Evaluering av Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker"

Transkript

1 STF78 A Åpen RAPPORT Evaluering av Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker Delrapport 2 Trond Hatling (red), Johan Håkon Bjørngaard og Knut Ivar Johansen Unimed Psykisk helsearbeid

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Evaluering av Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker Delrapport 2 FORFATTER(E) Trond Hatling (red.), Johan Håkon Bjørngaard og Knut I. Johansen OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen Seniorrådgiver Morten Oulie GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen inkl bilag ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\7853 psykisk helsearbeid\prosjekt\ \rapport2002\Delrapport 2 Trond Hatling ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E Forskningssjef Torleif Ruud SAMMENDRAG Statens helsetilsyn utga i 2001 Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker. Foreliggende rapport er den andre i en rekke på fire hvor de sentrale problemstillingene er: 1. Er produktiviteten i poliklinikkene økende eller avtakende? 2. I hvilken grad kan endringer i produktivitet tilbakeføres til endring i arbeidsformer, og i hvilken grad samsvarer disse med håndboken? 3. Hva er forutsetningene for at håndboken blir/ikke blir implementert? Evalueringen vil dermed både studere produktivitetsutviklingen, håndbokens effekt som virkemiddel, og de organisatoriske betingelsene for at håndboka kan være et egnet virkemiddel. Først redegjøres for produktivitetsutviklingen innen poliklinikkene, etter sektor, fra 1998 til 2001, ½ år etter at håndboken ble introdusert for fagfeltet. Deretter ser vi nærmere på behandlernes tidsbruk ved poliklinikkene ¾ år etter håndboken, hvordan de høyproduktive behandlerne prioriterer og sammenhengen mellom behandler- og poliklinikkegenskaper og aktivitetsprofil. I rapportens andre hoveddel redegjøres for arbeidsformene ved 16 poliklinikker, slik de var medio Innen hvert av områdene poliklinikkens kliniske oppgaver, samarbeid og ledelse og administrasjon presenteres endringer fra 2000 i forhold til håndbokens anbefalinger. I to kapitler presenteres ledernes vurdering av utbredelse, kjennskap til og vurdering av håndboka, samt behandlernes vurdering av sin egen arbeidssituasjon. Rapporten avsluttes med et kapittel hvor vi oppsummerer hovedfunnene fra de øvrige kapitlene, og drøfter hvilke analyser som blir gjort i senere rapporter. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Psykiatri Psychiatry GRUPPE 2 Poliklinikker Out Patient Clinics EGENVALGTE Evaluering Evaluation

3 Sammendrag Dette er den andre rapporten fra en flerårig evaluering av konsekvensene av lanseringen av Statens helsetilsyns Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker, utgitt sommeren Prosjektet har tre problemstillinger: 1. Er produktiviteten i poliklinikkene økende eller avtakende? 2. I hvilken grad kan endringer i produktivitet tilbakeføres til endring i arbeidsformer, og i hvilken grad samsvarer disse med håndboken? 3. Hva er forutsetningene for at håndboken blir/ikke blir implementert? I foreliggende rapport har vi redegjort for tilstanden ½ til ett år etter at poliklinikkene fikk tilgang til håndboken. For barn og unge-poliklinikkene var det en produktivitetsvekst på to til tre prosent fra 2000 til 2001, målt ved direkte tiltak per fagårsverk og pasienter per fagårsverk. Denne produktivitetsveksten har vært relativt stabil gjennom hele perioden fra Mens i underkant av 3000 flere barn og unge fikk behandling som følge av produktivitetsveksten i perioden, fikk i underkant av 5000 flere barn behandling som følge av en vekst i antall fagpersonale. Produktiviteten i poliklinikker for voksne var stabil i perioden 1998 til 2000, målt ved konsultasjoner per fagårsverk. Fra 2000 til 2001 gikk produktiviteten ned med omlag seks prosent. Dette kan skyldes en kraftig vekst i poliklinisk personale fra 2000 til Både forhold rundt tilpassing av nytt personale, men også når disse har kommet i virksomhet kan tenkes å spille inn på disse tallene. Det er derfor for tidlig å si om vi her står overfor noen redusert produktivitet over tid. En gjennomgang av offentlige styringsdokumenter viser at det er særlig tre ulike områder som framheves for poliklinisk virksomhet; direkte pasientkontakt, ekstern kontakt med samarbeidende instanser og kompetanseheving. Aktivitetsprofilen for behandlerne, registrert over en 14-dagersperiode, har endret seg marginalt i begge sektorene fra 2000 til 2002, med en nedgang på 2%-poeng i direkte pasientarbeid for behandlerne for voksne som det viktigste. I forhold til tidsbruk kan en så langt ikke si at håndboken har hatt særlig effekt for sektorene samlet, målt i underkant av ett år etter lanseringen. Hvis man ønsker at behandlerne skal gjøre mer pasientrettet arbeid (alternativt ekstern kontakt eller kompetanseheving), er dette et spørsmål om prioritering. En analyse av hvordan behandlerne prioriterer viser at andelen av tida som går til ekstern kontakt med samarbeidende instanser er relativt upåvirket av andelen som går til direkte pasientarbeid for behandlerne i barn og unge-poliklinikkene. For voksenpoliklinikkenes behandlere er det derimot en tendens til at økende andel direkte pasientarbeid henger sammen med en fallende andel ekstern kontakt. Det er en klar tendens i begge sektorene til at økende andel direkte pasientkontakt henger sammen med lavere andel tid til kompetanse. Oppsummert kan en si at de helsepolitiske signalene har vært relativt utydelige, en har ønsket mer av alt. Våre resultater viser at det er store utfordringer knyttet til å få en prioritering i som ikke kommer i konflikt med ett eller flere helsepolitisk prioriterte områder. Samtidig ser vi at prioriteringene er svært forskjellig mellom sektorene. Ettersom håndboken har som et hovedsiktemål at aktiviteten på alle områder og nivåer må styres gjennom bevisste valg og prioriteringer (s.8) blir det interessant å se i 2004 hvorvidt en har redusert den store spredningen i aktivitetsmønster vi nå finner både innad i og mellom sektorene. 1

4 En nærmere analyse av aktiviteten viser at det ikke er noen systematikk i at de med spesialutdanning bruker vesentlig mer tid til direkte pasientvirksomhet enn de uten slik spesialutdanning. Dette bør i så måte være en viktig problemstilling for fagfeltet å ta stilling til. Det er da nærliggende å spørre om hvor planmessig man gjennomfører kompetansebyggingen rundt om i poliklinikkene. Blant annet ser vi jo at man bruker mye tid til kompetanse, selv om man er ferdig med spesialutdanning eller endog ikke er under noen form for videreutdanningsopplegg. I underkant av 30 prosent av behandlerne har mindre enn ett års fartstid i poliklinikken de arbeider i. For de som har vært ansatt i mindre enn tre måneder har dette også betydning for hvordan de prioriterer mellom ulike oppgaver, i form av mer tid til kompetanseheving. Den fastsatte oppbyggingen av det polikliniske tilbudet i psykisk helsevern innebærer at utfordringene rundt dette temaet vil være gjeldende i mange år framover. Også gjennom denne analysen er det vanskelig å spore direkte konsekvenser av lanseringen av håndboken, men dette vil vi kunne besvare bedre i I forhold til håndbokas hovedsiktemål om styring gjennom bevisste valg og prioriteringer viser denne analysen at mer pasientkontakt fordrer en klarere prioritering av behandlernes tidsbruk enn man kan spore så langt. Vi har to ganger kartlagt hvordan 16 poliklinikker håndterer sine kliniske oppgaver, samarbeid og ledelse og administrasjon, over en periode på rundt 1 ½ år. I forhold til håndbokas konsekvenser for arbeidsformer kan det kort oppsummeres at det på de fleste områdene skjer endringer, og endringene er i tråd med håndbokas forslag. Samtidig skjer disse endringene for noen poliklinikker, ikke for alle, og det skjer ikke endringer innen alle områder. Påpekningen i Statens Helsetilsyn (2000a) om at endringer i arbeidsformer ville være kompliserte og tidkrevende finner dermed støtte i vårt materiale. Det er et paradoks at de store forventningen til endring fra nasjonalt helsepolitisk hold i så liten grad er fulgt opp gjennom økte ressurser til lokal ledelse. Konsekvensene av de foreslåtte lederopplæringstiltakene lansert på nasjonalt og RHF-nivå i 2002 blir dermed viktig å følge opp i 2003-undersøkelsen. Vi ba lederne i poliklinikkene vurdere ulike spørsmål knyttet til Håndboka i drift av psykiatriske poliklinikker. Håndboken har i hovedsak truffet målgruppen med hensyn til distribusjon og innhold. Et mindretall av lederne opplever at håndboken er lite relevant på enkeltområder. Vi har også spurt behandlerne om hvordan de vurderer ulike sider ved sin arbeidssituasjon. Står den polikliniske praksisen overfor de utfordringer håndboken bygger sine anbefalinger på, eller er alt såre vel og håndboken tilsvarende irrelevant? Slik behandlerne vurderer situasjonen er den i stor grad i tråd med vurderingene gjort i håndboka, og dens virkelighetsbeskrivelse er dermed relevant. Svarene kan samtidig ikke tas til inntekt for at håndbokas forslag til forbedringer nødvendigvis anerkjennes av behandlerne. En videre lokal oppfølging av håndboka hvor en både arbeider med videreutvikling av enkeltområder, prioritering mellom områder og personalledelse vil være i tråd med behandlernes vurderinger. 2

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag...1 Innholdsfortegnelse Innledning Trond Hatling 1.1 Problemstillinger Tidshorisont for evalueringen Design for evalueringen Er produktiviteten i poliklinikkene økende eller avtakende? I hvilken grad kan endringer i produktivitet tilbakeføres til endring i arbeidsformer, og i hvilken grad samsvarer disse med håndboken? Hva er forutsetningene for at håndboken blir eller ikke blir anvendt? Tilbakemelding til feltet Oppbygging av rapporten...19 Endring i produktivitet Produktivitet 1998 til Johan Håkon Bjørngaard 2.1 Definisjoner og datagrunnlag Utvikling i perioden oppsummering Resultat fra aktivitetsregistreringene Johan Håkon Bjørngaard og Trond Hatling 3.1 Data fra aktivitetsregistreringen Behandlernes tidsbruk fra 2002-undersøkelsen

6 3.3 Gruppering av arbeidsoppgaver Sammenligning mellom 2000 og Oppsummering Hvordan prioriterer de høyproduktive? Johan Håkon Bjørngaard 4.1 Prioritering ved høyere andel pasienttid Prioritering ved høyere andel ekstern kontakt Prioritering ved høyere andel tid til kompetanse Oppsummering Analyse av aktivitet Johan Håkon Bjørngaard 5.1 Bruk av håndboka Utdanning Videreutdanning Erfaring Arbeidstid Teamtyper Poliklinikkstørrelse Multivariat analyse Konklusjon Bruk av håndboka Profesjon og spesialisering Nyansettelser Arbeidstid Teamtyper Poliklinikkenes størrelse

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Arbeidsformer Poliklinikkens kliniske oppgaver Knut Ivar Johansen 6.1 Inntaksprosedyre Forslag i håndboka Praksis i poliklinikkene Oppsummering Akuttfunksjon Håndbokas anbefaling Hvordan organiseres dette hos poliklinikkene? Oppsummering Ventelister Forslag i håndboka Poliklinikkenes praksis Bruk av skriftlige retningslinjer for journal og epikrise Håndbokas forslag Praksis i poliklinikkene Oppsummering Epikriser Håndbokas forslag Praksis i poliklinikkene Poliklinikkenes egne vurderinger Oppsummering Avslutning av behandlingsforløp Forslag i håndboka Poliklinikkenes praksis Oppsummering

8 7 Samarbeid Knut Ivar Johansen 7.1 Interne møter Anbefalinger i håndboka Praksis i poliklinikkene Oppsummert om interne møter Samarbeid med eksterne instanser Forslag i håndboka Spørsmål stilt i undersøkelsen Strukturert samarbeid med førstelinjen Oppsummert om samarbeid med førstelinjen Strukturert samarbeid med spesialisthelsetjenesten Oppsummert om samarbeid innen spesialisthelsetjenesten Ekstern veiledning Oppsummert om ekstern veiledning Ekstern undervisning Eksternt samarbeid - oppsummert Ledelse og administrasjon Knut Ivar Johansen 8.1 Personellutvikling Produktivitetsutvikling og personellutvikling Ledelse Anbefalinger i håndboka Situasjonen i poliklinikkene Stillingsinstruks veiledning Oppsummert om ledelsesaspekter Faglig ledelse Anbefalinger i håndboka Introduksjon av nye behandlingsmetoder Kompetanseutvikling

9 INNHOLDSFORTEGNELSE Pasientflyt Oppsummert om faglig ledelse Personalledelse Anbefalinger i håndboka Rekruttering av fagpersonell Medarbeidersamtale Personalansvar og konflikthåndtering HMS-arbeid Oppsummert om personalledelse Administrativ ledelse Anbefalinger i håndboka Oppfølging av driften Budsjett Regnskap Administrative rutiner for nyansatte Innføring i pasientadministrativt system og opplæring i EDB Anvendelse av pasientadministrativt system Kontorpersonalets rolle Oppsummert om administrativ ledelse Hva er forutsetningen for at håndboka blir alternativt ikke blir anvendt? Ledernes vurdering av utbredelse, kjennskap til og vurdering av Håndboka Johan Håkon Bjørngaard 9.1 Data Bruk av håndboka Distribusjon av innholdet i håndboka Er håndboka velegnet? Håndboka og endringer Oppsummering

10 10 Behandlernes vurdering av sin arbeidssituasjon Johan Håkon Bjørngaard 10.1 Data Hvordan vurderer behandleren sin poliklinikk? Behandlernes vurdering av kompetanse Prioritering mellom ulike oppgaver Arbeidsmiljø Hvordan mener behandlerne poliklinikken fungerer på ulike områder? Behandlernes vurderinger av ulike sider ved pasientbehandlingen Behandlernes vurdering av samarbeid med andre instanser Ledelse og administrasjon Oppsummering Avslutning og oppsummering Trond Hatling, Johan Håkon Bjørngaard og Knut Ivar Johansen 11.1 Analyse av produktivitet Produktivitetsendring ½ år etter lansering av håndboken Tidsbruk Hvordan prioriterer de høyproduktive? Analyse av aktivitet Arbeidsformer Poliklinikkens kliniske oppgaver Samarbeid Ledelse og administrasjon Hva er forutsetningen for at håndboka blir alternativt ikke blir anvendt? Ledernes vurdering av utbredelse, kjennskap til og vurdering av Håndboka Behandlernes vurdering av sin arbeidssituasjon Framtidige analyser

11 INNHOLDSFORTEGNELSE Vedlegg Data og metode Er produktiviteten i poliklinikkene økende eller avtakende Datagrunnlag Aktivitets- og ressursdata fra SAMDATA Psykisk helsevern Aktivitetsregistreringene I hvilken grad kan endringer i produktivitet tilbakeføres til endring i arbeidsformer, og i hvilken grad samsvarer disse med håndboken? Hva er forutsetningene for at håndboken blir eller ikke blir anvendt?. 155 Litteratur Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Aktivitet og produktivitet i poliklinikker for barn og unge. Absolutte tall og endring fra Aktivitet og produktivitet i poliklinikker for voksne. Absolutte tall og endring fra Oversikt over områder som behandlerne i offentlige poliklinikker registrerte sin tidsbruk på over en periode på to uker våren 2000 og Gjennomsnittlig prosent tid på ulike aktiviteter i ulike teamtyper i poliklinisk virksomhet. Behandlere i offentlige poliklinikker for barn og unge Gjennomsnittlig prosent tid på ulike aktiviteter i ulike teamtyper i poliklinisk virksomhet. Behandlere i offentlige poliklinikker for voksne Tid på direkte pasientkontakt...31 Prosentandel av behandlerne med ulik tid på direkte pasientkontakt. Behandlere i poliklinikker for barn og unge og voksne Tid på ekstern kontakt...33 Prosentandel av behandlerne med ulik tid på ekstern kontakt. Behandlere i poliklinikker for barn og unge og voksne Tid på kompetanseheving...34 Prosentandel av behandlerne med ulik tid på kompetansehevende arbeid. Behandlere i poliklinikker for barn og unge og voksne

12 Tabell 3.10 Tid på indirekte pasientarbeid...35 Tabell 3.11 Tabell 3.12 Tabell 3.13 Tabell 3.14 Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Tabell 5.6 Tabell 5.7 Tabell 5.8 Tabell 5.9 Tabell 5.10 Prosentandel av behandlerne med ulik tid på indirekte pasientarbeid. Behandlere i poliklinikker for barn og unge og voksne Tid på annet ikke pasientrelatert arbeid...36 Prosentandel av behandlerne med ulik tid på annet ikke pasientrelatert arbeid. Behandlere i poliklinikker for barn og unge og voksne Prosent av tid i poliklinisk virksomhet etter type aktivitet. Offentlige poliklinikker for barn og unge og Antall behandlere etter om poliklinikkens leder har brukt håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker eller ikke. Behandlere i poliklinikker for voksne og barn og unge. Prosent Antall behandlere med ulik utdanningsbakgrunn. Behandlere i poliklinikker for voksne og barn og unge. Prosent...52 Antall behandlere under videreutdanning eller ikke. Behandlere i poliklinikker for voksne og barn og unge. Prosent Antall behandlere etter hvor lenge de har vært ansatt i poliklinikken. Behandlere i poliklinikker for voksne og barn og unge. Prosent Antall behandlere med ulik arbeidstid i registreringsperioden. Behandlere i poliklinikker for voksne og barn og unge. Prosent Antall behandlere i ulike typer team. Behandlere i poliklinikker for barn og unge. Prosent...61 Antall behandlere i ulike typer team. Behandlere i poliklinikker for voksne. Prosent...61 Antall behandlere etter poliklinikkenes størrelse. Behandlere i poliklinikker for voksne og barn og unge. Prosent...64 Lineær regresjonsanalyse av gjennomsnittlig tidsbruk i prosent på hhv. direkte pasientkontakt, ekstern kontakt, kompetanse, indirekte pasientarbeid og annet arbeid. Behandlere i poliklinikker for barn og unge Lineær regresjonsanalyse av gjennomsnittlig tidsbruk i prosent på hhv. direkte pasientkontakt, ekstern kontakt, kompetanse, indirekte pasientarbeid og annet arbeid. Behandlere i poliklinikker for voksne Tabell 6.1 Noen kjennetegn ved inntaksprosedyrer Endringer fra 2001 til 2002 er uthevet...80 Tabell 6.2 Anvendes skriftlige retningslinjer? Endringer fra 2001 til 2002 er uthevet...83 Tabell 6.3 Epikrisetid 2002, og endring fra 2001 til

13 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Utdrag fra møtebok Poliklinikken HL Utdrag fra møtebok Poliklinikken HL Strukturert samarbeid med førstelinjen. På ledelsesnivå - overordnet samarbeid...93 Tabell 7.4 Strukturert samarbeid med førstelinjen. På behandlernivå. Pasientfokusert utvalgte grupper Tabell 7.5 Strukturert samarbeid med førstelinjen. På behandlernivå. Pasientfokusert hele populasjonen Tabell 7.6 Strukturert samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Overordnet samarbeid..97 Tabell 7.7 Tabell 7.8 Strukturert samarbeid med spesialisthelsetjenesten. På behandlernivå. Pasientfokusert utvalgte grupper Strukturert samarbeid med spesialisthelsetjenesten. På behandlernivå. Pasientfokusert hele populasjonen Tabell 7.9 Ekstern veiledning gitt til instanser/personer innen førstelinjen Tabell 7.10 Ekstern veiledning gitt til instanser/personer innen psykisk helsevern Tabell 7.11 Ekstern veiledning gitt til 2-linjeinstanser utenfor psykisk helsevern Tabell 7.12 Ekstern undervisning gitt til instanser/personer i førstelinjen Tabell 7.13 Ekstern undervisning gitt til instanser/personer i andrelinjen Tabell 8.1 Utvikling i personellsammensetning. Personell som har begynt/sluttet medio Tabell 8.2 Andel av ansatte som ble ansatt i løpet av Ulike personellgrupper. Ansatt pr Tabell 8.3 Ledelse, formell utdanning, stillingsandel til ledelse Tabell 8.4 Tabell 9.1 Tabell 9.2 Tabell 9.3 Bruk av stillingsinstruks og lederveiledning Endringer fra 2001 til 2002 er uthevet Antall ledere i poliklinikker etter hvor egnet virkemiddel de mener Håndboken er på ulike måter. Ledere i poliklinikker for barn og unge. Prosent Antall ledere i poliklinikker etter hvor egnet virkemiddel de mener Håndboken er på ulike måter. Ledere i poliklinikker for voksne. Prosent Ledernes svar på spørsmål om hvor relevant de mener anbefalingene i Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker er for deres poliklinikk. Ledere i poliklinikker for barn og unge. Prosent

14 Tabell 9.4 Tabell 10.1 Tabell 10.2 Tabell 10.3 Tabell 10.4 Tabell 10.5 Tabell 10.6 Tabell 10.7 Tabell 10.8 Tabell 10.9 Ledernes svar på spørsmål om hvor relevant de mener anbefalingene i Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker er for deres poliklinikk. Ledere i poliklinikker for voksne. Prosent Antall behandlere i poliklinikker etter hvor godt de mener utsagnet «Jeg gir pasientene en faglig forsvarlig behandling» passer for sin arbeidssituasjon. Prosent Antall behandlere i poliklinikker etter hvor godt de mener utsagnet «Jeg har som oftest tilstrekkelig kompetanse i pasientbehandlingen» passer for sin arbeidssituasjon. Prosent Antall behandlere i poliklinikker etter hvor godt de mener utsagnet «Jeg synes ikke jeg har nok tid til hver pasient» passer for sin arbeidssituasjon. Prosent Antall behandlere i poliklinikker etter hvor godt de mener utsagnet «Det er vanskelig å få tid til faglig oppdatering» passer for sin arbeidssituasjon. Prosent Antall behandlere i poliklinikker etter hvor godt de mener utsagnet «Det er vanskelig å planlegge arbeidsdagen» passer for sin arbeidssituasjon. Prosent Antall behandlere i poliklinikker etter hvor godt de mener utsagnet «Det er vanskelig å prioritere mellom viktige arbeidsoppgaver» passer for sin arbeidssituasjon. Prosent Antall behandlere i poliklinikker etter hvor godt de mener utsagnet «Arbeidsmiljøet er godt i denne poliklinikken» passer for sin arbeidssituasjon. Prosent Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikkens pasientutredning fungerer. Prosent Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til innhold i journal. Prosent Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til innhold i epikrise. Prosent Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til avslutning av saker. Prosent Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til samarbeid med andre instanser. Prosent Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikkens inntaksvurdering fungerer. Prosent

15 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til avvikling av interne møter. Prosent Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til faglig ledelse. Prosent Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til administrativt ledelse. Prosent Tabell Antall behandlere etter hvor godt de mener poliklinikken fungerer i forhold til personalledelse. Prosent Figuroversikt Figur 3.1 Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 4.1 Figur 4.2 Figur 4.3 Figur 4.4 Figur 4.5 Figur 4.6 Figur 5.1 Figur 5.2 Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder. Behandlere i psykisk helsevern for barn og unge (N=877) og voksne (N=1367) Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder. Behandlere i psykisk helsevern for barn og unge og Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder. Behandlere i psykisk helsevern for voksne 2000 og Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder gruppert etter andel tid til direkte pasientkontakt. Behandlere i psykisk helsevern for barn og unge...42 Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder gruppert etter andel tid til direkte pasientkontakt. Behandlere i psykisk helsevern for voksne Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder gruppert etter andel tid til ekstern kontakt. Behandlere i psykisk helsevern for barn og unge...43 Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder gruppert etter andel tid til ekstern kontakt. Behandlere i psykisk helsevern for voksne Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder gruppert etter andel tid til kompetanse. Behandlere i psykisk helsevern for barn og unge...45 Prosent av arbeidstid anvendt på ulike områder gruppert etter andel tid til kompetanse. Behandlere i psykisk helsevern for voksne Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere i poliklinikker hvor leder har brukt håndboka eller ikke. Behandlere i poliklinikker for barn og unge Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere i poliklinikker hvor leder har brukt håndboka eller ikke. Behandlere i poliklinikker for voksne

16 Figur 5.3 Figur 5.4 Figur 5.5 Figur 5.6 Figur 5.7 Figur 5.8 Figur 5.9 Figur 5.10 Figur 5.11 Figur 5.12 Figur 5.13 Figur 5.14 Figur 5.15 Figur 5.16 Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder. Leger og psykologer i poliklinikker for barn og unge Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder. Leger og psykologer i poliklinikker for voksne Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder. Høgskoleprofesjoner samt pedagoger i poliklinikker for barn og unge Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder. Høgskoleprofesjoner samt pedagoger i poliklinikker for voksne Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder. Behandlere under videreutdanning eller ikke i poliklinikker for barn og unge..56 Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder. Behandlere under videreutdanning eller ikke i poliklinikker for voksne Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder etter hvor lenge behandlere har vært ansatt ved poliklinikken. Behandlere i poliklinikker for barn og unge Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder etter hvor lenge behandlere har vært ansatt ved poliklinikken. Behandlere i poliklinikker for voksne Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere med ulik arbeidstid i registreringsperioden. Behandlere i poliklinikker for barn og unge Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere med ulik arbeidstid i registreringsperioden. Behandlere i poliklinikker for voksne Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere som jobber i ulike typer team. Behandlere i poliklinikker for barn og unge...62 Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere som jobber i ulike typer team. Behandlere i poliklinikker for voksne Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere som jobber i poliklinikker av ulik størrelse. Behandlere i poliklinikker for barn og unge Gjennomsnittlig andel av arbeidstiden anvendt på ulike områder for behandlere som jobber i poliklinikker av ulik størrelse. Behandlere i poliklinikker for voksne

17 INNHOLDSFORTEGNELSE Figur 5.17 Figur 5.18 Figur 5.19 Figur 5.20 Figur 9.1 Figur 9.2 Figur 9.3 Figur 9.4 Figur 9.5 Figur 9.6 Predikert prosentandel av arbeidstiden anvendt på ulike områder som funksjon av behandleres arbeidstid. Behandlere i poliklinikker for barn og unge Predikert prosentandel av arbeidstiden anvendt på ulike områder som funksjon av antall behandlere i poliklinikkene. Behandlere i poliklinikker for barn og unge...68 Predikert prosentandel av arbeidstiden anvendt på ulike områder som funksjon av behandleres arbeidstid. Behandlere i poliklinikker for voksne Predikert prosentandel av arbeidstiden anvendt på ulike områder som funksjon av antall behandlere i poliklinikkene. Behandlere i poliklinikker for voksne Svarandeler på spørsmålet: «Har du brukt Statens helsetilsyns Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker i ditt arbeid som leder av poliklinikken?» Ledere i poliklinikker for barn og unge (n=71) og voksne (n=118) Prosentandel av ja-svar på spørsmålet: «På hvilke måter er innholdet i Statens helsetilsyns Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker gjort kjent blant ledelsen i poliklinikken?» Ledere i poliklinikker for barn og unge (n=71) og voksne (n=123) Prosentandel av ledere i poliklinikker som har formidlet hele eller deler av innholdet i Håndboken til ansatte i poliklinikken på ulike måter. Ledere i poliklinikker for barn og unge (n=71) og voksne (n=116) Prosentandel av behandlere i poliklinikker som har blitt presentert for håndbokens innhold på ulike måter. Behandlere i poliklinikker for barn og unge (n=858) og voksne (n=1356) Antall ledere i poliklinikker som sier at man i løpet av de siste 12 måneder har gjennomført betydelige tiltak for å bedre arbeidsformene på et utvalg områder. Ledere i poliklinikker for barn og unge (N=73) og voksne (N=123). Prosent Andel ledere som mener at håndbokas anbefalinger på ulike områder er svært relevant etter om poliklinikken har gjennomført betydelige tiltak på det aktuelle området. Ledere i poliklinikker for barn og unge og voksne (se tabell 9.3 og 9.4 for prosentgrunnlag). Prosent

18

19 1 Innledning Trond Hatling I St. prp nr. 63 (1997/98) tar regjeringen sikte på en kraftig opptrapping av det psykiske helsevernet. Dels tar man sikte på at dette skal skje som en følge av økt ressursinnsats og dels gjennom en mer effektiv ressursutnyttelse. I den sammenheng pekes det på at produktiviteten i poliklinikkene er for lav, og at det er rom for å behandle flere pasienter per poliklinisk årsverk. Det legges til grunn en økt effektivitet på 50 prosent i forhold til dagens situasjon, både for poliklinisk virksomhet for voksne og barn og unge. Det heter videre at Departementet anser en økning av produktiviteten med 50 prosent som realistisk (s.18). Kravet om økt produktivitet er konkretisert ytterligere i Helsedepartementets styringsdokument for 2003 til de Regionale helseforetakene. Her heter det under punktet om opptrappingsplanen for psykisk helse at for poliklinikkene forventes en markert forbedring for hver av de regionale helseforetakene. Dette anskueliggjøres ved en ambisjon om en samlet vekst på 30 pst. i produktivitet (uttrykt som antall konsultasjoner/tiltak pr behandler-årsverk) for perioden 2002 og (Helsedepartementet 2002:19) En evaluering av arbeidsformer i poliklinikker i psykisk helsevern (Statens helsetilsyn 2000a) konkluderer med at dersom alle poliklinikkene tilpasser seg lik høyeste nivå vil dette innebære en økning i produktiviteten på prosent i forhold til dagens nivå. Samtidig pekes det på at økt produktivitet betinger en endring i arbeidsformer, og at slike endringsprosesser både er kompliserte og tidkrevende. Blant annet på grunnlag av denne evalueringen ble det utarbeidet en håndbok for drift av psykiatriske poliklinikker (Statens helsetilsyn 2001). En slik håndbok er ett av flere ulike virkemidler for å oppnå økt produktivitet; spørsmålet er i hvilken grad den faktisk får effekt, og hvor stor denne effekten blir? SINTEF Unimed fikk i mai 2001 i oppdrag av Statens helsetilsyn å evaluere implementeringen av håndboken. Så langt har det vært gjennomført lite strukturert evaluering av utviklingen av den indre organiseringen og arbeidsformene i sektoren, og vi mangler derfor kunnskap om endringsmekanismene. For å oppnå Opptrappingsplanens målsetting vil det ikke være tilstrekkelig med kunnskap om endringsmekanismene i ettertid, men behov for kunnskap av en slik natur at det er mulig å handle underveis i perioden. Evalueringen er derfor ment å gå over flere år. Det legges også opp til et betydelig innslag av formativ evaluering gjennom årlig tilbakerapportering til fagfeltet og oppdragsgiver om utviklingen innen feltet. Slik vil evalueringen også være med på å legge premisser for den videre utvikling. Årets rapport er den andre i en rekke på fire. Foreliggende rapport er en redegjørelse for forholdene i poliklinikkene ett år etter utgivelsen av håndboken, mens fjorårets rapport (Hatling (red.) 2002) er å regne som en baseline. 1.1 Problemstillinger Siktemålet med evalueringen er å gi svar på tre spørsmål: 1. Er produktiviteten i poliklinikkene økende eller avtakende? 17

20 2. I hvilken grad kan endringer i produktivitet tilbakeføres til endring i arbeidsformer, og i hvilken grad samsvarer disse med håndboken? 3. Hva er forutsetningene for at håndboken blir eller ikke blir implementert? Evalueringen vil dermed både studere produktivitetsutviklingen, håndbokens som virkemiddel, og de organisatoriske betingelsene for at håndboka kan være et egnet virkemiddel. 1.2 Tidshorisont for evalueringen Håndboken omhandler en rekke forhold, forhold som det delvis vil ta tid å innarbeide i den enkelte poliklinikk. Det er derfor lagt opp til at evalueringen foregår over fire år for å ha en realistisk mulighet for å fange opp endringene. En slik tidshorisont vil samtidig gi nasjonale helsemyndigheter, institusjonseiere og den enkelte poliklinikk en mulighet til å korrigere kursen underveis. 1.3 Design for evalueringen. For å kunne fastslå om det har skjedd en endring er det nødvendig at utgangspunktet er klarlagt, både når det gjelder produktivitet og arbeidsformer. Med hensyn til produktivitet har vi lagt opp til en nasjonal baseline, hvor alle poliklinikker inngår. Det er av ressurshensyn ikke mulig å gjennomføre en tilsvarende nasjonal baseline i forhold til arbeidsformer, og et utvalg på 16 inngår derfor her. Et utvalg av disse 16 skal igjen studeres nærmere for å belyse forutsetningene for implementeringen. Dette siste ble av ressurshensyn ikke gjennomført for det første året, og som redegjort for senere har vi valgt å gjennomføre en intervjurunde i alle de 16 poliklinikker i 2003 i stedet for en begrenset i 2002 og Er produktiviteten i poliklinikkene økende eller avtakende? Produktivitet måles som forholdet mellom aktivitet og ressursinnsats. Det ligger derfor utfordringer i å sikre en så fullstendig registrering av aktiviteten som mulig. Når det gjelder datagrunnlaget vises til eget vedlegg. 1.5 I hvilken grad kan endringer i produktivitet tilbakeføres til endring i arbeidsformer, og i hvilken grad samsvarer disse med håndboken? Håndbokens hovedintensjon er å gi klare og enkle anbefalinger på tre ledelseshovedområder, faglig ledelse, personalledelse og administrativ ledelse (s. 8). Studier av ovennevnte spørsmål krever: en beskrivelse av de viktigste anbefalingene som gis i håndboken en beskrivelse av arbeidsformene ved poliklinikkene før håndboken en beskrivelse av endringsgrad og endringstakt i arbeidsformene ved poliklinikkene under og etter lanseringen av håndboken en sammenholding av endringer i arbeidsformer med endringer i produktivitet I årets rapport er det for de fleste områder redegjort for endringer siden 2001, og for de områdene som ikke inngikk i fjorårets rapport inngår både baseline og endringer siden

21 KAPITTEL 1 INNLEDNING 1.6 Hva er forutsetningene for at håndboken blir eller ikke blir anvendt? I Statens helsetilsyn (2000a) pekes det på flere forhold som kan forklare lav produktivitet. En innfallsvinkel til dette temaet er å skille mellom eksterne og interne forhold (forstått i forhold til den enkelte poliklinikk). Formålet med håndboken er blant annet å øke poliklinikkenes produktivitet. Hvordan håndboken har fungert vil dermed være en av de mest sentrale delene av evalueringen. Samtidig vil håndboken være ett av flere eksterne forhold som kan tenkes å påvirke produktiviteten. En eventuell endring i takstsystemet vil være et, krav fra den enkelte institusjonseier (helseforetak) vil være et annet (blant annet som følge av endringer i økonomi), øvrige endringer i helsevesenet et tredje (f.eks. stillingsmarkedet). Noen av de eksterne faktorene vil virke overfor alle poliklinikker, mens andre bare vil medføre endringer overfor enkelte. Evalueringen må derfor også være åpen nok til å fange opp slike forhold. Naturlige interne forhold å trekke fram vil være ledelse profesjonsmotsetninger/profesjonssammensetning ulike behandlingsideologier manglende rutiner for inntak/behandling/avslutning (hvis disse ikke kan forklares i de forannevnte faktorer) I årets rapport inngår to datasett for å belyse dette (se vedlegg). Gjennom en telefonrunde i 2002 fikk vi tidlig tilbakemelding om at de store endringene ennå ikke var skjedd, og vi har derfor flyttet en del av prosjektets resurser over på inneværende år for å gjennomføre en intervjurunde i alle poliklinikkene i utvalg Tilbakemelding til feltet Resultatene framskaffet underveis i evalueringen tilbakeføres til feltet, med siktemål å påvirke den videre utviklingen. Dette er designets formative evalueringskomponent. I motsetning til den summative evalueringen rapporterer en innen den formative evalueringen tilbake mens programmet er i virksomhet, og her er hovedhensikten å forbedre programmet (Guba and Lincoln, 1989). Så langt i prosjektet har dette skjedd gjennom årlig rapport til oppdragsgiver, samt muntlig presentasjon av deler av årets rapport. Fjorårets rapport ble også distribuert til alle poliklinikkene, samt at alle poliklinikker høsten 2002 fikk tilsendt en oversikt over resultatene fra aktivitetsregistreringen for sin poliklinikk. Foreliggende rapport vil også bli distribuert til alle poliklinikker. I tillegg er resultater fra prosjektet formidlet overfor fagfeltet i konferanser og seminarer. Prosjektet avsluttes med en sluttrapport. 1.8 Oppbygging av rapporten Rapporten er delt i tre hovedelementer. I den første delen presenterer Johan Håkon Bjørngaard analysene knyttet til evalueringens første problemstilling; er produktiviteten i poliklinikkene økende eller avtakende? Datamaterialet er ressurs- og aktivitetsopplysninger fra SAMDATA psykisk helsevern for , samt tidsbruksundersøkelsen gjennomført våren 2000 og Dette datamaterialet dekker samtlige poliklinikker i de to sektorene. I kapittel to redegjøres det for produktivitetsutviklingen innen poliklinikkene fra 1998 til 2001, altså ½ år etter at håndboken ble introdusert for fagfeltet. Har det vært en økt produktivitetsvekst etter innføringen av Håndboken? I kapittel tre analyseres aktivitetsregistreringen gjennomført ved poliklinikkene våren 2002, og vi ser nærmere på behandlernes tidsbruk ved poliklinikkene etter innføringen av håndboken. Hvordan fordeler aktiviteten seg mellom de fem hovedaktivitetsområdene direkte pasientarbeid, eksternt samarbeid, kompetanseheving, indirekte pasientarbeid og annet, og mellom de enkelte om- 19

22 råder innen hovedområdene. Dette analyseres både i forhold til sektor og profesjon. I kapittel fire belyses hvordan de høyproduktive behandlerne prioriteter. Hvis man ønsker at behandlerne skal gjøre mer pasientrettet arbeid, er dette et spørsmål om prioritering. Hva prioriteres i så fall ned? Denne delen avsluttes med et kapittel om aktivitetsprofil. Her trekker vi inn enkelte egenskaper ved behandlerne og poliklinikkene de arbeider ved, og ser dette i sammenheng med hvor mye tid de bruker på de fem områdene. I den andre delen redegjør Knut I. Johansen for arbeidsformene ved de 16 poliklinikkene vi følger nærmere, slik de var medio Det legges vekt på å presentere enkeltområder. Mens vi i fjorårets rapport viste variasjonsbredden mellom poliklinikkene innen hvert av områdene, redegjør vi i årets rapport for endringer fra 2001 til 2002 i forhold til håndbokens anbefalinger. Denne delen er igjen delt i tre kapitler som stort sett tilsvarer håndbokens inndeling; Kapittel seks omhandler poliklinikkens kliniske oppgaver. Her presenteres inntaksprosedyrer, akuttfunksjoner, ventelister, journal- og epikriseformer samt avslutningsprosedyrer i egne underkapitler. Kapittel sju drøfter samarbeid. I kapitlet her redegjøres først for poliklinikkenes interne samarbeid, med særlig vekt på møteformer, før kapitlet avsluttes med en del om poliklinikkens eksterne samarbeid. Her ser vi både på samarbeid med spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten, og ekstern veiledning og undervisning. I kapittel åtte er ledelse og administrasjon tema. De første delene omhandler personellutvikling og denne sett opp mot produktivitetsutvikling, mens de øvrige delene omtaler faglig ledelse, personalledelse og administrativ ledelse. I den tredje hoveddelen belyser Johan Håkon Bjørngaard forutsetninger for at håndboken blir, alternativt ikke blir, anvendt. Datamaterialet er tidsbruksundersøkelsen, gjennomført våren 2002, og et eget lederskjema i tilknytning til denne. I kapittel ni gjennomgåes ledernes vurderinger av utbredelse, kjennskap til og vurdering av håndboka. Hovedspørsmålet er hvordan håndboka er tatt i mot av lederne, et sentralt spørsmål ettersom lederne er hovedmålgruppa. Behandlernes vurdering av sin egen arbeidssituasjon er tema for kapittel 10, og dette vurderes i forhold til mulige arbeidsformsendringer framover, herunder produktivitetsendring. Rapporten avsluttes med et kapittel hvor vi oppsummerer hovedfunnene fra de øvrige kapitlene, og drøfter hvilke analyser som vil bli gjennomført i senere rapporter. 20

23 Endring i produktivitet I de fire neste kapitlene er forhold knyttet til endring i produktivitet tema. I kapittel to redegjøres det for produktivitetsutviklingen innen poliklinikkene, etter sektor, fra 1998 til 2001, altså ett år etter at håndboken ble introdusert for fagfeltet. I kapittel tre ser vi nærmere på behandlernes tidsbruk ved poliklinikkene etter innføringen av håndboken. I kapittel fire belyses hvordan de høyproduktive poliklinikkene prioriteter. Denne delen avsluttes med et kapittel om aktivitetsprofil. 21

24

25 2 Produktivitet 1998 til 2001 Johan Håkon Bjørngaard I forrige rapport i dette prosjektet så vi på utviklingen i produktivitet fra 1998 til 2000 (Hatling (red.) 2002). Resultatet fra disse analysene viste at produktiviteten i poliklinikker for voksne har vært stabil i denne perioden målt ved konsultasjoner per fagårsverk. I poliklinikker for barn og unge steg produktiviteten i perioden, både målt ved tiltak og pasienter per fagårsverk. Økningen var vel og merke størst for de poliklinikkene som hadde lavest produktivitet i I dette kapitlet ser på aktivitet og ressursinnsats i poliklinikker perioden 1998 til og med Vi ønsker å se om det har skjedd noen utvikling siden aktivitetsåret 2000 i retning av høyere produktivitet, slik blant annet målene i opptrappingsplanen forutsetter. 2.1 Definisjoner og datagrunnlag Produktivitet defineres som forholdet mellom ressursinnsats og aktivitet. Jo høyere aktiviteten er for en gitt ressursinnsats, desto høyere er produktiviteten. Omfanget av poliklinisk aktivitet er i denne sammenhengen målt som antall pasienter behandlet og hvor mange konsultasjoner hver pasient har fått. Andre typer aktivitet er også en helsepolitisk prioritert del av poliklinisk virksomhet, for eksempel faglig veiledning og kontakt med den øvrige helsetjenesten aktiviteter som bør inngå i en helhetlig analyse av poliklinisk virksomhet. I våre kvantitative analyser presentert i dette kapitlet måles kun den aktiviteten som omhandler pasientbehandling. Polikliniske konsultasjoner for voksne er hentet fra SSBs institusjonsstatistikk. Med polikliniske konsultasjoner for voksne menes refusjonsberettigede konsultasjoner slik det er rapportert til SSB gjennom institusjonsstatistikken. Behandlede pasienter og tiltak er hentet fra pasientdata for psykisk helsevern for barn og unge, som i hovedsak er innhentet fra det pasientadministrative systemet BUP-data av Hiadata A/S etter avtale med Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatrisk institusjoner. Personellinnsatsen beskrives med betegnelsen «årsverk». I datamaterialet er det «antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte omregnet til heltidsansatte per 31. desember» som er registrert. Personellsituasjonen ved utgangen av året brukes med andre ord som en indikator for antall årsverk som faktisk er utført. Tilfeldige svingninger i løpet av året og bruk av overtid blir dermed ikke fanges opp av de registrerte data. For å redusere dette problemet opererer vi med gjennomsnittet fra to punkttellinger. For eksempel er antall årsverk for 2001 satt lik gjennomsnittet for registrerte årsverk for 2000 og Vi benytter betegnelsen fagårsverk og mener antall årsverk totalt minus annet personell. Det innebærer at merkantilt personell holdes utenfor. Årsaken til det er at vi i denne sammenhengen setter søkelyset på produktiviteten til personale som kan utføre pasientrettet arbeid. 23

26 Pasienter og tiltak i poliklinikker for barn og unge Pasienter i poliklinikker for barn og unge omfatter de som har mottatt behandling i statistikkåret. Følgende inklusjonskriterier er benyttet: 1) Pasienter i inntaksfase med registrerte direkte tiltak i statistikkåret 2) Pasienter på venteliste med registrerte direkte tiltak i statistikkåret. 3) Pasienter i tiltaksfase a) med registrerte tiltak i statistikkåret b) uten registrerte tiltak i statistikkåret, men henvist i statistikkåret og tatt i mot. 4) Pasienter i avsluttet fase a) med registrerte tiltak i statistikkåret b) uten registrerte tiltak i statistikkåret, men henvist i statistikkåret og tatt i mot. En pasient kan i løpet av statistikkåret ha flere saker. Det etableres til vanlig en ny sak i tilfeller der pasienten etter en avsluttet behandlingsperiode rehenvises til psykisk helsevern for barn og unge, men omfanget av rehenvisninger er lavt (omlag to prosent). For å forenkle fremstillingen skiller vi ikke mellom antall saker og antall pasienter, men bruker konsekvent begrepet pasient. Teknisk sett er det likevel snakk om antall saker. Tiltak er brukt som en samlebetegnelse på direkte og indirekte pasientrettet arbeid som registreres i BUP-databasen. Direkte tiltak omfatter direkte pasientrettet arbeid som terapi/samtale og undersøkelse/observasjon. Dette er tiltaksformer som i hovedsak er refusjonsberettigede. Indirekte tiltak omfatter indirekte pasientarbeid som møter og konsultasjoner med samarbeidspartnere. 2.2 Utvikling i perioden I tabell 2.1 viser vi hvordan utviklingen i aktivitet og personell har endret seg i perioden 1998 til og med 2001 i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Tabell 2.1 Aktivitet og produktivitet i poliklinikker for barn og unge. Absolutte tall og endring fra Endring fra Endring i prosent fra Antall fagårsverk Totalt antall behandlede pasienter direkte tiltak indirekte tiltak Polikliniske tiltak summert Direkte tiltak per pasient 6,8 6,9 7,0 7,0 0,3 4 Indirekte tiltak per direkte tiltak 0,44 0,50 0,53 0,52 0,07 16 Direkte tiltak per fagårsverk Sum tiltak per fagårsverk Pasienter per fagårsverk 25,4 26,5 27,9 28,5 3,1 12 Datakilde: Sintef Unimed og SSB 24

27 KAPITTEL 2 PRODUKTIVITET 1998 TIL 2001 Det første vi ser er at det har vært en kraftig ressursvekst målt med poliklinisk fagpersonale i perioden. I alt 194 flere fagårsverk har kommet til siden 1998, en vekst på omlag 26 prosent. Vi har her tre ulike mål på pasientaktivitet som samlet uttrykker den pasientrettede produksjonen pasienter, direkte tiltak og indirekte tiltak. Det har kommet til flere pasienter i perioden en økning på 41 prosent. Økningen er altså større enn økningen i fagårsverk, som igjen gir seg utslag i en økning i pasienter per fagårsverk på 12 prosent. Av økningen på pasienter utgjør den økte produktiviteten i underkant av 3000 pasienter. Det vil igjen si at omlag 38 prosent av den økte pasientmengden skyldes en økning i produktiviteten målt ved pasienter per fagårsverk. Omfanget av direkte tiltak har steget med 47 prosent i perioden. Det har blitt hele 71 prosent flere indirekte tiltak i perioden 1998 til og 2001, hvorav størsteparten av denne veksten skjedde fra 1998 til Den store veksten av indirekte tiltak kan nok også tilskrives bedre registrering, spesielt med tanke på at produktiviteten i barn og unge-poliklinikkene har vært under et kritisk søkelys. Dette kan nok ha vært en motiverende faktor for å bedre registreringen av det indirekte arbeidet som faktisk følger pasientarbeidet. Antall direkte tiltak per pasient har vært ganske så stabilt gjennom perioden. I sum ser det altså ut til at innsatsen per pasient ikke har endret seg selv om hver behandler tar hånd om flere pasienter. Økningen i antall pasienter per fagårsverk kan altså ikke skyldes at man reduserer innsatsen til hver pasienten for å nå flere pasienter. Ser vi på hvor mye de indirekte tiltakene utgjør av de direkte tiltakene, så har dette økt i perioden. Dette kan i så måte skyldes som vi var inne på, at man har blitt bedre til å registrere indirekte arbeid. Det kan også skyldes at man har fått nye pasienter som krever mer administrativt arbeid uten at vi har informasjon om at dette er tilfelle. Det var i overkant av et halvt indirekte tiltak per direkte i I et senere kapittel kommer vi inn på hvor stor del av tida som går til indirekte pasientarbeid. For behandlere i poliklinikker for barn og unge utgjør dette omlag 29 prosent av tida, mens den direkte pasientrettede tida tar omkring 24 prosent altså mer tid til indirekte pasientarbeid enn direkte. Spørsmålet er derfor hvor godt anslag de indirekte tiltakene er for det indirekte pasientarbeid? Tabell 2.2 viser utviklingen i produktivitet i løpet av perioden 1998 til 2001 for voksenpoliklinikkene. Vi minner om at vi også her har benyttet gjennomsnittstall for to år av gangen for å beregne antall årsverk. Ved denne fremgangsmåten legges da til grunn at nye behandlere som en gjennomsnittsbetraktning starter sin polikliniske virksomhet jevnt fordelt gjennom hele året. Tabell 2.2 Aktivitet og produktivitet i poliklinikker for voksne. Absolutte tall og endring fra Endring fra Endring i prosent fra Antall fagårsverk Konsultasjoner Konsultasjoner per fagårsverk Datakilde: Sintef Unimed og SSB Som det fremgår, var produksjonen av pasientkonsultasjoner per fagårsverk tilnærmet stabil fram til 2001, da den sank med sju prosent, til 360 konsultasjoner per fagårsverk. Det er nærliggende å anta at denne produksjonsreduksjonen kan være knyttet til den store tilveksten av nye behandlere i Siden veksten i poliklinikkårsverk er såpass stor fra 2000 til 2001, så stiller dette spørsmål om dette kan ha vært underrapportert tidligere. Trolig vil også mange av de nye polikliniske årsverkene ikke være direkte nyansatte, men resultat av 25

Evaluering av Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker.

Evaluering av Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker. STF78 A055014 RAPPORT Evaluering av Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker. Sluttrapport Trond Hatling, Kjerstina Røhme og Johan Håkon Bjørngaard SINTEF Helse Juni 2005 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Siren Hoven Avdelingsleder Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt

Detaljer

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09 ISBN

Detaljer

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2002 Marit Sitter (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/03 ISBN 82-446-0993-1

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus

Detaljer

RAPPORT. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003. SINTEF Helse. Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard

RAPPORT. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003. SINTEF Helse. Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard STF78 A045029 RAPPORT Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003 Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard SINTEF Helse Desember 2004 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram. Johnny Jakobsen

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram. Johnny Jakobsen Utviklingsprosjekt: Hvordan utvikle bedriftskultur mot større fleksibilitet og sterkere vi-følelse, slik at vi oppnår bedre flyt for pasientene, mindre ventetid og et bedret arbeidsmiljø for de ansatte.

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri

SAKSFREMLEGG. Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 40/17 Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

De viktigste resultatene for voksne

De viktigste resultatene for voksne De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for

Detaljer

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen 2 Forord Dette er den første av tre del-rapporter fra prosjektet Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å supplere de

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 19/4 Gaute H. Nilsen Henrik A.

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Tørre fakta Til sammen 23 fagstillinger 9 vernepleiere 2 psykiatriske sykepleiere

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i Resultater for Indre Sogn DPS. PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i Resultater for Indre Sogn DPS. PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Resultater for Indre Sogn DPS PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial SAKSFREMLEGG Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Stian Saur Arkivsak: 10/1391-12 Arkiv: 010 Innstilling

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund 07.04.11

Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund 07.04.11 Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram Olav Klausen Haugesund 07.04.11 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet For å få en mest mulig ensartet prioritering

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Dagny Sjaatil Kongsvinger, 05.11.2010 Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier (navn og enhet) Prosjektleder deltaker NTP (navn og

Detaljer

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Anne Mette Bjerkan Per Bernhard Pedersen Solfrid Lilleeng SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Telefon:

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Dekomponering av vekst i lønnskostnader 2002-2004. En studie av et helseforetak Kari Nyland

Dekomponering av vekst i lønnskostnader 2002-2004. En studie av et helseforetak Kari Nyland STF78 A055029 RAPPORT Dekomponering av vekst i lønnskostnader 2002-2004. En studie av et helseforetak Kari Nyland Desember 2005 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Dekomponering av vekst i

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer