JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport, naturmangfold og friluftsliv JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV

2 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 2 (26) JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Jessheim nord, område- og detaljregulering med konsekvensutredning Dokument nr.: 01 Filnavn: Fagrapport, naturmangfold og friluftsliv-rev Revisjon 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 Dato Utarbeidet av Anna Skaarnæs- Moldestad Anna Skaarnæs- Moldestad Anna Skaarnæs- Moldestad Kontrollert av Ulrikke Christina Kjær Inger-Sofie Sæther Godkjent av Beskrivelse Fagrapport Mindre justeringer Revidering av naturmangfold og etter at aktuelt kapittelet som friluftsliv som grunnlag for krysningspunkt til omhandler skogsområdet øst friluftsliv, med konsekvensutredning. for planområdet er flyttet. hovedvekt på forbindelsen mot skogsområdet øst for planområdet. Anna Skaarnæs- Moldestad Revidering av notat etter tilbakemeldinger fra kommunen. Anna Skaarnæs- Moldestad Revidering av notat etter ytterligere tilbakemelding fra kommunen. Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 0, Mindre justeringer etter at aktuelt krysningspunkt til skogsområdet øst for planområdet er flyttet. 0, Revidering av kapittelet som omhandler friluftsliv, med hovedvekt på forbindelsen mot skogsområdet øst for planområdet. 0, Revidering av notatet etter tilbakemelding fra kommunen. 0, Revidering av notatet etter ytterligere tilbakemelding fra kommunen. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 3 (26) INNHOLD 1. INNLEDNING NATURMANGFOLD Metode og datagrunnlag Utredning i henhold til naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostandene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Konklusjon FRILUFTSLIV Metode og datagrunnlag Friluftslivet i området Regionalt friluftsliv Lokalt friluftsliv Tiltakets konsekvenser for friluftslivet KILDER FIGUROVERSIKT Figur 1: Planområdet ligger på østsiden av E6, i møtet mellom bebyggelsen på Jessheim og næringsbebyggelsen ved Gardermoen næringspark Figur 2: Planområdet består hovedsakelig av barskog og noe dyrka mark Figur 3: Registrerte rødlistearter innenfor planområdet... 9 Figur 4: Svartelistede arter i, og i forbindelse med, planområdet Figur 5: Avgrensning av Svenskestutjern naturreservat Figur 6: Avgrensning av Nordbytjern Landskapsvernområde Figur 7: Fordeling av vilt i områdene rundt planområdet (markert med rød sirkel) Figur 8: Statlig sikra friluftsområder ved Nordbytjern og pilgrimsleden vest for E Figur 9: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet er markert med svart sirkel Figur 10: Stier og tråkk i skogsområdet øst for planområdet, stiplede linjer angir større stier/traktorveier, prikkete linjer angir mindre stier/tråkk Ramboll

4 4 (26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV Figur 11: Det er planer om å knytte sammen de to friluftsområdene i sør (Nordbytjern) og øst via planområdet Figur 12: Mulige innfallsporter fra planområdet til skogsområdet i øst

5 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 5 (26) 1. INNLEDNING Gardermoen Campus Utvikling AS har utviklet planer om å lokalisere et nytt sykehus for hjerte- og lungesyke (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL) på Jessheim Nord. I forbindelse med dette utarbeides det en områderegulering for hele Jessheim Nord-området, et område på ca. 450 daa. Parallelt med områdereguleringen, utarbeides det også en detaljregulering for den sørlige delen av området, hvor selve LHL-sykehuset med tilhørende funksjoner er tenkt plassert. Planområdet er i dag ubebygd og ligger i møtet mellom boligbebyggelsen i Jessheim, E6 og Gardermoen næringspark (Figur 1), og er et svært attraktivt utviklingsområde med sin strategiske plassering. Figur 1: Planområdet ligger på østsiden av E6, i møtet mellom bebyggelsen på Jessheim og næringsbebyggelsen ved Gardermoen næringspark. Det planlagte tiltaket er såpas omfattende at det faller inn under forskrift om konsekvensutredning, jfr. plan- og bygningsloven 4-2. I denne forbindelse skal tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn belyses og vurderes.

6 6-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV Foreliggende rapport er en utredning som skal belyse konsekvensene den planlagte utviklingen i området vil medføre for friluftslivet, naturen og det biologiske mangfoldet innenfor planområdet og eventuelle andre områder som vil bli direkte eller indirekte berørt. 2. NATURMANGFOLD 2.1 Metode og datagrunnlag Planens konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold belyses og vurderes ved en utredning i henhold til naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan de planlagte tiltakene påvirker naturmangfoldet. Naturmangfoldloven 8 setter derfor krav om at det skal innhentes, og gjøres rede for kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i det aktuelle området. 9 Føre-var-prinsippet Når det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt, for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning For å hindre gradvis forvitring og/eller nedbygging av områder, skal hvert utbyggingsprosjekt sees på i et helhetlig perspektiv, og det kreves at summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet vurderes i sammenheng. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene tiltaket vil påføre naturmangfoldet, dersom det ikke er urimelig i forhold til tiltakets karakter og omfang. Dette forutsetter at tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet, og er i prinsippet mindre aktuelt hvis det ikke er skade. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i en type teknikker og driftsmetoder, og en slik lokalisering, som, ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. Utredningen baserer seg på eksisterende og tilgjengelig informasjon. Som en følge av den store utviklingen som har vært i området, med byggingen av Oslo lufthavn Gardermoen, med tilhørende infrastruktur, utbygging/utvidelse av E6 og generell stor utbyggings- og utviklingsaktivitet, finnes det store mengder informasjon om naturen og det biologiske mangfoldet, særlig med tanke på vilt (elg) og verdier knyttet til grytehullsjøer. Gardermoområdet er generelt svært variert som en følge av variert geologi som gir grunnlag for ulike naturtyper og samfunn innenfor relativt små områder.

7 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 7 (26) Der arter som er rød- eller svartelistet er omtalt, gjelder følgende kategorisering: Rødliste: RE = Forsvunnet CR = Kritisk truet EN = Sterkt truet VU = Sårbar NT = Nær truet LC = Økologisk tilfredsstillende/livskraftig DD = Datamangel Svarteliste: SE = Svært høy risiko HI = Høy risiko PH = Potensielt høy risiko LO = Lav risiko NK = Ingen kjent risiko Fullstendig kildeliste er gitt til slutt i denne rapporten (kapittel 4).

8 8-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 2.2 Utredning i henhold til naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Planområdet Selve planområdet består hovedsakelig av barskog og noe dyrka mark i sør-øst og nord-øst (Figur 2). Sør for planområdet ligger Nordbytjern landskapsvernområde (og friluftsområde). Øst for delområde 3 ligger Svenskestutjern naturreservat. Vest for planområdet ligger Gardermoen næringspark. Figur 2: Planområdet består hovedsakelig av barskog og noe dyrka mark.

9 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 9 (26) Det er ikke kjent at det finnes store verdier for biologisk mangfold i planområdet, bortsett fra at det er en registrering av Rødnende vokssopp (NT) i miljødirektoratets database for naturverdier (Naturbase.no) (Figur 3). Dette er en sopp som danner mykorrhiza med gran, gjerne i litt fattig lågurtgranskog. Det påpekes i artsdatabankens rødlistevurdering av arten at det er stor usikkerhet rundt hvor mange lokaliteter/individer som finnes, og at det spesielt er stor usikkerhet rundt mørketall for høyereliggende granskoger. Registreringen i planområdet er fra 1979, og det er ikke kjent at arten er registrert i området i nyere tid. Det er også registrert en påkjørsel av gaupe (VU) langs Svenskestusletta i 2007 (Figur 3). Det er sannsynligvis snakk om et streifende dyr, og det er ikke kjent at det er stasjonær gaupebestand i eller i nærheten av planområdet. Det nevnes likevel at planområdet er innenfor forvaltningsområde for både ulv og gaupe, og at det dermed ikke kan utelukkes at det kan streife dyr innom fra tid til annen. Dette anses imidlertid ikke å være beslutningsrelevant for den planlagte utviklingen i området, blant annet på grunn av områdets karakter med sterkt trafikkerte veier, og stor aktivitet som følge av områdets beliggenhet i randsonen av Jessheim og Gardermoen næringspark. E6 Figur 3: Registrerte rødlistearter innenfor planområdet

10 10-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV Det er registrert en dødisgrop i planområdet, men denne er ikke fylt med vann (grytehullsjø), og det er ikke kjent at det er spesielle verdier for biologisk mangfold i tilknytning til denne. I forbindelse med den planlagte utviklinga i området, er tanken å bevare denne dødisgropa. Det er registrert flere svartelistede arter i, og i forbindelse med, planområdet (Figur 4). Artene hvitsteinkløver (SE) er spesielt tallrik langs E6, mens hagelupin (SE) forekommer langs Fv. 174 og 454. Registreringene er særlig gjort langs veiene, og det er viktig at disse ikke spres ved eventuelle forflytninger av masser i forbindelse med anleggsarbeidene. Figur 4: Svartelistede arter i, og i forbindelse med, planområdet Berørte/nærliggende områder Ullensaker kommune har et relativt ensartet naturgrunnlag, på overordnet nivå, med små forskjeller i klima og topografi. Likevel har kommunen noen av de mest verdifulle og interessante kvartærgeologiske områdene i landet, og store løsmasseavsetninger etter siste istid som blant annet har gitt grunnlag for store ravinesystemer, grytehullsjøer og flyvesandfelt. Med sine nærmere 30 grytehullsjøer, har Ullensaker et nasjonalt, og til dels internasjonalt ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet knyttet til denne typen ferskvann. Alle tjernene i området, bortsett fra ett, ble vernet i 1999.

11 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 11 (26) Sjøene i området er sterkt påvirket av de geologiske forholdene. Dette gjør at det er store forskjeller i de fysiske og kjemiske vannforholdene innenfor korte avstander. Dette igjen legger til rette for et stort mangfold av arter med ulike preferanser innenfor relativt små områder. I tillegg er sjøene stort sett enten kalkrike eller kalkfattige, sjelden en mellomting. Dette henger sammen med at de lavere delene av morenene er mer kalkrike enn de de øvre (marine avsetninger). Kalken har sitt opphav i de marine avsetningene, og sjøer som er i kontakt med disse har høyere kalkinnhold. I tillegg er mange av grytehullsjøene meromiktiske. Det vil si at de dypeste vannlagene ikke inngår i sjøens årlige sirkulasjoner, og at det derfor «skilles» et stillestående «lag» med vann i bunn som aldri blandes med resten av vannet. Dette gir spesielle kjemiske og fysiske forhold i og ved vannet. Det er fire tjern/grytehullsjøer i umiddelbar nærhet til planområdet som vil kunne bli påvirket av den planlagte utviklingen, to i er vernet innenfor naturreservatet «Svenskestutjern» (og to i landskapsvernområdet «Nordbytjern» (kun få meter henholdsvis nord-øst og sør for planområdet). Svenskestutjern naturreservat Svenskestutjern naturreservat består av de to grytehullsjøene Bonntjern og Svenskestutjern (Figur 5). Figur 5: Avgrensning av Svenskestutjern naturreservat

12 12-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV Fordi Bonntjern er i direkte kontakt med grunnvannet, mens Svenskestutjern kun er påvirket av nedbør, er det svært ulike forhold i tilknytning til tjernene, selv om de kun er omtrent 300 meter fra hverandre. Dette gjør at Bonntjern er kalkrikt og samtidig en av få innsjøer i Norge som er naturlig eutrofe. Likevel er det svært sparsomt artsmangfold i vannet. På grunn av den direkte kontakten med grunnvannet, er det store naturlige variasjoner i vannstand. Svenskestutjern, som hverken har utløp, tilløp eller kontakt med grunnvannet, og dermed kun påvirkes av nedbør, er svært næringsfattig. Fiskeartene abbor og mort er registrert i begge tjernene, og innenfor naturreservatet er også den rødlistede amfibien spissnutefrosk (NT) og planteartene dronningstarr (NT), solblom (VU) og mandelpil (VU) registrert. I tillegg er området viktig for andefugl (hekke- og rasteområde) og sumpområdene i tilknytning til tjernene er gode leveområder for igler. Nordbytjern landskapsvernområde Nordbytjern landskapsvernområde består av Svarttjernet og store deler av Nordbytjernet (Figur 6). Figur 6: Avgrensning av Nordbytjern Landskapsvernområde

13 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 13 (26) Nordbytjern er den dypeste grytehullsjøen i Gardermoen-områder (23meter dyp). Tjernet ligger i en forsenkning i terrenget, og består av flere mindre dødisgroper. Vannet har stor grunnvannsgjennomstrømning (med utløp til bekk i sør), og meget rik bunndyrsfauna spesielt med tanke på snegler og muslinger. Det er registrert 7 ulike arter av ferskvannssnegl, 36 krepsdyrarter og ekstremt høy tetthet av fåbørstemark i vannet. Den rike bunndyrsfaunaen kombinert med rik flora på land rundt vannet, gjør at området er svært godt egnet for et mangfold av fuglearter. Det er hekkende individer av toppdykker (NT), sivhøne (NT), sothøne, sivsanger og rørsanger i området, og i tillegg er det et viktig rasteområde for trekkende andefugl. Av fiskearter er abbor, gjedde og mort registrert i vannet. Registrerte rødlistearter i og ved Nordbytjern er, i tillegg til tidligere nevnt toppdykker og sivhøne, fuglearten makrellterne (VU), planteartene myrstjerneblom (EN), blanktjernaks (VU), nattsmelle (NT) og broddtjernaks (NT). I tillegg er det registrert blodrød høstlibelle (NT) i området. Det har etablert seg en bestand av den svartelistede arten vasspest (SE) i Nordbytjern, og det er svært viktig at dette ikke spres til andre tjern i området (for eksempel ved bruk av «infisert» fiskeutstyr). Svarttjern er svært spesielt, også i internasjonal sammenheng, fordi det er et «upåvirket skogstjern uten humus», i tillegg er det kalkrikt og har store jernavsetninger i sedimentene. Tjernet har hverken tilløp eller utløp, men står i forbindelse med grunnvannet. Til tross for at vannet er næringsfattig, har det et rikt artsmangfold, særlig av krepsdyr. Vilt Romerike er et område med generelt høy tetthet av elg og også en del rådyr. Det er kjent at særlig elgbestanden i området tidligere trakk mellom vinterbeiteområder på/ved Romerikssletta og høyereliggende sommerbeiteområder ved Romeriksåsen. Utbygging av flyplass med tilhørende infrastruktur og veiutbygging i området, har ført til en omstrukturering av elgens områdebruk, fordi E6, sekundærveinettet, flyplassen og jernbanen i området har «stengt» tidligere trekkruter. I dag er det større beitetrykk vest for E6 enn på østsiden (Figur 7, neste side).

14 14-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV Figur 7: Fordeling av vilt i områdene rundt planområdet (markert med rød sirkel) Det er viktig å ivareta krysningsmuligheter for hjortevilt over E6 og veinettet på/ved Romerikssletta. Dette antas imidlertid ikke å være noe som må hensyntas i forbindelse med den planlagte utviklinga i planområdet, fordi denne strekningen av E6 egner seg lite for krysning av E6 for viltet. For at elg skal kunne passere E6 i dette området må den passere både jernbane og flere trafikkerte veier. I tillegg vil en viltpassasje i dette området lede elgen rett mot flyplassen på vestsiden av E6. Den planlagte utviklinga i planområdet antas dermed ikke å ha nevneverdige konsekvenser for elgen i området. Det antas heller ikke at den lokale rådyrbestanden vil bli negativt påvirket av utviklingen i planområdet Føre-var-prinsippet Kunnskapsgrunnlaget om det biologiske mangfoldet i og ved planområdet anses i utgangspunktet som tilstrekkelig for å belyse konsekvensene av de konkrete utviklingsplanene i området. Det er likevel knyttet noe usikkerhet til hvor stor slitasje som vil følge av den økte bruken av rekreasjonsområdene ved Svenskestutjern og Nordbytjern. Det legges opp til at det er Nordbytjern som hovedsakelig vil brukes aktivt i behandlingen av pasienter, mens det legges til rette for mer «selvstendig» rekreasjon i skogsområdene øst for Svenskestutjern. Det er dermed Nordbytjern, som allerede

15 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 15 (26) er et mye brukt, og svært populært rekreasjonsområde som vil få vesentlig økt bruk som følge av den planlagte utviklingen. Dette bør følges opp med undersøkelser når planene er realisert og sykehuset har vært i drift i en viss tidsperiode (for begge skogsområdene) Økosystemtilnærming og samlet belastning Det har vært store endringer og stor utviklings-/utbyggingsaktivitet i området etter at flyplassen ble etablert og E6 utvidet. Dette har allerede skapt en stor barriere mellom opprinnelige sommer- og vinterbeiter for elg på henholdsvis Romeriksåsen og Romerikssletta. Dette gjør at det er bedre å utnytte dette området, som allerede er svært lite attraktivt for vilt og annet biologisk mangfold til en slik utbygging, framfor å ta mer «jomfruelige» områder et annet sted. I tillegg ligger planområdet «inneklemt» mellom realiserte og planlagte næringsområder i forbindelse med Gardermoen og byen Jessheim, og representerer en fortetting innenfor et område med stor næringsaktivitet, og ikke en utvidelse av utbyggingsområdenes areal totalt sett Kostandene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Selve utbyggingen antas ikke å ha store direkte konsekvenser for biologisk mangfold. Likevel må det tas høyde for at de oppfølgende undersøkelsene av slitasje som følge av økt bruk i nærområdene kan vise at det er behov for vedlikeholdstiltak og andre tiltak for å begrense skade på de registrerte naturverdiene. Dette bør tiltakshaver være forberedt på å bekoste deler av Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Sykehusets plassering antas å være på et sted som er godt egnet i forhold til både transport og mulighet til å bruke rekreasjonsmuligheter i nærområdene i behandlingen av pasienter. Særlig nærheten til både E6 og flyplassen vil kunne redusere transportbehovet i forhold til hva som ville vært tilfelle hvis sykehuset skulle plasseres mer «perifert». Med tanker på teknikker og driftsmetoder, sikres det i bestemmelsene at det skal tas utgangspunkt i best mulig tilgjengelig teknologi for å sikre at driften av sykehuset og de andre funksjonene i planområdet ikke medfører skade på nærområdene i form av for eksempel forurensede utslipp. Med tanke på anleggsarbeidene, forutsettes det at disse gjøres på en miljøforsvarlig måte, og at det ikke gjøres inngrep i grunnen som kan medføre endringer i grunnvannsstanden.

16 16-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 2.3 Konklusjon Det anses som en god løsning å plassere sykehuset og de andre planlagte funksjonene i dette området, hvor det ikke er store verdier for biologisk mangfold, og hvor nærområdene allerede er mye utbygd. Så nære en trafikkert vei og store industriområder ved Gardermoen næringspark, vil ikke utbyggingen bli like dominerende som den ville blitt i et mer urørt område. Det er likevel veldig viktig å ta hensyn til naturreservatet ved Svenskestutjern og landskapsvernområdet ved Nordbytjern. Dette innebærer også å ta hensyn til grunnvannet, både med tanke på fysiske inngrep som kan endre grunnvannstanden, og med tanke på forurenset utslipp. Begge disse områdene er spesielt viktig å bevare som «grønne lommer» i området. Det er flere sjeldne/rødlistede arter registrert i begge områdene, og fordi de to vannene er svært forskjellige selv om de er nærme hverandre, representerer de en særlig stor variasjon og større potensial for biologisk mangfold enn hvis forholdene var likere. Beliggenheten mellom Gardermoen næringspark og byen Jessheim og nærheten til store kryss med tilhørende veilenker gjør at området ikke vil være aktuelt som krysningspunkt for elg/hjortevilt. Det er allerede såpas mange barrierer i området, at viltet på Romerikssletta ikke vil bli vesentlig berørt av utbyggingen av nytt sykehus og den andre planlagte utviklingen i planområdet isolert sett.

17 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 17 (26) 3. FRILUFTSLIV 3.1 Metode og datagrunnlag For å belyse og vurdere konsekvensene av den planlagte utviklinga for områdets friluftsliv, er det utført en analyse som først beskriver dagens aktiviteter i området. Deretter er det vurdert hvordan dette vil bli påvirket direkte og indirekte av den økte aktiviteten som forventes i området etter etableringen av nytt sykehus. Analysen er basert på eksisterende informasjon, blant annet fra kommunens hjemmeside og andre informasjonssider på nett. Fullstendig kildeliste er gitt til slutt i denne rapporten (kapittel 4). 3.2 Friluftslivet i området Regionalt friluftsliv Arealtilstanden for friluftsliv i Akershus (befolkningens mulighet til å drive friluftsliv) er generelt god. Det er gode muligheter til å oppsøke attraktive områder. I nærheten av Jessheim er det friluftsområdene ved Romeriksåsen og Hurdalssjøen som er store og sammenhengende, begge med regional betydning. I tillegg er det et populært friluftsområde ved Hovifjellet og Brennifjellet, nord-øst for planområdet, på østsiden av jernbanen. Ellers er friluftsområdene i området mindre/spredte/oppdelte, men likevel viktige nærfriluftsområder for lokalbefolkningen. Pilgrimsleden går forbi planområdet på vestsiden av E6 (Figur 8). Det er mulig å komme seg over til denne fra friluftsområdene ved Nordbytjern. I tillegg er det områder ved Nordbytjern som er sikret som statlige friluftsområder. Figur 8: Statlig sikra friluftsområder ved Nordbytjern og pilgrimsleden vest for E6

18 18-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV Lokalt friluftsliv I forbindelse med de konkrete utbyggingsplanene er det naturlig å se på friluftslivet i umiddelbar nærhet. Rekreasjonsområder finnes både sør og øst for Jessheim nord. Dette er knyttet til områdene rundt Nordbytjern og et skogsområde mellom jernbanen og Svenskestutjern, øst for Trøgstadmoen. Nordbytjern Nordbytjernet og turområdene rundt er et av de mest brukte og høyst verdsatte friluftsområdene i nærområdet. Det er sentrumsnært og lett tilgjengelig, og i tillegg godt tilrettelagt for alle brukergrupper. Fra Nordbytjernet går det også løyper til skogsområdet Vestmoen og videre til Olaløkka på Sand og Ringbanen på Gardermoen (på andre siden av E6). Utgangspunkt for disse turene er fra parkeringsplassen ved Nordbytjernet eller idrettsplassen sør for området. Nordbytjern og turveinettet over mot Vestermoen brukes av 10 % av befolkningen i regionen (ca mennesker). Skogen øst for planområdet Skogsområdet i øst og nordøst er avgrenset av Trondheimsveien, Fv 174 og jernbanen. Det er uttak av masser og skogbruk i området. Skogen er i dag nærfriluftsområde for de som bor i boligfeltet Trøgstadmoen. Skogsområdet kan bli benyttet som et nærfriluftsområde også for funksjonene i planområdet. Det er viktig å sikre tilgjengeligheten til skogsområdene ved å ivareta og opparbeide gangforbindelser fra planområdet til skogen øst for planområdet. Området vil kunne bli attraktivt for folk som tilknyttes området som en følge av den planlagte utviklinga, inkludert pasientene ved sykehuset. Området vil da oppleves som en kontrast til det mer opparbeidede rekreasjonsområdet ved Nordbytjern, med en helt annen opplevelse for de som ferdes der. I kommuneplanens arealdel er deler av dette skogsområdet avsatt til fremtidig masseuttak, og det er skissert en ny jernbanetrasé som vil innskrenke området (Figur 9, neste side). Området for masseuttak vil imidlertid tilbakeføres etter at massene er tatt ut, og vil da kunne bli en del av rekreasjonsområdet igjen.

19 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 19 (26) Figur 9: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet er markert med svart sirkel.

20 20-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV I skogsområdet er det enkelte stier og tråkk (Figur 10), som endrer seg i større eller mindre grad over tid, som en følge av skogsdriften i området. Figur 10: Stier og tråkk i skogsområdet øst for planområdet, stiplede linjer angir større stier/traktorveier, prikkete linjer angir mindre stier/tråkk. Kartet er utarbeidet av Ullensaker kommune.

21 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 21 (26) 3.3 Tiltakets konsekvenser for friluftslivet Befolkningen i området har allerede blitt mye påvirket i forbindelse med utbyggingen av flyplass med tilhørende infrastruktur på godt og vondt. Med et så stort press på arealene som i dette strategisk viktige området, er det spesielt viktig å bevare de sentrumsnære rekreasjonsområdene sånn at befolkningen opprettholder sin mulighet til å være ute i attraktive områder i nærmiljøet. Det er ikke kjent at selve planområdet er brukt av lokalbefolkningen og området antas ikke å være særlig attraktivt, blant annet på grunn av støy fra E6 relativt trafikkerte veier rundt. Selve utbyggingen isolert sett antas derfor ikke å ha nevneverdige konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon. Det er konkrete planer om å bruke rekreasjonsområdene ved Nordbytjern i behandlingen av pasienter. Dette vil føre til økt bruk av dette området og dermed også økt slitasje, men hvor stor denne økningen er, vil være vanskelig å anslå uten tall på hvor mange pasienter som kommer til å bli behandlet på sykehuset. I dette området er det svært godt tilrettelagt for rekreasjon, med universelt utformede stier/grusveier, bade- og fiskeplasser og bål-/grillplasser. Det antas ikke at pasientenes bruk av området vil påvirke områdets kvalitet for befolkningen som bruker området i dag, siden det uansett er et populært område hvor man sjelden er alene. I forbindelse med sykehusplanene er det tenkt å skape en sammenhengende og gangbar forbindelse via planområdet mellom de to rekreasjonsområdene ved Nordbytjern og det tidligere omtalte skogsområdet øst for planområdet (Figur 11). Figur 11: Det er planer om å knytte sammen de to friluftsområdene i sør (Nordbytjern) og øst via planområdet.

22 22-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV En mulig løsning for å få til dette er å etablere en overgang over Fv. 454 sør i planområdet. Videre herfra har de som ønsker å bruke området flere mulige innfallsporter til skogen, og også mulighet til å komme seg til områdene øst for jernbanen (Figur 12). Figur 12: Mulige innfallsporter fra planområdet til skogsområdet i øst. Blant annet fordi det er skogsdrift i det aktuelle skogsområdet, er det ikke aktuelt å legge til rette for økt bruk av området med konkrete tiltak. Samtidig anses det som en kvalitet at området framstår som en kontrast til de mer opparbeidede rekreasjonsområdene ved Norbytjern, som tilbyr helt andre naturopplevelser. Deler av området vil være dominert av masseuttak for en periode, men dette området skal tilbakeføres til naturområde etter at massene er tatt ut, og vil da bli en del av rekreasjonsområdet igjen. De som ønsker å bruke dette området må bruke det som det er og tilpasse seg skogsdriftsaktivitetene i området. Dette gjør at det er viktig å informere potensielle brukere om at de ferdes i dette området på eget ansvar, og at de må tilpasse seg de aktivitetene som er i området til enhver tid, også i forhold til sin egen sikkerhet. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha en informasjonstavle i forbindelse med overgangen i tillegg til at sykehuset informerer sine pasienter.

23 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 23 (26) Det antas at etableringen av en (trafikk)sikker krysningsmulighet som knytter skogsområdet og Norbytjern sammen via planområdet vil oppleves som positivt for befolkningen i Jessheim, fordi disse da får en tryggere krysningsmulighet ved Fv Området i øst vil kunne bli et mer attraktivt og tilgjengelig rekreasjonsområde enn det er i dag. I dag er eneste mulighet for kryssing av jernbanene hvis man ønsker å bruke området øst for denne, inntil fv I et lengre tidsperspektiv vil en krysningsmulighet over/under jernbanen mellom Fv. 174 og Hovimoen økt dette friluftsområdets verdi ytterligere, ved å skape en forbindelse mellom områdene øst og vest for jernbanen, uten å måtte gå via den trafikkerte veien/ ut av skogen.

24 24-(26) FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 4. KILDER Akershus reiselivsråd. (2014). Visit Romerike. Hentet febrauar 21, 2014 fra Artsdatabanken. (2014). Hentet februar 19, 2014 fra Artsdatabanken. (2014). Fremmede arter i Norge. Hentet februar 19, 2014 fra Artsdatabanken. (2014). Norsk rødliste for arter 2010, Artsportalen. Hentet febraur 19, 2014 fra Bendiksen, E. (2012). Undersøkelse av naturverdier i forbindelse mde utbyggingsplaner på Jessheim (Akershus: Ullensaker). NINA Rapport 917, 25 s. Brandrud, T. E. (2002). Kartlegging av biologisk mangfold (naturtypekartlegging) i Ferskvann - lokalitet: Svenskestutjern (Bonntjern). NINA oppdragsmelding 764. Den norske turistforening og NRK. (2014). Ut.no. Hentet febrauar 20, 2014 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (2012). Istidslandslkap og naturperler -Uniker verneområder ved Gardermoen. Gaarder, G. (rapport 2000:14). Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig utredning. Gangsei, O. R. (2009). Elgmerkingsprosjektet i Akershus Utforming og bruk av faunapassasjer - Infrastrukturens innvirkning på elgbestanden. Faun naturforvaltning. Jessheimmarkas venner. (2014). Bevaring av marka. Hentet februar 21, 2014 fra Langangen, A. (2011). Grytehullsjøene på Gardermoen- en vurdering av deres nåværende tilstand, med spesiell vekt på forekomsten av kransalger. Blyttia -Norges botaniske annaler. Larsen, B. H. (2001). Viltkartlegging i Ullensaker kommune. Miljøfaglig utredning rapport 2001:18. Miljødirektoratet. (2014). naturbase. Hentet februar 18, 2014 fra Miljøstatus.no. (2014). Miljøstatus i Norge: Kart. Hentet februar 17, 2014 fra Norges geologiske undersøkelse. (2014). Berggrunnskart. Hentet februar 17, 2014 fra Norges geologiske undersøkelse. (2014). Løsmassekart. Hentet februar 17, 2014 fra Storaas, L. K. (1997). Forsvarets relokalisering Gardermoen - Konsekvenser for elg (supplerende utredning. Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 7. Ullensaker kommune. (2014). Turtips i Ullensaker. Hentet februar 19, 2014 fra Ut.no/kart. Karttjeneste med turmuligheter i området. Hentet 6. april fra

25 FAGRAPPORT, NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV 25 (26) Ramboll