Bruken av vannkraft før og nå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruken av vannkraft før og nå"

Transkript

1 Bruken av vannkraft før og nå Beskrivelse av undervisningsopplegget I dette opplegget ser elevene på ulik bruk av vann gjennom tidene. Først bruk av vann til transport ved hjelp av båt og fløting av tømmer. Deretter hvordan vann ble brukt til å drive kvernkaller og vannhjul til ulike formål som f.eks å male korn. Til slutt hvordan man i dag bruker vannkraft til å produsere elektrisk strøm. Elevene får se hvordan en kvernkall kan male korn og prøve en sag drevet av vannhjul. Saga til å kappe opp små stokker. Disse stokkene kan elevene avslutningsvis fløte i minitømmerrenna vår. Den pedagogiske tanken bak opplegget er at elevene i tillegg til en omvisning også skal få mulighet til å prøve og å se på innretninger som er i drift, slik at man øker graden av egenaktivitet. Vi vil gjerne ha tilbakemelding med kommentarer til opplegget. Kommentarer kan sendes på e-post til Oppleggets relevans i forhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet Både i Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen og i fagplanene for de enkelte fagene kan vi se at opplegget har relevans i forhold til Læreplanverket. Her er det tatt med relevante punkter i fagplanene for samfunnsfag og naturfag: Samfunnsfag Føremål med faget Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Geografi forklare sammenhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Naturfag Formål med faget Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Forskerspiren publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

2 Fenomener og stoffer gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvensene for miljøet lokalt og globalt Teknologi og design gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Kort om temaet Fremstillingen under er i hovedsak utdrag av artikkelen Kulturminner langs elver og innsjøer på nettsiden til Nettverk for miljølære: FRA HÅNDKRAFT TIL VANNKRAFT Kverner og møller I mer enn 4000 år ble kornet malt på en såkalt skubbekvern. Kornet ble knust med en rund stein løper som ble «skubbet» mot en flat stein, som ble kalt ligger. I eldre jernalder ble dreiekverna oppfunnet; den øverste steinen var som en liten kvernstein og ble dreiet rundt for hånd. Når ideen med å bruke vannkraft til å utføre arbeidet oppstod, vet vi ikke med sikkerhet, men på tallet blir bekkekverna første gang omtalt i skriftlige kilder. Den må ha betydd en liten teknisk revolusjon, og i løpet av middelalderen og begynnelsen av nyere tid var bekkekverner vanlige i hele Sør- Norge. Kverna ble drevet av en kvernkall, en stokk med skovler som ved hjelp av vannet drev den øverste av to kvernsteiner rundt. Vannet ble ledet mot skovlene fra en trerenne. Flere gårdsbruk kunne eie en kvern i fellesskap, men ofte surret og gikk de på rekke og rad nedover langs bekken. Mange steder ble det bygd dammer, gravd kanaler eller foretatt endringer av elveløpet for å sikre vanntilgangen. I enkelte bekker var vannføringen ujevn, og kverna kunne bare brukes i deler av året. Slike kverner kalles flomkverner i motsetning til årgangskverner. Møllene kom senere enn kvernene og ble vanlige i sentrale jordbruksområder mot slutten av 1800-tallet. Mølla ble drevet av et vasshjul. Kraften måtte overføres fra hjulet til kvernåsen ved hjelp av hjulverk. Produksjonen i mølla var stor og sjelden knyttet til enkeltgårder. Vi hører ofte om bygdemøller. Grunnmuren og utbrukte kvernsteiner er som oftest det eneste som står igjen av de gamle konstruksjonene. Sagbruk Et annet område der vannkraften ble utnyttet, var til saging av tømmer. Helt fram til slutten av tallet ble tømmerstokken delt i bord ved håndkløving. De første oppgangssagene kom trolig i bruk før 1500, og i begynnelsen ble det saget for hånd. Noe forenklet går teknikken ut på at en mann står over den liggende tømmerstokken, mens en annen oppholder seg under. Mellom seg fører de et langt sagblad opp og ned. Fordelen med saging framfor kløving var at det var lettere å få jevne bord, det gikk fortere, og det var mulig å få flere bord ut av tømmerstokken. Etter hvert ble også oppgangssaga drevet av vannkraft. Som for kvernene ble det bygd både årgangssager og flomsager. De krevde et vannfall på minst fire meter. Rundt 1700 kom rammesaga i bruk oppgangssager med flere og tynnere stålherdede sagblad. Disse sagene krevde stor vannføring og var bare vanlige i store vassdrag. Siste ledd i utviklingen er sirkelsaga, som kom i bruk på 1840-tallet. Den vassdrevne oppgangssaga gjorde det mulig å produsere forarbeidet trevirke i større mengder enn tidligere. Tømmer og trevirke skulle bli landets største eksportartikkel på og 1700-tallet. Kverner, møller og sager som har overlevd omskiftelige tider, er verdifulle kulturminner. I mange bygdesamfunn har frivillige krefter restaurert slike klenodier og fått dem til å synge igjen. Ruinene etter de gamle anleggene finnes langs mange bekker og elver i kulturlandskapet. Denne første utnyttelsen av

3 vannkraften peker framover mot møtet med industrialismen på slutten av 1800-tallet, der vannressursene skulle spille en viktig rolle. Gruvedriften I landskapet rundt gruveanlegg kan en også støte på innretninger som sørget for jevn vanntilførsel. Det var nødvendig med god fallhøyde for å kunne drive heisanlegg og andre kraftkrevende innretninger. Reservoarene kunne ligge et godt stykke unna, og som for kvernene og møllene ble det bygd dammer, forbygninger og vassrenner som gikk over lange strekninger. På Kongsberg er store områder preget av vannreguleringene. FLØTING Oppgangssaga dannet grunnlaget for trelastindustrien. Til å begynne med foregikk hogsten i kystområdene, der det var kort veg til utskipningshavnene. På midten av 1600-tallet var store deler av kystskogen i Sør-Norge kraftig uthogd. Behovet for å fløte tømmer fra skogene i innlandet økte. I de fleste bivassdragene var vårflommen for kort til å gi tilstrekkelig fløtingsvann. For å sikre nok vann ble det laget dammer. I størrelse og utseende vekslet de fra store sjømagasin til lakterveddammer ved mindre myrer. En rekke av fløtingsdammene ble også brukt som mølledam, sagdam og kraftverksdam. Dammene hadde ulik byggemåte. Tømmerkiste eller steinkistedammer hadde tømrede kister som var fylt med stein. Oppstrøms var det vanligvis planketetning. Høyden kunne være opptil åtte meter. Bukkedammene hadde skråstilte bukkesperrer som var plankekledd på vannsiden, mens jordvolldammene var bygd av jord, stein og torv. Det ble også bygd steindammer av tilhogd stein eller naturstein. I tillegg til dammer som ble brukt til å fløte tømmer, finnes det også dammer knyttet til fløting av såkalt lakterved. I alle industribedriftene som vokste fram utover på 1700-tallet og 1800-tallet, som bergverk, glassverk og teglverk, gikk det med store mengder ved. Lakterveden var fra 1,25 til 3 meter lang og ble fløtet i bekker og små elver. Det ble ofte bygd magasindammer av tre i utløpet av tjern og myrer som disse bekkene kom fra. På de større elvene måtte laktervedfløtingen vente til tømmerfløtingen var over. I tillegg til fløtings- og sikringsdammer ble det bygd skådammer og skjermer av forskjellige konstruksjoner langs vassdraget for å hindre at tømmeret satte seg fast. Golv av tømmer eller plank golvinger eller flakinger ble lagt ned der elva var ujevn og hadde en vanskelig bunn. Tømmerrenner førte tømmeret forbi fossefall, og kanaler ble gravd for å lede tømmeret eller rette ut krumninger i elveløpet. Lenser er en innretning som ble brukt til å lede, samle, holde tilbake eller sortere tømmeret. Det ble boret et hull i hver ende av tømmerstokkene, som så ble bundet sammen med vidjer, senere kjettinger. Lensene ble holdt på plass ved fester på land eller til påler som var satt ut i elva eller vannet. På Fetsund lensemuseum ved Glomma kan vi se et omfattende lensesystem for de store tømmermengdene som ble sluppet i dette vassdraget og ført ned til Sarpsborg og Fredrikstad. Museet er for øvrig utpekt som et nasjonalt teknisk og industrielt kulturminne. For å kunne transportere tømmeret fra ett vassdrag til et annet ble det brukt kjerrat et kjettingspill som blir drevet av vasshjul. En av de mest kjente kjerratene er den som transporterte tømmer fra Åsa ved Steinsfjorden opp til Damtjern ved Stubbdal på Krokskogen. Båthus, damkoier og fløtingskoier, bryggeanlegg og båtslipper, redskapshus, staller og smier er andre kulturminner fra tiden da tømmeret ble fraktet vannvegen. Vi kjenner ikke til fløting i middelalderen, men det kan likevel ikke utelukkes at det ble fløtet i begrenset omfang. Den eldste dokumenterte fløtingen går tilbake til 1500-tallet. Dokumenter fra en rettssak i 1340 forteller oss likevel at det da ble solgt tømmer fra en bonde i Hakavika som skulle leveres til en kjøpmann i Drammen. Dette tømmeret må ha blitt fløtet til Drammen. Spor etter fløting finnes i vassdrag over hele landet, og vi støter stadig på dem når vi vandrer i skog og mark. Tømmerfløtingen krevde stor innsikt og oppmerksomhet og ble regnet for å være et attraktivt, men ikke ufarlig arbeid. Etter hvert har tog og bil tatt over som transportmiddel. Den siste ordinære fløtingen fant sted i Trysilvassdraget i 1990, og med dette forsvant en helt spesiell «kultur».

4 FRAKT OG FARTØYER PÅ VASSDRAGENE I et land med dårlig utbygd vegnett var innlandsfjordene og innsjøene viktige ferdselsårer. Nærmeste nabo kunne like gjerne være gården over fjorden som nabobruket på landsiden. Så snart isen gikk om vinteren, kom båtene på vannet. Kontakt mennesker imellom og frakting av varer skjedde i stor grad med båten som framkomstmiddel sommerstid. Ofte var det behov for å frakte reisende over elver og sund. I eldre tid var den vanligste løsningen sundmannsordningen, eller fergevesenet. Allerede i middelalderens lovverk fantes relativt utførlige bestemmelser om fergesteder og fergemannsplikter. Den som eide jorda inntil elva, hadde plikt til å tilsette fergemann, mens bygdefolket skaffet ferge. Enten betalte den reisende fergepenger, eller bygdefolket ble enige med fergemannen om fri overfart mot en fast årlig avgift. På 1600-tallet og tallet fortsatte reglene fra middelalderen stort sett å gjelde. Folk i bygda som hadde behov for regelmessige tjenester, betalte sundmannen en fast avgift, sundtollen, som oftest i naturalier. Reisende i offentlig ærend hadde krav på fri overfart. Inntektene ble sett på som en herlighet som tilhørte sundgården, men det var også utgifter, til fergekarer og til båt, som sundmannen nå måtte holde selv. Det var tre typer: ferger, tømmerflåter og robåter. Ved de store fergestedene på Østlandet fantes ferger som kunne ta opptil 16 hester, eller 50 mann. DET STORE INDUSTRIEVENTYRET Turbinen Selv om kvernkaller og vannhjul hadde utnyttet kraften i vannet og lettet mye arbeid, var det først med oppfinnelsen av vannturbinen at man virkelig kunne begynne å bruke vannkraften effektivt. I motsetning til et vannhjul, som yter mest under en sakte, kontrollert vanntilførsel, trenger vannturbinen en rask vanntilførsel som kan drive turbinen opp i en hastighet på omdreininger i minuttet. Prototypen til den første turbinen ble oppfunnet av den franske ingeniøren Benoit Fourneyron i Den ble videreutviklet av amerikaneren James B. Francis som kom med sin Francisturbin i På Labro kraftstasjon er det installert doble Francisturbiner. Til Norge kom den første turbinen i Den ble tatt i bruk på Kongsberg Våpenfabrikk. I dag er denne turbinen utstilt på Norsk Teknisk Museum. Vannturbiner består av en rotor som er omgitt av en stator som leder vannet til skovlene på rotoren. Vannturbiner kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Peltonturbiner som brukes der man har stor fallhøyde og forholdsvis liten vannmengde. 2. Francisturbiner som brukes der man har mindre eller liten fallhøyde, men stor vannmengde. 3. Kaplanturbiner som brukes der man har liten fallhøyde og stor vannmengde. Industrialiseringen av Norge fra midten av forrige århundre var basert på en rikelig tilgang av vannkraft. Små og store fabrikker ble lagt til elver med fossefall. Det første kraftverket som produserte elektrisk strøm, ble anlagt i 1885, og i løpet av de neste 40 årene var antallet kommet opp i Først et tiår inn på 1900-tallet ble det mulig å overføre elektrisk strøm over store avstander. Dette var årsaken til at store industrianlegg ble lagt på steder der fossefallet var utgangspunktet. Rjukan er blitt til på denne måten. Sam Eyde kjøpte opp fallrettighetene til Rjukanfossen, temmet den, anla kraftstasjon og bygde opp fabrikasjonen av norgessalpeter i Vestfjorddalen, et tynt befolket jordbruksområde som i løpet av ti år ble forvandlet til et industrisamfunn. Vi har paralleller i Odda og Høyanger, men ikke av slike dimensjoner som på Rjukan. Kraftproduksjonen var i seg selv en industri. Med overføringsmulighetene kom de store kraftverkene; Kykkelsrud ved Glomma, Nore i Numedal, Tyssedal i Odda, Glomfjord i Meløy, for å nevne noen av de større. I tillegg var det mange mellomstore og små kraftverk rundt i hele landet. Vannkildene syntes å være uutømmelige. Utbyggingen av industri-norge har imidlertid ført til et enormt energibehov, og det private forbruket har også nådd dimensjoner som våre forfedre knapt kunne tenke seg da de slo på lysbryteren for første gang. Naturvern var kanskje ikke så mye i tankene til de første utbyggerne av de største fossefallene i landet, og heller ikke i tankene til folk flest. Følgene av elektrisitetsutbyggingen, med neddemming av store naturområder for å skape vannreservoarer, tørrlegging av elver og fossefall og andre inngrep, har etter hvert skapt økende bekymring. Konflikter mellom utbyggingsinteressene på den ene siden og naturverninteressene og/eller lokalbefolkningen på den andre har ført til konfrontasjoner, som ved tørrleggingen av Mardøla og utbyggingen i Alta.

5 Litteratur til fordypning Under er en liten liste med forslag til litteratur som kan være til hjelp dersom man ønsker fordypningsstoff. Almenningen, Toril: Kulturminner langs Numedalsvassdraget. Plan for registrering, bevaring og bruk av fløtningsminner og andre kulturminner langs Numedalsvassdraget og utvalgte tverrelver. Forprosjektrapport. Tønsberg Berge, Bjørn: Vitenskapen som felleseie eller kallkverner, hjulkverner, tidevannskverner ogvindmøller i Norge før i tida og i framtida? Oslo 1979 Bergstøl, Tore: Numedalslågens historie. Mandal 1964 Bjarnar, Ove: Elvekulturen. Eikers historie. Bind. 3. Øvre og Nedre Eiker kommuner 1994 Drammen energiverk U.s, u.å. Enerstvedt, Åse: Johan og vannhjulet. Bergen 1993 (Barnebok) Ek, Bent: Lys over hjembygdens bakker historien om elektrisiteten på Nedre Eiker Elvestad, Endre (red): Kulturarv i ferskvann. Vitark 4. Trondheim 2004 Grønseth, Jan (red): Livet langs Numedalslågen Hillestad, Knut Ove: Vannkraft og landskap. Kraft og miljø nr. 19. Oslo 1992 Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie. Bind 2. Øvre og Nedre Eiker kommuner 1994 Numedals-Laugens Brukseierforening Drammen 1931 Kongsberg kommunale elektristitetsverk Kongsberg 1986 Kulturminner i norsk kraftproduksjon en evaluering av bevaringsverdige kraftverk. NVE-rapport nummer 2/2006. NVE 2006 Langs Lågen (utg.): Kraftforsyning, maskineri og driftsteknikk ved Kongsberg Sølvverk. Kongsberg u.å. Prosjektoppgaver Fra kvernkall til turbin På hjemmesiden til Nettverk for miljølære, er det flere forslag til oppgaver. I vår sammenheng vil særlig oppgaven Fra kvernkall til turbin være aktuell Formålet med denne oppgaven er å kartlegge spor etter produksjon langs vassdraget, få kunnskap om utnyttelse av vannets energi gjennom tidene, og å lære om kulturminnene og bli bevisste om bevaringsproblematikken. I denne oppgaven vil man kunne dra nytte av Toril Almenningens forprosjektrapport Kulturminner langs Numedalsvassdraget.

6 Lag en kvernkall En praktisk oppgave som passer fint etter et besøk på Labro er at elevene selv får prøve å lage en kvernkall. Oppskriften som beskrives her er hentet fra barneboka til Åse Enerstvedt: Johan og vannhjulet. Finn tre lange kvister. To av dem må ha en ekstra kvist, slik at de danner en Y. Man avgjør selv hvor lange de skal være, men en vanlig lengde vil være cm. Ta deretter et trestykke (hunbord, bordbit eller lignende). Bor to hull som passer til Y ene (oppstanderne) i trestykket. Den siste lange kvisten, som er akslingen, skal legges i Y ene. Sag til fire bordbiter slik at de blir like lange. Dette er skovlene. Man kan selv bestemme hvor lange skovlene skal være. Spikk akslingen firkantet på midten slik at det blir anlegg for skovlene. Spikre fast skovlene. Alternativt kan man ta ei lekt, for eksempel 1 ½ x 1 ½ og runde den i endene.

Kulturminner langs elver og innsjøer

Kulturminner langs elver og innsjøer Kulturminner langs elver og innsjøer Når vi reiser rundt i landet vårt, gjennom bygder og dalfører, gleder vi oss over den store mengden av elver som brøyter seg veg gjennom landskapet. I motsetning til

Detaljer

Newton Camp modul 1049 "Vannhjul"

Newton Camp modul 1049 Vannhjul Newton Camp modul 1049 "Vannhjul" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi utforsker energien i vann. Vi lager et vannhjul ved hjelp av medbrakte materialer og bruker rennende vann til å drive vannhjulet.

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken

Livet i Skallumdammen og Skallumbekken Innledning Skallumbekken har lenge ligget i rør, men for ca. 2 år siden ble den gravd ut til en bekk. Det er veldig lite vann i bekken, men det er fortsatt masse liv i bekken. Det er en forskjell på en

Detaljer

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Hva er teknisk og industrielle kulturminner? Tekniske og industrielle kulturminner er «spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk,

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Kulturminner for barn og unge

Kulturminner for barn og unge Kulturminner for barn og unge Dette er en handlingsplan som er utarbeidet av Øvre Eiker Kulturminneråd, med forankring i Øvre Eiker kommunes kulturstrategi 2012-2015 og og strategi for kulturminnevern

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus

Skoleinformasjon. «Fra hverdagskorn til verdenshus» Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen. Museene i Akershus Den kulturelle skolesekken Industrihistorien på Strømmen «Fra hverdagskorn til verdenshus» Skoleinformasjon Kontaktperson: Museumslektor Anne Gustafson, tlf. 93 46 20 80 1. Innledning med mål for opplegget

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet.

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet. Årungenvassdraget, Årungenelva, Årungselva og Årungsbekken er alle navn på samme vannvei Vannveier i Akershus: Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Haldenog Øyeren-vassdragene. Store elver: Nitelva,

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

OPPFINNELSEN AV GLØDELAMPEN

OPPFINNELSEN AV GLØDELAMPEN Kraftproduksjon I Telemark bor det rundt 163 000 mennesker. Det er i underkant av fire prosent av landets befolkning. Likevel blir omtrent ti prosent av Norges el-kraft produsert i vårt fylke. Det gjør

Detaljer

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Ved Trine Johnsen 15. Oktober 2009 19.10.2009 Oslo Elveforum 1 19.10.2009 Oslo Elveforum

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Erfaringsbasert språkopplæring

Erfaringsbasert språkopplæring Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Vedlegg til Erfaringsbasert språkopplæring Egen bok spor 1 Delprosjekt Forarbeid Teksthefte Arbeidsoppgaver Grete Gystad Tordis Vandvik

Detaljer

GROM IDE WWW.GROMIDE.NO. Side 1

GROM IDE WWW.GROMIDE.NO. Side 1 Hestehus er et frittstående bygg, bygd av mennesker og bygd for at hester som lever i løsdrift, kan søke ly for vær og vind, når de selv ønsker det Hestehus må ikke forveksles med stall i tradisjonell

Detaljer

CleanPower AS. VTF Midt 11/9 2008 Rica Hotel Kristiansund

CleanPower AS. VTF Midt 11/9 2008 Rica Hotel Kristiansund CleanPower AS Terje Dragseth Øystein Krøvel Daglig Leder FoU leder VTF Midt 11/9 2008 Rica Hotel Kristiansund Forretningsidé Levere kompakte turbin /generatorløsninger til kraftverk på opptil 2 MW basert

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT Kulturstien Hjellevannet rundt er en 5,6 km lang tur uten start eller ende rundt Hjellevannet. Turen går langs Hjellebrygga gjennom industri- og handelsområder på Klosterøya,

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG 1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:

Detaljer

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE 2012 «For barn og unge er verda ny og derfor ikkje sjølvsagd. Dei kan famle og spørje om det vaksne tek for gitt, og har fantasi og førestellingsevne i rikt monn. Opplæringa må

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

Lokal plan for Fet kommune

Lokal plan for Fet kommune Lokal plan for Fet kommune Gjelder for skoleårene 2012 / 2013 2015 / 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Fet 18.06.2012 1 Lokal organisering - Nettverk Det lokale nettverket skal sikre informasjonsflyten mellom

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER Båthuset på Hemnesberget, onsdag den 12.11.2014 Tilstede Trond Rydsaa Jon Arne Jacobsen Stein Dahlberg Representerer

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN HAUGE OG HÅLAND SKOLER pr 19/3-14 Periode Emne Kompetansemål Læringsmål Uke 34-45 Midgard 6: Vikingtida s 94 119 Midgard 6: Middelalderen i Norge s 120 141 Uke 46-48 Europa

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Geografi i norskundervisningen Norge og Norden

Geografi i norskundervisningen Norge og Norden Geografi i norskundervisningen Norge og Norden Lærerveiledning Målgrupper Geografi i norskundervisningen er utarbeidet med tanke på elever som får grunnskoleopplæring. Det er et læremiddel som passer for

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett

Detaljer

Erfaringer med Eydehavnportalen som læremiddel og verktøy-kasse i undervisningen i samfunnsfag på ungdomstrinnet ved Stinta skole (fom 2007/2008)

Erfaringer med Eydehavnportalen som læremiddel og verktøy-kasse i undervisningen i samfunnsfag på ungdomstrinnet ved Stinta skole (fom 2007/2008) Erfaringer med Eydehavnportalen som læremiddel og verktøy-kasse i undervisningen i samfunnsfag på ungdomstrinnet ved Stinta skole (fom 2007/2008) Vidar Iversen Portalen er oversiktlig og forholdsvis lett

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Krøppelspill Til Brødrene af Sand

Krøppelspill Til Brødrene af Sand Krøppelspill Til Brødrene af Sand Av Karsten Mæhl HFS rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Juni 2006 ISSN 1503-9927 2 Krøppelspill I begynnelsen av

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør Les hele veiledningen før du installerer dør S700. Kontroller at produktet ikke er defekt og at pakken er komplett. Dersom du oppdager feil eller mangler, vennligst ta kontakt med din forhandler. Følg

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold

Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold Aursmoen ungdomsskole Akershus Støtte til undervisningsopplegg rundt "Darwin, evolusjon og klassifisering".

Detaljer

Småkraftseminar, Målselv 2. juni 2010. Eivind Tvedt og Arild Klette Steinsvik

Småkraftseminar, Målselv 2. juni 2010. Eivind Tvedt og Arild Klette Steinsvik Småkraftseminar, Målselv 2. juni 2010 Eivind Tvedt og Arild Klette Steinsvik Etablert i 1998 Eies av Eivind Tvedt, Rune Hansen, Paul Hovda og Energi og Miljøkapital AS Omsetning 2009 ca. 50 mill. NOK Ordrereserve

Detaljer

Sikring av kraftanlegg mot tredjepart. IK - systemet og sikringstiltak.

Sikring av kraftanlegg mot tredjepart. IK - systemet og sikringstiltak. Sikring av kraftanlegg mot tredjepart. IK - systemet og sikringstiltak. Litt teori og litt praksis! EB Kraftproduksjon as Helge Martinsen VTA 21 elvekraftverk i Numedalslågen, Drammenselva, Begna og Ranselva

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

Naturveiledning. Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn

Naturveiledning. Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn Naturveiledning Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn Definisjon Formidling av kunnskap om naturen og dens sammenhenger, som fører til innsikt, respekt, engasjement og

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer