Kommunal informasjon for seniorbergensere. Feirer Hauge og Tveitt I år er det 100 år siden to av våre største kunstnere ble født.

Transkript

1 19. årgang nr. 2/08 Kommunal informasjon for seniorbergensere Filmskapere på aldershjemmet SIDE 3 Dugnadsånd på Nymark Feirer Hauge og Tveitt I år er det 100 år siden to av våre største kunstnere ble født. Side 12 Service på fire hjul Side 2 Side 11

2 nr. 2/ BERGENS KULTURELLE SPASERSTOKK OPPTAK PÅ DO: Signe Tveita leser sin historie, og Hanne Jones (t.v) sørger for at det hele blir behørig lagret på bånd. På grunn av mye støy fra gaten utenfor må opptaket skje på toalettet, til stor forlystelse for dem begge. Sterke møter på Margit Tanners Minne Mine dager startet som et prosjekt for å dokumentere eldres hverdagshistorier, men utviklet seg til noe langt mer for de involverte. D et er tirsdag 3. mars. På Margit Tanners Minne holder Hanne Jones og Eli Lea fra produksjonsselskapet Flimmer Film informasjonsmøte om prosjektet Mine dager. Flere av aldershjemmets beboere skal bidra med å lage såkalte digitale fortellinger av hendelser de har opplevd i livet. - En digital fortelling er et slags levende fotoalbum, der man ved hjelp av en fortellerstemme og bilder lager en kort, personlig film, forklarer Eli Lea. Etter å ha sett et eksempel på en digital fortelling, blir beboerne litt stille og ettertenksomme. - Jeg vet at alle her har gode historier å fortelle. Dette med digitale høres kanskje komplisert ut, så bare fokuser på selve historien nå i starten. Resten får vi hjelp til etter hvert, sier styrer Helga Bognø oppmuntrende. - Vi ønsker at dere til i morgen begynner å tenke på noe som kan illustrere historien dere vil fortelle. Det kan være hva som helst. Et bilde, et par sko, et album eller et brev, sier Hanne. Endrer metode Når de to damene fra Flimmer Film kommer tilbake på aldershjemmet neste dag, er det allerede endringer på gang i prosjektet. - Vanligvis foregår arbeid med digitale fortellinger i grupper. Etter å ha snakket med styrer Helga Bognø, har vi imidlertid kommet frem til at vi heller skal jobbe individuelt med beboerne. Vi har jobbet med pensjonister før, men dette prosjektet er ganske annerledes. Disse deltakerne er langt eldre, og den eldste har passert 100 år. Noen kan ikke lese fordi de ser dårlig, og noen er demente. Derfor må vi i samarbeid med personalet finne en metode som passer for den enkelte, sier Hanne. Bygger relasjoner I de neste ukene er Hanne og Eli

3 4 nr. 2/2008 nr. 2/ BERGENS KULTURELLE SPASERSTOKK BERGENS KULTURELLE SPASERSTOKK lenge, men så finner en av Signes døtre et bilde som kan brukes. Vennskapsbånd Det skjer noe mellom mennesker når man begynner å fortelle om seg selv, når man åpner seg og andre lytter. Etter flere møter har det utviklet seg et nært forhold mellom Signe, Hanne og Eli. En onsdag sent i april kommer Hanne på uanmeldt besøk til Signe. Hun har fått lov til å gå rett inn på rommet og vekke henne om hun har tatt seg en lur. Når 101-åringen ser hvem som kommer, spretter hun nærmest ut av sengen. - Er det deg? Jeg tenkte akkurat på deg i går, sier Signe. Gjensynsgleden er stor, og det er tydelig at de to damene setter pris på hverandre. Signe har gitt klar beskjed til Hanne og Eli om at hun fortsatt ønsker besøk av dem når prosjektet er avsluttet. Ekstra økonomisk støtte Det er blitt mai måned, og egentlig skulle de digitale fortellingene være ferdige nå. Men arbeidet pågår fortsatt. Lyd og bilder må klippes ferdig sammen, og det skal også legges musikk på fortellingene. Til dette vil Flimmer Film engasjere en egen komponist. Men akkurat når tid og penger er i ferd med å renne ut, skjer det noe gledelig: Sparebanken Vest gir kroner til prosjektet. Dermed kan arbeidet fortsette videre utover i mai. I løpet av juni skal filmfortellingene vises, først på aldershjemmet og deretter på Bergen Kino. Da kan alle involverte se frem til en premiere i ekte Hollywood-stil med rød løper, kanapeer og champagne. Positive ringvirkninger Under arbeidet med Mine dager har det hele tiden vært et tett og godt samarbeid mellom Flimmer Film og Margit Tanners Minne. Personalet og de pårørende har engasjerert seg, og for aldershjemmets del har prosjektet blitt en forlengelse av deres satsing på coaching og brukermedvirkning. - Arbeidet med fortellingene har satt i gang en del prosesser internt. Vi har blitt bedre kjent med beboerne, og det bruker vi aktivt i det daglige arbeidet vårt. Det har også ført til at vi har endret rutinene våre, ved at vi ber om mer informasjon når det nå kommer nye beboere. Når man skal lage en individuell plan for den enkelte beboer, er det en stor fordel å kjenne litt til vedkommendes livshistorie, sier styrer Helga Bognø. Et unikt prosjekt Hun full av lovord om samarbeidet med Flimmer Film. - De har møtt våre beboere med stor ydmykhet og klokskap, og vi ser at prosjektet har vært veldig positivt for de eldre. De føler seg betydningsfulle. Glimtet i øynene har kommet fram, og kroppsholdningen har endret seg. Det skjer noe med oss mennesker når vi blir sett og hørt. For oss som aldershjem har det rett og slett vært fantastisk å være med på dette prosjektet. Jeg tror ikke at noen av oss på forhånd skjønte hvor stort dette ville bli, sier SIGNE CIRKA SEKS ÅR GAMMEL: Dette er et av bildene som blir brukt i Signes digitale fortelling. Bognø. Også for medarbeiderne i Flimmer Film har arbeidet med Mine dager vært en opplevelse utenom det vanlige. - Vi har fått jobbe med en gjeng fantastiske mennesker. Prosjektet har gitt oss innpass og en unik mulighet til å komme nær mange eldre. Det har vært helt spesielt, og noe av det mest givende jeg har vært med på, både faglig og personlig, sier Hanne Jones. Tekst og foto: Kristin Hauge Klemsdal GOD KONTAKT: Under arbeidet med Mine dager utvikler det seg et nært forhold mellom Signe Tveita (i midten) og Hanne Jones (t.v) og Eli Lea fra Flimmer Film. Her studerer de et bilde Eli har tatt av Signe. Kjærkommen kultursatsing ofte innom Margit Tanners Minne. De besøker beboerne på rommene, mimrer med dem og lytter til det de forteller. - Vi må ta oss tid for å vinne deres fakta Mine dager digitale fortellinger Mine dager er en del av Bergens Kulturelle Spaserstokk. Formålet er å dokumentere eldres hverdagshistorier, for på den måten å bidra til kulturbevaring. Flimmer Film står bak prosjektet, som er støttet av Bergen kommune med kroner. I tillegg til aldershjemmet Margit Tanners Minne, deltar også beboere fra Sletten Menighets aldershjem. 16 beboere ved de to aldershjemmene har bidratt til prosjektet. tillitt. Etter hvert har det kommet mange historier, men vi ser at det gjerne er noen få de stadig vender tilbake til. Det er disse sterke fortellingene, de som sitter igjen etter et langt liv, vi vil jobbe videre med, sier Hanne. Internasjonal anerkjennelse Mandag 31. mars kommer nyheten om at Mine dager har fått en internasjonal pris, og det før prosjektet er ferdig gjennomført. Det ble plukket ut blant 325 søkere fra hele verden og var en av seks vinnere. I tillegg til heder og ære, får Flimmer Film et stipend på amerikanske dollar av prisutdeleren, som er IT-selskapet EMC. - Dette er en viktig anerkjennelse av arbeidet vårt, og det er spesielt gledelig siden dette er et prosjekt som har eldre mennesker i fokus, sier en strålende glad Hanne Jones. Neste dag er det pressekonferanse og prisutdeling, med ordfører Gunnar Bakke til stede. Medieinteressen er stor, og saken får dekning i både BT, BA og NRK. Lydopptak på toalettet Signe Tveita er en av beboerne Hanne og Eli har hatt mye kontakt med. På tross av sin høye alder har hun en krystallklar hukommelse, og en hendelse som fant sted da hun var seks år gammel blir hennes bidrag i prosjektet. Etter flere samtaler med Eli og Hanne er Signe endelig klar for første lydopptak, og 101-åringen fra Austevoll forteller historien med stødig og klangfull røst. På bakgrunn av opptaket blir det laget et manuskript, som de tre deretter jobber videre med sammen. - Dette er Signes historie og den skal fortelles på hennes måte, sier Hanne. Til slutt er alle fornøyde og det er klart for det endelige lydopptaket. Men mye støy på gaten utenfor rommet til Signe skaper problemer. Løsningen blir å søke tilflukt på toalettet. Den noe absurde situasjonen med tre damer og en båndopptaker på do vekker mye smil og latter, men resultatet blir upåklagelig. Jakten på bilder I midten av april har de fleste beboerne kommet langt med å finne frem til historiene, og jakten på billedmateriale trappes opp. Til hver av fortellingene bør det helst være to, tre bilder. - Flere av beboerne har få bilder på rommene. Vi håper imidlertid at de pårørende kan hjelpe oss. Der det ikke finnes bilder, må vi prøve å finne andre alternativer, sier Hanne. I Signe Tveitas historie spiller faren en sentral rolle, men Signe har ikke noe bilde av ham. Det ser dårlig ut Få måneder etter oppstart har prosjektet Bergens Kulturelle Spaserstokk allerede blitt en stor suksess. Nå vil kommunen satse mer på kulturtilbudet til de eldre. - Responsen har vært helt enorm. Det har vært en bejubling fra alle involverte, sier seksjonsleder Øyvor Johnson i Seksjon for kunst og kultur i Bergen kommune. Statlige midler Bergens Kulturelle Spaserstokk springer ut fra Den kulturelle spaserstokken, som ble lansert av regjeringen i For første halvdel av 2008 fikk Bergen kommune kroner i statlige midler til prosjektet, mens Hordaland fylkeskommune bidro med kroner. Prosjektet skal gi kunst- og kulturopplevelser til eldre mennesker på eldresentre, sykehjem og ulike kulturarenaer. Dette skal blant annet skje gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Retten til kultur - Bergens Kulturelle Spaserstokk tar utgangspunkt i at alle har rett til å oppleve kultur. Selv om alder og fysikk er en begrensning, kan man med enkle grep legge til rette for gode kulturopplevelser, sier Øyvor Johnson. Hun fremhever kulturens egenverdi, men understreker at den helseforebyggende effekten er viktig i forhold til eldre. - Kunst og kultur stimulerer det friske i oss og rører ved både kropp og sjel, intellekt og følelsesliv. Det handler om trivsel, opplevelser og glede og dermed livskvalitet, sier Johnson. Oppsøkende virksomhet I vår har flere av Bergens sykehjem fått glede seg over kulturopplevelser gjennom prosjektet. Blant annet har Slavekoret holdt konserter, og det har vært høytlesning ved skuespiller Anniken Giil. Teatergruppen Krabatene har vist forestillingen Lys i lampen, basert på skillingsvisetradisjonen, og Bergen Sjøfartsmuseum har hatt flere punktutstillinger. Ved Margit Tanners Minne og Slettebakken Menighets aldershjem har beboerne deltatt aktivt med sine historier og personlig materiale for å lage digitale fortellinger. Både amatører og profesjonelle Så langt er det bare profesjonelle kunst- og kulturarbeidere som har fått støtte til prosjekter gjennom Bergens Kulturelle Spaserstokk, men fremover skal amatørkulturlivet trekkes inn. - Da får vi et større nettverk å spille på. Her blir kulturkontorene i bydelene viktige samarbeidspartnere, sier Johnson. Prosjektet har også som formål å påvirke kunst- og kulturinstitusjoner i Bergen til å bli bedre til å innlemme seniorene i sin politikk, både når det gjelder produksjon, metode for formidling og program. - Det er et håndverk å legge til rette for at ulike grupper kan møte det profesjonelle kunstog kulturlivet. Vi er opptatt av at det som tilbys skal holde en høy kvalitet, sier Johnson. Vil trappe opp Bergens Kulturelle Spaserstokk er etablert som et fireårig prosjekt. Om kort tid vil Bergen kommune søke nye statlige midler, og det vil også bli avsatt midler i de kommunale budsjettene. - De økonomiske rammene videre er fortsatt ikke helt klarlagt, men vi forventer en opptrapping. Dette er definitivt noe vi vil satse mer på, sier Johnson.