1. Funksjonsmodellering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Funksjonsmodellering"

Transkript

1 Jarle Larsen Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D Prosjektrettet systemarbeid 1. Resymé: I denne leksjonen ser vi litt generelt på modellering og spesielt på funkasjonsmodellering. Innhold 1.1. INNLEDNING GENERELT OM MODELLER... 2 METODER STRUKTURERT ANALYSE SASD... 4 Dataflytdiagram Retningslinjer for å tegne dataflytdiagrammer Tegning av dataflytdiagram Datakatalog Prosessbeskrivelse... 14

2 1.1. Innledning Forståelse og bearbeiding av kompleksitet er kanskje den viktigste oppgaven til en systemutvikler. Det er skjelden at et informasjonssystem utvikles fra bunnen av. Vanligvis eksisterer det et system som brukeren ikke er fornøyd med og og det er ønskelig med et nytt og bedre system. Ofte eksisterer det en form for dokumentasjon av det eksisterende system som kan være til hjelp i startfasen med design av det nye systemet. En modell er en oversikt over utviklingsarbeidet. Den beskriver hvilket arbeid som skal gjøres, hvordan arbeidet skal inndeles i faser aktiviteter og arbeidstrinn. En metode er en detaljert beskrevet fremgangsmåte for å løse et bestemt problem. Et metode bør ideelt være så detaljert beskrevet at to personer som uavhengig av hverandre benytter metoden på samme problem ender opp med tilnærmet det samme resultat. Det finnes mange metoder, men vi skal i denne leksjonen se nærmere på Strukturert analyse og design SASD. SASD er en metode for analyse og design (utforming) av et informasjonssystem og er en av de mest kjent, eller kanskje til og med den mest kjente, systemeringsmetoden Generelt om modeller I alle faser av utviklingsprosessen brukes forskjellige typer modeller (ofte kalt spesifikasjoner) som uttrykkes ved hjelp av modelleringsspråk. Eksempler er kravsspesifikasjoner og konstruksjonsspesifikasjoner som er skrevet på norsk eller uttrykt ved hjelp av et formelt språk. Behov for å bruke modeller vil alltid være sentralt i utviklingsprosessen. Noen grunner til dette er: - Uhensiktsmessig å måtte observere virkeligheten for å studere / vurdere den - En modell gir ofte en bedre innsikt enn observasjon (abstraksjonsmuligheter) - En modell holder virkeligheten stille og muliggjør analyser - En modell kan endres på måter en ikke kan /våger å gjøre i virkeligheten - En modell gir et forenklet beskrivelse av en del av virkeligheten som er av interesse for problemløsningen og brukes derfor som: - Basis for kommunikasjon og forståelse mellom ulike aktører i utviklingsprosessen. Dette stiller store krav til modelleringsspråkets uttrykkskraft og brukervennlighet. - Basis for implementasjon av systemet. Dette stiller store krav til modelleringsspråkets uttrykkskraft og formelle egenskaper side 2 av 14

3 En modell skal best mulig reflektere de sentrale aspekter ved virkeligheten samt være lett å forandre når virkeligheten forandres (vedlikeholdbare spesifikasjoner). Viktige forutsetninger for vellykket modellering dvs. bruke modelleringsspråk til å lage en modell: - Tilstrekkelig tid har blitt brukt til problem forståelse, bestemme målsetning, etc. - Viktige interessenter er aktivt involvert (f.eks. eier og brukere). - Hensiktsmessig prosess for utvikling av spesifikasjonen samt uttrykt på en hensiktsmessig måte. - Krever samme referanseramme og representasjonsregler En skiller mellom tre hovedtyper av modeller: uformelle, formelle og hybride. Et eksempel på en uformell spesifikasjon er en kravsspesifikasjon uttrykt ved hjelp av norsk språk. Formelle spesifikasjoner er uttrykt ved hjelp av formelle språk f.eks. en kravsspesifikasjon uttrykt ved hjelp av DFD-diagram og ER-diagram. Det kan diskuteres i hvilken grad DFD-diagram og ER diagram er virkelig formelle språk, men vi nøyer oss med å slå fast at de er mer formelle enn naturlig språk siden dens syntaks og semantikk er formelt beskrevet. Eksempler på hybride spesifikasjoner er en kravsspesifikasjon der ulike deler er uttrykt ved hjelp av norsk og mer formelle språk. I utviklingsprosessen er det en tendens til å introdusere mer og mer formelle språk til lenger frem en kommer i prosessen. Typisk vil naturlige språk (f.eks. norsk) benyttes mye i tidlige faser. De er lette å bruke for å kommunisere mellom mennesker, men modellene er ofte tvetydige og inkonsistente. Når en kommer til analyse, design og implementasjonsfasene vil tekstlige beskrivelse erstattes av metode og programmeringsspråk. Metoder Det finnes mange metoder som fører til målet. De kan grupperes etter hvilket perspektiv (orientering / modelleringsretning) de støtter, hvor perspektiv blir bestemt av språkets kjernebegreper og prinsipper. De vanligste perspektivene er: - Funksjonsperspektivet. ( Strukturert analyse).den funksjonsorienterte angrepsmåten tar utgangspunkt i hvilke funksjoner (aktiviteter elle arbeidsoppgaver) som blir utført i virksomheten. Eksempler på funksjoner er produksjon, markedsføring, avlønning osv. Hovedideen i en funksjonsorientert angrepsmåte er at det er utførelsen av funksjonene i virksomheten som bestemmer hvilket informasjonsbehov en har. Ved å studere virksomhetens oppgaver vil en kunne klarlegge hvilket informasjonsbehov informasjonssystemet skal omfatte. - Dataperspektivet. (ER-modeller eller relasjonsmodeller). En dataorienter angrepsmåte ser på forholdene i og utenfor virksomheten. Indre forhold er f. eks. produkter og ansatte mens ytre forhold kan være leverandører og kunder. Disse forholdene beskrives vanligvis som entiteter. En er altså interessert i registrere informasjon om entitetene i virksomheten og denne informasjonen lagres som data. side 3 av 14

4 - Objektorientert (OOA, kombinerer funksjonsperspektivet og dataperspektivet. Dette perspektivet tar utgangspunk i at alt det vi kommer i befatning med stort sett kan betraktes som objekter. Produkt, ansatt, kunde, leverandør, verksted, bil, alarmsystem osv. kan alle være objekter. Objektene kommuniserer med hverandre, de kan ta i mot meldinger, bearbeide dem etter bestemte regler og sende ny informasjon til andre objekter. Et objekt er således en aktiv enhet mens en entitet er passiv ved at vi bare har informasjon om den. - Hendelsesperspektivet. Her er det den hendelsene i en virksomhet som er i fokus. Hendelsene skjer i en bestemt rekkefølge. F. eks. en student søker opptak på Høgskolen, han blir opptatt, han avlegger eksamen, han stryker og må kontinuere, etter hvert vil han ha fullført studiet og mottar vitnemål. I denne leksjone skal vi se nærmere på Strukturert analyse. Hensikten med å bruke en metode i systemutviling er å strukturere prosessene og dataanalysene som brukes i prosjektet. Videre å sikre at alle relevante detaljer er blitt dekket før systemutviklindsprosjektet går over i en ny fase. Å korrigere for feil i et datasystem etter at det er innstallert koster hundrevis av ganger så mye som å rette opp feilene i designfasen. Gode metoder med gode beskrivelser er med på å sikre at oppdragsgiverne er i stand til å kunne vurdere systemutviklingen i de ulike faser. Metodene gjør det også lettere å sikre at prosjektet er i rute og innenfor de gitte kostnadsrammer Strukturert analyse SASD. Strukturert analyse er en metode for å beskrive de aspekter ved en brukers omgivelser som relevante og dette skal gjøres i brukerens terminologi. I Strukturert analyse bruker man disse verktøyene: - dataflytdiagrammer - metoder for å beskrive prosesslogikk - dataflytbeskrivelse - datalager Dette fører til funksjonelle spesifikasjoner som er leselig for brukeren, som ikke sier noe om realiseringen, men som er skrevet i et språk brukeren kan forstå. SASD er en modell for analyse og utforming av et informasjonssystem. Utviklerne av modellen har også plassert SASD inn i et større perspektiv. Figuren nedenfor viser analyseog utformingsarbeidets plass i en større utviklingsmodell. Modellen er beskrevet i et dataflytdiagram. Beskrivelsesteknikkene blir gjennomgått senere. side 4 av 14

5 Figuren viser at SASD anbefaler at man forut for den strukturerte analysen gjør en forundersøkelse som gir retningslinjer for analysen. Parallelt med utformingen (designet) foregår den utstyrsvurdering som tar stilling til hvilket utstyr informasjonssystemet skal bruke.informasjon om det utstyr som er valgt (konfigurasjonsdata), er viktig i utformingen. Etter utformingen kommer realiseringen, som skjer på grunnlag av beskrivelsene av den tekniske løsningen. En testplan må også finnes. SASD understreker sterkt betydningen av at målet for systemeringen er klargjort og akseptert av alle berørte før den strukturerte analysen starter. Beskrivelsesteknikkene fra SADS blir ikke brukt i dette arbeidet. Det er heller snakk om intervjuer me de forskjellige involverte, utarbeiding av skriftlige notater, økonomiske kalkyler og prosjektplaner. I analysefasen av SADS bruker man følgende beskrivelsesteknikker: - dataflytdiagrammer DFD - datakatalog - strukturert språk side 5 av 14

6 Dataflytdiagram Dataflytdiagram viser informasjonsflyten mellom komponentene i et datasystem, hvordan den omformes og blir lagret. Videre vises datakilde og datamottaker. Et dataflytdiagram skal kun vise den logiske flyten. Fysiske prosesser som støtter dataflyten vises ikke. Et DFD-diagram består av fire komponenter: Ytre enhet. En ytre enhet er en element i omgivelsene som gir eller mottar data og er på utsiden av selve systemet. Det kan være kunder som legger inn en bestilling. En ytre enhet er representer med en firkant: Kund Prosess. En prosess er en operasjon som omformer eller flytter data på en eller annen måte. Eksempler kan være kalkuler ordretotal og sjekk pasienthistorie. Hver prosess må ha både en informasjonsflyt inn og ut for å kunne inkluderes i DFD-diagrammet. Prosesser er modellert som sirkler med en verb-basert tekst og hver enkelt prosess er numerert. 1.1 Datalager. Data lagres i datalager. Eksempel her kan være kunderegister, varelager, pasientregister, leverandørregister osv. Datalager lagrer data over tid dvs. de er tilgjengelig til en senere tidspunkt enn da de ble lagret. Et datalager må både ha informasjonsflyt inn og ut hvis det skal tilhøre et DFD-diagram. Datalager må beskrives med et navn som er et substantiv og det skal nummereres. Datalager er modellert som et rektangel. side 6 av 14

7 D1 Kunderegister Dataflyt. Dataflyt indikerer data i bevegelse mellom komponentene. En dataflyt må alltid starte eller ende i en prosess. Det er ikke lovlig å ha dataflyt mellom to ytre enheter, mellom to datalager eller mellom ytre enhet og datalager. Dataflyten må beskrives med et substantiv som indikerer hva dataflyten inneholder. Dataflyten modelleres som en pil for å angi retningen på dataflyten. Går det en toveis flyt mellom to komponenter kan det brukes dobbeltpil eller to piler som peker hver sin vei. Kunde B tilli Ta Retningslinjer for å tegne dataflytdiagrammer Ta utgangspunkt i tradisjonell verbal beskrivelse og diskuter rundt den. 1. Identifiser ytre enheter (sender/mottaker av data). 2. Identifiser normal inn- og ut-data. 3. Identifiser de forespørsler etter informasjon som antas å forekomme fra mottakere av data. 4. Begynn med å tegne datflytdiagrammet, helst på et stort ark, begynn i øverste venstre hjørne. Start med den primære datakilde. side 7 av 14

8 5. Ikke legg vekt på å tegne pent i første omgang (gjelder ikke til eksamen!). Konsentrer deg om å få med det meste. 6. I en virkelig situasjon må en regne med minst 3 iterasjoner før en er fornøyd med formen og innholdet på høyeste nivås diagram. 7. Sjekk at alle inn- og utdata er blitt med. 8. Gjennomgang med brukere og andre involverte som kjenner systemet. 9. Rett opp og tegn en ny tegning hvor du vektlegger å tegne klart. 10. Nedbryting av hver prosess. 11. Gjennomgang med brukere. Bruk av CASE-verktøy vil gjøre at punktene over som angår rentegning endring etc. vil kunne forenkles Tegning av dataflytdiagram DFD-diagrammene viser ulike detaljenivå etter hver som prosessene blir brutt ned i mindre og mindre enheter. Det høyeste nivå eller det mest abstrakt DFD kaller vi for Kontekstdiagrammet. Kontekst-diagrammet viser utbredelsen av systemet og viser bare en prosess omgitt av de ytre enheter som sender data til eller mottar data fra systemet. Kontekstdiagrammet viser en oversikt over hovedoppgaven som systemet skal utføre. Vi skal vise hvordan DFD-diagram tegnes ved å gå gjennom et konkret eksempel: Vi skal utvikle et datasystem for et postordrefirma CBM som selger databøker. Målet med denne oppgaven er å analysere informasjonsflyten i en virksomhet og tegne et DFD diagram som viser den logiske informasjonsflyten i systemet. som bakrunnsmateriale for oppgaven har vi: Nåsituasjon i CBM: CBM mottar bestillinger fra biblioteker på databøker Det foretas samlebestilling til riktig forlag når et antall bestillinger på samme bok er mottatt. Derved oppnås kvantumsrabatt. Kundebestillingene oppfylles når CBM mottar bøkene fra forlaget Fakturering gjøres av et servicebyrå basert på formular fra CBM Ca. 100 fakturaer pr. dag i gjennomsnitt 4 boktitler pr. faktura. gj.snitt beløp: 500 kr.) Planlagt utvidelse: Holde eget lager for de 100 mest etterspurte bøkene Telefonbestilling i tillegg til postbestilling. Både for biblioteker og privatkunder Antatt volum: mer enn 1000 fakturaer pr. dag, men færre bøker pr. faktura side 8 av 14

9 Det første som må gjøres er å identifisere de ytre enheter for deretter å se på hvilke informasjnsflyter som går mellom de ytre enheter og postordrefirmaet. Dette skulle gi oss en total oversikt over systemet og dets omgivelser. Kontekst-diagrammet er vist nedenfor. Her ser vi at dataflytene er beskrevet med tekst som gir god informasjon om hvilket innhold det er i dataflyten. Neste trinn er å bryte ned prosessen CBM i noen mindre prosesser. For å finne frem til de delprosessene CBM-prosessen kan bestå av må vi se på dataflytene i kontekstdiagrammet for å få hjelp. Da ser vi at det er en ordreflyt og naturlig nok må det å håndtere ordre være en oppgave i CBM. Videre må CBM bestille bøker til forlag og dermed er bestilling en opgave. Kundene skal ha faktura og noen må sørge for at den oppgaven blir utført. Riktignok skal et servicebyrå utføre selve faktureringen, men de må ha informasjon om hva som skal faktureres og til hvem, og der en oppgave internt i CBM. Vi kan si at vi har kommet frem til følgende hovedoppgaver som skal utføres i CBM: Håndtere ordre Kjøpe inn varer Håndtere fakturer Dermed er vi klar til å tegne DFD-diagram på neste nivå hvor de tre nevnte prosessene skal være med. side 9 av 14

10 Her ser vi at Kontekstdiagrammet er brutt ned i tre prosesser som alle er nummererte. Videre er det på dette nivå, som vi betegner med DFD-0, tatt med nødvendige datalager som skal inneholde nødvendig informasjon systemet er avhengig av. Datalagrene viser hvilke prosesser som har behov for lagrede data. I realiteten kan det være at alt ligger i en felles database. Det er viktig at både prosesser, dataflyt og datalager har god og forståelig beskrivelse. Særlig bør dataflytenes navn være slik at vi klarer å skille dem fra hverandre. Som en ser av figuren er også datalagrene nummerert med D1, D2 osv. Neste trinn i nedbrytingen er å bryte ned hver av de tre prosessene i DFD-0 ddiagrammet. Vi må da tenke gjennom hvilke oppgaver hver enkelt prosess kan deles opp i. Neste nivå i nedbrytingen får betegnelsen DFD-1. side 10 av 14

11 Her skal en legge merke til nummereringen. Siden Håndtere ordre var prosess nr. 1 på nivået over får nedbrytingen av denne prosessen prosessnummerering som 1.1, 1.2, 1.3 osv. Tilsvarende får nedbryting av prosess 2 nummereringen 2.1, 2.2, osv. Her ser vi at det er 5 prosesser på dette nivå og det bør ikke være flere hvis det blir flere blir det lett uoversiktlig og det er da bedre å bruke flere nivå i nedbrytingen. På alle nivå i en nedbryting skal dataflytene beskrives, likeså prosesser, datalager og ytre enheter. Nedenfor vises på tilsvarende nedbryting av prosess 2 og 3. side 11 av 14

12 Vi ser at antall prosesser varierer fra diagram til diagram. Dette er avhengig av kompleksiteten til den prosesen som bir nedbrutt. Hvis det sendes en informasjon til en prosess som ikke tilhører den systemdelen som beskrives i DFD-diagrammet skal den side 12 av 14

13 prosessen ha stiplet sirkellinje slik som vist med prosess 1 Håndtere ordre i figuren ovenfor. Nå er alle prosessene på nivå DFD-0 brutt ned på et lavere nivå. Vi skal så se på nedbryting til et nivå lavere enn DFD-1 og det nivået blir da betegnet DFD-0. Vi tar fatt i prosessen 1.3 Mota ordre og bryter den ned. Vi får da følgende resultat: Hvis vi nå ser på dette DFD-diagrammet og prøver å finne oppgaver som de enkelte prosesser kan deles opp i så blir det vanskelg å finne noen fornuftig oppdeling, og vi kan si oss ferdig med nedbrytingen. Det har ingen hensikt å bryte så langt ned at oppgavene blir for oppsplittet Datakatalog Datakatalogen skal inneholde en beskrivelse av alle dataflyter og datalager som er vist på dataflytdiagrammene. Man skal også beskrve alle primitiver, det vil si prosessene på laveste nivå. Det er en smakssak hvorvidt en sier at disse beskrivelsene er en del av datakatalogen eller ikke. Vi behandler prosessbeskrivelsene for seg og ikke som en del av datakatalogen. Vi viser noen eksmpler fra DFD-diagramene vi har laget: Dataflytbeskrivelse: Mottar ordre: Kundenr + ISBNR + tittel + antall + leveringssted Ordredata: Kundenr + Varenr + navn + antall side 13 av 14

14 Datalager: Kunderegister: Kundenr, etternavn/firmanavn, fornavn, adresse, leveringssted, saldo Varelager: ISBNR, tittel, forfatter, opplag, antall Mest_etterspurt: ME_ISBNR, ME_tittel, ME_forfatter, ME_opplag, ME_antall Prosessbeskrivelse Eksempel på prosessbeskrivelsi i strukturert språk (pseudo-kode): Sjekk kunde: for hver kunde les kundedata hvis kunde finnes fra før sjekk status return status else registrer ny kunde hvis status ok send ordre else return false Som vi ser med skikkelige bearbeidete DFD-diagram, datakatalog og prosessbeskrivelse har vi nå fått en brukbar oversikt over datasystemet vi skal utvikle. side 14 av 14

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte

Detaljer

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser

Detaljer

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Prosessrapporten Prosessrapporten skal beskrive valg av systemutviklings-prosess,

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen.

Innholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen. Kort innføring i design og programmeringsfasen Jarle Larsen/Tore Berg Hansen 2.11.04 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314 Prosjektrettet systemarbeid Resymé:

Detaljer

Prosessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo

Prosessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo Prosessmodellering Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10 Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 1 Perspektiver på modellering De strukturerte metodene SA/SD sammen med datamodellering

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka Tore Mallaug 20.10.2009 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Datamodellering Resymé: Denne leksjonen viser et par eksempler på ER-modellering

Detaljer

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Produktrapport Gruppe 9

Produktrapport Gruppe 9 Forord Dette dokumentet er ment for personer som skal vedlikeholde, endre eller utvikle systemet. Produktdokument innholder informasjoner om programmets funksjoner og hvordan de fungerer. Før bruk av dette

Detaljer

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse. 12.1 Kort historikk Strukturert analyse

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne

Spesifikasjon av Lag emne Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Datamodellering med E/R

Datamodellering med E/R Datamodellering med E/R Fasene i systemutvikling og databasedesign E/R (Entity/Relationship) Entitet Attributt Identifikator Forhold og roller Kardinaliteter: 1:1, 1:M, M:N Oppløsing av mange-til-mange

Detaljer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? 1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

INF 5120 Modellering med objekter

INF 5120 Modellering med objekter INF 5120 Modellering med objekter Obligatorisk oppgave nr. 1 Gruppe 4 Problem: Det skal designes en kaffemaskin til bruk blant de ansatte hos en bedrift. Eieren av bedriften ønsker en enkel og billig maskin.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 26.mai 2005 Varighet: 0900-300 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV95D Objektorientert programmering i C++ nettstudenter

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - Kandidatnr: AITeL Eksamensdato: 2.desember 2009 Varighet: 0900-1300 Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): LO191D / LC191D LO191D Videregående programmering

Detaljer

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Del 1: ER-modellering og databaseteori

Del 1: ER-modellering og databaseteori Del 1: ER-modellering og databaseteori (a) ER-modellering Oppgavens del 1a er delt i tre deler. I første del skal det lages et ER-diagram for databasen til firmaet Sjokoladeland. Deretter skal det lages

Detaljer

Utvikling av PDF-skjema med OOo

Utvikling av PDF-skjema med OOo Utvikling av PDF-skjema med OOo med OpenOffice.org 2.0 Brukerveiledning laget av www.kursing.no i samarbeid med Møre og Romsdal fylke. Illustrasjon 1: PDF-skjema laget med OpenOffice.org Writer OpenOffice.org

Detaljer

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet?

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet? 1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet? a) Funksjonelle b) Ikke-funksjonelle Svar: b), IS side 88, lærebok s.96 2. Verdien av etnografi er at den hjelper til å oppdage som reflekterer hvordan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tirsdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009 Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå Prosessmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009 For å arbeide med prosessene, må du kunne synliggjøre og kommunisere dem på overordnet nivå. Du må også kunne bryte dem ned i mer detaljerte

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Brukermanual. Versjon 1.3.5. Copyright 2002 Devinco AS

Brukermanual. Versjon 1.3.5. Copyright 2002 Devinco AS Brukermanual Versjon 1.3.5 Copyright 2002 Devinco AS Manual SpeedyCraft Client 1. utgave, mai 2003 (V 1.3.5) Devinco AS Dersom du har kommentarer, ønsker eller synspunkter ang. denne manualen, vennligst

Detaljer

Brukermanual for Norwex Norge AS nettbutikk

Brukermanual for Norwex Norge AS nettbutikk Brukermanual for nettbutikk Innhold 1. Innledning 2. Hvordan handler du som ekstern kunde? 3. Hvordan går du frem for å komme i gang med din nettbutikk? 4. Hva skjer når tilfeldige kunder handler tilknyttet

Detaljer

Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO

Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO Høgskolen i Telemark 2 Lars- Martin Hejll Høgskolen I Telemark Oppgave 1 Spørsmål fra pensum (20%) 1. Nødvendige aktiviteter i systemutvikling:

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN Fag-/kurskode OBJ110 Fag/kurs Objektorientert systemutvikling 1 Ansvarlig faglærer Viggo Holmstedt Ansvarlig fakultet ØS Klasse(r)/gruppe(r) IS2 Dato 13.12.2010 Eksamenstid,

Detaljer

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner Software Engineering - definisjoner Kap. 2 Prosessen Utviklingsprosessen Modeller for utvikling Bauer: Etablering og bruk av gode ingeniørmessige prinsipper for å fremskaffe økonomisk programvare som er

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering

Detaljer

Fakturakontroll BRUKERVEILEDNING. tn:billing&invoice

Fakturakontroll BRUKERVEILEDNING. tn:billing&invoice BRUKERVEILEDNING tn:billing&invoice Fakturakontroll SHIPMENTS Manage Område tn:billing&invoice Funksjon Invoice Control Kort beskrivelse Kontroll av transportfaktura vs kalkulert pris på sending. Dato

Detaljer

Løsningsforslag til Case. (Analysen)

Løsningsforslag til Case. (Analysen) Løsningsforslag til Case (Analysen) Dette er en skisse til løsning av Case et med bussinformasjonssystemet. Jeg kaller det en skisse fordi det på den ene siden ikke er noe fasitsvar og fordi løsningen

Detaljer

AGRESSO BUSINESS WORLD

AGRESSO BUSINESS WORLD AGRESSO BUSINESS WORLD Massesalgsordre: Registrering, behandling og fakturering av massesalgsordrer Økonomisenteret desember 2010 Innholdsfortegnelse : Innledning - massesalgsordre 3 Registrering massesalgsordre

Detaljer

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Databaser Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen Relasjonsmodellen Hvorfor relasjoner? Fra ER diagram til relasjoner 22.09.2008

Detaljer

Testdokumentasjon. Gruppe 9

Testdokumentasjon. Gruppe 9 Innholdsfortegnelse 1.Innledning... 3 2.Test av systemet... 3 3.Test med brukermanual av utenforstående... 7 4.Konklusjon... 8 2 1.Innledning Testdokumentasjonen er et dokument som beskriver vår endelige

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 7.desember 2009 Varighet: 0900-1200 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LC238D Datamodellering og databaser HING2008HA

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

Introduksjon 1. Innledning.

Introduksjon 1. Innledning. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon Jarle Larsen 03.01.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO340D Multimediaproduksjon med flash - teoridel 1. Innledning. Målet

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen TDT4140: Kravinnhenting Torbjørn Skramstad IDI / NTNU Introduksjon til objektorientert design Agenda Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav Intervju Scenarier Etnografi Eksempel

Detaljer

1. Registrering / Login. Når du klikker på Logg inn kan du velge enten og

1. Registrering / Login. Når du klikker på Logg inn kan du velge enten og 1. Registrering / Login Når du klikker på Logg inn kan du velge enten og - logge inn med ditt brukernavn og passord fra en tidigere registrering i denne nettbutilkken eller - registrere dig som ny nettbutikk

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Merk! Du kan benytte alle løsningene på samme firma/klient. Det gjør det mulig å sette enkeltkunder til alternativ løsning hvis dette er ønskelig.

Merk! Du kan benytte alle løsningene på samme firma/klient. Det gjør det mulig å sette enkeltkunder til alternativ løsning hvis dette er ønskelig. Visma AutoInvoice Innledning Avtale / Priser / Lisenser Hvordan inngå avtale? Oppstart Egenskaper Firmaopplysninger Kontrollere kunder mot Visma AutoInvoice (fakturamottakere) Kunder (fakturamottakere)

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Institutt for databehandling Kandidat nr.: Eksamensdato: 09.05.2005 Varighet: 0900-1200 (3 timer) Fagnummer: LO323D Fagnavn: Databaser Klasse(r): NETT 2006V

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesten Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesting Formell testing med hensyn til brukerbehov, krav, og forretningsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 30.november 2005 Varighet: 0900-1300 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN. Dokumentasjon for produsenter og vareeiere. Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel

ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN. Dokumentasjon for produsenter og vareeiere. Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN Dokumentasjon for produsenter og vareeiere Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel Oversikt over standarder Krav til vareinformasjon De forskjellige

Detaljer

LØSNINGSORSLAG TDT 4175 INFORMASJONSSYSTEMER Lørdag 9. juni 2007 Tid: kl. 0900-1300

LØSNINGSORSLAG TDT 4175 INFORMASJONSSYSTEMER Lørdag 9. juni 2007 Tid: kl. 0900-1300 Side 1 av 8 BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Guttorm Sindre Tlf: 7359 4479 / 9343 0245 LØSNINGSORSLAG

Detaljer

Fakturering etter 01.07.2012

Fakturering etter 01.07.2012 MIRROR ACCOUNTING AS Fakturering etter 01.07.2012 Det du bør vite om det elektroniske handelsformatet (EHF) INTRODUKSJON OM ELEKTRONISK HANDELSFORMAT (EHF) Utveksling av dokumenter elektronisk mellom virksomheter

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk Produktdokumentasjon Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Dokumentasjonen Dette er en teknisk dokumentasjon på produktet som er utviklet. Denne er tiltenkt personer med teknisk

Detaljer

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA Sist oppdatert 18.02.2010 INNHOLD INNHOLD... 1 HVA ER CABINWEB... 2 HVA KAN DU BRUKE CABINWEB TIL?... 3 HVA ER NYTT I CABINWEB VERSJON 2.0...

Detaljer

Use case drevet design med UML

Use case drevet design med UML Use case drevet design med UML Bente Anda 26.09.2005 23.09.04 INF3120 1 I dag Domenemodeller System sekvensdiagrammer Operasjonskontrakter GRASP patterns Designmodeller med sekvens- og klassediagram 26.09.05

Detaljer

8. ASP med databasekopling, del I

8. ASP med databasekopling, del I Else Lervik 16.03.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV192D Web-programmering med ASP 8. Resymé: Leksjonen begynner med en generell introduksjon til databaser

Detaljer

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler

Detaljer

ENALYZER FOR DUMMIES. LOGG INN med brukernavn og passord de fleste har epostadressen som brukernavn og etternavnet med stor forbokstav som passord.

ENALYZER FOR DUMMIES. LOGG INN med brukernavn og passord de fleste har epostadressen som brukernavn og etternavnet med stor forbokstav som passord. ENALYZER FOR DUMMIES LOGG INN med brukernavn og passord de fleste har epostadressen som brukernavn og etternavnet med stor forbokstav som passord. OPPRETTE NYTT PROSJEKT: Hvis du har noen prosjekter liggende

Detaljer

Presentasjon 1, Requirement engineering process

Presentasjon 1, Requirement engineering process Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

9. ASP med databasekopling, del II

9. ASP med databasekopling, del II Else Lervik 23.03.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV192D Web-programmering med ASP 9. Resymé: I forrige leksjon så vi hvordan ASP kunne brukes til å vise

Detaljer

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Spesifikasjoner for databasen vi skal modellere: Oversikt over studenter med: Fullt navn Klasse Studium Avdeling Brukernavn Fødselsdag Adresse Telefonnummer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Del IV: Prosessdokumentasjon

Del IV: Prosessdokumentasjon 1 2 Forord Dette dokumentet omhandler detaljert beskrivelse av vår arbeidsprosess gjennom hele perioden med prosjektet. Prosessdokumentasjonen er en viktig del av sluttrapporten, og er delt opp i følgende

Detaljer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015 Modellering av krav Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering

Detaljer

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 31. Mai, 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Kort veiledning for transportører

Kort veiledning for transportører Kort veiledning for transportører Side 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Kort veiledning for transportører ver 6.0 Daglige Oppgaver Før henting (svare på booking) Se om et oppdrag har merknad Se

Detaljer

HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I

HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I PROSJEKTGJENNOMFØRINGSFASEN NAVN: LARS G. GULLAKSEN STED: OSLO DATO: 22. OKTOBER 2009 1 AGENDA 1. KORT OM BELIEFS ERFARING I ANLEGGSBRANSJEN 2. HVORFOR ER INNKJØP

Detaljer

INF130: Datahåndtering og analyse

INF130: Datahåndtering og analyse INF130: Datahåndtering og analyse Modellering 1.1 Temaer Kapittel 7 Modellering 2 Datamodellering med E/R Fasene i systemutvikling og databasedesign E/R (Entity/Relationship) Entitet Attributt Identifikator

Detaljer

Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk. Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring

Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk. Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring Den vanlige scenariet er i dag at fakturaer sendes på papir og deretter behandles manuelt i mottaker organisasjonen

Detaljer

EKSAMEN. Fordypning i digital arbeidsflyt. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag

EKSAMEN. Fordypning i digital arbeidsflyt. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Fordypning i digital arbeidsflyt IMT5131 EKSAMENSDATO: 05.12.2005 SENSURFRIST: 26.12.2005 KLASSE: TID: 09.00 13.00 FAGLÆRER: Rune Hjelsvold Faglærer kontaktes

Detaljer

PC-AXIS-2006. Brukerveiledning for tabelluttak og bearbeiding av data

PC-AXIS-2006. Brukerveiledning for tabelluttak og bearbeiding av data PC-AXIS-2006 Brukerveiledning for tabelluttak og bearbeiding av data 04.01.2007 Innledning Nyheter i PC-Axis 2006 Nyhet i PC-Axis 2006 - En funksjon for innspilling av aktiviteter gjordt i PC-Axis som

Detaljer

1. Forord 2. Leserveiledning

1. Forord 2. Leserveiledning KRAVSPESIFIKASJON 1 1. Forord Hensikten med kravspesifikasjonen er at den skal fungere som et styringsdokument under prosessen og definere rammer og betingelser rundt hovedprosjektet. Den er utviklet etter

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Oppfølgingsdokument. Kode 009 29. januar 2004 GymPack. D01-2004 Oppfølgingsdokument. Periode 009 Forfatter. Hanne Johnsen

Oppfølgingsdokument. Kode 009 29. januar 2004 GymPack. D01-2004 Oppfølgingsdokument. Periode 009 Forfatter. Hanne Johnsen Periode 009 Forfatter Hanne Johnsen www.multipro-skien.no www.kiprod.com www.prosjekt.kiprod.com 1 av 7 Oppgaver for D01-2004: I denne perioden har vi konstruert infokiosken, detaljert use caser, og begynt

Detaljer

Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven

Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven lørdag 19. okt 2013 Arne Maus Obligatorisk oppgave 4 Gulbrand Grås husleiesystem I denne oppgaven skal vi se på hans studenthus Utsyn. Utsyn består av 3 etasjer,

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

HVA ER NYTT I JOBOFFICE VERSJON 14.1. Opphavsrett Holte as 2014 www.holte.no (Revidert 08.12.2014)

HVA ER NYTT I JOBOFFICE VERSJON 14.1. Opphavsrett Holte as 2014 www.holte.no (Revidert 08.12.2014) HVA ER NYTT I JOBOFFICE VERSJON 14.1 Opphavsrett Holte as 2014 www.holte.no (Revidert 08.12.2014) PROSJEKTREGNSKAP Nyheter i JOBOFFICE versjon 14.1 Innhold PROSJEKTREGNSKAP... 3 Budsjett fra anbud... 3

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Hva gjøres i design? 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP

Hva gjøres i design? 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP Hva gjøres i design? 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere som ønsker å

Detaljer

Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling. 27. mai, 2011 kl 0900-1300

Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling. 27. mai, 2011 kl 0900-1300 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:

Detaljer

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Kort om evaluering og testing av It-systemer Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Evaluere - Bokmålsordboka Evaluere Vurdere, verdsette, gi karakter for. Vurdere Bedømme, verdsette. Bedømme Dømme

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Bachelorprosjekt 2015

Bachelorprosjekt 2015 Bachelorprosjekt 2015 Høgskolen i Oslo og Akershus Tam Ha (s171513) Arslan Yousaf (s189135) Gabriel Noraker Alfarrustad (s161910) Eivind Lund (s180381) Phillip Padiernos Næss (s162951) Forprosjekt Prosjektets

Detaljer