Årsrapport 2014 om helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved UiT Norges arktiske universitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2014 om helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved UiT Norges arktiske universitet"

Transkript

1 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2014/5237 IBA004 Dato: Sak M 13/15 SAK M 13/15 Til: Museumsstyret Møtedato: 7. april 2014 Årsrapport 2014 om helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved UiT Norges arktiske Bakgrunn Ved (UiT) sammenfattes årlig arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i en rapport som legges fram for sstyret og underliggende styrer for behandling. Rapporten skal bidra til å sikre kontinuerlig fokus på UiTs arbeid med organisatoriskog psykososialt arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap, og miljøledelse. Universitetsdirektøren har innhentet informasjon fra alle fakulteter og enheter ved UiT som grunnlagsmateriale for rapporten. Universitetsstyret behandlet saken i møte 12. februar 2015, og museumsdirektøren legger med dette HMS-rapporten 2014 fram for museumsstyret. Kommentarene i avsnittene under bygger på punkt fra rapporten som er relevant for Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU). HMSrapporten ligger vedlagt dette saksframlegget. Sykefravær Første kvartal 2014 hadde TMU et sykefravær på 8 % - dette gjelder både legemeldt og egenmeldt sykefravær. Dette er et meget høy fravær, og ligger 3,9 % høyere enn UiTs tall for kun legemeldt fravær for samme kvartal. Museumsdirektøren er derimot ikke bekymret, da sykefraværet er fulgt opp og gjort rede for i henhold til retningslinjene, og tiltak for de sykemeldte er vurdert. I andre kvartal sank det legemeldte og egenmeldte sykefraværet ved TMU til 2,57 %, og lå på 2,66 % i tredje kvartal. I fjerde kvartal steg fraværet litt til 3,82 %. TMUs tall for både lege- og egenmeldt sykefravær er i andre og tredje kvartal under gjennomsnittet for UiTs legemeldte fravær. Tall for UiTs legemeldte fravær for fjerde kvartal gis ikke i rapporten. Ved TMU gjennomføres oppfølging av sykemeldte i henhold til fastsatte ordninger og reglement for dette. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten HEMIS fungerer godt i forhold til oppfølging av og forebygging i forhold til sykefravær, og det gjennomføres blant annet kontinuerlig arbeidsplassvurdering for de som ønsker det, kurs og veiledningssamtaler for den enkelte ansatte. Postboks 6050 Langnes, / / / uit.no

2 Brann, beredskap og risiko Brann og redning Tromsø kommune gjennomførte i juni 2014 tilsyn ved TMU. Tilsynet medførte ingen avvik, men derimot tre anmerkninger knyttet til manglende/mangelfull kontroll, ettersyn og vedlikehold av branntekniske installasjoner og dokumentasjon. Som følge av dette har administrasjonen revidert rutinene for brannberedskapen ved TMU, og forsøkt å gjøre de mer oversiktlig. Det samme arbeidet er ennå ikke utført for publikumsarealene, men planlegges gjennomført i Ettersyn og vedlikehold av branntekniske installasjoner faller inn under Avdeling for bygg og eiendom (BEA) ved UiT. Det har også vært gjennomført både praktisk og teoretisk brannøvelse i Det har i 2014 vært meldt inn tre interne skademelding som er fulgt opp i henhold til regelverket, og årsrapport for strålevern på TMUs laboratorium er gjennomført innen fristen. Ved TMU fungerer rutinene for risikoanalyser og melding om tjenestereiser i utlandet godt. UiT-rapporten påpeker at utarbeidelse av skriftlig oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, myndighet og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt, er et område som krever oppfølging. TMU har påbegynt dette arbeidet gjennom et samarbeid med Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak), og vil i 2015 fullføre arbeidet ved TMU. Lokale aktiviteter Det har også vært gjennomført en rekke arbeidsmiljøfremmede aktiviteter: flere faglige- og sosiale arrangementer som solfest, julefest og velferdstur, velferdstiltak som felleslunsj hver første onsdag i måneden, UiTs arbeidsmiljødag og tilbud om bevegelsestrening to ganger i uka på arbeidsplassen. Museumsdirektøren mener deltakelsen på arrangementene har vært meget godt. ARK Høsten 2014 ble arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK gjennomført ved hele UiT. Ved TMU er resultatene gjennomgått i hver seksjon og i staben, og tiltak for forbedring er utarbeidet både lokalt og for hele TMU. Tiltakene følges opp kontinuerlig. Forslag til vedtak: Museumsstyret tar årsrapport 2014 for helse, miljø og sikkerhet ved til etterretning. Marit Anne Hauan museumsdirektør Elisabet Aase konstituert kontorsjef Saksbehandler: førstekonsulent Inger Kaisa Bækø Vedlegg: 1. Årsrapport om HMS 2014, arkivref.: 2014/5237 UiT / Postboks 6050 Langnes, / / / uit.no 2

3 Vedlegg 1 til sak M 12/15 Årsrapport om HMS 2014 Universitetsdirektøren, Avdeling for personal og organisasjon Arkivref. ephorte: 2014/5237

4 Sammendrag Det foregår mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske (UiT). I 2014 har det blant annet vært arbeidet aktivt med å følge opp funn fra arbeids- og klimaundersøkelsen og å etablere samhold og treffpunkt i arbeidsmiljøet. Det legges til rette for medvirkning i HMS-arbeidet, og samarbeidet mellom leder og verneombud synes å fungere godt ved de fleste arbeidsstedene. Det er arrangert arbeidsmiljødag, og arbeidsmiljøprisen er utdelt for andre gang. Arbeidet med å videreutvikle ets beredskap er godt i gang, det er inngått ny avtale om bedriftshelsetjenester, og vernetjenesten har blitt gjennomgått og revidert. Funn fra tilsyn og revisjoner er fulgt opp i organisasjonen. Et godt HMS-arbeid kan også være en del av forklaringen til at UiT samlet sett fortsatt har et lavt sykefravær. Det er også i 2014 registrert få HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker og ingen svært alvorlige hendelser med personskader. UiT vil i 2015 prøve ut elektronisk system for innmelding og behandling av HMS-avvik. Ansatte og studenter må fortsatt stimuleres til økt rapportering i forbindelse med HMSrelaterte avvik, skader og nestenulykker. Kvaliteten på rapportene fra fakultetene og enhetene på samme nivå er gjennomgående styrket. De fleste rapporterer at de har etablert skriftlige mål for HMS-arbeidet og utarbeidet skriftlig oversikt over hvordan ansvar og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. Det fremgår også av rapportene at de har nådd egne målsettinger for HMS-arbeidet for 2014, og at ledere er oppdatert med hensyn til hvordan lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet ved enheten. Ledernes risikoforståelse og kjennskap til egne risikoområder har økt i løpet av de siste årene. Det er likevel skuffende at kun halvparten av enhetene har gjennomført pålagte beredskapsøvelser i 2014 og ført oversikt over ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet. Det er utfordringer knyttet til opplæring innen helse, miljø og sikkerhet, og sentral HMS-opplæring etterspørres av ulike brukergrupper. Gjennomføring av medarbeidersamtaler er fremdeles lav. Ledere må dermed også i 2015 følge opp dette ved å gå i dialog med ansatte og verneombud om opplæring samt ved å tilby og gjennomføre medarbeidersamtaler. Ledere må fortsatt prioritere å tilrettelegge for gode arbeidsforhold slik at ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Viktige tiltak her er gjennomføring av analyse av sykefravær, videreføring av forbyggende tiltak samt iverksetting av nye tiltak ved behov. Resultater fra arbeids- og klimaundersøkelsen anbefales brukt for nærmere analyse av sykefraværet ved enhetene. I 2014 ble det fastsatt ny handlingsplan for miljøledelse ved UiT. For at et skal lykkes i sitt arbeid med å redusere belastningen på det ytre miljø, er det viktig at hele organisasjonen bidrar med tiltak knyttet til satsingsområdene avfall, innkjøp, transport og energi. Med unntak av én enhet, rapporterer fakulteter og enheter som har et risikofylt arbeidsmiljø at lokal sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av risikofylte aktiviteter. Når det gjelder dokumentasjon av gjennomført opplæring, må resultatet forbedres. Universitetsledelsen ser alvorlig på at kun fem av ni fakulteter/enheter rapporterer at de fulgte UiTs retningslinjer og fakultetets/enhetens rutiner for alt risikofylt arbeid som ble utført i Tre av fakultetene/enhetene hadde heller ikke utarbeidet skriftlige rutiner for risikofylt arbeid som kan medføre særlig fare for liv og helse, og som fakultetet/enheten har ansvar for. Kravene til arbeidsgiver 2

5 om å føre register over eksponerte personer ble heller ikke oppfylt ved hele et. Fakulteter og enheter må dermed også i 2015 ha sterkt fokus på risiko- og eksponeringsvurderinger, vedlikehold av stoffkartotek, sikker utførelse av arbeid og føring av register over eksponerte. Det er fremdeles noen fakulteter som i 2015 må prioritere å beskrive kravene til sikkerhetsopplæring i emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår. 3

6 Innhold Sammendrag Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Læringsmiljøutvalget (LMU) Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO) Bedriftshelsetjenesten Opplæring og informasjon Sykefravær Beredskap Strålevern Melding om skader og nestenulykker Tilsyn og revisjoner Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for HMS organisatorisk HMS-kompetanse Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Beredskap Ytre miljø Risikofylt arbeidsmiljø Måloppnåelse og tiltak som har fungert spesielt godt Oppsummering av lokale utfordringer Utfyllingen av årsrapporten Oppfølging av særskilte satsingsområder HMS-tiltak i henhold til Årsplan 2014 for Avdeling for personal og organisasjon Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK) Inkluderende arbeidsliv Arbeidsmiljødag Ytre miljø og miljøledelse Utfordringer og områder som bør vies spesiell oppmerksomhet i

7 1 Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT Universitetets sentrale HMS-arbeid var i 2014 organisert gjennom Avdeling for personal og organisasjon (POA) og følges av Arbeidsmiljøutvalget (AMU), hovedverneombudene (HVO) og verneombudene (VO), som skal se til at Universitetet i Tromsø Norges arktiske (UiT) som arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar. Læringsmiljøutvalget (LMU) har også en rolle i HMS-arbeidet. 1.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) AMU er et partssammensatt samarbeidsorgan som skal legge de grunnleggende premissene for arbeidsmiljøarbeidet ved UiT. Hovedverneombud, arbeidstakere, arbeidsgiver, hovedtillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten er representert i AMU. Toppledelsen skal være representert i AMU, LMU og HMS-personalet i POA har observatørstatus. AMU har både besluttende, koordinerende og rådgivende rolle i arbeidet med å gjennomføre arbeidsmiljølovgivningen ved UiT. I saker som angår både ansattes og studenters arbeidsmiljø samarbeider AMU med LMU. AMU behandler videre ets årlige rapport om HMS-arbeidet ved UiT. AMU har et spesielt ansvar for å overvåke sykefraværet ved UiT. AMU har i 2014 hatt spesielt fokus på oppfølging av sykefravær og gjennomføring av arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) ved UiT. Det ble foretatt nyvalg av AMU for perioden 1. august 2014 til 31. juli I forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Finnmark ble det besluttet at tidligere Høgskolen i Finnmark skulle ha to representanter i AMU, og at denne ordningen skulle vurderes i første halvdel av AMU besluttet i sak 6/14 at denne ordningen ikke skulle videreføres, men at det skulle oppfordres til at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden oppnevnte minst én representant fra campus utenfor Tromsø. Retningslinje for Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er oppdatert med hensyn på dette. AMU har avholdt fire møter og behandlet 25 saker i For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved UiT. 1.2 Læringsmiljøutvalget (LMU) LMU fører tilsyn med at UiT oppfyller bestemmelsene om læringsmiljøet gitt i Lov om er og høyskoler. Utvalget skal også påse at UiT følger opp Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet, og generelt være en pådriver i arbeidet for et bedre læringsmiljø ved et. LMU består av fire studentrepresentanter med vararepresentanter, studiedirektøren, en fakultetsdirektør, en dekan og en ansatt med spedagogisk kompetanse. Det har vært avholdt fem møter i LMU i studieåret 2013/2014. Ett av møtene var et besøk ved Finnmarksfakultetet der LMU fikk en grundig presentasjon om hvordan Utdannings- og læringsmiljøutvalget ved tidligere Høgskolen i Finnmark (HiF) jobbet med læringsmiljø og studiekvalitet. De fire resterende møtene ble avholdt i Administrasjonsbygget, campus Tromsø. 5

8 I forbindelse med NOKUTs evaluering av UiTs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ble det anbefalt at UiT etablerer et studentmobiliserende prosjekt i samarbeid med Studentparlamentet for å få en sterkere representasjon av studenter i ulike råd og utvalg ved UiT. Saken Studentmobiliserende prosjekt har vært diskutert som en egen sak på alle fem møtene i LMU i studieåret 2013/2014. Prosjektet er stort og rommer flere temaer innen læringsmiljø og studiekvalitet, og vil være en stor del av LMUs arbeid i de neste årene. Hovedtemaene i Studentmobiliserende prosjekt overlapper noe, men kan oppsummeres som følger: (1) innføring av en formalisert tillitsvalgtordning på alle fakultet, (2) beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver som tilhører de ulike verv som studenter innehar, (3) poenggivende tillitsvalgtkurs, (4) honorering av studenter i verv og (5) evaluering av program og emner. Universitetsstyret vedtok våren 2009 å innføre økonomiske sanksjoner ved sensur på eksamen som kunngjøres mer enn én uke etter sensurfristen. Midlene skal gå til studiekvalitetsfremmende tiltak og fordeles av LMU etter søknad fra enhetene og Studentparlamentet. Studieåret 2012/2013 utgjorde midlene til sammen kr ,-. Midlene ble lyst ut i desember 2013, og LMU fordelte midlene i februar Det kom inn totalt 21 søknader fra enhetene og studentorganisasjonene. Prosjekter som gir en langsiktig merverdi for læringssituasjonen for en større gruppe studenter ble prioritert. Læringsmiljøutvalget har bestilt en evaluering av ordningen med økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur på eksamen. Det er viktig å se om ordningen har fungert i tråd med intensjonen. For nærmere informasjon om studiekvalitet vises det til LMUs årsrapport for studieåret 2013/ Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO) Verneombudene skal ivareta arbeidstakernes interesser i verneområdet i saker som angår arbeidsmiljøet og virke som en støtte for arbeidsgiverne. God kommunikasjon mellom ledelsen og verneombudene er vesentlig for å ivareta et godt arbeidsmiljø ved UiT. I 2014 ble det foretatt en gjennomgang av ets inndeling i verneområder. Fra høsten 2014 ble UiT delt inn i elleve hovedverneområder og 66 verneområder. UiT hadde elleve HVO, ni vara HVO, 66 VO og 59 vara VO. Ombudene er valgt for perioden 1. august 2014 til 31. juli I 2014 har HVOene: Gjennomført fem fellesmøter, tre formøter i forkant av AMU-møter og jevnlige møter med verneombudene, i tillegg til løpende møter vedrørende enkeltsaker Gjennomført ett møte med sdirektøren Deltatt på to AMU-møter og på det årlige arbeidsmøtet for sentrale hovedverneombud fra ene. Representant på disse møtene er koordinator for hovedverneombudenes aktivitet Arrangert ett verneombudsforum med tema Byggesaker og medvirkning av verneombudet. Leder for Prosjektseksjonen ved Avdeling for bygg og eiendom Øistein Hansen var foreleser. Deltatt i forarbeid og møter i tilknytning til ARK Deltatt ved ulike tilsyn ved UiT Deltatt på Nasjonal konferanse for shovedverneombudene på Svalbard samt Arbeidsmiljøkongressen i Bergen I 2014 har flere hovedverneombuds-/verneombudsmøter blitt avviklet på tvers av campusene ved at møtene avholdes via toveis lyd/bilde. 6

9 HVOene har bedt UiT iverksette dekkende 40 timers opplæring for verneombudene samt fastsette én tidsplan for 2015 som spesifiserer når de forskjellige delene i opplæringen skal avholdes. For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 om hovedverneombudenes fellesaktiviteter ved UiT. Tilby verneombudene opplæring i bruk av HMS-informasjon i HR-portalen 1.4 Bedriftshelsetjenesten I 2013 ble kjøp av bedriftshelsetjeneste ved UiT konkurranseutsatt, og Hemis ble valgt som leverandør. Hemis deltar ved gjennomføring av kartlegginger og risikovurderinger og gjennomfører lovpålagte helsekontroller. De deltar også ved sykefraværsoppfølging. Innenfor psykososialt helsearbeid bistår de både på organisasjonsnivå, på enhetsnivå og på individnivå. Universitetsledelsen og Hemis har to samarbeidsmøter hvert semester. For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 fra Hemis. 1.5 Opplæring og informasjon Ledere skal, i samarbeid med verneombud, ansatte og studenter, sørge for at det arbeides systematisk med HMS. En viktig målsetting for UiT er at ledere, verneombud, ansatte og studenter skal ha god og riktig HMS-kompetanse. Ledere har et særskilt ansvar for å motivere og inspirerer alle ansatte og studenter til forpliktende og aktiv deltagelse i HMS-arbeidet og til å sørge for nødvendig HMSkompetanse ved eget ansvarsområde. Informasjon om HMS-opplæring som arrangeres ved UiT finnes på nettsidene om HMS i HR-portalen. Opplæring som tilbys skal også annonseres under interne kurs på nettsidene til UiT. I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle iverksetting av HMS-opplæring for samtlige brukergrupper ved UiT prioriteres. Dagskurs i HMS for ledere skulle gjennomføres våren HMS-opplæring gitt av UiT i 2014: Grunnopplæring i HMS (20 t) for ledere, VO, HVO samt representanter i AMU og LMU og deres stedfortredere er gjennomført 30. september 2014 med 68 deltagere, hvorav elleve er ledere, fire HVO, 35 VO, 15 vara VO, én LMU-representant og to HMS-rådgivere. Grunnleggende førstehjelp for ansatte på norsk og engelsk er i 2014 gitt til 41 personer. Deltakerne er fordelt på fire kurs. I tillegg har Sikkerhetskursene hatt 64 deltakere på Grunnleggende førstehjelp, 36 deltakere på Førstehjelp for arbeid i felt og tokt og 64 deltakere på Førstehjelp i laboratorium. Lederopplæring 10. februar og 4. september 2014: 20 minutters presentasjon av beredskap, herunder sentral beredskapsplan og lokale beredskapsplaner, oppbygging av 7

10 beredskapsorganisasjonen ved UiT, oppgavefordeling innen beredskapsorganisasjonen, varsling, øvelser, eksempler på praktisk beredskapsarbeid ved UiT ved øvelser og skarpe hendelser. Sikkerhet i laboratorium, felt og tokt (emne HMS-0500): Kurset har vært gjennomført to ganger i 2014 med til sammen 108 deltagere, hvorav 32 var ansatte, 61 mastergradsstudenter og 19 PhD. studenter. Opplæringen omhandler følgende tema: Systematisk HMS-arbeid Stoffkartotek Beredskap Brannvern med praktiske øvelser Elektriske installasjoner Risikovurderinger Arbeid med kjemikalier Førstehjelp grunnleggende Førstehjelp felt og tokt Førstehjelp laboratorium Genmodifisert materiale Sikkerhetskabinett Arbeid med biologisk materiale Zoonoser Hanskebruk Allergi Gass under trykk og flytende nitrogen Tokt- og feltopplæring med praktiske øvelser Bruk av gummibåt Strålevern introduksjonskurs Ikke-ioniserende stråling Grunnkurs strålevern (20 timer) Videregående kurs for strålevernkontakter Lokal sikkerhetsopplæring skal alltid være gjennomført før oppstart av risikofylte arbeidsaktiviteter. Opplæringen skal dokumenteres lokalt. Det gis dessuten mye lokal opplæring og informasjon ved UiT som samlet sett har HMS-aspekter i seg, men disse beskrives ikke her. Gjennomføre HMS-opplæring for samtlige brukergrupper ved UiT Gjennomføre dagskurs i HMS for ledere våren

11 1.6 Sykefravær Tabellen nedenfor viser utviklingen av legemeldt sykefravær ved UiT i perioden Legemeldt sykefravær ved UiT i prosent (%): År kvartal 4,7 3,7 4,6 4,4 4,6 4,1 2.kvartal 4,1 3,5 4,3 4,0 3,4 3,7 3.kvartal 4,5 4,1 5,0 5,0 4,0 4,7 4.kvartal 4,4 3,9 4,1 4,6 4,1 Det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2014 er 0,5 % lavere enn samme kvartal i 2013, men høyere enn i Fraværet har gått opp 0,7 % i 3. kvartal 2014 sammenlignet med tall for 2013, men ligger likevel under nivåene i 2011 og Andel sykemeldte per diagnose av totalt årlig legemeldt sykefravær ved UiT i prosent (%): Årstall Kvartal Almenne og uspesifiserte lidelser 5,3 9,0 6,8 9,9 9,0 9,2 8,0 7,5 6,3 5,8 4,1 Sykdommer i fordøyelsesorganene 5,0 3,8 5,0 4,1 6,0 6,7 8,2 6,5 4,3 5,2 5,4 Sykdommer i hjerte/kar-systemet 2,3 3,0 1,8 4,6 3,7 3,0 2,3 5,4 5,3 4,5 2,6 Muskel- og skjelett - lidelser 33,1 27,5 34,4 32,3 31,7 35,1 36,4 35,6 35,4 37,9 43,2 Sykdommer i nervesystemet 6,0 5,3 4,9 5,3 5,7 6,7 7,8 5,4 5,0 5,3 4,7 Psykiske lidelser 20,2 27,6 25,4 21,7 19,4 19,1 18,2 23,8 19,4 18,6 18,7 Sykdommer i luftveiene 9,7 7,8 5,5 4,2 9,9 6,8 6,6 4,2 7,9 6,0 5,4 Svangerskapssykdommer 7,0 7,1 6,6 7,6 5,0 4,1 3,8 3,3 4,2 2,9 3,5 Andre lidelser 11,3 8,9 9,5 10,3 9,6 9,3 8,8 8,4 12,1 13,8 12,3 Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser er fortsatt de to mest dominerende årsakene til sykefraværet. De utgjør til sammen 61,9 % i 3. kvartal Muskel-/skjelettlidelser fortsetter å stige. Økningen fra 3. kvartal 2013 er på 6,8 %. Andelen psykiske lidelser holder seg stabilt og er 0,5 % over tallet fra samme kvartal i Samleposten «andre lidelser» har gått noe ned fra 2. kvartal 2014, men ligger fortsatt høyere enn samme kvartal i Kjønnsfordeling for sykefraværet frem til 3. kvartal 2014 er 70 % for kvinner og 30 % for menn. Det er samme fordeling som i I løpet av 2014 har fem enheter ved UiT hatt kvartalsvis sykefravær over 5 %. Disse er: Administrasjonen, Finnmarksfakultetet, Det kunstfaglige fakultet, Tromsø museum og Universitetsbiblioteket. Den kvartalsvise fordelingen av det legemeldte sykefraværet viser at det høyeste fraværet ligger i 3. kvartal, det vil si i og etter sommerferier. 9

12 Det er fortsatt behov for systematisk oppfølging av arbeid med sykefravær på individ- og virksomhetsnivå 1.7 Beredskap Beredskapshåndboka for UiT er et verktøy for å bidra til at organisasjonen skal kunne reagere raskt og effektivt ved kritiske og pressede situasjoner. For å mestre en kritisk hendelse må virksomheten trene på potensielle fare- og ulykkessituasjoner som kan oppstå, inkludert kommunikasjon og samhandling med andre aktører. Beredskapen skal tilpasses risikobildet i organisasjonen. I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle det i 2014 tas en gjennomgang av det samlede risikobildet ved UiT og av beredskapen knyttet til tilsiktede uønskede hendelser. I tillegg skulle en fullskalaøvelse med trussel/terror som tema gjennomføres. Med bakgrunn i styringssignaler fra KD har UiT igangsatt arbeid med å velge metodikk for ROSanalyse. Fakulteter og enheter på samme nivå skal innen juni 2015 ha gjennomført ROS-analyser etter ets metodikk. Resultater sammenstilles i et overordnet risikobilde. Universitetet hadde våren 2013 en sikkerhets- og beredskapsmessig gjennomgang av tilsiktede, uønskede hendelser og deres innvirkning på verdiområder for et. Rapporten fra gjennomgangen forelå i juni Universitetsdirektørens beslutning om hvilke tiltak som skal gjennomføres ble fattet i april Oversikt over tiltak som skal gjennomføres i løpet og 2014 med ansvar for gjennomføring er oversendt fakulteter og enheter på samme nivå. UiT gikk i desember 2014 til innkjøp av et elektronisk styringssystem for sikkerhet og beredskap (KunnskapsCIM). Systemet skal bidra til å sikre effektiv informasjonshåndtering, loggføring og rapportering mellom UiT og KD samt internt ved et ved kriser og katastrofer. En storskala kriseøvelse for sentral beredskapsgruppe er under planlegging ved UiT. Øvelsen skal gjennomføres i samarbeid med UNN og vil finne sted i vårsemesteret Overordnet avtale om beredskapssamarbeid mellom UiT og UNN er under utforming. ROS-analyse av områder der UiTs og UNNs beredskap må koordineres danner grunnlag for avtalen. Videre planlegger UiT i samarbeid med Sjømannskirken å gjennomføre en kriseøvelse som berører ansatte og studenter som oppholder seg i utlandet. Det har ikke vært registrert svært alvorlige hendelser med personskader ved UiT i Mindre hendelser er håndtert av sentral og/eller lokale beredskapsgrupper i tråd med UiTs beredskapsorganisasjon og håndbok for beredskap. Sentralt gitt lederopplæring innen beredskap er beskrevet ovenfor under punkt 1.5. Gjennomføre planlagte beredskapsøvelser Implementere av KunnskapsCIM Gjennomføre ROS-analyser og sammenstille resultater i overordnet risikobilde 10

13 1.8 Strålevern UiT har godkjenning fra Statens strålevern (SSV) for forskningsmessig bruk av ioniserende stråling og industriell radiografi, samt tillatelse til avfallshåndtering og utslipp knyttet til forskningsmessig bruk av åpne radioaktive kilder. Godkjenningene gjelder for perioden Til godkjenningene følger generelle og konkrete krav, deriblant krav om årlig rapportering om strålebruk og avfallshåndtering ved UiT innen utgangen av mars hvert år. I etterkant av årsrapporteringen til SSV om strålebruken ved UiT for 2013 mottok UiT brev fra SSV datert 4. desember 2014 der det gis avvik på vilkår 3 i tillatelsen grunnet brudd på leveringsplikten i avfallsforskriftens UiT hadde ikke overholdt plikten til å oversende avfall med I-125 og uran til mottaker med tillatelse til å motta denne type avfall minst en gang pr år. I-125 og uranavfallet ble den 19. desember 2014 oversendt godkjent mottak. UiT avventer nå tilbakemelding fra SSV på om avviket er behandlet tilfredsstillende og om søknad om dispensasjon fra avfallsforskriftens 16-7 godkjennes. I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle Retningslinje for håndtering av ulike typer stråling revideres og implementeres i I tillegg skulle strålebruken ved tidligere HiF kartlegges og tilrettelegges. Retningslinje for håndtering av ulike typer stråling, herunder rutine for innkjøp av åpne radioaktive kilder og kontaminasjonskontroller, er fortsatt under revisjon, men vil ferdigstilles i løpet av februar Informasjonsmøter vil bli gjennomført ute på de enkelte enhetene for implementering av de reviderte retningslinjene med tilhørende rutiner. Alt arbeid med ioniserende stråling er registrert som egne prosjekter. Kartlegging og tilrettelegging av strålebruken ved tidligere HiF ble gjennomført høsten Det er registrert ett prosjekt ved fakultetet. Det skal føres register over ansatte og studenter som arbeider med ioniserende stråling, jf. punkt 2.6. Universitetsdirektøren har i forbindelse med årsrapportering om bruk av stråling for 2014 bedt enhetsledere om å gjennomføre registreringen innen utgangen av mars Enheter som ikke overholder fristen kan miste retten til å håndtere ioniserende stråling. Føring av register over personer som arbeider med ioniserende stråling Sluttføre revisjon av retningslinje for håndtering av ulike typer stråling. Endringer må implementeres i virksomheten Utarbeidelse av ny søknad til SSV om forskningsmessig strålebruk for Melding om skader og nestenulykker Alle HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT skal meldes og følges opp av ledelsen for å sikre forebygging og kontinuerlig kvalitetssikring av arbeidsmiljøet. Oppsummering fra rapporter om HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker gis i AMU-møter. I 2014 ble det meldt totalt 36 HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT. De meldte avvikene, skadene og nestenulykkene hadde varierende alvorlighetsgrad. Ingen av meldingene resulterte i at personer ble eksponert for helseskadelige faktorer. 11

14 Sammendrag av avviksmeldinger og fraværsdager forårsaket av skade for : År Totalt Kjemikalier og biologisk materiale involvert Stikk, kutt Fall, skli, strekk og løft Transport Fallende gjenstander 2014 Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Avviksmeldinger Fraværsdager Andre personskader Det er sannsynlig at det fremdeles er underrapportering av både HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT. UiT vil i 2015 prøve ut et elektronisk system for håndtering av HMS-avvik, jf. punkt 3.1 nedenfor. Elektronisk system for håndtering av HMS-avvik skal prøves ut Stimulere til økt rapportering av HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker Fortsatt fokus på risiko- og eksponeringsvurderinger og enhetenes vedlikehold av register over eksponerte arbeidstakere og studenter ved UiT 1.10 Tilsyn og revisjoner All kontakt med tilsynsmyndigheter koordineres av Universitetsdirektøren. Det er en utfordring at tilsynsmyndigheter gjennomgående henvender seg til underliggende enheter og at underliggende enheter ikke henviser varsel om tilsyn til Universitesdirektøren. Brann og redning Tromsø kommune gjennomførte i juni 2014 tilsyn ved Tromsø museum (TMU). Tilsynet omfattet alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak, forhold av betydning for gjennomføringen av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. Tilsynet medførte ingen avvik, men derimot tre anmerkninger knyttet til manglende/mangelfull kontroll, ettersyn og vedlikehold av branntekniske installasjoner og dokumentasjon. Alta brann- og redningskorps gjennomførte i november 2014 branntilsyn ved campus Alta. I rapporten fremkommer fire avvik knyttet til branntekniske tegninger, intern organisering og risikovurdering samt person- og materiell sikkerhet. Det fremkom under oppsummeringsmøtet at eier/virksomheten/bruker vil finne løsninger for å rette opp de avvik som er angitt i rapporten. 12

15 Ved branntilsyn skal enhetene kunne fremvise dokumentasjonen for tilsynsmyndighetene. Arbeidet med en enhetlig mal for utforming av enhetenes samlede branndokumentasjon ble sluttført i Implementering ved UiT gjenstår. Arbeidstilsynet gjennomførte i april 2014 tilsyn knyttet til det psykososiale- og organisatoriske arbeidsmiljøet ved NT-fakultetet og ved Administrasjonen. Ved NT-fakultetet ble det gitt pålegg knyttet til HMS-opplæring, samarbeidsplan med bedriftshelsetjenesten samt kartlegging og risikovurdering av forhold som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse eller sikkerhet. Avvikene ble fulgt opp ved UiT og deretter lukket av Arbeidstilsynet. Tilsynet ved Administrasjonen medførte ingen avvik. Det Lokale Eltilsynet gjennomførte i februar 2014 tilsyn ved BFE-fak. Det ble ikke gjort funn av feil på det elektriske anlegg. Derimot ble det ble påpekt mangler knyttet til internkontrollarbeidet for det elektriske anlegget. Kunnskapsdepartementet varslet i november 2014 at de vil gjennomføre tilsyn med s arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynet vil finne sted 12. januar 2015, og departementet har bedt hele kriseledelsen ved UiT om å møte. Statoil utførte i 2013, som et ledd i arbeidet med inngåelse av rammeavtale mellom Statoil og UiT, en ekstern HMS-revisjon ved FF Helmer Hanssen. Det ble i revisjonen funnet tre avvik. Disse er under oppfølging. I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle det utarbeides metodikk for interne revisjoner ved UiT. Finansdepartementet har i 2013 og 2014 utredet bruk av internrevisjon i statsforvaltningen. Formålet er å etablere mer forutsigbare rammer for bruk av internrevisjon i staten. Forslaget var høsten 2014 til høring ved er og høgskoler. Arbeidet med interne revisjoner ved UiT vil bli fult opp i 2015 og i tråd med departementets anbefaling og beslutning. Følge opp avvik og pålegg fra tilsyn og revisjoner Etablere samlet branndokumentasjon basert på eier- og brukeransvaret ved alle bygg Utarbeide metodikk for interne revisjoner ved UiT 2 Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for 2014 Ved UiT rapporterer alle fakulteter og enheter på samme nivå årlig om status for eget HMS-arbeid. Rapportene skal bygge på informasjon innhentet fra institutter og andre enheter på underliggende nivå. Rapporteringen ble i 2014 gjort i form av en elektronisk sjekkliste. Utfyllingen innebærer en egenvurdering opp mot spørsmål knyttet til UiTs systematiske HMS-arbeid og fakultets/enhetens HMS-mål og handlingsplan for HMS-arbeidet. Rapporten bekreftes utfylt av enhetens leder og hovedverneombud. For 2014 har ti av ti fakulteter/enheter levert årsrapport om lokalt HMS-arbeid. Disse omfatter: Administrasjonen (Uadm) Finnmarksfakultetet (Fifak) Det juridiske fakultet (Jurfak) Universitetsbiblioteket (UB) 13

16 Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) Finnmarksfakultetet avga årsrapport om HMS for første gang. Formålet med årsrapportering er å se til at elementene i det systematiske HMS-arbeidet ved UiT stemmer overens med interne og eksterne krav samt vurdere om aktivitetene i HMS-arbeidet er hensiktsmessig i forhold til UiTs overordnede mål for HMS. Årsrapportene vil også avdekke forbedringspotensialer slik at tiltak kan vurderes og prioriteres ved UiT. Universitetsdirektøren utarbeider årlig rapport om HMS-arbeidet ved hele et. Denne rapporten behandles av AMU og Universitetsstyret. Universitetsdirektøren gir deretter en skriftlig tilbakemelding til fakulteter og enhetene på samme nivå. Rapporten skal følges opp ved enhetene. 2.1 HMS organisatorisk Fakultetene, UB, TMU og Uadm rapporterer at enhetens leder er oppdatert med hensyn til hvordan lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet. Det rapporteres videre at det legges til rette for medvirkning i HMS-arbeidet og at det tilrettelegges og iverksettes nødvendige tiltak før igangsetting av aktiviteter og arbeidsoppgaver. Det avholdes jevnlige møter med verneombud ved ni fakulteter/enheter. Fakultater/enheter som har hatt HMS-relaterte avvik, nestenulykker eller ulykker har fulgt disse opp som angitt i Retningslinje for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer. Åtte av ti fakulteter/enheter rapporterer at de har etablert skriftlig oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, myndighet og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. I 2013 hadde sju av ni enheter beskrivelsen på plass. I 2012 hadde kun halvparten av fakultetene/enhetene som avga årsrapport en slik beskrivelse på plass. Med unntak av Jurfak og Helsefak rapporterer fakultetene/enhetene at de har kartlagt farer og problemer og på denne bakgrunn vurdert risiko samt utarbeidet tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene knyttet til arbeidsmiljøet for ansatte og studenter. Planlagte tiltak for å redusere risikoforholdene er gjennomført ved seks enheter. Helsefak opplyser imidlertid at de er godt i gang med arbeidet, men at det fremdeles gjenstår noen risikovurderinger. Åtte av ti enheter rapporterer at de hadde fastsatt skriftlige mål for HMS-arbeidet for året som gikk. Seks av disse hadde også en samlet, skriftlig og ajourført handlingsplan for HMS-arbeidet. I 2013 hadde sju av ni enheter etablert skriftlige mål for HMS-arbeidet, hvorav fem også hadde ajourført egen handlingsplan. Det er gledelig at Fifak som avgir årsrapport om HMS for første gang i 2014, bekrefter at de har alt organisatorisk HMS-arbeid på plass. 14

17 Utarbeidelse av HMS-mål og HMS-handlingsplan på alle nivå i organisasjonen Utarbeidelse av skriftlig oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, myndighet og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. Samordningsavtaler må utarbeides når fakultetet/enheten er én av flere arbeidsgivere på samme arbeidssted 2.2 HMS-kompetanse Helse, miljø og sikkerhet er et lederansvar. For å sikre et forsvarlig arbeids- og læringsmiljø og aktivitet med hensyn til systematisk utvikling og forbedring av arbeidsmiljøet er UiT avhengig av at alle ledere har tilstrekkelig HMS-kompetanse. Opplæringen er personlig og skal dokumenteres skriftlig. UB og TMU rapporterer at alle ledere med personalansvar har nødvendig og dokumentert opplæring innen HMS. I 2013 var dette på plass kun ved Universitetsbiblioteket. Det ble i 2014 gjennomført nyvalg av verneombud ved UiT. Åtte av ti enheter rapporterer at alle verneombudene innehar nødvendig kompetanse til å utøve sine oppgaver innen helse, miljø og sikkerhet. Personer som har fått delegert HMS-oppgaver som innebærer ledelse eller kontroll av andre arbeidstakere eller studenter skal påse at hensynet til HMS blir ivaretatt under planleggingen og utførelse av de arbeidsoppgavene de har fått delegert. Tre av ti fakulteter/enheter rapporterer at disse personene har nødvendig og dokumentert opplæring innen HMS. På dette området er det ingen forbedring sammenlignet med Leder skal også se til at nytilsatte blir introdusert til og får opplæring i HMS ved UiT. Behovet for opplæring kan blant annet kartlegges ved bruk av Veiledende rutine for ledere ved mottak av nytilsatte. Åtte av ti enheter praktiserer rutinen ved mottak av nytilsatte. Sentral HMS-opplæring for ulike brukergrupper gjennomført i 2014 er beskrevet ovenfor under punkt 1.5. Behovet for tilpasset HMS-opplæring for ulike brukergrupper rapporteres fremdeles å være stort ved UiT. TMU, UB og Helsefak ber UiT iverksette øvrige moduler i den sentrale HMS-opplæringen. Opplæring må annonseres i god tid før gjennomføring. Iverksette HMS-opplæring tilpasset ulike brukergrupper Ledere må prioritere gjennomføring og dokumentasjon av egen og ansattes HMS-opplæring 2.3 Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Samtlige fakulteter/enheter rapporterer at kontor- og laboratoriearbeidsplasser for ansatte og studenter utformes og tilpasses på en ergonomisk hensiktsmessig måte. Fakulteter/enheter som har mottatt varsel om diskriminering, vold, trusler, trakassering eller annen utilbørlig opptreden har fulgt disse opp som angitt i Retningslinjer for varsling. Det er videre svært positivt at samtlige fakulteter/enheter bekrefter at de følger UiTs rutiner for oppfølging av sykemeldte. Uadm og TMU rapporterer at de har hatt sykefravær på over 5 % i løpet av 15

18 ett eller flere kvartal i Dette avviker fra kvartalsvis sykefravær rapportert under punkt 1.6. Ekstraordinære analyser av sykefraværet ble iverksatt ved Uadm. I henhold til Handlingsplan for inkluderende arbeidsliv (IA) skal det gjennomføres et årlig møte mellom ledelsen ved fakultetet/enheten, tillitsvalgte og hovedverneombud med IA/HMS som eneste tema. Seks av ti fakulteter/enheter har i 2014 gjennomført et slikt møte. I 2013 hadde fem av ni fakulteter /enheter avholdt et slikt møte. UiT har de senere år hatt fokus på viktigheten av medarbeidersamtaler. Fire av ti fakulteter/enheter rapporterer at alle ansatte har fått tilbud om medarbeidersamtaler. Medarbeidersamtaler er gjennomført for alle som har ønsket dette. I 2013 ble medarbeidersamtaler tilbudt og gjennomført for alle ansatte ved to av ni fakulteter/enheter. Måloppnåelsen for fysisk og psykisk arbeidsmiljø er økt sammenlignet med resultatene for Gjennomføre årlig møte mellom ledelsen, tillitsvalgte og HVO med IA/HMS som eneste tema Tilby og gjennomføre årlig medarbeidersamtale for alle ansatte 2.4 Beredskap Hvert fakultet/enhet skal ha en lokal beredskapsplan som bygger på risikovurderinger (se punkt 2.1 ovenfor) og som viser hvordan enheten arbeider med hendelser av mindre omfang. Lederes kjennskap til egne risikoområder og prioritering av beredskapsarbeidet ved egen enhet har økt i løpet av de siste årene. Ni av ti fakulteter/enheter har, etter risikovurdering og gjennomføring av risikoreduserende tiltak, utarbeidet en lokal beredskapsplan for den risikoen som fremdeles ligger der. Kunstfak har tilbakemeldt at de skal oppdatere beredskapsplanen i løpet av I 2013 rapporterte sju av ni fakulteter/enheter at de hadde utført arbeidet. Ledere skal være kjent med beredskapshåndboka for UiT og fakultetets/enhetens beredskapsplan, herunder hvordan lokal beredskapsgruppe er sammensatt og hvordan de øver. Ledere skal også være kjent med funn fra øvelser, tiltak som iverksettes og resultater fra oppfølging av tiltak. Kun halvparten av fakultetene/enhetene rapporterer at lokal beredskapsgruppe har hatt de to pålagte beredskapsøvelsene i I 2013 rapporterte sju av ni fakulteter/enheter at lokal beredskapsgruppe har hatt to beredskapsøvelser. Tiltak etter beredskapsøvelser følges i overveiende grad opp. Lederopplæring innen beredskap gjennomført i 2014 er beskrevet under punkt 1.5. Ved fem av ti fakulteter/enheter gjøres ansatte og studenter kjent med den lokale beredskapsplanen, herunder rutinene for varsling av kritiske hendelser og for evakuering av bygg. I 2013 rapporterte sju av ni fakulteter/enheter at de ivaretok denne oppgaven. TMU, HSL-fak, Jurfak, NT-fak og UBT registrerer ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet som angitt i Beredskapshåndboka for UiT. På dette området er måloppnåelsen den samme som i NT-fak, TMU og UB har fulgt opp arbeidet på alle områder som etterspørres ved årsrapportering om beredskap. 16

19 Fakulteter/enheter må følge opp etablerte rutiner for registrering av ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet, jf. Skjema for registrering av opphold i utlandet for ansatte Fortsatt sikre gjennomføring av pålagte beredskapsøvelser og oppfølging av tiltak etter hendelser og øvelser Sikre at ansatte og studenter gjøres kjent med lokal beredskapsplan, herunder evakuerings- og varslingsrutiner 2.5 Ytre miljø Det er positivt at ets video- og telefonkonferanseutstyr er i utstrakt bruk ved alle fakulteter/enheter. Åtte av ti fakulteter/enheter har også innført tiltak for å redusere årlig innkjøpt mengde A4 papir, og ni av ti har lagt til rette for kildesortering. Når det gjelder tiltak for å redusere energibruken, er det fremdeles kun halvparten av fakultetene/enhetene som har gjennomført tiltak. Kun fire av ti fakulteter/enheter har gjennomført holdningsskapende arbeid knyttet til mer miljøvennlig innkjøp, transport, energi og avfall. Dette er en nedgang fra 2013 da seks av ni fakulteter/enheter rapporterte at de hadde utført tiltak. Helsefak og BFE-fak har gjennomført samtlige tiltak som etterspørres innen miljøledelse. For de øvrige fakultetene/enhetene er måloppnåelsen sammenlignbar med eller lavere enn i Sentralt organisert arbeid med miljøledelse er beskrevet under punkt 3.5. For at et skal lykkes i sitt arbeid med å redusere belastningen på det ytre miljø er det viktig at fakulteter/enheter bidrar med arbeid knyttet til satsingsområdene 2.6 Risikofylt arbeidsmiljø I 2014 ble det utført risikofylt arbeid ved ni av ti fakulteter/enheter. Disse er: Uadm, Fifak, UBT, Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak. Med unntak av ved Uadm rapporteres det at lokal sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av risikofylte arbeidsoppgaver. Gjennomført lokal opplæring dokumenteres derimot kun ved fem fakulteter/enheter. Fakultetene og enhetene opplyser at de vil arbeide for å forbedre dette resultatet. Uadm, Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak har stoffkartotek. Instituttene og enhetene ved Uadm, Helsefak, TMU, BFE-fak og HSL-fak har rapportert at de har oppdatert både elektronisk og papirbasert utgave av stoffkartoteket. Søk i det elektroniske stoffkartoteket verifiserer imidlertid ikke dette til fulle. Kun fem av ni fakulteter/enheter rapporterer at de følger UiTs retningslinjer og fakultetets/enhetens egne rutiner for alt risikofylt arbeid som utføres ved fakultetet/enheten. Seks av ni fakulteter/enheter har utarbeidet skriftlige rutiner for alt arbeid som fakultetet/enheten har ansvar for som kan medføre særlig fare for liv og helse. 17

20 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) fastsatt av Arbeidsdepartementet i 2011, sist endret ved forskrift av 24. februar 2014, setter krav til at arbeidsgiver skal ha oversikt over ansatte og studenter som er eller kan bli utsatt (eksponert) for stoffer som kan gi alvorlige sykdommer over tid. Kravet til å føre register omfatter ansatte og studenter som: Er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier 1 Arbeider med bly og blyforbindelser Har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber Er eller har vært eksponert for biologiske faktorer (smitterisikogruppe 3 og 4) Arbeider med ioniserende stråling Er utsatt for helseskadelige stoffer ved bergarbeid Det er videre krav om at det skal være mulig for andre å finne tilbake til disse personene etter lang tid, ofte 40 eller 60 år. Personer som er oppført i et slikt registrer, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person. Ved UiT skal det for alle studentkurs/metoder/arbeidsoppgaver som kan medføre eksponering for helseskadelige stoffer, gjennomføres risiko- og eksponeringsvurderinger etter UiTs systematikk. Funn skal gjennomgås, og institutt- og fakultetsledelsen skal fatte endelige beslutning om tiltak som skal gjennomføres ved arbeidsstedet og om ansatte, gjester og studenter skal føres i register over eksponerte. Ved UiT utfører Uadm, Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak arbeid som kan medføre innlegging i slikt registret. NT-fak, HSL-fak, Kunstfak, TMU og Uadm opplyser at de fører arbeidstakerregister. Helsefak rapporterer at noen personer er ført inn i registeret, men at de har utfordringer med å få systematikken til å fungere godt ved fakultetet. Ved BFE-fak er de fleste risiko- og eksponeringsvurderingene gjennomført. Resultatene er oversendt bedriftshelsetjenesten for vurdering og anbefaling vedrørende hvem som skal føres i registeret. Fra høsten 2011 skal det gå fram av alle emnebeskrivelser for emner med laboratoriearbeid, tokt, feltarbeid, studier i utlandet og lignende hvilken sikkerhetsopplæring som er nødvendig for at studentene skal kunne gjennomføre emnet. Nødvendig sikkerhetsopplæring skal defineres som et arbeidskrav i de emnene der dette er aktuelt, og gjennomført opplæring skal registreres som et utført arbeidskrav i Felles Studentsystem. Manglende beskrivelse av krav til sikkerhetsopplæring i emner og studieprogram har i 2014 vært fulgt opp ved Avdeling for utdanning. I 2014 rapporterer Helsefak, HSL-fak, Kunstfak og Fifak at de har spesifisert kravene til nødvendig sikkerhetsopplæring i fakultetets emner og studieprogram. BFE-fak og NT-fak må i 2015 prioritere å beskrive krav til sikkerhetsopplæring i alle emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår. 1 Klassifisert som Kreft1, Kreft2, Mut 1 eller Mut 2 etter forskrift 16. juli 2002 nr om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). 18

Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: ALTA PAV P163 Gabo/Tromsø ADM B 124 Møterom Hiet, Tromsø/Alta Møtedato: 29.01.2015 Tidspunkt: 13:15

Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: ALTA PAV P163 Gabo/Tromsø ADM B 124 Møterom Hiet, Tromsø/Alta Møtedato: 29.01.2015 Tidspunkt: 13:15 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: ALTA PAV P163 Gabo/Tromsø ADM B 124 Møterom Hiet, Tromsø/Alta Møtedato: 29.01.2015 Tidspunkt: 13:15 Eventuelt forfall må meldes snarest til astrid.laegreid@uit.no.

Detaljer

Årsrapport 2013 om helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved UiT Norges arktiske universitet

Årsrapport 2013 om helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved UiT Norges arktiske universitet Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2013/5340 IBA004 Dato: 10.03.2014 Sak M 13/14 SAK M 13/14 Til: Museumsstyret Møtedato: 1. april 2014 Årsrapport 2013 om helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved

Detaljer

DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT

DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT Innhold Hensikt med HMS-arbeid Hva lovverket krever HMS-arbeidet ved UiT Målsetting for HMS-arbeidet ved UiT Om plassering av ansvar Vernetjenesten Bedriftshelstjenesten

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1

MØTEINNKALLING. Side1 Dato: 27.01.13 MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: TEO-H1 1.443/Gabo, Tromsø/Alta Møtedato: 31.01.2014 Tidspunkt: 13:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på epost til benedicte.andersen@uit.no,

Detaljer

VELKOMMEN TIL SIKKERHETSOPPLÆRING BIO-3309

VELKOMMEN TIL SIKKERHETSOPPLÆRING BIO-3309 VELKOMMEN TIL SIKKERHETSOPPLÆRING BIO-3309 August 2009 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Informasjon Mastergradstudenter og nyansatte: Obligatoriske forelesninger er DEL 1A Det systematiske HMS arbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall HMS-revisjon 2014 Internkontroll HMS ved HiOA Internkontroll HMS er hjemlet i Internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) og er definert som de

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 21/ 2014 08.04.2014 Dato: 30.03.2014 Arkivsaksnr: 2013/2767-LAE Helse, miljø og

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet UniVERSITETET I BERGEN / 2009 2011 Et godt arbeidsmiljø for alle! Universitetet i Bergen (UiB) har ambisiøse mål for forskning og utdanning. For å nå disse målene,

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Høsten 2006 1 FORORD Denne håndboka for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for elevene er laget på

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nina Kristine Andersen

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nina Kristine Andersen MØTEPROTOKOLL Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Gabo, Alta Møtedato: 07.05.2015 Tidspunkt: 09:00 13.00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nina Kristine Andersen Trond Nylund

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 6/11 22.02.2011 Dato: 14.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/925/lae Helse, miljø og sikkerhet

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

Årsrapport for HMSarbeid

Årsrapport for HMSarbeid Universitetet i Oslo Årsrapport for HMSarbeid ved UiO 2013 HMS-stab 25.03.2014 HMS-Stab Postadr.: Postboks 1071 Blindern, 0316 Oslo Kontoradr.: Lucy Smiths hus, Problemveien 7, 0313 Oslo Telefon: 22 85

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 FRA HOVEDVERNEOMBUDET. Utvidet

ÅRSRAPPORT 2014 FRA HOVEDVERNEOMBUDET. Utvidet ÅRSRAPPORT 2014 FRA HOVEDVERNEOMBUDET Utvidet 1 Utvidet årsrapport 2014 fra hovedverneombudet ved Universitetet i Oslo UiO hadde i 2014 et hovedverneombud (HVO)Hege Lynne i 100 % frikjøp og vara Hovedverneombud

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

HMS-internrevisjonsrapporter. Det er ikke gjennomført HMS-internrevisjoner ved UiO i 2012. -

HMS-internrevisjonsrapporter. Det er ikke gjennomført HMS-internrevisjoner ved UiO i 2012. - HMSstab, OPA Ledelsens gjennomgang underlag, møtereferat og tiltaksplan Sammenfatning ephorte prosedyredokumentet 2012/1145436 Side : 1 av 8 Utfylt av HMSkoordinator ved fakultetet 18/032013 Dato : 24.09.2012

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03. GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

SAK M 22/15. Godkjenning av HMS-system ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet

SAK M 22/15. Godkjenning av HMS-system ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2015/3711 IBA004 Dato: 30.07.2015 Sak M 22/15 SAK M 22/15 Til: Museumsstyret Møtedato: 1. september 2015 Godkjenning av HMS-system ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Årsplan Studieåret 2015/2016

Årsplan Studieåret 2015/2016 Årsplan Studieåret 2015/2016 INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET FAKTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Vedtatt av instituttstyret 09.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Styringssignaler

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

I tilsynet fremkom det blant annet at:

I tilsynet fremkom det blant annet at: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 17.12.2010 2010/12243 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke tlf 92812064 Bjugn kommune v/ Rådmannen Rådhuset, Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Universitetet i Bergen ARBEIDSMILJØUTVALGET

Universitetet i Bergen ARBEIDSMILJØUTVALGET Universitetet i Bergen ARBEIDSMILJØUTVALGET ÅRSRAPPORT 2012 ÅRSRAPPORT 2012 ARBEIDSMILJØUTVALGET VED UNIVERSITETET I BERGEN 1. Innledning I henhold til Arbeidsmiljøloven 7-2 (6) skal Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet 2014-2015

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet 2014-2015 Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet 2014-2015 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen 2 Innhold Forord... 4 1 Målsetting og ansvar... 5 1.1 Overordnede målsettinger for

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU US 79/0 ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Birger Kruse Saksbehandler: Torborg Storaas Arkiv nr: /0606 Vedlegg:. Resultat; NMBU. Resultat:

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200 ÅS KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget Sak 13/09 MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom 10.11.2009 kl. 1200 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre

Detaljer

Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole

Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole ID UTS.SVS.HMS.4.1.1 Versjon 2.04 Gyldig fra 14.10.2014 Forfatter Linda Karlsen Verifisert AMU Godkjent Knut Pettersen Side 1 av5 VISJON: KOMPIS Kunnskap

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole

Håndbok For HMS arbeidet ved Kvaløya videregående skole Dok.id.: 2.8.1.2.5.6.1 SBTLD-E Håndbok HMS Utgave: 1.00 Skrevet av: Oddgeir Kvello Olsen Gjelder fra: 13.10.2014 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.type: Instruks Sidenr: 1 av 15 Håndbok For HMS arbeidet

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

HMS-SEKSJONEN. ved POA

HMS-SEKSJONEN. ved POA HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

2. Ansvar, myndighet og oppgaver

2. Ansvar, myndighet og oppgaver HiT HMS - 2 Ingrid K. Reitan John W. Viflot 14.11.12 1 1 6 2. Ansvar, myndighet og oppgaver 2.1 Formål Beskrive hvilket ansvar, myndighet og oppgaver de ulike aktørene ved høgskolen har vedrørende HMS-arbeid

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Informasjon om de nye HMS-forskriftene Informasjon om de nye HMS-forskriftene HMS samarbeidsforum Anne Marte Solheim, rådgiver 21.06.2012 3 Hvilke forskrifter omfattes Hva omfattes Forskrifter som regulerer HMS på arbeidsplassen Arbeidsgiver

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN 2010-2014. Det medisinsk odontologiske fakultet Universitetet i Bergen. HMS- mitt ansvar

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN 2010-2014. Det medisinsk odontologiske fakultet Universitetet i Bergen. HMS- mitt ansvar HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN 2010-2014 Det medisinsk odontologiske fakultet Universitetet i Bergen HMS- mitt ansvar INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET VED DET

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Direktør pasientsikkerhet og kvalitet Vedlegg: Utrykt vedlegg Arbeidsmiljøårsrapport 2014 SAK 31/2015 ARBEIDSMILJØÅRSRAPPORT

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

HMS-håndbok Dato: 07.03.06 Godkjent av: Sverre Mogstad. Revisjon nr. 1 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7

HMS-håndbok Dato: 07.03.06 Godkjent av: Sverre Mogstad. Revisjon nr. 1 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7 Kapittel 2 Dokument 1 Side 1 av 7 Innhold 2.... 1 2.1 Organisasjonskart... 1 2.2... 2 2.3 Verneorganisasjon... 3 2.4 AMU... 5 2.5 Verneområder / HVO... 5 2.6 Saksgang i HMS-saker... 6 2.7 Opplæring i HMS-arbeid...

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Vedlagt oversendes

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd?

Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd? Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd? 04.12.2013, B. K. Pedersen, HMS - koordinator, IBV Innhold Bakteppet HMS ansvar og roller HMS - prosjektet Oppfølging,

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Arbeidstakernes mulighets arena? Roller og oppgaver, samarbeid og struktur Arne Bernhardsen Intensjonen med Bakgrunn AMU Erfaringer fra bedrifter med positiv bedriftsutvikling Lovgivers

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013/2014 FOR LAMU VED FAKULTET FOR HELSEFAG. 1. Sammensetning/antall møter, ledervervet og saker til behandling

ÅRSRAPPORT 2013/2014 FOR LAMU VED FAKULTET FOR HELSEFAG. 1. Sammensetning/antall møter, ledervervet og saker til behandling ÅRSRAPPORT 2013/2014 FOR LAMU VED FAKULTET FOR HELSEFAG 1. Sammensetning/antall møter, ledervervet og saker til behandling Følgende personer har vært medlemmer/varamedlemmer av LAMU i perioden desember

Detaljer

Møtet er et fellesmøte med Arbeidsmiljøutvalget i Verdal kommune. Vel møtt! Hilde Føll / Bjørn Holmli (sign.)

Møtet er et fellesmøte med Arbeidsmiljøutvalget i Verdal kommune. Vel møtt! Hilde Føll / Bjørn Holmli (sign.) Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Ved kantina, Levanger bo- og aktivitetssenter (LBAS) Dato: 04.12.2006 Tid: 12:00-15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær anne.grete.wold@innherred-samkommune.no

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

RETNINGSLINJE for Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

RETNINGSLINJE for Arbeidsmiljøutvalget (AMU) RETNINGSLINJE for Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Fastsatt av: Universitetsdirektøren Dato: 13.09.2010 Ansvarlig enhet: Avdeling for personal og organisasjon Id: UiT.POA.hms.ret01 Sist endret av: Seksjon for

Detaljer

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet 2011-2012

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet 2011-2012 Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet 2011-2012 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen 2 Innhold Forord... 4 1 Målsetting og ansvar... 5 1.1 Overordnede målsettinger for

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer