Teknisk styre - landbrukssaker - Lindesnes kommune. Kommunestyresalen, Lindesnes rådhus

Transkript

1 Marnardal kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Teknisk styre - landbrukssaker - Lindesnes kommune Kommunestyresalen, Lindesnes rådhus Dato: Tidspunkt: Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må servicekontoret snarest mulig få melding om dette på tlf Vararepresentant blir innkalt etter avtale med representanten. Ta gjerne kontakt med landbruksforvaltningen om du ønsker utskrift av dokument i enkelte delegerte vedtak. Marnardal, Stein Beer-Svendsen utvalgsleder Side1

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold U. off PS 10/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 11/15 Protokoll Teknisk styre PS 12/15 Referatsaker RS 22/15 Behandling av søknad om konsesjon for gnr 166 bnr 10 i Lindesnes fra Arve Kenneth S. Christiansen og Madeleine S. Christiansen RS 23/15 168/2 i Lindesnes. Bernt Erik Hansen. Tilskudd til drenering. Behandling RS 24/15 Vedtak om tilbaketrekk av SMIL-tilskudd, Øyvind Hansen RS 25/15 172/1 i Lindesnes kommune. Søknad om tilleggstomt på ca. 4,5 da. til gnr 172/26 - behandling etter jordloven. RS 26/15 190/1 i Lindesnes. Åse Lindal. Tilskudd til drenering. Behandling RS 27/15 61/13 i Lindesnes. Sam Lohnaas. Tilskudd til drenering. Behandling RS 28/15 E39 Døle bru-livold. Offentlig ettersyn av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning: Merknad fra Landbruksforvaltningen Lindesnes, Mandal, Marnardal og Audnedal kommuner Side2

3 PS10/15Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 PS12/15Referatsaker Side8

9 Marnardal kommune Saksframlegg Arkivkode: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 166/ / /2015 Kirstine Fuskeland Utvalgsaksnr Utvalg Møtedato 22/15 Teknisk styre - landbrukssaker - Lindesnes kommune Behandling av søknad om konsesjon for gnr 166 bnr 10 i Lindesnes fra Arve Kenneth S. Christiansen og Madeleine S. Christiansen Vedlegg 1 Konsesjonssøknad 2 Bilag 2 Bakgrunn Arve Kenneth S. Christiansen og Madeleine S. Christiansen søker konsesjon for ½ av eiendommen 166 bnr 10 i Lindesnes. Deres tante, Nancy Olsen, eier den andre halvdelen. Eiendommen ligger i nærheten av Lindesnes fyr, og består av følgene arealressurser: Som det går frem av tabellen ovenfor er eiendommen på totalt 187 daa, og det er ikke jordbruksareal eller produktiv skog på eiendommen. Eiendommen er bebygget med et bolighus fra 1880 i dårlig teknisk stand. Huset leies ut til fritidsformål på helårsbasis og er leid ut til Formålet med ervervet er fortsatt utleie til fritidsformål. Overdrager er Marilyn Olsen. Ervervet er en gave, og verdien er satt til kr Overdrager er erververnes tante. Side9

10 Lovgrunnlag: Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Vurdering: På grunn av at overdrager er erververnes tante, kunne erververne tatt over med egenerklæring om konsesjonsfrihet. Nå som det er sendt inn søknad om konsesjon signert av overdrager bosatt i USA, gjør kommunen vedtak med grunnlag i søknaden for å unngå unødig byråkrati. Dersom søkerne sender inn hver sin egenerklæring, blir resultatet det samme, men med økt ressursbruk. Det er ikke automatisk boplikt knyttet til eiendom med et areal over 100 daa, men under arealkravet for odelsjord, dvs. minimum 25 daa fulldyrka jord og/eller 500 daa skog, når overdragelsen skjer innen nær familie, jf. konsesjonsloven 5 annet ledd. Vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003 og forskrift ( nr 1479) om overføring av myndighet til kommunen, innvilges konsesjon for gnr 166 bnr 10 i Lindesnes til Arve Kenneth Stie Christiansen og Madeleine Stie Christiansen. Vedtaket skal legges ved skjøtet ved tinglysing. Side10

11 Marnardal kommune Forvaltningsavdelingen Landbruksforvaltningen Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Delegert vedtak Ref. utvalg: DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: «REF» 4724/ /33 Einar Ukkelberg /2 I LINDESNES. BERNT ERIK HANSEN. TILSKUDD TIL DRENERING. BEHANDLING Vedlegg Søknaden 5 sider Dreneringsplan 2 sider Miljøplan trinn 2 2 sider Kartutsnitt 1:1500 med skisse for drenering 1 side Oversiktskart 1: side Markslagsfordeling på eiendommen 1 side Hjemmel Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Bakgrunn og vurdering Kommunen mottok søknaden Søknaden gjelder drenering på egen mark og berører nesten hele jordbruksmarka på gårdsbruket. Gjennom omsøkte felt renner bekk med mye avsatt grus. Grusen skal bli gravd opp og spredd slik at den bidrar til bedre overflatedrenering. Bekken er ikke fiskeførende så langt oppe som her. Bekken har sitt utløp vestover ved Stusvik småbåthavn. «Utbulningene» i bekken som kartet 1:1500 viser, antar vi er fra en flomsituasjon. Grøfting for øvrig skal skje i henhold til vedlagte kart 1:1500. Bernt Erik overtok eiendommen ved konsesjon Han har i mange år drevet foretaket Agder villsau DA sammen med Leif Christian Torsøe. Side11

12 Vedtak Etter delegert fullmakt og med hjemmel i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord, gir Lindesnes kommune, landbruksforvaltninga, tilsagn om tilskudd til Agder villsau DA ved Bernt Erik Hansen. Tilsagnet gjelder kr for drenering av 14,1 dekar på egen mark, 168/2 i Lindesnes. Arbeidsfristen er 3 år. Vedtaket går til Fylkesmannen for registrering og kontroll. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaget over, den eller de endringer som er ønskelige, og de begrunnelser du vil føre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. Med hilsen Einar Ukkelberg Fagkonsulent landbruk Side12

13 Marnardal kommune Forvaltningsavdelingen Landbruksforvaltningen for Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner Øyvind Hansen Hægbostad 4520 LINDESNES Delegert vedtak Ref. utvalg: Teknisk styre, Lindesnes kommune DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 5545/ /852 Børje Svensson VEDTAK OM TILBAKETREKK AV SMIL-TILSKUDD, ØYVIND HANSEN SMIL-prosjekt med prosjektnummer 10/ ble innvilget tilskudd den med kr Endelig frist for ferdigstilling og sluttrapport den er nå overskreden. I samforstand med søker kan innvilget beløp tilbaketrekkes. Vedtak: Etter delegert fullmakt og hjemmel i «Forskrift om tilskudd til Spesielle Miljøtiltak i jordbruket» tilbaketrekker landbruksforvaltningen tidligere tilskuddsvedtak om kr Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaget over, den eller de endringer som er ønskelige, og de begrunnelser du vil føre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. Med hilsen Børje Svensson Jordbrukssjef Tlf Kopi: Fylkesmannen i Vest-Agder Side13

14 Marnardal kommune Forvaltningsavdelingen Landbruksforvaltningen Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner Trond Jaabæk Kalvehaven 11 Delegert vedtak Ref. utvalg: 4516 MANDAL DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 5683/ /819 Arnar Christian Aas 172/26/172/ /1 I LINDESNES KOMMUNE. SØKNAD OM TILLEGGSTOMT PÅ CA. 4,5 DA. TIL GNR 172/26 - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN. Gebyr: Kommunen krever inn gebyr etter «forskrift om gebyrer for behandling av konsesjons- og delingssaker», fastsatt av Statens landbruksforvaltning Gebyret i denne saken blir 2000 kr, jamfør 2. Kravet vil bli ettersendt til Tor Gunnar Jensen, Haraldstad 51, 4521 Lindesnes. Bakgrunn: Eierne Trond Jaabæk og Leif Arild Fidje søker om å dele fra en parsell på ca. 4,5 dekar, fra gårdsbruket g.nr.172 b.nr.1 i Lindesnes kommune. Landbruksforvaltningen mottok søknaden den I følge skog og landskap sitt Gårdskart, har bruket følgende arealressurser: Landbrukseiendommen 172/1 består av 2 teiger, hvor skogsmark med høy bonitet utgjør 90,8 dekar og skogsmark på middels og lav bonitet 11,6 dekar. Uproduktiv skogsmark, myr, jorddekt fast mark, skrin fastmark og bebygd areal utgjør 142,5 dekar. Hele eiendommen utgjør totalt 244,9 dekar. Driftsbygningen på eiendommen står til nedfalls og våningshuset er av eldre dato og med et tydelig preg av forfall. Den kommunale veien inn til eiendommen er av brukbar standard. Arealressursene på omsøkte parsell: Omsøkte parsell er oppgitt til ca. 4,5 dekar og var i utgangspunktet dekt med lauvskog, hvor hovedtreslaget har vært eik. Denne eikeskogen er stort sett hogd og en del av arealet er ryddet slik at området i dag har mer preg av innmark enn skogsmark. På den omsøkte parsellen er det i følge skog og landskap sitt gårdskart skogsmark med høy bonitet. Plansituasjon for den omsøkte parsellen er LNF, med hensyn på friluftsliv. Side14

15 Søk på spesielle natur- og kulturlandskapsverdier i gårdskart gav ingen treff i naturbasen. Formålet med fradelingen er å selge parsellen som tilleggstomt til eieren av 172/26. Eier av 172/26 ønsker å rydde bort skogen og tilplante arealet med frukttrær. Eiendommen 172/26 er en ordinær bolig. Lovgrunnlag: 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. I tillegg så nyttes rundskriv nr. M-1/2013 og M-35/95. ved utøvelse av saksbehandling. Vurdering av søknaden: Utgangspunktet for å nytte jordlovens 12 er om eiendommen nyttes eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Vår vurdering av arealressursene er at de er så betydelige at det ikke er noen tvil om at omsøkte fradeling må behandles etter jordlovens 12. Landbruksforvaltningen skal i første hånd se hvor tjenlig delingen er for det gjenværende hovedbruket og en variert bruksstruktur i området. Ved en fradeling av den omsøkte parsellen vil man oppnå en svekkelse av eiendommens arealressurser. Vår vurdering er at en slik fradeling vil medføre til drifts- og miljømessige ulemper for gårdsbruket og for landbruket generelt i området. Landbruksforvaltningen konkluderer videre med at omsøkte fradeling vil resultere i en uønsket fragmentering av verdifull landbruksareal. Det konkluderes derfor med at søknaden må avslås. Side15

16 Vedtak: Etter delegert fullmakt og i medhold av jordlovens 12 avslår Lindesnes kommune ved landbruksforvaltningen i at Trond Jaabæk og Leif Arild Fidje får fradele en parsell på ca. 4,5 dekar fra gårdsbruket på Haraldstad, g.nr. 172 b.nr. 1 i Lindesnes kommune. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaget over, den eller de endringer som er ønskelige, og de begrunnelser du vil føre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. Med hilsen Arnar Christian Aas Rådgiver landbruk Vedlegg 1 Gårdskart over 172/1, Lindesnes kommune. Jordlovsbehandling. Kopi sendt til: Leif Arild Fidje Timberåsen Marnardal Lindesnes kommune v/rolf Støle Postboks Lindesnes Side16

17 Marnardal kommune Landbruksforvaltningen for Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Delegert vedtak Ref. utvalg: Teknisk styre i Lindesnes DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: «REF» 5128/ /33 Einar Ukkelberg /1 I LINDESNES. ÅSE LINDAL. TILSKUDD TIL DRENERING. BEHANDLING Vedlegg Søknad Jorde vest dreneringsplan Jorde vest kart 1:750 Jorde øst dreneringsplan Jorde øst kart 1:750 Oversiktskart 1:2000 Markslagsfordeling 5 sider 1 side 1 side 1 side 1 side 1 side 1 side Hjemmel Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Bakgrunn og vurdering Søknaden er datert og gjelder plan for drenering av 2 felt, «jorde vest» med 2,6 dekar og «jorde øst» med 1,8 dekar. Planlagt areal er 4,4 dekar til sammen. Søkeren ønsker å bruke nokså store drensrør, 110 mm. Og særlig med så mye pukk som planlagt, blir tiltaket dyrt. Samtidig vil dette være med å sikre et bra resultat. Det foreligger reguleringsplan for området. Reguleringsformålet er fritidseiendommer. Søkeren slår fast at dreneringa ikke er knytta til reguleringa. Omsøkte 2 felt skal fortsatt bli brukt til grasproduksjon. Når tiltaket er ferdig, anmoder søkeren om utbetaling av tilskuddet. Side17

18 Vedtak Etter delegert fullmakt og med hjemmel i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord, gir Lindesnes kommune, landbruksforvaltninga, tilsagn om tilskudd til Åse Lindal. Tilsagnet gjelder 4400 kr for drenering av 4,4 dekar på egen mark, 190/1 i Lindesnes. Arbeidsfristen er 3 år. Saken går til Fylkesmannen for registrering og kontroll. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaget over, den eller de endringer som er ønskelige, og de begrunnelser du vil føre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. Med hilsen Einar Ukkelberg Fagkonsulent landbruk Side18

19 Marnardal kommune Landbruksforvaltningen for Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Delegert vedtak Ref. utvalg: Teknisk styre i Lindesnes DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: «REF» 5198/ /33 Einar Ukkelberg /13 I LINDESNES. SAM LOHNAAS. TILSKUDD TIL DRENERING. BEHANDLING Vedlegg Søknad Dreneringsplan Kart 1:2000 med dreneringsskisse Oversiktskart 1:7500 Markslagsfordeling 5 sider 2 sider 1 side 1 side 1 side Hjemmel Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Bakgrunn og vurdering Kommunen mottok søknaden Hele jordbruksmarka, 12,4 dekar fulldyrka på gårdsbruket, inngår i dreneringa. Jordsmonnet her er relativt rikt og dypt. Noen lag i jordsmonnet består av sjøldrenerende masser. Regnvannet på feltet har vært «vant til» å renne sørøstover henimot riksveien. Denne retningen er valgt i planen. Det vil også være mulig med avløp henimot Audnaelva i nord. Når tiltaket er ferdig, anmoder søkeren om utbetaling av tilskuddet. Vedtak Etter delegert fullmakt og med hjemmel i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord, gir Lindesnes kommune, landbruksforvaltninga, tilsagn om tilskudd til Sam Lohnaas. Tilsagnet gjelder kr for drenering av 12,4 dekar på egen mark, 61/13 i Lindesnes. Arbeidsfristen er 3 år. Saken går til Fylkesmannen for registrering og kontroll. Side19

20 Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaget over, den eller de endringer som er ønskelige, og de begrunnelser du vil føre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. Med hilsen Einar Ukkelberg Fagkonsulent landbruk Side20

21 MARNARDAL KOMMUNE Landbruksforvaltning for Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner Statens vegvesen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 5476/ /602 Børje Svensson Q E39 DØLE BRU-LIVOLD. OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING: MERKNAD FRA LANDBRUKSFORVALTNINGEN LINDESNES, MANDAL, MARNARDAL OG AUDNEDAL KOMMUNER Innledning: Landbruksforvaltningen har tatt del av utredningsmaterial og kartgrunnlag for forslag til kommunedelplan ny E39 Døle bru Livold gjennom Mandal og Lindesnes kommuner. Dette er et svært omfattende grunnmateriale inkluderende hovedrapport, kartgrunnlag, temarapporter og konsekvensutredninger. Landbruksforvaltningen har fra før arbeidet med innsamling og bearbeiding av grunnlagsdata. Dette er presentert for videre analyse av følgende konsulentfirma: Asplan Viak, Naturrestaurering AS, SWECO og COWI AS. Landbruksforvaltningens arbeid er dessverre lite synlig i nå presentert grunnlagsmateriale. I denne høringsrunden vedrørende kommunedelplanen skal vi derfor begrense oss til kortfattede og prinsipielle standpunkt med nåen få eksempel kring følgende tema: A. Jordvern og matproduksjon B. Ressursbruk, transportbehov og næringsliv C. Miljø- og klimaspørsmål D. Konsekvenser for friluftsliv, dyreliv, fisk og biologisk mangfold E. Helhetssyn og vinn/vinn-løsninger Foreliggende forslag til kommunedelplan er meget godt gjennomarbeidet og veistrekningen bør bli et eksempel på god ingeniørkunst. Landbruksforvaltningen ønsker ikke å kommentere mindre detaljer i foreliggende forslag. Vi mener at det er viktigere å fokusere på prinsipielle holdninger med tekniske løsninger i denne fase av veiprosjektet. Denne uttale er forfattet av administrasjonen og er ikke politisk behandlet. Side21

22 Kommentarer: A. Jordvern og matproduksjon I Norge forutsetter offisielle politikk praktisering av et meget sterkt jordvern. Det er spesielt viktig å respektere jordvernet her på Sørlandet der landbrukets produksjonsarealer er truede også av andre fakturer som småskala enhetsstruktur, relativt få årsverk i landbruket, stort utbyggingspress (vei, handel, industrimark og boligbygging) samt konkurranse om behov av areal for satsing på reiseliv og fritidsboliger. Eksploatering av jordbruksmark for bygging av motorvei kan føre til enda mindre interesse for å satse på landbruk. Jordressursen og viktige arealer kan ødelegges av hensynsløs veibygging. En ansvarsfull planlegging og gjennomføring av veiprosjektet kan i stedet føre til at jordbruksmark skånes fra nedbygging og jordressursen (samt steinmasser) kan omdisponeres til ny produktiv jordbruksmark. Følgende prinsipper bør praktiseres for å bruke veiinvesteringen som en samtidig investering i fremtidig matproduksjon: 1. Ferdig veikorridor skal begrenses til minimal bredde der det eksisterer eller kan anlegges jordbruksmark, skog eller annet viktig arealbruk. 2. Sikringsgjerde bør plasseres så nær veien som mulig for å ikke unnta produktiv areal unødvendig. 3. Verdifull mold og torv i veikorridoren skal omdisponeres til ny jordbruksmark som kompensasjon for eksisterende foretak som mister areal eller som tilbud til andre foretak som ønsker å investere i å utbedre eller nydyrke jordbruksmark. En eller flere jordbank kan legges opp i samarbeid med lokale grunneiere og landbruksforvaltningen etter Egersundsmodellen. 4. Lausmasser (sand og morene) bør også omdisponeres som grunnlag for ny eller utbedret jordbruksmark. 5. Knuste steinmasser kan også gjenbrukes som grunnlag for jordbruksmark. 6. Fyllinger og veiskråninger oppbygget som beitemark bør anlegges sånn at hellingen tillater bruk traktor og andre jordbruksmaskiner, spesielt for gjødselspreiing.. 7. Der drenering, grøfting og drifteveier ødelegges/kappes av veianlegget skal gode og agronomisk riktige løsninger skapes for å ikke ødelegge avlingsforhold. B. Ressursbruk, transportbehov og næringsvirksomhet Landbruksnæringen ær liten, men viktig og kan forventes å øke i betydning i fremtiden. Antall årsverk er spesielt stort om hensyn tas til landbrukets transport og foredlingsindustri samt landbrukets behov for underleverandører og hantverkare. Foruten egentlig matproduksjon med grunn i arealressursen er også landbruksforetakene en viktig leverandør av servicetjenester, reiselivstilbud, tilleggsnæring, jakt, fiske og en mangfold av skogprodukt. Her i Mandal og Lindesnes kommuner er produksjonen av juletre og pyntegrønt spesielt omfangsrik. Følgende prinsipp bør praktiseres for å ikke ødelegge landbruksressurser som grunnlag for øvrig næringsvirksomhet: 1. Det er spesielt viktig å ta hensyn til eksisterende landbruksforetak i følgende bygder: Vatne, Skagestad, Lindland, Sodeland, Haddeland, Skadberg, Hesland, Lyseheia, V Skogsfjord, Frostestad, Rølland, Fasseland, Støle, Lian, Livold og Fardal. Adkomstveier må fortsatt plasseres sånn at tung transport til og fra gårdsbruk samt mellom gårdsbruk er mulig. Grunnkrav er at 24 m vogntog skal komme frem. Side22

23 2. Bruer, tunneler og kulvert skal tilpasses for trafikk med store, breie og høge, moderne landbruksmaskiner og 24 m vogntog for tømmertransport. Eksisterende traktorveier og skogsbilveier i skog skal kompletteres eller erstattes. Ny E39 skal ikke bli til hindring for senere utbygging av veinettet i skog. 3. Etablering av kulvert for adkomst til store skogsområder kan vurderes ved Skoie og Fasselandsvannet, østre spissen. Veitunnel ved veien Sodeland Haddeland mangler i kart. Her kan evt alternativet bli en lengre bru som kan kombinere behovet for å skåne jordbruksmark med behov for veitunnel langs lokalveien mot Haddeland. Kulvert ved rasteplass Engedalen bør breddes. 4. Et åpent kulturlandskap er verdifullt både for de trafikanter og fastboende, men det er også viktig å legge barrierer til rette sånn at boliger, gårdsbruk og andre arbeidsplasser kan beskyttes mest mulig fra støy samt forurensing av luft og vann. 5. I forkant, under og etter den egentlige byggefasen er det viktig å etablere god kontakt med berørte grunneiere sånn at veibyggingen blir så lite forstyrrende for annet virksomhet som mulig. C. Klima og miljø Det er viktig at veiprosjektet tar hensyn til mål om å minimere klimagassutslipp og miljøforurensing. Vi vil her påpeke at forvaltningen av jordressursen også er viktig i dette sammenheng: 1. Det er feil å deponere god jordbruksjord. Denne ressurs brukes best som toppskikt (30-50 cm) på ny eller utbedret jordbruksmark for avling eller eventuelt for tilbakeføring til skogsmark. Da fører tiltaket til CO2-bindning og lagring i stedet for økt klimagassutslipp ved nedbrytning av deponert organisk materiale. Dette er spesielt viktig ved omdisponering av torv- eller myrjord som ellers kan føre til negative klimagassutslipp. 2. Verdifulle jordressurser skal graves til side før sprenging og sjakting m.m. Jorden kan også transporteres vekk til jordbank. Riggområder, maskinoppstillingsplasser m.m. skal ikke plasseres på verdifull jordbruksjord der forurensing ved oljespill, vaskemidler m.m. kan forekomme. 3. I kommunedelplanen er massedeponi likestilt med deponi av tunnelmasser eller utsprengt fjell. Slike masser kan også omdisponeres som grunnlag for heving og utbedring av jordbruksmark. Landbruksforvaltningen kan assistere med råd, kontaktformidling og lovlige vedtak som muliggjør omdisponering, midlertidig deponi og nydyrking også utenfor planområdet. D. Friluftsliv, dyreliv, fisk og naturmangfold Friluftsliv: Forvaltningen mener at hele strekningen Døle bru Livold har betydelige verdier for friluftsliv. I temarapporten er visse deler av terrenget utpekede som svært viktige friluftsområder mens andre er nedgraderede. F.eks er strekningen øst for Mandalselva viktig til sammen med områdene Reibakken-Lyseheia, Fasseland og hele Hoveheia ved Vigeland. Langs hele veistrekningen er det viktig å sikre at det finns krysningspunkt også for fotvandrere. Dette kan være i kulvert, tunnel eller bru. Dyreliv: Det kan bli kritisk for forekomst av elg og hjort sør for ny E39 om ikke gode krysspunkter/overganger tilrettelegges. Her er behovene til største del sammenfallende med Side23

24 det som er skrevet i avsnitt B om transportbehov. Innsamlet informasjon om vilttrekk er dårlig kun oversiktlig rapportert i kartmaterialet. Fisk: Forekomst av sjøørret og laks er kartlagt. I veistrekningen finnes viktige gjytebekker ved Skagestad, Lindland, Sodeland, V Skogsfjord, Engedal, Tarevannet og Fardal. Det er viktig at disse vassdragene ikke forurenses av slam eller masser som kan ødelegge botngruset i bekkene. Det får heller ikke etableres nye vandringshinder i samband med veibyggingen. Naturmangfold: Temarapporten kring naturmangfold er ikke komplett. I Naturdatabasen finns flere viktige registreringen som bør tas hensyn til ved detaljplanlegging av veien. I tillegg er omfattende registrering av miljøverdier gjort i samband med produksjon av ny generasjon skogbruksplaner for mandal og Lindesnes kommuner år E. Kulturlandskap og landskapsbilde Det flotte kulturlandskapet og den åpne landskapsbildet på Sørlandet er en viktig ressurs for å tiltrekke turister og folk som vil investere i fritidsbolig. Der veien passerer gjennom landbruksområder er det viktig å bevare det naturlige landskapsbildet så langt som mulig. I utredningen presentert kart for landskapsbilde er jordbruksarealene litt for skjematisk inntegnede. Som eksempel kan nevnes at det er åpent landskapsbilde også i Vatne, Sodeland, deler av Haddeland, Rydland, Engedal, Støle, Livold og Fardal. Rasteplasser langs veien bør arrangeres sånn at de viser frem landskapsbildet på sitt beste, gjerne ved høg beliggenhet med utsikt over kystsone og landbruksområder. F. Helhetssyn og vinn/vinn-løsninger Avslutningsvis vil landbruksforvaltningen vise at det er viktig å bruke helhetssyn for å hente hem flere vinn/vinn-effekter av den enorme investering som ny E39 innebærer. Her er nåen få eksempel: Ved skånsom handtering og gjenbruk av jordressursene kan veiprosjektet gjennomføres samtidig som ett flertall gårdsbruk får utbedrede produksjonsvilkår i stedet for minket arealressurs. Ved god planlegging og etablering av kompensasjonsveier, tunneler, bruer og kulverter kan landbruk og annet næringsliv få utbedrede transportvilkår i stedet for dårligere veiadkomst. Ved fornuftig planlegging av tunneler, bruer og kulverter kan vi i dag forberede for fremtidige satsninger på utviklet veinett med skogsveier. Til relativt små ekstrakostnad kan naturmiljøet langs veien tilrettelegges sånn at turgåing, sykling, friluftsliv, jakt, fiske og andre naturopplevelser kan gjøres godt tilgjengelige også i fremtiden. Tilførselsveier kan planlegges sånn at de tilbyr bedre transportøkonomi og sikrere veier også ved siden om selve E39. Gode eksempel på dette: - Veien mot Mandal som kan strekkes sånn at den tunga trafikken kan styres mot industriområdet ved Jåbekk og tung trafikk på lengre sikt i stor grad kan elimineres gjennom Mandal by. - Også ved Vigeland er det mulig å planlegge ny tilførselsvei mot kysten sånn at en unngår å ødelegge jordbruksmark. I stedet kan slik vei legges øst for Audna og krysse denne ved Rødbergsøya rett nord for utløpet. Her er et svært areal (170daa) som er dyrkningsbart men i dag savner veiadkomst eller bru. Å vegne for landbruksforvaltningen, Børje Svensson Jordbrukssjef Tlf Side24