Oversendelse av tillatelse til traséjusteringer på NSL

Transkript

1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen Oversendelse av tillatelse til traséjusteringer på NSL Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Statnett SF konsesjon for traséjusteringer for sjøkabelen mellom Norge og Storbritannia (NSL). Vedlagt oversendes NVEs tillatelse. Dokumentene er også å finne på Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger i konsesjonsdokumentet. Eventuelle klager vil bli sendt Statnett til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet. Bakgrunn og søknaden Statnett har tidligere fått anleggskonsesjon for bygging og drift av to nye parallelle sjøkabler fra Suldal i Rogaland til England. Den godkjente kabeltraseen går fra Hylsfjorden ut Sandsfjorden Jelsafjorden Vestre Ombofjorden Finnøyfjorden Boknafjorden Skudefjorden, og vil krysse territorialgrensen sørvest for Kvitsøy. Kabeltraseen berører sjøområder i kommunene Suldal, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. I Hylsfjorden er det gitt tillatelse til kabeltunnel ved ca. 100 meters dyp. I forbindelse med planlegging av byggingen av kabelen er det blitt gjennomført sjøbunnskartlegging, som har vist at det er behov for enkelte justeringer av kabeltraseen. Statnett søker om justering av sjøkabeltraseen på fem områder, i tillegg er det to mindre justeringer som Statnett har vurdert til å være innenfor eksisterende konsesjon. Alle justeringer gjennomgås under. Samtidig som Statnett sendte søknad til NVE om konsesjon etter energiloven, søkte de også til Kystverket om tillatelse etter havne- og farvannsloven. Kystverket ga tillatelse til traséjusteringene den , og konkluderte med at justeringene av kabeltraseen ikke vil få endrede negative konsekvenser for fremkommeligheten og sikkerheten langs traseen. NVEs behandling av søknaden NVE sendte søknaden på høring den til Finnøy kommune, Fiskarlaget Vest, Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Rogaland, Kvitsøy kommune, Kystverket, Rennesøy kommune, Rogaland fylkeskommune, Stavangerregionen havn, Suldal kommune og Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum (oversendt Stavanger sjøfartsmuseum). Høringsfristen ble satt til 28. april E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: , Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 NVE mottok fire høringsuttalelser til søknaden. Statnett kommenterte uttalelsene i brev av Høringsuttalelsene og Statnetts kommentarer er sammenfattet under. Rennesøy kommune ( ) har ingen merknader til søknaden. Fiskeridirektoratet ( ) sin uttalelse har følgende konklusjoner/tilrådinger: De ber om at det velges en trasé som i minst mulig grad kommer i konflikt med registrerte fiskefelt. Statnett kommenterer at traseen er valgt på bakgrunn av flere forhold, men hensynet til fiskefelt er ett av disse. Endringen av traseen i Ombofjorden fører til at et gytefelt for torsk blir noe mere berørt enn ved opprinnelig trasé. Nåværende plan tilsier at første kabellegging i fjorden vil skje i perioden mai til august Dersom planene endres vil perioden januar-april forsøkes unngått. Ut over konsekvenser for det ene gytefeltet skriver Statnett at det er ubetydelige endringer fra opprinnelig konsesjonsgitt løsning. De tilrår at sjøkablene i sin helhet legges slik at fiskeredskap som kommer i berøring med havbunnen ikke kan hekte seg fast. Det betyr at de spyles ned der det er mulig, og dekkes til med masser der det er hardbunn. De ber om at kablene legges til at det ikke oppstår «heng» der kablene blir hengende i vannmassene og opp fra bunnen. Statnett kommenterer at dette allerede er tatt hensyn til. I ruteplanleggingen er minimalisering av «heng» og maksimalisering av nedspylingen viktige kriterier. Dersom det ikke er mulig å spyle ned kablene, men det fremdeles er behov for beskyttelse, vil steinbeskyttelse benyttes. Det er ikke ønskelig av hensyn til kabelen å ha den hengende i vannmassene. De ber om at alle operasjoner i forbindelse med legging av kablene gjøres så skånsomt som mulig, og på en slik måte at partikler ikke spres i vannmassene. På steder der det er sannsynlig at partikler kan spres eller virvles opp ber de om at det brukes siltgardin. Dette gjelder spesielt i nærheten av pågående fiske, ved låssettingsplasser, akvakulturlokaliteter, marine naturtyper og der det kan ventes gyting av fisk. Statnett kommenterer at dette allerede er tatt hensyn til, i den grad det er mulig. Kabellegging virvler generelt opp lite masser. Hovedmetoden for beskyttelse er nedspyling. Dette kan gi noe oppvirvling av masser, men erfaringen tilsier at partiklene ikke spres langt fra kablene. Der det ikke er mulig å spyle ned kablene vil det benyttes steinbeskyttelse. Det er lite sannsynlig at dette vil føre til at steinpartikler spres, fordi steinen vil ledes ned til bunnen gjennom rør. Det er ikke mulig å benytte siltgardin, ettersom kablene går på 50 til 600 meters dyp. Dersom det foregår fiske i området når fartøyene ankommer en lokalitet, ber de om at leggingen settes på vent inntil fisket i området har opphørt. Statnett kommenterer at før oppstart av arbeidet, så vil de kontakte lokale fiskerlag mm., og underveis i arbeidet vil de opprette kontakt med de aktuelle fiskerne. På den måten vil de forebygge konflikt mellom kabelleggingen og fiskefartøy. Der kablene skal passere akvakulturlokaliteter ber de operatøren om å ta kontakt med de ulike innehaverne og klarere at legging ikke kommer i konflikt med akvakulturinteressene. Primært bør legging av kabler foregå i perioder med brakklegging. Statnett kommenterer at de har god dialog med akvakulturinteressene, og det vil bli fremforhandlet samarbeidsavtaler med dem.

3 Side 3 Generelt presiserer Statnett også at mange av momentene Fiskeridirektoratet tar opp allerede er belyst i tidligere søknader til både Kystverket og til NVE, og som er avklart i forbindelse med konsesjonsbehandling og i miljø-, transport- og anleggsplanen. I tillegg har Fiskeridirektoratet i sin uttalelse kommentert noen spørsmål de har mottatt fra Nexans i forbindelse med kabelarbeidet. Nexans er innleid av Statnett til å gjennomføre leggingen av kabelen. NVE vurderer at disse spørsmålene ikke er relevante for konsesjonsbehandlingen, og kan avklares mellom Fiskeridirektoratet, Nexans og Statnett. Stavanger maritime museum ( ) har ansvar for vurdering av tiltakets konsekvenser på kulturminner i sjøen. De skriver at de ennå ikke har tatt stilling til om Statnett har undersøkelsesplikt etter kulturminneloven. De ber Statnett om å ta kontakt med dem for å avklare dette, og det kan ikke iverksettes tiltak før dette er avklart. Statnett kommenterer at det i forbindelse med sjøbunnskartleggingen for traséendringen ikke ble registrert kulturminner. Statnett har sendt over resultatet fra sjøbunnskartleggingen til Stavanger maritime museum, slik at de kan vurdere om undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 er oppfylt. Fylkesmannen i Rogaland ( ) skriver at den nye kabeltraseen går gjennom et gyteområde for torsk i Vestre Ombofjorden. Dersom kablene spyles godt ned i substratet her, er det sannsynlig at det er anleggsperioden som vil gi de største negative effektene for gytefeltet. De vil derfor anbefale at legging av kabel skjer utenom gyteperioden for torsk (februar-april). Denne anbefalingen gjelder alle områder der kabelen kommer i konflikt med gytefelt. I tillegg påpeker fylkesmannen at det må tas hensyn til marine naturtyper langs kabeltraseen. Særlig er det viktig at man unngår forekomster av koraller. Statnett kommenterer at det planlagte anleggsarbeidet vil skje i perioden mai til august Ved eventuelle endringer i planene vil de forsøke å unngå gyteperioden. Når det gjelder korallrev, så er det eneste korallrevet langs kabeltraseen ytterst i Sandsfjorden. Dette er omtalt i tidligere konsesjonsbehandling, og det er gjort oppfølgende sjøbunnskartlegging etter at det ble gitt konsesjon. Kablene skal ikke spyles ned på denne strekningen, og steinsetting vil kun bli brukt dersom det er teknisk sett helt nødvendig. Beskrivelse av traséendringene og NVEs vurderinger av endringene Sjøkabeltraseen har gyldig konsesjon. NVE vil ikke vurdere behovet for sjøkabelen eller konsekvenser av kabelen generelt, da vi mener dette er tilstrekkelig vurdert i tidligere konsesjonsbehandling og i forbindelse med behandling av miljø-, transport- og anleggsplan. Vi vil derfor kun vurdere konsekvensene av traséendringene. Nedenfor gjennomgås Statnetts beskrivelse av traséendringene fra søknaden, i tillegg til NVEs vurderinger av hver av endringene. Vest for Kvitsøy: Årsaken til traséjusteringen her er at det er identifisert en kortere korridor, med muligheten for å legge sjøkablene parallelt. I tillegg vil den nye traseen gi bedre krysningspunkt med Gasscos Europipe II. Kabelen vil gå innom et område markert for aktivt redskap, og sjøbunnskartleggingen viser tråling. Dette er tilfelle for både ny og gammel trasé, og Statnett opplyser at både ved ny og gammel trasé så vil kablene bli spylt ned i substratet. NVE konkluderer med at totalt sett

4 Side 4 vil den nye traseen gi en bedre løsning, ettersom traseene blir kortere og det gir bedre krysning med Europipe II. Figur 1: Traséjustering vest for Kvitsøy. Opprinnelige trase er grå, ny trasé rød/blå. Vestre Ombofjorden: Den opprinnelige traseen går så vidt innom hjørnet av et ankringsområde i Ombofjorden. Det er ønskelig å justere traseen slik at de går utenfor ankringsområdet. Avstanden mellom ankringsområdet og ny, omsøkt trasé er ca. 800 meter. Trasejusteringen vil berøre et gyteområde for torsk som ikke ble berørt av opprinnelig trasé. Fiskeridirektoratet ber om at dette blir hensynstatt. Fylkesmannen i Rogaland skriver at anleggsarbeidet vil være det som kan gi størst konsekvenser for gytefeltet. Dersom kablene spyles godt ned i substratet, vil det ikke bli vesentlige konsekvenser i driftsfasen. Både Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet anbefaler videre at leggingen av kabel skjer utenfor gyteperioden for torsk, som er februar-april. Statnett kommenterer at den første kabelleggingen og beskyttelse i fjorden for øyeblikket er planlagt gjennomført i perioden mai-august 2020, og at dersom det blir endringer i planene vil de forsøke å unngå gyteperioden. NVE konstaterer at anleggsarbeidet er planlagt utenom gyteperioden. Vi forutsetter at dersom det blir endringer i planene for anleggsarbeidet, så vil Statnett tilstrebe å unngå gyteperioden, slik som de har informert om at de vil gjøre.

5 Side 5 Figur 2: Traséjustering Vestre Ombofjorden. Gammel trasé er grå, ny trasé rød/blå Jelsafjorden Låva fiskeoppdrettsanlegg: Her er traséjusteringen begrunnet med et ønske om å øke avstanden mellom kablene og ankrene vest for fiskeoppdrettsanlegget, slik at det ikke blir fysisk kontakt eller fare for at ankrene hekter i kablene ved vedlikehold. NVE mener denne endringen er positivt for fiskeoppdrettsanlegget uten at dette gir andre vesentlige negative endringer. Figur 3: Traséjustering Låva fiskeoppdrettsanlegg

6 Side 6 Reiphammergrunnen: Kablene streifer den østlige delen av et ankringsområde i Norefjorden ved Reiphammargrunnen. Den østligste kabelen vil gå på utsiden, mens den vestlige kabelen vil gå på grensa til ankringsområdet. Samtidig mener Statnett at det ikke er hensiktsmessig at kablene flyttes lengre øst, ettersom bunnforholdene er dårligere der. Det søkes om en liten justering ved selve ankringsområdet, slik at kablene kan legges i den best egnede traseen uten å være innenfor ankringsområdet. NVE mener at denne trasejusteringen er marginal, og ikke vil medføre andre konsekvenser enn opprinnelig konsesjonsgitt trasé. Figur 4: Traséjustering Norefjorden/Reiphammergrunnen Sandsfjorden: I Sandsfjorden er det flere kryssinger mellom sjøkablene og ledninger/kabler som brukes til andre formål, og bakgrunnen for justeringen av traseen er å redusere antall kryssinger med disse ledningene og kablene. Både ny og gammel trasé går gjennom et gyteområde for torsk, men slik NVE vurderer medfører ikke trasejusteringen nye konsekvenser sammenliknet med tidligere konsesjonsgitt løsning.

7 Side 7 Figur 5: Traséjustering Sandsfjorden I tillegg til de overnevnte justeringene, skal Statnett gjøre noen mindre justeringer ved Teigane og Ommundsteigen stamfiskanlegg, som de vurderer til å ikke være konsesjonspliktig. NVE er enig i at dette er små, lokale justeringer, og vil derfor ikke kommentere disse noe videre. NVEs oppsummering og konklusjon NVE mener at de planlagte justeringene totalt sett vil gi en bedre løsning, og vi mener det er positivt at Statnett tilpasser traseen til andre interesser i området. Det mest negative med de omsøkte endringene er at sjøkabelen vil berøre et gyteområde for torsk som ikke tidligere ble berørt, men NVE konstaterer at anleggsarbeidet er planlagt utenfor gytesesongen. Vi vil gi konsesjon som omsøkt til de planlagte endringene. NVE mener at tidligere godkjent miljø-, transport- og anleggsplan også ivaretar de omsøkte endringene. Vi forutsetter at Statnett har en god dialog med akvakulturbedriftene, slik at anleggsarbeidet ikke blir til vesentlig hinder næringen. Orientering av grunneiere/rettighetshavere og naboer NVE ber om at dette så snart som mulig blir sendt til eventuelle berørte grunneiere/rettighetshavere og andre etater/interesser. NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.

8 Side 8 Med hilsen Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef Anine Mølmen Andresen rådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Anleggskonsesjon med vedlegg, orienteringsbrev høringsparter Kopi til: Statnett SF v/lars Størset