Fylkesfunksjonsansvaret i rusomsorgen i Nord-Trøndelag Vurdering av ordningen

Transkript

1 Fylkesfunksjonsansvaret i rusomsorgen i Nord-Trøndelag Vurdering av ordningen Trond Kongsvik NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000

2 Tittel Forfatter : FYLKESFUNKSJONSANSVARET I RUSOMSORGEN I NORD-TRØNDELAG. Vurdering av ordningen. : Trond Kongsvik NTF-arbeidsnotat : 2000:4 Prosjektnummer : 1285 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Evaluering av fylkesfunksjonsansvaret i rusomsorgen : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Trond Kongsvik : Christian Wendelborg Layout/redigering : Gunnar Nossum Referat Emneord : I notatet gis en vurdering av fylkesfunksjonsansvaret i rusomsorgen i N-T på bakgrunn av intervju med personer i fagmiljøene. Hovedkonklusjonen er at ordningen har bidratt til å oppfylle den overordna målsettingen, og at arbeidet bør videreføres. : Evaluering, rusomsorgen, nettverk Dato : August 2000 Antall sider : 25 Pris : 50,- Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefax

3 i FORORD Ordningen med fylkesfunksjonsansvar i rusomsorgen i Nord-Trøndelag har nå vært virksom i drøyt to år. Evalueringen av ordningen gjennomføres i flere ledd. Dette arbeidsnotatet oppsummerer de inntrykkene vi som ekstern aktør fikk av ordningen. Avtroppende fylkesfunksjonsansvarlig har selv gitt en skriftlig vurdering, og Psykiatrisk ungdomsteam og Voksenrusteamet ved Innherred sykehus har også gitt en felles uttalelse. Vi håper at de interne og eksterne vurderingene sammen kan gi oppdragsgiver et tilstrekkelig grunnlag for planlegging av det videre arbeidet. Det er ingen tvil om at arbeidet som gjøres er viktig og at fagfeltet står overfor store utfordringer også framover! Arbeidet ble gjennomført i perioden juni - august. De økonomiske rammene for prosjektet tilsvarer omtrent tre forskerukeverk. Vi ønsker å takke de intervjuede for velvilligheten i datainnsamlingen, og også for samarbeidet med Siw Bleikvassli hos vår oppdragsgiver. Steinkjer, august 2000 Trond Kongsvik prosjektleder

4 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i ii iii 1. Innledning Bakgrunn for ordningen med fylkesfunksjonsansvar Teoretisk utgangspunkt: Nettverkstenkning 3 2. Metode Kort om intervju som metode De som ble intervjuet 6 3. Resultater og konklusjoner Hvorfor ble funksjonen opprettet? Hvordan vurderes funksjonen i perioden ? Hvordan bør funksjonen ivaretas videre? Oppsummering Konklusjoner 13 LITTERATUR 17

5 iii SAMMENDRAG En ordning med fylkesfunksjonsansvar i rusomsorgen har vært virksom siden Bakgrunnen for ordningen var et opplevd behov for koordinering og samordning av fagmiljøene ved de to likestilte sykehusene i fylket, både for å bidra til å sikre et helhetlig behandlingstilbud til befolkningen, og for å styrke fagmiljøene gjennom å videreutvikle et faglig nettverk. Det ble utarbeidet en innholdsbeskrivelse for funksjonen. Fylkesfunksjonsansvaret var i utgangspunktet tenkt å skulle rulleres i toårs sykluser mellom sykehusene. Funksjonen ble lagt til Namdal sykehus de to første årene. Nord-Trøndelagsforskning (NTF) ble engasjert for å gjennomføre en avgrenset evaluering, hvor vi skulle vurdere ordningen i perioden , samt vurdere hvordan funksjonen kunne ivaretas i neste periode. Datainnsamlingen ble foretatt gjennom sju kvalitative intervju av fagpersoner ved de to sykehusene, avtroppende fylkesfunksjonsansvarlig (FFA), samt to som hadde klinikklederansvar store deler av forrige funksjonsperiode. Utvalget av informanter representerer en begrensning, ved at vi f.eks. ikke får belyst hvorvidt koordineringen har hatt betydning for tilbudet til kommuner, pasienter og pårørende. Deler av fagmiljøet var kritisk til funksjonen i oppstartsfasen, noe som kan skyldes uklare forventninger til stillingen, og at den ikke var godt nok forankret. Skepsisen virker i stor grad å ha forsvunnet i løpet av den toårsperioden som er gått. Organiseringen, ved at stillingen er lagt til en psykiatrisk klinikk, har ført til at FFAs aktivitet ikke har vært likt fordelt mellom sykehusene. Det kom likevel ikke fram klare alternative organiseringsmåter. Det ble ansett som overordnet at FFA var tilknyttet et klinisk miljø. Det ble hevdet at rulleringsordningen ville gi balanse i aktiviteten mellom sykehusene over tid. Meningene var delte når det gjaldt hvorvidt funksjonen krevde hel eller halv stillingsandel. En delt stilling med samtidig ansettelse i Midt-norsk kompetansesenter for rusfaget (MNK) anbefales ikke videreført av de aller fleste. Aktiviteten i fagrådet har vært kjernen i FFAs arbeid i denne perioden. Ingen ser behov for store endringer i møtehyppighet, arbeidsmåte eller sammensetning av rådet. Det ble foreslått enkelte administrative justeringer når det gjaldt møteinnkallinger og utarbeidelse av høringsuttalelser. Det har vært aktivitet i forhold til de aller fleste arbeidsområdene som er tillagt FFA i perioden som har gått. De intervjuede mener at det påbegynte arbeidet med en informasjonsperm til bruk i 1. og 2. linjetjenesten bør gies prioritet i starten av neste periode.

6 iv Et større ansvar for det regionale samarbeidet og ulike utredningsoppgaver ble foreslått som nye arbeidsområder for FFA, i tillegg til en større vektlegging av forebyggende arbeid. Avtroppende FFA etterlyste et mer reelt ansvar i funksjonen - for eksempel i form av at FFA disponerer midler til spesielle formål. Vår hovedkonklusjon er at ordningen med FFA er kommet godt i gang og har bidratt til å oppfylle hovedmålsettingen i den perioden som har vært. Ordningen bør videreføres i en ny toårsperiode. Organiseringen av funksjonen bør også videreføres, men den foreslås utvidet til hel stilling med en tilhørende innholdsgjennomgang - også av fagmiljøet som helhet. Det foreslås også at FFA og fagrådet tilføres midler øremerket til felles fagutvikling. Noen begrensninger ved undersøkelsen diskuteres avslutningsvis.

7 1. INNLEDNING Bakgrunnen for ordningen vil her bli presentert (punkt 1.1), samt nettverkstenkning som teoretisk bakgrunn for undersøkelsen (1.2) Bakgrunn for ordningen med fylkesfunksjonsansvar En ordning med fylkesfunksjonsansvar i rusomsorgen er omtalt i den fylkeskommunale Helseplan 1996, og utdypes i Rusplan 1997 (Nord-Trøndelag fylkeskommune 1997). Bakgrunnen for ordningen var et opplevd behov for koordinering og samordning av arbeidet innen rusfeltet i fylket. I og med at fagfeltet var organisert i likestilte enheter ved både Innherred og Namdal sykehus, ble det ansett som viktig å sikre et helhetlig behandlingstilbud for pasienter og pårørende uavhengig av hvor en var bosatt i fylket. I Rusplanen beskrives ansvarsområdet til fylkesfunksjonen i følgende punkter (ibid: 20): "Fylkesfunksjonsansvarlig er en person i fylket med ansvar for: at sykehusene har den nødvendige bredden i tilbudet at retningslinjer for behandling i og utenfor fylket utarbeides og følges at ressursene innen spesialiteten blir effektivt utnyttet i samsvar med vedtatte faglige og politiske mål at den samlede kapasitet og kompetanse i fylket blir godt utnyttet for å redusere unødig ventetid for pasientene skal kunne svare på prinsipielle spørsmål ansvar for å koordinere fylkeskommunens innsats i forhold til forebyggende arbeid " I mai -98 ble det fylkeskommunale Hovedutvalget for helse- og sosialsaker forelagt en utredning av fylkesfunksjonen. Utredningen ble foretatt av en arbeidsgruppe bestående av en representant fra Fylkeshelsesjefen, og en representant fra hvert av de to sykehusene. I utredningen ble det foreslått mål, innhold og organisering av funksjonen. Overordna var målsettingen at funksjonen skulle bidra til at arbeidet innen rusfeltet ble tilstrekkelig koordinert, samordnet og helhetlig for pasienter og pårørende i fylket. Innholdsmessig ble det foreslått at funksjonen bla. ble tillagt et ansvar for å utarbeide en informasjonsperm til bruk i 1. og 2. linjetjenesten, at den skulle bidra til å sikre bredde og kvalitet i behandlingstilbudet, følge opp kontakt med behandlingsinstitusjoner, følge opp statlige tiltak, ha oversikt over forebyggende tiltak og opprette et fagråd for rus.

8 2 Det ble videre foreslått at fylkesfunksjonsansvaret skulle rullere mellom de to sykehusene i en toårs syklus, og organisatorisk legges til det kliniske fagmiljøet ved den aktuelle psykiatriske klinikk. Videre ble det foreslått at ordningen skulle evalueres etter den første toårsperioden (Nord-Trøndelag fylkeskommune 1998). Forslagene i utredningen ble tatt til orientering og lagt til grunn for fylkesfunksjonen. Ansvaret ble lokalisert til Namdal sykehus de første to årene, og har her vært ivaretatt i halv stilling av en fagperson som for øvrig har vært tilknyttet Midtnorsk Kompetansesenter for rusfaget. Nord-Trøndelagsforskning fikk av Nord-Trøndelag fylkeskommune i oppdrag å evaluere ordningen i mai -00. Følgende problemstilling ble lagt til grunn for evalueringen: Hvordan vurderes fylkesfunksjonsansvaret i perioden , og hvordan bør funksjonen ivaretas i neste periode: i forhold til organisering og lokalisering i forhold til innhold Oppdraget var avgrenset til å innhente informasjon fra sju informanter for å få belyst problemstillingen: Avtroppende fylkesfunksjonsansvarlig, fire personer fra fagmiljøene ved Innherred og Namdal sykehus, samt to som hadde hatt klinikklederfunksjon store deler av forrige funksjonsperiode. Implisitt i den første delen av problemstillingen (knyttet til perioden ) ligger vurderinger av hvordan koordineringen mellom sykehusene har fungert, i hvilken grad funksjonen har ivaretatt de behov for informasjon og faglig støtte som aktuelle klinikker har hatt og i hvilken grad funksjonsansvarlig har fått gjennomslag for egne problemstillinger. En hovedmålsetting med evalueringen var å gi et grunnlag for eventuelle endringer i funksjonen.

9 3 1.2 Teoretisk utgangspunkt: Nettverkstenkning Sosiale og faglige nettverk Samordning og koordinering framheves som viktige oppgaver for fylkesfunksjonsansvarlig (FFA). Sagt med andre ord skal en viktig del av FFAs virksomhet være å etablere og utvikle et faglig nettverk, hvor fagpersoner ved enhetene ved Innherred og Namdal sykehus inngår som aktører. Faglige nettverk betraktes av mange som et viktig ledd i utviklingen av et fagfelt og et fagmiljø. Som en bakgrunn for analysen av den informasjonen som kom fram i intervjuene, vil det derfor bli tatt utgangspunkt i sosial nettverkstenking. Finset (1986) definerer et sosialt nettverk slik: "Et sosialt nettverk består av uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre." Begrepet ble først brukt i en antropologisk studie gjennomført i et norsk øysamfunn av John Barnes. Et fiskegarn som hang til tørk ga ham ideen om å betrakte samfunnet som et nettverk bestående av individer (knutene i garnet) og relasjonene mellom dem (trådene mellom knutene). Senere har nettverkstenking utviklet seg til et analytisk verktøy, hvor det skilles mellom strukturelle og interaksjonelle egenskaper ved nettverk. Strukturelle egenskaper omhandler ulike sider ved nettverkets "form", som forankringspunkt/sentrum, tetthet og variasjon, mens de interaksjonelle egenskapene omhandler innholdet i nettverket som intensitet, emosjonalitet, balanse og plassering i tid og rom (Bø 1989). Nettverkstenkning har også blitt brukt som ramme for å forstå og utvikle organisasjoner. Dette har sammenheng med at tradisjonelle hierarkiske organisasjonsstrukturer av mange oppleves som rigide og lite funksjonelle for å løse de stadig mer komplekse og sammensatte oppgavene organisasjoner skal løse. Gjennom det som er benevnt som nettverksorganisering er ønsket blant annet å bygge flatere strukturer og å redusere skiller mellom avdelinger og faggrupper. Siktemålet er ofte å bedre mulighetene for kommunikasjon, erfaringsutveksling mellom medarbeidere med lik fagbakgrunn eller like arbeidsoppgaver (Schiefloe 1997). Jeg velger her å betrakte faglige nettverk som formelle relasjoner mellom mennesker, nærmere bestemt relasjoner mellom personer som har utgangspunkt i en lik eller tilnærmet lik fagbakgrunn eller like arbeidsoppgaver.

10 4 Forutsetninger for etablering og vedlikehold av nettverk For å kunne etablere og vedlikeholde faglige nettverk er det imidlertid noen forutsetninger som blir sentrale. Wendelborg (1998) refererer til Kvello (1995), som deler slike forutsetninger i to hovedgrupper: 1. Kontekstuelle eller ytre forutsetninger og 2. Individuelle eller indre forutsetninger. Viktige kontekstuelle forutsetninger er arenaer/tilgjengelighet, samhandling, tid/ kontinuitet og sosial likhet (Schiefloe 1997). Arenaer kan forstås som handlingsfelt hvor mennesker er i interaksjon med hverandre. Arenaer kan både være fysiske romlige enheter hvor folk møtes, men også virtuelle møteplasser som muliggjøres av informasjonsteknologi. I tillegg til en arena må også personene i et nettverk være tilgjengelige - ha tid og mulighet til å møtes. Arenaer/tilgjenglighet er en nødvendig forutsetning for at relasjoner skal kunne oppstå og utvikles. Dessuten må det være et grunnlag for samhandling - noen "arbeidsoppgaver" - slik at folk kommer sammen og relasjoner utvikles. Grunnlaget for samhandling kan være av to typer. Den kan være transaksjonell i form av bytte av eller utveksling av goder, eller begrunnet i en felles interesse av å nå mål. Samhandling over tid krever at relasjonen er preget av balanse og gjensidig interesse. I et sosiologisk aktørperspektiv betraktes atferd ut fra en teori om rasjonelle valg - vi velger atferd i gitte situasjoner ut fra det vi tror vil gi det beste resultatet. Med bakgrunn i sosial bytteteori vil det være sentralt at alle parter opplever at de får nok igjen for det de investerer av tid og ressurser i en relasjon. Dersom en part i en relasjon føler seg utnyttet eller utbyttet over tid, vil denne parten søke å avbryte relasjonen. Samarbeid - en annen form for samhandling - innebærer at aktørene jobber sammen mot et felles mål. Ut fra dette kan det hevdes at faglige nettverks mulighet til å overleve over tid krever at alle aktørene føler at de får noe igjen for deltakelsen og/eller at alle opplever målsettingene (for eksempel fagutvikling) som ønskverdige. Nettverk er dynamiske fenomener - både innhold og mønstre av relasjoner endres over tid, noe vi alle har observert i vår egen samhandling med andre. Slike endringer kan ha bakgrunn i endringer i slike forutsetninger som er nevnt ovenfor - for eksempel at arenaer forsvinner eller at nye dukker opp. Viktige forutsetninger som i utgangspunktet har vært skjult for aktørene kan også avdekkes over tid, og bidra til å styrke eller svekke relasjoner. Det å bli kjent

11 5 med andre, og å utvikle stabile relasjoner, krever altså tid og kontinuitet i kontakten. Etablering av nettverk krever også at mennesker ønsker å ha relasjoner til hverandre. Sosial likhet er en kontekstuell forutsetning som bygger på en rekke studier hvor resultatene bygger opp under ordtaket "like barn leker best". Vi har en tendens til å søke sammen med personer som er lik oss selv i alder, utdanning, sosial klasse osv. på de sosiale arenaene vi beveger oss på. Mer grunnleggende kan dette være et uttrykk for at vi søker bekreftelse på oss selv, men også at likhet letter kommunikasjon og forståelse. På bakgrunn av dette vil en kunne forutsi at det vil være problematisk å etablere faglige nettverk bestående av personer med svært ulik bakgrunn eller status. I tillegg til slike ytre forutsetninger, er det også noen individuelle forutsetninger som blir viktige i etablering og vedlikehold av nettverk. Individuelle forutsetninger kan deles i to hovedkategorier (ibid): Motivasjon for mellommenneskelig engasjement og sosial kompetanse. Motivasjonen er spesiell når en ønsker samhandling med en spesiell type mennesker eller i særskilte sammenhenger, men kan også være grunnlagt i en generell sosiabilitet som motiverer for kontakt med mennesker i sin allminnelighet. Relasjonsbygging og -utvikling kan ses på som en type "privat arbeid", hvor resultatet også er kompetanseavhengig. Sosial kompetanse henspeiler på evne til samspille med andre i ulike situasjoner, hva som er hensiktsmessig atferd i ulike samspillssituasjoner og ferdigheter til å omsette kunnskapen til handling (Sletta 1990). Sosial kompetanse har sammenheng med kulturell kompetanse - at vi kjenner til relevante regler og normer i den kulturelle konteksten vi opererer i. Selvoppfatning, sosial selvtillit og tro på egne evner og ferdigheter vil også ha sammenheng med sosial kompetanse. På bakgrunn av dette kan vi altså si at utvikling av velfungerende faglige nettverk forutsetter: Arenaer og tilgjengelighet Gjensidighet og følelse av utbytte av relasjonen Motivasjon til å opprettholde relasjonen Kompetanse til å bruke og ta læring av det faglige nettverket

12 6 2. Metode 2.1 Kort om intervju som metode Valg av metode vil være avhengig av flere faktorer, blant annet hvilke type problemstillinger som ønskes belyst, hvor sensitivt feltet er, økonomiske rammer og tidshorisont for prosjektet. Det er vanlig å skille mellom kvantitative og kvalitative metoder for å innhente informasjon om et tema eller felt. Ved bruk av kvantitative metoder ønsker man å tallfeste visse egenskaper, trekk eller oppfatninger blant et visst antall (ofte mange) mennesker. Slike tallmessige utrykk blir så analysert statistisk. Er man derimot mer interessert i hva som særpreger et bestemt miljø eller fenomen altså faktorer som vanskelig lar seg tallfeste benytter man seg heller av kvalitative metoder (Repstad 1987). I denne undersøkelsen valgte vi å benytte en kvalitativ tilnærming, både på bakgrunn av at vi vurderte at problemstillingene best kunne belyses på denne måten og fordi informantgruppen var såpass avgrenset at det gjorde en slik tilnærming mulig innen de økonomiske rammene for prosjektet. Intervjuene som ble gjennomført i denne undersøkelsen var kvalitative, delvis (semi-) strukturerte intervju. Dette innebar at det ble laget en intervjuguide som var strukturert i tema, og at det under hvert tema var et knippe spørsmål med relevans for problemstillingen. Disse utgjorde samlet en "spørsmålsmeny" som vi kunne velge ut fra. Hovedpoenget var å innhente informasjon som dekket de ulike temaene - ikke å slavisk følge intervjuguiden. Utviklingen av intervjuguiden var en prosess i den forstand at en del spørsmål ble utelatt under veis i datainnsamlingen fordi de viste seg å ikke være relevante, og at enkelte nye spørsmål ble føyd til der vi følte behov for utdyping fra påfølgende informanter. 2.2 De som ble intervjuet Intervjuene ble gjennomført i perioden 16. juni til 14. august De økonomiske rammene for evalueringen gjorde at antallet informanter ble begrenset til personen som hadde hatt fylkesfunksjonsansvaret de to første årene, fire medlemmer av fagrådet som ble opprettet i tilknytning til funksjonen, samt til tidligere klinikkledere ved Innherred og Namdal sykehus. Det hadde vært skifte av klinikkledelse ved begge sykehusene, og vi valgte å intervjue de avtroppende lederne - som hadde hatt mest befatning med funksjonen siden oppstarten.

13 3. RESULTATER OG KONKLUSJONER I det følgende vil det blir presentert informasjon, synspunkter og vurderinger fra informantene knyttet til problemstillingene (punkt ). Videre vil bli gitt en oppsummering (3.4) og avslutningsvis vil det bli presentert konklusjoner i lys av nettverkstenkning og noen begrensninger i undersøkelsen (3.5) Hvorfor ble funksjonen opprettet? I de andre fylkene i Helseregion 4 har det vært tradisjon med en stilling med fylkesfunksjonsansvar knyttet til rusfeltet. I Møre og Romsdal har denne stillingen vært plassert hos fylkeshelsesjefen, mens den i Sør-Trøndelag har vært plassert hos Psykisk Helsevern og Sosiale Tjenester (PST). Det totale fagmiljøet på rusfeltet i Nord-Trøndelag har vært mindre enn i de andre fylkene i regionen. Mens det i de to andre fylkene har vært behandlingsinstitusjoner som har omfattet mange fagpersoner, har situasjonen i Nord- Trøndelag vært preget av forholdsvis små fagenheter knyttet til de to sykehusene. Klinikklederne ved Namdal og Innherred sykehus vurderte at en større grad av koordinering kunne bidra til å styrke fagmiljøet gjennom økt kontakt og felles fagutvikling. Sett i et brukerperspektiv var det også sentralt at innbyggerne i fylket fikk de samme mulighetene for behandling; en koordinatorfunksjon ble vurdert til å kunne være et bidrag til kvalitetssikring av tilbudet. Klinikklederne så også et behov for en mer helhetlig strategi for hvordan sentralt utgåtte høringsutkast og andre henvendelser til Fylkeshelsesjefens kontor knyttet til rusfeltet skulle behandles. Det ble ansett som fordelaktig at en fast person hadde et ansvar for å håndtere slike henvendelser. I tillegg så de behovet for noen som kunne ha et spesielt ansvar for å ivareta kontakten med behandlingsinstitusjonene og ta tak i den fylkeskommunale Rusplanen. 3.2 Hvordan vurderes funksjonen i perioden ? Oppstartsfasen I sammenheng med vedtaket i Hovedutvalget for helse- og sosialsaker - hvor mål, innhold og organisering av funksjonen ble skissert - ble det diskutert på klinikkledernivå hvor stillingen skulle legges den første toårsperioden. En fag-

14 8 person som var ansatt i Midtnorsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK) med kontorplass på Namdal sykehus, sa seg villig til å ta på seg ansvaret for funksjonen i halv stilling. Organisatorisk ble FFA underlagt klinikkleder på Namdal sykehus, og ble også kontorplassert her. I fagmiljøene, særlig på Innherred sykehus, var det knyttet kritikk til opprettelsen av funksjonen. Det ble særlig stilt spørsmålstegn ved måten funksjonen ble organisert på, og hva FFA kunne tilføre faglig. Begge de tidligere klinikklederne mener at denne kritikken delvis hadde bakgrunn i uklare forventninger til funksjonen, og at den ikke var godt nok forankret i fagmiljøene. Det ble hevdet at en større innsats i forhold til å lage et faglig nettverk rundt funksjonen før oppstart kunne bidratt til å klargjøre forventningene. Det hevdes at opprettelsen av funksjonen aktualiserte et konkurranseforhold mellom enhetene ved de to sykehusene. I tillegg representerte FFAs samtidige tilknytning til MNK et kilde til en viss mistro. Særlig fra fagmiljøet ved Innherred sykehus var erfaringene med MNK negative, og ved FFAs oppstartstidspunkt så man liten nytteverdi i virksomheten som MNK drev. Dessuten så man muligheten for en rollekonflikt, ved at FFA skulle være fylkets representant, samtidig som han hadde et ansettelsesforhold utenfor fylket. Evaluering av MNK ville vært en naturlig oppgave for FFA å delta i, noe som ikke ble mulig med det ansettelsesforholdet som FFA hadde. Oppfatningen i ettertid er imidlertid at FFA har håndtert de ulike rollene på en grei og ryddig måte. I sum gjorde dette at det i starten ble noe vanskelig å få innpass i fagmiljøet på Innherred sykehus. Informantene gir imidlertid uttrykk for at skepsisen som var til stede i starten, for en stor grad har forsvunnet. De to årene som har gått, har imidlertid vært nødvendig for å forankre funksjonen. Organisering og lokalisering Avtroppende FFA mener at organiseringen, ved at han har vært underlagt en av to klinikkledere, har ført til at han har hatt mest kontakt med fagpersoner på Namdal sykehus. Flere av de intervjuede mener også at måten dette ble organisert på, har gitt en slagside i aktiviteten. Selv om dette er framhevet som en lite heldig konsekvens, er det heller ingen som har klare forslag til alternative organiseringsmåter som kan gitt mer balanse. De fleste mener at en tilknytning til et av de to kliniske miljøene er viktig, og at en plassering utenfor sykehusene ikke representerte noen god løsning. Det hevdes også at rulleringsordningen vil gi balanse over tid.

15 9 Innhold i funksjonen I forkant av opprettelsen av FFA ble det laget en saksutredning for Hovedutvalg for helse- og sosialsaker. Innholdsbeskrivelsen var så vidt detaljert at den har fungert som en form for stillingsinstruks. En oppgave som omtales i saksutredningen er utarbeidelse av en informasjonsperm for bruk i 1. og 2. linjetjenesten, hvor bl.a. samarbeidsrutiner og ansvarsfordeling på rusfeltet beskrives. Arbeidet med informasjonspermen er påbegynt, men et konkret produkt foreligger ennå ikke. De intervjuede gir uttrykk for at det er et stort informasjonsbehov, særlig blant ansatte i hjelpeapparatet i mindre kommuner. Hyppig utskifting av fagfolk bidrar også til at informasjonsbehovet har vært forholdsvis konstant. En informasjonsperm vil kunne bidra til at mindre tid blir brukt på veiledning og på å besvare direkte henvendelser. Det er en entydig oppfatning at det påstartede arbeidet med informasjonspermen bør fortsette og intensiveres i neste periode. FFA fikk også tillagt en oppgave med å foreslå tiltak som sikret nødvendig bredde og kvalitet i behandlingstilbudet. I intervjuene kommer det fram at arbeidsmåten betraktes som forholdsvis lik i teamene. Dette har imidlertid vært en erkjennelse som har kommet ut av den økte kontakt mellom fagmiljøene ved de to sykehusene. Både fagrådet og årlige, felles fagseminar har vært arenaer for den økte kontakten. En forskjell som nevnes er imidlertid en ulik praksis i forhold til institusjonsbruk. Ved Innherred sykehus benyttes flere ulike institusjoner, mens en ved Namdal sykehus har prioritert å opprette et nærmere samarbeid med færre. Det framheves også at de forskjellene som finnes kan betraktes som funksjonelle fordi de gjenspeiler ulikheter i befolkningsgrunnlag og kommunestørrelse. Kontakt med behandlingsinstitusjoner var også et ansvar som ble tillagt FFA. Lade BehandlingsSenter har ønsket å inngå avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune om kjøp av faste plasser. I intervjuene kommer det fram at dette også er ønskelig sett fra teamenes side for å skape mer forutsigbarhet i forhold til muligheter for avrusing og utredning. På bakgrunn av forholdsvis store overskridelser på gjestepasientbudsjettet, har avtroppende FFA ikke sett det som mulig å inngå forpliktende avtaler som kunne bidratt til ytterligere overskrivelser. Opprettelse og drift av et fagråd var også en uttalt oppgave for FFA. Fagrådet har bestått av fem representanter; to fra hvert av sykehusene i tillegg til FFA.

16 10 Aktiviteten i fagrådet blir av flere framhevet som kjernen i FFAs virksomhet og omtales i intervjuene som å ha vært positiv for samarbeidet mellom teamene. Som en følge av opprettelsen av FFA og fagrådet kan teamene oftere enn før gå ut med felles uttalelser. Møtehyppigheten (ca. et møte i måneden) har vært tilstrekkelig til å sikre kontinuitet i arbeidet. Møtene er i hovedsak gjennomført som videokonferanser, noe som beskrives som rasjonelt og tidsbesparende. Det har i liten grad vært tekniske problemer knyttet til gjennomføring av møtene. Det har vært behandlet 5-7 saker på hvert møte av ulik karakter - for eksempel bruk og tilgjengelighet av institusjonsplasser, budsjettspørsmål, metadonassistert rehabilitering, ny rusplan for fylket, stilling knyttet MNK, høringsuttalelser osv. I alt er 68 saker behandlet i perioden. Ingen ser behov for endringer i fagrådets sammensetning eller møtehyppighet. De forbedringsforslagene som kommer fram i intervjuene når det gjelder rådets funksjon, omhandlet administrative rutiner. Det ble foreslått at innkallinger og saksliste til møtene ble sendt ut tidligere enn det som har vært gjeldende praksis. Dette for å gi større mulighet til å kalle inn andre til møtene ved behov - som for eksempel klinikkledelsen. Gjennom FFA og fagrådet framheves det at fagmiljøene i større grad har kunnet gå ut med felles synspunkt. Det stilles imidlertid spørsmålstegn ved hvordan noen av de felles uttalelsene er formulert - en påstand var at noen uttalelser var for preget av kompromiss, og dermed kunne bli sprikende og inkonsekvente. For å bedre dette, ble det foreslått at FFA utarbeidet et forslag til felles uttalelse i forkant av møtene i saker i hvor dette var relevant, og at dette forslaget ble framlagt fagrådet for diskusjon. Praksis til nå har vært at teamene utarbeidet egne uttalelser, som så FFA har forsøkt å sette sammen til en i etterkant av en diskusjon i fagrådet. Alle de intervjuede var imidlertid hovedsakelig positive til fagrådet, og flere gir uttrykk for at det vil bestå uavhengig av om ordningen med FFA forstsetter eller ikke. FFA har også hatt som oppgave å synliggjøre økonomiske behov i det fylkeskommunale rusbehandlingstilbudet. Denne oppgaven ble aktualisert tidlig i inneværende år, når det ble klart at budsjettene for gjestepasienter allerede var oppbrukt - delvis på bakgrunn av et behov for lengre institusjonsopphold, men også på bakgrunn av økende døgnsatser. Etter drøftinger i fagrådet ble klinikkledelsen ved Namdal sykehus orientert skriftlig om situasjonen, og anmodet om å ta saken opp med Fylkeshelsesjefen. Det hevdes at FFA og fagrådet har fungert som en vokter for rusinteressene slik intensjonen var, selv om

17 11 det også kommer til uttrykk at det burde vært reagert på et tidligere tidspunkt i forhold til den økonomiske situasjonen. FFA skulle også bidra til at statlige føringer ble fulgt opp og integrert i fylkets behandlingstilbud. FFA har i tilknytning til dette uttalt seg i forhold til statlige innspill. De tidligere klinikklederne gir uttrykk for at dette har representert en reell avlastning i forhold til arbeidsoppgaver som har vært tidkrevende. FFA har også fått et ansvar for registrering og kvalitetssikring av metadonassistert behandling - en oppgave som har kommet til i løpet av funksjonsperioden. Å medvirke til fagutvikling i 2. linjetjenesten i samarbeid med MNK har også vært et ansvarsområde for FFA. De intervjuede ved teamene gir uttrykk for at kompetanseheving for de enkelte medarbeiderne delvis krever "skreddersøm" og individuell tilpasning til fag og interesser. Behovet for en felles strategi for fagutvikling er imidlertid et tema som er berørt i fagrådet, uten at det foreløpig er konkretisert hvilke felles behov teamene har. Det er imidlertid arrangert et kurs ved Namdal sykehus ("Gravide rusmisbrukere og rusmisbrukere med barn"). Det arrangeres også årlige, felles fagdager for teamene. Dette blir omtalt som et resultat av FFAs og fagrådets virksomhet. Når det gjelder å ha oversikt over forebyggende tiltak som fylkeskommunen har gått inn i, er dette en oppgave FFA ikke har prioritert. 3.3 Hvordan bør funksjonen ivaretas videre? Alle de intervjuede mener at ordningen med fylkesfunksjonsansvar bør fortsette. Som presentert ovenfor gir flere uttrykk for at gjeldende organiseringsmåte kan gi en slagside i aktiviteten, men at det heller ikke framkommer klare alternativer enn den strukturen som er gjeldende. En plassering av FFA ved Fylkeshelsesjefens kontor var ikke ønskelig. De fleste er positive til rulleringsordningen, og anser at den ivaretar et rettferdighetsprinsipp i og med at man har to likeverdige sykehus i fylket. Argumentene er at rulleringen kan bidra til en dynamikk i stillingen og være et grunnlag for utviklingsarbeid i teamene. Samtidig ser flere et behov for kontinuitet i denne typen arbeid, hvor nettverksbygging er det sentrale, og hvor det tar tid å bygge opp relasjoner og rutiner. Enkelte hevder at en forlenging av funksjonsperiodene fra to til tre år er en måte å avveie behovet for dynamikk på den ene siden og kontinuitet på den andre.

18 12 Når det gjelder spørsmålet om funksjonen krevde en hel eller halv stilling, er oppfatningene delte. Flere mener behovet er en hel stilling, og peker på at det ikke har vært kapasitet til å ivareta alle oppgavene i innholdsbeskrivelsen fullt ut. Det pekes også på andre oppgaver som FFA kan få ansvaret for, som regionalt samarbeid, et utvida ansvar i det forebyggende arbeidet og ulike utredningsoppgaver. Andre mener at en halv stillingsandel vil være tilstrekkelig, og at en kombinasjon med klinisk virksomhet vil være positivt. En delt stilling med fylkesfunksjonsansvar og ansettelse i MNK anbefales ikke videreført av avtroppende FFA, noe som støttes av de fleste andre som ble intervjuet. Det er ingen som gir uttrykk for at innholdsbeskrivelsen av stillingen, slik den framkommer i utredningen til Hovedutvalget for helse- og sosialsaker, inneholder oppgaver som er overflødige. De fleste gir uttrykk for at den representerer et godt grunnlag for hvilke oppgaver som skal tillegges stillingen også i en eventuell videreføring. Avtroppende FFA har imidlertid opplevd innholdsbeskrivelsen som vel detaljert. Det pekes også på at FFA har et forholdsvis vidt ansvarsfelt, samtidig som det er en rådgivende funksjon. Det etterlyses et mer reelt ansvar for f.eks. fagutvikling, og at FFA også bør disponere øremerka midler til slike formål. Han mener også at FFA bør tillegges en større rolle i det regionale samarbeidet. Det er enighet om at det er fordelaktig at personen som eventuelt viderefører funksjonen har klinisk kompetanse, og er kjent i fagmiljøet for å komme rakst inn i arbeidet. Fagbakgrunn for øvrig framheves som mindre viktig - evne til samhandling og personlig engasjement betraktes som viktigere. 3.4 Oppsummering Følgende problemstilling er belyst: Hvordan vurderes fylkesfunksjonsansvaret i perioden , og hvordan bør funksjonen ivaretas i neste periode: i forhold til organisering og lokalisering i forhold til innhold Resultatene kan oppsummeres i følgende punkter: Deler av fagmiljøet var kritisk til funksjonen i oppstartsfasen. Dette kan skyldes uklare forventninger til stillingen, og at den ikke var godt nok

19 13 forankret. Skepsisen virker i stor grad å ha forsvunnet i løpet av den toårsperioden som er gått. Organiseringen, ved at stillingen er lagt til en psykiatrisk klinikk, har ført til at FFAs aktivitet ikke har vært likt fordelt mellom sykehusene. Det kom likevel ikke fram klare alternative organiseringsmåter som kunne gitt større balanse. Opprettelsen og administreringen av fagrådet har vært kjernen i FFAs arbeid i denne perioden. De intervjuede var grunnleggende positive til aktiviteten. Ingen ser behov for store endringer i møtehyppighet, arbeidsmåte eller sammensetning av rådet. Det ble foreslått enkelte administrative justeringer når det gjaldt møteinnkallinger og utarbeidelse av høringsuttalelser. Det har vært aktivitet i forhold til de aller fleste arbeidsområdene som er tillagt FFA i perioden som har gått. De intervjuede mener at det påbegynte arbeidet med en informasjonsperm til bruk i 1. og 2. linjetjenesten bør gies prioritet i starten av neste periode. Det kom ikke fram klare alternativer til organiseringen og rulleringsordningen som er gjeldende for funksjonen i dag. Det ble ansett som overordnet at FFA var tilknyttet et klinisk miljø. Det ble hevdet at rulleringsordningen ville gi balanse i aktiviteten mellom sykehusene over tid. Meningene var delte når det gjaldt hvorvidt funksjonen krevde hel eller halv stillingsandel. En delt stilling med samtidig ansettelse i MNK anbefales ikke videreført av de aller fleste. Det var ingen som anså noen av de tillagte oppgaver som overflødige. Et større ansvar for det regionale samarbeidet og ulike utredningsoppgaver ble foreslått som nye arbeidsområder for FFA, i tillegg til en større vektlegging av forebyggende arbeid. Det ble sett på som viktig at personen som videreførte funksjonen hadde klinisk kompetanse. Avtroppende FFA har opplevd innholdsbeskrivelsen som for detaljert. Det etterlyses også et mer reelt ansvar i funksjonen - for eksempel i form av at FFA disponerer midler til spesielle formål. 3.5 Konklusjoner Innledningsvis ble nettverkstenking presentert som teoretisk bakgrunn. For å oppsummere, ble det her skilt mellom indre og ytre forutsetninger for at nettverk skal kunne utvikles og vedlikeholdes. Grunnleggende er at aktørene må ha en arena for samhandling, og ha tid og mulighet for å møtes slik at relasjoner

20 14 kan utvikles. For at et nettverk skal kunne bestå over tid, er det i tillegg nødvendig at aktørene opplever at de får noe igjen for deltakelsen, og/eller at alle opplever målsettinger som ønskverdige. Dessuten må aktørene i et nettverk ha et ønske om samhandling, noe som bla. fordrer at ulikhetene mellom dem ikke er for store når det gjelder bakgrunn og status. Individuelle faktorer som kan være viktige for nettverksutvikling er motivasjon for mellommenneskelig kontakt og sosial kompetanse (Schiefloe 1997). Det faglige rusterapeutiske miljøet i Nord-Trøndelag er ikke stort, og er fordelt i tre enheter på to sykehus. Det å etablere og utvikle et nettverk mellom fagpersonene vil derfor kunne bidra til å skape et helhetlig og godt behandlingstilbud for befolkningen i Nord- Trøndelag. Den overordna målsettingen med å opprette en fylkesfunksjon var å bidra til at arbeidet innen rusfeltet ble tilstrekkelig koordinert, samordnet og helhetlig for pasienter og pårørende. I den toårsperioden som har gått, har ordningen med FFA bidratt til å oppfylle denne målsettingen. Det faglige nettverket på rusfeltet i Nord-Trøndelag virker å ha blitt styrket, særlig gjennom Fagrådet som arena. En ulempe med den gjeldende organiseringsmåten, er at den skaper en "slagside" i aktiviteten til FFA i retning vertssykehuset. Dette var påpekt av fagmiljøene også i Det er imidlertid ingen klare alternativer til denne organiseringen som framstår som bedre slik situasjonen er nå. Skifte av lokalisering av funksjonen gjennom rulleringsordningen bidrar også til at aktiviteten blir balansert over tid. I den halve stillingsandelen har FFA dekket de fleste av arbeidsområdene som er definert for funksjonen. Aktiviteten i fagrådet må også betraktes som relativt høyt. En bør være fornøyd med resultatene som er oppnådd, særlig på bakgrunn av at to års funksjonstid må betraktes som kort tid i denne typen nettverksarbeid. Ordningen har aksept i fagmiljøene og oppleves å ha nytteverdi, samtidig som samarbeidet i fagrådet ser ut til å ha funnet en form. Vi ser altså resultater av et fungerende faglig nettverk allerede, som det er viktig å bygge videre på. En hovedkonklusjon er derfor at ordningen bør videreføres. På bakgrunn av informasjonen som har kommet fram, mener vi også at organiseringen av ordningen bør videreføres i neste periode. Arbeidet har som nevnt kommet godt i gang - en utprøving av ny organisering nå kan potensielt gå på bekostning av den aksepten ordningen har. Organiseringen bør vurderes på nytt ved slutten av neste toårsperiode, og kan da ses i sammenheng med noen forhold som er uavklarte nå - som hvorvidt det blir opprettet et eget avrusings- og utredningstilbud og om MNKs andre stilling i fylket videreføres.