Bruken av vannkraft før og nå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruken av vannkraft før og nå"

Transkript

1 Bruken av vannkraft før og nå Beskrivelse av undervisningsopplegget I dette opplegget ser elevene på ulik bruk av vann gjennom tidene. Først bruk av vann til transport ved hjelp av båt og fløting av tømmer. Deretter hvordan vann ble brukt til å drive kvernkaller og vannhjul til ulike formål som f.eks å male korn. Til slutt hvordan man i dag bruker vannkraft til å produsere elektrisk strøm. Elevene får se hvordan en kvernkall kan male korn og prøve en sag drevet av vannhjul. Saga til å kappe opp små stokker. Disse stokkene kan elevene avslutningsvis fløte i minitømmerrenna vår. Den pedagogiske tanken bak opplegget er at elevene i tillegg til en omvisning også skal få mulighet til å prøve og å se på innretninger som er i drift, slik at man øker graden av egenaktivitet. Vi vil gjerne ha tilbakemelding med kommentarer til opplegget. Kommentarer kan sendes på e-post til Oppleggets relevans i forhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet Både i Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen og i fagplanene for de enkelte fagene kan vi se at opplegget har relevans i forhold til Læreplanverket. Her er det tatt med relevante punkter i fagplanene for samfunnsfag og naturfag: Samfunnsfag Føremål med faget Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Geografi forklare sammenhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Naturfag Formål med faget Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Forskerspiren publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

2 Fenomener og stoffer gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvensene for miljøet lokalt og globalt Teknologi og design gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Kort om temaet Fremstillingen under er i hovedsak utdrag av artikkelen Kulturminner langs elver og innsjøer på nettsiden til Nettverk for miljølære: FRA HÅNDKRAFT TIL VANNKRAFT Kverner og møller I mer enn 4000 år ble kornet malt på en såkalt skubbekvern. Kornet ble knust med en rund stein løper som ble «skubbet» mot en flat stein, som ble kalt ligger. I eldre jernalder ble dreiekverna oppfunnet; den øverste steinen var som en liten kvernstein og ble dreiet rundt for hånd. Når ideen med å bruke vannkraft til å utføre arbeidet oppstod, vet vi ikke med sikkerhet, men på tallet blir bekkekverna første gang omtalt i skriftlige kilder. Den må ha betydd en liten teknisk revolusjon, og i løpet av middelalderen og begynnelsen av nyere tid var bekkekverner vanlige i hele Sør- Norge. Kverna ble drevet av en kvernkall, en stokk med skovler som ved hjelp av vannet drev den øverste av to kvernsteiner rundt. Vannet ble ledet mot skovlene fra en trerenne. Flere gårdsbruk kunne eie en kvern i fellesskap, men ofte surret og gikk de på rekke og rad nedover langs bekken. Mange steder ble det bygd dammer, gravd kanaler eller foretatt endringer av elveløpet for å sikre vanntilgangen. I enkelte bekker var vannføringen ujevn, og kverna kunne bare brukes i deler av året. Slike kverner kalles flomkverner i motsetning til årgangskverner. Møllene kom senere enn kvernene og ble vanlige i sentrale jordbruksområder mot slutten av 1800-tallet. Mølla ble drevet av et vasshjul. Kraften måtte overføres fra hjulet til kvernåsen ved hjelp av hjulverk. Produksjonen i mølla var stor og sjelden knyttet til enkeltgårder. Vi hører ofte om bygdemøller. Grunnmuren og utbrukte kvernsteiner er som oftest det eneste som står igjen av de gamle konstruksjonene. Sagbruk Et annet område der vannkraften ble utnyttet, var til saging av tømmer. Helt fram til slutten av tallet ble tømmerstokken delt i bord ved håndkløving. De første oppgangssagene kom trolig i bruk før 1500, og i begynnelsen ble det saget for hånd. Noe forenklet går teknikken ut på at en mann står over den liggende tømmerstokken, mens en annen oppholder seg under. Mellom seg fører de et langt sagblad opp og ned. Fordelen med saging framfor kløving var at det var lettere å få jevne bord, det gikk fortere, og det var mulig å få flere bord ut av tømmerstokken. Etter hvert ble også oppgangssaga drevet av vannkraft. Som for kvernene ble det bygd både årgangssager og flomsager. De krevde et vannfall på minst fire meter. Rundt 1700 kom rammesaga i bruk oppgangssager med flere og tynnere stålherdede sagblad. Disse sagene krevde stor vannføring og var bare vanlige i store vassdrag. Siste ledd i utviklingen er sirkelsaga, som kom i bruk på 1840-tallet. Den vassdrevne oppgangssaga gjorde det mulig å produsere forarbeidet trevirke i større mengder enn tidligere. Tømmer og trevirke skulle bli landets største eksportartikkel på og 1700-tallet. Kverner, møller og sager som har overlevd omskiftelige tider, er verdifulle kulturminner. I mange bygdesamfunn har frivillige krefter restaurert slike klenodier og fått dem til å synge igjen. Ruinene etter de gamle anleggene finnes langs mange bekker og elver i kulturlandskapet. Denne første utnyttelsen av

3 vannkraften peker framover mot møtet med industrialismen på slutten av 1800-tallet, der vannressursene skulle spille en viktig rolle. Gruvedriften I landskapet rundt gruveanlegg kan en også støte på innretninger som sørget for jevn vanntilførsel. Det var nødvendig med god fallhøyde for å kunne drive heisanlegg og andre kraftkrevende innretninger. Reservoarene kunne ligge et godt stykke unna, og som for kvernene og møllene ble det bygd dammer, forbygninger og vassrenner som gikk over lange strekninger. På Kongsberg er store områder preget av vannreguleringene. FLØTING Oppgangssaga dannet grunnlaget for trelastindustrien. Til å begynne med foregikk hogsten i kystområdene, der det var kort veg til utskipningshavnene. På midten av 1600-tallet var store deler av kystskogen i Sør-Norge kraftig uthogd. Behovet for å fløte tømmer fra skogene i innlandet økte. I de fleste bivassdragene var vårflommen for kort til å gi tilstrekkelig fløtingsvann. For å sikre nok vann ble det laget dammer. I størrelse og utseende vekslet de fra store sjømagasin til lakterveddammer ved mindre myrer. En rekke av fløtingsdammene ble også brukt som mølledam, sagdam og kraftverksdam. Dammene hadde ulik byggemåte. Tømmerkiste eller steinkistedammer hadde tømrede kister som var fylt med stein. Oppstrøms var det vanligvis planketetning. Høyden kunne være opptil åtte meter. Bukkedammene hadde skråstilte bukkesperrer som var plankekledd på vannsiden, mens jordvolldammene var bygd av jord, stein og torv. Det ble også bygd steindammer av tilhogd stein eller naturstein. I tillegg til dammer som ble brukt til å fløte tømmer, finnes det også dammer knyttet til fløting av såkalt lakterved. I alle industribedriftene som vokste fram utover på 1700-tallet og 1800-tallet, som bergverk, glassverk og teglverk, gikk det med store mengder ved. Lakterveden var fra 1,25 til 3 meter lang og ble fløtet i bekker og små elver. Det ble ofte bygd magasindammer av tre i utløpet av tjern og myrer som disse bekkene kom fra. På de større elvene måtte laktervedfløtingen vente til tømmerfløtingen var over. I tillegg til fløtings- og sikringsdammer ble det bygd skådammer og skjermer av forskjellige konstruksjoner langs vassdraget for å hindre at tømmeret satte seg fast. Golv av tømmer eller plank golvinger eller flakinger ble lagt ned der elva var ujevn og hadde en vanskelig bunn. Tømmerrenner førte tømmeret forbi fossefall, og kanaler ble gravd for å lede tømmeret eller rette ut krumninger i elveløpet. Lenser er en innretning som ble brukt til å lede, samle, holde tilbake eller sortere tømmeret. Det ble boret et hull i hver ende av tømmerstokkene, som så ble bundet sammen med vidjer, senere kjettinger. Lensene ble holdt på plass ved fester på land eller til påler som var satt ut i elva eller vannet. På Fetsund lensemuseum ved Glomma kan vi se et omfattende lensesystem for de store tømmermengdene som ble sluppet i dette vassdraget og ført ned til Sarpsborg og Fredrikstad. Museet er for øvrig utpekt som et nasjonalt teknisk og industrielt kulturminne. For å kunne transportere tømmeret fra ett vassdrag til et annet ble det brukt kjerrat et kjettingspill som blir drevet av vasshjul. En av de mest kjente kjerratene er den som transporterte tømmer fra Åsa ved Steinsfjorden opp til Damtjern ved Stubbdal på Krokskogen. Båthus, damkoier og fløtingskoier, bryggeanlegg og båtslipper, redskapshus, staller og smier er andre kulturminner fra tiden da tømmeret ble fraktet vannvegen. Vi kjenner ikke til fløting i middelalderen, men det kan likevel ikke utelukkes at det ble fløtet i begrenset omfang. Den eldste dokumenterte fløtingen går tilbake til 1500-tallet. Dokumenter fra en rettssak i 1340 forteller oss likevel at det da ble solgt tømmer fra en bonde i Hakavika som skulle leveres til en kjøpmann i Drammen. Dette tømmeret må ha blitt fløtet til Drammen. Spor etter fløting finnes i vassdrag over hele landet, og vi støter stadig på dem når vi vandrer i skog og mark. Tømmerfløtingen krevde stor innsikt og oppmerksomhet og ble regnet for å være et attraktivt, men ikke ufarlig arbeid. Etter hvert har tog og bil tatt over som transportmiddel. Den siste ordinære fløtingen fant sted i Trysilvassdraget i 1990, og med dette forsvant en helt spesiell «kultur».

4 FRAKT OG FARTØYER PÅ VASSDRAGENE I et land med dårlig utbygd vegnett var innlandsfjordene og innsjøene viktige ferdselsårer. Nærmeste nabo kunne like gjerne være gården over fjorden som nabobruket på landsiden. Så snart isen gikk om vinteren, kom båtene på vannet. Kontakt mennesker imellom og frakting av varer skjedde i stor grad med båten som framkomstmiddel sommerstid. Ofte var det behov for å frakte reisende over elver og sund. I eldre tid var den vanligste løsningen sundmannsordningen, eller fergevesenet. Allerede i middelalderens lovverk fantes relativt utførlige bestemmelser om fergesteder og fergemannsplikter. Den som eide jorda inntil elva, hadde plikt til å tilsette fergemann, mens bygdefolket skaffet ferge. Enten betalte den reisende fergepenger, eller bygdefolket ble enige med fergemannen om fri overfart mot en fast årlig avgift. På 1600-tallet og tallet fortsatte reglene fra middelalderen stort sett å gjelde. Folk i bygda som hadde behov for regelmessige tjenester, betalte sundmannen en fast avgift, sundtollen, som oftest i naturalier. Reisende i offentlig ærend hadde krav på fri overfart. Inntektene ble sett på som en herlighet som tilhørte sundgården, men det var også utgifter, til fergekarer og til båt, som sundmannen nå måtte holde selv. Det var tre typer: ferger, tømmerflåter og robåter. Ved de store fergestedene på Østlandet fantes ferger som kunne ta opptil 16 hester, eller 50 mann. DET STORE INDUSTRIEVENTYRET Turbinen Selv om kvernkaller og vannhjul hadde utnyttet kraften i vannet og lettet mye arbeid, var det først med oppfinnelsen av vannturbinen at man virkelig kunne begynne å bruke vannkraften effektivt. I motsetning til et vannhjul, som yter mest under en sakte, kontrollert vanntilførsel, trenger vannturbinen en rask vanntilførsel som kan drive turbinen opp i en hastighet på omdreininger i minuttet. Prototypen til den første turbinen ble oppfunnet av den franske ingeniøren Benoit Fourneyron i Den ble videreutviklet av amerikaneren James B. Francis som kom med sin Francisturbin i På Labro kraftstasjon er det installert doble Francisturbiner. Til Norge kom den første turbinen i Den ble tatt i bruk på Kongsberg Våpenfabrikk. I dag er denne turbinen utstilt på Norsk Teknisk Museum. Vannturbiner består av en rotor som er omgitt av en stator som leder vannet til skovlene på rotoren. Vannturbiner kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Peltonturbiner som brukes der man har stor fallhøyde og forholdsvis liten vannmengde. 2. Francisturbiner som brukes der man har mindre eller liten fallhøyde, men stor vannmengde. 3. Kaplanturbiner som brukes der man har liten fallhøyde og stor vannmengde. Industrialiseringen av Norge fra midten av forrige århundre var basert på en rikelig tilgang av vannkraft. Små og store fabrikker ble lagt til elver med fossefall. Det første kraftverket som produserte elektrisk strøm, ble anlagt i 1885, og i løpet av de neste 40 årene var antallet kommet opp i Først et tiår inn på 1900-tallet ble det mulig å overføre elektrisk strøm over store avstander. Dette var årsaken til at store industrianlegg ble lagt på steder der fossefallet var utgangspunktet. Rjukan er blitt til på denne måten. Sam Eyde kjøpte opp fallrettighetene til Rjukanfossen, temmet den, anla kraftstasjon og bygde opp fabrikasjonen av norgessalpeter i Vestfjorddalen, et tynt befolket jordbruksområde som i løpet av ti år ble forvandlet til et industrisamfunn. Vi har paralleller i Odda og Høyanger, men ikke av slike dimensjoner som på Rjukan. Kraftproduksjonen var i seg selv en industri. Med overføringsmulighetene kom de store kraftverkene; Kykkelsrud ved Glomma, Nore i Numedal, Tyssedal i Odda, Glomfjord i Meløy, for å nevne noen av de større. I tillegg var det mange mellomstore og små kraftverk rundt i hele landet. Vannkildene syntes å være uutømmelige. Utbyggingen av industri-norge har imidlertid ført til et enormt energibehov, og det private forbruket har også nådd dimensjoner som våre forfedre knapt kunne tenke seg da de slo på lysbryteren for første gang. Naturvern var kanskje ikke så mye i tankene til de første utbyggerne av de største fossefallene i landet, og heller ikke i tankene til folk flest. Følgene av elektrisitetsutbyggingen, med neddemming av store naturområder for å skape vannreservoarer, tørrlegging av elver og fossefall og andre inngrep, har etter hvert skapt økende bekymring. Konflikter mellom utbyggingsinteressene på den ene siden og naturverninteressene og/eller lokalbefolkningen på den andre har ført til konfrontasjoner, som ved tørrleggingen av Mardøla og utbyggingen i Alta.

5 Litteratur til fordypning Under er en liten liste med forslag til litteratur som kan være til hjelp dersom man ønsker fordypningsstoff. Almenningen, Toril: Kulturminner langs Numedalsvassdraget. Plan for registrering, bevaring og bruk av fløtningsminner og andre kulturminner langs Numedalsvassdraget og utvalgte tverrelver. Forprosjektrapport. Tønsberg Berge, Bjørn: Vitenskapen som felleseie eller kallkverner, hjulkverner, tidevannskverner ogvindmøller i Norge før i tida og i framtida? Oslo 1979 Bergstøl, Tore: Numedalslågens historie. Mandal 1964 Bjarnar, Ove: Elvekulturen. Eikers historie. Bind. 3. Øvre og Nedre Eiker kommuner 1994 Drammen energiverk U.s, u.å. Enerstvedt, Åse: Johan og vannhjulet. Bergen 1993 (Barnebok) Ek, Bent: Lys over hjembygdens bakker historien om elektrisiteten på Nedre Eiker Elvestad, Endre (red): Kulturarv i ferskvann. Vitark 4. Trondheim 2004 Grønseth, Jan (red): Livet langs Numedalslågen Hillestad, Knut Ove: Vannkraft og landskap. Kraft og miljø nr. 19. Oslo 1992 Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie. Bind 2. Øvre og Nedre Eiker kommuner 1994 Numedals-Laugens Brukseierforening Drammen 1931 Kongsberg kommunale elektristitetsverk Kongsberg 1986 Kulturminner i norsk kraftproduksjon en evaluering av bevaringsverdige kraftverk. NVE-rapport nummer 2/2006. NVE 2006 Langs Lågen (utg.): Kraftforsyning, maskineri og driftsteknikk ved Kongsberg Sølvverk. Kongsberg u.å. Prosjektoppgaver Fra kvernkall til turbin På hjemmesiden til Nettverk for miljølære, er det flere forslag til oppgaver. I vår sammenheng vil særlig oppgaven Fra kvernkall til turbin være aktuell Formålet med denne oppgaven er å kartlegge spor etter produksjon langs vassdraget, få kunnskap om utnyttelse av vannets energi gjennom tidene, og å lære om kulturminnene og bli bevisste om bevaringsproblematikken. I denne oppgaven vil man kunne dra nytte av Toril Almenningens forprosjektrapport Kulturminner langs Numedalsvassdraget.

6 Lag en kvernkall En praktisk oppgave som passer fint etter et besøk på Labro er at elevene selv får prøve å lage en kvernkall. Oppskriften som beskrives her er hentet fra barneboka til Åse Enerstvedt: Johan og vannhjulet. Finn tre lange kvister. To av dem må ha en ekstra kvist, slik at de danner en Y. Man avgjør selv hvor lange de skal være, men en vanlig lengde vil være cm. Ta deretter et trestykke (hunbord, bordbit eller lignende). Bor to hull som passer til Y ene (oppstanderne) i trestykket. Den siste lange kvisten, som er akslingen, skal legges i Y ene. Sag til fire bordbiter slik at de blir like lange. Dette er skovlene. Man kan selv bestemme hvor lange skovlene skal være. Spikk akslingen firkantet på midten slik at det blir anlegg for skovlene. Spikre fast skovlene. Alternativt kan man ta ei lekt, for eksempel 1 ½ x 1 ½ og runde den i endene.

Kulturminner langs elver og innsjøer

Kulturminner langs elver og innsjøer Kulturminner langs elver og innsjøer Når vi reiser rundt i landet vårt, gjennom bygder og dalfører, gleder vi oss over den store mengden av elver som brøyter seg veg gjennom landskapet. I motsetning til

Detaljer

Newton Camp modul 1049 "Vannhjul"

Newton Camp modul 1049 Vannhjul Newton Camp modul 1049 "Vannhjul" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi utforsker energien i vann. Vi lager et vannhjul ved hjelp av medbrakte materialer og bruker rennende vann til å drive vannhjulet.

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Hva er teknisk og industrielle kulturminner? Tekniske og industrielle kulturminner er «spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk,

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken Innledning Skallumbekken har lenge ligget i rør, men for ca. 2 år siden ble den gravd ut til en bekk. Det er veldig lite vann i bekken, men det er fortsatt masse liv i bekken. Det er en forskjell på en

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen «Fra hverdagskorn til verdenshus» Skoleinformasjon Kontaktperson: Museumslektor Anne Gustafson, tlf. 93 46 20 80 1. Innledning med mål for opplegget

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Kulturminner for barn og unge

Kulturminner for barn og unge Kulturminner for barn og unge Dette er en handlingsplan som er utarbeidet av Øvre Eiker Kulturminneråd, med forankring i Øvre Eiker kommunes kulturstrategi 2012-2015 og og strategi for kulturminnevern

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016

NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016 NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016 Høsten 2016 ble det arrangert og gjennomført en ekskursjon for masterstudenter ved NTNU. Ekskursjonen var åpen for studenter som skriver oppgave om vannkraft.

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

SMART knyttet til kompetansemål i fag

SMART knyttet til kompetansemål i fag SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom

Detaljer

Kv ern eribyg da v år

Kv ern eribyg da v år Kv ern eribyg da v år En faktabok skrevet av elevene ved Tverlandet skole 2014/2015 Forord Denne faktaboka er laget av elevene ved Tverlandet skole. Bakgrunnen for boka er de opplysningene elevene har

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Kongsberg Sølvverk. Innholdsfortegnelse

Kongsberg Sølvverk. Innholdsfortegnelse Kongsberg Sølvverk Innholdsfortegnelse 1) Gruver og anlegg 2) Kulturhistorie http://test.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/kongsberg-solvverk/ Side 1 / 8 Kongsberg Sølvverk

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet.

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet. Årungenvassdraget, Årungenelva, Årungselva og Årungsbekken er alle navn på samme vannvei Vannveier i Akershus: Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Haldenog Øyeren-vassdragene. Store elver: Nitelva,

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR NORSK Driftsområde Kraftverksgruppe Kraftverk/ pumpestasjon Antall aggregat Effekt (MW) Middel produksjon (GWh / år) Statkraft sin eigardel (%) Sett i drift HAKAVIK Mår 5 180 995 100 1948 Mår/Hakavik Mår

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Gro Anita S Arnesen Læreverk: Midgard UK E 34 35 36 37 38 TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Kap 1: Midgard Livet ved de

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Gaia 5, samfunnsfag. 1,5 klokketimer, d.v.s. 2 skoletimer(45 min) pr. uke. Læringstrategier/Gr unnleggende

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Farnes skule Læreplan i: Naturfag Globus, Cappelen Faglærar: Elin Fredheim og Anita Thune Åmås Trinn: 7 Skuleåret: 2016/2017 Årstimetal: 1,5 t pr. veke Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal

Detaljer

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på. NORSK Velkommen til Nore verkene VANN Statkrafts anlegg, Nore verkene, ligger i Buskerud fylke i Nore og Uvdal kommune. Nore verkene består av i alt fire kraftverk, Pålsbu, Nore 1, Rødberg og Nore 2 kraftverk.

Detaljer

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Ved Trine Johnsen 15. Oktober 2009 19.10.2009 Oslo Elveforum 1 19.10.2009 Oslo Elveforum

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Erfaringer med Eydehavnportalen som læremiddel og verktøy-kasse i undervisningen i samfunnsfag på ungdomstrinnet ved Stinta skole (fom 2007/2008)

Erfaringer med Eydehavnportalen som læremiddel og verktøy-kasse i undervisningen i samfunnsfag på ungdomstrinnet ved Stinta skole (fom 2007/2008) Erfaringer med Eydehavnportalen som læremiddel og verktøy-kasse i undervisningen i samfunnsfag på ungdomstrinnet ved Stinta skole (fom 2007/2008) Vidar Iversen Portalen er oversiktlig og forholdsvis lett

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

SKIEN PÅ TUR langs ÅfoSSTIENE

SKIEN PÅ TUR langs ÅfoSSTIENE SKIEN PÅ TUR langs Åfosstiene Skotfoss bruk Einaren ÅFOSSTIENE er et nettverk av stier som går gjennom variert tur terreng i skog og utmark i bydelen Åfoss. Gården Åfoss har gitt navn til bydelen. Navnet

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE 2012 «For barn og unge er verda ny og derfor ikkje sjølvsagd. Dei kan famle og spørje om det vaksne tek for gitt, og har fantasi og førestellingsevne i rikt monn. Opplæringa må

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

SKIEN PÅ TUR ÅfoSSTIEN RUNdT

SKIEN PÅ TUR ÅfoSSTIEN RUNdT SKIEN PÅ TUR åfosstien rundt ÅFOSSTIENE er et nettverk av stier som går gjennom variert tur terreng i skog og utmark i bydelen Åfoss. Gården Åfoss har gitt navn til bydelen. Navnet betyr trolig stor og

Detaljer

Objekt nr.: HOF Feltskjema Registrering av kulturminner i Hof kommune. Skaftefabrikk. Holtung Skaftefabrikk. Sundbyfoss.

Objekt nr.: HOF Feltskjema Registrering av kulturminner i Hof kommune. Skaftefabrikk. Holtung Skaftefabrikk. Sundbyfoss. Feltskjema Registrering av kulturminner i Hof kommune Kulturminnetype: Navn Skaftefabrikk Holtung Skaftefabrikk Fylke: Vestfold Fylkesnr. : Kommune: Hof Kommunenr.: 0714 Sted: Stedsbenevnelse: Kartfesting:

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT Kulturstien Hjellevannet rundt er en 5,6 km lang tur uten start eller ende rundt Hjellevannet. Turen går langs Hjellebrygga gjennom industri- og handelsområder på Klosterøya,

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Rjukan - Notodden industriarv. Rjukan - Notodden industriarv

Rjukan - Notodden industriarv. Rjukan - Notodden industriarv Innholdsfortegnelse Publisert 11.08.2015 av Riksantikvaren Rjukan og Notodden er steder som har vært vesentlige for Norge som industrinasjon. Virksomhetene og næringene på disse to stedene vitner om gjennombruddet

Detaljer

OPPFINNELSEN AV GLØDELAMPEN

OPPFINNELSEN AV GLØDELAMPEN Kraftproduksjon I Telemark bor det rundt 163 000 mennesker. Det er i underkant av fire prosent av landets befolkning. Likevel blir omtrent ti prosent av Norges el-kraft produsert i vårt fylke. Det gjør

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 1. til 4. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 1. til 4. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 1. til 4. klasse Kompetansemål i natur og miljø/samfunnsfag Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne

Detaljer

Erfaringsbasert språkopplæring

Erfaringsbasert språkopplæring Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Vedlegg til Erfaringsbasert språkopplæring Egen bok spor 1 Delprosjekt Forarbeid Teksthefte Arbeidsoppgaver Grete Gystad Tordis Vandvik

Detaljer

CleanPower AS. VTF Midt 11/9 2008 Rica Hotel Kristiansund

CleanPower AS. VTF Midt 11/9 2008 Rica Hotel Kristiansund CleanPower AS Terje Dragseth Øystein Krøvel Daglig Leder FoU leder VTF Midt 11/9 2008 Rica Hotel Kristiansund Forretningsidé Levere kompakte turbin /generatorløsninger til kraftverk på opptil 2 MW basert

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN HAUGE OG HÅLAND SKOLER pr 19/3-14 Periode Emne Kompetansemål Læringsmål Uke 34-45 Midgard 6: Vikingtida s 94 119 Midgard 6: Middelalderen i Norge s 120 141 Uke 46-48 Europa

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG 1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Dam Stolsvatn - ny og gammel dam. Hammeren kraftverk utskiftning av 114 år gammel rørgate. Prosess og erfaringer med kulturminneverdier

Dam Stolsvatn - ny og gammel dam. Hammeren kraftverk utskiftning av 114 år gammel rørgate. Prosess og erfaringer med kulturminneverdier Dam Stolsvatn - ny og gammel dam Hammeren kraftverk utskiftning av 114 år gammel rørgate Prosess og erfaringer med kulturminneverdier Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Holsanleggene byggestart i 1940/41

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Lokal plan for Fet kommune

Lokal plan for Fet kommune Lokal plan for Fet kommune Gjelder for skoleårene 2012 / 2013 2015 / 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Fet 18.06.2012 1 Lokal organisering - Nettverk Det lokale nettverket skal sikre informasjonsflyten mellom

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

Krøppelspill Til Brødrene af Sand

Krøppelspill Til Brødrene af Sand Krøppelspill Til Brødrene af Sand Av Karsten Mæhl HFS rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Juni 2006 ISSN 1503-9927 2 Krøppelspill I begynnelsen av

Detaljer

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer