STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Transkript

1 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ftgill WXI STRÅLEVERNSjBESTEMMELSER FOR BRUK OG BEHANDLING AV ÅPNE RADIOAKTIVE KILDER gitt av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18. juni 1938 om bruk av røntgenstråler og radium m.v. og-tflhørende Forskrifter av 23. januar 1976 om tilsyn med og bruk av anlcug. apparater. materiell og sloffer som avgir ioniserende eller annen helsefarlig stråling. 1 GYLDIGHETSOMRÅDE Disse strålevernsbestemmelsene gjelder for bruk og behandling :iv apne radioaktive kilder*) og omtatter: - Krav om melding og godkjenning. - Krav til bruker om organisert egetvern og kompetanse. - Krav til arbeidsplasser og utstyr. - Krav til arbeid med åpne radioaktive kilder. - Krav til kontroll med radioaktive stotfer og til påvisning og fjerning av radioaktiv forurensning. - Krav til behandling av radioaktivt avfall. *) Med åpne radioaktive kilder menes radioaktivt stoff som ikku er innkupslei pa en måte som tilfredsstiller ISO-standard E. Åpne radioaktive kilder kan lorekomme som gass. aerosol, vaske, suspen^on elier fasl stoff.

2 For traeerforsøk*) med radioaktivt materiale utenfor godkjent laboratorium kreves spesiell tillatelse i det enkelte tilfelle. Foi produksjon a\ radioaktive stoffer kreves spesiell tillalelse. Spesielle problenier sum knytter seg til pasienter som er gitt diagnostiske eller terapeutiske mengder med radioaktive nuklider er ikke tatt med i disse hestemmelser. l r nntak Ira disse hest emme Ise ne fastsettes av Statens Institutt tor Strålehygiene. Eksempel pa slikl unntak er -"'K. i naturlig kalium. $ 2 MELDING OG GODKJENNING 2.! All bruk av apne radioaktive kilder rna pa forhand v;ere gudkjeni av Statens Institutt lor Strålehygiene. Søknad om ullalelse til a anskaffe og bruke apne radioaktive kilder skal sendes lii instituttet. Z.2 I søknaden skal dei spesifiseres liva bruken omlatler og hvor i bedriften institusjonen arbeidet skal f mega. Søknaden skal urne holde alleopplysninger om laboratorier, utstyr ni.v. som er nødvendige for at Statens Institutt tor Strålehygiene skal kunne vurdere og klassifisere arbe tds plassen. 2.3 Søknaden skal mneholde navn pa den personen som skjl vare hovedansvarlig for bruken av apne radioaktive kilder p;i arbeidsplassen og opplyse om hvilke kvalifikasjoner vedkommende har Søknaden skal mneholde plan for behandling av radioaktivt avfall. 2.5 Søknaden skal navngi en person, lilsynshavende. som skal vure ansvarlig for at de plikter og det ansvar som blir pålagt bedriften vedrorende registrering, planlegging og tilsyn blir ivaretatt. 2.ii Alt k øp og anskaffelse av radioaktive stoffer skal meldes til Statens Institutt for Strålehygiene. Avsender og moitaker er begge ansvarlige for at slik melding blir gitt i den form sum instituttet bestemmer. 2.7 Ltvidelse av arbeidet med og prinsippiell forandring av bruk av apne radioaktive kilder krever ny tillatelse. S 3 ORGANISERT EGETVERN OG KOMPETANSE.'. 1 Bedriften institusjonen skal sørge for al bade de ansane og andre, f.eks. pasienter og personer i nærmiljøet, er sikret et egetvern som er i samsvar med de hestemmelser og normer som er girt av Statens Institutt for Strålehygiene.! eksempelvis unulyse uv industri prosesser, vxskebevegelser. metabolisme i dyr m.v

3 3.2 Bed ri f ten/ institusjon en plikter a skaffe seg den kompetanse som er nødvendig for a gi rad, slik at et tilfredsstillende strålevern blir opprettholdt. 3.3 Bedriften/institusjonen skal sørge for at de som arbeider med stråling får adekvat utdanning. Andre arbeidere skal bli gitt den informasjon som er nødvendig for a forstå og respekiere strålevernstiltakene. 3.4 Statens Institutt for Strålehygiene kan. som vilkår for tillatelse til bruk av radioaktive stoffer, stille konkrete krav om kvalifikasjoner og kompetanse i form av gjennomgåtte kurs eller annen utdanning som er godkjent av instituttet. Disse krav kan stilles til den som tillalelsen er knyttei til. til den som bedriften/institusjonen har satt til a føre tilsyn med strålingsarbeidet. og til den som arbeider med de apne radioaktive kildene. 3.5 Bedriften; institusjonen skal sørge for at den har til radighet den service og tekniske bistand"som er nødvendig for at de gitte normer for anlegg og utstyr blir overholdt. 3.6 Bedriften/institusjonen skal sørge for at det blir ført kontroll med strålingsmiljø og persondoser på arbeidsplassen slik at en får sikkerhet for at de ansatte ikke blir utsatr for stråling utover fastsatte grenser. Opplysninger om persondoser skal stilles til radighet for Statens Institutt for Strålehygiene. 3.7 Bedriften/institusjonen skal sørge for ajourførte lister over de nuklider og aktivitetsmengder som er bestilt, anskaffet. lagret. i bruk og gått til avfall. Listene skal være tilgjengelige for Statens Institutt for Strålehygiene. 3.8 Bedriften/institusjonen skal sørge for at det blir utarbeidet skrevne instrukser for bruk og behandling av radioaktive stoffer. Instruksene skal som et minimum inneholde: ") 1. Fastlegging av personalets spesielle plikter i stralevernssammenheng. 2. Instruks om arbeidsrutinen 3. Liste over praktiske mottiltak ved uhell. 3.9 Bedriften/institusjonen skal sørge for oppslag pa arbeidsplassen med opplysninger om: 1. Hvor arbeidet med radioaktivt materiale foregår, og hvor sliki materiale er lagret. 2. Navn på den person som tillatelsen til bruk er knyttet tii. Se S Hva brukstillatelsen omfatter. 4. Navn på lilsynshavende for strålevernet. )ses5.

4 4 KRAV TIL LABORATORIER 4.1 Arbeid med apne radioaktive kilder skal foregå i isotoplaboraiorium som er godkjent til delte av Statens Institutt for Strålehygiene for de aktuelle nukilder og aktivitetsmengder. Unntatt fra dette kravet er akiivitetsmengder som er mindre enn 4 kbq av nuklider med meget høy radiologisk giftighet*). 40 kbq av nuklider med høy radiologisk giftighet, 401) kbq av nuklider med moderat radiologisk giftighet. 4 MBq av nuklider med lav radiologisk giftighet. Standard for isotoplaboraiorium type A. B og C finnes i Appendix II. Følgende tabell gir grenser for de aktivitetsmengder som det vil \ ære tillått a arbeide med i ulike typer laboratorier: Radioing, giftiehet 1. Meget huv :. Høy 3. Moderat 4. La\ Laburiitorietype eller arheiiisplash Type C Type B Type A 0.4 MBq el. mindre 4 MBq el. mindre 40 MBq el. mindre 400 MBq el. mindre 0.4 MBq- 0.4 GBq 4 MBq - 4 GBq 41)MBq- 40GBq 400 MBq-400 GBq 0.4 GBq el. mer 4 GBq ei. mer 40GBqel.mer 400 GBq el. mer 4.2 Omrader reservert for arbeid med apne radioaktive kilder skal være tydelig merket med symbolet for ioniserende stråling og med informerende tekst. 4.3 Nar radioaktive stoffer ikke er i bruk. skal de oppbevares på godkjent lagringsplass. Lageret skal være reservert for radioaktive stoffer o? merket med standard skilt og med informerende tekst. Lageret skal være skjermet slik at eksposisjonsrater på overflaten er mindre enn 2fxCkg~ h~ l (0.75 mr/t). Hvis lageret ellers er tilgjengelig for uvedkommende. skal det kunne låses Det skal finnes hjelpeutstyr (hansker. tenger, pinsetter. håndpipetter. skjermingsutstyr osv.) i tilstrekkelig mengde slik at arbeidet kan utføres med et minimum av strålerisiko. 4.? Til lavaktivt fast avfall skal det brukes bøtte med løs plastikkpose. Botla skal ha lokk som kan betjenes med fotpedal. eller likeverdig innretning. og den skal være tydelig merket med symbolet for ioniserende stråling. 4.h Til \æskeavfall skal det brukes beholdere som kan motstå ulike losningsmidler. Beholderne skal merkes og plasseres i el ytre kar sum er sturt nok til a romme innholdet av beholderne i tilfelle uhell. 4." Lager for radioaktivt avfall skal være reservert for formalet og være godkieni a\ Statens Institutt for Strålehygiene. ') Om radiiilngisk aiftighct SL- Appendix 1.

5 $ 5 INSTRUKS FOR ARBEIDE MED RADIOAKTIVE STOFFER Generell Det er vanskelig å gi detaljerte bestemmelser for arbeidsregler som skal dekke alle typer arbeide med radioaktive stoffer. Slike regler vil være avhengige av mange faktorer. spesielt mengden av aktivitet som brukes. den radiologiske giftigheten, den spesifikke aktiviteten, hvor komplekst arbeidet er og erfaring og kunnskap hos den som utfurer arbeidet. Slike detaljerte arbeidsregler gis best av en kompetent person som kjenner arbeidst i detalj. Nar tillatelse er gitt til et spesielt arbeide, skal ansvarshavende forsikre seg om at arbeidet er planlagt slik at det er tatt hensyn til faktorer som stabens erfaring, ekstra utstyr i laboratoriet, mulighet for hurtig hjelp i tilfelle uhell og andre faktorer som ikke kan gis numerisk verdi. Arbeidsprosedyren bor være så gjennomprøvd at når en tåri bruk det radioaktive stoffet, skal arbeidet kunne gjennomføres raskt med et minimum av risiko for uhell. 5.1 Bedriften/institusjbnen skal sorge for at del på basis av disse stralevernsbestemmelsene blir utarbeidet intruks for arbeidet med radioaktive stoffer. 5.2 Instruksen skal inneholde forbud mot munn-pipettering i et kontrollområde. (Se fotnote til Appendix II. II ) 5.3 Instruksen skal inneholde forbud mot å spise. å røyke og a legge pa kosmetikk under opphold i et kontrollområde. 5.4 På steder der det arbeides med radioaktive stuffer skal overflatene være tildekket hvis dette ikke hindrer arbeidet, gjør oppstillingene mer ustabile etc. Under samme forutsetning skal de mer kritiske deiene av arbeidet utføres over et kar dekket med absorberende papir. 6 KONTROLL AV RADIOAKTIV FORURENSNING ft. I Det skal være utarbeidet intern instruks for varsling om og handtering av radioaktiv forurensning og for nødsituasjoner. Denne instruksen skal gjøres kjent for alt personell som kan bli involvert, og den skal være slått opp på arbeidsplassen på et iøynefallende sted. ti 2 Et visst basisutstyr skal være tilgjengelig for rutinemålinger og for a klare av en situasjon med forurensning med radioaktive stoffer. både uhell og kronisk forurensning. Slikt utstyr vil normalt omfatte hansker. overtrekksko og måleutstyr for kontroll av radioaktiv forurensning og måling av ytre strålenivå. 6.3 Det skal etableres rutiner for systematisk kontroll av mulig forurensning i alle områder og av all utstyr som har vært i kontakt med de radioaktive sloffene. Det skal også fares kontroll med stralenivaet pa arbeidsplassene. Det skal føres journal over kontrollmålingene og over alle forhold av betydning for strålevernet.

6 6.4 For man forlater arbeidsstedet ska! man kontrollere at hender, sko og klær ikke er forurenset med radioaktive stoffer og vaske hendene med såpe og vann. Det kan gis pålegg om undersøkelse av indre forurensning, f.eks. opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. 6.5 Den som har tilsyn med arbeidet på laboratoriet skal varsles når: - huden forlsatt er forurenset seiv etter flere omganger med vask. - huden skades under arbeid med radioaktive stoffer. - det ved uhell tas inn radioaktive stoffer (inhalasjon. oralt inntak) som kan gi stråledoser av betydning. 6.n Ved alvorlig forurensning av personer. område og utstyr, og ved brann, skal Statens Institutt for Strålehygiene varsles snarest. 6.7 Hvis utstyr eller arbeidsplass er blitt forurenset. og når en arbeidsplass skal omdisponeres til andre formål, skal spesielle renseprosedyrer (dekontaminering)' 1 ) gjennomføres. Dekontamineringen skal fortsette så lenge den g> effektiv aktivitetsreduksjon. Forurensningen må ikke overstige følgende verdier etter endt dekontaminering: Deler av kruppen. Aktivi område, vemeklær. kiær. inaktivt omrade glassartiklerctc. a : 0.4 Bq/crrr a : 4 Bq/crrr (3 og y. 4 Bq/cm : (i ug -y: 40 Bq/cm : Malingene kan midles over 100 cnr. En dekontaminering bør stane med konvensjonelle rensemetoder. men spesielle tiltak kan bli aktuelle. Utstyr kan ofte bli rengjort ved hjelp av rensemidler og om nødvendig etterfulgt av rengjøring med kompleksdannende stoffer eller ultralydmetoder Hvis forurensningen ikke ennå er tilfredsstillende fjernet, bør en forurenset overflate fjernes eller dekkes til. Det siste er særlig aktuelt hvis forurensningen skyldes kortlivede nuklider. Utstyr som ikke kan bli tilfredsstillende dekontaminert eller oppbevart til aktiviteten har avtatt tilstrekkelig, bør håndteres som radioaktivt avfall. Det er viktig å planlegge dekontamineringen slik at dette arbeidet ikke medfører spredning av radioaktive stoffer. BedriftenHnstitusjanen bør søke råd eller bistand fra Statens Institutt for Strålehygiene hvis det blir nødvendig å utføre omfattende dekontamineringsarbeide. $ 7 BEHANDLING AV RADIOAKTIV! AVFALL 7.1 Radioaktivt avfall skal behandles i samsvar med disse bestemmelsene og/eller i samsvar med særlig tillatelse gitt av Statens Institutt for Strålehygiene. ) Gode arbeidsruliner og regelmessig renhold er viktige dementer i arbeidet med a hulde ei lavi forurensningsnivå pa arbeidsplassen. Spesielle renseprosedvrer tdikonlammermg) vil im idi ert id være nødvendige, for eksempel ved uhell eller mir en arbeidsplass omdisponeres ul andre formål.

7 7.2 Radioaktivt avfall skal lagres på godkjent lagerplass eller sendes til Institutt for Energiteknikk etter avtale. Folgende unntak gjelder: Én og samme bruker (laboratorium) kan tilføre bade kloakken og det vanlige faste avfallet følgende aktiviteismengder (se Appendix I om radiologisk giftighet: Ekskreta fra pasient kan tilføres kloakken uten hertsyn til aktivitetsgrenser. Maksimali ulslipp Gifiighelsgruppe Pr. månetj Pr. dag D.4 MBq (for ^«Ra. ^»Ra 0.04 MBq) 4 MBq for*>sr'0.4mbq) 40 MBq 400 MBq" (for'^1 u.4mbq) 0.04 MBq lfor-»ra.--sra MBq) 0.4 MBq Ifor^Sr IMWMBq) 4 MBq 40 MBq Ifor l- y I 0.04 MBql Tii kloakken er UL bare tillått a tilfare vannloselige st offer. For og etter utslippet ma det spyles med rikelige mengder vann. Fasl avfall som skal gå sammen med annet laboratorieavfatl. skal samles i spesielle avfallsbøtter. Disse skal være merket med stralingssymbol og tekst: RADIOAKTIVT AVFALL... Lokket skal kunne betjenes med fotpedal eller likeverdig innretning. Fjerning av avfallet fra laboratoriet skal ikke utføres av rengjoringspersonalet. men av brukeren eller personell med spesiell opplæring i dette. Væske-scintillasjons lelleprover utgjør normalt ikke noe stralingsproblem når de går til forbrenning. 7.3 Bruker skal sende en årlig oversikt til Statens Institutt før Strålehygiene med oppgave over hvordan avfallet er blitt behandlet. 8 IKRAFTTREDELSE Disse bestemmelsene trer i kraft 1. jult IVfll. Statens Institutt for Strålehygiene kan fråvike eller skjerpe disse hesiemmelser når særlige grunner føreligger.

8 APPENDIX I KLASSIFIKASJON AV RADIOAKTIVE NUKLIDER ETTER RADIOLOGISK GIFTIGHET Den relative radiologiske giftighet til de fleste radioaktive nuklider som er aktuelle til bruk i forskning og medisin er gitt i følgende tabell. Hvis en ønsker å bruke nuklider som ikke er tatt med i tabellen, må en rådføre seg med Statens Institutt for Strålehygiene før bruk. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Me get hov Hov Moderai radiologisk radiologisk radiologisk gitiighei giftighet giftighet Gruppe 4 Lav radiologisk giftighet "Na." Cl IS F -JNa "Si 3: P J'S MCI "Ar 5'Ar. CJ.,Mn JSCa -"Ca "Sc "Sc. «Sc 4SV 51Cr 5JMn «Mn.5»Mn 52Fe. 55Fe. 5»Fe 56Co. «>Co "Co.ssco 58mCo «Ni, «Ni SINi ;,Cu ; Zn,,0a,,Ge «Cu «Zn. «'"'Zn '-Oa 'JAs. '4AS '«As. "As «Zn "Ge

9 jjse.«br J«Kr,,Rb.«Sr w* 4 Zr 4iNb J:Mo 43T1: 4jR U 4t,PJ 4-Ag 4»Cd 49ln 5 Sn 5 Sb 5:Te Gruppe l Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 MegtH høv Høv Moderat Lav radiologisk radiologisk radiologisk nidiulomk gifughet gifughet giftighel giftighet «"Rb "Se «Br «' "Kr. «"Kr «5Kr «7 Rb «"Sr. «Sr "'Sr. '"Sr.»=Sr -!m S r 1IY ""Y.^-Y.^Y 'MmY "'Zr "Zr "Zr "»Ru WmNb. "'Nb J«Ti-.'"rr.Tc.i'Tc. «Tc "Ru. l"3ru. "'5Ru I«5Rh KI3pd. Iiwpd 1 HlmAg IdSAg. Ill Ag M5mCd :]4m Cd. "-'Oi I15m[ n i;4 Sb. i:ssb I^Sb I27m"Tt:. l-^mfe il'sn. li'sn l25"te. 13Tt '2Te. I.HniTe. :32 Te "Nb I24.l25.12i,r » I3I. ] """"Tc." 'mtc UliroRh "3"i[n. "Mn «Xe «,Ba 5,La 5«Ce 5,Pr «Nd «lp"> G2 Sm «Eu 135 Xe LllmXe. ' "Xe 1 ' "Cs. '-"Cs 13lCs. 13"CS - 1 a m CN. M.<C, l4»ba 131Ba ' «La l44 C e 141Ce. l43ce 142 Pr. 143 Pr l4?nd. l 4 "Nd 144NJ l«pm. l-»prr. 151Sm. 153Sm l«sm IS=EL(IM). l«eu 152Eu(9l). 155EL

10 1 7 Gruppe 1 Meget hoy radiologisk giftighct Gruppe 2 Høy radiologisk giftighet Gruppe 3 Mode ral radiologisk gifiighel Gruppe 4 Lav radiologisk giftighct wgrf <Tb,D\ -Ho ^Er i«tb is3cd. i^gd lf>?dv. "*Dv "*Ho IWEr. «Tm ri)tm '""Tm - Vb i'?yb -,U i"u 'Er - 4W ISIW.IWW.IS" W -.Re '«Re. '""Re. '««Re l»jos. '"'Os. "»Os -Ir l«-lr l'-il r. Wlr ]Vlp --Pi t- [WPt. m 7 Pc - Au 1'IAu. l»»au. ""Re!')inio< IWmp,. WTrnp, '«An -i/hs siti :i»ti :IK(T :fiiti:(] =TI < :Pb -l"pb :i;pb :iopb,;bl :fi'bi.-i"bi -'I^Bi.-'-Bi «Po ;i"po».at -"At ^Rn ~"Rn.~Rn,xRa "'Ra. " Ra "»Ra. «*Ra syac --"Ac ::*Ac u,,th -Til. ;«Th. 2-«Th - "Th Th-nat.,Pa Ml Pa ^"Pa "JPa u : l ' :.iri L\:» U 2)5u.:J»u. U-nat.

11 Gruppe I Gruppe 2 Meget høy Huv radiologisk radiologisk giftighet gifiighet wnp --"Np, 4Pu --'«Pu.-^Pu. ' «'Pu,--"Pu. - -Pu ^Am --"Am Am Nuklide Gruppe 3 Moderat radiologisk giftighet --'"Np Gruppe-) Luv radiologisk gittighet «ihcm y7bk wcf - 4 -Cm : Cm. ^Cm.-^Cm. - 4f, Cm - 4l JCf. -5"Cf. :?2Cf - -*Bk

12 APPENDIX II KLASSIFISERING AV OG KRAV TIL ISOTOPLABORATORIER 11.1 Klassifisering av laboratorier. II.1.1 En hver bruk av radioaktive stoffer vil medføre at det stilles bestemte krav til laboratoriestandarden. Da det er mange faktorer som påvirker disse krav. er det vanskelig å spesifisere disse kravene for hver type anvendelse av radioaktive stoffer. Av praktiske grunner har en valgt ut tre hovudgrupper av laboratorier, beskrevet disse nærmere og angitt grenser for de aktivitetsmengder det der kan arbeides med. Disse tre hovedtyper av laboratorier er betegnet med type A, type B og type C etter som det arbeides med høye, middels høye eller lave aktivitetsmengder. Tar en utgangspunkt i et bestemt arbeid med radioaktive stoffer. der det er spesifisen hvilke nuklider som brukes, aktivitetsmengdene og arbeidsoperasjonene. så kan en ved hjelp av giftighetsklassifikasjonen i Appendix [, tabellen i II og modifikasjonsfaktorene i II. 5. 2, få en antydning om hvilke krav dette arbeid stiller til laboratoriet. II.2 Generelle krav til laboratorier For alle typer isotoplaboratorier er der visse felles krav angående innvendig innredning og utstyr. Gulvene skal være tette og jevne og lette a vaske. Kantene på gulvbelegget skal være bøyd opp mot vegger, rør og søylesokler. Gulvet m& være resistent mot syrer og kjemikalier som er i vanlig bruk i laboratorier. Tak og vegger skal også ha jevne ikke-absorberende flater som er leite å vaske Benker og bord skal ha overflater som er ugjennomtrengelige for væsker og som er lette å vaske og holde rene. Overflatene skal fortrinnsvis være fri for skjøter. Hvor skjøter er uunngåelig, skal de plasseres der hvor risiko for søl og sprut er liten. Hvis mulig, bør skjøter fylles med et tett materiale. Overflatene bør ha god resistens mot de kjemikalier og oppvarm inger som vanligvis forekommer i laboratorier.

13 II.3 H.3.1 Spesielle krav lii laboratorier. Type C laboratorium. II Et type C laboratorium skal ha en standard som tilsvarer et vel planlagt kjemi-laboratorium. En del av laboratoriet skul være reservert for arbeid med radioaktive sto f fer. Denne delen skal normalt omfatte et avtrekkskap. Kontrollområdet") kan i dette tilfellet være en mindre del av laboratoriet, f. eks. avtrekkskapet Type B laboratorium Type B er et laboratorium som er generelt anvendelie til arbeid med radioaktive staffer., og det er dette som er hovedtypen av isotopluboratorier ved sykehus og forskningsinstitusjoner. I mange tilfeller er type B det samme som vi kaller høyaktivitetslaboratorium eller "hot lab» og der isotoparbeidet ytføres. og der radioaktivt materiale blir oppbevart. Nar nye laboratorier for medisinsk analyse og forskning skal planlegges. bør de innredes som et type B-laboratorium Hovedkravet til et type B laboratorium er at det skal være reservert for arbeid med radioaktive stoffer Laboratoriet skal være adskilt fra tilstøtende rom med en gang som er avsatt til skifting av frakk og sko. I denne gangen skal det være plassert kontamineringsmonitor og handvask. Det bør være barriere ved inngangen ril det aktive området. II Gulv. vegger, tak og benker skal oppfylle de generelle kr:-v. Gulvflaten skal bestå av et helt dekke uten skjøter Et type B laboratorium skal ha redusert luft-trykk ; forhold til omgi velsene, og ventilasjonen skal foregå gjennom et avtrekksskap som har separat ventilasjonskanal med vifte plassen nær utløpet. Det.skal være plass til et absolutt filter mellom avtrekket og ventilasjonskanalen. Filteret skal være slik plassert at det lett kan skiftes og slik at trykkfallet kan males. Det skal være en måler i laboratoriet som viser om viften virker. Lufthastigheten i avtrekket skal være minst 0.5 nvsck. med normal arbeidsåpning. J Et kontrollområde er definert som el omrade hvor adgangen er begrensot slik at rnedkommende ikke blir utsatt for st rdl i ne. Utenfor kontrollområdet skal det være megei liten sannsynlighet for at en person blir utsatt for mer enn 3'1H av dosegrensen.

14 Overflatene i avtrekkskap og ventilasjonskanal skal vare jevne og ikkeabsorberende og bestå av materiale som kan motstå kjemikalier som vanligvis brukes i avtrekk. Hvis flere avtrekk er plassert i samme rom.-iler i tilstøtende type B laboratorium, kan avtrekkene ha felles utløpskanal. Jsotop-avtrekk i forskjellige etasjer bør ikke tilkoples felles utløpskanal. II.3.2.~l Gass, vann og elektriske brytere skal kontrolleres fra utsidenav avtrekket. Avtrekket må ha vanntilførsel og avløp. I1.3.2.S I mange tilfeller er det nødvendig å bygge opp beskyttende blyskjerming mot stråling fra kilder eller apparater i avtrekk. Avtrekket må derfor være solid bygget. Sunnen i avtrekkskapet skal ha en innebygget skjerming som tilsvarer 5 cm bly. Veggen bak avtrekket rna ha tilstrekkelig skjerming mot naborom. Dette kan bety at veggen må ha tilsvarende skjerming som bunnen i avtrekkskapet opp til en meter over bun nen i skapet. II.3.2.y Laboratoriet skal ha spesiell handvask med kraner som kan styres meii fot. kne eller albu. I noen tilfeller kan det være nødvendig med egen dusj for et type B laboratorium, men normalt vil det være tilstrekkelig med en hånddusj tilknyitet handvasken. II.3.2.H> I noen laboratorier er det nødvendig å arbeide i spesielt sterilt miljø. Det er ofte hensiktsmessig å utstyre medisinske høyaktivitetslaboratorier med en luke i veggen for transport av terapeutiske eller sterke diagnostiske preparater til pasient eller sykehusstab ; det tilstøtende rom Skal det arbeides med nuklider i de høyeste giftighetsklasser. kan det være nødvendig at laboratoriet er utstyrt med hanskeboks Det skal være vaskemulieheter for glassutsiyr sli\ at all utstyr som er reservert til bruk på laboratoriet, kan vaskes d L II.3.3 Type A laboratorium. II Et type A laboratorium er for arbeide med store mengder radioaktive stoffer. f. eks. isotopproduksjonslaboratorium med dets medfølgendc spesielle krav til innredning og utstyr. Planlegging av slike laboratorier skal i hvert enkelt tilfelle gjøres i samråd med Staten:; Institutt for Strålehygiene.

15 11.4 Aktiviletsgrenser I tabellen nedenfor er skisseri aktivitelsgrenser lor de lorsk ellige uper laboratorier. Radiologisk giftighei 1. Meget hoy :. Hoy }. Moderal 4. Lav Lahoratunelvpc filer arheiikpl.isn r>p,f 1') pe 11 l>pe \ D.4 MBq el. mindre 4 MBq el. mindre 411 MBq el. mindre 4111) MBq el. mindre ".4 MBq GBq 4 MBq- 4<iBq 411 MBq - 4IIGBq 4IK)MBq-4IKI()Bq ll.4ldiqei. mer 4tiBqel. mer 4ll(iBqel.mer 4llllCiiiqel mer 11.5 Modifisere tide fakturer En klassifisering av arbeide utelukkande basen pa den aktiviteten MUH er involvert, rna hli meget grov. Uvis un spesiell prosess skal vurderes 1 detalj, rna en hel serie (aktorer tas i betraktning i", eks. flvktighei a\ stoffet som skal bearbeides. typen av kjemisk forbindelse, --pesifikk aktiv nei. hvppigheten og kompleksiteten av prosessen, ete. lenarne utovere kan arbeide trygt med utstyr og mengder av radioaktivitet som i hendene pa en ui)vet kan varre farlig.) For arbeide i l\pe 13 og C laboratorium er der visse modifiserende Liktorer som kan anvendes nar det gjelder mengden av forsk ellige radionuklider som kan bli brukt i forskjellige tvper arbeide. Eksempel pa modiliserende laktorer er gitl nedenfor: Lagring Hm Meget enkle arbeider med losninger ' III Vanlig kjemisk arbeide / I Kompliserte arbeider med losninger med risiko for sol * u.l Enkle arbeider med tørre stoffer < n.l Arbeide med lurre stoffer o^: pulver < n.lll