Stas å syngje gåmålt

Transkript

1 Utviklet av barnehagene i Ringebu barnehage, Fåvang barnehage og Familiebarnehagene i Ringebu og Fåvang PROSJEKTTITTEL «Stas å syngje gåmålt» kjent med lokale tradisjoner og får mulighet til å uttrykke seg i musikk, sang og drama. FORANKRING I RAMMEPLAN Rammeplanen sier at barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom dette prosjektet så vi at barna hadde felles opplevelser som de tok med seg inn i frileken, de lagde bl.a. teater, dramatiserte og sang sammen. Vi så at de tok i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barnehageloven sier at barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. «Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 30). Ved å jobbe med disse gamle sangskattene til Kristian Åsmundstad har barnehagene presentert gammel arv og tradisjon til barna og vi har latt barna levendegjøre og fornye de gamle sangene til Åsmundstad. I rammeplanen står det at sang og musikk er et fagområde som vi skal jobbe med i barnehagene. Vi skal sørge for at barna opplever lokal kunst- og kulturuttrykk, at de blir BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Barnehagene har vært Reggio Emilia inspirert siden 2002, noe det pedagogiske arbeidet vårt bærer preg av. Vi jobber mye med prosjekt, pedagogisk dokumentasjon og barns medvirkning. Vi ønsker å la barna bruke de 100 språkene sine, som Loriz Malaguzzi skrev i diktet «Tvert imot, det finnes hundre». Derfor blir det viktig å tilrettelegge for gode kreative prosesser med ulikt materiale og ulike innfallsvinkler. Det er barna som bestemmer hvilken vei prosjektene skal ta, så veien blir til mens vi går, vi vet aldri hva sluttresultatet blir. For oss er det selve prosessen underveis som er viktig, ikke det endelige sluttproduktet. Det er i prosessen at barna lærer, er engasjerte og ivrige, sammen med de voksne i barnehagen. Dette krever at de voksne er tilstedeværende, lydhøre og engasjerte. Barnehagene har hatt og har fortsatt mye fokus på voksenrollen og vi vet at for å få til gode prosesser med høy kvalitet er det opp til oss voksne i barnehagen. Barnehagene deltar årlig på sommerutstilling på Ringebu Prestegard. Gjennom sommerutstillinger ser vi hvor mye barna har iboende i seg av kreative ideer og tanker. De filosoferer og har mange gode ideer, tanker og dialoger å komme med. Vi ser at gjennom å jobbe på denne måten klarer vi bedre å hente ut barnas tanker, hvordan de lærer og filosoferer over det som de blir opptatt av. Det ligger i dem, og det er opp til oss voksne og 1

2 hente det fram. Det er viktig kunnskap for oss å bygge videre på. Vi reflekterer over prosjektene i etterkant og blir stadig mere bevisst på hvordan vi kan jobbe godt med barn og kreative prosesser. Barnehagenes deltagelse på sommerutstillingene har gjort at vi har blitt veldig synlig i lokalmiljøet vårt. Vi får utrolig mange gode tilbakemeldinger fra kjente og ukjente. Nå har barnehagene blitt en fast deltager på sommerutstillingene og mange har sagt at de kommer for å se vår utstilling, det er de utstillingene som gir dem de beste opplevelsene. Vi blir spurt av næringslivet og kommunen om vi kan delta med kreative utsmykninger på ulike tilstelninger, så vi syns at barnehagene har blitt en synlig del i bygda vår, som blir anerkjent for det arbeidet vi gjør med barna i barnehagene. Vi fikk Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2011 for utstillingen «VÆR sett med barns øyne». BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Kristian Åsmundstad ( ) er en av de største sangkildene vi har hatt i Gudbrandsdalen. Han bodde i sin tid i nabohuset til den ene barnehagen, så prosjektet har god lokal forankring. Prosjektet ble en del av sommerutstillingen på Ringebu Prestegard Utstillingen viste hvordan barna hadde jobbet med dette prosjektet gjennom bilder, kunstverk, utsagn og lyd. Vi ble kontaktet av NRK Hedmark og Oppland, de ville komme til barnehagene og lage et innslag om prosjektet vårt. Det kom på Norge Rundt sommeren Barnehagene har deltatt på sommerutstillingene på Ringebu siden barnehagene? Hos oss så ble det med de kjente og kjære barnesangene. Sanger på dialekt fra vårt eget distrikt var ukjent for både store og små. Vi så at sang og musikk var et tema som vi kunne bli bedre på. Det at barn får høre og lære lokale sanger på dialekt er positivt både for språkutvikling og identitetsfølelse. Barna ville gjennom dette prosjektet få kjennskap til en tradisjon som har levd og lever i deres nærmiljø. Utstillingen er et resultat av samarbeid med folkesanger Camilla Granlien, velkjent sanger og musiker bosatt på Lillehammer. NRK har et rikholdig arkiv med Kristian Åsmundstad sine gamle sanger, et arkiv som også Camilla Granlien har høstet av både til plateinnspilling og konsert. I barnehagene har barna blitt kjent med gamle sangskatter etter Kristian Åsmundstad. MÅLSETTING MED PROSJEKTET Vi ønsket å tilby barna andre sanger enn bare de vanlige barnesangene Vi ønsket å la barna synge på sin dialekt, dette handler om lokal identitet Vi ønsket å la barna bli kjent med lokal kultur og historie Positivt for språkstimulering og identitetsfølelse Lokal tilhørighet, Kristian Åsmundstad bodde i bygda vår og var i sin tid nabo til den ene av barnehagene som deltok i prosjektet Sang er en naturlig del av hverdagen i våre barnehager. Men lar vi barna bli kjent med lokale tradisjoner, og lar vi dem få synge på dialekt? Eller blir det mest de vanlige og kjente barnesangene vi presenterer for barna i Gi personalet inspirasjon til å bruke utradisjonelle og ukjente sanger i barnehagen sammen med barna. 2

3 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Vi hadde en felles oppstartskveld for prosjektet med hele personalgruppen, der Camilla Granlien presenterte sangene for oss og hvem Kristian Åsmundstad var. Camilla sang gjennom sangene med oss flere ganger slik at personalet kunne lære dem videre til barna. Det var opp til avdelingene å bestemme hvordan de ville presentere sangene og historiene til barna. Camilla Granlien var innom alle barnehagene flere ganger underveis for å gi ny inspirasjon og motivasjon til både små og store. Det ble en viktig suksessfaktor. Barna og de voksne ble etter hvert veldig godt kjent med Camilla og vi fikk hver gang nye ideer og tanker om hvordan vi kunne ta dette videre med barna. Barna ble opptatt av så forskjellige tema rundt sangene til Åsmundstad, det ble mange ulike uttrykk. De voksne fulgte barnas initiativ og tanker, slik at den ferdige utstillingen viste mange forskjellige prosesser og resultater av det barna hadde blitt engasjert og inspirert av. Noen hadde blitt veldig opptatt av gamle dager og gamle mennesker. De arrangerte besteforeldredag på avdelingen hvor besteforeldre kom og fortalte om gamle dager og hva de gjorde i dag. De gikk også på besøk til bygdas gamlehjem og sang de gamle sangene for de eldre. De ansatte på gamlehjemmet kunne fortelle at de så på de eldre at de liksom «våknet til» da de fikk høre disse gamle sangene som de sikkert hadde hørt tidligere i sitt liv. Barna satte seg ned blant de gamle, tegnet og bare var der sammen med dem, det ble mange fine og rørende møter mellom generasjoner. Andre dro på gårdbesøk og besøkte et gammelt gårdsmuseum der de kunne se på ting fra gamle dager. På to andre avdelinger var det sangen «Sporven satt på lyudørn», som fanget barnas interesse. Der synges det bl.a. om han Sjugurd Smed. Den ene avdelinga ble opptatt av han, men hva er en smed? Vi har en gammel smed som heter Torbjørn i nærheten av barnehagen. For å bli kjent med ordene i teksten kontaktet de Torbjørn og fikk komme og se på smia hans, alt utstyret og at han smidde. Det var spennende, og en fin måte å få erfaring om hva en smed er og gjør. Etter besøket var barna klare på at de ville lage en smie med alt det utstyret som en smed trenger. Barna diktet også sitt eget vers til denne sangen om han Torbjørn Smed etter at de kom tilbake i barnehagen. Blåklokka gikk åt om Torbjørn smed. Budde langt bortpå Vekkom. Torbjørn viste fram smia si Blåklokka sang om sporven. Torbjørn tok stånga, slegge og tånga. Ping- pang- kling klang. Så vart Blåklokka blid og glad. Den andre avdelinga som tolket «Sporven på Lyudørn» tegnet, snekret dør og lagde «Sporven på Lyudørn». Ei avdeling tolket sangen «Kælla min mællom» - og plukket sangen fra hverandre. De var på gardsbesøk og så på geit. De lagde fjøs med båser med navneskilt og geiter som stod på båsen. Alt ble laget av naturmaterialer de fant ute i skogen. Barna fikk mye kunnskap om fjøsstell og gardsdrift. Andre ble opptatt av hva barna lekte med i «gamle dager». De fant ut at siden de ikke hadde mange penger og butikker i gamle dager, kunne de leke med ting de fant ute som ikke kostet noen penger. Så de plukka pinner, steiner og lagde kongledyr. De fant også ut at de kunne lage musikk og spille til sangene ved å slå pinner mot hverandre og lage rytmeinstrumenter med småstein i små kartonger. Anna, 4 år sa følgende: «De kunne fange en sommerfugl» Barna gikk også på besøk til nabohuset og hagen der Kristian Åsmundstad bodde. Med NRK på slep sang de 3

4 Åsmundstads sanger i hagen med instrumentene som de hadde laget selv. En avdeling gjorde seg godt kjent med sangen «Katta satt oppme omna sjuk» Barna lagde tredimensjonale rom fra denne sangen det ble en prosess over tid for å få lagd alle tingene som var med i teksten på sangen. De grublet også mye over alle disse rare, fremmede ordene hva betydde de egentlig? De syns det var litt vanskelig å skjønne. Alle barna ble opptatt av sangen «Dingel dangel dålåmæinn - såg du noko til kona mi?» Mange kledde seg ut og dramatiserte sangen både ute og inne i barnehagen for å få tak på hva sangen egentlig handlet om. Ei jente i barnehagen ville bruke kjolen med «skinnan stakk» og «raue sokkom på» i store deler av prosjektperioden. Det viste at sangen levde med henne og at hun hadde forstått innholdet i teksten. På alle avdelingene fikk barna kjennskap til forskjellig materiell. Barna var delaktige i planleggingsprosessene, lagde seg arbeidstegninger og valgte materialer de kunne bruke. Den ene barnehagen spilte også inn cd sammen med barna der flere av Åsmundstads sanger ble med. Utstillingen Barnehagene jobbet med prosjektet fra etter jul til utpå våren. Vi lagde invitasjoner som vi delte ut til alle barna, kommunen og til andre i bygda. Vi lagde kunstplakat slik som andre kunstnere har, og hang den opp i butikkene i bygda. På den offisielle åpningsdagen på Prestegarden var det barna fra barnehagene sammen med Camilla Granlien som stod for underholdninga. De sang flere av Kristian Åsmundstads sanger. Det var mange folk på åpningen, både familier, søsken, besteforeldre og andre. De stod i kø for å komme inn for å se på barnehagenes utstilling. Vi hadde invitert inn spesielt familien til Kristian Åsmundstad. Den ene datteren hans kom bort til oss og sa at hun hadde aldri trodd at farens sanger skulle sette spor etter seg så lenge etter hans død. Det var hun takknemlig for og rørt over, sa hun. For de minste barna var det selve møtet med Camilla og de felles opplevelsene de hadde når de sang sangene som ble bidraget til utstillinga. Å leke med musikk er en hyggelig måte å være sammen på. I et hvert musikksamvær ligger en spire til utvikling. Musikk med de minste blir sjelden som planlagt. I de minste barnas møte med Camilla fikk vi erfare det. Camilla hadde en god formidlingsevne hvor hun grep tak i barnas initiativ og minikonsertene ble forskjellige i de ulike barnegruppene. Gjennom bildene på utstillinga ønsket vi å synliggjøre gleden barna viser ved å stifte bekjentskap med nye mennesker. Hvert enkelt barn har sin måte å vise interesse på, og hos de aller minste så vi nysgjerrigheten. «Kan jeg ikke, kan jeg lære. Det barnet gjør med den voksne i dag, gjør det alene i morgen» L.S. Vygotskij. Utstillingen viste hvilket mangfold disse gamle sangene hadde inspirert barna til. Det var mange ulike kunstverk inspirert av sangene. Det var også bilder som viste barnas deltagelse underveis i prosessene. Ved siden av kunne en lese om hvilke tanker, samtaler, undringer og filosoferinger barna gjorde seg gjennom prosjektet. Mange av de som kom og så på utstillingen sa de ble grepet av alt det som barna hadde filosofert og undret seg over. I bakgrunnen i lokalet hadde vi stående på et lydspor som vi hadde satt sammen av barnas egne sanger av Åsmundstad, samtaler som barna hadde sammen med de voksne om innholdet i sangene, sang av Camilla og sang av Kristian Åsmundstad selv. Dette gjorde utstillingen mere komplett og barnas medvirkning ble satt i fokus. 4

5 EVALUERING AV PROSJEKTET Barna har gjennom møtene med Camilla og Åsmundstads sanger fått kjennskap til en tradisjon som har levd og lever i deres nærmiljø. Det har vært mange og morsomme møter med Camilla i barnehagene. Camilla satte stor pris på å få komme ut til hver enkelt barnehage, hilse på og synge sammen med barn og voksne. Hun la vekt på at det finnes ingen fasit på hvordan en griper an å jobbe med disse gamle sangene, vi ble oppfordret til å hoppe i det og bruke fantasien vår. Barna har lært seg sangene på rams, de synger sangene fortsatt uoppfordret, så slik sett kan vi si at vi har gitt Kristian Åsmundstads sangskatt videre til en ny generasjon. Barnehagene vil fortsette med å ha disse sangene i sitt sangrepertoar selv om prosjektet er over. Det morsomme er hvor godt mottatt sangene har blitt hos barna. Det har gått rett inn og de husker hvert eneste ord. Det må være noe med klangen i ordene og at mange av sangene forteller en historie. Vi har fått bekreftet at det er viktig å ta vare på gamle tradisjoner og at barna er interessert i alt som vi voksne presenterer for dem. Så det er opp til oss voksne, det er vi som legger eventuelle begrensninger. Ut av Åsmundstads univers har barna laget sitt eget. Noen har blitt veldig opptatt av alt det gamle fra «før i ti`n», andre har dramatisert og fortalt bruddstykker fra historiene i sangene. Sånn som «Sporven på Lyudørn». Det har vært mye å undre seg over i både tone og tekst. Vi så at de tok i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. UTSAGN, KOMMENTARER OG SAMTALER MED BARNA UNDERVEIS I PROSESSEN Gamledager var for 1000 år siden. (Tor, 5 år) Da bestefar var liten måtte de kjøre hest, også måtte de sitte oppå høylasset. (Martin, 4 år) Jeg vet at de ikke hadde lys før i tida. De hadde ikke strøm! (Martin, 4 år) Bestemor og bestefar ligger og sover i en hengekøye på kjøkkenet. (Martin, 4 år) En skomaker lager sko, men hvis skoene våre blir ødelagt nå kjøper vi nye! (Sander, 5 år) Men vi kan jo ikke bare kjøpe og kjøpe. (Martin, 4 år) For å få klær måtte de først klippe sauen og så spinne tråd. (Thomas, 5 år) Vi vasker klær i vaskemaskin og tørketrommel. Før vasket de i bøtte. (Sander, 5 år) De hadde ikke traktor i gamledager. De måtte bruke spade for å måke snø. (Thomas, 5 år) I gamledager hadde de bare svarte og hvite klær. (Andrea, 4 år) De hadde ikke vann inne før. Bare ei kran og do ute. (Martin, 4 år) Når kan vi synge «Skonde de, skonde de jente»? (Camilla) Om kvelden! (Gina, 4 år) Hva spiste de i gamledager? De tok frø i bakken. Da fikk de grønnsaker. (Martin, 4 år) De spiste kjøttkaker som de lagde selv. (Andrea, 4 år) De fisket fisken selv, da brukte de ikke penger. (Thomas, 5 år) 5

6 Hva vet dere om gamledager? Døm hadde itte data! ( Ida, 4 år) Døm brukte steiner når døm skulle skrive. (Martin, 4 år) Mamma bruker maskin når ho baker. Før, i gamledager, måtte de bruke henda. (Martin, 4 år) Døm hadde itte telefon før. Døm gikk på besøk og snakka. (Gina, 4 år) Det var mange rare ord. (Hans Olav, 4 år) Bråta var langt borte. (Nora Linnea, 4 år) Da måtte sporven fly med vingan sine. (Mathea, 5 år) Snekkar Erik ska låggå kiste. Oss syng gamle sanger. (Storm, 6 år) På svartovn, der fyllen snog i kjelen og tenne på. Da fårn vatn. (Trym, 5 år) I gamledager var det ikke telefon, bil eller TV. (Gina, 4 år) Døm hadde itte kjøleskap før. Da hadde døm maten i golvet. (Ane, 4 år) De hadde ikke farge på husene sine, fordi det fantes ikke maling. (Andrea, 4 år) Før lagde de leker selv. Bestefar lagde seg en trepistol. (Martin, 4 år) Før hadde de bare butikker med mat. (Gina, 4 år) Før brukte de bøtte og hånd når de melket kua. (Andrea, 4 år) Når oss syng så lokke oss på dyra. (Annika, 4 år) For å få klær måtte de først klippe sauen og så spinne tråd. (Thomas, 5 år) Oss ha låggå dyr tå kongler og kvister. (Annika, 4 år) Oldemor var født i krigen. Ingen i min familie var født når drager og dinosaurer levde. (Kristina, 6 år.) De kunne klatre i tre. (Maren Kristine, 4 år) Det er forskjellig lyd når en slår på pinne eller stein. (Malin, 4 år) 6