit mycket bra för oss i Moelven Industrier och vi har haft stor nytta av det. Det har varit bra samarbete med näringsliv, fackliga organisationer och utbildningsanordnare både i Sverige och Norge. Synd att inte fler svenska lärlingar deltog i projektet. Charlotte Larsson, personalchef Moelven Industrier AB Norsk bedriftsrepresentant Samlingene har vært inspirerende for lærlingene. Det har gitt faglig påfyll og en bredere innsikt i faget. Nyttig å se andre bedrifters produksjon gjennom bedriftsbesøk i samlingene. Lærlingene har uttrykt at de har vært godt fornøyd med samlingene. God opplegg. Jan Roger Lund, produksjonssjef Romerike Trelast Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive fra vår lærling. Usikker på hvor stor nytte opplegget har for vår bedrift men jeg ser helt klart behov for å se bredden i utdanningen. God informasjon fra opplæringskontoret har gjort det enkelt å administrere lærlingens fravær i forbindelse med samlingene. Sven Kolstad, daglig leder Bjørknes sag Fra samarbeidskole Norge Jeg vil som representant for skolene som har vært med i prosjektet si følgende: Dette har vært et lærerikt prosjekt både for elever som har vært med på rekrutteringsturer og lærere. Nå ble det bare en elev fra Skedsmo som valgte å bli med som lærling innen trelast, men han trives og har tatt teorieksamen. Som representant for skolen har jeg sett nytten av Intereggprosjektet og jeg mener fortsatt at en kobling med Informasjon om prosjektet og eventuelt rekrutteringsturer bør kunne være på sin plass for elever på vg1 bygg og anleggsteknikk fra alle de videregående skolene i Akershus. Skal man rekruttere til en bransje så må også bransjen være på plass med informasjon tidlig i skoleåret. Elevene som har fulgt med på rekruteringsturene var bare positive til opplegget, der det var mest praksis med bransjeturer og lite teori. De lærte mye om trelastbransjen. Marianne Monsrud, Rådgiver Skedsmo vgs og medlem av styringsgruppen for Akershus fylkeskommune 7

8 Svensk elev: "Lärlingsutbildningen kompletterade den ordinarie gymnasieutbildningen på ett bra sätt, jag fick större insikt och bredare kunskap". Johan Karlstam, elev Träprogrammet HUC, ÅK3 Fra arbeidsgiverorg; Ett mycket bra initiativ från Norge och Sverige, detta ær ett projekt som fungerar. Kompetensførsørjning till sågverk ær en oerhørt viktig fråga eftersom kompetenskraven økar i och med att nya maskiner anskaffas. Det kommer troligtvis att bli ett stort behov av operatører i framtiden fast man minskar personalen. En lærlingsplats ær en mycket bra inkørsport till en anstællning och relevant utbildning ær ett framtida krav. Børje Olsson, Skogsindustrierna Norske lærlinger: Opplegget har gitt større forståelse for hele produksjonen. Da vi begynte som lærling var det bare for å få en jobb. Det ble noe helt annet, fullt opplegg med eksamen og praksis. Det sosiale har vært helt topp. Viktig at deltagerne er motiverte og gjør en innsats og selv ønsker å bruke det til noe. Petter Leksund Pedersen, lærling Romerike trelast og Anders A. Pettersen, lærling Bjørknes sag Offentlig myndighet Trelast- og treindustrien har svært stor betydning i Hedmark så vel for verdiskaping som sysselsetting. Fylkeskommunen er den ledende regionale utviklingsaktøren, og eier av den videregående opplæringen. Fylkeskommunen har sett med bekymring på bransjens utfordringer med hensyn til å rekruttere ungdom. Fylkeskommunen understreker at det er bedriftenes og bransjens ansvar å drive rekrutteringsarbeidet. Fylkeskommunen vil på sin side bestrebe seg på å tilrettelegge, så langt råd er, for at ungdom og voksne - skal få den ønskede utdanning og opplæring på videregående skoles nivå. I den situasjon som preger bedriftene og bransjene nå, er behovet for utradisjonell tenkning og kreative løsninger betydelig. Norsksvensk lærlingsamarbeid case trelast er et godt eksempel i så henseende. Prosjektet har vist gode nytteverdier og det er et prosjekt som er vel verdt å videreutvikle. Videreutviklingen kan finne sted innenfor prosjektets nåværende rammer for vedlikehold, eller det kan overføres til andre relevante fag og områder innenfor bransjen. For lærere og skoleledere har deltakelsen i prosjektet blant annet bidratt til å etablere et bredt nettverk og gitt innsikt i den kompetanse og de muligheter som finnes på ulike steder innenfor regionen. Dette gir et godt grunnlag for å arbeide videre med konstruktive løsninger på tvers av land- og fylkesgrenser. Rolf Lars Haugen og Frank Borgen, Hedmark fylkeskommune Fagorganisasjon Mitt intryck av projektet ær mycket positivt, inte minst utifrån tidigare erfarenheter från yrkes- och vidareutbildning. På följande punkter anser jag att projektet har bidragit i mycket hög grad: 1. Ökat engagemang från industrin/ledning. 2. Aktiv medverkan från industrins företrädare i utformning och genomförande av yrkes- och vidareutbildning. 3. Helheten från stock till möbel har gett insikt om ett brett arbetsutbud och karriärmöjligheter. 4. Uppmärksamhet kring projektet har bidragit till ökad rekrytering till träprogrammet i Sverige. 5. Kunskapsöverföring mellan svensk och norsk utbildningskultur/genomförande. Lära av varandra och ta vara på det bästa. En långsiktig och ständig pågående process. 6. Skapar ett antal nya och viktiga nätverk med bestående effekter och praktisk nytta. Bengt Eriksson, Skogs- och träfacket I sum har prosjektet skapt en meget god plattform for videre arbeid med kompetanseutvikling i Trenæringen ut fra et Triple Helix-perspektiv (samspill mellom næringsliv, utdannings/ forskning og myndigheter). Videre arbeid er imidlertid spesielt 8

9 avhengig av at næringen klart uttrykker sine behov og strategi for rekruttering spesielt ungdomsrekruttering og at nye medarbeidere får en god innfasing i bedriften. Utdanningsinstitusjonene kan tilrettelegge fleksible løsninger for gjennomføring av opplæringen slik at dette ikke blir en unødig belastning for bedriftene. Myndigheter Næringsliv 3 Utdanning/ forskning Ny modell for lærlingsutbildning på svensk side er utviklet ved tilbud om egen innretning mot trelast/ sågverk og hyvlerier i treprogrammet ved Hammarø utbildningscenter. Elevene i denne innretningen har bl.a dobbelt tid i APU ( Arbeidsförlagd utbildning) sammenlignet med ordinær modell i Treprogrammet. Fra informasjonsbrosjyre; Karlstads-Hammarö gymnasieskola har en lång tradition av att utbilda gymnasieelver för att arbeta med trä. Elever från hela landet kommer till oss för att lära sig allt från design av träprodukter till planering och tillverkning inom både små och tora träföretag. Nu startar vi dessutom en träutbildning med utökad APU du tillbringar hela 30 veckor av din gymnasietid ute på företag inom träbranschen. Utbildningen vänder sig till dig som vill arbeta inom sågverk eller hyvleri. Efter tre års studier, dels på skolan och dels ute som lärling på ett sågverk eller hyvleri, har du fått sådan teoretisk och praktisk utbildning att du står väl rustad för att börja arbeta inom träbranschen. Hela utbildningen omfattar tre läsår som avslutas med studentexamen. Utbildningens arbetsplatsförlagda tid om 30 veckor ger eleven goda förutsättningar att jobba sig in i ett företag. Utbildningen sker till viss del i samarbete med Norges Byggskole och under gymnasietiden kommer du att läsa vissa avsnitt tillsammans med norska lärlingar. Detta leder till att du får en god inblick i norska förhållanden och att du även får möjlighet att söka jobb i Norge. (Se også vedlegg 11.4.) På norsk side har prosjektet vært en viktig arena for å diskutere rekruttering til og innhold i ny tilbudsstruktur innen VG1 Bygg- og anleggsteknikk og VG2 Treteknikk. Bl.a har aktiviteter i rekrutteringsgruppene inngått som del av faget prosjekt til fordypning i VG1 Bygg og anleggsteknikk. Nytt svensk utdanningstilbud i Treprogrammet skal samarbeide/ samvirke med norsk utdanningstilbud i Treteknikk. Dette betyr et nært samarbeid mellom Hammarö Utbildningscenter, svenske APU-bedrifter, norske opplæringskontor og norske lærebedrifter. I tillegg er det avgjørende viktig å samarbeide i nettverk med videregående skoler/ gymnasieskolor på norsk og svensk side som tilbyr VG2 Treteknikk ( Norge) og Träprogrammet ( Sverige). I praksis vil samarbeidet bygge på modellen i prosjektet hvor det er arbeidet med rekrutteringsgrupper fra VG1 Bygg og anleggsteknikk i Norge. På svensk 9

10 side vil hovedmålgruppen være elever i høgstadiet som er kandidater til å søke Träprogrammet med utvidet APU. Det er også aktuelt å se årskurs 1 i Treprogrammet som kandidater for rekrutteringsgruppe, som ledd i valg av innretning i individuell studieplan. Norge Sverige År 4 Lærling 2. år Opplæringsktr/ Bedrift År 3 Lærling 1. år Opplæringsktr/ Bedrift Elev Träprogrammet ÅK3 År 2 Elev VG2 Treteknikk Elev Träprogrammet ÅK2 År 1 Elev VG1 Bygg og anleggsteknikk Elev Träprogrammet ÅK1 Ungdomsskolen/ Høgstadiet 9. og 10. klasse Elev klasse I dette arbeidet vil fortsatt svensk norske samarbeid i nettverket av skoler, opplæringskontor og lære-/ APU-bedrifter bli viktig. Dette vil kreve en organisering med møteplasser for å koordinere arbeidet. Det bygges videre på organiseringen i prosjektet. Ønsket videre arbeid; Skoleåret ; Rekrutteringsgrupper fra VG1 Bygg og anleggsteknikk i Hedmark, Akershus og Østfold til Hammarö Utbildningscenter. Inngår i faget prosjekt til fordypning ev. som del av programfag Treteknikk Elever fra Treprogrammets ÅK1 spesielt elevene i innretning med förlängd APU ( lærling) på studietur til Norge. Ev. også samarbeid om undervisning og utplassering/ APU mellom VG2 Treteknikk og ÅK 2+3 i Treprogrammet. Kan også være aktuelt å koble gruppe med lærlinger med elever fra ÅK 3. Skoleåret ; Fortsatt utveksling rekrutteringsgrupper Utenlandsförlagd APU for Treprogrammet lærling ÅK2. Ev. fagsamlinger. VG2 Treteknikk har fagsamlinger sammen med svenske elever. Ev. Utplassering i Sverige. Rekruttering til lærling. Skoleåret ; Fortsatt rekrutteringsgrupper. Fortsatt utveksling ÅK2 + VG2 Treteknikk Norske lærlinger får fagsamlinger i Sverige ( ev. også praksis). Elever fra Treprogrammet Lærling får fagsamlinger sammen med norske lærlinger + utenlandsförlagd APU i Norge. Ny nasjonal lærlingsordning i Sverige innføres. 10

11 2. Bakgrunn Prosjektet bygger på erfaringer og oppnådde resultater i Interregprosjektet Norsk-Svensk yrkesutdanning innen tre som ble avsluttet februar I dette prosjektet var målsetningen som følger; Etablering av varige modeller for norsk-svensk yrkesutdanning innen tre. Økt rekruttering til dette utdanningstilbudet for å sikre kvalifisert arbeidskraft til trenæringen i Indre Skandinavia. Det er oppnådd konkrete resultater for varig samarbeid basert på utdanningen på KY nivå i Sverige og på Fagskolenivå i Norge. Fra høsten 2005 er det således etablert felles rekruttering og gjennomføringsplan for følgende opplæringsprogram: - Utdanning på deltid: Etter erfaringer fra svensk norsk pilotkull i prosjektet etableres den svensk-norske Treindustriens Bedriftsskole. Dette er et toårig tilbud på deltid for ansatte i Treindustrien. Innholdet i utdanningen er tilsvarende som for KY trä i Sverige og fordypningsalternativet for driftsteknikk i tre i den norske fagskoleutdanningen. - Utdanning på full tid: Hammarø Utbildningscenter har blant annet som følge av Interregprosjektet etablert programmet Kavlificerat yrkesutdanning innen tre (KY Trä). Dette programmet er et felles tilbud for Norge og Sverige med start fra august For utdanning på nivå videregående skole med yrkesfag og fagbrev i Norge og tilsvarende gymnasutbildning i Sverige, har det vært vanskelig å nå like langt da skolestrukturen i Norge og Sverige fortsatt er svært forskjellig. Med innføringen av Kompetanseløftet i Norge og lærlingmodellen i Sverige vil muligheter for samarbeid øke. (se avsnitt Nasjonale referanser). Basert på trelastfaget i Norge og tilsvarende fordypning i treteknikk i Sverige vil utprøving av samarbeid om lærlingmodell være hovedfokus i dette prosjektet. Lærebedriftene i begge land blir sagbruk, høvlerier og tilsvarende industribedrifter som produserer trematerialer til byggevirksomhet, anlegg, snickerier/trevare og møbelproduksjon Samme langsiktige målsetning om varige modeller for utdanning som i det første prosjektet, ligger fortsatt til grunn for det nye prosjektet. Situasjonen i næringen kan kort beskrives i følgende punkter: 11

12 Næringen: Høy gjennomsnittsalder blant de ansatte i treindustrien gir et stort rekrutteringsbehov i årene framover. Dette er konkretisert i vår kompetanseundersøkelse i prosjektet norsk-svensk yrkesutdanning innen tre. Teknologisk utvikling og nye krav/standarder gir behov for kontinuerlig ajourføring av kompetanse. Jobbinnhold endres og krever høyere grunnkompetanse. Lav rekruttering til yrkesopplæring. Fortsatt innsats må til for å bevare og utvikle opplæringstilbudene. Opplæringsvirksomheten må derfor finne sin plass innenfor nye strukturer og rammer, og attraksjoner for å øke rekrutteringen til fagopplæring/ yrkesutbildningen. Nasjonale referanser: Store endringer i norsk og svensk skole. Dette gir god timing for nye initiativ og løsninger. Aktuelle endringer er: o Innføring av lärlingsutbildning i svensk gymnasieskola. o Nye programområder og revisjon av læreplaner i norsk videregående skole/ yrkesutdanning fra høsten Bl.a pekes det på lokale og individuelle tilpasninger i gjennomføringsformer. o Utenlandsforlagt praksis og moblitetsfremmender tiltak nedfelt i begge lands skolepolitiske satsninger. Regionale referanser: Hedmark: Hedmark utgjør et nasjonalt tyngdepunkt innen skogbruk og tremekanisk industri. Næringene spiller fortsatt en viktig rolle i fylkets verdi- og jobbskaping. Mulighetene ligger i å identifisere framtidige markeder i vekst, levere ferdige bearbeidede produkter til ferdige løsninger, utvikle gode produkter samt utvikle merkevareordninger for tre som et rent og naturlig miljøprodukt. En av strategiene er å stimulere til økt kompetanse innen næringen på alle nivåer innen privat og offentlig sektor. Akershus: Øke andelen av befolkningen som tar yrkesfaglig og teknisk utdanning. Derfor gjelder det å; Strategier: Styrke veiledningstilbudet til barn, unge og voksne som står overfor yrkes- og utdanningsvalg gjennom et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. Utvikle og synliggjøre regionens tilbud om teknologisk utdanning Bidra til realisering av Kompetansereformens intensjoner gjennom et tett samarbeid mellom videregående opplæring, høgskoler og arbeidslivet. 12

13 Mål Det må legges til rette for at barn, unge og voksne i Akershus sikres et best mulig utdanningstilbud i samsvar med egne forutsetninger og arbeidslivets behov. Derfor må: Strategier: Aktørene i utdanningssystemet samarbeide tett for å sikre fleksible ordninger og gode overganger mellom de ulike utdanningsnivåene. Aktører i utdanningssystemet og arbeidslivet samarbeide tett for å sikre høg kvalitet på opplæringstilbudet for voksne. Värmland ( fra Hållbar Värmländsk Växtkraft) Utfordringer: Höj utbildningsnivån: Ett grundläggande arbete måste göras för att höja den allmänna utbildningsnivån. Det ställer krav på kännedom om arbetskraftsbehov och förmågan att samordna och anpassa utbildningen. Männens låga utbildningsnivå är en särskild utmaning. En rad aktiviteter pågår som det är viktigt att slutföra eller föra vidare till nästa fas: Kompetenskartläggningen, gymnasieutredningen, flexibelt lärande och validering av kompetens är några exempel. Från översikten över uppdrag/aktivitet/process: Tydliggör och skapa mötesplatser och nätverk mellan skola och näringsliv Stimulera företagare att skapa praktikplatser Utveckla konceptet Värmlandslärling gärna med integrationsdimensioner 3. Prosjektbeskrivelse og oppfyllelse av mål og målgruppe 3.1 Mål Fra prosjektbeskrivelsen: Overordnet gjelder fortsatt for den langsiktige arbeidet; Resultater som oppnås som følge av prosjektarbeidet skal søkes implementert i bedriftene og bidra til å øke lønnsomheten for bedrifter og organisasjoner i trenæringen i Indre Skandinavia. Lønnsomhetsutviklingen for virksomhetene skal spesielt komme som følge av at prosjektet arbeider med rekruttering av nye medarbeidere (1) kompetanseutvikling på utvalgte områder for eksisterende og nye medarbeidere (2) samt fellestiltak for å beholde eksisterende og kapre nye markedsandeler for trebaserte produkter og løsninger (3). 13

14 Definere grensehinder. Prosjektet skal avdekke grensehinder/ utfordringer innen utdanningsområdet opp mot f.eks praktisering av den Nordiske gymnasieavtalen og bestemmelser og målsetninger nedfelt av svenske og norske skolemyndigheter opp mot lærlingordning. Fjerne grensehinder: Innovasjoner i utdanningssystemene (pilot for lærlingordning Sverige kompetanseoverføring fra Norge) Økonomiske hindringer for elever/ lærlinger som tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet (Norge/ Sverige). Tariffmessige forhold knyttet til gjensidig anerkjennelse av kompetanse som grunnlag for avlønning. Ref. ordning med fagbrev i Norge. Målet vil derfor være rettet primært mot rekruttering til trelastbransjen gjennom etablering av svensk-norsk lærlingsamarbeid: Øke rekruttering til og kvaliteten i fagopplæringen for dermed å sikre riktig kompetanse i bransjen. Sikre kvalitet og effektiv gjennomføring gjennom felles utnyttelse av svenske og norske læringsressurser. Sum antall norske og svenske elever/ lærlinger økes. Etablering av lærlingmodell for svensk-norsk yrkesutdanning innen trelastfaget/ Sågverk och hyvlerier. Aktuell fagretning: Erfaringene fra prosjektet Norsk-svensk yrkesutdanning innen tre viser at det er størst behov for og ønske om samarbeid innen området Treindustri spesielt mot sagbruk og høvlerier. Som viktig referanse for vurdering av resultatene i prosjektet vises det til programkomplementes beskrivelse av kategori A2 Utveckling av företag och företagande. Her beskrives innretning av tiltakene med hensikt, mål, innhold, eksempel på tiltak og målgrupper. Dette har vært styrende for utforming av prosjektsøknaden og i gjennomføringen av prosjektet. 14

15 15

16 Måloppnåelse/ erfaringer Svensk norsk treutdanning Norge Sverige Teknisk fagskole, Driftsteknikk tre Treindustriens Bedriftsskole Norge - Sverige Påbygnadsutbildning - KY Trä Lærlinger Videregående skole, Trearbeidsfag Lærlingsamarbeid Gymnasieskolan, träprogrammet Prosjektet har arbeidet videre med modellen fra prosjektet Norsk-svensk yrkesutdanning innen tre hvor resultatene først og fremst kom for etterutdanning på nivå teknisk fagskole/ kvalifiserat yreksutbildning ( øverste del av figuren nivå 2). I dette prosjektet er det arbeidet for å opprette samarbeidsmodeller på nivå 1 (nedre del av figuren) Videregående opplæring Gymnasieskolan Ny modell for lærlingsutbildning på svensk side er utviklet ved tilbud om egen innretning mot trelast/ sågverk og hyvlerier i treprogrammet ved Hammarø utbildningscenter. Elevene i denne innretningen har bl.a dobbelt tid i APU ( Arbeidsförlagd utbildning) sammenlignet med ordinær modell i Treprogrammet. Fra informasjonsbrosjyre; Karlstads-Hammarö gymnasieskola har en lång tradition av att utbilda gymnasieelver för att arbeta med trä. Elever från hela landet kommer till oss för att lära sig allt från design av träprodukter till planering och tillverkning inom både små och tora träföretag. Nu startar vi dessutom en träutbildning med utökad APU du tillbringar hela 30 veckor av din gymnasietid ute på företag inom träbranschen. Utbildningen vänder sig till dig som vill arbeta inom sågverk eller hyvleri. Efter tre års studier, dels på skolan och dels ute som lärling på ett sågverk eller hyvleri, har du fått sådan teoretisk och praktisk utbildning att du står väl rustad för att börja arbeta inom träbranschen. Hela utbildningen omfattar tre läsår som avslutas med studentexamen. Utbildningens arbetsplatsförlagda tid om 30 veckor ger eleven goda förutsättningar att jobba sig in i ett företag. Utbildningen sker till viss del i samarbete med Norges Byggskole och under gymnasietiden kommer du att läsa vissa avsnitt tillsammans med norska lärlingar. Detta leder till att du får en god inblick i norska förhållanden och att du även får möjlighet att söka jobb i Norge. For detaljert innhold se vedlegg

17 På norsk side har prosjektet vært en viktig arena for å diskutere rekruttering til og innhold i ny tilbudsstruktur innen VG1 Bygg- og anleggsteknikk hvor VG2 Treteknikk er en av de videre valgmulighetene. Bl.a har aktiviteter i rekrutteringsgruppene inngått som del av faget prosjekt til fordypning i VG1 Bygg og anleggsteknikk. Nytt svensk utdanningstilbud i Treprogrammet skal samarbeide/ samvirke med norsk utdanningstilbud i Treteknikk. Dette betyr et nært samarbeid mellom Hammarø Utbildningscenter, svenske APU-bedrifter, norske opplæringskontor og lærebedrifter. I tillegg er det avgjørende viktig å samarbeide i nettverk med videregående skoler/ gymnasieskolor på norsk og svensk side som tilbyr VG2 Treteknikk ( Norge) og Treprogrammet ( Sverige). I praksis vil samarbeidet bygge på modellen i prosjektet hvor det er arbeidet med rekrutteringsgrupper i fra VG1 Bygg og anleggsteknikk i Norge. På svensk side vil hovedmålgruppen være elever i høgstadiet som er kandidater til å søke Treprogrammet med utvidet APU. Det er også aktuelt å se årskurs 1 i Treprogrammet som kandidater for rekrutteringsgruppe, som ledd i valg av innretning i individuell studieplan. Norge Sverige År 4 Lærling 2. år Opplæringsktr/ Bedrift År 3 Lærling 1. år Opplæringsktr/ Elev Träprogrammet ÅK3 Bedrift År 2 Elev VG2 Treteknikk Elev Träprogrammet ÅK2 År 1 Elev VG1 Bygg og Elev Träprogrammet ÅK1 anleggsteknikk Ungdomsskolen/ Høgstadiet 9. og 10. klasse Elev klasse I dette arbeidet vil fortsatt samarbeid svensk norske nettverket av skoler, opplæringskontor og lære-/ APU-bedrifter bli viktig. Dette vil kreve en organisering med møteplasser for å koordinere arbeidet. Det bygges videre på organiseringen i prosjektet. Resultatene av prosjektet har på norsk side gitt et godt nettverk mellom Norges Byggskole og skoler i Akershus, Hedmark og Østfold. Samarbeidet med Skedsmo, Kjelle, Greåker, Solør og Elverum vgs, fremheves som avgjørende for dette arbeidet. En rekke elever har fått deler av sin yrkesteoriutdanning gjennom prosjektet. På svensk side er det arbeidet for å få med flere skoler med träutbildning i nettverket uten å lykkes. Det bør arbeides videre med å opprette nettverk av skoler her. 17

18 3.2 Målgruppe Fra prosjektbeskrivelsen Målgrupper: Primærmålgruppe: Elever og lærlinger i videregående opplæring/ gymnasieutbildning. Kandidater på arbeidsmarkedsopplæring Sekundærmålgruppe: Yrkesfaglærer Faginstruktører for lærlinger Voksne lærlinger ( ansatte i sågverk/ trelastindustrien uten fagbrev/ gymnasieutbildning) Øvrige: Bedriftsledere og fagorg. Markedsføring ovenfor elever grunnskolen Kommentarer/ erfaringer Alle nevnte målgrupper har vært involvert i større eller mindre grad. Hovedfokus har vært på elever i videregående opplæring ( elever i VG1 Bygg og anleggsteknikk og lærlinger i trelastfaget) og gymansieskolan ÅK 1-3. Yrkesfaglærere har i stor grad vært involvert både gjennom uttak av elever, organisering av reiser og i undervisning. Det er også arrangert seminar med tema læremetoder spesielt om fjernundervisning og bruk av nettet som læringsarena. Det framheves også et nært samarbeid med bedriftene i tilrettelegging og gjennomføring av læringsaktivitetene bl.a gjennom en rekke bedriftsbesøk. 3.3 Virksomhetsbeskrivelse Fra prosjektbeskrivelsen; Prosjektet retter seg mot å få startet en svensk-norsk pilotgruppe med lærlinger innen treteknikk. For å oppnå dette må det arbeides med angitte fordypning og inriktning: Faglige og administrative avklaringer. Ev. lokale og individuelle tilpasninger i Norge og rammer for og innhold i ny svensk lærlingmodell. Rekruttering av lærlinger til pilotgruppen. På norsk side er arbeidet godt i gang innenfor eksisterende lærlingordning. Det antas behov for lokal og individuelle tilpasninger innenfor modellen 1+3 år. På svensk side vil lærlingordningen være helt ny og deltagere til pilotgruppen må komme enten etter informasjon ovenfor grunnskolen før opptak til gymnasieskolan eller fra elever i ÅK 1. 18

19 Prosjektplanen har hatt følgende hovedpunkter og framdrift. Nr. Aktivitet Fra Til 1 Organisering og etablering av prosjektet/prosjektene. Sammensetning av styringsgruppe og prosjektgrupper Aug 05 Desember 05 2 Informasjon til berørte parter. Inkl. markedsføringsaktiviteter bla. deltagelse på messer. Okt 05 Jun 07 3 Behandling av planer og budsjett styringsgruppe og prosjektgrupper Nov 05 Jun 07 4 Utvikling av program for Rekrutteringsgruppe. Rekruttering av Okt 05 Maj 07 elever till gruppen. 5 Gjennomføring av program for Rekrutteringsgruppe Jan 06 Maj 07 6 Utvikle program for pilotgrupper lærlinger Nov 05 Maj 07 7 Gjennomføring pilotgruppe lærlinger Sep 06 Jun 07 8 Opplæring av læringsressurser i bedrift Aug 06 Jun 07 9 Utvikling av felles læringsressurser Sep 06 Jun Nyskaping i utdanningssystemene. Utprøving av fellestiltak innenfor nasjonale og regionale satsninger. 11 Avklaring mot administrativt og politisk nivå for ev. godkjenning av nye felles studiemodeller Aug 06 Jun 07 Jan 07 Maj Informationsspridning om projektets verksamhet, genomförande och Nov 05 Jun 07 resultat 13 Prosjektevaluering og regnskapsavslutning Jun 07 Jun Rekrutteringsgruppe Som første ledd i prosjektet ble det arbeidet med informasjon ovenfor aktuelle kandidater til lærlingordningen. Interesserte fikk få høre, se og prøve innen det aktuelle fagområdet gjennom ulike samlinger. Norge: Gjennom samarbeid med aktuelle vdg skoler Hedmark, Akershus og Østfold informeres det om prosjektet og muligheten til å delta i pilotgruppen. Det ble tatt ut interesserte fra relevante grunnkurs spesielt VG1 Bygg og anleggsteknikk som har deltatt på rekrutteringssamlinger i Norge og Sverige. Sverige: Elever i ÅK 1-2 i Träprogrammet på HUC har deltatt i rekrutteringsgruppa. Det er tatt kontakt med andre gymnaiseskolor for ev. samarbeid uten konkret resultat. Programmet er gjennomført i ulike samlinger/ rekrutteringsgrupper med elever fra Norge og Sverige. Aktivitetene har vært som følger; 19

20 Yrkesorientering ( rekrutteringsgruppe) Samlinger 1. halvår -06 Samling nr Tema Antall dager/ uker Gruppe N (1+2) Gruppe B (S) 1 Om prosjektet muligheter og utdanningsvei mot jobb innen trelast. Om tre. Bedriftsbesøk. 3 dager Norske elever i Sverige Svenske elever i Norge 2 Utplassering i bedrift 4-8 uker Norge Sverige Norske elever Svenske elever 3 Motivasjon og avlaring. Informasjon om opplegg for lærlinggruppe 2 dager Sverige Sverige Interregprosjekt Svensk-norsk norsk læ rlingsamarbeid - Case sagbruk og høvleri Pilotgruppe lærlinger Norske og svenske læreplaner er sett opp mot hverandre og det som kan gjennomføres felles er bli forsøkt organisert til et felles program. I hovedsak vil dette bety yrkesteoridelen samt utveksling av erfaringer for hvordan opplæring i bedrift. Sverige: Svensk lærlingutbildning bygger videre på erfaringer med APU og LIA. Hvordan APU fordeles på ÅK1-ÅK3 i ny lärlingsutbildning må avklares. Norge: Den nye kompetanseplattformen for Trelastfaget i ligger til grunn for faglig innhold for lærlingen. Da det i dag ikke finnes tilbud på VK1-nivå i skole antas det at en 1+3 ordning ved at eleven etter et år i skole Grunnkurs (fra høst 2006 VG1)starter som læring og får tre år i bedrift. I denne tiden har opplæringskontoret organisere teoriundervisning. Med felles utnyttelse av våre samlede ressurser ( lokaler, utstyr, lærerkrefter, læreplaner og markedskontakt) vil antall elever/ antall deltagere øke og dette gir grunnlag for kvalitetsgevinster. Tilbud om felles aktiviteter i Norge og Sverige vil også være en ekstra attraksjon i rekrutteringen til trenæringen både for fagopplæringen og gymnasieskolan. Attraksjonseffekten skal dessuten forsterkes gjennom faglige/ sosiale arrangement for å skape økt entusiasme og større initiativ. 20

21 Programmet for pilotgruppe lærlinger trelast har vært slik; Lærlinggruppe Trelast Samling nr Tema Studietimer ifm samling* Sted Dato 0 Om studiet, (matematikk ), bransjelære, bli kjent 20 Sverige juni 06 1 Produksjon av skurlast 40 Norge sept Tremateriallære og tørking/ energiproduksjon 40 Norge okt Produksjon av høvellast 40 Sverige 4. 6 des Maskiner, verktøy, styrings- og reguleringsteknikk 40 Sverige januar Sortering av trelast, 40 Norge mars-07 6 Produktutvikling/ liming/ overflatebehandling 40 Sverige april 07 7 Oppsummering, repetisjon og Eksamen 40 Norge, (Sverige) Juni -07 Sum timer 300 Interregprosjekt Svensk-norsk norsk læ rlingsamarbeid - Case sagbruk og høvleri Lærebedrifter trelastgruppa Norge Romerike Trelast Jessheim (2) Moelven Eidsvold Værk Eidsvoll (1) Moelven Eidsvold Eidsvoll (1) Eidskog-Stangeskovene Vikodden bruk (1) Tretteberg bruk og Bjørknes sag (1) Ringalm Tre Ringsaker (1) Furnes Allmenning Hedmark (2) Fåvang sag og høvleri h Fåvang (1) Gausdal Bruvoll Gausdal (2) Moelven Langmoen avd Moelv (1) Sverige: Moelven Component Karlstad (1) Moelven Byggmodul Kil (1) Moelven Örsholmen Karlstad (1) Interregprosjekt Svensk-norsk norsk læ rlingsamarbeid - Case sagbruk og høvleri 21

22 3.3.3 Opplæring av læringsressurser i bedrift Tiltak for lærebedrifter. Informasjon ovenfor bedriftsledere og veiledere. Kommentar/ resultat Veilederkurs med utprøving av konsept ble holdt i Karlstad november 06. Videre vises til løpende kontakt mellom opplæringskontor ( Norge) og skolen ( Sverige) med utplasserings og lærebedrifter. Gode veilederressurser i bedrift er en kritisk faktor for å lykkes med en god utdanningsmodell. Det bør jobbes aktivt med dette videre bl.a med veilederkurs og erfaringsutveksling Utvikling av felles læringsressurser Utveksling, oversetting og utvikling av læringsressurser. Eksempler kan være elektroniske læringsplattformer ( ref. bruk av LMS Classfronter i Byggskolen), e-læringsprodukter og tradisjonelle læremidler ( bøker, arbeidshefter og lignende.) Kommentar/ resultat; I gjennomføring av lærlinggruppe trelast er det benyttet både norsk og svensk litteratur. Videre har alle deltagerne disponert bærbar pc for bruk i og mellom samlingene. Elektronisk læringsplattform har vært tilgjengelig. Det er arrangert to seminarer ( mars og april 07) med lærere fra norsk og svensk side hvor fjernundervisning, e-læring og digitale læringsressurser har vært tema. Som en oppfølging av dette er det produsert digitale læringsressurser for bruk i rekruttering til og gjennomføring av industriutdanninger. Med utgangspunkt i bl.a produksjonen i sagbruk og høvleri er automasjon/ styrings- og reguleringsteknikk valgt som tema Nyskaping i utdanningssystemene Fra prosjektbeskrivelsen; Gjennom et samarbeide med tilsvarende prosjekter på svensk og norsk side ønsker vi å bidra til at de potensielle utviklings- og forbedringsmulighetene blir utnyttet enda bedre. Opplæringsgruppene vil være en viktig ressurs i arbeidet med å gi de gode prosjektene en plass i den permanent læringsvirksomhet. (fra engangs til gjenbruk). Et viktig delprosjekt vil være å kartlegge grensehindringer opp mot gjeldende regelverk og nye ordninger. F.eks vil praktisering av den nordiske Gymnasieavtalen være et tema. 22

23 Kommentarer/ resultater: Både på svensk og norsk og norsk side er tilbudsstrykturen i videregående opplæring/ gymansieskolan under revisjon. På norsk side har tiltakene i prosjektet inngått som del av dette arbeidet. Bl.a har aktivitetene i rekrutteringsgruppene inngått som del av nytt fag prosjekt til fordypning i norsk videregående skole. Tilbud om dette videreføres i samarbeidet etter prosjektets slutt. På svensk side har prosjektet laget underlagt for å utarbeide lærling-ordning / förlängd APU ved å doble andelen arbetsförlagd utbildning fra 15 til 30 uker i egen innretning i Treprogrammet med innretning mot sågverk och hyvleri. I det videre arbeidet vil det bli samarbeidet mellom Norge og Sverige på utveksling og utplassering av elever og i felles fagsamlinger mellom elever i Treprogrammet og vgs/ lærlinger. Avsluttende kommentarer Prosjektet har hatt et Triple helix-perspektiv med ønske om at næringslivet som viktigste driver definerer behovet for kompetanse. Utdanningsinstitusjonene er et virkemiddel for å gi en langsiktig og forutsigbar rekruttering og videreutvikling av riktig kompetanse. I dette arbeidet er det viktig at næringen felles definerer kompetansekrav og at disse kan spisses gjennom fordypning og videreutdanning. For å få til dette må utdanningsinstitusjonene være fleksible og tilpasningsdyktige ut fra endrede krav i næringen. Slik blir Innovasjon i utdanningssystemene i dette prosjektet en investering for framtidig produkt- og bedriftsutvikling for å skape en innovativ næring. Figuren viser Triple Helix som en modell bestående av tre grupper aktører: akademia, næringsliv og offentlige myndigheter. Prosjektet har gitt effekter i felt fire samspill mellom alle tre sektorer. Myndigheter Næringsliv 3 Utdanning/ forskning 23

24 4. Indikatortall 4.1 Nye og bevarte stillinger/ arbeidsoppgaver Mål for totalt antall bevarte og nye stillinger var satt til 4. Totaltallet er nådd men fordelingen mellom de ulike kategoriene er noe endret. Muligheten for å bevare stillinger i det nedleggingstruede utdanningstilbudene er styrket og dette gjelder også potensialet for å øke antall stillinger for framtiden. Det antas at samarbeidet i første rekke kan sikre de eksisterende arbeidsplassene, men også i noen grad øke antall ansatte de neste 1-5 årene. Antar en økning på 1-3 stillinger i denne perioden. Lærlingordningen er i tillegg til å være en opplæringsordning også en god rekrutteringsmetode ved at bedrift og lærling får en gjensidig mulighet til å bli kjent slik at grunnlaget for å vurdere fast ansettelse vil være meget godt. At måltallet om antall nye og bevarte stillinger nås som følge av prosjektet vurderes ut fra potensial for fast ansettelse blant de 14 deltagerne i lærlinggruppa. 4.2 Prosjektets påvirkning av øvrige indikatorer Se tabellen over med oppstilling av forventende og oppnådde indikatortall. Ser vi summen av bevarte og nye arbeidstilfeller som en gruppe er alle indikatortall oppfylt unntatt antall kompetanseutviklingstimer kvinner. Tidlig i prosjektet så vi behovet av å øke antall deltagere for å gi flest mulig kunnskap om og erfaring fra prosjektet. Status er imidlertid over det planlagte på antall kurs/ innsatser og antall deltagere. Vi ser spesielt indikatortallet antall deltagere (personer) som viktig da dette gir en god informasjonsspredning. Nettverksbygging har vært viktig og vellykket i prosjektet. Dette gir et godt grunnlag for det videre samarbeidet. 5. Prosjektets påvirkning av prosjektets gjennomgående horisonttelle kriterier 5.1 Grenseregionalitet Fra prosjektsøknad Treindustrien har en viktig posisjon som grenseregional næringsaktør. Arbeidskraften innen næringen er lite mobil. Rekrutteringen til bransjen er en stor utfordring i tiden framover ref. 24

25 høy gjennomsnittsalder. Samtidig har rekrutteringen til aktuelle utdanningstilbud vært svak de siste årene. Samarbeid om felles lærlingmodell vil gi grunnlag for økt mobilitet i arbeidskraften og dermed bidra til å sikre rekrutteringen til bransjen. Felles utdanningstilbud vil også gi økt kompetanseutveksling som i neste omgang vil gi en generell kompetanseheving og dermed kunne bidra til økt innovasjon og utvikling av næringen. Videre vil utveksling og videreutvikling av læremateriell bidra til utvikling av undervisningstilbudene og kompetanseheving. Fellestiltakene omfatter også ulike attraksjonsarrangement som vil øke interessen for Indre Skandinavia. Resultater og erfaringer Ang. fjernede grensehinder se tabellen over pkt 4. Se også kommentarer om institusjonelle samarbeid. Det institusjonelle samarbeidet gjennom nettverkene er i seg selv en mekanisme eller et forum for å løse hindringer for den lærere, elev, lærling og student. Viktig at pengene følger den personen som trenger/ønsker kompetansehevingen Trenæringens viktige posisjon i Indre Skandinavia gjør potensialet for øket grenseregionalitet stor. Et konkret bedriftscase er Moelven Industrier med sine mange bedrifter på begge sider av grensen. Moelvens positive innstilling og medvirkning i prosjektet har vært meget viktig for resultatene i prosjektet og vil være en viktig referanse i det videre arbeidet. Videre arbeid med grenseregionalitet vil kunne konkretiseres i innovasjonsnettverk med bedrifter med allerede etablerte relasjoner til andre bedrifter på andre siden av grensen som viktige noder Prosjektet har bidratt til å øke fokus på en viktig næring for indre Skandinavia. Sideeffekter som behov for god infrastruktur for transport av råvare og ferdigvare er ett eksempel. At svenske ansatte og elever har deltatt på samlinger i Norge og norske i Sverige har bidratt til økt forståelse og kanskje også til økt mobilitet. Prosjektet har videre gitt synergier ved å sette sammen små utdanningsgrupper i begge land og dermed gitt økonomiske og pedagogiske gevinster. 5.2 Likestilling og integrasjon Fra prosjektsøknad: Fokus på økt rekruttering av kvinner til næringen gjennom deltagelse i lærlingesamarbeidet. Spesielle tiltak i markedsføring for å rekruttere flere kvinner. Kvinner prioriteres ved uttak til rekrutteringsgruppe og pilotgruppe for lærlinger. Resultater og erfaringer Kvinneandelen i næringen er generelt lav. I prosjektet er det fokusert på kvinneandelen der hvor dette har vært mulig. I uttak til samlingene er kvinner spesielt oppfordret til å delta. 25

26 Noen eksempler; Prosjektgruppen: 1 kvinne (12,5%) og 7 menn Styringsgruppen: 4 kvinner (27%) og 11 menn Læringsgruppene; Kvinner utgjør 9,4% av alle navn, 8,6 % av alle kursdeltagelser, 5,4 % av kompetanseutviklingstimene Et antall elever med minoritetsbakgrunn fra begge land har deltatt i samlingene. 5.3 Miljøhensyn Fra prosjektsøknad: Den nordiske treindustrien står samlet i arbeidet med å vise hvordan treindustrien og treindustriens produkter kan bidra til en bærekraftig og mer miljøtilpasset utvikling. Tre er i utgangspunktet et fornybart råstoff uten negativ innvirkning på miljøet. Det vil allikevel være forbedrings- og utviklingspotensialer i produksjonsprosesser, distribusjon, anvendelse og avfallsutnyttelse. Gjennom utdanning av lærlingene vil det være fokus på de miljøfordeler tre som materiale har og samtidig ha fokus på en miljømessig forsvarlig produksjon. Prosjektet blir således en aktør i treindustriens egen satsning på: reduksjon av klimagasser, et bærekraftig skogbruk, bruk av fornybare ressurser, energieffektive prosesser og metoder. Resultater og erfaringer Miljøfordeler og ev. miljøutfordringer har inngått som del av undervisningen i samlingene. Dette skal gi deltagerne bedre forståelse for tre som et miljøvennlig materiale og bidra i markedsføringen, utvikling av produksjonsprosesser og av nye produkter i treindustrien. Som et ledd i fokus på miljø er tog Oslo Karlstad Stockholm benyttet der dette har vært mulig. 5.4 Det samiske språket ( ikke aktuelt) 5.5 Internasjonaliseringsgrad Nordiska Ministerrådet er informert om prosjektet gjennom søknad til Nordpluss-programmet for videre oppfølging av nettverk for treutdanning mellom de nordiske land og vi ser at det finns potensial for å samarbeide med både skoler og bedrifter i f.eks Finland og de baltiske land. Den norske handelsråden for Sverige og de baltiske land, er informert om prosjektet. Det er gjennomført studietur til Treets Uddannelser i Danmark og Treets Uddannelser har vært på studietur til Norge. Denne kontakten gir et økt potensial for internasjonalisering av samarbeidet og ikke minst utvikling i verdikjeden for tre. 26

27 5.6 IT-prosjekt Bruk av elektronisk læringsplattformen via internett (LMS) ClassFronter har gjort kommunikasjonen i prosjektet enklere. Deltagerne i lærlinggruppen har disponert egen PC for kommunikasjon og læring. Elektroinsk klasserom er en god mulighet for deling av læringsressurer og kommunikasjon i studiet og bidrar til å fjerne grensehinderet geografisk avstand. ClassFonter er også brukt som elektronisk prosjektplass bl.a til møteinnkalling og referater. 6. Prosjektets øvrige resultat og erfaringer Prosjektet er gjennomført i en viktig tid for posisjonering og omlegging av utdanningstilbudene for aktuelle fagområdet. Det er vist stor vilje og åpenhet for samarbeid i begge land. Bl.a. har nært samarbeid med opplæringskontor og videregående skoler har vært helt avgjørende for resultatene i prosjektet. Trenæringens støtte og bidrag har vært helt avgjørende for resultatet. Her fremheves spesielt lærebedriftene i begge land. Det vises også til mange gode bedriftsbesøk. Stor takk til disse bedriftene. Prosjektet har ikke støtt på vesentlige hindringer i gjennomføringen men det vil gjenstå enkelte avklaringer f.eks i forhold rundt vurdering av svenske elevers utdanning opp mot å ta fagbrev i Norge. Sett opp mot de mål og den virksomhetsbeskrivelse som ble beskrevet i prosjektsøknaden har i alt vesentlig målene blitt nådd. Som tidligere nevnt er ikke målet for kompetanseutvikling kvinner nådd. Vedlagt aktivitetsplan skal gi et godt bilde av det totale omfanget. Vi mener også at prosjektet har vært gjennomført på en kostnadseffektiv måte. 7. Grenseregionalt samarbeid etter interregprosjektets slutt Fra prosjektsøknad: Felles utdanningssamarbeid for lærlinger innen trelast. Varig samarbeid i utvikling og gjennomføring av utdanningstilbud mellom Hammarö Utbildningscenter og Byggskolen og aktuelle bedrifter. Resultater og erfaringer Prosjektpartnerne er enige om å fortsette et tett samarbeid i tiden framover. Ulike samarbeidsformer for ressursutnyttelse og utvikling diskuteres. Spesielt vil det bli samarbeidet om tiltak for økt rekruttering til faget og til næringen og dermed også øke mobiliteten i arbeidskraften. Oppsummert kan det totale samarbeidet skisseres slik; 27