Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 75/2009 PS 76/2009 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 77/2009 Godkjenning av protokoll fra PS 78/2009 PS 79/2009 Etablering av Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida PLAN FOR FOREBYGGING AV SELVMORD I TANA KOMMUNE 2008/ /959 PS 80/2009 BOLIGPLAN /2430 PS 81/2009 PS 82/2009 Rullering av handlingsprogrammet for idrett og fysisk aktivitet Søknad om fritak fra politiske verv Marit Johansen Rolstad 2009/ /253 PS 83/2009 Plan for selskapskontroll Tana kommune /689 PS 84/2009 PS 85/2009 Organisering av IKAF ( Interkommunalt arkiv Finnmark) til IKS Salgspris for festede kommunale tomter og festeavgift for nye festekontrakter 2009/ /2493 PS 86/2009 TKE Budsjett 2010 og Økonomiplan /2352 PS 87/2009 Budsjett 2010 og økonomiplan /1920 PS 88/2009 Referatsaker/Orienteringer 2009/75 RS 10/2009 Klagebehandling sak om lovlighetskontroll 2009/476 RS 11/2009 Offentlige anskaffelser 2009/2269 RS 12/2009 Kontrollutvalgets protokoller 2009/389 RS 13/2009 KUTprotokoll_ /389 RS 14/2009 Avtale barnehjem 2007/1229 RS 15/2009 Møteprotokoll ELD /1033 RS 16/2009 Møteprotokoll ELD /1033 RS 17/2009 Møteprotokoll ELD /1033 2

3 PS 75/2009 Godkjenning av innkalling PS 76/2009 Godkjenning av saksliste PS 77/2009 Godkjenning av protokoll fra

4 Deanu gielda Tana kommune Arkiv: 037 Arkivsaksnr: 2008/3007 Saksbehandler: Turid Lindi Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst og kulturutvalget 10/ Kommunestyret 78/ Ny behandling av sak: Etablering av Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida Saksprotokoll saksnr. 10/2009 i Oppvekst og kulturutvalget Behandling Saken ble behandlet etter PS 12/2009. Leder Ulf Ballo (AP) fremmet rådmannens innstilling: 1. Stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida vedtas etablert i henhold til vedlagte stiftelsesdokument med vedlegg datert Som opprettere av stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida står Sámediggi/Sametinget, Unjárgga gielda/nesseby kommune, Deanu gielda/tana kommune og Mátta Várjjat gielda/sørvaranger kommune. Sámediggi/Sametinget innkaller til stiftelsesmøte umiddelbart etter samtlige vedtak er fattet. 3. Styrets arbeid med etablering av stiftelsen følger tidligere vedtak i kommunestyrene, med planlagt virksomhetsoverdragelse fra Tana kommune stiller til rådighet kr , som grunnkapital til opprettelse av Stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida. Dette er også i tråd med Stiftelsesloven og i tråd med forpliktelsene i Stiftelsesdokumentet. Beløpet vil bli utbetalt så snart stiftelsen har organisasjonsnummer og bankkonto oppgis. Votering Enstemmig vedtatt. 4

5 Vedtak 1. Stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida vedtas etablert i henhold til vedlagte stiftelsesdokument med vedlegg datert Som opprettere av stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida står Sámediggi/Sametinget, Unjárgga gielda/nesseby kommune, Deanu gielda/tana kommune og Mátta Várjjat gielda/sørvaranger kommune. Sámediggi/Sametinget innkaller til stiftelsesmøte umiddelbart etter samtlige vedtak er fattet. 3. Styrets arbeid med etablering av stiftelsen følger tidligere vedtak i kommunestyrene, med planlagt virksomhetsoverdragelse fra Tana kommune stiller til rådighet kr , som grunnkapital til opprettelse av Stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida. Dette er også i tråd med Stiftelsesloven og i tråd med forpliktelsene i Stiftelsesdokumentet. Beløpet vil bli utbetalt så snart stiftelsen har organisasjonsnummer og bankkonto oppgis. Rådmannens innstilling 1. Stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida vedtas etablert i henhold til vedlagte stiftelsesdokument med vedlegg datert Som opprettere av stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida står Sámediggi/Sametinget, Unjárgga gielda/nesseby kommune, Deanu gielda/tana kommune og Mátta Várjjat gielda/sørvaranger kommune. Sámediggi/Sametinget innkaller til stiftelsesmøte umiddelbart etter samtlige vedtak er fattet. 3. Styrets arbeid med etablering av stiftelsen følger tidligere vedtak i kommunestyrene, med planlagt virksomhetsoverdragelse fra Tana kommune stiller til rådighet kr , som grunnkapital til opprettelse av Stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og Varanger museumssiida. Dette er også i tråd med Stiftelsesloven og i tråd med forpliktelsene i Stiftelsesdokumentet. Beløpet vil bli utbetalt så snart stiftelsen har organisasjonsnummer og bankkonto oppgis. Saksopplysninger Innmelding til Lotteri og stiftelsestilsynet Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida ble formelt opprettet i stiftelsesmøte av 27. januar Opprettere av stiftelsen var Tana kommune, Nesseby kommune, Sør Varanger kommune og Østsamisk museum. 5

6 På møtet ble det oppnevnt følgende styre til stiftelsen; Styreleder ToveLill Labahå Magga, valgt for fire år ( ), og som styreleder i to år. Som vararepresentant Arnulf Nilsen. Børre Mathisen, valgt for fire år ( ). Som vararepresentant Venke Tørmenen. Ann Jorid Henriksen, valgt for to år ( ). Som vararepresentant Jarle Andreassen. Ole Einar Olsen, valgt for to år ( ). Som vararepresentant Hjørdis Pedersen. Sigrun Rasmussen, valgt for fire år ( ). Som vararepresentant Mia Krogh. Begge valgt som ansattes representant Styret har avholdt tre styremøter. I henhold til stiftelsesloven har styret plikt å innmelde stiftelsen til Lotteri og stiftelsestilsynet, og påse at stiftelsesdokumentet samsvarer med stiftelsesloven. Lotteri og stiftelsestilsynet har hatt flere punkt å bemerke, og bedt om endring. Det er derfor nødvendig å fremlegge saken på nytt for kommunestyrene I brev av fra Lotteri og stiftelsestilsynet fremkommer det at Østsamisk museum ikke vil kunne få utdeling fra stiftelsen om de fortsetter å stå som oppretter av stiftelsen, jf stiftelseslovens 19. I telefonsamtale fremkom det at heller ikke prosjektstyret for Østsamisk museum kan stå som oppretter av stiftelsen. Det vil si at stiftelsen ikke kan fordele driftsmidler og budsjettere til drift av Østsamisk museum, og grunnlaget for drift vil falle bort. Lotteri og stiftelsestilsynet har derfor bedt stifterne om å vurdere å endre stiftelsesdokumentet, og at Østsamisk museum eller prosjektstyret for Østsamisk museum ikke står som oppretter av stiftelsen. Sametinget forvalter de samiske museene og var initiativtaker til etableringen av Østsamisk museum, og har vært prosjekteier av prosjektet Østsamisk museum. Sametinget gir videre hoveddelen av driftstilskuddet til Stiftelsen Deanu ja Vàrjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida. I samsvar med utredningen om; Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn Sametingsrådets melding om samisk institusjonsutvikling oppnevner Sametinget to representanter i styret for stiftelsen. Sametinget går derfor inn som oppretter av stiftelsen og erstatter Østsamisk museum som oppretter. Opprettere av stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida blir som følger: Sámediggi/Sametinget Unjárgga gielda/nesseby kommune Deanu gielda/tana kommune Mátta Várjjat gielda/sørvaranger kommune Nytt navn på Østsamisk museum Ä vv Saa mi mu zei Styret for Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger museumssiida vedtok på styremøte og endre navn på Østsamisk museum til Ä vv Saa'mi mu zei. Ved oversetting til norsk skrives det Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum. Navnet er som følger av vedtaket endret i Stiftelsesdokumentet og videre i saksfremlegget. Museene som inngår i stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida forblir uendret og er: Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum Deanu Musea/Tana Museum Saviomusea/Saviomuseet Ävv saa mi mu zei/skoltesamisk museum Dato for virksomhetsoverdragelse av driften er , og forberedelsene til dette går som planlagt. 6

7 Vurdering Stiftelsen Deanu ja Várjjat museasiida/tana og varanger museumssiida ble opprettet på stiftelsesmøte Ved innmelding til Lotteri og stiftelsestilsynet ble stiftelsen gjort oppmerksom på at Ävv saa mi mu zei/skoltesamisk museum ikke kan tildeles driftstilskudd så lenge Ävv saa mi mu zei/skoltesamisk museum står som oppretter av stiftelsen, jf 19, 2. ledd i stiftelsesloven. Løsningen vil være at Sametinget erstatter Ävv saa mi mu zei/skoltesamisk museum som oppretter og at stiftelsesdokumentet endres i tråd med Lotteri og stiftelsestilsynets anbefalinger. Stiftelsesdokumentet må som følge av dette endres og endringen må forankes hos samtlige opprettere av stiftelsen. Det må foreligge vedtak i kommunestyrene til SørVaranger kommune, Tana kommune og Nesseby kommune, samt vedtak i Sametingsrådet. Umiddelbart etter vedtakene er fattet må det avholdes nytt stiftelsesmøte. Forøvrig er Stiftelsesdokumentet uendret. Grunnkapitalen på kr ,, som stilles til rådighet, fordeles likt mellom stifterne. Hver stifter bevilger kr , fritt til stiftelsens disposisjon. Virksomhetsoverdragelse skal skje , og forberedelsene til dette går som planlagt. 7

8 Stiftelsesdokument Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida Tana og Varanger Museumssiida

9 Tilstede (dato fylles ut) ble det avholdt stiftelsesmøte i henhold til stiftelseslovens 9. Til stede som stiftere var: (navn på representant for stifteren fylles ut) Navn Adresse Foretaksnummer Unjárgga gielda/nesseby kommune v/ 9840 Vuonnabahta/ Varangerbotn Deanu gielda/tana kommune v/ Sámediggi/Sametinget v/ Mátta Várjjat gielda/ SørVaranger kommune v/ I tillegg var følgende til stede: (navn fylles ut) Rådhusveien 3, 9845 Deatnu/Tana Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka/ Karasjok Postboks 406, 9915 Kirkenes Dagsorden: 1. Valg av ordstyrer: 2. Behandling av vedtekter for stiftelsen 3. Valg av styret for stiftelsen 4. Godkjenning og underskriving av stiftelesdokumentet 1. Valg av ordstyrer Som ordstyrer ble (navn fylles ut) valgt. Stiftelsens navn og adresse Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida organiseres som en stiftelse. Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida skal være et driftsselskap for Deanu Musea/Tana Museum, Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Musea, Saviomusea/Saviomuseet og Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum. Oversikt over museene i vedlegg 1. Stiftelsens adresse: Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida Iŋggágoahti 9840 Vuonnabahta/Varangerbotn 2 9

10 Stifterne: Navn Adresse Foretaksnummer Unjárgga gielda/nesseby kommune 9840 Vuonnabahta/ Varangerbotn Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien 3, Deatnu/Tana Sámediggi/Sametinget Ávjovárgeaidnu 50, Kárášjohka/ Karasjok Mátta Várjjat gielda/ SørVaranger kommune Postboks 406, 9915 Kirkenes Stiftelsesdato: Stiftelsesdato er: (dato fylles ut) For stiftelsen gjelder Lov om stiftelser av nr Stiftelsens vedtekter 1. Navn og eierforhold Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida er en selveiende stiftelse med administrasjonssted i Vuonnabahta/Varangerbotn. Stiftere er Unjárgga gielda/nesseby kommune, Deanu gielda/tana kommune, Mátta Várjjat gielda/sørvaranger kommune og Sámediggi/Sametinget. 2. Formål Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida har som formål å bidra til at samisk identitet, språk og kulturtradisjoner dokumenteres, synliggjøres og utvikles. Dette gjøres ved: å drive dokumentasjon, bevaring, innsamling, formidling og forskning med utgangspunkt i samisk kultur og historie, å arbeide for å øke samlingenes tilgjengelighet for et bredt publikum, å yte museumsfaglig bistand til andre museer og aktuelle institusjoner. 3 10

11 Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida skal vektlegge lokal og regional historie og styrke og videreutvikle hver enkelt museumsenhet innenfor følgende tematiske områder: Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum har som hovedmål å arbeide med styrking og bevisstgjøring av østsamisk/skoltesamisk kultur og identitet, samt formidling av den skoltesamiske fortiden og samtiden og også bidra til økt kontakt mellom skoltesamene i Norge, Finland og Russland. Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum har som hovedmål å dokumentere, utforske og formidle den sjøsamiske kulturhistoria i Finnmark, med hovedvekt indre Varanger. Museet vektlegger videre dokumentasjon og formidling av duodji, samisk forhistorie og samisk samtid. Saviomusea/Saviomuseet har som hovedmål å forske på, dokumentere, formidle og bevare John A. Savios kunst og livshistorie. Videre vektlegges forskning på eldre samisk kunst og visuelle uttrykk, samt referanseverk av urfolks kunst og kunsthåndverk. Deanu musea/tana museum har som hovedmål å dokumentere samt formidle Tanadalens kultur og da særlig den elvesamiske kultur. I tillegg til den samiske kulturen, skal museet samtidig ivareta den finske og den norske kulturtradisjonen i kommunen. Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida skal være åpen for, og medvirke til et nært samarbeid med andre museer, institusjoner og organisasjoner, herunder også næringslivet, og bidra til utvikling av ulike typer nettverk. Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger museumssiida skal delta i og ta initiativ til internasjonalt samarbeid, spesielt i barentsregionen, men også når det gjelder urfolk og etniske minoriteter i andre områder. 3. Grunnkapital Grunnkapitalen settes til kr ,. Dette fordeles på følgende måte: Navn Kapital Foretaksnummer inngåelse Unjárgga gielda/nesseby kommune , Deanu gielda/tana kommune , Mátta Várjjat gielda/sørvaranger kommune , Sámediggi/Sametinget ,

12 4. Finansiering av stiftelsens drift Stiftelsens driftsutgifter dekkes av tilskudd fra Sametinget, kommunene, Finnmark Fylkeskommune og av egne inntekter. Egne inntekter kan fritt disponeres av hver enkelt museumsenhet. Stiftelsen og de enkelte museumsenhetene kan også søke prosjektfinansiering m.m. 5. Museumsiidaens organisasjon Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida har sin hovedadministrasjon i Vuonnabahta/Varangerbotn. Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida har fra funksjon som et konsolidert museum for følgende museumsinstitusjoner: Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum Deanu Musea/Tana Museum Saviomusea/Saviomuseet Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum Museumslederne har det daglige ansvaret for driften i sin enhet, enhetens aktiviteter og disposisjoner innenfor de gitte økonomiske rammer og utarbeidete stillingsinstruks. Hver museumsenhet rår over sitt budsjett og økonomi, og museumslederne har anvisningsmyndighet. Museumslederne rapporterer til selskapets administrative leder. Retningslinjer for myndighetsutøvelse for Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiidas administrative leder og museumslederne utarbeides av styret. Det åpnes for at andre museer kan tas opp i stiftelsen. Dette avgjøres av styret, men Sametinget og stifterne skal også få uttale seg før evt. nye enheter tas opp i Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida. Som konsolidert museum har Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida, i egenskap av å være driftsselskap, driftsansvar for museene som inngår i stiftelsen. Stiftelsen skal ikke overta eiendomsretten til grunneiendom, bygninger, gjenstander, kunst, samlinger og arkivalie til de museer den har driftsansvar for. Eiendomsretten til dette skal fremdeles beholdes av stifterne. Unntaket er Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum, der stiftelsen kan stå som eier. 5 12

13 6. Bygninger og samlinger Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida har ansvaret for vedlikeholdet av bygningsmassen og samlingene som siidaen forvalter, og også for å holde bygningene og samlingene tilstrekkelig forsikret. Det skal uten ugrunnet opphold undertegnes leieavtaler for alle bygg. Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida har per ansvaret for drift og vedlikehold av følgende bygg og samlinger: Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum Bygninger museets hovedbygning i Vuonnabahta/Varangerbotn tre freda stabbur ved hovedbygningen en buesperregamme og en sauegamme ved hovedbygningen infohall i Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde en fellesgamme i Ceavccageadge/Mortensnes kulturminneområde Samlinger En gjenstandssamling bestående av rundt 1500 kulturhistoriske gjenstander, i hovedsak fra indre Varanger. En stor del av gjenstandene ble samlet inn av tidligere eier av Amtmannsgammen Museum, Abraham Mikkelsen. En fotosamling bestående av rundt bilder, fra slutten av 1800tallet og til dags dato. Hovedvekten er fra Nesseby kommune. En viktig del av samlingen er bildene etter Jon Ole Nilsen. Deanu Musea/Tana Museum Bygninger Bygninger fredet etter kulturminneloven: Museets hovedbygning i Polmak. Fungerer i dag som kontorsted og lokaler for museets hovedutstilling. Stallbygning som har tilknytning til hovedhuset Et stabbur som har tilknytning til hovedhuset Et stabbur som er flyttet til museumstomten fra Hormá Våningshus som er flyttet til museumstomten fra Masjok Laksefiskehytten som er flyttet til museumstomten fra Alleknjarg Andre bygg: gammelt utedo 6 13

14 båthall (nybygg) redskapssjå Samlinger Gjenstander ca Samlingen er hovedsakelig innsamlet i Tanadalen på norsk side og langs Tanafjorden. Fotografier ca 800. En mindre del av dette materiale er originalt. Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum Bygninger Byggestart for nybygg for Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum var i juni Det beregnes et års byggeperiode og bygget er leveringsklart for eierne i løpet av høsten Eierforhold for Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum er under utredning. Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum disponerer et kontor ved Oppvekstsenteret i Njauddâm/Nieden. Samlinger En gjenstandssamling på 14 stk. En digital fotosamling er under etablering. Saviomusea/Saviomuseet Bygninger Det er ingen bygg tilknyttet Saviomusea/Saviomuseet pr. i dag. Mátta Várjjat gielda/sørvaranger museum stiller kontorer, magasinplass og utstillingslokale til rådighet for Saviomusea/Saviomuseet på Grenselandmuseet i Kirkenes. Et eget museumsbygg som tilbygg til Grenselandmuseet er under planlegging. Samlinger Kunsthistoriske gjenstander: 369 Kulturhistoriske gjenstander: 12 Fotografier: Styrets sammensetning Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida ledes av et styre på fem (5) medlemmer med personlige varamedlemmer som velges for fire (4) år av gangen. 7 14

15 Styret er sammensatt på følgende måte: A To (2) medlemmer + to (2) varamedlemmer oppnevnt av Unjárgga gielda/nesseby kommune, Deanu gielda/tana kommune, Mátta Várjjat musea/sørvaranger kommune i fellesskap. Styrerepresentasjonen skal rulleres mellom de ulike stiftere. B To (2) medlemmer + to (2) varamedlemmer oppnevnt av Sametinget, herav styreleder. De to styremedlemmene Sámediggi/Sametinget oppnevner skal velges etter forslag fra de stifterne som ikke har fått oppnevnt egne medlemmer i styret. C Ett (1) medlem oppnevnes av og blant de ansatte ved Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida. Under hvert av punktene A, B og C skal kvoteringsreglene overholdes. Styremedlemmene velges for en periode på fire (4) år av gangen. For samtlige medlemmer oppnevnes personlige varamedlemmer. Styret velger selv sin nestleder. Direktøren/administrativt leder kan ikke velges som de ansattes representant til styret. Første valgperiode etter stiftelsen skal være begrenset til to (2) år for to (2) av styremedlemmene, dette for å sikre kontinuitet i arbeidet. Stifterne møtes for valg/konstituering av styret. Stiftelsens administrative leder har ansvar for innkalling til slikt møte. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styremedlemmene er til stede. Ved stemmelikhet avgjør lederens dobbeltstemme. Direktøren/administrativ leder er møtesekretær. Styret kan nedsette arbeidsutvalg og gi retningslinjer for dets virksomhet. 8. Styret Styret er stiftelsens øverste organ. Styret er ansvarlig for å fremme stiftelsens formål innenfor de rammer som er angitt i loven og stiftelsens vedtekter. Styret skal: påse at virksomheten er hensiktsmessig organisert, og at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll godkjenne regnskap, årsmeldinger og revisjonsberetning godkjenne driftsbudsjettet svare for museets økonomiske forvaltning oppnevne revisor ansette direktør/administrative leder ansette museumslederne i samråd med direktør/administrative leder godkjenne faste ansettelser 8 15

16 avgjøre evt. nye virksomhetsområder og opptagelse av nye avdelinger i stiftelsen, der disse er i samsvar med stiftelsens opprinnelige formål foreta evt. vedtektsendringer vedta godtgjørelse til styrets medlemmer. Dette skal skje i samråd med stifterne 9. Signatur/prokura Styret, jf 38 i stiftelsesloven, representerer stiftelsen utad. Styret kan delegere fullmakt til et og/eller flere styremedlemmer og/eller daglig leder å underskrive på vegne av stiftelsen. Styret kan meddele prokura. 10. Styremøter Styremøter avholdes så ofte som nødvendig, og/eller når et styremedlem krever det. Det skal uansett avholdes minst to2 styremøter i året. Direktøren/administrativt leder forbereder styremøtene, og innkalling skjer med minst to (2) ukers varsel. 11. Drift og daglig ledelse Stiftelsen ledes til daglig av direktøren/administrativ leder. Direktøren/administrativ leder skal følge retningslinjene og pålegg som styret har gitt, og ellers følge vedtektene. Direktøren/administrativ leder har rett og plikt til å møte på styremøter, og har ansvaret for at saker som skal behandles er tilstrekkelig forberedt/belyst. Direktøren/administrativ leder har det daglige ansvaret for drift av Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida. Direktøren/administrativ leder har ansvaret for å samordne/koordinere driften av de ulike museumsavdelingene. Direktøren/administrativ leder ansetter alt personale som etter vedtektene ikke skal ansettes av styret. Museumslederne svarer til direktøren/administrativ leder for den faglige utviklingen ved hvert enkelt museum. 9 16

17 12. Personalforvaltning Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida overtar arbeidsgiveransvaret for dagens ansatte i de lokale museene etter reglene i Arbeidsmiljølovens kapittel 16. Dette innebærer at ansettelsesforholdene løper som normalt, med samme rettigheter og plikter som før overdragelsen til stiftelsen. Dersom en av stifterne/kommunene skulle ønske å trekke seg fra samarbeidet, skal den/de ansatte ha krav på å få tilbake en stilling som utnytter vedkommendes kompetanse hos tidligere arbeidsgiver. Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida forplikter seg til å sørge for å opprette pensjonsordninger som tilsvarer de ordningene de ansatte har i dag. Det skal tegnes nye arbeidsavtaler med alle de ansatte umiddelbart etter opprettelsen av stiftelsen. Det skal utarbeides overordna personalpolitiske retningslinjer og HMSregler for stiftelsen. 13. Organisasjonstilhørighet Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida skal være medlem i arbeidsgiverorganisasjonen KSbedrift. Styret søker snarest mulig etter opprettelse av stiftelsen medlemskap i KSbedrift. 14. Vedtektsendring Vedtektsendring kan kun skje dersom forslag om dette er sendt styremedlemmene minst to (2) måneder før styremøtet. For at vedtak om vedtektsendring skal være gyldig, kreves det at minst fire (4) av fem (5) styremedlemmer stemmer for. Forslag til vedtektsendringer skal framlegges Sametinget og stifterne for uttalelse. 15. Oppløsning Dersom stiftelsen Deanu ja Várjjat Museassiida/Tana og Varanger Museumssiida besluttes oppløst skal eiendelene forvaltes på en måte som samsvarer med stiftelsens formål

18 En kommune kan trekke seg ut av museumssamarbeidet med minimum 1ettårs skriftlig varsel, slik at samarbeidet opphører fra årsskiftet ikke i kommende år, men det året som følger deretter. Dersom en kommune trekker seg fra samarbeidet vil ansvaret for drift og vedlikehold av museumsenheten kommunen gikk inn med tilbakeføres til kommunen. Museumsenheten vil i slike tilfeller beholde sitt navn. De ansatte vil gå tilbake til stillinger hos sin tidligere arbeidsgiver. Gjenstander som er anskaffet mens museumsenheten tilhørte stiftelsen skal der det faller seg naturlig og tilhører museets arbeidsområde, tilfalle det utmeldte museet, men for øvrig tilfaller det stiftelsen. Gjenstander som erverves av stiftelsen skal så langt det er mulig og naturlig registreres på enkeltmuseene, men kan registreres på stiftelsen der det er mest hensiktsmessig. 16. Rapportering Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida skal innen utgangen av mars hvert år sende inn godkjent resultatregnskap, balanse og årsmelding til kommunene og Sametinget. Årsmeldinga skal gi en oversikt over stiftelsens arbeid i det året det framlegges melding for. 3. Stiftelsens styre Styret skal bestå av 5 medlemmer med 5 varamedlemmer. To av styrets medlemmer velges i første omgang for perioden , mens tre velges for perioden Etter dette skal som regel styremedlem velges for fire år av gangen, for slik å sikre kontinuitet i styret (valgte personer føres inn). Styreleder Vara Styremedlem 1 Vara Styremedlem 2 Vara Styremedlem 3 Vara (velges for to år) Styremedlem 4 (velges for to år) (velges for to år) Vara (velges for to år) Styreleder samt et av styremedlemmene velges av Sametinget, to av styremedlemmene velges av kommunene og et styremedlem velges av de ansatte. De to medlemmene som velges for perioden skal velges av henholdsvis Sametinget og kommunene. (Valg av styre: se 7 i vedtektene)

19 4. Godkjenning og underskriving av stiftelsesdokument Stifterne bekrefter med sin underskrift at stiftelsen er stiftet i henhold til ovenfor nevnte punkter: Sted og dato: Unjárgga gielda/nesseby kommune Deanu gielda/tana kommune Sámediggi/Sametinget Mátta Várjjat gielda/sørvaranger kommune 12 19

20 Vedlegg 1. Stiftelsesbudsjett Vedlegg 2. Oversikt over museenes virksomhet, budsjett for 2007 og budsjett med nybygg (Saviomusea/Saviomuseet og Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum) Vedlegg 3. Forsikringsavtaler Vedlegg 4. KSbedrift Vedlegg 5. Melding til stiftelsesregisteret/foretaksregisteret 1. Stiftelsesbudsjett innmeldt behov for 2010 Stiftelsens driftsutgifter dekkes av tilskudd fra Sametinget, kommunene, Finnmark Fylkeskommune og av egne inntekter. Egne inntekter kan fritt disponeres av hver enkelt museumsenhet. Stiftelsen og de enkelte museumsenheter kan også søke andre finansieringskilder om støtte. De kommunale overføringene skal gå til drift av stifterens/eierkommunens museumsenhet. De kommunale overføringene skal som et minimum holdes på dagens nivå. Tilskuddet skal hvert år prisjusteres etter konsumprisindeksen. Budsjettbehov for drift av stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumsssiida er vedtatt av styret i stiftelsen : Deanu ja Várjjat Museasiida / Tana og Varanger museumssiida Hovedbusjett behov pr. museumsenhet Budsjettbehov 2010 UTGIFTER Administrasjon Saviomuseet Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum Varanger samisk museum Tana museum Øremerket kulturminneområder og Vuonnamárkanat Sum utgifter INNTEKTER Egeninntjening Hjemkommune Finnmark fylkeskommune Sametinget Refusjon Vegvesen for kulturminneområde Sum inntekter

21 Felles administrasjon budsjettbehov 2010 Museets ordinære drift UTGIFTER Lønn faste stillinger Feriepenger Pensjonsinnskudd KLP Stiftelsesstyret Medlemskap KS Administrasjonskostnader Felles forsikringer ansatte ITkostnader Regnskapskostnader Språktjenester Kost og kjøregodtgjørelse oppgavepliktig Transport og hotellopphold reiser ikke oppgavepliktig Markedsføring Sum utgifter INNTEKTER Sum inntekter 0 Netto utg. Tana og Varanger museumssiida: Kommentarer: Kostnadene følger budsjett vedtatt i Stiftelsesdokument for Deanu ja Várjjat Museasiida / Tana og Varanger Museumssiida. Fra 2010 er det lagt inn 50 % stilling som administrasjonssekretær Saviomuseet budsjettbehov 2010 Museets ordinære drift UTGIFTER Lønn faste stillinger Lønn sesong og ekstrahjelp Overtid Feriepenger Pensjonsinnskudd KLP Abonnement (aviser, tidsskrifter) Innkjøp for salg Kontormateriell Rekvisita (trykking, kopieringspapir) Arbeidsmateriell, undervisning Bespisning (representasjon)

22 Frimerker, porto, frakt Telefon, mobil, internett, fax Gebyrer, bet. Formidling Annonser/markedsføring Informasjonstiltak i egen regi Kost og kjøregodtgjørelse oppgavepliktig Transport og hotellopphold reiser ikke oppgavepliktig Utgifter kurs Forsikring Husleie kommune FDV Kommunale avgifter (vann, avløp, avfall, eiendomskatt) Strøm/energi Serviseavtaler (brann, innbrudd, heis, ventilasjon m.m) Øvrige driftsutgifter (snemåking m.m) Vedlikehold Kontingenter Andre avgifter (gebyrer, lisenser m.v.) Bøker til bibliotek Innkjøp museumssamlinger Utstillingsmateriell Utstyr utendørs Inventar og utstyr Maskinvare (printere, kopimaskin, PC) Sum utgifter INNTEKTER Andre inntekter (inntekter vandreutst) Salgsinntekter Billettinntekter interne overføringer Leieintekter Tilskudd fra (HJEM) kommune Sum inntekter Netto utg. Tana og Varanger museumssiida: Kommentarer: Post: Lønn faste stillinger: Saviomuseet har tidligere signalisert behov for to faste stillinger, pr i dag er det en fast 100 % stilling som Museumsleder i. I budsjettet er det regnet inn opprettelse av ny stilling som konservator med hovedansvar for formidling og utstillingsutvikling. Stillingen er ønsket opprettet fra Stillingen som konservator er et ledd i Saviomuseets planer om å målrette formidlingen av John Savios kunst. Egenproduserte utstillinger og økt samarbeid med andre kunstmuseer er en del av strategien, som den planlagte utstillingen Billedkunsten i årene Savio i et samtidsperspektiv. En ny stilling som konservator er avgjørende for å sikre kvalitet og kontinuitet dette arbeidet. Post: Husleie kommune FDV: Saviomuseet er pr. tiden lokalisert på Grenselandmuseet, i påvente av nytt museumsbygg. Jmf. Kommunestyret har SørVaranger kommune 15 22

23 ansvar for bygningsmassen og dekker husleie, kommunale avgifter og forsikringer. Saviomuseet disponerer areal på Grenselandmuseet. I budsjettet er det på utgiftsiden innregnet at Saviomuseet har et areal på 200 m² som omfatter to kontorer m/kontorplass til tre personer, magasinplass, fast utstillingsplass, lagerplass m.v. Endelig avklaring vil komme ved inngåelse av en separat avtalte mellom SørVaranger kommune, SørVaranger museum og Saviomuseet. Post: Lønn sessong og ekstrahjelp: Videre overfører Saviomuseet lønn til sommerhjelp for en 100 % stilling i 3 måneder. Post: Billettinntekter interne overføringer: Saviomuseet mottar ingen egne inntekter for billettsalg, men samlet utgjør besøkstall rundt betalende pr år. Settes Saviomuseets andel av billettene til 3000 betalende besøk utgjør det , pr år i inntekter, og er foreslått av Saviomuseet å bli regnet inn som interne overføringer. Post: Tilskudd fra (HJEM) kommune: Av tilskuddet fra SørVaranger kommune utgjør , interne overføringer til FDV. Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum budsjettbehov 2010 Museets ordinære drift UTGIFTER Lønn faste stillinger Lønn sesong og ekstrahjelp Overtid Feriepenger Pensjonsinnskudd KLP Abonnement (aviser, tidsskrifter) Innkjøp for salg Kontormateriell Rekvisita (trykking, kopieringspapir) Arbeidsmateriell, undervisning Bespisning (representasjon) Frimerker, porto, frakt Telefon, mobil, internett, fax Gebyrer, bet. formidling Annonser/markedsføring Informasjonstiltak i egen regi Kost og kjøregodtgjørelse oppgavepliktig Transport og hotellopphold reiser ikke oppgavepliktig Utgifter kurs Forsikring Husleie kommune Kommunale avgifter (vann, avløp, avfall, eiendomskatt) Strøm/energi Serviseavtaler (brann, innbrudd, heis, ventilasjon m.m) Øvrige driftsutgifter (snemåking, vakt og sikring m.m) Vedlikehold Kontingenter Andre avgifter (gebyrer, lisenser m.v.)

24 Bøker til bibliotek Innkjøp museumssamlinger Utstillingsmateriell Utstyr utendørs Inventar og utstyr Maskinvare (printere, kopimaskin, PC) Andre serviceavtaler (kopimaskin) Annet (forbruksmateriell renhold) Sum utgifter INNTEKTER Andre inntekter (inntekter vandreutst) Salgsinntekter Billettinntekter Leieintekter Tilskudd fra (HJEM) kommune Sum inntekter Netto utg. Tana og Varanger museumssiida: Kommentarer: Post: Lønn faste stillinger: Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum har pr to faste stillinger om Museumsleder og Vaktmester/håndverker. I budsjettet lagt inn behov for stillinger som Konservator, sekretær og renholder. Poster: Strøm/energi, Forsikring, kommunale avgifter, serviseavtale m.v: Driftsutgifter må reguleres etter at bygget er tatt i bruk og det foreligger erfaringstall. Skoltebyen kulturmiljø UTGIFTER Annen ekstrahjelp Feriepenger Pensjonsinnsk. Fellesordn. KLP Innkjøp for salg Reise, km.godtgjøring Innkjøp av div materiell Andre driftsutgifter (telefon, porto, bevertning) Sum inntekter INNTEKTER Øremerket tilskudd fra Sametinget Andre inntekter (interimsføring fra 2008) 0 Sum utgifter

25 Varanger samiske museum, budsjettbehov 2010 Museets ordinære drift UTGIFTER Lønn faste stillinger Lønn sesong og ekstrahjelp Overtid Feriepenger Pensjonsinnskudd KLP Abonnement (aviser, tidsskrifter) Innkjøp for salg Kontormateriell Rekvisita (trykking, kopieringspapir) Arbeidsmateriell, undervisning Bespisning (representasjon) Frimerker, porto, frakt Telefon, mobil, internett, fax Gebyrer, bet. formidling Annonser/markedsføring Informasjonstiltak i egen regi Kost og kjøregodtgjørelse oppgavepliktig Transport og hotellopphold reiser ikke oppgavepliktig Utgifter kurs Forsikring Husleie kommune Kommunale avgifter (vann, avløp, avfall, eiendomskatt) Strøm/energi Serviseavtaler (brann, innbrudd, heis, ventilasjon m.m) Øvrige driftsutgifter (snemåking m.m) Vedlikehold Kontingenter Andre avgifter (gebyrer, lisenser m.v.) Bøker til bibliotek Innkjøp museumssamlinger Utstillingsmateriell Utstyr utendørs Inventar og utstyr Maskinvare (printere, kopimaskin, PC) Sum utgifter INNTEKTER Andre inntekter (inntekter vandreutst) 18 25

26 Salgsinntekter Billettinntekter Leieintekter Tilskudd fra (HJEM) kommune Sum inntekter Netto utg. Tana og Varanger museumssiida: Kommentarer: Post: Lønn faste stillinger: Det lagt inn en to nye faste stillinger (den ene forhåpentligvis fra 2009): en stilling som samiskspråklig museumspedagog/informasjonskonsulent, og en konservatorstilling med spesielt ansvar for museumssamlingene og for innsamling av nytt materiale. Når det gjelder sistenevnte stilling er samlingsbevaring og innsamling av nytt materiale (gjenstand, foto, tradisjonsstoff) noe som har vært nedprioritert på museet siden oppstart pga kapasitetsbegrensninger. Museet eier en rik og verdifull gjenstandssamling, og fotosamlingen er pga et tidligere vellykket prosjekt meget omfattende. Det vil legges vekt på å få mer ordnede forhold med hensyn til registrering og bevaring av samlingene, og også ny innsamling av slikt materiale samt div. tradisjonsstoff fra regionen. En ny stilling innenfor dette feltet vil også muliggjøre en større innsats med hensyn til problematikken omkring tilbakeføring av gjenstandsmateriale fra større museer i sør. Ingen lønnsøkninger er regnet inn: lønn på 2008nivå. Poster: Salgsinntekter, Billettinntekter og Leieinntekter: Det er budsjettert med relativt store egeninntekter. For å få dette til er billettprisen satt opp fra kr 40 til 50. Egeninntektene forutsetter kapasitet til å drive aktiv utadrettet virksomhet. Budsjettet forutsetter fritak for merverdiavgift. Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde UTGIFTER Annen ekstrahjelp Feriepenger Pensjonsinnsk. Fellesordn. KLP Innkjøp for salg Reise, km.godtgjøring Innkjøp av div materiell Vedlikehold Drift (strøm, forsikring, avgifter) Sum utgifter INNTEKTER Øremerket tilskudd fra Sametinget Finnmark fylkeskommune Nesseby kommune Salgsinntekter Billettinntekter Ref. fra Vegvesen, vask av toalett Sum inntekter Kommentarer: Her er det lagt opp til at tilskudd fra Sametinget, fylkeskommune og kommune skal sikre at området formidles i tillegg til at det drives skjøtsel av kulturminnene. Aktiviteten administreres av museet, og utgiftene til dette tas over museets ordinære driftsbudsjett

27 Tana museum budsjettbehov 2010 Museets ordinære drift UTGIFTER Lønn faste stillinger Lønn sesong og ekstrahjelp Overtid Feriepenger Pensjonsinnskudd KLP Abonnement (aviser, tidsskrifter) Innkjøp for salg Kontormateriell Rekvisita (trykking, kopieringspapir) Arbeidsmateriell, undervisning Bespisning (representasjon) Frimerker, porto, frakt Telefon, mobil, internett, fax Gebyrer, bet. formidling Annonser/markedsføring Informasjonstiltak i egen regi Kost og kjøregodtgjørelse oppgavepliktig Transport og hotellopphold reiser ikke oppgavepliktig Utgifter kurs Forsikring Husleie kommune Kommunale avgifter (vann, avløp, avfall, eiendomskatt) Strøm/energi Serviseavtaler (brann, innbrudd, heis, ventilasjon m.m) Øvrige driftsutgifter (snemåking m.m) Vedlikehold Kontingenter Andre avgifter (gebyrer, lisenser m.v.) Bøker til bibliotek Innkjøp museumssamlinger Utstillingsmateriell Utstyr utendørs Inventar og utstyr Maskinvare (printere, kopimaskin, PC) MVA, Sum utgifter INNTEKTER Andre inntekter (inntekter vandreutst) 20 27

28 Salgsinntekter Billettinntekter Leieintekter Tilskudd fra (HJEM) kommune Sum inntekter Netto utg. Tana og Varanger museumssiida: Kommentarer: Post: Lønn faste stillinger: Det er budsjettert med en fast 100 % stilling som Musuemsleder. Fra er det ønskelig med en fast 40 % stilling som håndverker/vaktmester, det er påregnet kostnader for hele året å få et realistisk budsjett av faste driftkostnader knyttet til økning i stillinger. 2. Oversikt over museenes virksomhet, budsjett for 2008 og budsjett med nybygg (Saviomusea/Saviomuseet og Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum) Innhold: 1. Museets eier og adresse 2. Museets målsetninger og viktigste arbeidsoppgaver 3. Stillinger 4. Bygninger og samlinger: status i dag og fremtidige utfordringer 5. Budsjett 2007 og eventuell budsjett for nybygg 6. Planer og visjoner Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum 1. Museets eier og adresse Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum eies og drives av Unjárgga gielda/nesseby kommune. Adresse: Iŋggágoahti, 9840 Vuonnabahta/Varangerbotn 2. Museets hovedmål og viktigste arbeidsoppgaver Museets hovedmål Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum (VSM) har som hovedmål å dokumentere, utforske og formidle sjøsamisk kulturhistorie i Finnmark, med hovedvekt på Varangerområdet. Museet vektlegger i tillegg dokumentasjon og formidling av duodji, samisk forhistorie og samisk samtid. Viktigste arbeidsoppgaver De siste år har museets virksomhet vært konsentrert om følgende arbeidsoppgaver: dokumentasjon og formidling av sjøsamisk kultur i indre Varanger, dokumentasjon og formidling av samisk forhistorie og samisk tro og mytologi dokumentasjon og formidling av duodji innsamling av fotomateriale som dokumenterer kultur og hverdagsliv i indre Varanger i nyere tid samtidsdokumentasjon forvaltning og formidling av Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde tilrettelegging for og formidling til barn og unge, herunder utvikling av og gjennomføring av temaopplegg for skoleklasser 21 28

29 ulike typer utviklingsarbeide, herunder utvikling av en rekke ulike dokumentasjons og formidlingsprosjekt som er søkt eksternt finansiert deltakelse i lokal samfunnsutvikling på ulike måter 3. Stillinger Faste ansatte Museet har følgende fire (4) faste stillinger, totalt 3,5 årsverk: Virksomhetsleder, 100% stilling Konservator/formidler, 100% stilling Sekretær, 100% stilling Museumstekniker, 50% stilling I tillegg har museet vaktmester og renholdstjenester, men disse stillingene sorterer under teknisk etat i kommunen. Stillingsprosentene er her: Vaktmester 50 % stilling Renholder 80 % stilling Midlertidige ansatte Årlig ansettes det guider i sommersesongen og i tillegg kommer midlertidige ansatte i ulike prosjekter Dette har de siste år utgjort ca. 2,5 årsverk. 4. Bygninger og samlinger: status i dag og fremtidige utfordringer Museets virksomhet drives med utgangspunkt i følgende bygg og anlegg: museets hovedbygg i Vuonnabahta/Varangerbotn infohall i Ceavccageađge/Mortensnes Amtmannsgammen museum Sabagården i Reppen den gamle kommunebrakka i Nyborg. Sabagården er i privat eie, de øvrige er kommunens eiendom. Teknisk virksomhet i kommunen har ansvar for drift og vedlikehold av anleggene. Anleggene er stort sett i god forfatning, men når det gjelder Amtmannsgammen museum brukes det ikke lenger ressurser på vedlikehold. Tanken er å avhende eiendommen etter at de ulike uthusene er helt tømt for museumsgjenstander, men problemet er å finne oppbevaringsplass andre steder. Lagerkapasiteten i hovedbygget i Vuonnabahta/Varangerbotn er sprengt. I løpet av 2005 har museet kunne flytte flere større museumsgjenstander til den gamle kommunebrakka i Nyborg. I tillegg fungerer lokalet i Nyborg som oppbevaringsplass for byggemateriell, gamle montre og lignende som det ikke er plass til i hovedbygget i Vuonnabahta/Varangerbotn. Også teknisk etat i kommunen bruker kommunebrakka som lagringsplass. Sabagården i Reppen er fredet. Huset er i privat eie, men museet betaler forsikringen og holder en viss ettersyn med bygningen. Til muset tilhører per i dag 3 freda stabbur: de to som tidligere sto på Amtmannsgammen Museum ble flytta til området nedenfor hovedbygget i Vuonnabahta/Varangerbotn i 2005, og i tillegg kommer det såkalte Barsnestabburet. Det var delvis rast sammen da det ble tatt ned og fraktet til VSM i år I 2003 startet arbeidet med å restaurere og sette opp stabburet nedenfor VSMs hovedbygg, og dette arbeidet ble avsluttet i Til museet hører også 3 torvgammer: en fellesgamme i Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde bygd på slutten av 1980tallet, en buesperregamme bygd i 2003, en sauegamme bygd i

30 Planer om utbygginger eller utbedringer Det ble tidlig klart at museets nye hovedbygg var underdimensjonert for aktiviteter knyttet til utstillingsproduksjon (snekring), arbeid med gjenstandssamlingen, lagring av byggemateriell og gjenstandsmagasiner. I 2001 ble det arbeidet med planer om bygging av et båthus som skulle romme båtsamlinga samt andre store gjenstander i museets samling. Meningen var også at gjenstandene skulle oppbevares på en slik måte at de ble tilgjengelige for publikum, og slik at huset kunne stå åpent i sommersesongen. Det er tegnet en skisse til et slikt hus, og satt opp en kostnadskalkyle på kr ,. Arbeidet for å få finansiert båthuset er foreløpig lagt på is, bl.a. fordi det ble klart at dette kun ville løse litt av de plassproblemene som museet sliter med. I tillegg er det behov for flere kontorplasser, lagringsplass for materiell, verkstedet har vist seg å være for lite, og det er også behov for et større utstillingsareal til en permanent utstilling av samtidsduodji. Også Sametinget, som leier kontorplass i museets hovedbygg, har signalisert behov for større lokaler. På nyåret 2007 ble det nedsatt et kommunalt utvalg for å utrede utbygging av museets hovedbygg i Varangerbotn. Utvalget skal levere utredningen i løpet av våren. Samlinger En gjenstandssamling bestående av rundt 1500 kulturhistoriske gjenstander, i hovedsak fra indre Varanger. En stor del av gjenstandene ble samlet inn av tidligere eier av Amtmannsgammen Museum, Abraham Mikkelsen. En fotosamling bestående av rundt bilder, fra slutten av 1800tallet og til dags dato. Hovedvekten er fra Nesseby kommune. En viktig del av samlingen er bildene etter Jon Ole Nilsen. 5. Budsjett 2008 Inntekter Sum Tilskudd Sametinget Tilskudd kommune Tilskudd fylkeskommune Egne inntekter Billettsalg Butikk Utleie av møterom TOTALT Utgifter Sum Lønn Husleie til kommunen Øvrige driftsutgifter TOTALT Planer og visjoner Som nevnt under punkt 4 planlegges det en utvidelse av museets hovedbygg i Varangerbotn. Det er behov for flere kontorer (til museet og til Sametinget), et større verksted og mer lagerplass. I tillegg er det behov for et utstillingsrom på ca. 100 m2 for en permanent utstilling av museets rikholdige samling av samtidsduodji. Det er nedsatt et kommunalt utvalg som arbeider med planene for utbygging av museet

31 Det arbeides også med planer for et Kunnskapsenter for samisk tro og mytologi i infohallen på Ceavccageađge/Mortensnes. Disse planene omfatter en utstilling med utgangspunkt i nevnte tema, som skal stå ferdig i I tillegg tas det sikte på en bedre tilrettelegging av uteområdet. Sametinget og Nesseby kommune har i fellesskap lansert ideen om å søke Ceavccageađge/Mortensnes kulturminneområde inn på UNESCO s verdensarvliste. Om en skulle få gjennomslag for dette vil det ha store konsekvenser for formidlingen av området. Nesseby kommune har foreslått at det opprettes et nasjonalparksenter for formidling av Varangerhalvøya nasjonalpark i tilknytning til Varanger Samiske Museum, nærmere bestemt på Ceavccageađge/Mortensnes. Museet har behov for økte ressurser slik at antallet fast ansatte kan økes. I de senere års budsjettinnspill til Sametinget er stillingsressurser knyttet til arbeid med innsamling, dokumentasjon og formidling av museets meget omfattende fotosamling samt dokumentasjon og formidling av duodji vært prioritert. Ved utlysning av evt. ny stilling vil dessuten samisk språkkompetanse bli prioritert høyt. Dette for å sikre at museet skal ha et kontinuerlig tilbud om samiskspråklig formidling til alle samisktalende som besøker museet eller benytter seg av museets tilbud på annen måte. Deanu Musea/Tana Museum 1. Museets eier og adresse Deanu Musea/Tana Museum eies og drives av Deanu gielda/tana kommune. Adresse: 9845 Tana 2. Museets målsetninger og viktigste arbeidsoppgaver Museets hovedmål Deanu Musea Tana Museum har som ansvarsområde å dokumentere og formidle: Tanadalens kultur og især den elvesamiske kulturen med det spesielle laskefiske i vassdraget. Museet skal i tillegg til samisk kultur også ivareta den finske og den norske kulturtradisjonen i kommunen. Museets viktigste arbeidsoppgaver Museets skal samle inn, registrere og formidle kulturhistoriske verdier fra eldre og nyere tid Samarbeide med lag og foreninger, og på denne måten delta i lokal samfunnsutvikling. Tilrettelegge og gjennomføre formidlingsopplegg for skoleklasser. Bidra til utvikling av utstilling i et fremtidig kompetansesenter for Tana vassdraget (Joddosenter). 3. Stillinger Faste ansatte Museumsbestyrer; Museet har kun en (1) fast stilling. Museumsbestyrer er daglig leder på museet med ansvar for alle oppgaver. Det finns ikke rengjøringspersonell eller personale for å ivareta vedlikehold av utearealer. Dessuten forventes det at museumsbestyreren står for tilretteleggelse av kulturstier i kommunen og fungerer som arrangør og deltaker i diverse kommunale kulturarrangementer. Midlertidige ansatte 2008 Det planlagt guidetjeneste i tidsrommet juniaugust. Guidestillingen tilsvarer ca. 0,2 årsverk. Gjennom eksterne prosjektmidler er et ansatt en prosjektleder i 100% stilling jannuarmai, samt en prosjektmedarbeider i 20% for samme tidsrom. Dessuten har museet en ansatt på timebasis med lønnstilskudd fra NAV

32 4. Bygninger og samlinger: status i dag og fremtidige utfordringer Hovedhuset Hovedhuset er fra (1790) Trebygning, med torvtak. Bygget er tørt og tett, og i 2005 fikk huset tilført ny torv på taket. Vedtaksfredet etter Kml. 15. Hovedhuset fungerer i dag som kontor for Deanu Musea deler av året. Stall og vaskehus Hører til hovedhuset. Taket på bygningene er tett og det ses ingen råte i treverket. Stallen har jordgulv det er støpt gulv i vaskeavdelingen. Vedtaksfredet etter Kml. 15. Stabbur Stabburet hører til hovedhuset. Taket er tett, men det ses sopp noen steder innvendig på tømmeret. En lafteknute mangler og tregulvet har derfor gitt seg og skråner ned mot grunnen. Vedtaksfredet etter Kml. 15. Stabbur Stabburet er flyttet til museet fra Horma. Bygningen har torvtak og er umalt. En planke mangler, så det blåser inn i bygget, men taket er tett. Automatisk fredet etter Kml. 4. Masjokhuset Huset er fra Det er et trehus med torvtak. Huset er tett og tørr. Det er automatisk fredet etter Kml. 4. Fiskehytte fra Det er et trehus med torvtak. Fuktig inneklima, på grunn av kjelder. Soppangrep på den ene yttervegg. Vindu mangler lister og vann trekker inn. Automatisk fredet etter Kml. 4. Utedo Et trebygg med to rom. Tørr og tett. Båthallen Et nybygg i tre. Taket ble utbedret i 2002 og er nå tett. Redskapsjå Et nybygg i tre. Tørr og tett. 5. Budsjett 2008 Inntekter Sum Tilskudd Sametinget Tilskudd kommune Tilskudd fylkeskommune Egne inntekter Billettsalg Butikk TOTALT Utgifter Sum Lønn faste ansatte Lønn periodiske ansatte Drift Utstilling / faglig arbeid

33 TOTALE UTGIFTER Planer og visjoner Ta vare på og sikre kunnskapen om kulturarven og bidra til å øke interessen for kulturarven i lokalmiljøet. Gjøre kunnskap om kulturarven tilgjengelig for publikum. Samarbeide med skolene i kommunen for å gi økt kunnskap om og interesse for lokale forhold og lokal historie. Sørge for at bygninger og samlinger er sikret på en forsvarlig måte gjennom innbruddsog brannalarmer. Sørge for å ta vare på antikvariske bygninger på en måte som ivaretar handverkstradisjoner og handlingsbåren kunnskap. Sørge for at alle gjenstander er registrert og katalogisert på en forsvarlig måte og dessuten sørge for tilfredsstillende oppbevaringsforhold for alle typer gjenstander. Økt satsing på utstilling og formidling. Prioritere revitaarbeidet ved museet. Dette innebærer bedre katalogisering, sikring og bevaring. Økt satsing på forskning og dokumentasjon. Museet skal til enhver tid fremme kompetansehevende prosjekter som vil heve kvaliteten på museumsarbeidet. Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum 1. Museets eier Eierforholdene er under utredning. Det er to alternativer enten at driftsselskapet eier museet eller at det etableres et eget eierselskap. Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum har siden 2004 vært organisert som et prosjekt underlagt interimsstyre, som er oppnevnt av Sametinget og SørVaranger kommune og med en fast ansatt. 2. Museets målsetninger og viktigste arbeidsoppgaver Museets overordna målsettinger Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum skal arbeide med og i hele det østsamiske området. Museets målsetning er å arbeide med styrking og bevisstgjøring av østsamisk kultur og identitet, samt formidling av den østsamiske fortiden og samtiden gjennom utstillinger og annet virksomhet. Museet skal også bidra til økt kontakt mellom østsamene i Norge, Finland og Russland. Museets viktigste arbeidsoppgaver i prosjektperioden er å være brukergruppe til prosjektering og bygging av museumsbygg, forberede og arbeide med basisutstilling, styrke samarbeidet mellom østsamer i tre land, arbeide med oppbygging og sikring av kulturhistorisk arkiv, formidle østsamisk historie og kultur, dokumentere og framstille østsamisk bosetting, næringstilpasning mv., samarbeid med andre museer, kulturhistoriske institusjoner og organisasjoner og samarbeide aktivt med Sametinget om samordning og ny organisering av de samiske museene. 3. Stillinger Faste stillinger Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum har i dag en fast ansatt museumleder. Målet er at i løpet av 2008 skal stillingene økes til totalt fem stillinger (totalt 4,5 årsverk: museumsleder, konservator, sekretær og vaktmester/håndverker/museumsassistent og renholder (50%)). 4. Bygninger og samlinger: status i dag og fremtidige utfordringer 26 33

34 Byggestart for nybygg for Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum var i juni Det beregnes et års byggeperiode og bygget er leveringsklart for eierne i løpet av høsten Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum vil åpnes på høsten Eierforhold for museet er under utredning. Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum fikk 14 gjenstander i Arbeid med kartlegging av skoltesamiske gjenstander, foto og annet materiale pågår. 5. Budsjett 2008 og budsjett med nybygg i 2009 Budsjett 2008 Styret ved for Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum vil behandle dette i styremøtet den Inntekter Sum Tilskudd Sametinget Tilskudd kommune TOTALT Utgifter sammendrag Sum Lønn Drift bygg/fdv 1) Drift administrasjon Faglig arbeid/reiser Drift av interimsstyret TOTALE UTGIFTER ) Følgende er inkludert i drift/fdv: strøm, vann og avløp, vakt og sikring, forsikringer(bygning/glass/inventar), brann/tyverialarm. Foreløpig budsjett 2009 Styret ved Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum vil behandle dette i styremøtet den Det ligger følgende forutsetninger for budsjettet: Følgende felleskostnader dekkes gjennom bevilging til konsolidert Tana og Varanger museumssiida: Stiftelsesstyre (kr ) Administrativ leder (kr ) Medlemskap KS (kr ) ITkostnader (kr ) Regnskapskostnader (kr ) Språktjenester (kr ) Felles markedsføring ( ) Helårlig driftsbudsjett 2009 Inntekter Sum Offentlig tilskudd Sametinget SørVaranger kommune Egne inntekter Billettsalg (4 mnd) Butikk (4 mnd) TOTALE INNTEKTER

35 Utgifter Sum Lønn faste ansatte Lønn periodiske ansatte Drift bygg Drift administrasjon Faglig arbeid TOTALE UTGIFTER Planer og visjoner Planer / prosjekter Oppfølging og bidrar til realisering av Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museumsbygg er det viktigste målet. Det ble foreslått midler gjennom statsbudsjett for 2007 og byggestart er planlagt til sommeren Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum vil åpnes på våren Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum har startet planlegging av basisutstillingen. I 2005 ble det etablert er arbeidsgruppe og en utstillingsdesigner ble engasjert. Basisutstilling skal åpnes i forbindelse med åpning av nybygget. Dette er planlagt til våren Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum har ansvar for årlig skjøtselarbeid i Skoltebyen kulturmiljø, som er et fredet kulturminneområde. Sametinget har gitt til Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum de konkrete praktiske arbeidsoppgavene i forbindelse med skjøtsel, formidling og tilrettelegging i henhold til forvaltningsplanen. Ä vv Saa mi mu zei / Skoltesamisk museum igangsatte høsten 2005 et dokumentasjonsprosjekt Østsamisk kulturhistorie. Prosjektet er finansiert gjennom Norsk kulturråd og Sametinget og målet er å intervjue lokalbefolkning om østsamisk levemåte. Museet har også fått midler til filmdokumentasjonsprosjekt Minner om Skoltelandet som skal i gang settes i Begge prosjektene vil bidra til at viktig kunnskap om østsamisk levemåte blir dokumentert. Dette materialet vil også kunne brukes i forbindelse med utstilling. Saviomusea/Saviomuseet 1. Museets eier og adresse Saviomusea/Saviomuseet eies av eies og drives av Mátta Várjjat gielda /SørVaranger kommune. Adresse: Førstevannslia, 9900 Kirkenes 2. Museets målsetninger og viktigste arbeidsoppgaver Museets hovedmål Saviomuseet har som mål å være et nasjonalt museum over John A. Savios kunst og liv. Saviomuseet skal drive forskning, dokumentasjon, formidling og bevaring av John A. Savios kunst og livshistorie. Videre vektlegges forskning på eldre samisk kunst og visuelle uttrykk, samt referanseverk av urfolks kunst og kunsthåndverk

36 Museets viktigste arbeidsoppgaver Legge til rette for gode driftforhold for Saviomuseet. Fortsette arbeidet med planlegging av eget museumsbygg som tilbygg til Grenselandsmuseet. I dette inngår utredning av ekstern finansiering, og utvidelse av museets faste personale. Fortsette å utvikle Saviomuseet faglig ved å fokusere på innsamling og dokumentasjon av Savios kunst og liv. Videreføre samarbeidet med eierne av andre Saviosamlinger. Samarbeide med museer og forskningsinstitusjoner i inn og utland, med vektlegging av urfolks kunst. Målrette formidlingen av Savios kunst, gjennom å sette den i en kunsthistorisk og historisk sammenheng. Netteverksbygging og samarbeid med andre museer og kunstinstitusjoner er viktig på dette feltet. Etablering av den nye konsoliderte enheten Tana og Varanger museumssiida. 3. Stillinger Faste stillinger Museet har en fast stilling: Museumsleder/Konservator, 100 % Midlertidige stillinger Museet har avsatt 3 månedsverk til sommervikar i resepsjon på Grenselandmuseet. I tillegg har Saviomuseet prosjektansatte. Fra mai i 2008 planlegges det en 50 % prosjektstilling. 4. Bygninger og samlinger: status i dag og fremtidige utfordringer Museumsbygg Status i dag Saviomusea/Saviomuseet har pr. i dag ikke eget museumbygg, men disponerer kontor, magasinplass og utstillingslokale hos Mátta Várjjat musea/sørvaranger museum. Saviomusea/Saviomuseet disponerer 100 m2 til en fast Savioutstilling. Utstillinger utover dette må avtales særskilt, og tilpasses planene til Mátta Várjjat musea/sørvaranger museum. Et eget museumsbygg har vært under planlegging fra I 2003 vedtok Kommunestyret i Sør Varanger å lokalisere Saviomusea/Saviomuseet som eget tilbygg til Grenselandmuseet i Kirkenes. I 2004 kom pålegg om å utrede et nytt alternativ til lokalisering i Lokstallen, Kirkenes, og i 2005 vedtok Kommunestyret i SørVaranger å utrede mulighet for lokalisering i Bugøyfjord. Utbygging av Grenselandmuseet ble opprettholdt, det er fattet følgende vedtak i kommunestyret av under sak 018/07: 1. Kommunestyrevedtaket av sak 5/05 opprettholdes dvs samlokalisering med Grenselandmuseet. 2. Arbeidet med oppfølging av kommunestyrets vedtak av fortsetter. Spesielt er det viktig å få på plass den eksterne finansieringen. For budsjettåret 2008 er det avsatt til prosjektering av nybygg og planlegging av utstilling i det nye museumsbygget. Videre er det i økonomiplan for 2010 avsatt 15 millioner til nytt museumsbygg.. Arbeidet med ekstern finansiering har flere ganger måtte utsettes og endres, som følge av uklarheter i endelig lokalisering av Saviomusea/Saviomuseet. Planer for nybygg Link Arkitekter har på oppdrag fra SørVaranger kommune utarbeidet et skisserforslag for Saviomusea/Saviomuseet. Forslaget har tatt utgangspunkt i utredning av rom og arealbehov ved samordning med Grenselandmuseet, og gir følgende arealbehov og romfordeling: Vestibyle med introduksjonsutstilling 110 m² Kontorer 50 m² 29 36

37 Dokumentasjon 260 m² Utstillinger 353 m² Tekniske rom 60 m² Totalt nybygg, nettoareal 833 m² Totalkostnader for nybygg er beregnet til 38 millinoner. Planene for nybygg tar hensyn til at Saviomusea/Saviomuseet skal drive kunstfaglig virksomhet med både formidling og forskning. Museets egen kunstsamling står sentralt i dette, og fordrer særskilte behov både i oppbevaring og utstilling. Et tidsriktig museumsbygg vil kunne heve nivået på det kunstfaglige arbeidet ved Saviomusea/Saviomuseet. Samlingen Kunsthistoriske gjenstander: 369 Kulturhistoriske gjenstander: 12 Fotografier: 15 Saviomusea/Saviomuseet har hatt flere konserveringsprosjekt. Det er foretatt restaurering av papirkonservator på halvparten av samlingen. Hele samlingen er gjennomgått av objektkonservator med oppfølging av forebyggende konservering. Maleriene og særlig den første samlingen av tresnitt og akvareller har behov for restaurerning. Saviomusea/Saviomuseet gjennomførte i 2005 et større dokumentasjonsprosjekt, der hele kunstsamlingen ble digitalisert. Samtidig ble billedtitlene gjennomgått og korrigert for feiltolkninger av gammel samisk rettsskriving og missforståelser av den samiske SørVaranger dialekten. En egen katalog ble utgitt med ny samisk rettskriving for grafikken. I forbindelse med et større innkjøp av Savios kunst i 2002 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Saviomusea/Saviomuseet og eier av den største private Saviosamlingen. Avtalen gjorde det mulig å dokumentere samtlige skisser, malerier og akvareller i denne samlingen. Videre er det innledet et samarbeid der også Tromsø museum deltar. Det er et mål å lage en felles database for mest mulig av Savios kunst i privat og offentlige eie. Databasen vil danne grunnlag for videre forskning og formidling. 5. Budsjett 2008 og budsjett med nybygg Budsjett 2008 Inntekter Sum Tilskudd Sametinget Tilskudd kommune Tilskudd fylkeskommune 0 TOTALT Utgifter Sum Lønn Drift bygg (utgifter inntekter ) Øvring drift TOTALT Budsjett med nybygg forutsatt utbygging av Grenselandmuseet Inntekter Sum Tilskudd Sametinget

38 Tilskudd kommune Tilskudd fylkeskommune Egne inntekter TOTALT Utgifter Sum Lønn Lønn Drift bygg Øvrig drift TOTALT Planer og visjoner Planer og prosjekter Oppfølging og intensivere arbeidet for realisering av Saviomuseets nybygg. Samarbeid om utstillingen Hommage Iver Jåks med Nordvest samisk museumssiida avd. Samisk kunstmuseum, Samisk kunstnersenter og Nordnorsk kunstnersender. Juryert samtidskunstutstilling. Til utstillingen utarbeids katalog, undervisningsmateriell og formidlerseminar. Åpning i august 2008, utstilling på Saviomuseet februar Dokumentasjon av kunnskap om immateriell kultur Savios samtid. Videreføring av prosjektet lokal kunnskap fra Savios samtid. Fortsette med dokumentasjon av tradisjonell kunnskap knyttet til samisk språk, fortellinger, navnetradisjon og duodji. Planlagt gjennomføring i Planer om utstillingen årenes billedkunst Savio i et samtidsperspektiv. Utstillingen ønsker å se Savios kunst i forhold til vestens kunstsyn i mellomkrigstiden, med hovedfokus på annen nordisk kunst. Utstillingen og dokumentasjonsprosjektet er begge en del av arbeidet med ny basisutstillingen i Saviomuseets nybygg. Ønskes gjennomført i 2009, avhengig av utvidelse av museet faste personale Kulturhistoriske utstilling i 2010 Savio og Must Sydpolfarere fra SørVaranger Utvidelse og bearbeiding av utstilling produsert av Saviomuseet i

39 Vedlegg 3. Forsikringsavtaler Det opprettes forsikringsavtaler for følgende: Forsikringsavtale i KLP forsikring for felles pensjonsordning som omfatter stiftelsens ansatte. Forsikringsavtalen omfatter de samme pensjonsrettigheter som de ansatte har gjennom kommunal tjenestepensjon: o Bruttogaranti; pensjon skal sammen med folketrygdens ytelser utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening o Overføringsavtalen mellom offentlig tjenestepensjonsordninger sikrer mot tap av pensjonsrettigheter ved skifte av arbeidsplass o Lønns og Gregulering; pensjoner og fripoliser reguleres i takt med folketrygden grunnbeløp (G) o Muligheter for tidligpensjonering (85års regel m.m.) Ulykkes og skadeforsikring for ansatte. Avtaler mellom stiftelsen og eierne av bygninger og samlingene ved museene om ansvarsforhold og forsikringer. Forhold som må avklares og tegnes forsikringsavtaler for er: o Museumsbygg, antikvariske bygninger og annen fast eiendom o Kunst og kulturhistoriske samlinger ved museene o Innbo og annet løsøre ved museene Vedlegg 4. KS bedrift Tilbud om medlemskap i KS Bedrift av Informasjonsskriv fra KS Bedrift Utdrag fra vedtekter til KS Bedrift 32 39

40 Vedlegg 5. Melding til stiftelsesregisteret/foretaksregisteret Dato for stiftelse: Oppretternes navn: Navn Adresse Foretaksnummer Unjárgga gielda/nesseby kommune Vuonnabahta/Varangerbotn Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien 3, Deatnu/Tana Mátta Várjjat gielda/sørvaranger Postboks 406, 9915 Kirkenes kommune Sámediggi/Sametinget Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka Stiftelsens adresse: Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida Iŋggágoahti 9840 Vuonnabahta/Varangerbotn Stiftelsens styre: Styreleder Vara Styremedlem 1 Vara Styremedlem 2 Vara Styremedlem 3 Vara (velges for to år) Styremedlem 4 (velges for to år) Direktør/administrativt leder: Revisor: (Nr./adresse) Regnskapsfører: (Nr./adresse) (velges for to år) Vara (velges for to år) Vedlegg: vedtekter bekreftet kopi av stiftelsesdokument erklæring fra revisor og styremedlemmer om at de mottar valget erklæring fra revisor om at hele grunnkapitalen er stilt til rådighet åpningsbalanse for stiftelsen 33 40

41 34 41

42 Deanu gielda Tana kommune Arkiv: G18 Arkivsaksnr: 2009/9592 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse og omsorgsutvalget 11/ Kommunestyret 79/ PLAN FOR FOREBYGGING AV SELVMORD I TANA KOMMUNE Saksprotokoll saksnr. 11/2009 i Helse og omsorgsutvalget Behandling Saken ble behandlet etter PS 8/2009. Olav Trosten fra avdeling for hjelpetjenester innledet med et foredrag om psykisk helse og selvmord blant barn og unge. Randi Lille (AP) fremmet følgende fellesforslag: Selvmordsforebyggende plan for vedtas. Plandokumentet vil være retningsgivende for kommunens økonomiplanarbeid og arbeid med de årlige budsjettene. Kommunestyret ber rådmannen arbeide videre med følgende momenter, og om mulig bygge dette inn i planen: Flere tiltak rettet mot foreldre. Skolering og veiledning av lærere som skal jobbe med barn i forhold til psykisk helse. Votering Enstemmig vedtatt. 42

43 Vedtak Selvmordsforebyggende plan for vedtas. Plandokumentet vil være retningsgivende for kommunens økonomiplanarbeid og arbeid med de årlige budsjettene. Kommunestyret ber rådmannen arbeide videre med følgende momenter, og om mulig bygge dette inn i planen: Flere tiltak rettet mot foreldre. Skolering og veiledning av lærere som skal jobbe med barn i forhold til psykisk helse. Rådmannens innstilling Det foreliggende dokument oversendes kommunestyret med slik innstilling: Selvmordsforebyggende plan for vedtas. Plandokumentet vil være retningsgivende for kommunens økonomiplanarbeid og arbeidet med de årlige budsjettene. Saksopplysninger 1. Bakgrunn og begrunnelse for Selvmordsforebyggende plan for Tana Kommune I tiden har 7 mennesker i Tana tatt sitt liv. Alle var menn, de fleste unge menn. I perioden fram til i dag har vi dessverre også hatt tragiske situasjoner i vår kommune. Det ble etter tverrfaglig vurdering startet et selvmordsforebyggende prosjekt med Tana kommune og Mental helse Tana/Nesseby som eiere. Prosjektet som heter Åpenhet og nærhet startet og ble avsluttet Styret i Åpenhet og nærhet så behovet for videreføring av selvmordsforebyggende tiltak i Tana kommune i form av en forpliktende plan med konkrete tiltak, ansvarliggjøring, tidsfrister for de enkelte tiltak og med et eget budsjett. Dette fordi selvmordsforebyggende arbeid i Tana kommune ikke kan begrense seg til et 2 års prosjekt. Forebygging må være en kontinuerlig prosess i fremtiden om man ønsker å forebygge selvmord, selv om vi vet at vi ikke kan forhindre alle selvmord. I prosjektperioden har 2 mennesker tatt sitt liv. I tillegg har legene behandlet flere selvmordsnære mennesker. Kommuneoverlegen har delegert oppdrag til å skive en slik plan. Selvmordsforebygging er en relevant oppgave I h t Lov om helsetjenesten i kommunene Kap 1. 13: å fremme folkehelse og trivsel og gode miljømessige forhold og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte sette den enkelte i stand til å fremme sin egen og andres helse og trivsel. 2. Begrunnelse for det faglige innhold i planen som krever tverrfaglig/ tverretatlig samarbeid. Det er kjent at helsepersonell alene ikke kan forebygge selvmord. Det anbefales at man forebygger ved tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, i tillegg anbefales det samarbeid med 43

44 befolkningen og frivillige organisasjoner.( L. Mehlum, en av Norges og verdens fremste suicidologer). Primærforbyggende tiltak. Dette er forebyggende tiltak som skal settes inn så tidlig som mulig for å hindre skadevirkning eller stoppe problem utvikling. Det er kjent at tidlig forebygging gi best resultat i forhold til helsegevinsten og er samfunnsøkonomisk billigst. Derfor har man valgt å starte forebygging med å utvikle sosial kompetanse, empati og mestring av dagliglivets problemer på barnehagestadiet og i 1. klasse for alle i skolen. Programmene som er anbefalt i planen er utprøvd og evaluert andre steder i Norge, andre land og har påvisbar effekt. Aktuelle lærere i Tana kommune har fått tilbudt om opplæring. Ungdomstrinn og ungdomsklubb er også viktige arenaer for forebygging. Her gjelder det å fremme kunnskap om psykisk helse, hvordan ivareta den og hvor man kan få hjelp ved psykisk problem eller sykdom i Tana kommune. Man har i Tana allerede gjort gode erfaringer i prosjektperioden med disse tiltak. Relevante lærere har fått opplæring gjennom programmet Alle har en psykisk helse. Tidlig avdekning av psykiske problem med etterfølgende tilbud om hjelp/behandling er viktig for å forebygge utvikling av psykisk sykdom hos ungdom. Dette gjøres i Tana ved skolehelsetjenesten på ungdomstrinnets 9. klasse. Foreldrenes tillatelse til Humørbarometer innhentes forut. Man har i Tana allerede i 2 år gode erfaringer med dette program. Det er videre ønskelig at den voksne befolkning i Tana kan få tilstrekkelig kunnskap om selvmordsproblematikk. I tillegg må en del myter om selvmord i befolkningen korrigeres, dette fordi disse mytene er til hinder for at mennesker søker hjelp. Informasjon om hjelpeinstanser i Tana kommune er også viktig å formidle. Denne oppgaven kan løses ved informasjonsmøter i bygdelagene m.fl. ved kommunalt helsepersonell og ved kursing av befolkning i førstehjelp ved selvmordsfare VIVAT. Også disse tiltakene er prøvd ut i prosjektperioden med gode tilbakemeldinger fra de som har deltatt på informasjonsmøter og/eller på kurset. I fremtiden er det viktig å nå flere tanaværinger med denne kunnskapen. Mange eldre i Tana er ensomme. Ensomhet er en risikofaktor som kommer i tillegg til dårlig helse og tapsopplevelser som eldre ofte har. Tiltak mot ensomhet kan gjøres i samarbeid med frivillige organisasjoner. De senere årene har man via pressen fått vite om selvmord og depresjon blant politikere. Derfor ble det i planen anbefalt å drøfte i Tana kommunestyre hvordan politiker kan ta vare på hverandres psykiske helse og skape et godt arbeidsmiljø, (som bieffekt kan det ha positive konsekvenser for att unge mennesker søker seg til kommunalpolitikken). Gode prosedyrer for å være rustet ved selvmordsrelatert problem er viktig for den enkelte kommunale institusjonen. Det å ha skiftlige prosedyrer om hva man gjør og hvor man kan søke hjelp er lurt å ha klar når krisen først er ute. De fleste avdelinger (barnehager, skoler og helseavdelinger) har prosedyrer ved selvmordsrelaterte problemstillinger. Sekundær forbygging betyr å forebygge selvmord hos mennesker som tilhører risikogruppen og/ eller har allerede utviklet psykisk sykdom. Helsepersonellet og kriseteamet i Tana må settes i stand til dette vanskelige arbeid. Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko er en av de mest krevende oppgaver. Helsepersonellet må få et kompetanseløft iht nyere forskningsbasert kunnskap om selvmordsforebygging. Dette gjøres ved seminar/ kurs i samarbeid med VIVAT (landsdekkende kurstilbud om førstehjelp ved selvmordsfare) RRTVS (Regionalt Resurssenter for Vold, Traume og Selvmordsforebygging) og LEVE (Landsforening for etterlatte etter selvmord). 44

45 Tertiærforbygging omtales ikke i planen d.v.s. arbeidet med mennesker som har prøvd å ta sitt liv. 3. Oppfølging og evaluering Oppfølging og evaluering av planen bør skje årlig innen Evalueringsskjema som ligger ved planen bør brukes. Ansvarlig for oppfølging og evaluering oppnevnes av rådmannen, og det er hensiktsmessig at kommuneoverlege har dette fagansvaret, men annen avdelingsleder kan også oppnevnes som ansvarlig. Tiltakene er delt mellom hjelpetjenesten, helsetjenesten ved lege/helsesøster og hjemmesykepleier, barnehage, skolen og ungdomsklubb. 4. Økonomiske forutsetninger for gjennomføring av selvmordsforebyggende plan for Tana kommune Man har foreslått et eget budsjett for planen, dette for å kunne gjennomføre viktige tiltak. Det er også nødvendig med en koordinator for planen. Koordinatoren forutsettes å arbeide med oppfølging, evaluering og rapporterer til rådmannen eller eventuelt annen ansvarlig for planen. De fleste avdelinger har liten kapasitet ved sine ledere for slik organisert oppfølging. Budsjettet beløper på kr ,. Summen på kr til koordinatoroppgaven er muligens for lav budsjettert. Selv om et liv ikke kan måles i kroner så har selvmord et samfunnsøkonomisk perspektiv: så som varig eller midlertidig kompetansetap, større arbeidsbelastning for arbeidskolleger, til dels lange sykemeldinger hos de etterlatte. Også hos barn kan langvarig sorg gi negativ virkning på psykisk helse i form av angst og depresjon noe som kan føre til forsinket læring m fl. Hvert menneske som tar sitt liv etterlater seg minst 100 nære familiemedlemmer i sorg. Helsepersonellet, lærere og andre blir opptatt med sorgarbeid over lang tid og må prioritere bort andre daglige oppgaver. Planen har fokus på primærforebygging og i noen grad på sekundærforebygging. Dette er samfunnsøkonomisk billigst og kan gi Tana kommune mest helsegevinst. Vurdering Rådmannen vil peke på at det som nå tas opp, både gjennom det foreliggende planforslaget og i denne utredningen er svært omfattende og også vanskelige spørsmål som ingen kan ha absolutte meninger om. Det er kjent fra ulike diskusjoner i samfunnet at det foreligger en viss uro om at et sterkt fokus på dette temaet kan virke motsatt av det hensikten er. Våre egne fagpersoner og de rådgivere som vi har benyttet har imidlertid konkludert med at kommunen fortsatt bør ha et åpent fokus på alle forhold som knyttes til selvmord som samfunnsproblem og som personlig tragedie. Foreningen for etterlatte etter selvmord LEVE, har i brev av ytret et sterkt ønske at planen for selvmordsforebygging nå kommer opp og er kritisk til at dette ikke har skjedd tidligere. LEVE ønsker også at kommunen får nedsatt en gruppe som skal analysere Tanasamfunnet. En slik gruppe bør etter lokallaget bestå av fagfolk, representanter fra politikere, befolkningen blant annet ungdommen, samt samfunnsvitere. Temaet for analysen kunne være en drøfting av likhetspunkter mellom Tana og Karasjok kommuner. Karasjok hadde en tilsvarende bølge av selvmord for ca 20 år siden. Det vises for øvrig til brevet fra lokallaget av LEVE som vedlegges. 45

46 I forhold til det forslaget som LEVE tar opp er rådmannen i tvil om en slak analyse er et virkemiddel som er hensiktsmessig i forhold til å redusere selvmordsraten. Plandokumentet som nå legges fram for behandling bør få en mulighet til å virke før nye virkemidler tas i bruk. 46

47 SELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE Utarbeidet av Sigrun Winterfeldt sammen med prosjektleder og styret for Åpenhet og nærhet Godkjent i Tana kommunestyre.. 47