Forvaltningsrevisjon Lunner kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Lunner kommune"

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Lunner kommune Rapportering og håndtering av avvik ved Lunner omsorgssenter Rapport /RG

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet i Lunner kommune «Rapportering og håndtering av avvik ved Lunner omsorgssenter» som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Lunner kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr. 4). Prosjektarbeidet er i utført i perioden mai 2011 til januar 2012 av forvaltningsrevisorene Kari Robbestad og Geir Berg. Reidun Grefsrud har vært oppdragsansvarlig. Utkast til rapport er sendt rådmannen til uttalelse. Svaret fra rådmannen er vedlagt rapporten. Lillehammer, januar 2012 Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig Kari Robbestad Prosjektansvarlig 2

3 SAMMENDRAG Kontrollutvalget i Lunner kommune vedtok følgende i sak 02/2011 den 23. februar 2011: «Innlandet Revisjon IKS bes om å gjennomføre et revisjonsprosjekt rettet mot kommunens system for avviksregistrering og avviksrapportering». Formålet med prosjektet var å undersøke om kommunens system for avviksrapportering og avvikshåndtering er tilfredsstillende. Følgende problemstillinger ble lagt til grunn: a) Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å avdekke og rapportere svikt og uønskede hendelser (avviksregistrering)? b) Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å rette opp, forebygge, og lære av de feilene som skjer (avvikshåndtering)? c) Har rådmannen skaffet seg oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av lovverket samt kommunens egne mål og retningslinjer (risikovurdering)? Revisjonskriteriene tar utgangspunkt i internkontrollforskriften 4 1, som pålegger virksomheten å ha systemer som sikrer ledelsen styringsinformasjon. Veilederen 2 viser til at avvikssystemer kan være hensiktsmessig i forhold til målsettingen om kontinuerlig forbedring av virksomhetens tjenester. Spørsmålet om kommunen har «etablert» rutiner har vi målt mot følgende kriterier: Er rutinen kjent, forstått og praktisert? Om (den etablerte) rutinen er tilfredsstillende har vi målt mot målsettingen med internkontrollforskriften; at virksomhetens ledelse skaffes styringsinformasjon som igjen benyttes i forbedringsarbeidet. Undersøkelse av systemet for avviksbehandling har foregått ved dokumentgransking og direkte innlogging på virksomhetens intranett. Vi har også gjennomført 10 intervjuer. Gjennomgangen har gitt oss grunnlag for å konkludere med at det er etablert tilfredsstillende rutiner for registrering og håndtering av avvik. Rådmannen har gjennom ulike tiltak skaffet seg oversikt over områder der det er fare for svikt. Særlig gir avvikssystemet kontinuerlig bidrag til ledelsens forståelse av hvor det er fare for svikt. En ytterligere forbedring vil være at avvikene systematiseres på en slik måte at det er mulig å se utviklingen over tid. Dette vil gjøre det enklere å se om de tiltak som er satt inn fungerer som forutsatt. Revisjonen anbefaler at virksomheten jobber med et opplegg for å systematisere avvikene og oppfølgingen av avvikene på en slik måte at det er mulig å ta ut statistikk og å se utvikling over tid. virksomheten jobber videre innenfor det etablerte systemet for å sikre at endringer skjer, for eksempel ved å velge fokusområder der en opplever at antall avvik ikke reduseres i den takt en kunne ønske. 1 FOR nr 1731: Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 2 Helsedirektoratets veileder IS-1183 «Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING KONTROLLUTVALGETS VEDTAK REVISJONENS TILPASNINGER OG AVGRENSINGER LUNNER OMSORGSSENTER GJENNOMFØRING OG METODE UTGANGSPUNKTET FOR REVISJONSKRITERIENE RUTINER FOR AVVIKSREGISTRERING REVISJONSKRITERIER DATA REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER RUTINER FOR AVVIKSHÅNDTERING REVISJONSKRITERIER DATA REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER OVERSIKT OVER RISIKO REVISJONSKRITERIER DATA REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER SAMMENFATTEDE KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG. RÅDMANNENS UTTALELSE

5 1. INNLEDNING 1.1 KONTROLLUTVALGETS VEDTAK Kontrollutvalget vedtok følgende i sak 02/2011 den 23. februar 2011: Innlandet Revisjon IKS bes om å gjennomføre et revisjonsprosjekt rettet mot kommunens system for avviksregistrering og avviksrapportering. Formålet med prosjektet skal være å undersøke om kommunens system for avviksrapportering og avvikshåndtering er tilfredsstillende. Følgende problemstillingene skal besvares: a) Har rådmannen skaffet seg oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av lovverket samt kommunens egne mål og retningslinjer (risikovurdering). b) Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å avdekke og rapportere svikt og uønskede hendelser (avviksregistrering)? c) Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å rette opp, forebygge, og lære av de feilene som skjer (avvikshåndtering)? d) I hvilken grad praktiseres rutinene som forutsatt, evt. hva kan årsaken(e) være til avvik mellom etablerte rutiner og praksis? I den grad det er mulig bes det om at prosjektet beskriver eksempler på systemer i andre kommuner, eventuelt også erfaringer fra andre kommuner. 1.2 REVISJONENS TILPASNINGER OG AVGRENSINGER Kontrollutvalget ytret ønske om at vi skulle beskrive eksempler på systemer i andre kommuner, evt erfaringer fra andre kommuner. Dette har vi ikke gjennomført da det viste seg for arbeidskrevende å finne og gjennomgå relevante eksempler. Vi har valgt å innlemme problemstilling d) I hvilken grad praktiseres rutinene som forutsatt? i de to problemstillingene som omhandler rutiner, da vi mener det er mest hensiktsmessig å se rutinene og praktiseringen i sammenheng. Vi har dessuten snudd på rekkefølgen av problemstillingene. Problemstillingene vi har lagt til grunn blir følgende: a) Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å avdekke og rapportere svikt og uønskede hendelser (avviksregistrering) og fungerer rutinene i praksis? b) Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å rette opp, forebygge, og lære av de feilene som skjer (avvikshåndtering) og fungerer rutinene i praksis? 5

6 c) Har rådmannen skaffet seg oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av lovverket samt kommunens egne mål og retningslinjer (risikovurdering)? Prosjektets to første problemstillinger spør spesifikt om avviksmeldesystemet ved Los. Data vi har funnet sier noe om praksisen i forhold til de avvik som meldes. Utfordringer knyttet til forståelse av fagfelt fanges ikke opp når en undersøker internkontrollrutiner isolert. Mulige «mørketall» (avvik som ikke blir meldt) kan skyldes manglende kompetanse, manglende opplæring, manglende risikoanalyser eller ha andre årsaker som vi ikke har kommet nærmere inn på. Når det gjelder problemstilling c) leverer de foregående a) og b) delsvar til denne. Dersom en har etablert tilfredsstillende rutiner for avviksregistrering- og håndtering skal virksomheten i prinsippet ha relativt god oversikt over områder der det er fare for svikt. 1.3 LUNNER OMSORGSSENTER Lunner omsorgssenter består av sykehjemmet og hjemmetjenesten. Sykehjemmet er bygget i 1978, med et tilbygg fra Hjemmetjenesten har kontorer i underetasjen. Til sammen er bygget på ca m2 og har et uteareal på ca 10 mål. Det er 57 sykehjemsplasser med enerom, hvorav 14 plasser for aldersdemente fordelt på 2 avdelinger. Det er ca.150 ansatte ved Los. (Kilde: Kommunens hjemmeside) Lunner kommune har også et tildelingskontor. Dette kontoret har ansvaret for tildeling av ulike tjenester i og utenfor institusjon Organisasjonskart Los: 6

7 2. GJENNOMFØRING OG METODE Prosjektet er gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Datakildene i prosjektet har hovedsakelig vært dokumenter i styringssystemet og intervjuer med ansatte. Vi har hatt innloggingsmuligheter til virksomhetens intranett. Vi har intervjuet tjenesteleder, fag- og kvalitetsutvikler, avdelingslederne ved de tre avdelingene, tre sykepleiere hvor to kommer fra hjemmetjenesten og en fra avdeling 1, en hjelpepleier fra avdeling 2 og en fagarbeider fra hjemmetjenesten, totalt 10 ansatte. Vi har skrevet intervjuer som er sendt til verifisering hos dem vi har intervjuet. Vi har intervjuet fem ansatte utenom lederne, ideelt sett burde vi ha intervjuet flere for å få et mer representativt utvalg. Vi mener likevel at dette er tilstrekkelig, siden intervjuene er supplert med data fra andre kilder; så som dokumentanalyse og innhenting av statistikk for avviksregistrering. 7

8 3. UTGANGSPUNKTET FOR REVISJONSKRITERIENE Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles opp mot og som er grunnlaget for revisjonens vurderinger. Vi har i prosjektet hovedsakelig sett på systemet for avviksbehandling. Det sentrale dokumentet har vært internkontrollforskriften. Interkontrollforskriften er utdypet i helsedirektoratets veileder IS-1183 «Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten, og eksempler og tolkninger vil for en stor del hentes fra denne publikasjonen. «4. Innholdet i internkontrollen Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Internkontroll innebærer at den/ de ansvarlige for virksomheten skal: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/ tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.» Veilederen beskriver følgende i forordet: «Internkontroll handler om å systematisere det som mange vil karakterisere som ordinære lederoppgaver og sikre at virksomheten utvikles og forbedres slik at myndighetskravene i sosial- og helselovgivningen etterleves.» 8

9 Videre heter det på side 7 i veilederen: «Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egen kontroll. Det er et ledelsesverktøy et hjelpemiddel for styring og utvikling av den daglige drift som har vist seg nyttig i bransjer med virksomhet som innebærer risiko. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. I Norge har denne ledelsesmodellen fått vid utbredelse etter først å ha blitt introdusert i offshoresektoren og senere på andre samfunnsområder. Internkontroll består av de aktiviteter, jf. 4 i forskriften, som skal sikre at virksomhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. Alle virksomheter som yter sosial- og helsetjenester har en eller annen form for styringssystem. Disse systemene kan være mer eller mindre fullstendige i forhold til det forskriften krever. Internkontroll har mange felles trekk med tilsvarende systemer for kvalitetsstyring. Det ligger derfor godt til rette for at sosial- og helsetjenesten kan integrere internkontrollen i sine systemer for kvalitetsstyring.» Et godt og fungerende avviksmeldingssystem forutsetter mer enn å følge utarbeidete rutiner for melding av avvik. Internkontrollforskriften og veilederen, som vi kommer mer inn på under neste kapittel, viser blant annet til betydningen av at det er kultur for melding av avvik. Et viktig spørsmål er om ledelsen har satt i verk hensiktsmessige tiltak for å øke bevisstheten og viljen hos de ansatte til å melde avvik, jf. følgende fra veilederen: «Å utvikle en godt fungerende internkontroll er en side ved utviklingen av selve organisasjonen. De «tekniske» sidene som prosedyrer, sjekklister, metoder for risikoanalyser mv er viktige elementer i internkontrollen. Den fremste utfordringen består likevel i å skape en kultur som understøtter de ansattes motivasjon, initiativ og entusiasme for å ha orden i eget hus og fokus på kontinuerlig forbedring av tjenestene. Viktige kjennetegn på en slik kultur er: En felles interesse for å være oppdatert på ny viten av relevans for tjenesteutøvelsen, både i ledelsen og blant tjenesteutøverne En organisatorisk fleksibilitet som sikrer at ny viten om teorier og metoder for kvalitetsforbedring tas i bruk En ledelsesform som fremmer en åpen dialog, hvor utvikling, refleksjon og læring er vesentlige elementer herunder: En åpenhet mot feil og tro på at man kan lære av feil En tydelig prioritering av tid og rom for utviklings- og forbedringsarbeid Arbeid med utvikling og gjennomføring av internkontroll forutsettes å være en integrert og tilpasset del av den løpende driften av virksomheten.» Vi kommer tilbake til de konkrete bestemmelsene i internkontrollforskriften underveis under hver problemstilling. 9

10 4. RUTINER FOR AVVIKSREGISTRERING Problemstilling a) Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å avdekke og rapportere svikt og uønskede hendelser? (avviksregistrering) og fungerer rutinene i praksis? Problemstillingen spør om det er etablert tilfredsstillende rutiner. Verken internkontrollforskriften eller veilederen har noen mal eller opplegg for hvordan en tilfredsstillende rutine skal være. Begrepet «etablert» peker på om rutinene er kjent, forstått og praktisert. Begrepet «tilfredsstillende» er et «verdiladet» ord som peker mot godhet/hensiktsmessighet i forhold til noe. Revisjonen legger til grunn at problemstillingen må besvares ved å undersøke både rutiner og praksis. En tilfredsstillende rutine er en rutine som fungerer som internkontrollverktøy. Her er det rimelig å se på «tilfredsstillende» som et spørsmål om rutinen hjelper til/er egnet til å avdekke svikt og uønskede hendelser. 4.1 REVISJONSKRITERIER Internkontrollforskriften 4 bokstav g) sier at virksomheten skal: «utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen» I veilederen er punktet kommentert: «Dette punktet omfatter faglige og administrative rutiner generelt, samt avviksbehandling spesielt. Tiltakene som hører inn under dette punktet, utgjør den største delen av virksomhetens internkontrollsystem. I tiltakene inngår en vurdering av om de eksisterende ordninger, rutiner og praksis er tilfredsstillende, og eventuelt utvikle og iverksette nye og forbedrede rutiner, instrukser, mv der det er behov for det. De ulike funksjoner og arbeidsprosesser bør gjennomgås og vurderes i et risiko- og sårbarhetsperspektiv. Det ligger til lederansvaret å følge med i den daglige driften og påse at tiltak og tjenester fungerer som forutsatt/planlagt. Dette kan gjøres gjennom: Rutinemessig rapportering fra medarbeiderne i for eksempel medarbeidersamtaler, personalmøter eller skriftlig rapportering Overvåkning av avvik, klager, ventetider (eksternt og internt), ekstern kvalitetskontroll eller lignende Gjennomgang av mål- og resultatoppnåelse Praksisbesøk Faglige prosedyrer Administrative prosedyrer Instrukser Møtereferater Avviksrapporter 10

11 Klageoversikter Resultat av prosess- og resultatmålinger (produktivitet, ventetider, mv) Nødprosedyrer ved uhell, svikt, feil, mv» Som en ser kan styringsinformasjon komme fra flere hold. Rådmannen kan selv undersøke virksomheten i form av risikoanalyser. I sykehjem kan pasienter og pårørende si fra om hendelser og opplevelser av feil i tjenestetilbudet. De ansatte har flere muligheter til å si fra, enten i medarbeidersamtaler, eller i felles fora som personalmøter mv. Internkontrollforskriften stiller funksjonelle krav til virksomhetens internkontrollsystem. Den skal dimensjoneres slik at virksomheten når sine materielle mål; den skal være et verktøy for å gjennomføre lovpålagte oppgaver her at alle får nødvendig/forsvarlig helsehjelp ved Los. Internkontrollforskriften sier lite om hvordan dette skal gjøres; det skal gjøres i slikt omfang at det sikrer oppnåelse av kommunehelsetjenesteloven. Forskriften bruker ikke ordet avvik. Veilederen viser til ulike tiltak og prosedyrer, og blant disse også avviksrapporter. I det følgende skal vi undersøke om det finnes skriftlige rutiner, og om disse er kjent, forstått og praktisert. Vi vil også forsøke å finne belegg for om rutinene er tilfredsstillende i forhold til målsettingen. 4.2 DATA Kvalitetssystemet ved LOS Kvalitetssystemet ved Los består av følgende fire områder: A. Administrati ve rutiner D. Internkontr oll Kvalitetssyst em for Lunner omsorgssen ter B. Fag C. HMS Utgangspunktet for kvalitetssystemet er kvalitetsforskriften og internkontrollforskriften. Rutiner og dokumenter legges ut på Los intranett, alle som jobber på Los har tilgang her. Her finner vi blant annet dokumentene: Forbedringskultur på Los Internkontroll ved Los! Rutiner og skjema for avvikshåndtering Kartlegging/risikovurdering Kvalitetssystemet til Los finnes kun på Intranett, men det skrives ut skjema for avvikshåndtering som i tillegg oppbevares i papirform på avdelingene. 11

12 På Intranettet ligger det også lenker til de forskjellige myndighetskrav (lov, forskrift etc.), sortert på fagområder. Internkontroll ved LOS Internkontrollens formål er å sikre etterlevelse av sosial- og helselovgivningen gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedring. Det finnes mange ulike modeller som illustrerer systematisk forbedringsarbeid. En av disse er «Demings sirkel» (Dr W. E. Deming). Denne modellen viser på en forenklet måte hvordan systematisk styring og forbedringsarbeid inngår i en sammenhengende prosess 3. I dokumentet for Internkontroll ved Los sies det at Arbeidet med kvalitet skal være en kontinuerlig prosess og det sies følgende om punktene i «Demings sirkel»: «God oversikt over dagens praksis gir et godt grunnlag for å arbeide med forbedringsarbeid. Planleggingsfasen består av: o Problemidentifisering o Faktainnsamling o Årsaksanalyse o Løsningsforslag Vurdering av risiko: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe går galt? Hvordan identifisere og komme til erkjennelse av de behovene vi har for forbedring? o Bruker- og pårørende undersøkelser o Innspill fra ledere og medarbeidere o Ytre krav og forventninger o Ønske om faglig utvikling o Uheldige hendelser og avvik Hvilke områder skal prioriteres? Godt råd her er å starte med å forbedre tjenesteområder som er viktige, vanlige og vanskelige. Hos oss på Los er dette: 3 Fra Helsedirektoratets veileder, Hvordan holde orden i eget hus - Internkontroll i sosial og helsetjenesten 12

13 o o o o Brukermedvirkning Oppstart av tjenester (overganger) Legemiddelhåndtering Kosthold og ernæring» Videre sies det om de tre andre punktene i sirkelen: «a. Utføre: Dette utgjør driftsfasen. Her tester vi ut løsningsforslagene i praksis. Denne fasen forutsetter: o At alle involverte har fått god informasjon og evt nødvendig opplæring o Tidsplan og aktivitetsplan for innføring av endringer. o Sjekkliste eller evt. andre typer målinger for å se om endringene følges. b. Kontrollere Fører endringene vi har satt inn til forbedring? c. Evaluere Hva fungerer som ønsket og forventet? Noe som kan og bør gjøres annerledes? d. Forbedre Det vi har gjennomført, kontrollert og evaluert; har det bidratt til bedring av vår praksis?» I dette kapitlet har vi spesielt tatt for oss dokumentet internkontroll ved Los og punktet om Hvordan identifisere og komme til erkjennelse av de behovene vi har for forbedring - under planlegging i Demings sirkel. Et av underpunktene her sier at dette kan oppnås ved å melde om uheldige hendelser og avvik. Andre punkt som kommenteres i dette kapitlet er ønske om faglig utvikling innspill fra ledere og medarbeidere og bruker- og pårørende-undersøkelser. I dokumentet Internkontroll ved Los henter vi følgende om å erkjenne og melde uheldige hendelser skrive avviksmeldinger. «Det er et klart mål ved Los at alle ansatte skal erkjenne og melde uheldige hendelser (avviksmelding). Det skal råde trygghet omkring avviks rapportering. Målet er at ansatte ser på avviksføring som et middel som begrenser uheldige hendelser, - ikke et nederlag. Avviksføring gir oss mulighet til forbedring: Helsetjenesten kan ikke lære av sine feil, når den ikke vil innrømme dem (P Hjort) Felles og individuell opplæring, et brukervennlig system for melding og føring av avvik parallelt med et kontinuerlig holdningsarbeid avdelingsvis i møter og refleksjon er midler for å nå målet.» Kvalitetsutvalget er beskrevet slik: «Kvalitetsutvalget består av ledergruppen. Fra 2012 skal kvalitetsutvalget også bestå av en brukerrepresentant og representant fra tillitsvalgte.. Utvalget har faste møter hver måned. Det skrives referat fra møtene som er tilgjengelig for alle ansatte ved Los. Møtet har følgende faste poster: I. Gjennomgang av innkomne avvik siden forrige møte. II. Rutinerevisjon III. Kvalitetsutvalget skal være en pådriver for kontinuerlig forbedringsarbeid IV. Ha fokus på etikk og forankre forbedringsprosjekter» 13

14 Rutiner for avviksregistrering Hva som er avvik er definert av kvalitetsutvalget på bakgrunn i forskrift om intern kontroll i sosial- og helsetjenesten. Med avvik menes: «Mangel på oppfyllelse av nedfelte krav, fastsatt i lov/forskrift.. A. Når vi ikke har fulgt nedfelte rutiner B. Skade på bruker/ pasient C. Skade på egen helse, se HMS perm Avvik skrives på bakgrunn av feil i rutine/prosedyre/standard.» Kommunen har utarbeidet egen rutine for avviksføring. Punkt 4 i rutinen inneholder 9 punkt om gjennomføring av avviksregistrering. I dette kapitlet har vi tatt for oss de tre første punktene, de resterende punktene kommenteres i kapittel 5: «Alle som oppdager avvik må lukke dette umiddelbart hvis mulig og skrive avviksmelding. Hvis tiltak er nødvendig øyeblikkelig, må den enkelte ansatte sørge for det, ev. kontakte en annen ansatt for hjelp eller hvis nødvendig ta kontakt med nærmeste leder. Avviksskjema skal leveres nærmeste leder, som er ansvarlig for å foreta en risikovurdering og sørge for videre tiltak der det er påkrevet». Følgende opplysninger er basert på gjennomførte intervjuer: Hensikten med å skrive avviksmeldinger er å gjøre tjenesten bedre. Avvik skrives på eget skjema og leveres til nærmeste leder. Avviksmeldingen skal graderes og årsakene til avvik skal føres på skjemaet. Som et eksempel fikk vi opplyst at et lite avvik er å flytte en dusj-dag til en annen. Dersom pasienten ikke har dusjet på flere uker er dette et stort avvik. Ledelsen er opptatt av at terskelen for å melde avvik skal være lav. De har vært inne på at det kanskje hadde vært bedre å bruke uttrykkene uheldige hendelser eller obs hendelser istedenfor avvik. Det er også vurdert å kunne bruke anonym melding. Det er viktig å få en meldekultur og å få de ansatte til å reflektere over hva som er avvik og at det er konsekvensene for pasientene av f.eks få ansatte på vakt som er avviket. Avvik meldes i dag på et papirbasert system. Fagsystemet ved Los, Profil, har et eget område for registrering av avvik, men dette er ikke tatt i bruk. Grunnen er at det er risiko for at ting blir glemt dersom man må forholde seg til flere system. Tjenesteleder opplyser at kvalitetsutvalget ønsker seg et elektronisk system hvor samtlige avvik kan meldes/registreres. Praksis registrering av avvik I 2011 har kvalitetsutvalget i følge sine referater behandlet i alt 340 avvik, hvorav 125 var avvik på legemiddelhåndtering. Avvikene er fordelt på de forskjellige avdelingene på følgende måte: Avdeling 1 79 Avdeling 2 89 Hjemmetjenesten 161 Kjøkken 11 14

15 Fra intervjuene har vi fått vite om flere konkrete områder der de ansatte har levert avviksmelding: medisinhåndtering svinn av medisiner dører som står ulåst pasienter i hjemmetjenesten som får medikamenter/mat/stell for sent for høyt arbeidspress dårlig kommunikasjon renhold og hygiene, f.eks vask av gulv og toalett Vi har fått opplyst at årsaker til avvik kan være at det har vært endringer hos brukeren som ikke fanges opp, eller hvor det kan ha skjedd misforståelser, spesielt i hjemmetjenesten. Årsaker til avvik kan være for stort arbeidspress som blant annet kan føre til for liten tid hos brukeren. Andre årsaker til avvik kan være at den ansatte ikke kjenner rutinene godt nok, rutinene kan være vanskelige og sammensatte, det kan skje menneskelig svikt, det kan også være feil ved multidosen det er ikke alltid like lett å lese av medisinlistene hva slags endringer som er gjort. Mangelfull opplæring og personalsammensetning kan også være en årsak til avvik. Gjennom intervjuene fikk vi opplyst at det finnes ulike oppfatninger om hva som er avvik. Et eksempel viste at det var meldt avvik om at det hadde vært travelt og de ansatte ikke fikk brukt nok tid på pasienter som trenger ekstra tilsyn. I dette tilfellet var det meldt om konsekvenser for tre pasienter og dermed i realiteten tre avvik, avdelingsleder prøvde da å konkretisere det som var skjedd. Det ble stilt spørsmål om hva som var årsak og hva som var konsekvens. Dersom årsaken til avviket var at det var for få på vakt, gjør dette at de over tid ser hvor det er fare for svikt og at det kan være nødvendig å flytte på ressursene. Avdelingsleder opplyser at hun ønsker at det meldes avvik på arbeidsbelastningen med hensyn til konsekvens for pasientene. Et eksempel kan være av typen pasienten fikk ikke dusjet denne uken heller. Travelhet øker risikoen for avvik som gir konsekvens for pasienten. Alle vi intervjuet opplyste imidlertid at de var fornøyd med avvikssystemet og at det var lav terskel for å melde avvik. Vi fikk opplyst at det ble skrevet avvik på andre, men at noen også skrev avvik på seg selv. Både fast ansatte og vikarer melder avvik, men de fast ansatte tar litt ansvar for å melde når det er en uerfaren som har oppdaget en hendelse. Skjemaene er lett tilgjengelig, de ansatte vet hvem det skal leveres til og det blir gitt tilbakemelding på meldt avvik. En av avdelingslederne sier at hun har brukt mye tid på å informere om hva et avvik er, men det er ofte de samme som melder avvik. En annen av avdelingslederne mente at det nok fremdeles var en jobb å gjøre for at alle skal oppleve det trygt å melde. Det er viktig å få alle til å forstå at avvik ikke går på person, men på system. For eksempel kan ansatte glemme å legge medisin i dosett; dette er en menneskelig svikt, men avdelingsleder sier at dette skal de ha systemer som fanger opp. 15

16 Intranettet til LOS Som nevnt ovenfor så ligger kvalitetssystemet på Intranettet til Los, hvor alle ansatte har tilgang. Her legges det også ut nyheter og nye rutiner. Gjennom intervjuene fikk vi opplyst at de ansatte bruker intranettet i varierende grad. Ledelsen oppfordrer alle til å gå inn på Intranettet, noe de også kan gjøre hjemmefra. De to avdelingene ved sykehjemmet har praksis på at de åpner Intranettet hver morgen og at det gis informasjon under morgenmøte hvor de fleste er til stede. Ettersom omsorgssenteret har 24 timers drift er det en utfordring å nå alle. Det gis derfor beskjeder i tillegg til Intranettet. Det er også utarbeidet et hefte for alle nyansatte, vikarer eller studenter ved Lunner omsorgssenter hvor det gis informasjon om kvalitetssystemet og hvordan de skal komme inn på intranettet. Hjemmetjenesten har ikke rutine for å åpne intranettet på morgenmøte, men alle har tilgang til Intranett og er kjent med det. Men det er ikke alle som er like aktive. For noen er det en tilvenning å gå inn der, og ikke alle har så lettvinn tilgang. Vi fikk opplyst at det stadig terpes på at de ansatte må bruke intranettet aktivt. Faglig utvikling Som veilederen nevner er det viktig at det skapes kultur for å melde avvik. I et større perspektiv betyr det å skape entusiasme rundt forbedringsarbeid, altså at internkontroll i vid forstand får plass i den daglige driften. Ved LOS har man utarbeidet et eget dokument som finnes på intranettet. Dokumentet heter forbedringskultur på Los og her er det gitt en oversikt over hvilke treffpunkt som finnes: «Gode arenaer for dialog, undervisning og refleksjon: Los- møtet (Felles personalmøte den siste onsdag i mnd) Avdelingsvise personal- og samarbeidsmøter (månedlige) Intranettet vårt (tilgjengelig for alle som arbeider på Los) Drop-in undervisning (2. onsdag i mnd) Refleksjonsgrupper (tilbud hver annen uke i alle avdelinger) Prosjekter: Brukermedvirkning, Etikk, Medarbeiderskap Kvalitetsutvalget Samarbeidsmøte mlm tillitsvalgte, verneombud og ledergruppe Årlig gjennomgang av Kvalitets- og verdighetsgarantien Ledermøter (ukentlige) Noen av disse arenaene begynner å bli godt innarbeidet, og andre er forholdsvis nye. Ledelsen har hatt som mål å finne arenaer som kan ivareta flere aspekter i forhold til det kontinuerlig kvalitets- og forbedringsarbeid. Vi har erfart at det er viktig å bygge videre på de møtepunktene og gode rutinene vi har i stedet for å etablere flere.» Vi har nedenfor sett litt nærmere på noen av arenaene for faglig utvikling og hvor det informeres og diskuteres om avvik. Drop in en månedlig internundervisning (består av foredrag og diskusjon)- dialogforum. Det er en lederoppgave å se til at de ansatte møter opp her. Det er muligheter for at også pasienter, langtidssykemeldte og studenter kan delta på disse møtene. I intervjuene fikk vi opplyst at det er litt varierende hvem som møter opp her, dette kommer an på arbeidssituasjonen på avdelingen. Temaet som tas opp er også styrende for hvem som møter. Vi fikk 16

17 opplyst at det er vanlig at det er de som er på jobb den dagen og som har anledning som møter opp. Det er sjelden noen møter opp dersom de har fri. Refleksjonsgrupper: Los har refleksjonsgrupper som har møte hver 14 dag, hensikten er å øke bevisstheten hos de ansatte om blant annet etiske dilemmaer. Hjemmetjenesten har hatt slike møter i flere år og vi fikk opplyst at disse møtene er veldig populære i hjemmetjenesten. Den samme erfaringen finnes for avdeling 1, kontorpersonalet og kjøkken, hvor mange møter opp. Det har vært noe vanskeligere å få til et godt oppmøte for avdeling 2, her har det vært vanskeligere for de ansatte å kunne komme fra. Fag og kvalitetsutvikler opplyser at det arbeides med å finne en form som passer avdelingen bedre. LOS-møte Felles personalmøte som holdes hver måned. På disse samlingene blir det også stadig informert om melding av avvik og budskapet er senket terskel for å få inn meldinger. Referat fra møtene finnes på intranettet til Los. Samarbeidsmøte er omtalt nærmere i rapportens kapittel 6.2. Fagseminar/Brukermedvirkning Brukermedvirkning har siden 2009 vært et satsingsområde ved Lunner omsorgssenter. Dette har det blitt arbeidet med, gjennom opplæring av ansatte samt regelmessige etiske refleksjonsgrupper. I desember 2010 startet prosjektet Fra mottaker til medaktør hvor målet var å få høre fra pasientene selv hva de tenker om brukermedvirkning ved Los: både på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Høsten 2011 ble det gjennomført fagseminar hvor prosjektgruppen hadde ansvar for å invitere til seminaret. Samarbeidspartnere, pårørende, pasienter og alle som arbeider på Los ble invitert. Vi fikk opplyst at pårørende var begeistret for dette seminaret. Prosjektet endte opp med rapporten: Fra mottaker til medaktør - En kvalitativ studie av pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste - som ble presentert på fagseminaret. Vi fikk videre opplyst at pasientene var så positive til disse samtalene at de ønsket en fast samtalegruppe gjennom året. Dette ble gjennomført før jul og det vil bli gjennomført et nytt i januar. Tanken er at slike samtalegrupper skal gjennomføres hver annen måned. I dokumentet forbedringskultur på Los sies det at brukermedvirkning er et av satsingsområdene til Los og vil bli ivaretatt ved årlige brukerundersøkelser. Vi har fått opplyst at dette ikke er gjennomført brukerundersøkelse i 2011, men dette vil bli gjennomført våren REVISJONENS VURDERINGER Lunner kommune har ved LOS brukt intranettet til å vise hvordan internkontrollsystemet er lagt opp. Her finner de ansatte også rutiner for avviksregistrering. Særlig er det lagt vekt på å skape kultur for forbedringsarbeid ved å vise til hvorfor ledelsen ønsker at de ansatte skal registrere avvik. På den 17

18 måten har LOS også gjort rutinene kjent blant de ansatte. De vi har intervjuet (både ansatte og ledere) har forklart at terskelen for å melde avvik bevisst har vært satt lavt. Det er ingen som er i tvil om hvordan avvik skal meldes. Det er etter revisjonens syn samsvar mellom ledelsens kommuniserte ønske om at alle avvik skal meldes, stort eller lite, og de ansattes oppfatning. Rutinene vi har vist til er sånn sett forstått. De fleste av dem vi snakket med hadde selv meldt avvik i løpet av året. Noen typer avvik går igjen. Det poenget at de ansatte også melder avvik «på seg selv», tyder etter revisjonens mening på at virksomheten er kommet langt i å implementere begrunnelsen for hvorfor avvik skal meldes; at tjenesten skal bli bedre. Rutinene praktiseres av de ansatte som vi intervjuet, men gjennom intervjuene fikk vi også opplyst at det ofte er de samme som melder avvik og at det kan være litt igjen for å få alle ansatte til å føle det trygt å melde avvik. Gjennom ulike felles forum blir forskjellige aspekter ved arbeidsdagen og tjenesteytingen drøftet. Noen ganger er det fag som står i sentrum, mens det andre ganger er satt av tid til etiske dilemmaer. 4.4 KONKLUSJONER Etter revisjonens vurdering er det etablert tilfredsstillende rutinene for avviksregistrering ved Los. Revisjonen viser til at rutinene er kjent, forstått og praktisert av de vi snakket med. Ledelsen er innforstått med at ikke alle ennå føler det trygt å melde, men etter revisjonens vurdering jobbes det aktivt med å få alle ansatte til å forstå hva et avvik er og at det er viktig og trygt å melde. 18

19 5. RUTINER FOR AVVIKSHÅNDTERING Problemstilling b): Er det etablert tilfredsstillende rutiner for å rette opp, forebygge, og lære av de feilene som skjer (avvikshåndtering) og fungerer rutinene i praksis? Vi viser til det som er sagt under problemstilling a) på side 9. Også her er det spørsmål om rutinens gjennomslag i praksis i forhold til målsettingen om at styringsinformasjon skal tas i bruk for å gi bedre tjenester. Sentralt er om arbeidsrutiner og «måter å gjøre ting på» blir kritisk gjennomgått og eventuelt forbedret eller endret. 5.1 REVISJONSKRITERIER Utgangspunktet for problemstillingen er internkontrollforskriften 4 bokstav g): «utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen.» Forutsetningen for problemstillingen er at det meldes avvik. Veilederens momenter som er sitert ovenfor under punkt 4.1 er relevante også her. Rutiner og praksis må ses i sammenheng. 5.2 DATA Rutiner for avvikshåndtering Som omtalt i rapportens kapittel 4 har Los utarbeidet rutiner for gjennomføring av avviksregistrering. I kapittel 4 kommenterte vi punktene 1-3. I dette kapitlet har vi tatt inn punktene 3-9, punkt 3 er tatt inn igjen fordi dette vedrører både avviksregistrering og avvikshåndtering. «Avviksskjema skal leveres nærmeste leder, som er ansvarlig for å foreta en risikovurdering og sørge for videre tiltak der det er påkrevet. Kopi av behandlet avviket leveres ut til den som har meldt avviket. Dersom avdelingsleder mottar avvik som er av alvorlig grad, skal tjenesteleder involveres. Det vil tas opp i kvalitetsutvalget for videre behandling. Dersom avdelingsleder mottar avvik som innehar elementer av seg, ift andre avdelinger, skal kopi av avvik også leveres den/de avdelingsledere som er nødvendig (f.eks feil i A og B preparatregisteret ift legemiddelhåndtering, samarbeidsrutiner ift sykepleiedekning osv). Kvalitetsutvalget gjennomgår alle innkomne avvik hver måned. Utvalget vurderer hvorvidt det er behov for evaluering av gjeldende rutiner eller opplæringsbehov. Leder skal ALLTID sende kopi av avviksskjema til tjenesteleder. Avdelingsleder samler avvik og tar opp avvik og avvikshåndtering på avdelingsvise personalmøter minst 2 ganger årlig» 19

20 Praksis basert på intervjuene Vi fikk opplyst at avviksskjemaene leveres til nærmeste avdelingsleder som vurderer viktigheten av meldingene. For avvik som krever rask løsning blir tiltak iverksatt og avviket lukket med en gang. Den som sender inn avviksmelding får tilbakemelding fra avdelingsleder. Videre blir alle avviksmeldinger tatt opp i kvalitetsutvalget. Gjennom å systematisere avviksmeldingene kan utvalget få innspill som kan resultere i nye rutiner eller revisjon/forbedring av gamle rutiner. Avviksmeldinger kan også bidra til å oppdage om pasientene får det stellet de har behov for. Kvalitetsutvalget har møte en gang i måneden. Lederne har med seg mottatte avviksmeldinger som telles opp i kategorier og gjennomgås. Det skrives referat fra møtene i kvalitetsutvalget. Referatene legges ut på intranettet. Utvalget evaluerer innkomne avvik mot rutiner og foretar vurdering av om noen rutiner bør endres eller at det bør utarbeides nye rutiner. Som nevnt over skal avviksmeldingene graderes, noe som skjer ved hjelp av fargekoder. Dette sier litt om på hvilket nivå «problemet» skal løses. Avviksmeldingen skal inneholde beskrivelse av avviket og årsaken til avviket. Eksempler på områder hvor det er utarbeidet nye rutiner på grunn av meldte avvik: Innføring av multidose reduserte avvikene på medisinhåndteringen, men de er ikke helt borte. I februar 2012 skal multidosen inneholde medisiner for én uke istedenfor to uker (som var gjeldende ordningen da revisjonen besøkte kommunen). Dette vil forhåpentligvis få ned avvikene enda mer. Det er planlagt nytt låssystem, både på utgangsdører og medisinrom, men dette er utsatt på grunn av økonomi. Foreløpig har omsorgssenteret innført låserunder hvor ansvaret er gitt til sykepleier på kveld. Det er satt opp lapper på dørene når de skal være låst. Det er økt fokus på at alle skal lese arbeidslisten nøye, slik at en bedre fanger opp endringer hos brukeren. Tidligere overlappet ikke sykepleierne på dag og kveld hverandre. Dette førte til at rapporteringen ble dårlig og tok lang tid. Det er nå endret ved at nattevakten er forlenget, noe som har resultert i at de som kommer på dag er raskere ute i avdelingen. Melding om avvik/klager fra pasient/pårørende. Vi fikk opplyst at det er veldig sjelden at det kommer klage fra pasientene, dette er en gruppe som ikke klager mye. Pasientene har også mange muligheter til å si direkte fra dersom de har noe å klage på. Men det hender at det er noen som klager og som oftest gjelder klagen hvordan de opplever seg møtt av personalet. Når det kommer klage tas dette opp i ledermøte og i kvalitetsutvalget. De som jobber på helg har kun informasjon til å gjøre jobben sin, og har ikke så god kjennskap til alt som skjer, det er derfor fare for at de pårørende eller pasienten får feilinformasjon. Pårørende oppfordres derfor til å ta kontakt på dagtid hvis det er noe. Det gjennomføres mange møter med pårørende og pasient. Det hender at pasienten, pårørende og fagpersoner har ulike oppfatning. Fagpersoner og pårørende kan gi råd, men dersom pasienten er kognitiv klar er det først og fremst pasienten som blir hørt. 20

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten 18. februar 2014 SIK SAK KVALITET I HELSEVESENET 1 Kvalitet i helsetjenesten Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre

Detaljer

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Innhold Forord.............................................................

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Hvordan holde orden i eget hus

Hvordan holde orden i eget hus Internkontrollforskriften Eugenie Winger Husebye 16. mars 2011 Overskriften ingen vil ha Hittil er 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus etter manglende oppfølging i forbindelse med journalbråket.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune Virksomhetens adresse: Postboks 123, 1451 NESODDTANGEN Tidsrom for tilsynet: 08.01.13

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS IS-1183 HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS Internkontroll i sosialog helsetjenesten INNHOLD 1 Innledning................................................... 6 1.1 Bakgrunn.....................................................

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Oslo kommune, Bydel Ullern ved Søknadskontoret. Virksomhetens adresse: Postboks 43, Skøyen, 0212 Oslo Tidsrom for tilsynet: 17.3. 2014 17.7.2014 Kontaktperson

Detaljer

BDO AS. Prosjektplan. Forvaltningsrevisjon Hjemmetjenesten i Sandefjord kommune. Side 0 av 7

BDO AS. Prosjektplan. Forvaltningsrevisjon Hjemmetjenesten i Sandefjord kommune. Side 0 av 7 Prosjektplan Forvaltningsrevisjon Hjemmetjenesten i Sandefjord kommune Side 0 av 7 1. Formål og avgrensning Sandefjord distriktsrevisjon har engasjert BDO AS (BDO) til å gjøre en forvaltningsrevisjon av

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport fra landsomfattende tilsyn 2009 kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger Ved Agdenes kommune Virksomhetens adresse: 7316 Lensvik

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Vår 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for kommuner og fylkeskommuner jf. kommuneloven med forskrift. Formålet

Detaljer

STRAND KOMMUNE Møtebok

STRAND KOMMUNE Møtebok STRAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utvalg Dato 008/12 Arbeidsmiljøutvalget 22.05.2012 010/12 Administrasjonsutvalget 23.05.2012 Arkivkode Saksbehandler Arkivsak/j.post 440 Terje Ersland 06/557 12/9522

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE Januar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Ski kommune Virksomhetens adresse: Ski kommune, Postboks 3010, 1402 Ski Tidsrom for tilsynet: 19.12.2012 17.4.2013 Kontaktperson

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE Forvaltningsrevisjon oktober 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra medisinsk avdeling Sykehuset innlandet HF, Divisjon Gjøvik til Gjøvik kommune Virksomhetens adresse: Postboks 650,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-11 Signe Sandnes, 23 43

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, korrigerende og forebyggende tiltak

Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, korrigerende og forebyggende tiltak Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, Prosedyre Side 2 av 1 13.1.21/Roger Beggerud 27.1.21/R.B / 9.1.214 Arne Hansen/Trine Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3

Detaljer

Rapport fra tilsyn med journalføring, medikamenthåndtering og individuell tilrettelegging ved Lillehammer sykehjem, Lillehammer kommune (2009)

Rapport fra tilsyn med journalføring, medikamenthåndtering og individuell tilrettelegging ved Lillehammer sykehjem, Lillehammer kommune (2009) Rapport fra tilsyn med journalføring, medikamenthåndtering og individuell tilrettelegging ved Lillehammer sykehjem, Lillehammer kommune (2009) Virksomhetens adresse: Gudbrandsdalsvegen 235, 2619 Lillehammer

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE Februar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

Karmøy kommune Barneverntjenesten. Forvaltningsrevisjon Februar 2016

Karmøy kommune Barneverntjenesten. Forvaltningsrevisjon Februar 2016 Karmøy kommune Barneverntjenesten Forvaltningsrevisjon Februar 2016 «Barneverntjenesten i Karmøy kommune» Februar 2016 Rapporten er utarbeidet for Karmøy kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Prosjekt Framsynt tilsyn

Prosjekt Framsynt tilsyn Prosjekt Framsynt tilsyn Resultater fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre i Nordland 2006-2010 Møter med regionråd mai juni 2011 Kjell Hjelle prosjektleder 24.05.2011 2 Tilsynserfaringer

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Endringer i kommuneloven 1. juli 2013 Rapporteringsplikt i årsberetningen: I kommuneloven 48 nr 5 innføres det et

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og internkontroll i PRO. Kåfjord kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og internkontroll i PRO. Kåfjord kommune FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og internkontroll i PRO Kåfjord kommune Rapport 2015 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Kåfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon

Detaljer

Betryggende kontroll Internkontrollen til rådmannen

Betryggende kontroll Internkontrollen til rådmannen Stein A. Ytterdahl Rådmann Betryggende kontroll Internkontrollen til rådmannen Foto: Carl-Erik Eriksson Agenda Hvilke overordnede tanker styres kommunen etter, herunder kort om organisering, omfang og

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya s rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya Seniorinspektørene Oslo Både jernbaneulykke og arbeidsulykke Tre arbeidstakere omkom på jobb Ulykken hadde sitt utspring i en virksomhet underlagt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Foreløpig rapport fra tilsyn med Østre Toten kommunes ivaretakelse av rettssikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning i Østre Toten kommune

Detaljer

Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året.

Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året. 0 Felles kriterier Målgruppe: Alle virksomheter som skal sertifiseres som Miljøfyrtårn må tilfredsstille dette kravet. I tillegg skal minst ett bransjespesifikt krav benyttes. Krav merket med HK kan oppfylles

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer