INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Velferdstingsmøte Torsdag 4. april kl. 17:00 21:00 Høgskolen i Oslo og Akershus Velkommen, kjære representanter! 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen BI, Politihøgskolen, Norges idrettshøgskole, Markedshøyskolen, Det teologiske menighetsfakultet, Lovisenberg diakonale høgskole, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Atlantis Medisinske Høgskole, Bjørknes Høyskole, Høyskolen Diakonova, Norges Veterinærhøgskole, Westerdals Høyskole, Norges Helsehøyskole, Norsk Gestaltinstitutt, Høgskolen i Staffeldtsgate, Norges Dansehøyskole, Barratt Due Musikkinstitutt, Steinerhøyskolen, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Den Norske Eurytmihøyskole og Folkeuniversitetene. Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedstyret Ordstyrer Innkalling til velferdstingsmøte Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte torsdag 4. april. Møtet finner sted på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Pilestredet 52 i Oslo, i auditorium 3. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. Hvis du ikke vet hvem dette er, ta kontakt med arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget kan varsles via e post til adm@studentvelferd.no. Ved spørsmål om praktisk informasjon: kontakt informasjonsansvarlig Christian Strandenæs på eller inf@studentvelferd.no. 2

3 AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. Dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøtet 24. september V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon VT 04 Politikk 4a) Debatt om læremidler D 4b) Ettergodkjenning av høringssvar V VT 05 Økonomi 5a) Velferdstinget driftsbudsjett V VT 06 Valg 6a) Valg til Boligstyret V 6b) Valg til Universitasstyret V VT 07 Eventuelt 3

4 Forslag til møteplan: Hilsningstalere 17:15 Møtestart med opprop Konstituering og orienteringer 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdsseminaret 16. og 17. februar 1e) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer a) Debatt om læremidler a 6b) Presentasjon av kandidater til Boligstyret og styret i Universitas Matpause a 6b) Valg av kandidater til Boligstyret og styret i Universitas b) Ettergodkjenning av høringssvar a) Velferdstingets driftsbudsjett ) Eventuelt Møteslutt og sosialt samvær 4

5 Saksfremlegg 1a Dato: 4. april 2013 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Kjartan Almenning Referent: Sarah Sørensen For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1b Dato: 4. april 2013 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 5

6 Saksfremlegg 1c Dato: 4. april 2013 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og kjøreplan AU innstiller på følgende: Vedlagt forslag til dagsorden For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1d Dato: 4. april 2013 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdsseminaret 16. og 17. februar Referatet finner dere AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 1e Dato: 4. april 2013 Sak: 1e) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av valgprotokoller AU innstiller på følgende: Valgprotokoller godkjennes. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 7

8 Saksfremlegg 2a Dato: 4. april 2013 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 8

9 Arbeidsutvalgets orientering Arbeidsprogrammet VT skal jobbe for flere, billigere og bedre studentboliger i Oslo og Akershus. Vi har jobbet med våre innspill til statsbudsjettet 2014, og vært i møter med flere av ungdomspartiene. Vi har konkretisert hvilke prioriteringer vi har for statsbudsjettet innen bolig, nemlig kostnadsramme, tilskudd og antall. I tillegg spiller vi inn at studentboliger må bli et arealformål i loven. Vi opplever at det er vilje til å satse på studentboliger, og kommer til å fortsette å holde trykket både på lobby, media og kampanje til høsten. Vi jobber med nettsiden boligkravet.no som vil inneholde alt du trenger å vite om studentboliger. Nettsiden vil bli lansert i april. Vi har jobbet med boligseminaret som finner sted på Chateau Neuf den 4.4. Det har krevd mye tid, og vi er veldig stolte av å ha fått så mange dyktige mennesker på plakaten. Arrangementet kommer til å ha stor betydning både som læringsarena for alle som interesserer seg for studentvelferd, men også for å få satt studentboliger på agendaen i forbindelse med valg og statsbudsjett. Etter innspill fra studenthovedstaden skal Kunnskap Oslo (organ i kommunen der VT er representert gjennom studenthovedstaden, organet ledes av byråd Hallstein Bjerke og har representanter fra blant annet utdanningsinstitusjonene og næringslivet) arrangere et boligseminar der studenthovedstadens medlemmer får mulighet til å diskutere studentboliger med blant annet byråd Hallstein Bjerke og byråd Bård Folke Fredriksen. Seminaret er ment som en arena der studenter og kommunen kan komme sammen og se på løsninger for studenters bosituasjon i Oslo. VT skal jobbe for at gradert sykestipend for studenter blir en permanent ordning. I møter med politikere har vi understreket viktigheten av at gradert sykestipend blir gjort til en permanent ordning. Vi planlegger å sende et åpent brev til departementet i løpet av våren som belyser fordelene ved å innføre ordningen permanent. VT skal gjennomføre en medieundersøkelse for å kartlegge bruken av studentmediene på SiOs medlemsinstitusjoner Vi er godt i gang med medieundersøkelsen, og har gjennomført kontaktmøter med studentmediene for å få innspill. To prosjektmedarbeidere er ansatt for å utforme undersøkelsen, samle inn data, og skrive en endelig rapport. Undersøkelsen skal sendes ut til studentene i slutten av april. Målet er at resultatene skal presenteres for Velferdstinget i august. VT skal utforme et politisk dokument om læremidler AU har i samarbeid med Kulturutvalget arrangert en debatt om læremidler på Betong på Chateau Neuf. I panelet satt Jon Samuelsen fra Akademika, Lars Gule, June Breivik, Kristenn Einarsson fra Den Norske 9

10 Forleggerforening, og Geir Aaslid fra Piratpartiet. Målet med debatten var å belyse ytterpunktene i debatten om bokbransjen fremtid, samt å få innspill fra studentene om hvilken rolle Akademika skal ha som tilbyder av læremidler. Tanken bak debatten var også at den skulle fungere som en skolering for Velferdstingets representanter i forkant av behandlingen av læremiddelpolitisk dokument. Læremiddeldokumentet tas opp som diskusjonssak på dette møtet. AU ønsker gjennom dette å sørge for at Velferdstingets innspill blir ivaretatt i det endelige forslaget til læremiddelpolitisk plattform, som vil presenteres og vedtas på mai møtet. VT AU har også hatt et leserinnlegg i Universitas om situasjonen i Akademika. som tier samtykker VT skal jobbe for økt brukerstyring av SiO AU har spilt inn til konsernledelsen at det er ønske om et SMS basert tilbakemeldingssystem i studentcafeene som skal gjøre det lettere for den enkelte cafe og tilpasse seg behovene til sine lokale studenter. VT skal revidere tildelingsordningen fra semesteravgiften med hensyn til rettferdig fordeling, forutsigbarhet og langsiktighet. AU har begynt å jobbe med en revidering av tildelingsmøtet. Resultatet av dette arbeidet vil presenters for Velferdstinget i løpet av 2013, men eventuelle endringer vil ikke tre i kraft før tidligst i Dette er fordi søknadskriteriene må være klare i god tid før arbeidet med søknadene påbegynnes våren VT skal arbeide for synliggjøring av SiOs velferdstilbud og promotere Velferdstingets arbeid ut til alle medlemsinstitusjonene og 4.2. VT skal jobbe for at foreninger på de mindre institusjonene i større grad benytter seg av tilbudene til Studentliv og Kulturstyret. VT AU har fortalt om SiO på besøk med de forskjellige studentdemokratiene. Særlig fokus har det vært på Studentliv og Kulturstyret. Marit har laget plakat og brosjyre om Kulturstyrets tilbud som benyttes i spredningen av det glade budskap. VT skal jobbe for et bedre vegetartilbud i SiOs studentkafeer. VT AU har tatt opp ønsket om et bedre vegetartilbud i studentkafeene. Oppfattningen i kafeene er at studentene bare i begrenset grad velger vegetar der det er tilgjengelig i dag. VT AU har spilt inn at det av miljøhensyn bør fokuseres på hvordan SiO kan motivere studenter til å velge vegetartilbudet oftere, og at det er stort potensiale for forbedring av kvaliteten på det eksisterende tilbudet. VT skal jobbe for et studentvennlig prisnivå og like priser i alle SiOs studentkafeer. SiO har i stor grad like priser i alle sine kafeer. Noen avvik forekommer, og det jobbes kontinuerlig for å rette opp dette. 10

11 VT AU skal møte studentdemokratiet på alle medlemsinstitusjonene i løpet av vårsemesteret nformasjonsansvarlig i VT AU har så langt besøkt rundt halvparten av studentdemokratiene. Siden sist møte har VT AU besøkt: Lovisenberg Diakonale Høgskole Høyskolen Diakonova Norges Veterinærhøgskole Høgskolen for Ledelse og Teologi Norges Helsehøyskole Media VT har vært i media i forbindelse med at det ble sendt ut en felles mail til alle studenter på HiOA om rabatt på tannbleking. Vi ble spurt om hvorvidt dette var en god måte å benytte informasjonskanalen på og om tannbleking er god studentvelferd. Etter seminaret ble leder intervjuet på Radio Nova om hva som er prioriteringene våre for året. For flere medieutspill, se link. varslet boligkrise i media/ Psykisk helse AU har hatt møte med den psykiske helsedivisjonen, som arbeider med et nytt system for å bedre inntakssituasjonen. Prosjektet er fortsatt i startfasen, men målet er at alle studenter som hendvender seg til den psykiske helsedivisjonen skal få et tilbud ved første hendvendelse. Det skal ansettes en ny psykolog i en toåring prosjektstilling som blant annet skal arbeide med dette. AU er glade for at divisjonen tar inntaksutfordringene på alvor, og vil holde Velferdstinget oppdatert i framdriften i prosjektet. Markering på HiOA i forbindelse med kampanjeuka for psykisk helse AU har i samarbeid med Røde Kors Ungdom arrangert en markering på HiOA i forbindelse med deres kampanjeuke for psykisk helse. Nestleder holdt appell for de oppmøtte, blant disse var ungdomspolitikere er representanter fra studentorganisasjoner og fra SiO. Ungdomspolitikerne ble oppfordret til å arbeide for permanent gradert sykestipend, og studentrepresentantene ble oppfordret til å arbeide for å få studier med støtte til sin institusjon. 11

12 Idrett VT AU har vært i møte med studentidretten. Som et ledd i SiOs nye merkevarebygging vil divisjonen heretter hete Athletica. VT AU spilte inn at det må sikres at tilbudet til Athletica fremdeles er godt og variert i den perioden Domus og Blindern pusses opp. 12

13 Saksfremlegg 2b Dato: 4. april 2013 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 13

14 Hovedstyrets orientering Hovedstyrets orientering februar mars Hovedstyret har hatt to møter siden Velferdsseminaret februar. Mats Kirkebirkeland ble under Hovedstyrets møte 21. februar valgt som styrets nestleder. Hovedstyret har diskutert utfordringer med studentboligbygging. Det var enighet om at studentene og utdanningsinstitusjonene er de viktigste strategiske samarbeidspartnerne for å løfte tematikken, at mytene rundt samskipnaden og boligbygging må avlives, og at SiO skal arbeide med å forenkle budskapet. Velferdstinget er naturlig nok en helt sentral partner i dette arbeidet, og Hovedstyret gleder seg til boligsseminaret som avholdes rett i forkant av dette møte. I tråd med Velferdstingets ønske om større synlighet og bedre markedsføring har Hovedstyret vedtatt en investering med tak på 3,5 millioner til skilting av studentbyene. Det er i tillegg satt av til skilting av Domus Athletica. De foreløpige regnskapstallene for Akademika AS viser et underskudd på 53 milloner kroner, hvorav SiOs andel er 60%. Hovedstyret følger situasjonen i Akademika AS, og har diskutert finansierings og likviditetsløsninger for selskapet. Akademika AS har generalforsamling 15. april, hvor endelig årsregnskap vil vedtas. Hovedstyret behandler årsregnskap og årsberetning for SiO under Hovedstyremøte i april Hovedstyret har blitt orientert om at det utbedres mangler ved de nye studentboligene ved Sogn Studentby. SiO vil prioritere å gi beboerne god, riktig og oppdatert informasjon fortløpende. Det ble ellers avholdt fem generalforsamlinger for heleide datterselskaper av SiO Eiendom AS. Samarbeidet med VT AU fungerer knirkefritt. Det har blant annet bestått i at hovedstyreleder og VT leder i februar møtte byråd for næring og miljø, Ola Elvestuen, ifm studentboliger i Bjørvika, at HS har bistått med tips og råd i forbindelse med boligsseminaret 4. april og gjennomføringen av VTs medieundersøkelse. Samskipnadene fra hele landet møttes i Tromsø mars for Samskipnadrådets årlige boligmøte. Her signaliserte Kunnskapsdepartementet at man var i gang med å se på rammebetingelsene for studentboligbygging. SiO har avgitt høring på Plan og bygningsetatens (PBE) forslag til revidert norm for leilighetsfordeling i Oslo, hvor etaten blant annet foreslo en studenthybelnorm for Oslo. Høringssvaret var utgangspunktet for en 14

15 nettsak i Aftenposten se vurderer a forby studenthybler under 20 kvm html Neste hovedstyremøte er 26. april. Lykke til med VT møtet Beste hilsen Magnus Nystrand, Hovedstyreleder 15

16 Saksfremlegg 2c Dato: 4. april 2013 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringene tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 16

17 Saksfremlegg 4a Dato: 4. april 2013 Sak: 4a), Diskusjonssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Debatt om læremidler AU innstiller på følgende: Velferdstinget debatterer hva de ønsker å ha med i en plattform om læremidler, og debatten tas til etterretning. Saksnotat 1. Innledning Å skrive kort og konsist om læremidler er en vanskelig oppgave. Begrepet læremidler omfatter i seg selv et vidt spekter av ting som kan strekke seg fra flygel til elektroniske klikkere. I denne omgangen har vi valgt å si mest om verbale læremidler. Vi har delt inn denne saken i tre deler: Den første delen er en beskrivelse av situasjonen for læremidler slik den er i dag, samt hvordan den har utviklet seg gjennom årene. Her vil vi kartlegge og beskrive de læremidlene som er tilgjengelige i dag. Denne delen vil også inneholde momenter til diskusjon. I del 2 skisserer vi et forslag til en plattform om læremidler. Plattformen vil bli vedtatt på neste Velferdstingsmøte. Utkastet skal være veiledende for hva vi ønsker å si noe om. Vi ønsker at Velferdstinget (VT) skal si noe om hvilke temaer som bør være med i plattformen, i tillegg til å diskutere spørsmålene som er satt opp under de ulike kategoriene. Tredje del er en forklaring av ord og begreper, og en oversikt over steder man kan lese mer som er relevant for saken. Det forventes ikke at man leser alt, men det er veldig nyttig å lese noe av det for å få et helhetlig bilde av situasjonen. 1.1 Avgrensing Læremidler kommer i forskjellige former for verbale og praktiske utdanninger: Vi velger å bruke begrepene læremidler som formidler, og læremidler som er verktøy. I den første gruppen har vi de verbale læremidlene. I den andre gruppen finner vi læremidler som programvare, førstehjelpsdukker, og joggesko.

18 De fleste studentene i Oslo og Akershus har utdanninger som er basert på verbale læremidler. Verbale læremidler er læremidler der informasjon formidles gjennom tekst eller tale, gjennom for eksempel bøker, forelesninger, podcast, artikler og lignende. Mange av studentene har utdanninger som i større grad er praktisk orientert, der man for eksempel lærer et håndverk som programmering, design, eller akupunktur. Det er likevel ingen av de praktiske høyere utdanningene som ikke har innslag av verbale læremidler. Vi mener det er naturlig at VT sier noe om begge grupper, men vi har valgt å legge mest vekt på læremidler som formidler i denne saken. Dette ses i sammenheng med Akademika sin rolle som distributør av pensum. 2. Akademika Det som nå er kjent som Akademika ble opprettet i Formålet var å finne en billig og god måte å levere alt studentene trengte av pensum. Formålet er fremdeles det samme, men rammevilkårene har endret seg i løpet av årene. Tidligere hadde Akademika fordeler i form av fri stasjon fra utdanningsinsitusjonene, som vil si at husleie, strøm og andre utgifter knyttet til lokale ble dekket. Slik er det ikke lenger, derfor har de større utgifter enn før. 2.1 Akademikas oppdrag og ytelse I dag garanterer Akademika at studentene skal få kjøpt de bøkene de trenger. Uansett hvor obskurt et fag er, og hvor få studenter det er på faget, lover Akademika at de har bøkene man trenger til en rimelig pris. Det er en dyr oppgave å avklare hvilke bøker som skal kjøpes inn hvert semester kjøp og salg av bøker til små emner lønner seg ikke økonomisk. Arbeidet Akademika i dag gjør for å sikre at alle mulige forskjellige pensumbøker er tilgjengelige er en garanti for den akademiske friheten. Akademika sørger for at det skjer uten å motta tilskudd fra hverken staten eller utdanningsinstitusjonene. Akademika får heller ikke fristasjonsytelser lenger. Bør lærestedene i større grad anerkjenne rollen Akademika spiller? Samtidig som Akademika bruker store ressurser på kvalitetssikring av bøker, kan andre bokhandlere uten kostnad hente inn informasjonen etter at den er kvalitetssikret av Akademika. Deretter står de fritt til å velge de bøkene med høyest profittmargin (som Akademika er avhengig av å selge for å finansiere de dyre, små emnene), og ignorere resten. Hva synes vi om at andre aktører kan utnytte arbeidsinnsatsen Akademika legger inn på den måten? I dag er Akademika helfinansiert av studentene: de sitter både som eiere gjennom samskipnadene i Oslo og Akershus og Trondheim, og som kunder som står for hele fortjenesten til Akademika. Samtidig er det utdanningsinstitusjonene som legger premissene for hva Akademika skal selge, via pensumlistene sine og Akademikas garanti. Er det en bærekraftig løsning?

19 Det er et uttalt ønske å bruke norsk som språk i høyere utdanning i Norge, og bevare det som fagspråk. Derfor er det utvilsomt behov for en aktør som Akademika også i fremtiden. Finnes det noen andre som er villige til å yte de tjenestene Akademika yter i dag? 2.2 Digital utvikling Vi er midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT anvendelser. På bare 20 år har teknologi forandret livene våre radikalt. Teknologien er en stadig større del av hverdagen vår, enten vi liker det eller ikke. Stortingsmelding 23 ( ): Digital agenda for Norge Bokbransjen er i endring. Det dukker opp nye løsninger for læremidler basert på moderne teknologi, ikke bare i form av elektroniske bøker, men også i form av podcasts og MOOCs. Det er kraftig konkurranse på bokmarkedet, noe som allerde har resultert i at en norsk bokhandel har gått konkurs. Etter at datamaskiner ble allemannseie i løpet av 90 tallet, har læremidlene blitt mer og mer digitale. Digitale læremidler har en rekke fordeler: om man ser bort fra enheten man bruker for å benytte seg av dem de tar ikke fysisk plass, de kan tilgjengeliggjøres jorden rundt på et øyeblikk, og de åpner for helt nye måter å utveksle informasjon og lære på. 2.3 Læremidler som verktøy Det finnes mange læremidler som ikke er bøker. Avhengig av hvilket studie du tar kan du trenge alt fra tegneprogrammer og maling til førstehjelpsdukker og joggesko. Hvem skal finansiere disse læremidlene? Bør studenter som blir tyngre belastet som en følge av utdanningen de tar få mer i studiestøtte, eller bør utdanningsinstitusjonene dekke alle disse utgiftene? 2.4 Nasjonalt Boklov En boklov er en lov som regulerer forholdet mellom de forskjellige aktørene i den litterære verdikjeden fra forfatter, via forlag, bokhandel og bibliotek til leser. Forslag til norsk Boklov ble lagt ut på høring i februar i år. Formålet med loven skal ifølge departementet være "å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt sikre god tilgjengelighet over hele landet. Særlig viktig er det å ivareta forfatteren og leseren. Loven skal bidra til å fremme kultur og kunnskapsformidling og styrke norsk språk og skriftkultur." I forslaget til boklov er det blant annet foreslått fastpris på fagbøker.

20 Plattform for læremidler Formålet med denne diskusjonen er blant annet å finne ut hvilken rolle Velferdstinget ser for seg at Akademika skal ha. Vi ønsker også å finne ut i hvilken grad læremidler er velferd, om vi lykkes i å oppnå lik rett til utdanning med den nåværende situasjonen, og hvem som skal betale for læremidler i et land der det er gratis høyere utdanning. I dag sitter studentene på begge sider av bordet: Studentene eier Akademika gjennom SiO, og studentene kjøper varene som Akademika selger. Samtidig bestemmer de forskjellige lærestedene gjennom pensumlistene i svært stor grad hvilket tilbud Akademika har innen pensum. De som tar beslutningen om hva som skal kjøpes og selges i Akademika er fullstendig uavhengige av de økonomiske aspektene rundt Akademika. En fordel med at lærestedene ikke er berørt av økonomiske incentiver i forbindelse med bøker på pensum, er at det sikrer den akademiske friheten. Professorene står helt fritt til å velge bøker, uavhengig av hvor mye det vil koste å selge dem, hva risikoen forbundet med salg av bøkene er, og hvor mye arbeid det vil kreve å vaske bøkene i en liste. Samtidig gjør frikoblingen mellom institusjonene og det økonomiske rundt læremidler at det ikke finnes noen økonomisk motivasjon for nye læremidler. Det oppleves kanskje som tryggere for en professor å sette en konvensjonell bok på pensum, uavhengig av om den finnes som e bok eller ikke, fremfor å velge en annen bok som kommer elektronisk, og potensielt har lavere økonomisk risiko forbundet med seg. Å ta stilling til hvorvidt man har behov for Akademika eller ikke er særlig vanskelig på grunn av at man ikke vet hvilke løsninger for pensumdistribusjon man kommer til å ønske seg i fremtiden. Vi ønsker alikevel at Velferdstinget reflekterer over hvilke alternative løsninger som finnes, og om det er realistisk å innføre dem. Læremidler som studentvelferd Er læremidler studentvelferd? Skal distribusjon av læremidler være samskipnadens ansvar? Nasjonalt Bør det være fastpris på fagbøker? Skal fagbøker ha lenger verneperiode med fastpris enn andre bøker? Skal digitale bøker også omfattes av fastpris? Bør det finnes stipendordninger for utdanninger med ekstra dyre læremidler? Akademika Hva skal Akademika tilby? Skal Akademika bidra til utvikling av nye læremidler eller skal de kun være en støttefunksjon for utdanningsinstitusjonene? Er det greit at Akademika går i underskudd og samskipnaden indirekte subsidierer tilbudet? (skal Akademika være selvfinansierende?) (om det er nødvendig for å sikre den akademiske friheten)

21 Utdanningsinstitusjonene Hvilket ansvar har utdanningsinstitusjonene for å finansiere læremidler? Hvilket ansvar har utdanningsinstitusjonene for å utvikle læremidler? Hvem skal garantere for den akademiske friheten? For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget

22 Vedlegg til sak 4a Forklaring av ord og begreper KOPINOR KOPINOR inngår avtaler om kopiering og annen bruk av åndsverk på vegne av opphavsmenn og utgivere. De administrerer bl.a. kopieringsrettigheter og betaling for innhold i kompendier. Kopiavgiften går til KOPINOR. Se også kompendier og kopiavgift. Fastpris En ordning der prisen for en bok er den samme for alle i en periode etter at den er gitt ut. Se også boklov og verneperiode. Boklov Stortinget skal vedta boklov som regulerer omsetning av bøker i Norge. Der vurderes blant annet fastpris på bøker. Se også fastpris. MOOC MOOC står for Massive Open Online Courses. Kurs innen høyere utdanning man kan ta uten å være student ved en høyere utdanningsinstitusjon, eller i det hele tatt befinne seg fysisk på et gitt sted. Se også podcast. Podcast Opptak av forelesninger, som senere legges ut for nedlasting. Kan også inkludere video, bilder av presentasjonsslides / tavle. Open Access Tilgjengeliggjøring av offentlig finansiert forskning, typisk på internett. De to modellene for Open Access som snakkes mest om er Grønn Open Access, der artikkelen publiseres i et ikke åpent tidsskrift, men den spesifike artikkelen likevel gjøres åpent tilgjengelig. Gull Open Access, der artikkelen publiseres i et tidsskrift der alle artiklene er åpne. Et av de grunnleggende konseptene i Open Access er at det er artikkelforfatterne som tar hele kostnaden for å publisere artikkelen. Kompendier Et kompendium er en samling artikler og / eller utklipp fra bøker som brukes som læremiddel i et fag. Se også KOPINOR. Kompendium brukes også om uferdige lærebøker som brukes i et fag, og gjerne er skrevet av foreleseren i det faget.

23 Verbale læremidler Verbale læremidler er læremidler der informasjon formidles gjennom tekst eller tale, gjennom for eksempel bøker, forelesninger (inkluder video og podcast), artikler osv. Verneperiode Periode der prisen til en bok er den fastsatte fastprisen. Se også boklov og fastpris. Relevante lenker Nyheter og leserinnlegg om Akademika: Magnus Nystrand, styreleder SiO om Akademika: potensiale Tone Vesterhus, leder VT om Akademika: som tier samtykker Lars Gule og Bernt Hagtvedt om Akademika: akademika er blitt et pallelager Ingen studenttidsskrifter på Akademika: uten distributor pa uio Forfatterforeningen om lyrikk på Akademika: hos akademika Bok og Samfunn, bokhandlernes fagblad om lyrikk på Akademika: slutter med poesi/ Ny boklov: Forskningsmeldingen (stortingsmelding ): og meldingar/stortingsmeldingar/ /meld st html?id= Knut Olav Åmås om ny Boklov: bokbransje med begjar html Store norske leksikon om Boklov: Høring om boklov; her finner du blant annet høringssvarene fra Akademika, SiO og NSO: forslag til lov omomsetning av/horingsbrev.html?id= Digitalt pensum: Prosjekt om digitalt pensum fra Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo: ptild pensum/index.html Universitas om digitalisering av bibliotek: folkeopplysning