Prosjektrapport. Telemedisin i rehabilitering. Bruk av videokonferanse i pasientoppfølging. Sunnaas-modellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport. Telemedisin i rehabilitering. Bruk av videokonferanse i pasientoppfølging. Sunnaas-modellen"

Transkript

1 Prosjektrapport Telemedisin i rehabilitering Bruk av videokonferanse i pasientoppfølging Sunnaas-modellen Bodil Bach, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord Norge HF Hilde Sørli, Sunnaas sykehus HF Anne Merete Driveklepp, Sunnaas sykehus HF

2 2

3 Tittel: Telemedisin i rehabilitering - Bruk av IKT i pasientoppfølging NST-rapport: Prosjektleder: Forfattere: Bodil Bach Bodil Bach, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord Norge HF Hilde Sørli, Sunnaas sykehus HF Anne Merete Driveklepp, Sunnaas sykehus HF ISBN: Dato: Antall sider: 99 Emneord: Oppsummering: Rehabilitering, telemedisin, samhandling, videokonferanse, IKT Telemedisin i rehabilitering har utprøvd en samarbeidsform med bruk av videokonferanse, mellom Sunnaas sykehus HF, deres pasienter med langvarige rehabiliteringsbehov, kommunehelsetjenesten, helseforetak og andre samarbeidspartnere. Samarbeidet er knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av pasienter. Denne samarbeidsformen er nå etablert som en rutinetjeneste ved sykehuset. Evalueringene er svært gode, både fra pasienter, pårørende, lokale samarbeidspartnere og Sunnas personell. Man samler flere deltakere på samarbeidsmøter med bruk av VK enn på vanlige møter, noe som gir bedre informasjons- og kompetanseutveksling. Polikliniske timer kan gjøres på VK, slik at man sparer pasientene for lange reiser, og de føler seg mer delaktige og opplever trygghet med denne samhandlingsformen. Tjenesten kan ivaretas ved egen hjelp med de forankringstiltak som er gjort. Men man trenger en videreutvikling av tjenesten for å utnytte hele potensialet og ikke minst få spredd erfaringene til flere samarbeidspartnere og aktører i rehabiliteringsfeltet. Det er en barriere for mange som jobber med rehabilitering i kommuner å bruke videokonferanse som arbeidsform. Tjenesten er også avhengig av at man får etablert refusjonsordninger på de områdene der dette er naturlig. Utgiver: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Postboks 35, 9038 Tromsø Telefon: E-post: Internett: Det kan fritt kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi rapportens navn, nummer, samt at den er utgitt av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og at rapporten i sin helhet er tilgjengelig på og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin 3

4 ENGLISH SUMMARY "Telemedicine in rehabilitation" has tested a type of collaboration with use of video conferencing, between Sunnaas hospital HF, their patients with long-term rehabilitation needs, the municipal health service, health authorities and other partners. The cooperation is related to admission, discharge and follow-up of patients. This type of collaboration is now established as a routine service at the hospital. In addition to this main project, two sub-projects were included. In sub-project "Competence Straight home, video dialogue between patients and professionals" two patients tested several types of videoconferencing - equipment (2008). In sub-project "Competence Straight home 2" (2009), videoconferencing was used for necessary adjustments of the equipment. The main project forms the basis for a comprehensive routine service in the rehabilitation course. Extensive efforts have been made to anchor the service in the hospital, such as establishment of procedures and practices for booking of meeting rooms, support and inclusion of videoconferencing in the chain of treatment, consent declarations, studio operations and training of staff. In addition, information letters are designed for those who are involved in the service. All use of videoconferencing at Sunnaas was documented in Submitted reports show that 55 collaborative meetings related to patient treatment have been performed via videoconferencing meetings. 48 of these meetings were related to discharge planning, six meetings were follow-up meetings after discharge and one meeting was planning of admission. All of the hospital s departments have participated, and the department which is most active uses videoconferencing for approximately 29% of their patients. The evaluation results were very good, both from patients, relatives, local partners and Sunnaas personnel. Collaborative meetings with use of videoconferencing resulted in a larger number of participants than regular meetings and provided better exchange of information and competence. Out-patient visits are possible via videoconferencing, which eliminates the need for travel, and the patients report feeling more involved and safer with this type of interaction. The project has started a partnership with NAV and thus has access to their 440 videoconferencing - studios all over in Norway. This has helped the service greatly, since many municipalities still don t have available videoconferencing equipment. The service can continue on its own with the anchoring effort that has been carried out. However, a further development of the service is needed to exploit its full potential throughout the hospital. Therefore a follow-up project is recommended. The service also depends on reimbursement arrangements being established. Professionally, this form of collaboration has been described as a useful type of information exchange, providing a closer dialogue between all parties involved in the patient's rehabilitation process. The testing in sub-project "Competence Straight home 2" has been described as a journey "from scepticism to enthusiasm." This is also an appropriate description for the work the project participants, the staff at SunHF and their external partners, have experienced in the main project as well. 4

5 FORORD Hovedprosjektet Telemedisin i rehabilitering kom i gang takket være lokalsykehusmidler fra Helse og Omsorgsdepartementet i Disse midlene, i tillegg til betydelig egeninnsats fra samarbeidspartene Sunnaas sykehus HF og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, har gitt oss MYE nyttig erfaring på dette feltet, som er så etterspurt innenfor mange fagområder. Takk til de som har vært med å gjøre dette mulig. Takk til Sunnaas, som er et av få sykehus i Norge, som har vært villig til å satse mye ressurser på telemedisinutvikling over flere år og for gjennomføringen av denne satsningen på å innføre telemedisinske rutinetjenester for bedre pasientoppfølging i rehabiliteringsfeltet. I denne satsningen har det også blitt avsatt personellressurser, både teknisk og faglig som har bidratt i utprøvingen og utrulling av tjenesten og skal være ansvarlig for den i fremtiden. Hovedprosjektgruppen bestående av rapportens forfattere og faglig personell fra avdelingene på Sunnaas. Dere har bidratt til at vi har fått masse erfaring som kan fremstilles i denne rapporten og som kan være et bidrag til erfaringsutveksling for andre aktører på dette feltet. Forfatterstaben Hilde Sørli og Anne Merete Driveklepp, som sammen med prosjektleder Bodil Bach. har skrevet, redigert og skrevet igjen og bidratt sterkt til at dette dokumentet fremstår slik det gjør i dag. Ansatte ved Sunnaas som har latt seg rive med av prosjektgruppen til å prøve dette verktøyet i deres samhandling med kommuner og institusjoner i disse årene. Vi håper dere er såpass inspirert av de erfaringer dere har gjort, slik at dette kan være et godt grunnlag for en fremtidig tjeneste. Pasientene, for deres positive innstilling til å være med på å utvikle denne nye tjenesten i rehabiliteringsfeltet sammen med oss. Dere har bidratt med stor iver og gitt oss nye og spennende perspektiver i forhold til deres livssituasjon og på hvordan vi bør tilrettelegge en samhandling til beste for dere som pasienter. Samarbeidspartnere i kommuner og på rehabiliteringsinstitusjoner som har vært villige til å prøve denne nye og delvis ukjente samhandlingsformen med bruk av videokonferanse i dialog med Sunnaas. Dette har hjulpet oss til å få masse erfaring i hvordan man kan bruke verktøyet og ikke minst gjøre oss enda mer proffe på å bruke det. Disse erfaringene vil være et godt grunnlag for en videre tjeneste i samarbeid med dere. NAV Drift og Utvikling ved Bjørn Almaas med flere, som har bistått arbeidet med å stille tilgjengelig alle sine videokonferanseutstyr som de har på NAV kontor i helse Sør-Øst. Dette samarbeidet har vært så positivt at de nå stiller alle landets utstyr tilgjengelig for Sunnaas, noe som vil styrke tjenesten betraktelig. FIPP-prosjektet ved UiO, ved forskerne Margunn Aanestad og Irene Olaussen, som velvillig har forfulgt oss, både i hovedprosjekt og delprosjekter og gitt nyttige innspill i prosjektene og gir oss beskrivelser av pasienterfaringer, som gjør at vi fortsatt bretter opp armene for å nå våre mål! NST for deres velvilje til å bidra med nødvendig kompetanse innen telemedisin, videokonferanseteknologi og personell som i samarbeid med SunHF har vært avgjørende for å lykkes 5

6 6

7 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Elektronisk samhandling og telemedisin Hovedprosjekt Telemedisin i rehabilitering Om oppbyggingen av rapporten Definisjoner og ordliste Definisjoner Ordliste PROSJEKTETS MÅLSETTING Formål Mål Delmål PROBLEMBESKRIVELSE ORGANISERING Oppdragsgiver/prosjekteier Prosjektledelse Prosjektleder Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansegruppe Samarbeidspartnere Sunnaas sykehus HF Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin NAV Norsk Helsenett SF Kommuner, rehabiliteringsinstitusjoner og pasienter Universitetet i Oslo GJENNOMFØRING Arbeidsform Begrensninger Kartlegging i bruk av VK før oppstart Faglig gjennomføring Rutiner Informasjonsskriv Prosedyrer Opplæringsfilmer Oppstart av tjeneste

8 6.5 Teknisk gjennomføring VK på SunHF Nettverk Opplæring i bruk av VK Markedsføring Intern markedsføring Ekstern markedsføring Markedsføringsoversikt RESULTATER Resultater fra gjennomføring av hovedprosjektet Faglig resultat Teknisk resultat Opplæring Resultater fra evalueringen Videokonferansebruk ved SunHF Erfaringer - bruk av VK Spørreundersøkelse - prosjektdeltakere SunHF Telefonintervju med lokale samarbeidspartnere Telefonintervju med pasienter/pårørende Oppfølging av dysfagipasienter etter utskrivning DISKUSJON Pådriverfunksjon og support Organisatoriske utfordringer Forankring Intern forankring Ekstern forankring Refusjonsordninger Finansieringsordninger Utfordringer spesialisthelsetjenesten Utfordringer kommunehelsetjenesten Nytteverdier og gevinstrealisering KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjoner Anbefalinger REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 - IKT prinsipp i Helse Sør - Øst RHF Vedlegg 2 Organisering

9 11.3 Vedlegg 3 Skjema - Status for bruk av videokonferanse SunHF Vedlegg 4 Informasjonsskriv Pasient/pårørende Vedlegg 5 Informasjonsskriv Lokale samarbeidspartnere Vedlegg 6 Informasjonsskriv Til de som skal delta på VK-møte Vedlegg 7 Prosedyre - VK ved innleggelse, utskrivelse og oppfølging Vedlegg 8 Prosedyre Film Vedlegg 9 Prosedyre Avdeling Vedlegg 10 - Prosedyre Samarbeid mellom NAV og SunHF Vedlegg 11 Avisomtale Dysfagi Vedlegg 12 Studiobruksanvisninger VK HS1 SunHF Vedlegg 13 Studiobruksanvisninger PC- og videopresentasjon SunHF Vedlegg 14 Oversikt opplæring av ansatte Vedlegg 15- Videokonferanseregistrering SunHF Vedlegg 16 Spørreskjema - Helsepersonell SunHF Vedlegg 17 - Spørreskjema Lokale samarbeidspartnere Vedlegg 18 Spørreskjema - Pasienter/pårørende Vedlegg 19 Oversikt forankringstiltak

10 10

11 1 SAMMENDRAG Telemedisin i rehabilitering har utprøvd en samarbeidsform med bruk av videokonferanse, mellom Sunnaas sykehus HF, deres pasienter med langvarige rehabiliteringsbehov, kommunehelsetjenesten, helseforetak og andre samarbeidspartnere. Samarbeidet er knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av pasienter. Denne samarbeidsformen er nå etablert som en rutinetjeneste ved sykehuset. I tillegg til dette hovedprosjektet er to delprosjekt inkludert. I delprosjektet Kompetanse Helt hjem, videodialog mellom pasienter og fagfolk testet to pasienter ut flere typer videokonferanse - utstyr (2008). Delprosjektet Kompetanse Helt hjem 2 (2009) brukte videokonferanse i tilretteleggingen av hjelpemidler. Dette danner grunnlaget for en helhetlig rutinetjeneste i rehabiliteringsforløpet 1. Det er gjennomført omfattende tiltak for å forankre tjenesten i sykehuset som etablering av prosedyrer og rutiner for møteromsbookinger, support, inkludering av Informasjons og kommunikasjonsteknologi i behandlingslinjer, samtykkeerklæringer, studiodrift og opplæring av personale. I tillegg er det utformet informasjonsskriv til de som blir involvert i tjenesten. I 2009 har man registrert videokonferansebruken på Sunnaas og innmeldte registreringer viser at det har vært gjennomført 55 samarbeidsmøter rundt pasienter på videokonferanse. 48 møter var knyttet til utskrivning, seks møter har vært oppfølging etter utskrivelse og ett møte har vært planlegging av innleggelse. Alle klinikker 2 har deltatt og den mest aktive enheten benytter nå videokonferanse til rundt 29 % av pasientene. Evalueringene er svært gode, både fra pasienter, pårørende, lokale samarbeidspartnere og SunHFs personell. Man samler flere deltakere på samarbeidsmøter med bruk av videokonferanse enn på vanlige møter, noe som gir bedre informasjons- og kompetanseutveksling. Polikliniske timer kan gjøres på videokonferanse, slik at man sparer pasientene for lange reiser, og de føler seg mer delaktige og opplever trygghet med denne samhandlingsformen. Prosjektet har inngått et samarbeid med NAV og får tilgang til deres 440 videokonferansestudioer. Dette har hjulpet tjenesten godt på vei, siden mange kommuner fortsatt ikke har tilgjengelig videokonferanse - utstyr. Tjenesten kan ivaretas ved egen hjelp med de forankringstiltak som er gjort. Men man trenger en videreutvikling av tjenesten for å utnytte hele potensialet og ikke minst få spredd erfaringene til flere samarbeidspartnere og aktører i rehabiliteringsfeltet. Det er en barriere for mange som jobber med rehabilitering i kommuner å ta i bruk teknologi for å understøtte samhandlingen rundt pasienten. Tilbudet trenger å bli kjent og videreført til flere aktører i samhandlingskjeden mellom sykehus og kommuner som kan ha nytte av en slik arbeidsform. Derfor anbefales et oppfølgingsprosjekt. Tjenesten er også avhengig av at man får etablert refusjonsordninger på de områdene der dette er naturlig. 1 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin har hatt prosjektlederansvaret i både hovedprosjektet og i delprosjektene. 2 Kun ett kompetansesenter ved SunHF har ikke inngått i prosjektet. 11

12 Faglig har denne samarbeidsformen blitt beskrevet som en nyttig form for informasjonsutveksling med tettere dialog mellom partene som er involvert i pasientens rehabiliteringsprosess. Utprøvingen i delprosjektet Kompetanse Helt hjem 2 har blitt beskrevet som en reise fra skepsis til begeistring. Dette er beskrivende også for det arbeidet prosjektdeltakerne, ansatte på Sunnaas og deres eksterne samarbeidspartnere har opplevd i hovedprosjektet. 12

13 2 INNLEDNING Sunnaas sykehus HF (SunHF) er Norges største spesialsykehus innen medisinsk rehabilitering, og er ett av 11 helseforetak i Helse Sør-Øst RHF. Pasientene har komplekse funksjonstap etter sykdom eller skade og har behov for tverrfaglig, spesialisert rehabilitering. Sykehusets målgrupper er pasienter med behov for rehabilitering etter ryggmargsskade, alvorlige multitraume, alvorlige brannskade, sykdom/skader innen nevrologi og ortopedi, alvorlige traumatisk hjerneskader og hjerneslag. Sykehuset har stor aktivitet på vurderingsopphold knyttet til mulighet for å fungere i hverdagsliv som i jobb, utdanning, bilkjøring, gangfunksjon, svelgefunksjon mv. SunHF har også et nasjonalt rehabiliteringstilbud til pasientgrupper som det er relativt få av i Norge. For eksempel pasienter med Locked In Syndrome (hjernestammeinfarkt) (www.sunnaas.no, 2010). SunHF har pasienter fra hele Norge, men de fleste bor i kommuner i Helse Sør-Øst. I 2008 kom pasientene fra 207 forskjellige kommuner. Erfaringer viser at de fleste pasientene har behov for langvarig rehabilitering og oppfølging i sin kommune etter utskrivelse fra SunHF. Mange pasienter har også gjentatte opphold på SunHF. Samhandlingen mellom det lokale hjelpeapparatet i kommunene, NAV og SunHF, er derfor svært viktig for å få til en helhetlig rehabilitering. Samarbeidsmøter med oppfølging og veiledning er en viktig arena for dialogen med og rundt pasienten (www.sunnaas.no, 2010). Utfordringer er at: samarbeidet rundt pasientens rehabiliteringsprosess krever koordinert innsats fra mange aktører pasientene er spredt over et stort geografisk område reiseavstandene ofte er lange, slik at det er vanskelig å få aktørene til å møtes mange pasienter har redusert mobilitet og behov for spesialtransport og følge, slik at relativt korte reiser kan oppleves som en belastning Pasienter, pårørende, kommuner og NAV etterspør mer kompetanseoverføring og kompetanseutveksling på områder der SunHF har spesialistkompetanse. Det etterspørres særlig tettere samarbeid og samhandling i de ulike fasene i rehabiliteringsprosessen. Dette vil gjøre tjenestene blir mer tilgjengelige og koordinerte og vil kunne medføre sterkere deltakelse og brukermedvirkning fra pasienter/pårørende SunHFs viktigste oppgave er å sikre et best mulig rehabiliteringstilbud til sine målgrupper. Med utfordringene knyttet til kompleksitet, geografi og behov for kompetanse, er det et stort behov for flere verktøy og modeller som kan sikre en god samhandling med og rundt pasientene. 2.1 Elektronisk samhandling og telemedisin En rekke nasjonale plandokumenter påpeker viktigheten av IKT i rehabilitering (Nasjonal helseplan , Statlig strategi 2007, Statlig strategi , Samspill 2.0, Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren , Stortingsmelding 47, ). 13

14 I Samhandlingsreformen, Stortingsmelding 47, påpekes det at: I utviklingen av IKT-politikken er det en målsetting at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. (St.meld nr , s 135). Telemedisin/on-line konsultasjoner påpekes også som områder for samhandling både med brukere og mellom tjenesteytere. I Helse Sør-Øst RHF legges det også ned betydelige ressurser for å etablere felles IKT - strukturer og mulighet til elektronisk samhandling (Vedlegg 1). I tråd med dette vil telemedisin være med på å understøtte pasientforløp og samhandling (Helse Sør-Øst, 2009). Telemedisin er i utvikling i regionen, og det er av betydning at dette blir utviklet og utprøvd med flere innretninger i pasientforløpet (Knarvik et al. 2003). Samtidig er det viktig å avklare hvilke krav telemedisin setter til organisasjonen, og hva det innebærer å innføre dette som en rutinetjeneste. 2.2 Hovedprosjekt Telemedisin i rehabilitering SunHF har gjennomført mange telemedisinprosjekt (Krogstad 2001, Glott 2003, Driveklepp et al. 2006a, Driveklepp et al. 2006b). Som forlengelse av dette arbeidet, fikk SunHF i 2007 i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN HF), delfinansiering til hovedprosjektet Telemedisin i rehabilitering 3 (Bach et al. 2008). Samarbeidsmøter og veiledning via videokonferanse (VK) knyttet til innleggelse, utskrivelse og oppfølging av pasienter gir muligheter til å løse den samhandlingsutfordringen alle aktører i rehabiliteringsprosessen står overfor. SunHF og NST har derfor gjennomført hovedprosjektet med tilhørende delprosjekter, som vil danne grunnlaget for nye rutinetjenester. Hovedprosjektet skulle ved hjelp av IKT etablere en rutinetjeneste knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av pasienter. SunHF ønsket blant annet å tilby samarbeidsmøter med lokalt hjelpeapparat på VK til alle pasienter der det er hensiktsmessig. I tillegg er to delprosjekt inkludert: Delprosjektet Kompetanse Helt hjem: Videodialog mellom pasienter og fagfolk. I dette delprosjektet testet to pasienter ut flere typer VK - utstyr, som kunne egne seg for bruk hjemme hos pasient for å kunne tilrettelegge hjelpemidler, veiledningssamtaler og trening for å øke mestring av ny livssituasjon (Bach et al. 2008, 2009). Delprosjektet Kompetanse Helt hjem 2, har prøvd ut en tjeneste i samarbeid med hjelpemiddelsentralen i Buskerud (HMS-B), der man skal bruke VK i tilretteleggingen av hjelpemidler (Bach et al. 2009, 2010). Disse aktivitetene danner grunnlaget for en helhetlig rutinetjeneste i rehabiliteringsforløpet. NST har hatt prosjektlederansvaret i både hovedprosjektet og i delprosjektene. 2.3 Om oppbyggingen av rapporten Denne rapporten beskriver hovedprosjektets målsetning (kapittel3), problembeskrivelse og organisering (kapittel 4 og 5), gjennomføring (kapittel6), resultater med faglige og tekniske erfaringer og evalueringsresultater vi har hatt gjennom prosjektperioden (kapittel 7) og et 3 Prosjektet fikk tildelt kr av lokalsykehusmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet av en søknadssum på kr

15 diskusjonskapittel (Kapittel 8). Konklusjonen (Kapittel 0) oppsummerer hva prosjektgruppen mener skal til for å videreutvikle disse erfaringene til å bli en sterk rutinetjeneste i fremtiden. Rapporten nevner også økonomiske ordninger, som ikke har vært en del av prosjektet, men som er vurdert underveis og som er en nødvendighet for en fremtidig tjeneste. Rapporten går ikke nærmere inn på de erfaringer som er gjort i delprosjektene, med pasientoppfølging til pasientens hjem og i samarbeid med hjelpemiddelsentralene. Dette omtales i egne sluttrapporter. 2.4 Definisjoner og ordliste Definisjoner Telemedisin For å gi et bilde av hva telemedisin er, nevner vi den vanligste definisjonen som brukes om telemedisin (vedtatt av EU-kommisjonen i 1990). Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert. Telemedisin er en metode for å tilby helsetjenester over avstand. Istedenfor å flytte pasienten flyttes informasjon om pasienten. Dette gjør at avstanden mellom pasient og den medisinske kompetanse er av mindre betydning. Telemedisin understøtter de helsepolitiske målsettinger slik de fremkommer i Sosial- og helsedepartementets St. prp. nr. 1 ( ), s.13: "Målsettingen er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud av behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, inntekt, kjønn, og sosial bakgrunn". Telemedisin er også et vesentlig innsatsområde i Helsedirektoratets tiltaksplan om elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren Ordliste Bruker DIPS ehåndboken Faglig FIPP Pasient som er utskrevet fra sykehus DIPS ASA er den største leverandøren av systemer for elektronisk pasientjournal til sykehusene i Norge. SunHFs elektroniske Håndbok med oversikt over alle eksisterende prosedyrer Faglig omtales i dokumentet som den delen av prosjektet som omhandler den medisinske behandling og oppfølging av rehabiliteringspasienten FIPP - IKT og organisasjonsendring i offentlig sektor ( Flexible Integration of Processes in Public Sector ) er et forskningsprosjekt 15

16 som støttes av Norges Forskningsråd gjennom VERDIKTprogrammet. Se for mer informasjon. Gevinstrealisering HS1 HS2 IKT IP IP KReSS NAV NDU Norsk Helsenett SF NR 1-2 NR 3 NST Pasient RATI Regional koordinerende enhet RMM Skjermtolking SKUP SSKS Superbruker SunHF Med gevinstrealisering mener man de aktiviteter som utføres for å realisere planlagte og ønskede effekter av et prosjekt. Her brukes en vid tolkning av begrepet prosjekt. Kan også være tiltak, en reform osv. (Senter for statlig økonomistyring, Klinikk for hjerneskader - Traumatiske hjerneskader, SunHF Klinikk for hjerneskader Hjerneslag, SunHF Informasjons og kommunikasjonsteknologi (inklusiv VK) Individuell Plan. IP er et sentralt verktøy i rehabiliteringsprosessen. Internet Protocol, transportkontroll for Internet, som kan benyttes også til overføring av VK-møter. Kognitiv rehabiliteringsenhet i Drøbak, SunHF Arbeids og velferdsetaten i Norge NAV Drift og utvikling Den elektroniske samhandlingsarenaen for helse- og omsorgssektoren i Norge, Nevrologisk rehabilitering, Askim, SunHF Nevrologisk rehabilitering, Nesodden, SunHF Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Pasient ved Sunnaas sykehus HF som er innlagt. NRs Raskere tilbake poliklinikk i Oslo, SunHF Regional koordinerende enhet har oversikt over og gir informasjon om tilbudene i spesialisthelsetjenesten. Regional koordinerende enhet består av tidligere ReR i Helse Sør og SeR i Helse Øst, Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer, SunHF Tolketjeneste med bruk av videokonferanse Samhandlings og kompetanseutvekslingsprosjektet Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter, SunHF Fagpersonell som er spesielt opplært til å håndtere VK-utstyret, teknisk og praktisk. Samme system brukes for eksempel ved drift av DIPS ved sykehuset Sunnaas sjukehus HD, 16

17 Telemedisinteamet Teknisk TMS TRS TTL UiO, IFI UNN HF VK To stillinger ved Samhandlingsavdelingen ved SunHF som skal ha det videre ansvaret for drift og utvikling av telemedisin ved sykehuset. Teknisk utstyr, nettverk og erfaringer relatert til dette TANDBERG Management System på Norsk Helsenett for booking av VK m.m. Et Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser, SunHF Tromsø Telemedicine Laboratory Universitetet i Oslo, Institutt for Informatikk Universitetssykehuset Nord-Norge HF Videokonferanse er et samlebegrep for toveis/flerveis samtidig lydog bildeforbindelse, og kan benyttes til alle typer møter der det er behov for å kunne vise og se ting i tillegg til lydoverføring. Deltakerne er geografisk atskilt, men kan likevel se og høre hverandre. Betegnelser som bildetelefon eller lyd/bildekonferanser brukes også ofte om dette. Videokonferanser kan brukes mellom to eller flere studio, både nasjonalt og internasjonalt. 3 PROSJEKTETS MÅLSETTING 3.1 Formål Prosjektet skulle gjennom bruk av IKT, bidra til å styrke lokalsykehusenes og kommunehelsetjenestens rolle i samhandling med spesialisthelsetjenesten innen rehabilitering. 3.2 Mål Prosjektet skulle ved hjelp av IKT etablere en rutinetjeneste mellom SunHF, andre helseforetak og kommunehelsetjenesten, knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av pasienter. 3.3 Delmål Prosjektet skulle: utarbeide kontrakt mellom SunHF og NST, nedskrive budsjett, utforme prosjektplan, etablere styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe etablere intern teknisk ressurs i engasjementsstilling, utarbeide stillingsinstruks og gjennomføre opplæring av denne personen gjennomføre Kickoff - samling med prosjektgruppen, enkel opplæring av ansatte ved SunHF i bruk av videokonferanse og utarbeide generelle tekniske prosedyrer, avdelingsvise prosedyrer og informasjon om tjenesten til lokalsykehus og kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere 17

18 iverksette rutinetjeneste med bruk av VK i samarbeid med lokalsykehus og kommunehelsetjeneste til alle pasienter der dette er hensiktsmessig i alle helseregioner gjennomføre en utprøving av oppfølging hjemme av minst 3-5 av de aktuelle pasienter i prosjektperioden, hvis dette er teknisk og økonomisk mulig i prosjektperioden 4 utarbeide sluttrapport 4 PROBLEMBESKRIVELSE Bruk av teknologi til å understøtte samarbeid og samhandling Flere og flere pasienter overlever etter en skade og et reddet liv skal også leves. De aller fleste pasientene har behov for langvarig rehabilitering og oppfølging fra mange aktører i sin kommune, også etter utskrivelse fra SunHF. Dette er ofte problemer knyttet til symptomer som ikke er vanlig i befolkningen ellers og som lokalsykehus, kommunehelsetjenesten, NAV og allmennpraktiserende leger i liten og varierende grad har kunnskap og erfaring med, noe som for enkelte pasienter krever gjentatte opphold på SunHF, knyttet til slike problemstillinger. Pasientene er avhengige av et formalisert og velfungerende samarbeid mellom tjenesteyterne og sammenhengende behandlingskjeder og dette er et prioritert område for Helsedirektoratet 5. Erfaringene er at behovet for kompetanseutveksling, veiledning og undervisning er mye større enn det tilbudet man kan gi på tradisjonell måte i dag. Det finnes lite IKT - støtte for behandlingsforløpet etter akuttfasen i rehabilitering (Grimsmo 2006). Dette gir motivasjon for å utprøve hvilke muligheter IKT kan gi i behandling, rehabilitering og oppfølging av denne pasientgruppen. På prosjektbasis er det gjort utprøving av tettere oppfølgning i forbindelse med innleggelse, under opphold, ved utskriving og etter utskriving allerede i 1996 ved UNN HF (Bach 1996) og i ved SunHF (Driveklepp et al. 2006a). Hovedprosjektet bygger videre på disse dokumenterte erfaringer og gevinster. Planlegging av innleggelse i samråd med helseforetak / kommune Planlegging av innleggelse foregår i dag via papirsøknad og eventuelt telefonisk kontakt. Ofte brukes det mye tid i starten på oppholdet ved SunHF til å kartlegge problemstillinger og eventuelt behandle tilleggsproblematikk. Samarbeidsmøter før innleggelse kan bidra til at pasient og SunHF er bedre forberedt på oppholdet og kommer raskere i gang med undersøkelser og tiltak. Tilleggsproblematikk kan også behandles lokalt før innleggelse, under veiledning. Eksempelvis ved Klinikk for hjerneskader (KReSS) gjennomføres et forintervju med pasient før eventuell deltagelse i et senfaseopphold. Mange av pasientene reiser da til Drøbak fra ulike kanter av landet for å gjennomføre intervjuet, for så å reise hjem i påvente av svar og eventuelt gruppeopphold. Flere av pasientene er lett trettbare og blir slitne av lang og upraktisk reisevei. Erfaringer med telefonintervjuene er at det ikke gir god nok informasjon. I forprosjektet så man i disse tilfellene positive erfaringer med å bruke VK til dette intervjuet. 4 Dette ble aktuelt gjennom ekstra finansiering fra Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, Aker Universitetssykehus og NAV Nonite og organisert som to delprosjekter i hovedprosjektet

19 Planlegging av utskriving Overføringsmøter foregår pr. i dag som oftest ved at representanter fra kommunehelsetjenesten, NAV og andre aktører kommer til SunHF. Da har man store utfordringer med å kunne få samlet det nødvendige personell til samme tid, ofte kommer de i flere grupper. I noen tilfeller lar et møte seg ikke gjennomføre pga. økonomiske og kapasitetsmessige problemer i kommunene. VK kan gjøre det lettere å samle aktørene og man kan i større grad gi veiledning i forbindelse med utskriving. Videre oppfølging Pasienter får sjelden tilbud om oppfølgingsmøte eller mer langvarig oppfølging etter utskrivning. Dette er et etterspurt område fra pasienter og kommuner, fordi det ofte, etter en tid hjemme dukker opp spørsmål og behov for veiledning på spesialiserte områder. Mulighet for avtalte oppfølgingsmøter / veiledning på VK ved behov, vil strukturere og kvalitetssikre oppfølgingstilbudet og senke terskelen for å ta kontakt mellom nivåene. Oppfølging av individuell plan Mange pasienter ved SunHF har behov for langvarige og koordinerte tjenester og har dermed rett til en individuell plan (IP). IP er et sentralt verktøy i rehabiliteringsprosessen. Møter i denne forbindelse foregår ofte på tradisjonell måte med samling av alle involverte parter, og det er sjeldent SunHF har anledning til å delta på møter lokalt. Brukermedvirkning Pasient og pårørende får i en del tilfeller ikke vært tilstede f.eks i planleggingen av innleggelsen. Ved utskriving får de ikke truffet alle i kommunen i de tilfellene representanter fra kommunen ikke har anledning til å komme til møter på SunHF. VK-møter ville kunne øke pasientens og eventuelt pårørendes mulighet for å være tilstede og delta aktivt i rehabiliteringsprosessen. Andre områder I dag er innholdet i rapportene med f.eks fysioterapeutiske tiltak beskrevet med ord. En beskrivelse av bevegelser er ikke det samme som å se det i praksis, derfor har man utarbeidet pasientvideoer og bilder som kan demonstrere eller beskrive det som skal være innholdet i rapporten. Fysioterapirapporter kan i tillegg til video bli supplert av VK - møter og eventuelt demonstrasjon av teknikker på direkten. Under sykehusoppholdet igangsettes ofte ombygging og tilrettelegging av bolig. Mange av tiltakene krever evaluering og oppfølging etter utskrivelse, og i disse tilfellene vil VK være en mulighet for direkte kontakt mot lokal ergoterapeut, hjelpemiddelsentral eller leverandør 6. Kurs og veiledning til lokalsykehus og kommuner gjennomføres oftest på tradisjonelt vis i sykehusets auditorium. Det kommer stadig færre deltagere på disse tradisjonelle kursene, og tilbakemeldingene er at kommunene ikke har tid og ressurser til å være borte hele dager. De ønsker seg kortere sekvenser og kurs som arrangeres lokalt. Slike kurs vil kunne gjennomføres på en enkel måte gjennom bruk av VK. (Et 12-timers kurs for 600 kommuneansatte ble videooverført fra Klinikk for hjerneskade SunHF i 2008, SKUPprosjektet.) Muligheten for mer skreddersydde kurs knyttet til overføring av enkeltpasienter er stor. 6 Som beskrevet i sluttrapport for delprosjekt Kompetanse - Helt Hjem 2. 19

20 Bruk av tolketjeneste foregår ved at tolken reiser til SunHF fra Oslo og dette kan for eksempel gjøres ved skjermtolking. 5 ORGANISERING Hovedprosjektet har vært organisert med direktør på SunHF som ansvarlig oppdragsgiver og en prosjektansvarlig avdeling, prosjektleder, prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegruppe (Vedlegg 2). 5.1 Oppdragsgiver/prosjekteier Direktør Einar Magnus Strand har vært prosjekteier ved SunHF. 5.2 Prosjektledelse Prosjektet har vært forankret i Samhandlingsavdelingen, som er ansvarlig for utvikling av telemedisin ved SunHF. Samhandlingsavdelingen har ansatt flere fagpersoner med informatikk og helsefaglig bakgrunn, som skal ivareta denne utviklingen. Disse fagpersonene er heretter omtalt som telemedisinteamet. Telemedisinteamet består av telemedisinkoordinator Anne Merete Driveklepp, som har arbeidet med telemedisinutviklingen ved SunHF siden I hoveddelen av prosjektperioden ( ) var hun i svangerskapspermisjon. Fungerende prosjektkoordinator har vært Hilde Sørli ( og ). Hun var også i svangerskapspermisjon under en del av prosjektperioden. Telemedisinkoordinator Ole Rand-Hendriksen ble ved oppstarten av hovedprosjektet ansatt i engasjementstilling og han har ivaretatt aktiviteter relatert til bruk og vedlikehold av VK generelt. Begge telemedisinkoordinatorene har vært plassert på SunHF, mens prosjektkoordinator er geografisk plassert i Kongsvinger. Hun har pendlet en del til SunHF for å ivareta både prosjektoppgaver og andre oppgaver relatert til sine funksjoner. 5.3 Prosjektleder Prosjektledelse har vært ivaretatt av NST ved Bodil Bach, rådgiver e-helse og telemedisin i Helse Sør-Øst. Hun har hatt hovedansvar for både hoved- og delprosjekter i hele perioden. Prosjektleder har vært geografisk lokalisert på NSTs regionkontor i Hønefoss. Hun har i tillegg ved enkelte tilfeller vært tilstede på SunHF. 5.4 Styringsgruppe Prosjektets styringsgruppe har vært prosjektleders nærmeste overordnede organ. Gruppen har ivaretatt prosjektadministrative styringsfunksjoner og bestått av Kirsten Sæther, samhandlingssjef, Samhandlingsavdelingen, Sveinung Tornås, klinikksjef, Klinikk for hjerneskader og Ellen Rygh, medisinskfaglig rådgiver, NST. Styringsgruppa har vært informert gjennom møter med prosjektleder og skriftlige statusrapporter underveis i prosjektet. SunHFs styringsgruppemedlemmer er geografisk lokalisert på SunHF, mens NSTs representant er lokalisert i Arendal. 20

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Bodil Bach Bodil Bach, Seniorrådgiver, Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre

Sunnaas sykehus HF en vei videre Sunnaas sykehus HF en vei videre FRA SKEPSIS TIL BEGEISTRING Videokonferanse som verktøy for bedre samhandling OM SUNNAAS SYKEHUS HF 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim 750 ansatte Pasienter kommer

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, NST Bodil.bach@telemed.no TEMA Sunnaas og telemedisin Om prosjektene Gjennomføring Evalueringer

Detaljer

Delprosjektet Kompetanse - Helt hjem 2

Delprosjektet Kompetanse - Helt hjem 2 Prosjektrapport Delprosjektet Kompetanse - Helt hjem 2 Forfattere: Bodil Bach, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset i Nord Norge HF Anne Merete Driveklepp, Sunnaas sykehus

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF SKUP = Samhandlings- og kompetanseutvekslingsprosjektet Pilotprosjekt mellom

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Sunnaas sykehus HF 4.1.2008 Side 1 av 14

Sunnaas sykehus HF 4.1.2008 Side 1 av 14 PROSJEKTPLAN Telemedisin i rehabilitering INNHOLD 1. BAKGRUNN... 2 BRUK AV TEKNOLOGI TIL Å UNDERSTØTTE REHABILITERINGSPROSESSEN... 2 DEFINISJON AV TELEMEDISIN... 3 2. PROSJEKTETS MÅLSETTING... 3 FORMÅL...

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT NSH KONFERANSE OM REHABILITERING 9. Mai 2014 Ingebjørg Irgens 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle Sunnaas sykehus HF Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle 05.01.2011 Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com TEMA Litt bakgrunn TTC og NST hva er det? Samhandlingsformer og muligheter Eks: Lokalmedisinsk

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas

Detaljer

Program for workshop på Fagernes 28. august 2012

Program for workshop på Fagernes 28. august 2012 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Program for workshop på Fagernes 28. august 2012 0830-0900: Registrering med kaffe og biteti 0900-0910: Velkommen v/ rådmann Kai Egil Backèr.

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Vestre Viken HF,

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon

Detaljer

Sunnaas sykehus HFs mål for 2015

Sunnaas sykehus HFs mål for 2015 Sunnaas sykehus HF Mål 2015 Sunnaas sykehus HFs mål for 2015 Målene for 2015 bygger på foretakets langtidsplan for perioden 2015-2018, samt oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst 2015. Til grunn for langtidsplan

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Lenvik kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 2.0 Forprosjektets mål og ramme...

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 3 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Ortopedi Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Roar Høidal Fysioterapeut Helseløft for Kongsbergområdet (gruppeleder)

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer