Ruterrapport 2013:4. Versjon Fremkommelighet og tilgjengelighet Årsrapport for Oslo og Akershus. Ruter #

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ruterrapport 2013:4. Versjon 1.0 28.06.2013. Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012. Årsrapport for Oslo og Akershus. Ruter #"

Transkript

1 Ruterrapport 2013:4 Versjon Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012 Årsrapport for Oslo og Akershus Ruter #

2 Innhold SAMMENDRAG 2 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS 4 MÅLINGER OG UTVIKLINGEN AV FREMKOMMELIGHETEN 6 FYSISKE TILTAK 14 FEILPARKERING 18 UNIVERSELL UTFORMING 20 NØKKELTALL FOR FREMKOMMELIGHET 24

3 Sammendrag Ruter har som mål å øke reisehastigheten for trikk og buss med 20 prosent i rushtidene i forhold til referansetidspunktet vinteren 2002/2003. Målet ble i 2003 fulgt opp av Samferdselsdepartementet gjennom en handlingsplan for fremkommelighet for trikk og buss i Oslo og Akershus. Statens vegvesen fikk oppgaven med å lede arbeidet. Det er i denne forbindelsen opprettet flere arbeidsgrupper som ledes av Statens vegvesen og Samferdselsetaten. Veiholderne har også opprettet egne avdelinger for kollektivtrafikk. Ruter kombinerer rollen som aktiv pådriver overfor statlige og kommunale myndigheter med gjennomføring av egne tiltak, f eks å redusere stoppestedsopphold. Arbeidet med forbedret fremkommelighet for kollektivtrafikken har i begynnelsen av 2013 fått fornyet kraft gjennom et felles prosjekt mellom Bymiljøetaten og Ruter som omtales som «Kraftfulle fremkommelighetstiltak». Byrådsavdelingen har i 2013 bedt om at prosjektet videreføres med ambisjon om gjennomføring av en rekke tiltak i Både kjøre- og reisehastighet for trikken var totalt sett gjennom hele året svært lik det foregående året. Det var kun kjørehastigheten som gjennom hele året var marginalt lavere enn året før. Også for bybuss var både kjøre- og reisehastighet i 2012 tilnærmet lik det foregående året. I juli gikk både kjøre og reisehastighet opp, og dette skyldes blant annet færre reisende i rushtidsperioden på grunn av fellesferien. Man ser også at bybussene i november hadde en merkbar reduksjon i både kjøre- og reisehastighet sammenliknet med året før, og denne måneden nådde man den laveste hastigheten gjennom hele året. Anleggsarbeid på Nybrua og i Storgata førte til at en rekke bybusser var nødt til å legge om ruten sin, og sammen med mye snø i november, førte dette til en reduksjon i både kjøre- og reisehastighet for mange linjer For regionbuss har både kjøre- og reisehastighet i 2012 vært dårligere enn året før, og vi ser særlig at det var i november måned hvor hastigheten sank dramatisk i forhold til samme måned i Vinterproblemer i form av mye snø i slutten av måneden kan være en forklaring bak den dårlige hastigheten. Ser man på punktlighet har metro hatt en høyere andel punktlighet i 2012 sammenliknet med tidligere år, og ligger nå på sitt beste nivå siden målingene startet i 2005 For buss har punktligheten dessverre gått ned. Målingene viser en nedgang på 3 % fra 53 % i 2011 til 50 % i Årsrapport 2012 Fremkommelighet

4 Det har også vært en ytterligere nedgang i punktligheten for trikken i forhold til 2011, og med kun 32 % oppnådd punktlighet ser man at trikken aldri har hatt en så dårlig punktlighet siden registreringene startet i I PROSAM- rapport 187 fra 2010 Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus står det at de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene ved forsinkelse i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus er på 3 milliarder kroner. Hvis man klarer å fjerne forsinkelsen vil det også kunne gi prosent flere kunder. Det er positivt at det totale antall feilparkeringer som stoppet trikken i 2012 har gått ned sammenlignet med 2011, og flere av de foregående årene. Ikke siden 2008 har man hatt færre trikkestanser grunnet feilparkering enn i I 2012 medførte feilparkeringer stans i 24 timer og 8 minutter, noe som tilsvarer 1 døgn og 8 min. Denne stansen forplanter seg til flere avganger og linjer. I 2012 har det blitt opprettet én ny T-banestasjon med universell utforming. Dette er Gjønnes stasjon på Kolsåsbanen. Ni trikkeholdeplasser har blitt oppgradert til universell utforming. Videre har 27 bussholdeplasser i Oslo blitt oppgradert av Bymiljøetaten og 35 av Statens vegvesen. Sammenlignet med 2011 har det vært størst økning for andelen holdeplasser med riktig høyde for buss i Oslo med 10 % og trikk 5 %. For buss i Akershus har økningen fra 2011 til 2012 vært marginal med 1 %. Det samme gjelder for T-bane. Når det gjelder status på materiell er det trikken som har lengst igjen før det rullende materiellet er tilgjengelig. Her er kun 44 % laventré. Totalt antall laventré for T-bane er 100 %, det samme er tilfellet for buss i Oslo. I Akershus har man ikke hatt noen vesentlig forbedring av andel busser med laventré, og her er ca. 88 % laventré. 3 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

5 Rammer for fremkommeligheten i Oslo og Akershus Trikk og buss i Oslo og Akershus har lavere prioritet i trafikken enn i tilsvarende byområder i Europa som det ellers er naturlig å sammenligne med. For å få gjennomslag for mer funksjonelle og miljøriktige trafikkløsninger trengs det et konstruktivt samspill mellom myndigheter og myndighetspersoner som kontrollerer de aktuelle virkemidlene. For politiske myndigheter gjelder dette på to nivåer. På statlig nivå er fastsettelse av lov og forskrift vesentlig, inkludert vedtak om politiets håndhevelse av trafikkregulerende skilt. På lokalt nivå, som i bystyret i Oslo og kommunestyrene i Akershus skapes rammene for kollektivtrafikkens fremkommelighet blant annet ved planer etter planog bygningsloven og trafikksaneringsplaner. Det er mange ulike aktører som må jobbe sammen for å sikre god og pålitelig fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og Ruter har et tett samarbeid med de ulike organene. På kommunalvei i Oslo er det Bymiljøetaten som bekoster og utfører de ulike tiltakene som bedrer fremkommeligheten, mens Statens vegvesen har ansvar for de tiltak som gjennomføres på riksvei i Oslo, samt tiltak i Akershus. Akershus fylkeskommune har ansvar for fylkesveiene i Akershus, samtidig som Statens vegvesen bistår i dette arbeidet. For å få bedre fremkommelighet er det også nødvendig at politikerne prioriterer kollektivtrafikken. Det betyr at bilen må få mindre prioritet enn den har i dag, vedlikeholdet av infrastrukturen må bli bedre og de økonomiske rammene må økes slik at nyinvesteringer er mulig, samtidig som vedlikeholdsetterslepet blir mindre. 4 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

6 Ruter har en egen strategi for fremkommelighet «Ruterrapport 2011:4» hvor Ruters arbeid med fremkommelighet omtales. I januar 2013 ble prosjekt «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» igangsatt som et samarbeid mellom Ruter og Bymiljøetaten. Følgende tre arbeidsmål er satt for prosjektet: 1. Bybuss skal oppnå en gjennomsnittlig reisehastighet over 12 måneder som ligger på nivå med juli måned. 2. Trikkens reisehastighet skal strekke seg mot hva som oppnås på bybanen i Bergen (24 km/t). 3. Forslaget skal prioritere tiltak som kan være egnet for gjennomføring på kort sikt, og skal i utgangspunktet ikke omfatte tyngre infrastrukturtiltak og/eller tiltak som krever omreguleringer 5 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

7 Målinger og utvikling av fremkommelighet Reisetid Redusert reisetid for kollektivtrafikken gir store gevinster både for samfunnet, de reisende og Ruter. Statens vegvesen har siden 2006 gjennomført fremkommelighetsregistreringer basert på sanntidsinformasjonssystemet SIS hvert år. Reisetidene i 2012 er dokumentert i PROSAM- rapport 198. I de tidligste årene ble dataene tatt ut i september, men for de siste 5 årene er dataene fra mars/april, slik at dataene i PROSAM- rapporten er fra samme tidspunkt som Statens vegvesens rapportering til departementet. Det er gjennomført målinger på alle trikkelinjene, og et representativt utvalg av bussene i Oslo og Akershus. De månedsvise fremstillingene for reise- og kjørehastighet har tidligere vært basert på data fra Crystal Reports hvor det er tatt utgangspunkt i samme utvalg av linjer som man finner i PROSAM- rapporten. I år har man imidlertid ønsket å endre på linjeutvalget for by- og regionbuss slik at man får en rapportering som gjenspeiler hovedlinjene mer korrekt. For bybuss rapporteres det derfor på linje 20,21,23,25, 30,31,32,34,37,54,70,79 og 81, mens for regionbuss er det linjene 121,131,143,151,252,302,321,332,401,411,501,542,701,753,855,881 og 906 som er med i de månedsvise fremstillingene. Utvalget for trikk er uendret, og her rapporterer man på alle trikker. Målingene er gjort gjennom hele året og alle dataene er hentet innenfor de definerte rushtidsperiodene som er 07:00 09:00 (morgenrush) og 15:00-17:00 (ettermiddagsrush). I motsetning til tidligere år hvor man kun har sett på ankomsttid, skal nå både avgangstid og ankomsttid være innenfor disse tidspunktene. Alle de påfølgende figurer viser altså kun hastighet i rush. Det gjøres oppmerksom på at 2011 tallene som vises i grafene i årets rapport er korrigert for nytt utvalg av busslinjer, samt at kjøringene både skal ha avgang- og ankomsttid innenfor de definerte rushtidsperiodene. Dette betyr at man kan se små endringer i 2011 tall fra fjorårets årsrapport og årets. 6 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

8 Trikk tilnærmet likt 2011 Reisehastighet er gjennomsnittshastighet på linjen inklusive opphold på stoppestedopphold Kjørehastighet er gjennomsnittshastighet uten stoppestedsopphold. Både kjøre- og reisehastighet for trikken var totalt sett gjennom hele året svært lik det foregående året. Det var kun kjørehastigheten som gjennom hele året var marginalt lavere enn året før. Grafene viser ellers at man i juni måned opplevde at kjørehastigheten for trikk var betydelig dårligere enn året før, men at man måneden etter hadde en økning i kjørehastigheten grunnet fellesferie og færre reisende i rushperiodene. Reisehastigheten for trikk viser som nevnt tidligere at det totalt sett er likt det foregående året, og man ser kun små forskjeller i reisehastigheten enkelte måneder. I Ruterrapport 2011:4 «Fremkommelighetsstrategi» fra 2011 står det at det kortsiktige målet (innen 2015) for trikkens reisehastighet er 20 km/t, mens vi i 2012 fortsatt hadde en hastighet på 15,5. Dette viser i aller høyeste grad at man har mye jobb som gjenstår for å legge til rette for bedre fremkommelighet for trikken. 7 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

9 Det er kun trikk 11 og 18 som har hatt en økning i både kjøre- og reisehastighet når man sammenlikner april måned i 2011 og Linje 11 er den trikken som har hatt best utvikling når vi sammenlikner 2011 og 2012 med en økning i kjørehastighet på 5,3 % og i reisehastighet på 5,8 %. Linje 12,13 og 19 har alle hatt en nedgang i både kjøre- og reisehastighet, og det er linje 12 som har hatt den desidert største nedgangen på henholdsvis 8,9 % for kjørehastighet og 7,5 % for reisehastighet. Linje 17 har kun hatt en positiv endring i kjørehastighet på 0,1 %, men ingen endring i reisehastighet. På lang sikt skal trikkens reisehastighet strekke seg mot det som oppnås på bybanen i Bergen (24 km/t), og dette er som nevnt tidligere ett av arbeidsmålene til prosjekt «Kraftfulle fremkommelighetstiltak». 8 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

10 Bybuss svak november måned, ellers tilnærmet likt 2011 Både kjøre- og reisehastighet for bybuss var i 2012 tilnærmet lik året før. I juli gikk både kjøre og reisehastighet opp, og dette skyldes blant annet færre reisende i rushtidsperioden på grunn av fellesferien. Ett av hovedmålene i det pågående arbeidet med «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» er nettopp at bybuss skal oppnå en gjennomsnittlig reisehastighet over 12 måneder som ligger på nivå med juli måned. Man ser også at bybussene i november hadde en merkbar reduksjon i både kjøre- og reisehastighet sammenliknet med året før, og denne måneden nådde man den laveste hastigheten gjennom hele året. Anleggsarbeid på Nybrua og i Storgata førte til at en rekke bybusser var nødt til å legge om ruten sin, og sammen med mye snø i november, førte dette til en reduksjon i både kjøre- og reisehastighet for mange linjer. 9 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

11 I prosjekt «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» er det et arbeidsmål at gjennomsnittlig reisehastighet for bybuss skal øke med 10 % på kort sikt. Målet gjelder for enkeltlinjer hver for seg og for summen av flere linjer. På lengre sikt er det i følge Ruters fremkommelighetsstrategi en målsetning at bybussene skal ha en reisehastighet på 23 km/t. For bybuss er det kun 3 av 12 linjer som har hatt en positiv utvikling i både kjøre- og reisehastighet når man sammenligner 2011 og Det er linje 25 som kommer klart best ut med en økning i kjørehastighet på nesten 3 %, mens reisehastigheten har økt med i underkant av 2 %. Linje 20 og 32 har begge hatt en økning i både kjøre- og reisehastighet på rundt 1 %. Linje 70 har på sin side hatt en økning i reisehastighet, mens kjørehastigheten har gått ned. De resterende bybussene har dessverre hatt en negativ utvikling, og det er linje 79 som har hatt størst reduksjon i hastighet med 2,8 % reduksjon i reisehastighet og 2,6 % reduksjon i kjørehastighet. 10 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

12 Regionbuss reduksjon i hastighet For regionbuss har både kjøre- og reisehastighet i 2012 vært dårligere enn året før, og vi ser særlig at det var i november måned hvor hastigheten sank dramatisk i forhold til samme måned i Vinterproblemer i form av mye snø i slutten av måneden kan være en forklaring bak den dårlige hastigheten. Gjennom hele året var det kun i de to første månedene av året at kjørehastigheten var høyere enn det foregående året, mens for reisehastigheten var denne høyere kun i juli måned. Dette viser at man i 2012 dessverre ikke har fått ønsket utvikling for kjøre- og reisehastighet for regionbuss, og at man i større grad må iverksette tiltak for å nå det kortsiktige målet om en reisehastighet på 33 km/t innen 2015( jf. Ruters fremkommelighets - strategi). 11 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

13 Svært få av de registrerte linjene hadde i 2012 en positiv utvikling av kjøre- og reisehastighet sammenliknet med Det var kun to av i alt 17 regionbusser som hadde en økning i både kjøre- og reisehastighet sammenliknet med 2011, og dette var linje 252 og 501. Linje 906 hadde en økning i reisehastighet på 7,4 %, men dessverre en reduksjon i kjørehastighet. Linje 302, 332, 701 og 753 er de linjene som har hatt størst reduksjon av både kjøre- og reisehastighet sammenliknet med året før, og det er særlig linje 701 som skiller seg negativt ut med en reduksjon i reisehastighet på over 6 %. Akershus fylkeskommune ønsker ny giv i arbeidet med fremkommelighet og har i 2013 bedt Statens vegvesen og Ruter om å etablere et prosjekt tilsvarende «Prosjekt kraftfulle fremkommelighetstiltak» for Akershus. 12 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

14 Punktlighet Punktlighet og frekvens er blant de kvalitetsfaktorene kundene legger størst vekt på. Det har vært en ytterligere nedgang i punktligheten for trikken i forhold til 2011, og med kun 32 % oppnådd punktlighet ser man at trikken aldri har hatt en så dårlig punktlighet siden registreringene startet i Noe av forklaringen bak den dårlige punktligheten vil kunne være sporarbeid i blant annet Thorvald Meyers gate, Storgata og på Nybrua. Her trafikkerer linje 11,12,13 og 17(kjører Trondheimsveien), og anleggsarbeid har ført til at flere trikker tidvis har måtte dele på enkeltspor på strekningen, noe som har ført til lange forsinkelser og dårlig punktlighet. Også for buss har punktligheten dessverre gått ned. Målingene viser en nedgang på 3 % fra 53 % i 2011 til 50 % i Metro har på sin side hatt en høyere andel punktlighet i 2012 sammenliknet med tidligere år, og ligger nå på sitt beste nivå siden målingene startet i Punktlighet Trikk 52 % 53 % 53 % 57 % 42 % 42 % 34 % 32 % Buss 54 % 47 % 46 % 46 % 39 % 47 % 53 % 50 % Metro 72 % 68 % 69 % 67 % 68 % 71 % 75 % 83 % Andel avganger som er mindre enn 3 minutter etter rutetabell. Det er kun foretatt målinger på Jernbanetorget for trikk, bybusser og metro i rush ( og ) alle hverdager gjennom hele året Punktlighetstallene for regionbuss inneholder et lite utvalg av trafikktunge linjer som går over fylkesgrensen og inn til Oslo sentrum. Målingene er gjennomført på sentrale knutepunkt på vei inn til Oslo, og er kun foretatt i morgenrush i samme retning ( ) Gjennomsnittlig resultat i 2012 på punktlighet for et utvalg regionbusslinjer i morgenrush retning Oslo viser at 32,6 % av avgangene var i rute (-00: :59). Dette er en forbedring fra fjorårets(2011) punktlighet på 28 %, noe som viser at blant annet tiltak for bedre fremkommelighet gir utslag i bedre punktlighet. Det gjøres oppmerksom på at tallet for 2012 er et gjennomsnitt av hele året, mens man i 2011 kun hadde et gjennomsnitt av de siste 5 månedene da det manglet registreringer for de første 7 månedene. I PROSAM- rapport 187 fra 2010 Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus står det at de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene ved forsinkelse i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus er på 3 milliarder kroner. Hvis man klarer å fjerne forsinkelsen vil det også kunne gi prosent flere kunder. 13 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

15 Fysiske tiltak Aktiv signalprioritering Trafikanten rapporterer at vi i 2012 har aktiv signalprioritering i alle signalanlegg i kollektivtrasé, både i Oslo og Akershus. I Oslo har man imidlertid redusert det totale antallet signalanlegg, men alle de 287 anleggene som finnes har signalprioritering for kollektivtrafikken. I 2011 manglet man i Akershus 4 signalanlegg før man hadde aktiv signalprioritering i alle anlegg, og dette har man etablert i Det ble i 2012 totalt brukt 3 MNOK til aktiv signalprioritering i Oslo(tall fra Bymiljøetaten). Noe av det viktigste i forhold til ASP vil bli å få etablert en driftsorganisasjon som kan stå for løpende vedlikehold, retting av feil og omprogrammering. Driftserfaringene hittil viser at det stadig oppstår feil i enkelte anlegg, både forklarlige og uforklarlige. For å sikre at ASP har en positiv effekt på fremkommeligheten for kollektivtrafikken er det derfor viktig at veiholderne prioriterer arbeid med ASP, og aktivt utfører vedlikeholdsarbeid og kontroller for å sikre at utstyret fungerer optimalt. Etter Ruters mening må ASP brukes mer aktivt for å bedre kollektivtrafikkens fremkommelighet i Oslo og Akershus. Bybanen i Bergen, som åpnet i 2010, har absolutt prioritering i alle lyskryss, noe som innebærer at den aldri må vente på grønt lys og bør være et forbilde for hvordan man bruker signalprioritering i Oslo. Bymiljøetaten skal som et ledd i arbeidet med «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» se nærmere på hvordan ASP kan brukes mer aktivt. Lysdiode som blinker når buss/trikk har meldt seg inn, slik at føreren vet at han er registrert i anlegget. 14 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

16 Sanntidsinformasjon Det ble i 2012 etablert 4 nye holdeplasser med SIS skilt i Akershus, og dermed har man SIS skilt på 33 holdeplasser i Akershus. I Oslo ble det etablert 11 nye holdeplasser med SIS, og man har da totalt 359 holdeplasser med SIS. De aller fleste av SIS skiltene er satt opp i Oslo, fordi det er her det største passasjergrunnlaget er. Det har vært en norm at det bør være mer enn 200 påstigende passasjerer per dag på de holdeplassene der en setter opp SIS skilt, men man ser også at holdeplasser med færre påstigende, særlig i Akershus, har fått installert SIS skilt. Eksempel på SIS skilt. 15 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

17 Andre fremkommelighet- og tilgjengelighetstiltak gjennomført i 2012 Fjerning av gangfelt på Jernbanetorget Ferdigstillelse av Adamstuen Etablering av 300 meter kollektivfelt i Hans Nilsen Hauges gate Oppgradering av trikkegater for å gi de et løft i samarbeid med Sporveien, eksempler på dette er Nybrua, Thorvald Meyers og Storgata Opprusting av Fetsund stasjon, med blant annet ny kollektivgate med enkel bussterminal på stasjonsområdet. Etablering av to nye bussbommer i Ski kommune. Utjevning av sprang mellom tog og plattform for de plattformer hvor dette gjelder, samt etablering av taktilt belegg og sikkerhetslinjer. o Eksempler på T-banestasjoner hvor slikt arbeid er utført er; Tøyen, Grønland, Jernbanetorget vestgående side, Stortinget; Nationaltheatret og Gjønnes. Etablering av ledelinjer på trikkeholdeplasser; blant annet Rikshospitalet begge retninger, Gaustadalleen begge retninger, Forskningsparken begge retninger, Universitet Blindern begge retninger, John Colletts plass begge retninger, Ullevål Sykehus begge retninger Oppgradering av trikkeholdeplasser; blant annet Homansbyen, Sofienberg, Skøyen(kun inngående), Abbediengen 3 bussholdeplasser er bygd om til UU-standard på riksveg og 24 langs fylkesveg i Akershus i Alle holdeplasser er bygd i henhold til prinsippene om universell utforming. Oppgradert trikkeholdeplass, Sofienberg. Ferdigstilt sporarbeid i krysset Storgata, Thorvald Meyers gate og Tr.heimsveien. 16 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

18 Gjønnes T banestasjon ble oppgradert i Holdeplasser som er oppgradert av Bymiljøetaten i 2012: Vestskrenten Åstun, Begge retninger Rosenholm, Begge retninger Stenbråten, Begge retninger Kantarellen legesenter og Kantarellen terrasse, begge retninger Uranienborg holdeplass og folkemuseet Alnaparkveien, Begge retninger Prof. Birkelandsvei, Begge retninger Einars vei, Begge retninger Ensjøveien, Begge retninger Tøyen stasjon Hasle kirke Lybekkveien, Begge retninger Kragsvei, Begge retninger 17 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

19 Feilparkeringer Feilparkerte biler er et stort problem for kollektivtrafikken, spesielt for trikken, som ikke kan kjøre utenom. En feilparkering kan gi stopp for trikken i mange minutter. I 2012 medførte feilparkeringer stans i 24 timer og 8 minutter, noe som tilsvarer 1 døgn og 8 min. Denne stansen forplanter seg til flere avganger og linjer. En beregning av en stans på 32 minutter (linje 17) for den første trikken videreføres til etterkommende trikker på samme linje og på andre linjer, til et totalt tidstap på hele 167 minutter. Det vil si at den oppgitte forsinkelsen på en trikk gir en reell forsinkelse på trikkenettet som er opptil 5 ganger hvis stedet trafikkeres av 3 trikkelinjer. Også på steder med bare en linje vil den reelle forsinkelsen være dobbelt så stor som målt. Det er likevel positivt at det totale antall feilparkeringer som stoppet trikken i 2012 har gått ned sammenlignet med 2011, og flere av de foregående årene. Ikke siden 2008 har man hatt færre trikkestanser grunnet feilparkering enn i Det er fortsatt Thereses gate som helt klart topper listen over hvor feilparkering medfører flest trikkestanser, men også her har man hatt en reduksjon i antall trikkestanser sammenliknet med året før. Thorvald Meyers gate hadde i trikkestanser og dette var en liten reduksjon fra året før. Kristian Augusts gate skiller seg derimot negativt ut med en økning i trikkestanser sammenliknet med Her hadde man i trikkestanser sammenliknet med 9 det foregående året. Når en ser på feilparkeringene fra 2002 til 2012 er det tydelig at 2005,2008 og 2012 var bra år, mens 2006 var et spesielt dårlig år hadde en svært snørik vinter. Hvis en ser bort fra månedene januar til mars, og bare ser på de snøfrie månedene har antall feilparkeringer siden 2005 bare hatt mindre variasjoner. Dette betyr at hvis en skal få ned antall feilparkeringer som stopper trikken, må snøryddingen bli bedre slik at antall feilparkeringer i år med snørike vintre ikke fører til dobling av antall feilparkeringer. Ruter mener for øvrig at omfanget av gateparkering i trikketraseer bør reduseres kraftig. Ideelt bør kun varelevering tillates på egne tilmålte plasser. 18 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

20 Kollisjoner mellom parkert bil og trikk er også et problem, men her er det ikke nødvendigvis sammenheng med snørike vintre. Thereses gate topper også i 2012 listen over gater som har flest kollisjoner, sammen med Kristian Augusts gate og Thorvald Meyers gate. Oslotrikken har utarbeidet løsningsforslag basert på kartleggingen av feilparkeringer for de syv verste stedene. I dette arbeidet er det kommet frem at bredden på parkeringsfeltet er svært viktig. I Statens vegvesens håndbok 017 er anbefalt bredde 2 m pluss en klaring på 50 cm for personbil og 3 m ved varelevering og parkering for større kjøretøy. Det betyr at avstanden fra fortauskant til skinne bør være 3,24 m. Ved målinger viser det seg at bare 2 av de syv verste stedene har denne bredden eller mer. Kollisjon mellom trikk og parkert bil ved Thereses gate 38 B. Kranbil må løfte bort lastebilen. 19 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

21 Universell utforming Universell utforming er viktig for at flest mulig av de som har nedsatt funksjonsevne, skal kunne benytte Ruters tilbud problemfritt. Med universell utforming menes tilrettelegging av de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig (jamfør diskriminerings- og likestillingsloven). Nytteverdi av universell utforming Universell utforming vil ha effekt for mennesker med nedsatt funksjonsevne som i dag ikke kan reise med kollektive transportmidler. Tiltak som vil bidra til et mer tilgjengelig transportsystem er særlig at det skal være enkelt å orientere seg til og på stasjoner og holdeplasser. Dette oppnås gjennom etablering av ledelinjer, mer helhetlig og synlig skilting samt lett tilgjengelig trafikantinformasjon. Dette er i det store og hele også forhold som gjør tilbudet mer synlig og enklere å finne og å bruke for alle. Tilpasset høydenivå mellom transportmiddel og fortau/plattform på holdeplasser gjør på- og avstigning lettere for personer med bevegelsesutfordringer. I tillegg gir dette reduserte oppholdstider på holdeplassene på grunn av raskere på- og avstigningstid for alle typer passasjerer. En mer effektiv trafikkavvikling gir også rom for generell trafikkøkning. Tiltak for universell utforming har videre en positiv effekt ved at sikkerheten for trafikantene på stasjoner og holdeplasser øker. Ruters strategi For å arbeide mest mulig effektivt for å oppnå målet om universell utforming av Ruters trafikktilbud satses det på følgende tre hovedområder. 1. Utvikling av interne styrings- og rapporteringssystemer, kompetanse og kunderelasjoner vedrørende kunder med stort behov for tilgjengelighet. 2. Utvikling av mer tilgjengelig rute- og trafikantinformasjon, etablering av informasjon om tilgjengelighet og inkludering av tilgjengelighetsinformasjon i Ruters trafikantinformasjons- og designprogram (TID). 3. Oppgradering av tilgjengelighet til de enkelte driftsarter gjennom utbedring av infrastruktur, materiell og service. For mer informasjon om Ruters tilgjengelighetsstrategi og handlingsprogram for universell utforming se «Ruterrapport:2011:2» 20 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

22 Kostnader Det er beregnet å koste 1,8 milliarder kroner å oppgradere eksisterende anlegg til universell utforming. Dette omfatter utbedring av eksisterende infrastruktur og materiell samt informasjonssystem. Hva har blitt gjort i 2012? Rute- og trafikantinformasjon Ruter har i 2012 jobbet med et forprosjekt for universelt utformet billettsalg og trafikantinformasjon. Begge prosjektene har konkludert med at hele reisekjeden må inkluderes fordi tilgjengeligheten til tilbudet ikke vil være bedre enn svakeste ledd. Det vil si at billettkjøp, informasjon før og under reisen, forbindelsen til stoppestedet, selve stoppestedet og transportmidlene må være universelt utformet. Kartlegging av tilgjengelighetstatus for alle T- banestasjoner Våren 2012 ble det gjennomført en kartlegging der hensikten var å registrere standarden på alle metrostasjoner i Oslo og Akershus med hensyn til universell utforming. Hovedleveransen i forbindelse med kartleggingen var en database med stasjonsregistreringer; noe som innebar at man blant annet så på plattformer, ramper, ledelinjer, HC parkering osv. Arbeidet ble igangsatt for å etablere en bedre oversikt over status på T- banestasjonene i Oslo og Akershus, slik at det fremtidige arbeidet med universell utforming kunne ta utgangspunkt i faktiske forhold. Arbeidet er dokumentert i en egen rapport. TID (trafikantinformasjons- og designprogram for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus) handler om informasjon og veivisning. Informasjonsprogrammet skal gjøre det enklere for kunden å forstå, planlegge og gjennomføre en reise, og ellers bidra til at det blir enkelt å benytte alle driftsarter i Ruters nettverk (T-bane, trikk, buss, båt).. I 2012 har TID-prosjektet ferdigstilt en designmanual. Det har blitt utviklet nye retningslinjer for skilting, merking og stoppestedstabeller for T-banen. Videre er skiltplaner for de åtte sentrumsstasjonene på strekningen Majorstuen-Brynseng utarbeidet. Grønland, Jernbanetorget, Stortinget og Nationaltheatret er delvis oppgradert med det nye skiltprogrammet. Stasjonene Gjønnes, Jar, Ringstabekk samt knutepunktet Bekkestua ble oppgradert i tråd med det nye skiltprogrammet. Videre har servicepunktet på Jernbanetorget T- banestasjon blitt testet i full skala. 21 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

23 Et viktig hjelpemiddel for svaksynte for å kunne orientere seg om holdeplassene er ledelinjer. I 2012 har det blitt anlagt ledelinjer på Gaustadlinjen (trikkelinjene 17 og 18). Dette gjelder holdeplassene Rikshospitalet, Gaustadalleen, Forskningsparken, Universitet Blindern, John Colletts plass og Ullevål sykehus. Et krav for universell utforming er at det skal være trinnfri på- og avstigning til transportmiddelet. Korrekt høyde på plattform for buss varierer mellom cm, for trikk 30 cm, mens for T-baneplattformer må være 108 cm over skinnetopp for å ha korrekt høyde. Gapet mellom plattform og vogngulv er på svært mange stasjoner for stort. Dette er både et sikkerhetsproblem, samt skaper utfordringer ved påog avstigning. Status for plattformer 2012 Totalt antall i 2012 Riktig høyde i 2012 Andel riktig høyde i 2012 Trikk % T-bane % Buss totalt % Buss Oslo % Buss Akershus % I 2012 har det blitt opprettet én ny T-banestasjon med universell utforming. Dette er Gjønnes stasjon på Kolsåsbanen. Ni trikkeholdeplasser har blitt oppgradert til universell utforming. Videre har 27 bussholdeplasser i Oslo blitt oppgradert av Bymiljøetaten og 35 av Statens vegvesen. Sammenlignet med 2011 har det vært størst økning for andelen holdeplasser med riktig høyde for buss i Oslo med 10 % og trikk 5 %. For buss i Akershus har økningen fra 2011 til 2012 vært marginal med 1 %. Det samme gjelder for T-bane. 22 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

24 Utbedring av den horisontale avstanden mellom plattformkant og vogn har blitt gjennomført på T-banestasjonene Tøyen, Grønland og Jernbanetorget. Dette bidrar til bedre utforming av T-banestasjonene og ikke minst er det viktig i forhold til å bedre sikkerheten. Status for rullende materiell 2012 Totalt antall Lav entré i i Andel lav entré i 2012 Trikk % T-bane % Buss totalt % Buss Oslo % Buss Akershus % Tabellen for rullende materiell viser at det er trikken som har lengst igjen før det rullende materiellet er universelt utformet. For trikk ble det startet opp en konseptvalgutredning for innkjøp av nytt materiell i Formålet er å få nytt materiell i drift til Gulvhøyde for T - banevognene er ca. 107 cm som tilsvarer høyden på perrongene. Vognene regnes derfor som laventré i denne forbindelsen. Totalt antall laventré for T-bane er 100 % som i I forhold til 2011 er det levert ytterligere 30 nye t-banevogner i løpet av Andelen busser med laventré er som i fjor 100 % i Oslo. Sammenlikner vi årets tabell med fjorårets ser man at andelen busser med laventré har gått ned i Akershus. I realiteten har man ikke hatt en slik nedgang i andel laventrébusser. På grunn av nye og mer presise rapporteringsrutiner man nå har fått etablert, viser det seg at tall fra tidligere år har hatt en liten feilmargin som det nå er rettet opp i. Bevilgninger til kollektivtrafikken Kollektivtrafikkprioriteringstiltak i Oslo er blant de samferdselstiltak som har høyest nytte-/kostnadsforhold. I 2012 brukte man totalt 24,9 MNOK på kollektivtrafikkprioriteringstiltak på riksvei i Oslo. På kommunalvei i Oslo brukte man i 2012 ca MNOK kroner. I Akershus var bevilgningene til slike prioriteringstiltak på 29,5 MNOK i Forbruk var på 8,4 MNOK. 23 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

25 Nøkkeltall for fremkommelighet Trikken hadde i km egen trasé. Det betyr 49 % egen trasé for trikk. Gate med restriksjoner er medregnet i denne andelen. Andelen separat trasé er den samme som året før. Buss i Oslo har i ,9 km kollektivtrasé. Dette er 300 meter mer enn i 2011, og dette skyldes etablering av 300 meter nytt kollektivfelt i Hans Nilsen Hauges gate. Det er fortsatt 4 km gate med restriksjoner. Totalt sett (inkludert gate med restriksjoner) har buss i Oslo separat trasé på 25,9 % av de totale busstraséene. I Akershus ble det i 2012 ikke etablert noe nytt kollektivfelt, og andelen separat trasé er fortsatt på 0,8 %. Rutehastighet(hastighet inklusiv opphold på holdeplass som er gitt av rutetabellen) for trikk og buss i Oslo og Akershus er stort sett den samme som tidligere år. I Akershus ble det ble satt opp 2 nye bussbommer i Disse ble etablert på kommunalvei i Ski kommune. Det er nå totalt 17 bussbommer i Akershus, mens man i Oslo fortsatt har 11 bommer til sammen. Trikk ved Rådhusgata kjører i egen trasé. 24 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

26 Ruterrapporter: Nr. Rapporter utgitt av Ruter Utgitt 2012:12 Stasjonsstruktur Holmenkollbanen Jun :11 Halvårsrapport Okt :10 Kartlegging av universell utforming ved metrostasjoner i Oslo og Akershus Jul :9 H2013. Handlingsprogram med økonomiplan Jun :8 Årsrapport 2011 Apr :7 Hva koster det å reise kollektivt? Apr :6 Fremkommelighet og tilgjengelighet. Årsrapport 2011 Apr :5 Strategi for bussanlegg Okt :4 Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet Mar :3 Ruters tilbud på fjorden Aug :2 Strategi for spesialtransport Mar :1 Ruter's Business Plan (Oversettelse av K2012) Feb :18 Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport Des :17 Prinsipper for trafikktilbudet Nov :16 Nytt signalsystem metro. Mulig automatisering Okt :15 Halvårsrapport Sep :14 Superbussmateriell Aug :13 Bedre trikketilbud i Gamlebyen Jun :12 OPS som mulighet for gjennomføring av Fornebubanen Jun :11 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. Sammendragsrapport. Jun :10 K2012. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan Jun :9 Brukertest av nytt trafikantinformasjonsprogram, Jernbanetorget Apr :8 Situasjonsanalyse Trafikantinformasjon Apr :7 Sårbarhetsanalyse. Samfunnsøkonomisk konsekvens av hendelser Apr :6 Årsrapport 2010 Mar :5 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. Trasé- og konsekvensutredning Mar :4 Fremkommelighetsstrategi Mar :3 Fremkommelighet og tilgjengelighet. Årsrapport 2010 Mar :2 Universell utforming - strategi og handlingsprogram Mar :1 Persontrafikk på Alnabanen Feb :17 Stoppestedsstrategi Des :16 Trikkestrategi Nov :15 Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder Nov :14 Merkevarestrategi Mai :13 Trafikkplan Follo Des :12 Anbefalinger for TID-programmet, Carl Berners plass knutepunkt Sep :11 Halvårsrapport 2010 Sep :10 H Ruters handlingsprogram Okt :9 Innfartsparkeringsstrategi Okt :8 Øybåtterminal i Pipervika Mai :7 Kollektivtrafikkløsning for Fornebu. Sammendragsrapport Mar :6 Årsrapport 2009 Mar :5 Metronettets rutemodell og vognpark Mar :4 Ny bussterminal ved Oslo S. Plassering og utforming Feb :3 Fremkommelighet og tilgjengelighet. Årsrapport 2009 Feb :2 Fjordtrikken - Sammendragsrapport Feb :1 Banebetjening av Bjørndal og Gjersrud/Stensrud Feb Årsrapport 2012 Fremkommelighet

27 2009:22 Trafikktilbud sydområdet Des :21 Ny rutemodell og vognbehov metro Okt :20 Trikk til Tonsenhagen, et forprosjekt Nov :19 Fjordtrikken Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Nov :18 Fjordtrikken Fase 1 traséutredning Nov :17 Fornebubanen Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Sep :16 Fremtidig vogntype for Holmenkollbanen, september 2009 Sep :15 Halvårsrapport 2009, september 2009 Sep :14 Ruters miljøstrategi , høringsutkast september 2009 Sep :13 Linjenettstruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Sep :12 Samfunnsregnskap for Ruter 2008, september 2009 Sep :11 Økt effektivitet for metro og trikk, september 2009 Sep :10 K2010 Ruters strategiske kollektivplan Sep :9 Ruters tilgjengelighetsstrategi, september 2009 Sep :8 Forprosjekt for trikk i Frederiks gate, vurdering av alternativer Aug :7 Incentivbaserte kontrakter og konkurranseutsetting, august 2009 Jun :6 Samspill mellom administrasjonsselskap og operatør, juni 2009 Jun :5 Bussterminal i Oslo, juni 2009 Jun :4 Fremkommelighet for kollektivtrafikken, Årsrapport 2009 Jun :3 Vurdering av trasévalg for nedre del av Briskebytrikken Jun :2 Bybane Fornebu - Skøyen, statusrapport Jun :1 Årsrapport Rapporter Utgitt Holmenkollbanen, T-bane til Holmenkollen skiarena Des. 08 Ruters prisstrategi, soner og billettslag Des. 08 Lørensvingen - Planprogram Okt. 08 BEST, benchmarking status report Okt. 08 Ny T-banestasjon på Majorstuen Okt. 08 Innfartsparkering Rosenholm, september 2008 Sep. 08 Bussterminalløsninger i Oslo sentrum, mai 2008 Mai. 08 Holmenkollbanens fremtid, februar 2008 Feb. 08 Kollektivtrafikk, praktisk veileder for by- og trafikkplanleggere Nov. 06 Kollektivtransport i nordiske byer, potensial og utfordringer Sep. 06 Ruter As Postboks 1030 Sentrum N 0104 Oslo Fotograf Birdy Ruter AS 26 Årsrapport 2012 Fremkommelighet

28 Ruter As Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum 0104 Oslo Telefon:

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010 Ruterrapport 2011:3 Versjon 1.0 5.4.2011 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010 Årsrapport for Oslo og Akershus Innhold SAMMENDRAG... 3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS... 5 MÅLINGER OG

Detaljer

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011 Ruterrapport 2012:6 Versjon 1.0 11.4.2012 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011 Årsrapport for Oslo og Akershus Innhold SAMMENDRAG 3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS 5 MÅLINGER OG UTVIKLINGEN

Detaljer

Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008

Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008 Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008 Innhold FREMKOMMELIGHET I OSLO OG AKERSHUS ÅRSRAPPORT 2008...1 INNHOLD...2 SAMMENDRAG...3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN...4 I OSLO

Detaljer

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2009

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2009 Ruterrapport 2010:3 Versjon 1.0 23.2.2010 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2009 Årsrapport for Oslo og Akershus Innhold Sammendrag... 3 Rammer for fremkommeligheten i Oslo og Akershus... 4 Målinger og

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad 6.12.2012 Plandirektør Tore Kåss Dobbel oppfordring til søknad 2 25 % økt kollektivtrafikk, 2 % redusert biltrafikk 130 125 Indeksutvikling

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av

Detaljer

Universell utforming kollektivtrafikk

Universell utforming kollektivtrafikk Generelle krav Alle ledd i reisekjeden må være tilgjengelige. Materiell og infrastruktur må være tilpasset hverandre. Krav til materiell Universell utforming kollektivtrafikk Trinnfri atkomst må sikres

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org

RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org II Prosam-rapport 161 FAKTA OM PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Ruters arbeid med universell utforming:

Ruters arbeid med universell utforming: Ruters arbeid med universell utforming: Presentasjon til Frokostseminar standarder for et mer inkluderende samfunn Svend Wandaas, Juridisk rådgiver, Ruter Lysaker den 4.12.2014 Rammer for arbeidet med

Detaljer

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Bakgrunn

Detaljer

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,

Detaljer

NEDLEGGELSE AV WELHAVENS GATE HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV WELHAVENS GATE HOLDEPLASS NOTAT NEDLEGGELSE AV WELHAVENS GATE HOLDEPLASS Dato: 30. april 2014 Tema: Kraftpakke 2 - dokumentasjon av tiltakets konsekvenser Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med kraftpakke

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Prosjektgruppe i som jobber for fremkommelighet og tilgjengelighet til kollektivtransport Andreas Fuglum Oslopakke 2 Fremkommelighetsseminar 7.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største

Detaljer

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to

Detaljer

NOTAT. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

NOTAT. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo NOTAT NEDLEGGELSE NYBRUA HOLDEPLASS Dato: 17. november 214 Tema: Kraftpakke 1 dokumentasjon av tiltaks konsekvenser Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med Kraftpakke 1 er

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Status Oslopakke 3 Hva skjer?

Status Oslopakke 3 Hva skjer? Status Oslopakke 3 Hva skjer? Olav Fosli fung. leder Oslopakke 3-sekretariatet 1. nov 2011 03.11.2011 1 Innhold Handlingsprogram 2012-15 Budsjett 2012 Status på tiltak Mål- og resultatstyring Utfordringer

Detaljer

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen)

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen) 1B 1 () Mandag fredag Skogen Vettakollen Første 0616 0620 0628 avganger 0601 0606 0610 0616 0621 0625 0631 0635 0643 16 21 25 31 36 40 46 50 58 15 min. 31 36 40 46 51 55 01 05 13 rute 46 51 55 01 06 10

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

NEDLEGGELSE AV TULLINLØKKA HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV TULLINLØKKA HOLDEPLASS NOTAT NEDLEGGELSE TULLINLØKKA HOLDEPLASS Dato: 14. april 214 Tema: Kraftpakke 2 dokumentasjon av tiltak som sorteres ut Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med Kraftpakke

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur 22.11.2018 Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As Planlegging av ny infrastruktur Kraftig vekst i kollektivtrafikken krever planlegging av nye løsninger Indeksutvikling Oslo og Akershus.

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Sårbarhetsanalyse. Samfunnsøkomisk konsekvens av hendelser. Ruterrapport 2011:7. Rapport utarbeidet av Det Norske Veritas på vegne av Ruter AS

Sårbarhetsanalyse. Samfunnsøkomisk konsekvens av hendelser. Ruterrapport 2011:7. Rapport utarbeidet av Det Norske Veritas på vegne av Ruter AS Ruterrapport 2011:7 Rapport utarbeidet av Det Norske Veritas på vegne av Ruter AS Versjon 1.0 April 2011 Sårbarhetsanalyse Samfunnsøkomisk konsekvens av hendelser 04 Forord Sårbarhet er et uttrykk for

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth NY BUSSHOLDEPLASS I VIKERSUND RÅDMANNENS FORSLAG: Bussholdeplassen i Vikersund anlegges langs Vikersundgata, slik skisse

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen)

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen) 1B 1 Frognerseteren () Mandag fredag Frognerseteren Skogen Holmenkollen Vettakollen Slemdal Vinderen Første 0547 0553 0558 0604 0608 0612 0618 0622 * 0630 avganger 0602 0608 0613 0619 0623 0627 0633 *

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 Til: Statens vegvesen, att: Øystein Tandberg / Marit Skibakk Kopi til: Fra: Kimme Arnesen BUSSFRAMKOMMELIGHET, RING 1 - ØST 1 INNLEDNING

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Innkomne saker. vkt no

Innkomne saker. vkt no BRØYTING, STRØING & SALTING Svært dårlig fremkommelighet for bussene for Tide i vinter. Ønske om fellesmøte med VKT, busselskapene (ledelse, tillitsvalgte og verneombud) og kommunene for gjennomgang av

Detaljer

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING NOTAT INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING Dato: 5. april 2016 Tema: Kartlegging Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING Briskebytrikken foreslås flyttet fra Inkognitogata og Riddervolds gate

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Ruters arbeid med UU i publikumsrettede IKT løsninger

Ruters arbeid med UU i publikumsrettede IKT løsninger Ruters arbeid med UU i publikumsrettede IKT løsninger Juridisk Rådgiver, Ruter Avtroppende komiteleder Svend Wandaas Ruter, en stor aktør som lett kommer i søkelyset! Ruter er et felles administrasjons-selskap

Detaljer

Universell utforming i Samferdselsetaten Oslo kommune

Universell utforming i Samferdselsetaten Oslo kommune Universell utforming i Oslo kommune Partnerforum 10.10.08 av Trine Presterud har ansvar for å planlegge og forvalte kommunale veier, gater og plasser i Oslo. Vi er en av flere etater underlagt Byrådsavdelingen

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Hovedvegsystem i Oslo før Bjørvika-prosjektet Festningstunnelen 1986-1991 Ekebergtunnelen 1991-1994 Svartdalstunnelen 1995-1997 Hovedvegsystem i Oslo etter Bjørvika-prosjektet

Detaljer

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte

Detaljer

Ruterrapport 2011:18. Versjon 2,0. 23.02.2012. Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter.

Ruterrapport 2011:18. Versjon 2,0. 23.02.2012. Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter. Ruterrapport 2011:18 Versjon 2,0. 23.02.2012 Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter Ruter # SLUTTRAPPORT 2 (71) SENTRUMSPLAN FOR TRIKK OG BUSS SLUTTRAPPORT Oppdragsnr.:

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Stasjonsutvikling et konsept

Stasjonsutvikling et konsept NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket

Detaljer

Utvikling av kollektivtilbudet i Follo Møte med kommunene i Follo i fm Akershus fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel. 26.

Utvikling av kollektivtilbudet i Follo Møte med kommunene i Follo i fm Akershus fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel. 26. Utvikling av kollektivtilbudet i Follo Møte med kommunene i Follo i fm Akershus fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel 26. april 2019 Satsing gir resultater fortsetter bærekraftig utvikling av

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Ruterrapport 2010:11 09.09.2010. Halvårsrapport 01.01. 30.06. 2010

Ruterrapport 2010:11 09.09.2010. Halvårsrapport 01.01. 30.06. 2010 Ruterrapport 2010:11 09.09.2010 Halvårsrapport 01.01. 30.06. 2010 1 Innledning... 4 2 Trafikk- og markedsutvikling... 4 2.1 Trafikkutvikling... 4 2.2 Snikreising... 5 2.3 Utvikling i Ruters markedsgrunnlag...

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13.

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. oktober 2014 Redegjørelse om drift av ferjene i Nordland sommeren

Detaljer

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim Innhold Hvorfor jobber NAF med innfartsparkeringsløsninger Status Quo Hvordan opplever biltrafikanter

Detaljer

Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK

Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK Forord Dette er en kortversjon av konseptvalgutredningen for økt Den oppsummerer hvilke tiltak prosjektet

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS

Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 9-07 Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 9-07 Arkivkode: 06/570 SF2-64 Møtedato: 21.06.2007 Foretak:

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING GODKJENNING AV PROSJEKT OG KOMMUNAL EGENANDEL

UNIVERSELL UTFORMING GODKJENNING AV PROSJEKT OG KOMMUNAL EGENANDEL SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200502595 : E: 233 : Ståle Strøm Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.12.2008 68/08 UNIVERSELL UTFORMING GODKJENNING

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3 PRINT Partnere

Detaljer

INNHOLD. 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3 Metode 4 1.4 Ordforklaringer 5

INNHOLD. 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3 Metode 4 1.4 Ordforklaringer 5 GJENNOMSNITTSHASTIGHET FOR TRIKK // // VERIFISERING AV MÅL FOR 2020 NOTAT /// DESEMBER 2014 INNHOLD 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3

Detaljer

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Thorer Lie - 69243543 2003/030808-126 12.02.2007 E18 Østfold gr - Vinterbro. Siling av

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Ruterrapport 2011:4. Versjon 2.0, 5.7.2011. Fremkommelighetsstrategi. Ruter Ruter #

Ruterrapport 2011:4. Versjon 2.0, 5.7.2011. Fremkommelighetsstrategi. Ruter Ruter # Ruterrapport 2011:4 Versjon 2.0, 5.7.2011 Fremkommelighetsstrategi Ruter Ruter # Ruterrapport 2011:4 Fremkommelighetsstrategi Sammendrag 4 1 Innledning 6 2 Føringer og utfordringer 8 2.1 Nasjonale føringer

Detaljer

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling

Detaljer

Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten "Lokal BRAordning"

Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten Lokal BRAordning Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten "Lokal BRAordning" Status for tilrettelegging av kollektivtransporten, rapportering på tiltak finansiert av ATP i perioden 2015 2016 og effekt av tiltak

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS NOTAT NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS Dato: 21. mars 2014 Tema: Kraftpakke 2 - dokumentasjon av tiltak som sorteres ut Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med kraftpakke

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer