Frihet, likhet og hemmelige brorskap SIDE 18. Velferd dyrest hos SiT SIDE 4 Plateselskapenes død SIDE 41 De ni museer SIDE 38

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frihet, likhet og hemmelige brorskap SIDE 18. Velferd dyrest hos SiT SIDE 4 Plateselskapenes død SIDE 41 De ni museer SIDE 38"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG NOVEMBER Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk. Frihet, likhet og hemmelige brorskap SIDE 18 Velferd dyrest hos SiT SIDE 4 Plateselskapenes død SIDE 41 De ni museer SIDE 38

2 LEDER INNHOLD Kjære studentpolitikere, I dag går Amerika til valgurnene. I Trondheim sitter en liten gruppe mennesker og følger spent med på resultatet av et ganske annet valg. Det er kandidatene til neste års studentting. Kontrasten kunne knapt vært større. Den som bestemte seg for å legge studenttingsvalget til 2. november må ha en velutviklet sans for ironi. Under Dusken håper neste generasjons studentting vil sette seg høyere mål enn ordgyteri og tørrtrening for politiske karrierejegere. Det er knapt noen hemmelighet at NTNU for tiden seiler i en sjø av prosesser som dels er over oss, dels befinner seg i horisonten. Hvor universitetet ender opp om fem eller ti år er ikke gitt. Dere som blir valgt har stor innflytelse hvis dere spiller kortene deres riktig. Vi trenger et studentting som tør å la studentene i Trondheim være med på å sette kursen NYHET En muggen affære Millionregningen tårner seg. Det samme gjør sykemeldingene, etter at muggsoppen i flere år har fått herje på Dragvoll. NTNU tviholder likevel på sitt, og påstår at muggen ikke fører til helseplage - på syltynt statistisk grunnlag. Trondheim er dyrest på velferd KrF til makta ved NTNU? NTNUI fryser ut kamplystne Studentvalg uten politikk Slik kan universitetet samles Maktens springbrett i USA Hvordan kan så Studenttinget gjøre dette? Den nyopprettede felles nettportalen for studentdemokratiet ved NTNU er en god idé, men gjennomføringen er skrekkelig. Bruk en av Studenttingets eller Velferdstingets faste stillinger til å presentere løpende dekning av studentdemokratiets arbeid. Gjør sakene tiltalende, gjør dem forståelige. La alle besøkende slippe til i debattfora. Gjør det krystallklart når og hvordan studenter som bryr seg kan møte opp og gjøre sin mening kjent. Hold flere og kortere møter. Gjerne hver uke. Gjør dem forståelige også for andre enn de spesielt interesserte. Kast dårlige møteledere, og slå hardt ned på dem som trenerer ethvert vedtak med formalia uten substans. Alle studenter har i dag rett til å møte opp og ytre seg. Ikke møt dem med metadiskusjoner og feider over dokumentorden eller stolenes plassering i møtelokalet. Hold folkemøter om viktige enkeltsaker. Arbeidsutvalg: Ta i bruk studentmedia, NTNUs intranett, egne nettsider samt lørdagsmøtene i Samfundet i forkant. Forklar hva det står om for den enkelte student. Dropp språket og retorikken som fremmedgjør de utenforstående. Nesten ingen av dere er valgt inn på grunn av politikk eller sak. Studentene som stemmer på dere vet knapt hva dere står for se bare på årets banale og tanketomme valgplakater. Derfor er mandatet deres syltynt. Hvis dere mener at en sak vil få store konsekvenser for dem som stemte på dere, er det deres plikt å spørre dem heller enn å stole på egen magefølelse. Dere som stiller til valg skal ha skryt for at dere bryr dere. Som studentpolitikere vil dere likevel ofte oppleve at studentene dere skal representere trekker på skuldrene og beskylder dere for å være navlebeskuende og udemokratiske. Da skal dere ikke gå i forsvar, men høre etter. Tenk nøye over hvorfor den holdningen blomstrer. Et studentdemokrati som ikke tar denne utfordringen på alvor, fortjener ikke annet enn den ignoransen og likegyldigheten studentene møter dere med. 30 REPORTASJE KULTUR Amors piller Klasseforstander på prøve Penneknekter Hiphoppere trenger hus Plateselskapene dør ut Tregt avspark Onskapens fortreffelighet Det tredje venstre En ja-mann Einar Lunde har vært uønsket, utvist og dødsdømt på det afrikanske kontinentet. Likevel reiser han stadig tilbake. Friheten er truet Medlemmene i Tronhjem Kunstforening aner lite om at dens egen komité planlegger å fjerne foreningens selvstendige status. 2

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TORGET Krever tiltak mot torghandel NYHET ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE nyhetsredaktør KAROLINE HÆGSTAD FLÅM reportasjeredaktør SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN SKARE STENDAL grafisk ansvarlig ERICH M. DE VASCONCELOS daglig leder BIRGITTE BERGGREEN økonomiansvarlig EIVIND HJERTHOLM FISKERUD annonseansvarlig INGVE LØKKEN maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA sivilarbeider PÅL BLÅFLAT VIKESLAND JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Birgitte Berggreen, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Merete Jentoft Sirnes, Petter Haugen, Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Sian Constance O'Hara, Steinar Sommerset, Tone Njølstad Slotsvik FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Nils Christian Roscher-Nielsen, Christian Nørstebø, Eirin Cathrine Lada, Mathias Fossum, Anne-Stine Johnsbråten og Audun Reinaas GRAFISKE MEDARBEIDERE Silje Grytli Tveten (nyhet), Nina Bull Eide (reportasje), Marcus Ackermann (Kultur), Ingunn Forfang, Erich Vasconcelos og Are Håvard Høien TEGNERE Vegard Stolpnessæter, Kristian Endresen og Alejandra Barahona ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli og Eirik Naalsund DATA Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Ronnie Nessa, Ingar Saltvik og Erlend Hamnaberg OMSLAG Birger Jensen (foto) Erich M. de Vasconcelos (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. MÅ FJERNES: Trondheims sentrumsbutikker krever at Samir Elsedy slutter å selge varer som likner deres egne. Samir Elsedy lever av å selge smykker og klær på torget. Får sentrumsbutikkene det som de vil, må han pakke sammen eller flytte. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH FOTO: BIRGER JENSEN Sentrumsbutikker som Goal, Edwis og G-sport beskriver salgsbodene på torget som et stort problem. I et brev til kommunen og Trondheim parkering forklarer de at de ikke kan «akseptere at gateselgerne selger omtrent de samme varene som oss på en ulovlig og billig måte». Lite kontroll med torgsalg Trondheim parkering er ansvarlig for hva som selges på torget. De følger visse retningslinjer, blant annet er det kun lov til å selge «egenproduserte varer utenom fast utsalgssted». Men etter at Lov om handelsvirksomhet falt bort i 1999, har snippen blitt løsere. I hvert tilfelle skrives en kontrakt mellom selger og Trondheim parkering. Der står det at kun håndlagede varer skal selges, men det er vanskelig å kontrollere hva som selges. T-skjorter og andre fabrikkvarer kommer fram igjen så fort vi snur ryggen til, sier direktør Turid Innstrand. Er ikke torghandlerne uansett med på å skape trivsel i bybildet? Jo. Og det er jo et dilemma at kommunen også jobber for å skape mer aktivitet på torget og i Midtbyen. Torghandlere bidrar til dette, og drar dessuten kunder til de andre butikkene. Kan pakke sammen og flytte Samir Elsedy har en stor bod på torget. Der selger han håndlagde smykker, men også store mengder skjorter, gensere og luer. Disse er importert fra Italia og Spania. Jeg har ikke hørt om brevet, og har ikke fått noen klager. Jeg vil selvfølgelig pakke sammen boden om kommunen krever det, forklarer Elsedy som stiller seg uforstående til problematikken. Selger ulovlig supporterutstyr Konkurransen fra bodene går visstnok hardest ut over fotballbutikken Goal. Mange av kundene våre snur når de ser prisene. De vil ikke kjøpe Rosenborg-drakt for kroner, når de kan få en maken på torget for en hundrelapp, forteller daglig leder Ståle Tversland. Han mistenker torghandlerne for å selge ulovlige kopivarer. Utsalgsprisen deres ligger under vår innkjøpspris. Vi vet at Oslo og Bergen har langt strengere tiltak mot brudd på denne loven. Der er det snakk om beslag av varer, bøter og inndragning av tillatelse, fortsetter Tversland. Skal bli strengere Også G-sport og lekebutikken Edwis har opplevd at torgselgerne har solgt arikler som kan gå ut over deres omsetning. Vi ser mer og mer salg av partivarer og kopivarer ute på torget. Dette er en rar måte å dumpe priser på, og er dessuten forbudt. Så dette handler ikke om å bli kvitt konkurrenter? Vi vil ikke bli kvitt torghandlerne, bare få større kontroll over hvilke varer de selger, svarer ledelsen i disse butikkene. Og kommunen ser ut til å følge handelsstandens råd. Vi ser at dette er et problem, og vil jobbe for at det skal innføres strengere sanksjoner, slik som beskrives i Oslo og Bergen. Saken ligger nå hos Trondheim byteknikk som skal lage nye retningslinjer for torghandelen.ud UNDER DUSKEN NR 15, du har godt synn!

4 NYHET VELFERD Trondheim: Dyrest på velferd Hårreisende prisforskjeller mellom landets samskipnader. TEKST: SIAN CONSTANCE O'HARA ARKIVFOTO: EIVIND YGGESETH Mens oslostudenter får gratis legebehandling, må studentene tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) betale vanlig pris. I Bergen er refusjonsgrensen på 250 kroner. Vi synes ordningen i det store og det hele er ganske bra, men vi har ikke mulighet til å finansiere legetilbudet. Jeg vet ikke hvordan VELFERDSDIRKETØREN: Vi kommer dårligst ut på pris, men undersøkelser viser at våre studenter er mest fornøyde. de gjør det i Bergen og Oslo, sier Sverre Bugge Midthjell, leder for Velferdstinget. Helsetjenesten ved SiT får ikke offentlige tilskudd, i motsetning til hva de andre gjør. Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT mener at prisforskjellene også kan forklares historisk. Vi bruker ikke semesteravgift på lege i Trondheim. Vi har gjort det tidligere, men har omstilt oss til fastlegeordningen, forklarer hun. Det har også Oslo, men der er det likevel ikke noe krav at studenten har fastlege hos Samskipnaden. Helsetjenesten ved Samskipnaden i Oslo (SiO) har dessuten kapasitet til å ta i mot alle studentene tilknyttet SiO. Dyrt med barn i Trondheim Oslo og Bergen har henholdsvis 18 og 11 barnehageplasser per 1000 studenter, mens Trondheim har i underkant av 9. Også på pris kommer SiTs barnehager dårlig ut. Å ha et barn i barnehage i Trondheim koster nesten det tredobbelte av prisen i Oslo og Bergen. I Bergen og Oslo får de kommunalt tilskudd til barnehagetilbudet, men Trondheim kommune ønsker ikke en slik løsning, forklarer Paasche. Vi prioriterer å bruke penger på andre ting, sier Sverre Bugge Midthjell og viser til at SiT-barnehagene er mer fleksible enn i de andre byene, både med tanke på eksamensperioder og når barna er syke. Fordi studentforeldre har dårlig økonomi, får barna også flere tilbud. Ett av dem er varme måltider, legger han til. Dyrt å være syk i Trondheim Det psykososiale tilbudet stiller også i en kategori for seg i Trondheim. Her har man valgt å bruke offentlige satser. I Oslo og Bergens samskipnader er konsultasjoner helt gratis. Jeg vet ikke hvorfor det er så mye billigere andre steder. Hvis det er tilfelle, må vi jo se på saken, medgir lederen av Velferdstinget. Trondheim kompenserer heller ikke for prisnivået sitt med for eksempel ekstra god psykososial bemanning: SiT har 0,14 psykologer per 1000 studenter mens Oslo har 0,31 og Bergen 0,25 En annen velferdspolitikk SiT har litt billigere hybler, men her ligger stort sett alle samskipnadene på samme nivå. Treningskort i Trondheim koster imidlertid bare halvparten av hva de må betale i Oslo og Bergen. Hos oss har vi en helt annen policy enn i Oslo og Trondheim. Over en tredel av semesteravgiften går direkte tilbake til studentene i form av støtte til sosiale og kulturelle tiltak. Personlig tror jeg at ved å bidra til å skape et godt studentmiljø, virker dette forebyggende på både helse og trivsel, sier Suzette Paasche. Men vi har også sikkerhetsordninger for studenter som faller utenfor, mener Paasche.UD Helseti Studentene Under Dusken har snakket med mener et godt helsetilbud bør være studentsamskipnadenes høyeste prioritet. FAKTA FAKTA FAKTA SEMESTERAVGIFT SIO SIB SIT Avgift i Oslo (SIO), Bergen (SIB) og Trondheim (SIT) TRENINGSKORT (kr/semester) SIO SIB SIT Treningskort (kr/semester) ANTALL BARNEHAGEPLASSER per 1000 student SIO SIB SIT Antall barnehageplasser per 1000 student 4

5 ʻʻ VELFERD Spesielt etter kvalitetsreformen er det viktig med gode psykiatriske tjenester. NYHET Snorre, kvaliteten på maten her på kantina er ikke spesielt god. Hvilke tall i undersøkelsen er dere mest overrasket over? Linn: Prisene for psykologkonsultasjoner. Ganske rart at SiT er den eneste samskipnaden som tar seg betalt for det. Og 245 kroner er jo ganske mye. Andreas: Enig. Og barnehagedekningen trodde jeg var bedre her i Trondheim. KRITISKE TIL SAMSKIPNADEN: Studentene Andreas Pedersen (fra venstre), Linn Hafr, Ingvild Sæbø, Snorre Hansen og Mads Dogger reagerer på de store prisforskjellene mellom landets største studentsamskipnaden. lbudet er viktigst TEKST: PETTER HAUGEN FOTO: BIRGER JENSEN Hva mener dere er det viktigste en studentsamskipnad skal tilby studentene? Andreas: Et godt helsetilbud. Spesielt etter innføringen av kvalitetsreformen og høyere studiepress, er det viktig at de kan tilby gode psykiatriske tjenester. Linn: Jeg synes et godt treningstilbud også er viktig. Skulle for eksempel gjerne se at Samskipnaden i Bergen hadde en egen svømmehall slik de har i Oslo. Snorre: Enig med Linn og Andreas, helse og trening er viktig. I Bergen er det fire treningssentre og det kunne vi trengt her i Trondheim også. Hva med kantinetilbudet? Snorre: Det holder ikke så veldig høy kvalitet, nei. Mads: Men nede på medisinkantina er det god mat. Det hender jeg sitter der og leser, og da er middag dagens høydepunkt. Ingvild: Der er jeg veldig enig med Hvilken tjeneste skulle dere gjerne sett at samskipnaden kunne tilby? Snorre: Kanskje en slags «medlemstransport» med buss? Opp og ned fra Dragvoll og med medlemspriser for studentene. Ingvild: Det er en god idé. Busstilbudet i Trondheim er altfor dyrt. Mads: Ja. Dessuten skulle jeg ønske at kantina her på Dragvoll holdt åpent lenger på fredager. En siste melding til Studentsamskipnaden i Trondheim? Snorre: Jeg synes faktisk det virker som Knut Solberg [administrerende direktør i SiT, red.anm.] gjør en god jobb. Andreas: Enig. Men han trenger kanskje ikke ta etter Per Ivar Maudal [tidl. adm.dir. i SiT, red.anm.] når det kommer til lønn.ud FAKTA PRIS PÅ BARNEHAGEPLASS (kroner per barn/mnd) SIO SIB SIT Pris på barnehageplass (kroner per barn/mnd) FAKTA ANTALL PSYKIATERE/PSYKOLOGER pr 1000 student SIO SIB SIT 0,00 0,05 0,10 0,15 0, ,30 0,35 Antall psykiatere/psykologer per 1000 student FAKTA PRIS FOR KONSULTASJON MED PSYKIATER/PSYKOLOG SIO SIB SIT UNDER DUSKEN NR 15,

6

7 MAKTKAMP NYHET Ny styringsmodell: Positivt for studentane Dekan Gunnar Bovim har vore eineherskar ved Medisinsk fakultet i tre månader. Og trur NTNU gjer lurt i å følgje etter. TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: BIRGER JENSEN Sidan september har det medisinske fakultet hatt ein prøveperiode med einheitleg leiing. NTNU innfører denne styringsmodellen neste haust, og Bovim ser fleire positive sider ved han. Den viktigaste er at ansvarsplasseringa er mykje tydelegare, seier han. Universiteta forvaltar svære ressursar. Då er det viktig å vite kven som sit med ansvaret. Bovim meiner at universitetet må rasjonalisere organisasjonen sin for å vinne støtte hjå styresmaktene. Stortinget bør auke overføringane til universiteta. Men viss vi skal få gjennomslag for dette synet, må vi vise at vi bruker dei midlane vi alt får, så fornuftig som mogleg. Positivt for studentar Bovim trur at omlegginga til einheitleg leiing vil slå positivt ut for studentane. Studentar får påverke prosessane tidlegare enn slik det er no. I staden for å drive brannsløkking, får dei vere med på å drøfte premissa for vedtaka. Dekanen meiner at fleire eldre studentar bør tre inn i rådgjevande roller. Ein av dei største utfordringane NTNU står overfor, er å engasjere studentar i høgare årskull. Ikkje eit vondt ord om første- og andreårsstudentar, men meir erfarne studentar har større autoritet og kan gje meir kvalifiserte råd. Tilsetjing av rektor fornuftig Dekanen trur NTNU er bedre tent med ein tilsett rektor enn ein valt. Einheitleg leiing set større krav til dei administrative eigenskapane til rektor. Eg trur ikkje NTNU finn den beste kandidaten gjennom ein valkamp. Bovim grunngjev dette med erfaringane han hadde som leiar for valkomiteen ved førre rektorval. Det var særs vanskeleg å setje dagsorden i førre valkamp, både for komiteen og for kandidatane. Dette blir meir kritisk når rektor får store administrative oppgåver i tillegg til dei fagpolitiske. Så styret vil tene på å halde ein god og ryddig tilsetjingsprosess. Det vil vere den beste måten å finne ein dyktig rektor på.ud EIN LIKANDES KAR: Einheitleg leiing gir nye mogleiker for studentane, trur dekan Gunnar Bovim. Bovim er rektorfavoritt Også NTNU kan få KrF-regjering neste haust. TEKST: BJØRN ROMESTRAND Gunnar Bovim er klar favoritt for jobben som den første tilsette rektoren ved NTNU. 44-åringen har vore dekan ved det medisinske fakultet sidan Han er også politisk engasjert og stod på KrFlista ved førre kommuneval. Grunnen til favorittstempelet er ein sterk fagleg og administrativ bakgrunn. Bovim har blant anna vore leiar av dekanmøtet og har deltidsstilling som overlege ved RiT. Bovim vedgår at han vil vurdere å søkje på stillinga når NTNU-styret lyser ho ut. Men det er eit stort spørsmål å ta stilling til. Eg må ta omsyn til familien og andre ting. Korleis stillingsinstruksen er utforma vil også spele ei rolle. Dekan Petter Aaslestad ved historisk-filosofisk fakultet er rekna for å vere ein utfordrar. Aaslestad ønskjer sjølv ikkje å kommentere saka, men sikre kjelder stadfestar ovanfor Under Dusken at han er interessert i jobben. Ein annan kandidat som er blitt nemnd er styrerepresentant og tidlegare pro-rektor Rigmor Austgulen. Men ho kjem ikkje til å søkje på stillinga. Eg ønskjer å arbeide som forskar framover. Rektorstillinga er derfor uaktuell for meg, seier ho. I tillegg kan dekan Torbjørn Digernes ved IVT-fakultetet vere ein outsider. Under Dusken har ikkje klart å få han i tale.ud UNDER DUSKEN NR 15,

8 NYHET MUGG Feier mugg under teppet KIMEN TIL HODEBRY: Pusteproblemer, hodepine, svimmelhet, astma og allergier er noen av symptomene etter eksponering av muggsopp. Likevel påstår NTNU at det er trygt å ferdes på det muggherjede Dragvoll. NTNU avfeier sammenhengen mellom mugg og sykdom. Dette på grunnlag av en undersøkelse med ynkelige 8,6 i svarprosent. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN FOTO: SINTEF UNIMED I september konkluderte helse-, miljø- og sikkerhetsavdelingen ved NTNU at det ikke er sammenheng mellom rapporterte helseplager og fuktskadde bygninger. Bakgrunnen er en undersøkelse hvor ansatte som selv mente de hadde helseproblemer knyttet til arbeidsplassen, fikk tilbud om å være med. Kun 56 av totalt cirka 650 ansatte svarte. Ansatte Under Dusken har vært i kontakt med sier at de da undersøkelsen ble utført allerede hadde vært hos spesialister og derfor ikke tok seg bryet med å gå til en slik generell undersøkelse. De visste de var syke. Tidligere ansatte som er blitt utføretrygdet på grunn av det dårlige inneklimaet, har heller ikke blitt inkludert i undersøkelsen. Taler NTNU imot Et så lavt deltakerantall gir overhodet ikke grunnlag for å si noe om sammenhengen mellom helseplager og inneklima, sier professor i barneog ungdomsallergi, Kjell Aas. Professor Aas taler NTNUs konklusjon midt imot. Hvis det er store fuktskader i byggene på Dragvoll, er det stor risiko for at disse skadene kan bidra til hodepine, konsentrasjonsproblemer, astma og allergier blant ansatte og studenter. Solide indikasjoner Han minner om at ingen kan bevise om du eller jeg har hodepine eller hvor plagsom den er, men at man må stole på pasientens egen opplevelse. Det er solid vitenskapelig dokumentasjon på at muggsopp kan framkalle astma. Når det gjelder hodepine, vet man ikke nøyaktig hvorfor noen får vondt i hodet av å oppholde seg i et fuktig inneklima. Men vi har solide indikasjoner på at også disse plagene er knyttet til muggsopp i fuktige bygg, forteller professoren. Forsker snur på flisa Seniorforsker ved Sintef, Cathrin Ahlen, fortalte i fjor høst til Adresseavisen at hun hadde tatt bekymringsfulle prøver av flere personer med kontor i hovedbygningen på Dragvoll. Disse prøvene skulle ha vist en sterkt avvikende bakterieflora i nedre luftveier, som skyldtes en ensidig eksponering av muggsopp. Den gang var hun overbevist om at ansattes helseplager skyldes dårlig inneklima. I dag vil ikke Ahlen 8

9 MUGG NYHET bekrefte disse uttalelsene, og svarer svært unnvikende på spørsmål om muggsoppfunnene. Det ble tatt altfor få prøver til å kunne si noe sikkert den gang. Vi kikket bare stolt på dem i forbindelse med et annet forskningsprosjekt, og fikk ikke penger til å fortsette forskningen på muggsopp, forteller hun, og vil ikke kommentere saken ut over det. Presset til stillhet? Ahlen er ikke den eneste som har forandret syn på hvor skadelig muggsopp er. Håkon Lasse Leira er overlege på arbeidsmedisinsk Ble stemplet som hypokonder Gunn Imsen sliter fortsatt med allergier etter tiden i Idrettsbygget. Det er uakseptabelt at studenter skal inn i bygget som har gitt oss andre så store helseplager, sier professoren. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN FOTO: BIRGER JENSEN Imsen, som er professor ved pedagogisk institutt, har forbud fra legen mot å gå inn i Idrettsbygget. Hun har aldri vært allergisk før, men etter å ha hatt kontor i problembygget har hun utviklet sterke allergiske reaksjoner. Etter en halvtime på jobb var jeg helt utkjørt. Det var helt rart, kreftene bare forsvant, forteller professoren. I dag sitter hun i et annet bygg og kreftene er tilbake. Men allergiene sliter hun fortsatt med. Vegrer seg for å stå frem Ved pedagogisk institutt har omtrent halvparten av de ansatte legeerklæring på at de er blitt syke av inneklimaet på Idrettsbygget. Disse er flyttet til avdeling ved St. Olavs Hospital, og har jobbet mye med syke ansatte ved NTNU. Tidligere har han gitt ansatte skriftlig bekreftelse på at deres helseplager skyldes muggsoppeksponering. Nå har han imidlertid skiftet mening. Det finnes ingen forskning som tilsier at det er en sammenheng mellom dårlig inneklima og kroniske helseplager, sier NTNU-legen nå, og hentyder samtidig at de ansattes plager kan ha mer psykiske årsaker. Leira forklarer meningsskiftet med at kunnskapen rundt fuktige bygg er blitt bedre oppsummert. Muggsopp er i veldig liten paviljong C, hvor de ikke opplever de samme helseproblemene. Men en runde i gangen her gir skremmende historier om hvordan NTNU har taklet inneklimaproblematikken på Dragvoll. De ansatte vegrer seg for å stå fram med helseplagene sine, fordi påkjenningen med å gå ut mot arbeidsgiver blir for stor. Personer som har stått fram har blitt sett på som «vanskelige». Jeg har opplevd at en delegasjon fra teknisk avdeling satt på kontoret mitt og lo meg rett opp i ansiktet. Vi ble stemplet som hypokondere, forteller Imsen om tiden hun satt på KRITISK TIL «FRISKMELDING»: Professor Imsen har forbud fra legen mot å gå inn i det friskmeldte Idrettsbygget. grad helseskadelig. Det rapporteres ofte om at folk får problemer på grunn av dårlig inneklima, men problemene kan ikke kobles opp mot konsentrasjonen av muggsopp i lufta. Professor Kjell Aas er imidlertid uenig. Forskning på området er mangelfull, ja. Men det er enighet om at visse muggsopper kan framkalle astma og allergier hos eksponerte personer, sier han.ud Idrettsbygget. ØKONOMISKE INTERESSER Hun synes det har tatt altfor lang tid før de ansatte ble tatt på alvor og flyttet fra bygget. I denne saken har det blitt tatt altfor mye hensyn til de som har økonomiske interesser, for eksempel Samskipnaden som eier Idrettsbygget, og for lite hensyn til oss som faktisk er blitt syke, mener professoren, som er takknemlig for at SVT-fakultetet til slutt tok ansvar og sørget for nye lokaler. Direktør for teknisk avdeling, Kjell Næsje, er ukjent med den dårlige behandlingen av ansatte og mener de tok tak i saken med en gang den ble rapportert. Teknisk avdeling er bare ansvarlig for at bygningene er i riktig stand. Vi kan ikke uttale oss om sykdomsforløp eller hva man blir syk av, sier han. Studenter overtar helsefaren Nå får studenter tilbud om lesesalplasser på det samme bygget som de ansatte har rømt. Vi vet at det fortsatt er problemer med Idrettsbygget. De har aldri funnet ut hva som er galt der, men folk blir jo fortsatt syke. Derfor er det uakseptabelt at studentene flytter inn etter oss, mener Imsen. Hun har fått flere henvendelser fra fortvilte studenter som vurderer å takke nei til lesesalplass i Idrettsbygget.UD FAKTA MUGGSKANDALEN En rekke ansatte på Dragvoll er sykemeldt på grunn av pusteproblemer, hodepine, svimmelhet, astma og allergier. Dette er vanlige symptomer etter eksponering av muggsopp, som er funnet både i hovedbygget og Idrettsbygget ved Dragvoll. Halvparten av de ansatte ved pedagogisk institutt, som opprinnelig holdt til i idrettsbygget, har legeerklæring på at de blir syke av inneklimaet der. Nå skal hele pedagogisk institutt flytte til paviljong C, hvor det ikke meldes om helseplager. Samtidig flyttes studenter til Idrettsbygget. En rapport som NTNU selv sto bak i 2000, konkluderte med at fukt i bygninger kan gi alvorlige og kroniske helseeffekter. Noen av muggsoppene som er funnet på Dragvoll ble også nevnt som sykdomsframkallende i denne rapporten. Idrettsbygget er tidligere flere ganger blitt «sykemeldt» og «friskmeldt» igjen. Etter den siste undersøkelsen i vinter ble bygget friskmeldt fordi det ikke ble funnet helseskadelige mikroorganismer. Studenter og ansatte sier fortsatt at de føler seg dårlige når de oppholder seg i bygningene. Idrettsbygget skal nå atter en gang undersøkes av teknisk avdeling, Samskipnaden og Norges byggforskningsinstitutt. FAKTA PENGESLUKET DRAGVOLL Dragvoll: Fuktskadene i hovedbygget har hittil i år kostet NTNU seks millioner kroner. Idrettsbygget: I perioden 2000 til 2004 har Samskipnaden brukt 3,4 millioner kroner på samlede utbedringer i Idrettsbygget, som sto ferdig i UNDER DUSKEN NR 15,

10 Velkommen til frisørene på Lerkendal stadion Vi ligger i hovedtribunen sammen med Narvesen og Dolly Dimples. Ring for timebestilling på tlf eller stikk innom. Åpningstider: Mandag og fredag Tirsdag, onsdag og torsdag Lørdag % studentrabatt på klipp og behandling.

11 FREEFIGHTING NYHET Fryses ut av NTNUI IRRITERT: Styret har bestemt seg for at de ikke liker oss, tror hovedtrener i freefighting, Jakob Sverre Løvstad. Han stiller seg uforstående til avslaget på søknaden om å bli tatt opp som lag i NTNUs idrettsforening. Både idretts- og kamsportforbundet har tatt freefighterne under sine vinger. NTNUI stritter imot. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: BIRGER JENSEN Det er snevert og trangsynt av hovedstyret, raser Jakob Sverre Løvstad. Han er hovedtrener for studentene som driver med Brazilian Jiu Jitsu i Trondheim, bedre kjent som freefighting. Det er andre gang freefighterne får avslag på søknaden sin om å bli tatt opp i NTNUs idrettsforening. Begrunnelsen er ifølge Løvstad syltynn. Styret har bestemt seg for at de ikke liker oss, uten at de vet hva sporten går ut på. De om lag 30 trondheimsstudentene som ivrer for sporten, har trent tre år på idrettsbyggene på Gløshaugen og Dragvoll. Avslaget byr på problemer for de kamplystne studentene. Vi må rette oss inn etter når de godkjente gruppene har treninger, forteller Løvstad. Ikke vår stil Leder Kristin Herder Kaggerud i NTNUI understreker at Norges idrettsforbund ikke godkjenner fullkontaktskampsport som konkurranseidrett her i landet. Så lenge det ikke er lov med kamper i Norge, ønsker vi heller ikke å tillate aktiviteten hos oss. Kjetil Rødland la fram søknaden fra freefighterne for de andre i hovedstyret. Vedtaket endte med fem stemmer mot og tre avholdende. I denne kampsporten er nesten alt lov, blant annet å sparke og slå folk som ligger i låsning, forklarer Rødland, og legger til: Det står ikke i stil med det vi ønsker å være. Styret får medhold Generalsekretær Trond Søvik i Norges kamsportforbund forteller at NTNUI er i sin fulle rett til å nekte freefighterne adgang. Hvis styret er redd sporten vil gi dem negativ omtale kan de avslå søknaden, understreker han. Han tror en mulig løsning er at freefighterne går med på konkurranseforbud, både innen- og utenlands. Ikke gærninger Freefighter Løvstad forteller at konkurransestopp ikke er aktuelt. I dag må han og lagkameratene dra til utlandet for å prøve musklene mot de store gutta. Selv er han på full fart mot verdenstoppen innen sporten, og jobber nå for å få lisens for amatørkonkurrering her til lands. Folk synes sporten vår ser ille ut, innrømmer Løvstad, men understreker at den har færre skader enn mange andre idretter. Vi er ikke en gjeng tatoverte gærninger, smiler han. Løvstad mener NTNUI er et godt utgangspunkt for å sile vekk machomenn som bare vil lære grove knep. Vi er dønn seriøse folk som liker selve sporten, og som kombinerer den med studier.ud NOTERT NTNUI beskyldt for juks Fredag 22. oktober ble det klart at Brodd IL fra Stavanger stakk av med seieren i Dagbladets konkurranse Klubben i mitt hjerte. NTNUI lå lenge i tet, men tapte til slutt vinnerpremien på utstyr til en verdi av kroner i klassen for fleridrettslag med flere enn 500 medlemmer. NTNUI ble trukket flere tusen stemmer den siste uken av konkurransen. Dagbladet mente nemlig at disse stemmene var lagt inn ved såkalt scripting. Dermed greide Brodd å mobilisere medlemmene sine til å stemme dem opp til en klar seier de siste dagene. NTNUI-leder Kristin Kaggerud stiller seg uforstående til juks og synes studentklubben har blitt behandlet urettferdig når stemmer er blitt slettet fra konkurransen. UNDER DUSKEN NR 15,

12 NYHET STI-VALET Usemje om politiske lister Studenttinget ved NTNU er det einaste i landet utan politiske lister. TEKST: BJØRN ROMESTRAND AKRIVFOTO: NILS C. ROSCHER-NILSEN Det årlege Studenttingsvalet ved NTNU sluttar i dag (tysdag 2. november) klokka Tidlegare har mindre enn kvar femte NTNUstudent røysta ved valet. Hadde fleire engasjert seg om politiske lister stilte til val? Ja, meiner tidlegare studenttingsrepresentant John Sebastian Slørdahl. Han ser også andre føremoner med politiske lister. I dag har Studenttinget eit demokratisk problem. Dei som røyster, veit ikkje kva kandidatane står for. Dersom vi innførte lister, ville veljarane i det minste ha ein idé om den politiske ståstaden til dei som stiller til val. Dagens ordning hadde vore grei dersom Studenttinget berre dreiv med studentpolitkk. Men det gjer også vedtak om til dømes radikal kjønnskvotering og opne og lukka studier, legg Slørdahl til. Lister inga løysing Tidlegare studenttingsleiar Åge Halvorsen trur derimot ikkje at politiske lister ville auka engasjementet. Valdeltakinga ved NTNU er høgare enn ved dei andre universiteta. IKKJE LYSTEN PÅ LISTER: Men eg er positiv til at studentar med partipolitisk ståstad stiller til val, seier Åge Halvorsen. Så det er ingen grunn til å tru at politiske lister ville ført til at fleire røyster. Halvorsen meiner at Studenttinget snarare har tent på halde seg unna partipolitikk. I dag framstår Studenttinget som ein seriøs organisasjon. Grunnen er at det har konsentrert seg om studentpolitikk. Både dekanmøtet og NTNU-styret har stor respekt for og høyrer på studentpolitikarane. Slørdahl på si side trur at det tette miljøet ved NTNU er grunnen til den relativt høge valdeltakinga. Lister fungerer i Oslo Leiar Eirik Nedrelid i Arbeidsutvalet for Studentparlamentet i Oslo meiner politiske lister fungerer godt. Sjølv om representantane har ulik partipolitisk ståstad, går samarbeidet dei imellom greitt. Også i hovudstaden slit studendemokratiet med eit labert engasjement. Vi skulle gjerne sett at fleire røysta, men valdeltakinga er høg nok til at representantane har legitimitet, seier Nedrelid. Han vil understreke at Studenttinget ved NTNU må bruke den valforma dei sjølv trur er den beste. - Eg ønskjer ikkje å leggje meg opp i måten ein gjennomfører studenttingsvalet i Trondheim.UD Lågare interesse enn i fjor FAKTA VALDELTAKING I FJOR Leiar Sindre Balas i valstyret trur det blir vanskeleg å overgå fjorårets gode valdeltaking. TEKST: BJØRN ROMESTRAND Balas trur at interessa rundt valet i år er mindre enn i fjor, då 16,5 prosent nytta røysteretten. Eg tviler på at vi får like gode tal som i fjor. På somme fakultet har det vore vanskeleg å få nok kandidatar til å stille. Men det er enno tidleg, og det er ingen grunn til å tru på katastrofalt dårleg oppslutnad. Valstyret har spekulert i kva årsakene kan vere. For det første er det ikkje val av studentrepresentantar til styret i år. Dermed er det vanskelegare å profilere studenttingsvalet. For det andre var fjoråret litt spesielt, i og med at linjeforeiningane mobiliserte. Balas meiner at valstyret har gjort sitt for å promotere valet, men meiner at studentdemokratiet sjølv må sørgje for større engasjement. Studenttinget må bli dyktigare til å vise resultata det oppnår og den innverknaden det har. Det er den einaste måten ein kan få fleire til å røyste, trur Balas.UD 18 16,5% ,9% 11,2% 8,7% 8 6 TRONDHEIM BERGEN TROMSØ OSLO 12

13 SAMLOKALISERING NYHET ARKITEKTFIRMA ENGASJERT: Skissen viser en mulig samlokalisering. Et samlet NTNU kan legges mellom Gløs og Teknobyen ved å legge Holtermannsvei under jorden. Framtidas Gløshaugen? Trondheim kommune og arkitektene bak Realfagbygget skisserer mulig samlokalisering. TEKST: AMUND AUNE NILSEN ILLUSTRASJON: NARUD-STOKKE-WIIG Skissen er del av en serie Trondheim kommune presenterte for NTNUstyret 12. oktober. Kommunen arbeider med å utrede en eventuell samlokalisering av NTNU i området ved Gløshaugen, og har engasjert arkitektene bak Realfagbygget og Teknobyen i den videre prosessen. Sammenhengende Tegningene som nå foreligger må betraktes som ideer for hvordan området rundt Gløshaugen kan benyttes, forklarer Magnus H. Westerberg, prosjektleder i Trondheim kommune. Skissen viser hvordan NTNU kan få et sammenhengende universitetsområde mellom Gløshaugen og Teknobyen, ved å legge Holtermanns vei en av hovedinnfartsårene til Trondheim under jorden. Spektakulære skisser Trondheim kommune har engasjert arkitektfirmaet Narud-Stokke-Wiig til å tegne mer detaljerte skisser. Firmaet har tidligere tegnet både Realfagbygget og Teknobyen, og kjenner dermed området godt. Westerberg skryter av arkitektenes arbeid så langt. Jeg kan love nokså spektakulære skisser. De viser at det er en mulighet dersom universitetets administrasjon og byens politikere bestemmer seg for å samordne universitetet. Arkitekt og partner i Narud- Stokke-Wiig, Ole Wiig, bekrefter at han jobber med materiale for samlokaliseringen. Mer vil han ikke ut med. Jeg jobber med upublisert materiale, og kan ikke gi fra meg noe ennå, forteller Wiig. Mer på nett Prosjektleder for utredningen om en eventuell samlokalisering, Inge Fottland, planlegger å offentliggjøre nytt materiale 3. november. Det blir både tegninger fra arkitektkontoret Narud-Stokke-Wiig og noe fra NTNU selv, opplyser Fottland. Skissene og tegningene vil dukke opp på nettsiden «NTNU 2020 Eventuell samlokalisering» (www.ntnu.no/2020).ud NOTERT LITE FEIRING FØR JUL Dei siste åra har studentar klaga over bråk frå julebord på campus i eksamenstida. I år avgrenser derfor SiT Kafé talet på tilstellingar i denne perioden. I tillegg lover administrerande direktør Kjell Erik Ronæss å varsle om tilstellingane i god tid. Studentsamskipnaden og Velferdstinget er samde om at SiT Kafé må få arrangere julebord i eksamensperioden. Grunnen er at organisasjonen tener gode pengar på arrangementa, og dette hjelper den til å oppretthalde det Ronæss kaller «låge prisar» på kantina.ud UNDER DUSKEN NR 15,

14

15 HIST UNDER DUSKEN FOR NYHET Trangt på rike HiST 75 ÅR SIDEN «Høsten nærmet sig, sommeridrettens siste time var inne. Febrilsk hisset alle sportskrefter for å utnytte den til siste sekund. Sportsdilla grep om sig; fotballen jog sine siste runder, Hoff svang sig høiere på staven enn noengang før, sportsavisene brukte større typer i sine overskrifter enn noen plakat har gjort, hele landet flømmet over av sport og rekorder; selv Skøitebanen var oversvømmet av et herlig pludrende hav av virkelig vann. Da gjorde A.M.K. narr av alt rekordjageri, rodde ut på banen og laget gymkana.» TRAGISK TRANGT: Masterstudentene (fra venstre) Øyvind Asklund, Håkon Hellebust, Sebastian Stahr, Rikard Humlen og Arnstein Mo kunne trengt større plass. Men den tomme etasjen på TØH leier Høyskolen ut for å tjene penger. På TØH deler 90 masterstudenter ni små grupperom. Etasjen under står tom, men denne skal høyskolen leie ut for å tjene penger. TEKST: ROALD ØYSTEIN LØKKEGÅRD FOTO: BIRGER JENSEN Masterstudentene på Trondheim økonomiske høgskole (TØH) synes det er tragisk at ikke de kan bruke lokalene som bare har stått tomme siden skolestart. Det er nesten umulig å finne en ledig plass og vanskelig å få jobbe i fred, sier masterstudent Sebastian Stahr. Leder for studentforeningen på TØH, Randi Gundersen, misliker situasjonen sterkt. Meningen var at studentene skulle få tildelt de ledige lokalene. Nå skal høyskolen i stedet leie ut etasjen eksternt for å tjene enda mer penger. I fjor gikk Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) med 40 millioner i overskudd. Dermed er det merkelig at ikke studentene kan få lokalene. Vil ha nye inntekter Rektor ved HiST, Torunn Klemp, forklarer at høyskolen trenger nye inntekter etter at høyskoleadministrasjonen flyttet fra TØH til Kalvskinnet. Jeg hadde forstått reaksjonene hvis de 40 millionene var midler som ikke skal brukes. Men pengene er bundet i konkrete faglige prosjekter, og for å skaffe buffer mot endrede rammevilkår fra staten. Det er altså ikke et overskudd som bare ligger og forrenter seg på bok. Klemp minner dessuten om at TØH ikke er den eneste avdelingen på HiST som trenger mer plass. Andre avdelinger har det verre. Jeg skjønner godt studentene når de ser at det er ledige lokaler i samme bygg, men vi må altså sette dette i en helhet. Fått avslag tre ganger Dekan Ove Gustaffson ved TØH sier at han gjennom avdelingsstyret på TØH tre ganger har søkt om utvidet areal. Vi har dokumentert behovet, men likevel fått avslag fra HiST sentralt, senest nå i høst. Klemp mener at plassmangelen primært er et TØH-ansvar. Gustaffson synes at argumentasjonen ikke holder mål. Styringsretten over arealet er overført til høyskolen sentralt. Før hadde vi eget budsjett, men det har vi ikke lenger. Vi har tatt ansvar ved å utvide studiedagen. Vi har ikke mer kapasitet å gå på. Det er flere grupperom og areal som trengs nå. Det blir ikke bedre til våren når bachelorstudentene også skal skrive oppgave. Kan brukes midlertidig Rektor Torunn Klemp ved HiST lover at de ledige lokalene kan brukes av studentene til nye leietakere er kommet på plass. Vi hadde noen som var interesserte tidligere, men de trakk seg. Vi vet ikke når nye leietakere er på plass.ud 25 ÅR SIDEN «Lesbiske/ homofile er ei undertrykt gruppe i vårt samfunn. Å være lesbisk/ homofil i et samfunn som lider av homofobi er ikke like enkelt bestandig; her i Trondheim er det nylig danna ei homofil kvinnegruppe og Dusken har i den anledning snakket med Tone. Tone, du er student. Vet dine medstudenter at du er lesbisk? Nei, ikke det jeg vet. Men det er fordi jeg ikke omgås dem i fritida. Mine venner, både hetero-og homofile, vet at jeg er lesbisk. Jeg er såkalt åpen lesbisk.» 10 ÅR SIDEN «Vetle Lid Larsen underholdt Knaus med et foredrag spekket av ironiske kommentarer om det som betraktes som det «typiske norske». Larsen begynte foredraget med å fortelle at Norge er rangert som nummer tre på FNs livskvalitetsskala. Verre er det med Italia som ligger helt nede på en stakkarslig 24. plass. Paradoksalt er det da at selvmordsstatistikken i Norge er skremmende høy i forhold til Italia. Den mest nærliggende forklaringen er ifølge Larsen at nordmennene rett og slett er så lykkelige at de går og henger seg.» UNDER DUSKEN NR NR 15, 1,

16 NYHET ARBEIDSMARKED Bedre jobbutsikter Tallknuserne er enige: Jobbutsiktene er bedre enn før. Og bedriftene besøker NTNU i flokk. TEKST: PETTER HAUGEN FOTO: NILS C. ROSCHER-NILSEN Både Aetat og Statistisk sentralbyrå bekrefter at arbeidsledigheten er på vei ned. Arbeidsmarkedet er blitt bedre den siste tiden, sier forskningsleder Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han får støtte av Hans Kure, underdirektør i Aetat, som også tror at ledigheten vil fortsette å synke. Neste år vil arbeidsledigheten gå ytterligere ned, men kanskje ikke så mye som de makroøkonomiske indikatorene vil tilsi, forteller Kure. Olje er viktig Blant sivilingeniører har ledigheten falt noe de siste månedene og ligger nå på omlag 1,5 prosent. Dette henger sammen med at blant annet bygg- og anleggssektoren og industrien gjør det bra om dagen, sier Kure. Stølen i Aetat legger mer vekt på investeringer i oljesektoren. Det ser ut som toppen ble nådd sent på nittitallet, men fortsatt investeres mye i oljesektoren. Og disse investeringene er av stor betydning for sysselsetting av folk med teknisk utdannelse. Beste noensinne På lengre sikt er bildet mer uklart, men for enkelte utdanninger er fremtiden lysere enn hva den var. Midt på nittitallet trodde vi at det ville bli et stort overskudd av folk med utdannelse innen samfunnsvitenskap og humaniora, men når vi gjorde en analyse i 2001 hadde trendene snudd. Etterspørselen etter folk med denne type bakgrunn er blitt høyere enn tidligere antatt, og sammen med avtagende søkertall ser det nå ut til å balanseres i fremtiden, forteller Stølen. Høsten 2004 er den beste høsten noensinne, sier Torbjørn Sæthre, leder for Bindeleddet ved NTNU. Han sikter til at aldri før har så mange bedrifter presentert seg for studentene på NTNU i Bindeleddets regi. Dette semesteret får vi besøk av til sammen 38 bedrifter. Til sammenligning hadde vi 12 bedrifter på besøk høsten 2002, forteller han. Generelt merker vi en klar bedring i arbeidsmarkedet for nyutdannede i dag sammenlignet med våren Men i forhold til år 2000 er det for tidlig å si noe sikkert, avslutter Sæthre.UD Kapret wonderboyjobben Lenge før studiet er ferdig kjemper gløshaugstudenter om drømmejobben. Da er den riktige sommerjobben alfa omega. En sommerjobb kan være utslagsgivende og gir deg et stort konkurransefortrinn. Derfor er det stor rift om dem, forteller Henrik Bakken, som er student ved industriell økonomi. Han har fått jobb i konsulentfirmaet The Boston Consulting Group alle sivilingeniørers våte drøm. Vi var tre studenter fra NTNU og én student fra Handelshøyskolen som arbeidet der over sommeren, og fikk tilbud om fast arbeid. Fra første dag har du direkte kontakt med ledelsen. Eksperter i team på ordentlig, smiler han. Jaktsesong De største investeringsbankene og konsulentfirmaene venter ikke til studentene er ferdige med utdannelsen sin. Det er nå i høstsemesteret de beste jobbene går, i alle fall for studenter på min linje. Jobbutsiktene er bedre enn for to år siden, mener Bakken. Men det blir nok ingen ny boble à la IT-industrien med det første. For å tegne kontrakt med firmaet får Bakken utbetalt et større beløp. Fortjener du penger for å lande drømmejobben? Ja, jeg har jobbet sinnssykt mye i mange netter. I tillegg har jeg tatt flere ekstra fag.ud HEADHUNTET: Industriell økonomistudent Henrik Bakken har fått jobb hos Boston Consulting Group alle sivilingenørers våte drøm 16

17 EKSAMEN NYHET ETTERLYSER ANONYMITET: Eirik Feiring (22) retter semesteroppgaver til studenter han kjenner godt. Det oppleves som problematisk, sier han, og ønsker at også semesteroppgaver underlegges eksamensreglementet. Frykter urett i rettingen Hvordan ville du likt å få semesteroppgaven din rettet av kompisen? TEKST: PETTER HAUGEN FOTO: NILS C. ROSCHER NIELSEN Ved flere fag ved NTNU skal du i løpet av semesteret levere oppgaver som må være godkjent for at du skal få gå opp til eksamen. Erik Feiring (22) er studentassistent ved Innføring i samfunnsøkonomi, og retter øvingsoppgaver til studenter han kjenner godt. Feiring synes derfor det er problematisk at semesteroppgavene ikke er anonymiserte. Selv om jeg vet med meg selv at jeg retter uavhengig av navnet som står på oppgaven, oppleves dette som problematisk. Og kanskje oppleves det enda mer problematisk for studentene, sier Feiring. På Gløshaugen har det lenge vært vanlig at studentassistenter retter studentenes øvinger. Her har øvingene imidlertid oftest ett konkret fasitsvar, i motsetning til hva som er tilfellet ved de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. I strid med reglementet? Feiring stiller også spørsmål ved semesteroppgavenes tilknytning til ekamensreglementet. Selv om det bare dreier seg om å få godkjent på disse oppgavene, er de jo et krav for å få ta eksamen. I tillegg er reaksjonene ved eventuell juks like strenge som ved juks på eksamen. Gjør ikke dette da oppgaven til en del av eksamen? spør studentassistenten. Juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik ved studieavdelingen ved NTNU opplyser derimot at oppgaver som er et vilkår for å gå opp til eksamen ikke regnes som en del av eksamen. I universitetsloven står det at kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. I dette ligger det blant annet at det ikke skal tas utenforliggende hensyn. Det gis ikke et krav om absolutt anonymitet, men anonymitet er en måte å sikre at det ikke tas utenforliggende hensyn på, forklarer Snekvik. Hun legger til at hvis det er tale om at en oppgave ikke skal bli godkjent, må faglærer inn i bildet. Ikke problematisk Øystein Røkke, førstekonsulent ved institutt for samfunnsøkonomi, ser ikke problematikken i at studentassistenter retter oppgaver som ikke er anonymiserte. Vi har praktisert det slik i sjuåtte år, og har ikke fått høre om problemer tidligere. Og man må for eksempel huske på at oppgaver som leveres på It's learning ikke kan anonymiseres fordi brukernavnet står på meldingen. Men ville det ikke vært mindre problematisk om universitetslektorene tok seg av rettingen? De har vel et mindre personlig forhold til studentene enn hva studentassistentene har? Det er jo sannsynlig at også universitetslektorene kjenner studentene, så jeg tror ikke at det ville gjort noen forskjell, mener Røkke. Hovedsakelig lektor Også ved psykologi retter studentassistentene navngitte oppgaver på innføringsfaget. Ved institutt for sosiologi og statsvitenskap opplyser universitetslektorene derimot at de selv i hovedsak retter oppgavene. Men dette semesteret måtte vi ty til en kriseløsning på grunn av arbeidsbelastningen. Én studentassistent har rettet ti prosent av oppgavene, resten er rettet av vitenskapelig personale og meg selv, opplyser universitetslektor ved sosiologi, Arnhild Hjelde. Hun legger til at hun ikke synes dette er en optimal løsning for retting av oppgaver.ud NOTERT KORT UTDANNING GJEV DEPRESJONAR Forskarar ved Universitetet i Bergen har funne ut at dei med kortast utdanning har nitti prosent større sjanse for å verte deprimerte enn dei med lang utdanning, melder forsking.no. Opplevinga av å stå lengst nede på den sosiale stigen kan truleg både gje ein kjensle av skam og avmakt, trur Ingvar Bjelland som har leia studia. Ei anna særskild gruppe menneske av interesse er dei med ulike lærevanskar. Dei tar truleg kortare utdanning og mykje tyder på at dei også er meir utsette for å utvikle både angst og depresjon.ud UNDER DUSKEN NR 15,

18 NYHET TRANSIT Brorskapets bånd Uansett utfallet av presidentvalget i USA vinneren har en fortid i det myteomspunne brorskapet «Skulls and Bones». SLEKTERS GANG: George W. Bush har fulgt sin fars, sine onklers, sin fars onklers, og sin bestefars fotspor inn i det hemmelig samfunnet "Skulls and Bones". TEKST: AMUND A. NILSEN OG KAROLINE HÆGSTAD FLÅM FOTO: KERRY-EDWARDS 2004, US NAVY Hver vår siden 1833 er 15 seniorstudenter ved University of Yale blitt plukket ut som kandidater til «The Order of Skull and Bones» ordenen for skaller og knokler. Den hemmelige kulten er et springbrett for maktens høyder og har fostret mang en rikmann med innflytelse i det amerikanske samfunnet. Gotisk sex og dyreknokler George W. Bush har tilbragt deler av studietiden sin her. Det samme har hans far Bush senior, hans onkel Jonathan Bush, hans fars onkler John Walker og George Herbert Walker III, samt hans bestefar Prescott Bush. Selvfølgelig har også John Kerry vært blant de heldige utvalgte i herrelaget. Utlevert sine innerste hemmeligheter liggende i kister, dyrket tallet 322, deltatt i gotiske sexritualer rundt menneskeskaller og diverse dyreknokler skal vi tro de rykteog konspirasjonsglade. På spørsmål fra NBCs Tim Russert om presidentkandidatenes felles fortid i den myteomspunne ordenen, skal George W. Bush ha svart at «dette er så hemmelig at jeg ikke kan snakke om det». Med sine dunkle riter og mystiske besvergelser har medlemmene skapt sterke lojalitetsbånd seg imellom. Selektiv utplukking De hemmelige samfunnene er en gammel tradisjon på Yale, og er bare for selektivt utplukkede avgangsstudenter. De har egne lukkede bygninger, helt uten vinduer, forteller Kari Braaten. Hun er tidligere Yale-student. Nå leser hun medisin ved Northwestern University, og som halvt amerikansk kjenner hun etterhvert godt til USAs universitetskultur. Yale har et titalls hemmelige samfunn, med 15 medlemmer hver. Bare sisteårsstudenter får æren, og da er de inne for resten av livet. Her holder det ikke bare med eksepsjonelle karakterer. Medlemmene velger ut nye kandidater på grunnlag av hvem de liker. Her spiller også venne- og slektsbånd inn, forklarer Braaten. Members only Også ved andre prestisjeuniversitet finner du hemmelige «frimurerlosjer». Harvard har sin «Porcellain Club», Princeton har sin «Ivy Club». Her er sigarføringen høy, konjakglassene fulle og de muntlige avtalene mange. Norske Kevin Skabo, masterstudent ved University of San Fransisco forteller om et besøk på Harvard. En kompis av meg har fulgt sin 18

19 TRANSIT NYHET FELLES STUDIEFORTID: I det mystiske brorskapet "Skulls and Bones" har både George W. Bush og John Kerry utlevert sine seksuelle hemmeligheter blant menneskeskaller og dyreknokler - skal vi tro ryktene. VISSTE DU AT fars fotspor inn i en av disse eksklusive «Gentlemen s klubbene». Så eksklusiv var foreningen, at Skabo ikke fikk bli med inn da far og sønn spiste middag i klubbens luksuriøse lokale. På veggene hang bilder av klubbens «gudfar» og grunnlegger. Klubben har høy status og mange medlemmer med stor innflytelse. Den er velkjent, men aktivitetene deres er hemmelige. Sosial prestisje Disse brorskapene er mystiske for oss nordmenn, fordi vi har så lite slikt selv, mener USA-ekspert Ole O. Moen ved Universitetet i Oslo. USA er et samfunn uten de lange kontinuitetslinjene bakover. Dermed blir det viktig å høre til et sted. Moen fasthodler imidlertid at den sosiale betydningen av slike klubber er viktigere enn den rent politiske. Men kameratskap gir sosial prestisje, som igjen kan være svært viktig for framtidig karriere. Ta George W. Bush. En middelmådig Yale-student, slettes ikke av den intellektuelle typen. Han fulgte sin far inn både på universitetet og inn i «Skulls & Bones», og forsto raskt hvor viktig det var å sosialisere. Dermed skaffet han seg mange nyttige kontakter. Veldedighet og helvetesuke Studentforeninger er en stor greie i USA, bekrefter Skabo. Han minner samtidig om at det er stor variasjon blant studentforeningene. Langt fra de fleste er hemmelige. Noen utfører veldedig arbeid, andre dyrker det sportslige eller akademiske. Enkelte er relativt uskydige sosiale klubber. Andre er særegne brorskap med opptaksprøver ikke ulikt helvetesuka i militæret, forklarer Skabo. Skabos universitet rommer to ganske typiske studentforeninger, én for gutter og én for jenter. Begge holder opptaksprøver for potensielle medlemmer. Blir man tatt opp, trer man inn i et hierarkisk system hvor de eldre sjefer over de yngre. Som medlem må man følge spesielle regler og, ikke minst, bære klubbens emblem. Blir som familie Tidligere Yale-student Kari Braaten er ikke i tvil om at bror- og søsterskapene i studietida er viktige for amerikanerne. Fraternities og sororities er viktige for nettverksbygging. Det hjelper for eksempel å ha vært medlem i en fraternity når du søker jobb hos en som også var medlem, til og med om dere har gått på forskjellige skoler, forklarer hun. Kevin Skabo er enig. Jeg har hørt gamle menn mimre enn mannsalder tilbake om tida i studentklubbene. Det blir ikke bare venner, men familie, konkluderer han.ud 48 prosent av USAs presidenter er såkalte «Greek students». 42 prosent av USAs senatorer er Greek, det samme er 30 prosent av kongressrepresentantene i statene. 40 prosent av amerikanske Supreme Court Justices gjennom tidene har vært Greek. 30 prosent av næringslivslederne i «Fortune 500» er Greek students. De «greske studentene» utgjør bare tre prosent av befolkningen i USA. USA har dessuten hatt tre «Skull and Bones»-menn som presidenter. Den første var William Howard Taft. Den neste ble Bush senior. Så kom sønnen. Vinner Kerry valget, vil han bli fjerdemann fra brorskapet i presidentstolen. Kilde: UNDER DUSKEN NR 15,

20 NYHET KRONIKK Håvard Hamnaberg leiar, Fengselstomtprosjektet Ikkje kall meg Ishmael! EIT HUS KAN BYGGAST ut av glede. Samfundet utvidast med tusen herlege kvadratmeter øvingsrom, møterom, kontor og arbeidsareal. Konsekvensen er ein Samfundsbygning med meir plass til aktivitet og engasjement. 40 ÅR MED LENGSEL. No kan vi gle oss til eit bygg på Fengselstomta. I motsetnad til Herman Melville sin forteljar Ishmael skal eg fortelje soga om den kvite kvalen som måtte gje tapt i kamp mot den raude skuta som er Samfundet. Studentersamfundet skal vere den naturlege samlingsstaden for studentane i Trondheim. Med rekordhøge medlemstal og høgt aktivitetsnivå hevdar Samfundet posisjonen sin godt. Men det kan alltid bli betre. Ei utbygging av Fengselstomta er ein måte å ruste Samfundsskuta til ein betre seilas på. Når ein skriv om Samfundet, kan det vere greit å vite kva dette fenomenet er for noko. Nynorskordboka kan, som alltid, rettleie: Samfunn er mellom anna definert som «gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål». Hus er ikkje det samme som samfunn, men av gleda som spring ut av Samfundet bygger ein hus. SAMFUNDET SIN AKTIVITET har sidan 1929 krinsa rundt det raude, runde huset, og er så tett knytt til det at det kan vere vanskeleg å skilje mellom hus og organisasjon. Det kan vere fort gjort å gløyme i varmen i Bodegaen eller intensiteten på konsert i Storsalen, men lat oss hugse: Studentersamfundet er ein medlemsorganisasjon. Vi, medlemmene, gruppa av folk med sams tru, meiningar og føremål, er saman om dette evigvarande, vedunderlege prosjektet. Og Huset er verktyet for å realisere Samfundet. Snart får det ein veslebror eller syster. Bak Samfundet ligg det eit hav av ein parkeringsplass og nokre grasøyar. Fengselstomta. Moby Dick. Her stod det openberrt eit fengsel. Dette blei stengt på sekstitalet og rive på det radikale søttitalet. Redsla for husokkupasjonar blei for stor for myndigheitene. Sjølv om tomta ikkje kom i Samfundet sitt eige før på åttitalet, har ho representert ein meir eller mindre våt draum for Samfundsmenneske sidan fengselet blei stengt. Muligheitene for utviding har vore fantasert rundt, utgreiingar har vore laga mest eksplisitt sekstitalets planer om eit Auditorium Maximus, eit kjempebygg med ein stor konsertog førelesningssal. Sist freisting på å få realisert eit bygg skriv seg frå førre sekelskifte. Ein avtale med Studentsamskipnaden skulle sikre Samfundet 1000 sårt trengde kvadratmeter i eit bygg på i storleiksorden kvadratmeter. Samskipnaden skulle finansiere dette med utleige av lokaler. Utleigemarknaden i Trondheim spelte diverre ikkje på lag med planene, og ei utbygging let seg ikkje finansiere. GRANDIOS TENKING ligg openberrt for studentar, men for grandiose planer og mangel på kapital har gong på gong stoppa planene. Fengselstomta har etterkvart vorte ein kvit kval for Samfundet. Nemo på Nemo har freista, men blitt ferdigutdanna og flytt frå byen. Ishmael fortel til ei kvar tid soga om prosjektet som ikkje let seg realisere. Før no. Sjølv om ein har sikla etter eit bygg på Fengselstomta lenge, er trongen no større enn nokon gong. Samfundet har i dei siste åra hatt ein voldsom auke i aktivitet og oppslutning medlemmer er 2000 meir enn det har vore nokon gong tidlegare. Rekordmange 1250 studentar er engasjert i drift og kulturproduksjon. Dette medfører høgare press på Samfundsbygningen, både i helger og på kvardagar. Vidare vekst krev meir rom. Student-TV og ISFiT lever i dag i landflyktigheit på Gløshaugen, under vingane til SiT og NTNU. Samfundsbygningen kan ikkje tilby arbeids- og produksjonslokale for desse grupperingane, der nesten 400 studentar engasjerer seg. Ei samling nærare Samfundet vil betre samarbeidstilhøva, styrke samhaldet og skape fleire sosiale møteplassar. UKA treng også betra arbeidstilhøve, noko dei får i det nye bygget. Øvingar for kor, orkester og teater og møteverksemd er naudsynt, men krev plass i konkurranse med det kulturelle og sosiale 20

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Tenesteutvalet 26.10.2009 022/09 MGAK Kvam formannskap 27.10.2009 051/09 MGAK Kvam heradsstyre 10.11.2009 096/09 MGAK

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

MØTEREFERAT 3/13. Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører. Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT 3/13. Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører. Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21. MØTEREFERAT 3/13 Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21.30 Referent: Merete Sødahl Jensen Kopi til: SiT Service Administrasjonen

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2015 side 2 av 8

Årsberetning Vassøy idrettslag 2015 side 2 av 8 Årsberetning 2015 Årsberetning Vassøy idrettslag 2015 side 2 av 8 Styrets sammensetning 2015 Ole Jacob Johannessen Leder Stig Arve Alveskjær Styremedlem Johnny Alveskjær Styremedlem Kjersti Trondsen Styremedlem

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Eva Marie Halvorsen (arbeidsgjevar), Åse Løkeland (1. vara arbeidsgjevar) 1/2015 14/01734-3 Godkjenning av innkalling og sakliste 2

Eva Marie Halvorsen (arbeidsgjevar), Åse Løkeland (1. vara arbeidsgjevar) 1/2015 14/01734-3 Godkjenning av innkalling og sakliste 2 MØTEPROTOKOLL Arbeidsmiljøutvalet Dato: 26.03.2015 kl. 14:00-15.45 Stad: Veten 3085, Høgskulebygget Arkivsak: 14/00822 Tilstade: Inger Auestad (arbeidstakar/leiar), Tone Skjerdal (arbeidstakar), Ingebjørg

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Tordis Ørjasæter. I hodet på en

Tordis Ørjasæter. I hodet på en Tordis Ørjasæter I hodet på en gammel dame 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst design Omslagsbilde bakside: Jo Ørjasæter Sats: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1753-3 Kagge

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004.

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vår ref. Dykkar ref. Dato: 03/1009-1/N-244//AGNH 23.07.2003 Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vedlagt ligg søknadsskjema for treningstid ved Øystese Idrettshall for hausten 2003

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IME. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk KANDIDATENE ER.

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IME. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk KANDIDATENE ER. V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IME Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk KANDIDATENE ER Bendik Deraas Sindre Skåland Brun Eirik Myrvoll-Nilsen Sverre Johann Bjørke Marta

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Endelig innkalling VT 08/15

Endelig innkalling VT 08/15 Endelig innkalling VT 08/15 Tid: Tirsdag 1. desember Sted: Tivoli, Det Akademiske Kvarter Endelig innkalling VT 05/15 Side 1 av 15 Tirsdag 8. september Møter i Velferdstinget er åpne for alle. SiB-studenter

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Eidsvollkarusellen 2015 09.09.2015. Løpnr. 4 - Finstad. Barn 0-6 år

Eidsvollkarusellen 2015 09.09.2015. Løpnr. 4 - Finstad. Barn 0-6 år Eidsvollkarusellen 2015 09.09.2015 Løpnr. 4 - Finstad Barn 0-6 år Startnr. Navn Klubb Fullført 43 Gry Anine Svevermoen Hansen x 32 Peder Olay Strand Wenger Nordre Eidsvoll IL x 7 Tuva Wiik Stigersand Feiring

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer