Referat Møte om norsk tegnordbok

Transkript

1 Referat Møte om norsk tegnordbok Sted: Møller kompetansesenter

2 Møtedeltakere Odd-Inge Schröder (ISP/UiO) Bogumila Slowikowska Schröder (ISP/UiO) Odd-Morten Mjøen (HiST) Irene Greftegreff (HiST) Randi M. Høidahl (Møller) Kjetil Rønning (Møller) Unni Helland (Møller) Olle Eriksen (Møller) Finn Arild Thordarson (Møller, møteleder) Inviterte, men kunne ikke delta: Arnfinn M. Vonen Marit Vogt-Svendsen Oddrun Grønvik Sonja Erlenkamp Sonja Myhre Holten Tone-Britt Handberg Møteplan 1. Presentasjon av tegnordboka. TegnViser, TegnXML, ordlistens omfang pr. idag. Arbeidsmetoder (HVL2XML, TegnSmed, XMLSpy) 2. Kontaktpersoner i ulike regioner. Bistå med innsamling og tilbakemeldinger og vurderinger av ordboka 3. Utarbeide retningslinjer og kriterier for innsamling av tegn til norsk tegnordbok. Herunder også metoder og rutiner for kvalitetssikring. 4. Diskutere parametere som må tas med i neste spesifikasjon (TegnXML 2.0) Bli enige og samkjøre begrep rundt tegnordboka. 5. Lage realistiske målsetninger for tegnordboka. Både mhp. omfang og presentasjon/design. 6. Diskutere tegnordbok-portalen Navn på prosjektet. Norsk tegnordbok eller bare tegnordbok? Grad av åpenhet rundt prosjektet.

3 Referat av hvert punkt i møteplan: 1. Presentasjon av tegnordboka. TegnViser, TegnXML, ordlistens omfang pr. idag. Arbeidsmetoder (HVL2XML, TegnSmed, XMLSpy) Presentasjon av tegnordboka så langt, demonstrasjon av innlegging. 2. Kontaktpersoner i ulike regioner. Bistå med innsamling og tilbakemeldinger og vurderinger av ordboka Diskuterte begrepet kontaktperson; mål og rolle. Ble enige om følgende: En kontaktperson er en som formidler kontakt til informanter, slik at vi kan samle inn kildemateriell. Kontaktpersonene må vite hva slags materiell som prioriteres: daglig språk, fag, spredning med hensyn til aldersgruppe, sted og miljø etc. Tegnordbok-gruppa domineres av personer fra fagmiljø i Oslo og Trondheim. Ønsker kontaktpersoner fra andre deler av landet. Følgende personer vil bli spurt om å være kontaktpersoner: [Navnene er utelatt i dette dokumentet av hensyn til personvern] 3. Utarbeide retningslinjer og kriterier for innsamling av tegn til norsk tegnordbok. Herunder også metoder og rutiner for kvalitetssikring. a) Hovedprinsippet for innsamling av tegn er: Tegn identifiseres i en videoopptak av en autentisk språksituasjon. En setning som inneholder tegnet i bruk registreres, og brukes som eksempelsetning for tegnet. Selve tegnet i nøytral utførelse filmes på nytt i studio. b) Det må opprettes en referansegruppe som består av personer som forplikter seg til å vurdere og kvalitetssikre innholdet i tegnordboka ved å gi tilbakemelding. Møller redigerer innholdet i tegnordboka på grunnlag av tilbakemeldinger. Medlemmene i referansegruppa skal ha høy kompetanse innen tegnspråk og/eller lingvistikk. c) Daglig språk skal prioriteres, men fagtegn skal også samles inn. Det er stor etterspørsel etter fagtegn, men det er i de fagene hvor mange døve har hatt kompetanse over tid det er blitt utviklet naturlig fagterminologi på norsk tegnspråk. Pedagogikk og data er to fagområder hvor det er blitt utviklet tegn, fordi mange døve har hatt kompetanse her over flere år. Derfor prioriteres disse to fagområdene i begynnelsen av Arbeidmetoden vil være å arrangere seminarer eller fagdager, og filme diskusjoner og samtaler innenfor den konteksten. d) En del tegn unntas fra prinsippet om at alle tegn skal finnes i autentisk språkmateriale som beskrevet i punkt a). Disse tegnene er tegn for måneder, ukedager, årstider, tall, farger, navn på byer, land og navnetegn. Det ble samlet inn mange slike

4 tegn fra forrige prosjektperiode i tegnordbokprosjektet, dette skal brukes som grunnlagsmateriale. Det skal tas med varianter av tegn i tegnordboka, og kommentarfelt skal brukes for å skille mellom varianter. Ellers indekseres tegn i tilfeldig rekkefølge, for eksempel: blå (1) med kommentar: Vanlig brukt i Trondheim og Oslo blå (2) med kommentar: Mer vanlig brukt i tegn og tale, mindre brukt i tegnspråk e) I første utgave av TegnViser kan det se ut som om det er en norsk-tegnspråk ordliste. Dette er feil, de norske ordene som vises i venstre listeboks er visningsord, og fungerer kun som merkelapper. Merkelappene kan være norske oversettelser, men ikke nødvendigvis! Tegn som er vanskelig å sette et visningsord på, f.eks. tegn med fast oral komponent, kan midlertidig gis merkelapp med f.eks. tegn nr. 42, og kommentarfelt brukes til å forklare og definere tegnet inntil det er avklart hva tegnet skal ha som visningsord. f) Det bør være et system for å fange opp tilbakemelding fra brukere. Det foreslås å bruke epost for dette, mulig opprette en egen epost-adresse for tegnordboka, som vises i TegnViser og på websidene. Foreslås også å ha en egen XML-tag i TegnXML 2.0 for tilbakemelding fra brukere på det aktuelle tegnet. 4. Diskutere parametere som må tas med i neste spesifikasjon (TegnXML 2.0) Bli enige og samkjøre begrep rundt tegnordboka. Følgende parametre skal inkluderes i TegnXML 2.0: Kilde. Dette skal kun være en referanse til en egen kildedatabase, på grunn av hensyn til personvern. Kildedatabasen skal være noe strukturert, og inneholde så mange opplysninger som mulig slik at dette kan benyttes til språkforskning. Kilder kan være personer eller publikasjoner i form av f.eks. videoer. Datatype: integer. Tilbakemelding: Eget felt hvor man kan legge inn tilbakemelding fra brukere. Datatype: Tekststreng. Håndform: Registreres, følger Irene Greftegreffs analyse med inventarliste over håndformer i norsk tegnspråk. For å gjøre det enklere, unngår vi å skille mellom statiske og dynamiske håndformer. Er tegnet med kun en håndform, registreres en håndform. Har man et tegn hvor håndform er ulik ved start og slutt ved tegnets utførelse, registreres start håndform som første håndform og siste som håndform nr. 2. Er det behov, kan 3 håndformer eller flere registreres, i rekkefølgen de oppstår. Datatype: integer. Plassering/artikulasjonssted. Enten på kropp eller i rom. Skal kunne spesifiseres både nøyaktig og mer grovt. Gjøres ved å tilordne ulike parameterverdier på f.eks. denne måten: Artikulasjonssted som inkluderer hoderegion tilordnes verdi mellom 100 og 199. Er verdien 100, er artikulasjonssted definert som hode. Er verdien f.eks. 110, er artikulasjonssted mer spesifisert som nese.

5 Denne parameteren kan også ha flere verdier etter rekkefølgen de har i tegnets utførelse, start/slutt sted etter samme prinsipp som håndform. Datatype: integer Tema/emne: Det er praktisk å kunne dele inn tegn i emner. Emner kan være f.eks. naturlige emner som mat eller familie, men også f.eks fagområder som matematikk eller liturgiske begreper. Vi forsøker å finne en standard for emneinndeling som benyttes innenfor andre kommunikasjonssystemer, f.eks. syntetisk tale for funksjonshemmede. Er det allerede definert en standard for emneinndeling ut fra begrepenes betydning, er det hensiktsmessig å følge samme standard også for norsk tegnordbok. Norske oversettelsesord for tegnet. Som kjent er visningsord i TegnXML 1.0 kun en merkelapp for tegnet. Skal et tegn oversettes til norsk, kan det ofte oversettes med flere ord. F.eks. tegn med fast oral komponent, som tegnet med munnstilling FØ som betyr dum/teit/uvitende/distre dette tegnet kan ha alle disse norske oversettelser, slik at søk på ett av de norske oversettelsene gir treff på dette tegnet. Datatype: En rekke tekststrenger. For alle parametre gjelder at de kan være uspesifiserte/ha nil-verdi, dette for å kunne legge inn tegn hvor man er usikker på analyse eller hvor tegn som er sterkt modifisert. 5. Lage realistiske målsetninger for tegnordboka. Både mhp. omfang og presentasjon/design.. TegnViser 1.0 med mellom 1000 og 1500 tegn utgis i januar/februar 2004 på CD- ROM. Tittelen blir Norsk tegnordbok prøveutgave TegnXML 2.0 og TegnViser 2.0 skal utvikles i løpet av TegnXML 2.0 skal ha parametre som beskrevet ovenfor, og TegnViser 2.0 skal benytte disse slik at man f.eks. kan søke etter tegn ut fra dets håndformer. Alle tegn som ikke behøver å ha kontekstformer (ukedager, tall etc...), fullføres i første kvartal Antall tegn i tegnordboka skal minst dobles i løpet av Forberede og eventuelt starte implementasjon av en enklere online-versjon av tegnordboka på Søke om forskningsmidler til tegnordboka, og også søke om utviklingsstøtte til å samle inn flere fagtegn, for eksempel fag innen videregående skole. Tegn til fagområdene data og pedagogikk skal samles inn i Diskutere tegnordbok-portalen Navn på prosjektet. Norsk tegnordbok eller bare tegnordbok? Grad av åpenhet rundt prosjektet. Webstedet skal fungere både som en ressursside for de involverte i tegnordbokprosjektet og som ren opplysning til almennheten om tegnordboka. Webstedet må fremstå som litt mindre akademisk enn idag. Det skal være noe informasjon på engelsk på siden.

6 Tegnordbok-prosjektet skal ha full åpenhet og innsyn. Alle dokumenter legges ut på web, slik at alle kan få fullt innsyn i progresjonen. Navnet på utgivelser med TegnViser sammen med tegn og video skal være Norsk tegnordbok. Første utgivelse i 2004 får imidlertid undertittel prøveutgave. Det er viktig at begrepet Norsk tegnordbok innarbeides for dette prosjektet og ikke overtas av diverse tegn-til-tale publikasjoner uten rot i autentisk norsk tegnspråk. Møtet ble hevet kl Referatet har vært til gjennomsyn for møtedeltakerne før publisering.