Klima- og energiløfter i valgkampen i Vestfold 2015

Transkript

1 Klima og energiløfter i valgkampen i Vestfold 2015 Det er foretatt en sammenstilling av hva partienes valgprogram sier om sentrale temaer innen arbeidet med klima og energispørsmål. Utarbeidet pr Stikkordene er naturlig valgt ut i fra hva som ligger i forståelsen av begrepene Klima og energiutfordringer, hva som har vært temaer i debatten i Vestfold det siste året, og til en viss grad ut i fra innhold og struktur i partienes programmer. Noen partier som stiller liste i Vestfold er ikke med i oversikten. Det er i denne oversikten i hovedsak fokusert på «Vi vil» konkretiseringene, eller formulering i teksten som tydelig har samme karakter. Den gjengitte teksten kan i noen tilfeller være avkortet. Klimautfordringen fra programmenes mer overordnede innhold at Vestfold skal gi sitt bidrag til nasjonale forpliktelser om redusert forurensning, biologisk mangfold og et bedre globalt miljø Klimautfordringen er i dag vår største miljøutfordring Arbeiderpartiet vil at Vestfold skal bli et foregangsfylke innen miljø og klimaarbeid I fylkeskommunen og i de enkelte Vestfoldkommunene vil SV derfor stå i spissen for å redusere klimagassutslippene, sikre naturmangfoldet og redusere vårt økologiske fotavtrykk på omgivelsene Sette ambisiøse og forpliktende mål for reduksjon av fylkets klimautslipp. Vårt mål er at Vestfold skal redusere sine klimautslipp fra dagens nivå med 40 % innen 2030 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk må ligge fast og styrkes for å møte klimautfordringene og sørge for en samordnet areal og transportplanlegging hensynet til miljøet skal stå i sentrum for alle fylkeskommunale beslutninger og aktiviteter Vi erkjenner klimakrisen, de vanskelige internasjonale økonomiske forholdene, ufred og fattigdom Samferdsel Jernbane jobbe for at jernbanens rolle i transportsystemet styrkes. Vi vil arbeide for at investeringene i jernbanen økes arbeide for en sammenhengende utbygging av jernbanen gjennom hele fylket statlig finansiert dobbeltspor i Vestfold det utvikles høyhastighetstog som kan konkurrere på innlandsmarkedet å bygge ut Vestfoldbanen så raskt som mulig til et effektivt kommunikasjonsmiddel med høy hastighet en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen Være pådriver for rask og kontinuerlig utbygging av en moderne dobbeltsporet Vestfoldbane, inkludert Eidangerparsellen og tilknytning til en ny Sørvestbane (Grenlandsbanen) Vestfoldbanen skal prioriteres og utvikles til å bli det foretrukne alternativet ved jobb og fritidsreiser mellom byene i Vestfold. Det samme gjelder langdistansereiser 1

2 Togstasjoner legge til rette for jernbanestasjon ved høyskolen på Bakkenteigen Vestfold FrP ønsker en effektiv togtransport gjennom fylket og vil derfor prioritere Torp stasjon og en ny stasjon i Horten. Valget av stasjonsbeliggenhet i Horten baseres på lokal forankring og passasjergrunnlag Torp flyplass.. flytte flyplassterminalen fra vest til øst og på den måten sikre bygging av nytt dobbeltspor med integrert jernbanestasjon på østsiden Horten jernbanestasjon legges til Borre / Bakkenteigen. Inntil dette skjer, må det legges til rette for flere shuttlebussavganger mellom høgskolen og Skoppum ufravikelig krav til bygging av en eventuell ny terminal på østsiden av flyplassen at denne kombineres med togstasjon å utvikle en jernbaneløsning som gir god tilknytning til Høgskolen i Buskerud og Vestfold basert på Jernbaneverkets utredning av alle tre alternative plasseringer å knytte framtidig jernbanetrase tett opptil Sandefjord lufthavn, Torp Gå inn for vestre trasealternativ for nytt dobbeltspor på strekningen Nykirke Barkåker Arbeide for en raskere utbygging av Vestfoldbanen med Skoppum Vest som trasévalg mot Tønsberg, planfri kryssing gjennom Stokke og jernbanestasjon på Torp Plassering av nye stasjoner må vurderes ut fra hva som gir størst reduksjon av klimagassutslipp, til minst mulig skade for lokal natur og lokalt miljø Torp bør ikke en plan om utbygging av området øst for eksisterende flystripe godkjennes ved at matjord blir nedbygd Bruforbindelse over Oslofjorden være pådrivere for en fergefri forbindelse mellom Vestfold og Østfold alle utredningsalternativ ved en eventuell Oslofjordforbindelse inkluderer utredning av en Jernbanetrasé å støtte en utredning av vei/ jernbaneforbindelse mellom Vestfold og Østfold Gå inn for videre utredning av en framtidsrettet kryssing av Oslofjorden hvor alternativene K1 fortsatt fergedrift og K2 Hurumforbindelsen med veg og jernbane inngår ønsker ikke broforbindelse Horten Moss. Vi vil at ferjetilbudet skal opprettholdes, men med ny teknologi som gir lavere klimautslipp 2

3 Gang og sykkelveier fortsette utbyggingen av gang og sykkelveier i fylket, slik som strekningen Stavern Helgeroa legge til rette for sykkelparkeringer på skoler og andre fylkeskommunale bygg prioritere utbygging av sykkelveinett i tilknytning til skolevei sikre tilgang på gode gang og sykkelveier Øke fremkommeligheten for sykkel som transportmiddel Etablere flere parkeringsmulighet er for sykler gang og sykkelveier, trafikksikring og universell utforming prioriteres å videreutvikle gjennomgående sykkeltraséer som transportløsning i fylket videreføre utviklingen av sykkelbyer og legge til rette for økt sykkelbruk ved bygging av nye gang og sykkelveier. Det må utvikles effektive og atskilte sykkelveier Satse på gang og sykkelveier for å sikre trafikksikkerhet, god folkehelse og godt miljø. Vestfold bør bli sykkelfylket i landet med sine korte avstander Kollektivknutepunkt arbeide for at innfartsparkering tilknyttet kollektivknutepunkt gjøres til en del av bymiljøavtalene korresponderende busser med togavganger på bynære togstasjoner økt tilrettelegging for både sykkelog bilparkering ved kollektivknutepunktene arbeide for å legge til rette for stoppesteder og parkering i tilknytning til stasjonene Kollektivtrafikk styrke kollektivtilbudet for blant annet å bidra til lavere utslipp i transportsektoren arbeide for økte statlig tilskudd til investering og drift av fylkeskommunal fjerne konsesjonsordninger for kollektivtransport øke konkurransen i kollektivtransporten Styrke busstilbudet rundt byene og sikre et godt kollektivtilbud til og fra høgskolen kollektivtilbudet skal bli et mer reelt alternativ for flere enn i dag VKT og NSB samarbeider om bruk av felles billetter, slik at overgang mellom buss og tog utvikle nye bussruter for å få flere kollektivreisende arbeide aktivt for at Vestfoldbyene inngår i den statlige ordningen med Bymiljøavtaler, slik at kollektivtilbudet i Vestfold kan styrkes Arbeide for økt fre All kollektivtrafikk i Vestfold må gå på vil arbeide for et rimelig og godt kollektivtilbud Kollektivutbygging og redusert tilrettelegging for privatbil må sees i sammenheng 3

4 Kollektivtrafikk Forts. Privattrafikk kollektivtransport og andre miljøvennlige transportformer styrke kollektivtilbudet for blant annet å bidra til lavere utslipp i transportsektoren Arbeide for fjerning / reduksjon av bompenger blir enklere SV støtter prinsippet om vegprising og rushtidsavgift kvens og økt kapasitet på Vestfoldbanen Øke frekvensen morgen og kveld på de mest benyttede bussrutene og spesielt satse på ekspressbusser mellom Vestfoldbyene Godstransport lede an i arbeidet for å få mer gods over fra vei til bane og kjøl bidra til å styrke og utvikle Larvik havn til å bli Vestfolds regionale, intermodale knutepunkt og port mot Europa. Det bør legges til rette for jernbaneforbindelse til havnen godsterminal på Kopstad Sikre miljøretta transport ved å sikre jernbane til Larvik havn og Kopstadterminalen i Horten muligheten til gods over sjø og i kombinasjon med jernbane styrkes Larvik havn som sentralhavn med containerterminal med regionale transportoppgaver i tråd med Regional Plan for intermodal godstransport tilrettelegge for en større andel godstransport med tog og båt. Langdistanse vegtransport må betale mer for å bruke veiene 4

5 Transportbevisst planlegging Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Byplanlegging Fornybar energi Utvikling og produksjon av ny, føre en miljø og klimavennlig arealpolitikk sikre at bolig og næringsutvikling i kommunene skjer i tilknytning til kollektivknutepunkt og kollektivårer følge opp og bidra til nye veiløsninger som bypakkeprosjekter i Tønsberg og Øyakrysset i Larvik vurdere potensialet for å ta i bruk ny teknologi og bruk av miljøvennlige energikilder et mål å få de store byene i Vestfold innlemmet i belønningsordningen for kollektivtrafikk SV vil føre en arealpolitikk som legger opp til et utbyggingsmønster med redusert behov for transport Samtidig vil vi føre en arealpolitikk som styrker den store satsinga på utbygging av jernbanen i Vestfold Vestfold søker å komme inn under regjeringens satsing på miljøvennlige byområder det store potensialet som bioenergi fra skogvirke har i vårt fylke utnyttes bedre. Dette er en energikilde som mer enn de fleste andre vil kunne danne et regionalt prismarked fristilt fra det generelle internasjonale energimarkedet å arbeide aktivt med å følge retningslinjene vedtatt i gjeldende Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) arealplanlegging som i størst mulig grad reduserer det totale transportbehovet Følge den regionale planen for bærekraftig arealbruk og samfunnsutvikling (RPBA) Utvikle regionale næringsområder i samsvar med Regional plan for bærekraftig arealbruk (RPBA) Gjøre Vestfold til et foregangsfylke innenfor miljøvennlig energi. Fylkets energiforsyning bør fra 2050 utelukkende baseres på Utnytte Vestfolds ressurser innenfor bioenergi, også med tanke på verdiskaping og arbeidsplasser i fylket Legge til rette for næringsklynger Vestfold skal være energieffektivt og satse på lavt energibruk og fornybare energikilder At bio, sol og jordenergi skal bli den viktigste kilden for oppvarming i offentlig og privat virksomhet Ved investeringer på fylkesveinettet vil vi prioritere fremkommelighet for kollektivtransport, fotgjengere og syklister at Torp som flyplass må opprettholdes, men at videre utvikling og utbygging blir begrenset ønsker ikke en ny forbindelse mellom Nøtterøy og Tønsberg som gjør det lettere å kjøre privatbil 5

6 Utvikling og produksjon av ny, forts. fylket tar en lederrolle innen solfangere, varmepumpeenergi, småskala vindenergianlegg og for å utvikle et vestfoldnett for eldrevne kjøretøy og produksjon av biogass Iverksette et program for produksjon av varme basert på biobrensel Energi til transportformål arbeide for at dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres, og at avgiftssystemet for kjøretøy i større grad stimulerer til lavere utslipp sørge for at det blir etablert flere ladestasjoner for ladbare biler i hele fylket legge til rette for at blant annet VKT skal bruke alternativt drivstoff, som for eksempel biogass og hybrid legge til rette for bruk av alternativt drivstoff i kollektiv, privattransport og nyttetrafikken Legge til rette for bruk av alternativt drivstoff i kollektiv, privattransport og nyttetrafikken ladestasjoner for elbil blir lett tilgjengelig, og at avstand mellom dem er brukervennlig 100% miljøvennlig energibruk i kollektivsektoren å etablere flere ladestasjoner for elbiler i Vestfold Satse systematisk på at biltrafikken i Vestfold i fremtiden baseres på Venstres mål er at det kun brukes nullutslippskjøretøy innen 2025 I samarbeid med næringslivet utvikle energistasjoner som tilbyr fylling av hydrogen, biogass og lading for elbiler At alle offentlige kjøretøy skal gå på fossilfri energi Fase ut fossilt drivstoff i kollektivtrafikken og gjøre denne klimanøytral innen 2025 Arbeide for at taxinæringen kun bruker nullutslippskjøretøy innen

7 Energi til stasjonære formål legge til grunn passivhusstandard for alle nye fylkeskommunale bygg fra 2015 og nær nullenergistandard fra 2020 utrede bygging av nye Horten vgs. som plusshus eller powerhouse vurdere passivhus/aktivhus eller plusshusstandard på alle nye fylkeskommunale bygg alle nye offentlige bygninger skal bygges som tilnærma nullenergibygg Elektrisk strøm kan unntaksvis brukes i tilnærma nullenergibygg, gjerne da kombinert med solenergi energiøkonomisering i fylkeskommunenes egne bygg å planlegge og bygge plusshus (hus som produserer sin egen energi) i fylkeskommunale nybygg bygge ny videregående skole i Horten som lavutslippshus, slik at hensynet til klima og energi ivaretas på den best mulige måten at alle bygg har lavest mulig økologiske fotavtrykk og er mest mulig energieffektive. Særlig når det bygges nytt må krav om energieffektivitet oppfylles all bruk av fossil energi til oppvarming i offentlige bygg erstattes med fjernvarme eller direkte oppvarming basert på avfallsgjenvinning bioenergi eller jord/ vannvarme. De samme kravene skal stilles ved nye bolig og næringsprosjekter at Horten VGS skal bygges som et plusshus (hus som forsyner seg selv med strøm) energiplanlegging kommer inn i alle nye byggeprosjekter og er en del av vurderingene når det gjelder arealdisponering 7

8 Næring, økonomi og bevisstgjøring Grønn verdiskaping og sirkulær økonomi at jordbruk og skogbruk skal bidra til å nå målene i klimaforliket, og ha en langsiktig ressursforvaltning sørge for god dialog med næringen i det regionale planarbeidet for klima og energi med Vestfold som et ledende miljøfylke, vil vi skape grobunn for utvikling av moderne miljøteknologi på mange områder Skape felles møtearenaer mellom næringsliv, organisasjoner og folkevalgte for å skape arbeidsplasser på vei mot nullutslippssamfunnet Energiplanlegging har som mål at lokalsamfunn kan bli selvforsynt med energi fremme treverk som byggemateriale, og økologiske byggemetoder generelt det satses mer på å utvikle flere arbeidsplasser og produkter av avfall og gjenvinning Arbeide for størst mulig bruk av tre i alle fylkeskommunale bygg På regionalt nivå legges det opp til en forutsigbar strategi for å øke grønn verdiskaping basert på de muligheter vi allerede har, samt benytte nye og innovative løsninger for å optimalisere miljøgevinsten støtte et næringsliv som utvikler miljøteknologi og annen næring som bidrar til det grønne skiftet Økonomiske incentiver og støtteordninger opprette et klimaog energifond som skal gi privatpersoner støtte til fornybare energiformer og andre energisparende tiltak i Vestfold arbeide for at dagens avgiftsfordeler ved kjøp energiforbruket skal reduseres, bla. gjennom bevilgninger til energiøkonomisering. Den beste energien er den som ikke blir brukt bedrifter som jobber med utvikling og produksjon Etablere et klimafond som støtter opp fylkets egen klimapolitikk og skape samarbeidsprosjekter med bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og organisasjoner Prioritere miljø og klimateknologi ved 8

9 Økonomiske incentiver og støtteordninger Forts. og bruk av nullutslippsbiler videreføres, og at avgiftssystemet for kjøretøy i større grad stimulerer til lavere utslipp av miljøteknologi og energisparing får bedre finansieringsmuligheter gjennom det offentlige virkemiddelapparatet fordeling av støtte til innovasjon og nyskaping Arbeide for finansieringsordninger som kan gi innbyggerne mulighet til å investere i bruk av fornybare energikilder Miljøbevissthet, innkjøp og miljøledelse miljøsertifisere alle fylkeskommunale virksomheter innen 2019 ved offentlige innkjøp legge inn utslippsreduserende tiltak som vurderingskriterie at fylkeskommunen i størst mulig grad setter krav til miljøvennlige produkter i sine innkjøp Stimulere til økt bruk av delingsordninger for nullutslippskjøretøy og opplegg for samkjøring Være aktiv og positiv i forhold til energiøkonomiseringstiltak (ENØK), og til informasjon om ENØK at fylkeskommunen i sin drift skal innføre klimaregnskap, miljøsertifisering og Fairtradesertifisering Følge opp regional plan for klima og energi Kompetanse og utdanning At de videregående skolene tar aktivt del i prosessen om bærekraftig utvikling og det grønne skiftet (omlegge strukturene våre mer miljøvennlig) 9