Supplerende retningslinjer om forebygging og avdekking av misligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Supplerende retningslinjer om forebygging og avdekking av misligheter"

Transkript

1 Supplerende retningslinjer om forebygging og avdekking av misligheter Vedtatt av Riksrevisjonens leder

2 Innhold 1 FORMÅLET MED SUPPLERENDE RETNINGSLINJER OM FOREBYGGING OG AVDEKKING AV MISLIGHETER 3 2 BEGREPET MISLIGHETER 4 3 HVORDAN SKAL VI BEHANDLE TIPS SOM KOMMER TIL RIKSREVISJONEN? Mottak, registrering og journalføring av tips Innledende saksbehandling 6 4 RISIKO OG VESENTLIGHET I MISLIGHETSVURDERINGER 8 5 HVORDAN KAN RIKSREVISJONEN BIDRA TIL Å FOREBYGGE OG AVDEKKE MISLIGHETER? Hvordan kan Riksrevisjonen bidra til å forebygge misligheter? Hva er virksomhetsledelsens ansvar? Hva er Riksrevisjonens rolle? Hvordan kan Riksrevisjonen avdekke misligheter? Kort om valgt metodikk Trinn 1: Hvordan identifisere og vurdere mislighetsrisiko-områder? Trinn 2: Hvordan identifisere hendelser/signaler som indikerer høy mislighetsrisiko? 14 "Røde flagg" knyttet til personer og virksomhet 15 "Røde flagg" knyttet til systemer 17 "Røde flagg" knyttet til transaksjoner 18 "Røde flagg" i forbindelse med anskaffelser Trinn 3: Hvordan definere og gjennomføre revisjonshandlinger og undersøkelser med sikte på å avdekke mulige misligheter? 21 Spørring/matching/kobling av opplysninger mot ulike registre 22 Bruk av dataanalyseverktøy 24 Samarbeid med andre offentlige kontrollorganer og andre for innhenting av informasjon Trinn 4: Vurdere funn, konkludere og rapportere 29 Avkreftet mistanke saken avsluttes 30 Bekreftet mistanke misligheter er avdekket 30 Videre oppfølging/kommunikasjon av mislige forhold 31 VEDLEGG 1 KOBLING MELLOM "RØDE FLAGG" OG MULIGE UNDERSØKELSER/REVISJONSHANDLINGER 33 VEDLEGG 2 STANDARDNOTAT FOR BEHANDLING AV TIPS 44 VEDLEGG 3 TYPETILFELLER AV MISLIGHETER OG RELEVANT REGELVERK 45 VEDLEGG 4 UTDRAG FRA RELEVANT REGELVERK 55 VEDLEGG 5 KILDER 59 Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 2 av 59

3 1 Formålet med supplerende retningslinjer om forebygging og avdekking av misligheter I lov om Riksrevisjonen 9 fjerde ledd heter det: "Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil." Det er tidligere utledet tre egne standarder for revisjon rettet mot misligheter: 5 Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter. 6 Når revisor planlegger og gjennomfører revisjonshandlinger og vurderer og rapporterer resultatet av disse, skal revisor vurdere risikoen for at det kan foreligge misligheter. 7 Revisor skal vurdere å innhente informasjon i virksomheten om avdekkede tilfeller av misligheter og hvilke konsekvenser dette eventuelt har medført. Oppgaven rettet mot å forebygge og avdekke misligheter er også kort omtalt på overordnet nivå i de ulike retningslinjene for revisjonsarbeidet i Riksrevisjonen. Disse supplerende retningslinjer skal hjelpe revisor i det praktiske arbeidet for å løse denne oppgaven. Retningslinjene bygger på revisjonsstandard RS 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper (RS 240), med enkelte tilpasninger. Vi har også brukt materiale fra andre kilder til utforming av retningslinjene, se vedlegg 5 Kildeliste. Retningslinjene gjelder generelt for alle de tre revisjonstypene i Riksrevisjonen. Det innebærer at metoden som presenteres kan brukes til undersøkelser av misligheter i revisjonen rettet mot statlige forvaltningsområder, departementer, virksomheter, selskaper mv. I retningslinjene er begrepet "virksomheter mv." benyttet, og det er ment å dekke alle områder som omfattes av Riksrevisjonens kontroll. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 3 av 59

4 2 Begrepet misligheter Definisjon: Begrepet misligheter benyttes som en fellesbetegnelse om handlinger som innebærer uredelighet for å oppnå en urettmessig fordel for seg selv, virksomheten mv. eller andre. Misligheter skilles fra feil ved at den underliggende handlingen er tilsiktet. Begrepet misligheter er ikke et rettslig begrep, men benyttes i revisjonen som en fellesbetegnelse for tilsiktede handlinger som er utført for å oppnå en fordel for seg selv eller andre. Definisjonen over er utledet fra definisjonen i RS 240. Mislighetsbegrepet i Riksrevisjonen omfatter både straffbare forhold og ikkestraffbare forhold som brudd på etiske normer og regler. Dette fordi slike brudd kan bidra til å svekke allmennhetens tillit til forvaltningen og fordi slike brudd kan være et signal på at det også kan foreligge et straffbart forhold. For å oppnå allmennhetens tillit forutsettes det bl.a. at forvaltningen viser åpenhet og høy etisk standard i utøvelsen av sine oppgaver. Uredelig er synonymt med begrepene uærlig og uhederlig, og omfatter handlinger som tilslører, fordreier eller skjuler de virkelige forhold. Urettmessig benyttes som synonym for urimelig og uberettiget. Begrepet urettmessig omfatter brudd på lover, forskrifter, retningslinjer mv. som gjelder på vedkommende område. En fordel som oppnås i strid med en regel vil være urettmessig. Figur 1: Misligheter Det er et bredt spekter av handlinger som kan oppfattes å grense mot eller være misligheter. Figuren over er ment å illustrere grensedragningen fra hendelige feil, som ikke er å betrakte som misligheter, til de klart straffbare forhold. I den røde sonen ligger de straffbare handlingene som for eksempel korrupsjon og underslag. I gråsonen rundt den røde sonen finner vi handlinger som oppfattes som uetiske og/eller er brudd på statlige regler, normer og standarder. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 4 av 59

5 Det er ikke alltid like enkelt å se at man er i ferd med å bevege seg inn i gråsonen da det ikke finnes absolutte grenser for hva som er å betrakte som misligheter. Når man befinner seg på den "hvite vei", vil handlinger og oppgaver som utføres ligge godt innenfor gjeldende lover og regler. Figuren illustrerer at personer kan komme i situasjoner der en velger om en vil fortsette å handle langs den hvite veien eller bevege seg inn mot en gråsone, kanskje så langt at handlingen er straffbar i den røde sonen. Mislighetsbegrepet kan videre deles opp i eksterne misligheter og interne misligheter avhengig av hvem som begår mislighetene. Misligheter kan være utført av en eller flere personer innen ledelsen, personer som har overordnet ansvar for styring og kontroll, av andre ansatte eller av eksterne. Med eksterne misligheter menes handlinger begått av utenforstående (tredjepart) rettet mot virksomheten. Eksempler på slike eksterne misligheter er trygdejuks, skatte- og avgiftsunndragelse eller leverandører som overfakturerer. Med interne misligheter menes handlinger begått av ansatte eller ledelsen i virksomheten rettet mot virksomheten og/eller tredjepart. Eksempler på interne misligheter rettet mot virksomheten er underslag av penger og andre eiendeler. Ledelsens over- eller undervurderinger av virksomhetens eiendeler/gjeld og inntekter/kostnader eller tyveri av pasienters eiendom er eksempler på misligheter mot tredjepart. Misligheter kan også være en kombinasjon av eksterne og interne misligheter, for eksempel der ansatt i innkjøpsavdeling i samarbeid med en leverandør tildeler oppdrag direkte til leverandøren mot gjenytelser. Det gis eksempler på ulike typetilfeller av misligheter og relevant regelverk i vedlegg 3. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 5 av 59

6 3 Hvordan skal vi behandle tips som kommer til Riksrevisjonen? Riksrevisjonen mottar en god del tips om mulige misligheter i forvaltningen og statlige selskaper mv. Tipsene kan komme fra privatpersoner, ansatte, leverandører, media mv. 3.1 Mottak, registrering og journalføring av tips Tipsene mottas via tipskanalen, brev, e-post, telefon mv. Revisor kan også oppdage uregelmessigheter gjennom den ordinære revisjonen, og på den måten være kilden til tipset. Tipseren kan, dersom han ønsker det, være anonym. Det bør uansett opplyses om at konfidensialitet sikres i den videre behandlingen av tipset. Tipsene registreres på følgende måte: Tips som Riksrevisjonen mottar via tipskanalen registreres og påføres et saksnummer av sentralarkivet før tipset sendes videre til fordeling. Mottar revisor tips per e-post, skal e-posten videresendes sentralarkivet for registrering og påføring av saksnummer. Muntlige tips (telefon, samtale mv.) skal nedtegnes så raskt som mulig og sendes sentralarkivet for registrering og påføring av saksnummer. Momenter som er vesentlige i nedtegningen av tipset er: Når ble tipset mottatt, hvem mottok tipset, hvordan ble tipset mottatt (telefon, samtale, under revisjonsbesøk mv.), hvem er tipseren (dersom mulig å identifisere), hvilken statlig virksomhet eller selskap mv. gjelder tipset og sakskategori (korrupsjon, underslag, brudd på anskaffelsesregelverket). Ved nedtegningen anbefales det at revisor benytter standardnotatet utarbeidet for førstegangsbehandling av tips, se vedlegg 2. Dersom revisor mottar tips direkte, skal seksjonsleder informeres om tipset så raskt som mulig. Revisor må i slike situasjoner opptre varsomt og ikke trekke forhastede slutninger. 3.2 Innledende saksbehandling Alle tips Riksrevisjonen mottar skal vurderes. Seksjonsleder har ansvar for at tipset blir undergitt en hensiktsmessig saksbehandling. Konfidensialitet er en grunnleggende forutsetning for all behandling av tips i Riksrevisjonen, og revisor er underlagt taushetsplikt om det man får kjennskap til i tjenesten. Blant annet skal tipserens identitet og tipsets innhold aldri gis til utenforstående eller på annen måte offentliggjøres. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 6 av 59

7 Den innledende saksbehandlingen består i å samle fakta, vurdere tipsets innhold og gi forslag til videre oppfølging. Saksbehandlingen skal dokumenteres i standardnotat, og minimum omfatte følgende: Når og hvordan tipset ble mottatt, og eventuelt fra hvem Hva tipset gjelder, eventuell dokumentasjon/bevis legges ved (f.eks. utskrift av e-post) Hvilken virksomhet, og hvilken funksjon/avdeling/rolle som er involvert Hvem er informert, hvem bør informeres (eksternt, internt). Hvem som bør informeres eksternt vil avhenge av på hvilket nivå i organisasjonen en eventuell mislighet har skjedd. Er det en mulig ledelsesmislighet revisor står ovenfor, må det vurderes om overordnet departement skal informeres. I virksomheter med styrer må revisor vurdere om styret også skal informeres, jf. Riksrevisjonens Veileder Revisjon og kommunikasjon Virksomheter med styrer Forslag til videre oppfølging/saksbehandling (for eksempel oppfølging av tipset som egen sak, evt. om det skal tas kontakt med tipseren for mer informasjon, tipset tas med i neste risiko- og vesentlighetsvurdering, tipset henlegges) Tips som mottas via tipskanalen der avsender er mulig å identifisere mottar automatisk et standardsvar per e-post. Av dette standardsvaret går det frem at Riksrevisjonen takker for tipset, at tipset tas med i arbeidet med å avdekke og forebygge misligheter og at Riksrevisjonen vil ta kontakt dersom det er behov for ytterligere informasjon. Revisor bør også benytte standardsvaret på tips mottatt gjennom andre kanaler. Dersom tipset er av en slik karakter at det ikke ligger til Riksrevisjonens oppgaver å følge det opp, skal dette opplyses tipseren. Revisor skal vurdere og eventuelt foreslå om det er hensiktsmessig å sende tipset til annet offentlig kontrollorgan til orientering. Seksjonsleder skal alltid informere avdelingsledelsen om tips som synes å kreve revisjonsmessig oppfølging. Tips som krever revisjonsmessig oppfølging vil ofte måtte gis en ressursdiskusjon i et større perspektiv enn i den enkelte seksjon. Dersom tipset følges opp som egen sak brukes "firetrinnsmetoden" som er beskrevet i punkt 5.2. Behovet for å orientere øverste ledelse i Riksrevisjonen skal vurderes. Riksrevisor og revisjonsråd skal alltid orienteres dersom et tips gjelder mistanke om misligheter knyttet til leder av en virksomhet eller på annen måte er av alvorlig karakter. Er tipset av en slik art at det kan vekke offentlighetens og medias interesse, skal Riksrevisor og revisjonsråd orienteres om saken. Beslutningen om å informere Riksrevisjonens øverste ledelse tas i linjen. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 7 av 59

8 4 Risiko og vesentlighet i mislighetsvurderinger Alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen skal være basert på risiko og vesentlighet. Det må derfor også foretas en vurdering av mislighetsrisiko og vesentlighet i planleggingen av revisjonen. Når det gjelder vurdering av vesentlighet knyttet til misligheter, tar man utgangspunkt i kvalitative betraktninger. Kvantitative (beløpsmessige) vurderinger er mindre relevant. Vurderingene skal inngå i de generelle risiko- og vesentlighetsvurderingene eller dokumenteres i separate dokumenter. 5 Hvordan kan Riksrevisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter? Riksrevisjonen skal bidra til både å forebygge og avdekke misligheter. Gjennomføringen av disse oppgavene vil på grunn av oppgavenes natur ha forskjellig angrepsvinkel og fremgangsmåte. 5.1 Hvordan kan Riksrevisjonen bidra til å forebygge misligheter? Forebygging kan deles i to hovedkategorier; forebygging og hindring. Forebygging i denne sammenheng vil si at ledelsen og øvrige ansatte skal forstå hvilke holdninger som kreves og hvilket personlig ansvar den enkelte har for å hindre misligheter og herunder melde fra ved mistanke om misligheter. Hindring innebærer at virksomheten etablerer systemer, rutiner og kontroller som skal forhindre at misligheter kan bli begått. Sammen er disse ansett som viktige elementer og effektive forebyggingstiltak i bekjempelsen av misligheter Hva er virksomhetsledelsens ansvar? Virksomhetens ledelse har ansvar for å forebygge og hindre at virksomheten utsettes for misligheter, både fra eksterne og interne. Dette ansvaret er sentralt og fremgår blant annet av økonomiregelverket i staten. Virksomheten forebygger misligheter ved å sikre at virksomheten følger høy etisk standard. Etiske retningslinjer og rutiner for håndtering av brudd på disse skal tydelig Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 8 av 59

9 formidles ansatte og andre. Dette for å bevisstgjøre og skape gode holdninger hos ledelsen, ansatte, brukere, kunder og leverandører. Virksomheten hindrer misligheter gjennom god virksomhetsstyring som også omfatter intern kontroll. Det innebærer at virksomheten skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å forhindre at misligheter får innpass, samt identifisere og håndtere risiko for misligheter. Videre skal virksomheten påse at de etablerte intern kontrolltiltakene etterleves. Systemene skal ideelt sett være bygget opp slik at de hindrer at misligheter kan gjennomføres. Virksomheten må ha en systemforsvarlig organisering som innebærer at ansvar og myndighet i virksomheten klart definert og fordelt og det er klare rapporteringslinjer. Dette skal være dokumentert. Tildeling av ansvar og myndighet handler om i hvilken grad enkeltpersoner og grupper blir bemyndiget og oppmuntret til å ta opp og løse problemstillinger så vel som begrensning av deres myndighet. Bedriftskulturen avgjør hva som faktisk skjer og hvilke regler som blir fulgt, tøyd eller ignorert. Virksomhetsledelsen har en nøkkelrolle i å påvirke bedriftskulturen slik at de ansatte holder seg innenfor de etiske grensene. Ledelsens integritet og forpliktelse overfor etiske verdier påvirker etiske preferanser og vurderinger i en virksomhet og dette påvirker igjen de ansattes atferdsnormer. Virksomhetens belønningssystem har også betydning for hvordan de ansatte forholder seg til etikk. Virksomheten må unngå belønningssystemer som innebærer en risiko for misligheter. Dette kan for eksempel være overdrevent fokus på resultater og inntjening eller tvilsom rapporteringspraksis. For å oppnå høy etisk standard, er det også viktig å ha effektive sanksjoner for dem som bryter normene og å motivere de ansatte til å melde fra ved mistanke om overtredelser og evt. også å iverksette disiplinære reaksjoner mot ansatte som bevisst unnlater å melde fra om overtredelser. Åpenhet, gjennomsiktighet og innsyn er viktig i en virksomhet som tar etiske utfordringer på alvor. En virksomhets personalpolitikk er også et viktig virkemiddel for å synliggjøre virksomhetens etiske nivå. For statlige selskaper må det også vurderes om styrene har etablert kontrollkomité, og om selskapene har "compliance officer". Punkt i de administrative bestemmelsene i Statens personalhåndbok angir retningslinjer for behandling av saker om underslag, korrupsjon, tyveri, bedrageri og utroskap i tjenesten. Av disse bestemmelsene framgår det blant annet at den virksomhet som oppdager mislighetene plikter å underrette Riksrevisjonen omgående og virksomheten kan be Riksrevisjonen om bistand til regnskapsmessige undersøkelser. Normalt bør virksomheten sørge for at den tjenestemann som mistanken rettes mot, får uttale seg og den mistenkte bør også gis mulighet til å gjøre opp for seg økonomisk. Riksrevisjonen og Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal underrettes om den avgjørelse som er fattet i saken Hva er Riksrevisjonens rolle? Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 9 av 59

10 Riksrevisjonen skal aktivt bidra til å forebygge misligheter. Vi skal bevisstgjøre ledelsen sitt ansvar ved å påse at revidert virksomhet har etablert intern kontroll, og at denne etterleves og fungerer tilfredsstillende. Manglende eller mangelfull intern kontroll øker risikoen for at misligheter kan begås. Revisjonsfunn som indikerer svak intern kontroll skal derfor kommuniseres tilbake til virksomhetsledelsen slik at den kan treffe nødvendige forbedringstiltak. Riksrevisjonen skal videre påse at virksomhetene selv gjennomfører risikovurderinger for å kartlegge sine egne systemer. Hensikten er å identifisere svakheter som indikerer høy mislighetsrisiko. Riksrevisjonen skal kontrollere at virksomhetene har tilstrekkelig fokus på etikk, har utarbeidet interne etiske retningslinjer og har implementert disse internt i virksomheten. Nedenfor følger spørsmål som kan være relevante for revisor å få svar på: 1. Er statens etiske normer og regler kjent i virksomheten? 2. Hvordan er etiske retningslinjer og statens normer og regler gjort kjent i virksomheten (opplæring, allmøte, etatssamling, info via intranett osv.)? 3. Har ledelsen utarbeidet etiske retningslinjer for egen virksomhet? 4. Har ledelsen utarbeidet rutiner som skal bidra til at etiske retningslinjer faktisk etterleves, og foretas eventuelt kontroll av etterlevelsen? 5. Har det vært rapportert/avdekket brudd på de etiske retningslinjene, og eventuelt hvilke? 6. Er aktuelle sanksjoner gjort kjent for de ansatte, og er sanksjonene benyttet? 7. Er det etablert varslingskanaler/meldesystemer for varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten? 8. Er det etablert egne rutiner for håndtering av avdekkede misligheter, og er disse gjort kjent i/overfor departementet? (Jf også punkt i de administrative bestemmelsene i Statens personalhåndbok) 9. Er det avdekket misligheter i siste regnskapsår, og er Riksrevisjonen blitt informert om forholdene, jf punkt i de administrative bestemmelsene i Statens personalhåndbok? 10. Dersom det er avdekket misligheter i den senere tid: hvordan vurderer virksomheten/departementet risikoen for at samme type mislighet kan gjentas? Og har virksomheten/departementet gjort noe for å redusere denne risikoen? 11. Har ledelsen vurdert risikoen for misligheter i forbindelse med den strategiske risikoanalysen? 12. Er det i så fall etablert risikoreduserende tiltak tilpasset de deler av virksomheten som eventuelt kan være utsatt for utilbørlig påvirkning? Er det for eksempel etablert særskilte kontroller med tanke på eksterne misligheter i forbindelse med stønader og tilskudd? 13. Har virksomheten skriftlig nedfelt ansvarslinjer og fullmaktsstruktur og etablert rutiner for å påse at disse følges i praksis? 5.2 Hvordan kan Riksrevisjonen avdekke misligheter? Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 10 av 59

11 Revisor må gjennom hele revisjonen være åpen for at misligheter kan forekomme. Selv om man gjennom systematiske vurderinger har kommet fram til at risikoen for misligheter er lav, kan det underveis i revisjonen likevel dukke opp forhold som framstår som underlige. Når noe ser underlig/mistenkelig ut, skal revisor være klar over at det kan være indikasjon på misligheter. Slike forhold må følges opp og avklares. For å kunne avdekke misligheter, må revisor bygge opp nødvendig innsikt og kompetanse om virksomhetens risiko for misligheter. Revisor må under hele revisjonsløpet utvise en profesjonell skeptisk holdning og ikke redusere sin skepsis på grunnlag av tidligere eventuelle positive erfaringer med virksomhetsledelsens holdninger og integritet Kort om valgt metodikk For å kunne avdekke misligheter gjennom revisjonen må revisor gjennomføre systematiske undersøkelser. Metoden som beskrives i disse retningslinjene kan benyttes der revisor vil foreta en kontroll for å spore mulige misligheter i en virksomhet mv. uten på forhånd å ha konkrete mistanker. Den kan også benyttes der man på bakgrunn av innkomne tips eller egne revisjonsfunn har mistanke om at misligheter kan ha funnet sted. Metoden er tenkt anvendt på alle de tre revisjonstypene. Metoden kan illustreres med følgende figur: 1 Identifiser mulige mislighetsrisikoområder STOPP dersom identifiserte mislighetsrisikoområder har lav risiko og vesentlighet. Husk dokumentasjon! 2 Se etter signaler på misligheter STOPP dersom det ikke finnes signaler på misligheter. Dokumenter vurderingene! 3 Let etter bevis og dokumenter funn 4 Vurdere funn, konkludere og rapporter Saken avsluttes når undersøkelsene ikke avdekket misligheter. Beslutningen tas på ledernivå. Vurderinger og konklusjon skal dokumenteres. Dersom undersøkelsene avdekker mislige forhold, må dette kommuniseres videre både internt og eksternt. Alvorlige saker der det antas å foreligge straffbare forhold, overlates til Økokrim/politi for videre oppfølging. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 11 av 59

12 Figur 2: Trinnene i en mislighetsundersøkelse Metoden inneholder følgende fire trinn: 1. Identifisere og vurdere mislighetsrisikoområder 2. Identifisere hendelser/signaler som indikerer høy mislighetsrisiko 3. Definere og gjennomføre kontrollhandlinger med sikte på å avdekke mulige misligheter på risikofylte områder 4. Utarbeide konklusjoner, rapportere arbeidet og foreslå videre oppfølging av saken På slutten av hvert trinn skal revisor vurdere hvorvidt det foreligger informasjon som tilsier at undersøkelsen skal videreføres. Dokumentasjon av undersøkelsen skal utarbeides fortløpende, oppbevares systematisk og hensiktsmessig og være tilgjengelig for dem som deltar i undersøkelsen. Omfanget og innholdet av dokumentasjonen skal være tilstrekkelig og detaljert slik at den gir et helhetlig bilde av den utførte undersøkelsen med konklusjonen. Det må fortløpende vurderes om det er avdekket forhold som bør kommuniseres videre både internt og eksternt, se også kapittel 3.2. Det er flere måter å følge opp en mislighetsrisiko på. Metodikken kan tenkes anvendt i den årlige regnskapsrevisjonen/selskapskontrollen, som en del av en forvaltningsrevisjon eller som en egen undersøkelse. En mislighetsundersøkelse kan også gjennomføres som et samarbeid på tvers av revisjonstypene Trinn 1: Hvordan identifisere og vurdere mislighetsrisikoområder? Formålet med dette punktet er å identifisere hvilke områder og prosesser som kan være utsatt for misligheter i den konkrete virksomheten eller på et bestemt forvaltningsområde. Gjennom risiko- og vesentlighetsbetraktninger skal revisor vurdere om det er områder/prosesser som indikerer høy mislighetsrisiko, og som derfor skal følges opp med ytterligere undersøkelser. "Mislighetsrisikoområder" vil si de deler av virksomheten eller forvaltningsområdet hvor det ut fra revisors vurdering er fare for misligheter. For å kunne identifisere de viktigste mislighetsrisikoområdene må revisor ha tilstrekkelig kunnskap om virksomheten. Mislighetsrisikoområder kan relateres til alle former for forvaltning av ressurser, verdier, rettigheter og goder. Revisor skal foreta en systematisk risiko- og vesentlighetsvurdering av den enkelte virksomhet og konkretisere hvilke mulige misligheter den kan være utsatt for. Målet er å identifisere områder hvor det er høy risiko for misligheter. Disse skal revisor Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 12 av 59

13 følge opp med ytterligere undersøkelser. Mislighetsrisikovurderingene inngår i planleggingen av regnskapsrevisjonen og skal foretas av revisjonsteamet som en del av den strategiske analysen. Dersom revisor finner flere risikoområder, skal han rangere dem etter vesentlighet. Ved revisjon av store, komplekse og spesielt mislighetsutsatte virksomheter kan det være behov for å bruke mer avanserte metoder for å identifisere og vurdere mislighetsrisiko. Vurderingene skal bygge på en profesjonelt skeptisk holdning uten hensyn til eventuelle tidligere erfaringer med virksomhetens ledelse og intern kontroll. Revisor skal fremskaffe opplysninger om det tidligere har vært avdekket misligheter i virksomheten da dette eventuelt vil være å anse som et mislighetsrisikoområde. Revisor må innhente ev. risikoanalyser som virksomheten mv. selv har foretatt, herunder hvordan virksomheten har valgt å håndtere risikoen for misligheter. Selv om revisor skal gjennomføre egne risikovurderinger, bør disse sammenholdes mot virksomhetens egne risikoanalyser. Regnskapsrevisor skal i henhold til sine retningslinjer foreta en slik avstemming. I utformingen av prosjektideer i forvaltningsrevisjon, er det viktig å tilstrebe at det på departementsområder som er særlig risikoutsatte, foreligger noen prosjektideer der en eller flere problemstillinger omhandler misligheter. Eksempler på mislighetsrisikoområder kan være: Innkjøps- og anskaffelsesvirksomhet Avhending og salg Forholdet mellom kunde og leverandør Lønn, herunder bonus/opsjoner Sikring av verdier Omstillinger/omorganiseringer Myndighetsutøvelse som omfatter skjønnsmessige vurderinger i forhold til for eksempel tilskudd, stønader, konsesjoner og andre tillatelser som utstedelse av id-papirer som pass og sertifikater, fastsettelse av skatter og avgifter mv. Bistandsmidler Svak intern kontroll Virksomheter med kompleks styringsform og selskapsstruktur Systemavhengighet/komplekse IT-områder Refusjoner/stykkprisfinansiering OPS-avtaler (avtaler om offentlig-privat samarbeid) Listen er en oversikt over områder der det erfaringsmessig er stor risiko for misligheter, men alle reviderte virksomheter kan ha egne risikoområder i tillegg til eller istedenfor disse. Listen er derfor ikke å anse som uttømmende. I planleggingen av revisjonen skal revisor tilegne seg kunnskap og forståelse om virksomheten, herunder hva denne virksomheten forvalter som er av verdi for andre. Har revisor mottatt tips om misligheter som er vurdert dit hen at de skal følges opp, kan man si at mislighetsrisikoområdet for tipset allerede er identifisert. Dette gjelder enten kilden er i eller utenfor virksomheten. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 13 av 59

14 Dersom revisor gjennom risikovurderingene ikke finner områder med høy mislighetsrisiko, avsluttes undersøkelsen. Vurderingene kvalitetssikres i linjen. Mislighetsrisikovurderingene skal dokumenteres, og revisor må i samråd med linjen vurdere om andre over- og sideordnede nivåer i Riksrevisjonen skal orienteres om resultatene av mislighetsrisikovurderingene Trinn 2: Hvordan identifisere hendelser/signaler som indikerer høy mislighetsrisiko? Revisor skal lete etter hendelser/signaler som indikerer at det foreligger høy risiko for misligheter innenfor det valgte mislighetsrisikoområdet i virksomheten mv. Slike hendelser/signaler kalles ofte "røde flagg". Når revisor har identifisert hvilke mislighetsrisikoområder i den aktuelle virksomheten mv. som skal følges opp, skal revisor foreta en konkret vurdering av om det er hendelser og signaler som indikerer høy mislighetsrisiko på området. Det er nyttig å ha god kunnskap om virksomheten mv. når man skal identifisere hendelser og signaler som indikerer høy mislighetsrisiko. Dette fordi mange av de "røde flaggene" kan knyttes direkte til virksomhetens mv. oppgaver, organisering, systemer osv. Misligheter kan begås både i utøvelse av virksomhetens primæroppgaver og sekundæroppgaver. Primæroppgavene er ofte virksomhetsspesifikke (tilsyn, tilskudd, skatte- og avgiftsinnkreving, undervisning osv) mens sekundæroppgaver som anskaffelser og lønn vil vi finne i de fleste virksomheter mv. Det er viktig å identifisere om det er hendelser og signaler som indikerer misligheter både innenfor primæroppgaver (myndighetsutøvelse) og sekundæroppgaver (administrasjon). Regnskapsrevisor foretar disse vurderingene bl.a. i strategisk analyse og i prosessanalyser. Det skal framgå av risikovurderingene at man skal følge opp områder med høy mislighetsrisiko gjennom systematiske mislighetsundersøkelser. I selskapskontrollen vil disse vurderingene først og fremst bli foretatt på selskapsnivå. Vurderingene inngår som en del av den årlige planleggingen av kontrollen. I forvaltningsrevisjonen vil risikovurderingene og prosjektideer som følger av disse, legge føringer for hvilke røde flagg det kan være aktuelt å forfølge. I en forvaltningsrevisjon kan det være relevant å benytte foranalysen til å forfølge de røde flaggene for å undersøke om det er indikasjoner på misligheter. Dersom foranalysen indikerer at det foreligger vesentlige avvik og svakheter, må disse følges opp i en hovedanalyse. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 14 av 59

15 Hvilke typer hendelser/signaler/"røde flagg" revisor skal se etter, vil bero på hvilket mislighetsrisikoområde som er identifisert. For eksempel vil store anskaffelser uten forutgående anbudskonkurranse være et "rødt flagg" på anskaffelsesområdet. Når revisor skal vurdere risiko for misligheter i en virksomhet mv., må han ikke la seg blende av at virksomhetsledelsen tilsynelatende har vedtatt retningslinjer. Erfaring viser at det ikke er manglende retningslinjer, men manglende etterlevelse og oppfølging og kontroll, som gir ansatte og andre mulighet til å begå misligheter. Det er derfor viktig av revisor foretar systemtester, samt kontrollerer at ledelsen i virksomheten også kan dokumentere at de foretar regelmessig oppfølging av at etablerte rutiner etterleves. Dette gjelder særlig oppfølging av internkontrolltiltak og etiske retningslinjer. Ikke minst bør svakheter i ledelsens egen etterlevelse av rutiner og holdninger følges opp av revisor. Nedenfor vil du finne noen eksempler på ulike hendelser og signaler som kan indikere høy mislighetsrisiko. Disse er delt inn i fire grupper: personer og virksomhet systemer transaksjoner anskaffelser "Røde flagg" knyttet til personer og virksomhet Ansatte/ konsulenter som favoriserer leverandører Innkjøpsfunksjonen og personer som har leverandørkontakt er tradisjonelt særlig utsatt for misligheter som følge av stor kontakt med utenforstående og stor makt og innflytelse i forbindelse med avgjørelser av økonomisk betydning. Innkjøpere er i posisjon til å kunne kreve eller motta bestikkelser for å bidra til at spesielle leverandører blir tildelt kontrakter. Høyt prisede varer eller tjenester med lav kvalitet som blir akseptert over tid kan være en indikasjon på at noen mottar returprovisjon. Ansatte og eller innleide konsulenter som slutter og begynner hos leverandør kan bety at personen har hatt et nært forhold til den aktuelle leverandøren. Med nærstående i denne sammenheng tenker vi både på slekt og venner. Før en ansatt slutter i jobben for å begynne hos en leverandør, kan man ofte observere at det har vært tett og hyppig kontakt dem imellom, ofte også på det private plan. Nyansatte, og for så vidt andre ansatte, som setter anskaffelsesregelverket til side og introduserer nye leverandører kan være et "rødt flagg". Dette kan være et signal på at den ansatte får en ulovlig fordel dersom en slik leverandør velges. Før virksomheten velger leverandøren, bør habilitetsspørsmål avklares. Ansatte/konsulenter eller nærstående som driver næringsvirksomhet rettet mot virksomheten En statsansatt kan ikke inneha ekstraverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den statlige arbeidsgivers legitime interesser eller som er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 15 av 59

16 Bruk av mellommenn, konsulenter, tilretteleggere og innleide eksperter, som gjerne får store honorarer Slike tjenester kan være reelle og nødvendige, men benyttes også som en måte å skjule bestikkelser på. Man gjør på denne måten betalingen av bestikkelsen mindre gjennomsiktig. Personer som utfører oppgaver som normalt ikke tilligger deres arbeidsområde/etablering av nye rutiner for å hindre funksjonsdeling/ kontroll Det er et "rødt flagg" når ledende ansatte gjør arbeid som vanligvis underordnede gjør. For eksempel kan en leder som foretar innkjøp av varer selv motta returprovisjon. For å skjule dette gjør derfor lederen det praktiske innkjøpsarbeidet selv. Det er også et "rødt flagg" dersom det etableres rutiner som hindrer andre ansatte å utføre tillagte oppgaver eller å foreta kontroll. Sterkt vern om egne arbeidsoppgaver Det er et "rødt flagg" på at det kan foreligge misligheter der personer verner sterkt om sine egne arbeidsoppgaver. Et slikt vern utøves for eksempel ved at en leder forlanger at ansatte i virksomheten/avdelingen/seksjonen tar ut ferie samtidig som lederen. Dette for å hindre tilgang til lederens funksjoner, kontakter, dokumenter mv. Uklar fullmaktsstruktur og/eller mye makt er konsentrert rundt en eller få personer En uklar fullmaktsstruktur der det er vanskelig eller uklart hvilke ansvarsområder som tilligger hvilke personer, øker muligheten for at det kan begås misligheter. Det samme gjelder der fullmaktsstrukturen gir en eller få personer mye makt, eksempel ved at en person alene kan inngå store kontrakter. Unormal og uforklarlig stor bruk av konsulenter i virksomheten Uvanlige aktiviteter i virksomheten, for eksempel anskaffelser utenom det vanlige eller at det er uvanlig høye over/underskudd virksomheten Slike uvanlige aktiviteter kan være et signal på misligheter, for eksempel dersom det er kjøpt materiell og tjenester som ikke følger naturlig av virksomhetens oppgaver. Mottak av/tilbud om gaver og andre fordeler Personer som driver med salg og har kundekontakt kan være utsatt for krav om returprovisjon fra innkjøpere. Ulike stabsfunksjoner som personal, markedsføring, vedlikehold, leie, osv kan bli tilbudt eller avkrevd urettmessige fordeler og unnlater å rapportere dette videre. Reiser med feriepreg, reiser hvor ingen andre ansatte deltar og turer arrangert av virksomhetens leverandører er "røde flagg". Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 16 av 59

17 Innen offentlig sektor kan personer som er premissleverandører for og avgjør tildeling av knappe ressurser, for eksempel ulike tillatelser, konsesjoner og lisenser, være utsatt for korrupsjon. Brudd på god forvaltningsskikk Brudd på forvaltningslovens saksbehandlingsregler og god forvaltningsskikk er et "rødt flagg" på at det kan foreligge misligheter. Hvorvidt slike brudd, for eksempel brudd på habilitetsreglene, skal betraktes som en mislighet må bero på en nærmere vurdering av sakens alvorlighet, omstendighetene rundt mv. Et eksempel er utstedelse av sertifikat til nærstående uten at det i forkant er foretatt en forsvarlig saksbehandling. Salg av eiendeler/eiendommer til underpris En eventuell underpris vil kunne være kompensasjon som i realiteten skjuler en bestikkelse. Manglende skriftlig dokumentasjon, for eksempel ved kjøp- og salgsprosesser Har virksomheten tidligere vært utsatt for misligheter Manglede åpenhet Det er manglende åpenhet i en virksomhet omkring drift, aktiviteter, resultater, ansatte mv. Intern kontroll Svak internkontroll, eller avvik fra internkontrollen og andre gjeldende rutiner, samt manglende oppfølging og/eller vilje til å rette opp slike svakheter. "Røde flagg" knyttet til systemer Manglende IKT-sikkerhet Ofte brukes IKT-systemer til å gjennomføre straffbare handlinger, og forbryteren vil forsøke å simulere og etterligne sine registreringer så nær opp mot en ordinær transaksjon som mulig. Signaler som kan åpne for misligheter i systemene kan være dårlig fysisk sikring av utstyr, mangelfull tilgangskontroll eksempelvis ved at det er mange superbrukere i systemene. Avvikende bruk av IKT-systemer Metodene som anvendes etterlater ofte spor eller gir signaler gjennom avvikende bruk av systemene. Her kan man se bestilling, kontrakter etc. som er opprettet etter at de finansielle transaksjonene er utført. De fleste IKT-systemer er mest sårbare fra innsiden. "Røde flagg" her kan være manglende arbeids- og funksjonsdeling i saksbehandlingen, manglende loggføring og oppfølging av avviks- og feillister osv. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 17 av 59

18 "Røde flagg" knyttet til transaksjoner Utstrakt bruk av håndkasser med kontanter Det gjennomføres ikke kassetelling i henhold til retningslinjer og /eller kassetellingene viser avvik i forhold til bokført beholdning. Fakturaer som avviker fra normalen Dette kan være: o fakturaer med ulogisk fakturanummer o feil/mangelfulle data på fakturaen (for eksempel dato) o fakturaen i regnskapet er en kopi og ikke originalfaktura o fakturaen er håndskrevet o fakturaen ikke er brettet (kan tyde på at den er produsert internt og ikke sendt fysisk) o fakturaen har dårlig spesifikasjon av leverte varer/tjenester o faktura med ikke verifiserbare tjenester (typisk konsulenthonorarer, administrasjon, ulike fees osv.) o fakturaer med fremmed leveringsadresse Fakturaene brukes for å skjule utbetalinger som i realiteten er bestikkelser eller underslag, samtidig som man urettmessig søker å oppnå fradrag i skattepliktig inntekt. Betaling som avviker fra det normale Dette kan være: o betaling på annen måte enn ved ordinær kontooverføring, o betaling før forfall o betaling til andre enn fakturautsteder/kontraktsmotpart o kontant betaling o forskuddsbetaling o betaling som er gjort unødvendig komplisert o runde beløp o forskuddbetalinger før årets slutt o uvanlig mottaksadresse Attestasjoner og anvisninger som avviker fra normalen Avvik fra økonomireglementets bestemmelser eller selskapets interne rutiner om hvem som skal attestere og anvise inngående fakturaer kan være ett "rødt flagg" om misligheter. Kostnader som ikke er ført mot reskontro Slike transaksjoner er ofte signaler på at virksomhetens rutiner for kontroll og godkjennelse ikke blir fulgt. Inngående fakturaer uten reskontroføring er i seg selv et "rødt flagg". Ofte er slike transaksjoner tilknyttet utbetaling til ansatte eller nærstående. Kostnader bokført på unormale kontoer i regnskapet For å få tak i penger til bestikkelser benyttes ofte falske bilag. Disse må nødvendigvis bokføres, og de søkes gjerne skjult i regnskapet. Bestikkelser utgjør Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 18 av 59

19 ofte større beløp, og dette er vanskelig å skjule på de regnskapskontoene hvor det er vanlig med mindre beløp. Dobbeltfakturering og dobbeltbetaling, omposteringer og korrigeringer Falske fakturaer uten tilsvarende leveranse av varer eller tjenester, som attesteres og anvises for utbetaling, kan brukes for å finansiere korrupsjon og bestikkelser, skjule hvitvasking med mer. Dette kan både skje ved dobbeltfakturering fra leverandøren for samme leveranse, og ved at det skjer en dobbelt utbetaling som følge av at en reell faktura er kopiert i virksomheten. Omposteringer og korrigeringer kan brukes for å skjule utbetalinger som skjer uten et reelt grunnlag, for eksempel ved falske fakturaer. En bør særlig være observant på grunnlaget dersom en og samme transaksjon er ompostert/korrigert flere ganger. Bokførte fakturaer fra leverandører som ikke finnes En måte å få tak i penger til bestikkelser på er å bokføre fakturaer fra selskaper som ikke eksisterer. Manglende bokføring av kreditnotaer mv Mange leverandører gir sine kunder bonuser basert på for eksempel årlig salg. Inntektsføres disse? En lignende måte å skaffe penger til bestikkelser på er å returnere varer og avbestille tjenester (for eksempel flyreiser) som er fakturert, uten å bokføre dette. I slike tilfeller gis det beskjed til leverandøren om at betalingen for allerede betalte varer/tjenester skal tilbakebetales til en konto som kontrolleres av bestikkeren og som ikke har noen sammenheng med virksomheten vedkommende jobber i. Skatteparadiser Fakturaer til/fra personer eller selskaper registrert i såkalte skatteparadiser inneholder ofte flere "røde flagg" som for eksempel mangelfull spesifikasjon av tjenester. "Røde flagg" i forbindelse med anskaffelser Klare brudd på anskaffelsesregelverket vil kunne være et "rødt flagg" om at det foreligger misligheter. o Manglende konkurranse ved tildeling av kontrakter. Ved "korrupte" anskaffelser er den korrupte selvfølgelig ikke interessert i konkurrerende tilbydere. o Manglende/mangelfulle konkurransegrunnlag /kravspesifikasjoner. I enkelte tilfeller kan spesifikasjonene være så generelle at en mulig leverandør som ellers ikke ville vært kvalifisert, nå blir det og kommer med tilbud som blir akseptert. o Tilleggsoppgaver utover kravspesifikasjonen En leverandør har fått en kontrakt iht. kravspesifikasjonen til en gitt pris. Utføres tilleggsarbeider av leverandøren? Kostnader som skulle være inkludert i det opprinnelige tilbudet kan bli forsøkt fakturert som tilleggsarbeider. Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 19 av 59

20 o Brudd på protokollplikten. Manglende eller mangelfull dokumentasjon for valg av leverandør kan skule et mislig forhold. o Prolongering (forlengelse) av kontrakter. Dersom avtaler med en leverandør prolongeres flere ganger istedenfor at det lyses ut ny avtale. Andre "uregelmessigheter" i forbindelse med anskaffelsesprosedyren: o "Budrigging. Med dette menes at noen legger forholdene til rette for at en spesiell leverandør skal bli valgt mot å motta en utilbørlig fordel. Symptomer på budrigging er lekkasjer fra budrunder, fiktive anbud fra ikke eksisterende selskaper og avtalevilkår som legges opp slik at de passer en bestemt leverandør. o Kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier som er skreddersydd for enkelte leverandører. Hvem har formulert konkurransegrunnlaget slik at det i praksis kun er én aktuell leverandør? Har noen i organisasjonen fordeler av at denne leverandøren velges? o Blir noen leverandører foretrukket hele tiden, mens andre alltid taper i anbudskonkurranser? Har utro ansatte forbindelser til anbudsvinneren? Hvorfor fortsetter taperen å levere anbud gang etter gang til tross for at han alltid taper? Er taperen et reelt selskap, eller er det noen som prøver å skape inntrykk av at det skjer en reell anbudskonkurranse? o Enkelte leverandører er utelukket fra konkurranse. Hvorfor er det ikke innhentet tilbud fra leverandører som det er naturlig at er med i en anbudskonkurranse? Hva er grunnen til at noen utelukkes? Det kan være at denne leverandøren har nektet å betale returprovisjon for å få en leveranse. o Anbudsrunder med uvanlig korte frister taler for at anbudskonkurransen er arrangert i avtale med en leverandør. o Tilbud innkommet etter anbudsfristens utløp som vinner kontrakten o Dele anskaffelsen/kontrakten for å holde seg under terskelverdi og dermed omgå krav om åpen anbudsinnbydelse/konkurranse Uklare og/eller mangelfulle avtaler bidrar til å vanskeliggjøre reell konkurranse, og kan gjøre det mulig å beholde en leverandør noen har et korrupt forhold til. Slike avtaler benyttes ofte i forbindelse med ulovlige tilleggsarbeider og gjør det vanskeligere å bevise korrupsjon da transaksjonene er mindre gjennomsiktige Innkjøp av varer og tjenester som krever spesielt utstyr. Hvorfor kjøpes det inn varer som krever utstyr som bare en leverandør kan levere? Hvem har hatt innflytelse på valg av disse varene? Har virksomheten et reelt behov for akkurat disse? Vedtatt av Riksrevisjonens leder Side 20 av 59

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Riksrevisjonen 25.10.2010 Formålet med presentasjonen 1. Bidra til utvidet forståelse av mislighetsrisikoen i offentlige

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER

UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER Heidi Fjermeros Nedre Romerike distriktsrevisjon og Pernille Stoerman-Næss Oslo Kommunerevisjon NRD Overfakturering og fiktive fakturaer Fiktive føringer

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget. 1. september 2014

RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget. 1. september 2014 RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget 1. september 2014 Innhold 1. Oppsummering... 3 2. Oppdraget... 4 2.1. Forbehold og presiseringer... 4 3. Metodikk og fremgangsmåte... 5

Detaljer

Økonomisk kriminalitet i stiftelser

Økonomisk kriminalitet i stiftelser Økonomisk kriminalitet i stiftelser Stiftelseskonferansen 2013 Erling Grimstad Leder av BDOs granskingsenhet erling.grimstad@bdo.no TEMA Om hvordan krav til god virksomhetsstyring henger sammen med økonomisk

Detaljer

Revisors rolle knyttet til misligheter

Revisors rolle knyttet til misligheter www.pwc.no Revisors rolle knyttet til misligheter 30. oktober 2012 Tema 1. Mislighetsrisikoer 2. Revisors rolle 3. Hvordan møte mislighetsrisiko - forebygge misligheter - avdekke misligheter 2 Mislighetsrisikoer

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Ulike problemsstillinger knyttet til endringer og utvidelse av eksisterende offentlige kontrakter

Ulike problemsstillinger knyttet til endringer og utvidelse av eksisterende offentlige kontrakter NIRF - medlemsmøte 11.februar 2009 Ulike problemsstillinger knyttet til endringer og utvidelse av eksisterende offentlige kontrakter Ingrid Bjerke Kolderup Tema som blir behandlet Grunnleggende prinsipper

Detaljer

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Rica Nidelven, 11. juni 2013 14.00 15.00 Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Anders Berg Olsen 2013, Anders Berg Olsen, HiST Handelshøyskolen i Trondheim. Dette materialet er beskyttet

Detaljer

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF www.pwc.no Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF 3. juni 2014 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppdrag... 3 Forbehold... 3 2. Evaluering av rammeverk for å redusere mislighetsrisiko... 4 Formålet...

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap?

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Advokatfirmaet G-Partner AS din partner for god virksomhetsstyring Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Kursdagene NTNU den 7.1.2010 v/ Bjørn Tore Saltvik En kort presentasjon av Advokatfirmaet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015 ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG November 2015 Formål Etikk brukes for å beskrive et samfunns oppfatning av hva som er rett og galt. Sykehusbygg tar utgangspunkt i de etiske retningslinjene som er

Detaljer

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon. Risikoanalyse og bruk av mal som støtteverktøy

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon. Risikoanalyse og bruk av mal som støtteverktøy Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon Risikoanalyse og bruk av mal som støtteverktøy Transaksjonsanalyser ved forebygging og avdekking av misligheter Maria Puhr, 26. oktober 2010 Risikoanalyse og

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

ORIENTERING OM OSLO HAVN KFS ARBEID MOT KORRUPSJON OG MISLIGHETER

ORIENTERING OM OSLO HAVN KFS ARBEID MOT KORRUPSJON OG MISLIGHETER Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. 01/2008 Saksbehandlende avdeling: Personalseksjonen Saksbehandler: Elin Gudmundsen Dato: 25.01.2008 Saksnummer: 2006/274 ORIENTERING OM OSLO HAVN KFS ARBEID

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Tradebroker. 5. juni 2014. "Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet" Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol.

Tradebroker. 5. juni 2014. Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol. Consulting Tradebroker 5. juni 2014 "Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet" Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol Gransking Innhold 1. Hva er misligheter -> straffeansvar, mislighetstrianglet

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Etiske retningslinjer Eika Boligkreditt AS 1 INNLEDNING Eika Boligkreditt AS (EBK) er avhengig av tillit. Det hviler derfor et stort ansvar

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Mislighetsrisiko ved utkontraktering. NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik

Mislighetsrisiko ved utkontraktering. NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik Mislighetsrisiko ved utkontraktering NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik Agenda Hva innebærer utkontraktering Ansvarsforhold og tiltak Internrevisors rolle og tilnærming Spørsmål

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

Anskaffelsesreglement

Anskaffelsesreglement Anskaffelsesreglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007 Innhold 1. Generelt om innkjøp... 2 1.1 Formål, virkeområde

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer

Vedlegg 2 Oppfølging Handlingsplan for å hindre misligheter i foretaket, jf styresak 067/2014

Vedlegg 2 Oppfølging Handlingsplan for å hindre misligheter i foretaket, jf styresak 067/2014 Analyse av rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere misligheter: Rammeverk For å sikre deling av intern og ekstern kommunikasjon dersom misligheter skulle oppstå i organisasjonen er det behov for

Detaljer

DACHSERs etiske retningslinjer

DACHSERs etiske retningslinjer DACHSERs etiske retningslinjer 1. Forord Grunnlaget for all virksomhet i Dachser er vår oppslutning om juridisk bindende regelverk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt eventuelle forpliktelser inngått

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Ansvar og fullmakter i Undervisningsbygg Oslo KF

Ansvar og fullmakter i Undervisningsbygg Oslo KF Ansvar og fullmakter i Undervisningsbygg Oslo KF Innhold 1. Formål med dokumentet og foretakets rammebetingelser... 3 2. Del I - Beslutningsnivåene i virksomheten... 3 Ansvar medfører plikt... 3 Undervisningsbygg

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR 094-2014 ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar vedlagte antikorrupsjonsprogram

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Akelius Revisjon Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Dokumentasjon ved revisjon av små foretak DnR kom med en veiledning for dokumentasjon ved revisjon av små foretak i oktober. Veiledningen kan

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO

Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO Presentasjon i kommunesektorens etikkutvalg 23.09.14 ved Janne Hafskjær, rådmannens fagstab Trondheim kommune Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO Foto: Carl-Erik Eriksson Tema Hva omhandlet

Detaljer

Administrativt. delegeringsreglement. Rana kommune

Administrativt. delegeringsreglement. Rana kommune Administrativt delegeringsreglement Rana kommune Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Anvendelsesområde for dette reglementet... 4 1.3. Definisjoner... 4 1.4. Struktur... 5 1.5. Bruk av delegert

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012 www.pwc.no Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim Agenda Revisjonens målsetning og innhold Overordnet forretningsanalyse - punkter til diskusjon Risikovurdering og revisjonsplan Kommunikasjonsplan

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Tipskanal

Konkurransegrunnlag. Tipskanal Konkurransegrunnlag Tipskanal Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER 3 1.2 KUNNGJØRING 3 1.3 BESKRIVELSE AV ANSKAFFELSEN 3 1.3.1 Bakgrunn for anskaffelsen

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler Etiske retningslinjer og regler for gaver og personlige fordeler Bærum kommunes oppgaver er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste.

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

God virksomhetsstyring i praksis

God virksomhetsstyring i praksis God virksomhetsstyring i praksis HMS konferansen 12. mai 209 Advokat Erling Grimstad www.g-partner.no Hva er et selskap? "In our view, a corporation is a mechanism established to allow different parties

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og

Detaljer

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet:

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet: Oppgave 1 Intern kontroll er en prosess, icenesatt og gjennomført av styret, ledelse og ansatte for å håndtere og identifisere risikoer som truer oppnåelsen av målsettingene innen: mål og kostnadseffektiv

Detaljer

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14)

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) 8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) Modum kommune er med i innkjøpssamarbeidet BTV (Buskerud, Vestfold, Telemark). Alle rammeavtaler i dette samarbeidet

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Hvordan styre anskaffelsen Organisering-kvalitetssikring Hvordan unngå å gå i baret

Hvordan styre anskaffelsen Organisering-kvalitetssikring Hvordan unngå å gå i baret Hvordan styre anskaffelsen Organisering-kvalitetssikring Hvordan unngå å gå i baret Advokat Kristine Vigander, KS Advokatene Innhold Makro Hvordan tilrettelegge for anskaffelsesarbeidet i organisasjonen

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Kravspesifikasjon Tipskanal i Riksrevisjonen

Kravspesifikasjon Tipskanal i Riksrevisjonen 2009 Kravspesifikasjon Tipskanal i Riksrevisjonen Rapportering av misligheter til Riksrevisjonen Marianne S. Pilgaard Riksrevisjonen 10. juni 2009 Innhold 1 Tipskanal på Riksrevisjonens hjemmesider...

Detaljer

Etiske retningslinjer pr 27.11.12

Etiske retningslinjer pr 27.11.12 Etiske retningslinjer pr 27.11.12 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt, redelig

Detaljer

Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås

Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås Den norske Revisorforening Foreleser Harald Brandsås fagdirektør i Revisorforeningen nestleder kontrollutvalget

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Ullevål Universitetsykehus HF

Ullevål Universitetsykehus HF Assurance and Advisory Business Services Ullevål Universitetsykehus HF Gjennomgang av anskaffelser i eiendomsavdelingen Vår rapport er ment for bruk av Ullevål Universitetssykehus HF internt for vurdering

Detaljer

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Hva er varsling? Varsling er å melde i fra om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Med kritikkverdige

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013. Innkjøpssjef Arnt Ove Hol

Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013. Innkjøpssjef Arnt Ove Hol Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013 Innkjøpssjef Arnt Ove Hol 11.12.2013 Anskaffelser i offentlig sektor 2 Hovedmål for innkjøp i fylkeskommunen Dekke

Detaljer

Evje og Hornnes kommune

Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Innkjøpsreglement Vedtatt i kommunestyret 11.06.10 FORMÅL OG OMFANG Formålet med reglementet er å sikre at alle anskaffelser til Evje og Hornnes kommune utføres i henhold til gjeldende

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

FORRETNINGSPRINSIPPER...

FORRETNINGSPRINSIPPER... Retningslinjer Side: 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL... 2 2 FORRETNINGSPRINSIPPER... 2 3 OMFANG OG ANSVAR... 3 4 PERSONLIG ADFERD... 3 5 INTEGRITET OG INTERESSEKONFLIKT... 3 6 LOVER OG BESTEMMELSER...

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER RANDABERG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ment som et supplement til lovverket som styrer kommunens virksomhet (forvaltningsloven, offentlighetsloven, kommuneloven, særlover) Vedtatt av

Detaljer

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg Denne anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 12. mai 2009. 1 Innledning Det følger av verdipapirhandelloven 10-4 annet

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Forebygging og avdekking av interne misligheter i DnB NOR

Forebygging og avdekking av interne misligheter i DnB NOR Forebygging og avdekking av interne misligheter i DnB NOR NIRF - Nettverksmøte om Økonomisk kriminalitet Torsdag 16. februar 2006 Revisjonsleder Ole Hansen, DnB NOR Konsernrevisjonen Rammevilkår Interne:

Detaljer

Hjem Større skrift SØK. ForsidePasientAktueltFagLeverandørMøterOm osskontaktskdehelse Nord IKT. Du er her: Norsk - Om oss - Etikk >>

Hjem Større skrift SØK. ForsidePasientAktueltFagLeverandørMøterOm osskontaktskdehelse Nord IKT. Du er her: Norsk - Om oss - Etikk >> Helse Nord RHF Hjem Større skrift SØK ForsidePasientAktueltFagLeverandørMøterOm osskontaktskdehelse Nord IKT Du er her: Norsk - Om oss - Etikk >> Ansatte RHF Oppdragsdokument Etikk Foretaksmøter Helseforetakene

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer for bekjempelse

Detaljer