Innhold 3 EKSTERNE HENDELSER... 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold 3 EKSTERNE HENDELSER... 9"

Transkript

1

2 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 2 av 19 Innhold 1 INTRODUKSJON Innledning Designfilosofi Designegenskaper Stresstest av HBWR Naturlig kjøling av standardbrenselet i reaktoren Kjøling av eksperimentalbrensel i tvungen sirkulasjon Konsekvenser for brensel i lagrene KLASSIFISERING AV STRUKTURER, SYSTEMER OG KOMPONENTER (SSC - STRUCTURES, SYSTEMS AND COMPONENTS) Overgangen mellom klasser Klasse Klasse Klasse Klasse Klassifisering EKSTERNE HENDELSER KODER OG STANDARDER Trykksatt utstyr Forskrifter fra tallet (opprinnelig byggenorm) Dagens forskrifter Trykksatt utstyr i eksperimentalkretsene Mekaniske egenskaper til reaktortanken Forskrifter fra tallet (opprinnelig byggenorm) Dagens forskrifter Elektriske installasjoner Brann Administrativt vedtak 078 [24] TEKNISKE DESIGN METODER DESIGN FOR BRANNVERN Brannperm Årsrapporter Prinsipp for brannvernet: System for branndeteksjon System for brannbekjempelse Brannceller KVALIFISERING AV KOMPONENTER REFERANSELISTE... 18

3 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 3 av 19 1 INTRODUKSJON 1.1 Innledning Sikkerhet har vært et viktig element i design og utvikling av konstruksjonskrav for anleggene ved HBWR siden planleggingen av reaktoren siste halvdel av 1950-tallet. Hovedprinsippet har til enhver tid vært å ivareta anleggets sikkkerhet slik at ingen hendelser vil sette personell eller omgivelser i fare. Deretter å sikre drift av reaktoren og de eksperimentene som til enhver tid kjøres i reaktoren. IFE s sikkerhetsarbeid er beskrevet i [1] og IFE s sikkerhetskomité behandler alle endringer i anlegget eller anleggets kjørebetingelser, inkludert eksperimenter, som ikke allerede er beskrevet i sikkerhetsrapporten[2]. I henhold til IAEA [3] er bakgrunnen for sikkerhetsarbeidet: the need to limit radiation exposure of the public and site personnel for all operational states and accident conditions for a nuclear power plant Halden Boiling Water Reactor (HBWR) skal dermed konstrueres slik at det oppfyller følgende krav: 1. Det skal være mulig å kjøre ned reaktoren og holde den i kjølt tilstand ved driftshendelser (operational states) eller ved et uhell (accident conditions). 2. Det skal være mulig å fjerne restvarme fra kjernen etter nedkjøring av reaktoren, samt under og etter driftshendelser og ved uhell. 3. Det skal være mulig å redusere potensielle utslipp av radioaktive stoffer og sikre at eventuelle utslipp er innenfor forordnede grenser under og etter driftshendelser og innenfor akseptable grenser under og etter uhell. Drift av anlegget gjennomføres med betydelige operasjonelle sikkerhetsmarginer og innenfor et kvalitetssikringsprogram. Kvalitetssikringsprogrammet baseres på prosedyrer, sjekklister, tester, kalibreringer, ytelsesindikatorer og systemer for å fange opp feil, og oppdateres i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer [4]. Et vedlikeholdsprogram sørger for forebyggende utskiftninger ved hjelp av en komponentdatabase med erfaringsoversikt, inspeksjoner, arbeidsordrer og etterkontroll. Komponenter skal være i henhold til gjeldende standarder og klassifikasjoner [5]. Organisasjonen har korte kommunikasjonslinjer og tett samarbeid. De ansatte ved HBWR er sterkt involvert i sikkerhetsarbeidet ved reaktoranlegget, og bedriftskulturen legger stor vekt på et felles medansvar for sikkerheten ved HBWR. Anlegget er til enhver tid bemannet, og under drift er seniorpersonell i beredskap. Det settes krav til utdannelse, opplæring og trening [5]. Beredskapsplaner øves med regelmessige intervaller [6] og [7]. Knyttet til anlegget er en strålevernsavdeling som ved gjennomføring av et strålevernsprogram, opplæring, overvåkning og oppfølging sørger for at dosebelastning til personell og utslipp til omgivelsene følger prinsippet om ALARA (As Low As Reasonably Achievable) og er i henhold til tillatelser gitt av norske myndigheter. 1.2 Designfilosofi Et av de viktigste sikkerhetsprinsippene som benyttes ved HBWR er forsvar i dybden. Forsvar i dybden skal kompensere for mulige mennskelige, system- og komponentfeil. Dette betyr at reaktoranlegget har flere beskyttelsesnivåer, inkludert flere fysiske barrierer, der konseptet også innebærer beskyttelse av barrierene. Prinsippet for forsvar i dybden er vist i Tabell I.

4 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 4 av 19 Tabell I: Prinsippet for forsvar i dybden. 1 Hindre unormal drift og feil Innebygde sikkerhetsegenskaper Uhellsforebyggende Sikkerhetsmarginer Krav til utdannelse, trening og vedlikehold Krav til inspeksjon, testing av utstyr tiltak 2 Hindre at feil / unormale tilstander utvikler seg til uhell Systemer for rask anleggsdiagnose Uavhengig avstengnings og nødkjølesystemer 3 Forsinke og redusere eventuelle utslipp til omgivelsene Reaktorinneslutning Filtersystem 4 Redusere konsekvensene av utslipp Beredskapsplaner Øvelser Konsekvensreduserende tiltak Det følger av forsvar i dybden at design av reaktoranlegget er basert på at hendelser og uhell vil gi en automatisk nedkjøring eller scram av reaktoren [8,9]. Reaktorens støttesystemer er konstruert etter prinsippene om overkapasitet (redundans) og mangfold (diversity). I beregninger vil konservative marginer benyttes som en ekstra barriere. 1.3 Designegenskaper Den viktigste designtanken med hensyn til sikkerhet ved HBWR er oppsumert nedenfor. Primærsystemet er bygget i fjell med meter overdekning Det er flere barrierer mellom brenselet og omgivelsene Det er ikke adgang til reaktoren ved drift Reaktortanken kjøles ved naturlig sirkulasjon. Se kap Kontrollstavene faller automatisk inn i kjernen ved bortfall av strøm. PU1-ventilene (første stengeventiler) beskytter reaktortanken og tungtvannet. VA3 (stengeventilen på underkjølerrøret, under reaktortanken) stenges på 8 sekunder, og alle ventilene er stengt i løpet av 40 sekunder. Kjernen ble komprimert i 1983 [10, 11]. Anlegget har et nødkjølesystem der tilførsel av vann kommer fra et tungtvanns eller lettvannssystem [12] Reaktorens reaktivitetskoeffisienter for brensel-, moderatortemperatur og void (dampandel) er negative, slik at den er selvstabiliserende i samband med effekttransienter. Tungtvannet brukes både som kjølevann og reaktorens moderator. Dersom kjølevannet forsvinner, forsvinner også moderatoren og kjedereaksjonen stopper. Reaktoren og dens primærkrets er plassert i en fjellhall og er dermed i sin helhet beskyttet mot eksterne hendelser. Sammen med en rekke konsekvensreduserende systemer, som nødkjøling av reaktorkjernen, vannspray i reaktorhallen og filtrering av luft og vann, vil fjellet skåne omgivelsene for største delen av utslippet ved et alvorlig uhell. Den produserte energien transporteres fra primærkretsen til tertiærkretsen via en lukket sekundærkrets, som slik utgjør to barrierer som hindrer aktivitet i å nå energibruker eller omgivelsene. Ellers består designegenskapene av fem barrierer fra brenselspellets via brenselskapsling, det lukkede primærsystemet, fjellhallen og filteret.

5 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 5 av 19 Alt vann i reaktorhallen, enten det er snakk om normalt innsig eller lekkasjer, samles slik at det kan forsinkes og renses før det blir sluppet til omgivelsene. Tilsvarende systemer benyttes også for utslipp til luft. Omfattende sanntidsinstrumenering og kontrollsystemer sørger for at operatørene til en hver tid har oversikt over driftsparametre, strålingsmiljø og anleggets tilstand. Avvik fra normaltilstand på driftsparametre og strålingsmiljøindikatorer varsles straks ved alarmer. Mulige hendelser for reaktoranlegget er vurdert i [8] 1.4 Stresstest av HBWR I etterkant av hendelsen ved Fukushima kjernekraftverk mars 2011 er HBWR ytterligere evaluert i forhold til belastninger ved ekstreme hendelser. Ved fullstendig bortfall av strøm vil sirkulasjonspumper stoppe og ingen tvungen kjøling av reaktoren er mulig. Beregninger viser at reaktoren da kjøles ved naturlig kjøling. I tillegg er konsekvensen for eksperimenter som kjøles med tvungen sirkulasjon og konsekvensene for brenselslagrene ved HBWR beregnet. Beregningene er utfyllende beskrevet i [13] Naturlig kjøling av standardbrenselet i reaktoren Beregningene for naturlig sirkulasjon av HBWR er basert på en test fra i Testen er utført ved reaktordrift på 15MW. Reaktoren ble stoppet ved en scram-aksjon og deretter stenging av PU1-ventilene. Testen viste at reaktoren da kjøltes med naturlig sirkulasjon. Det er utarbeidet en beregningsmodell som gir sammenfall med testdataene. For denne beregningsmodellen økes reaktoreffekten til 25 MW, og modellen viser fortsatt tilstrekkelig kjølekapasitet for reaktoren ved naturlig sirkulasjon Kjøling av eksperimentalbrensel i tvungen sirkulasjon For å unngå tørrkoking av eksperimentalbrensel som er kjølt ved tvungen sirkulasjon er det i en av de tomme posisjonene i reaktoren montert en bunnplugg med et 6 mm hull. Dette vil sørge for at det alltid vil være nok vanntilstrømning til å hindre tørrkoking av eksperimentalbrenselet ved en scram-aksjon og stenging av PU1 ventilen Konsekvenser for brensel i lagrene For brenselslagrene ved HBWR er det beregnet at lagrene vil tørrkoke uten tilførsel av vann. Men temperaturen på brenselskapslingen vil ikke nå så høyt som til oksidasjonstemperaturen for zirkaloy, og det vil dermed ikke bli kapslingsfeil. Brenselet vil forbli intakt.

6 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 6 av 19 2 KLASSIFISERING AV STRUKTURER, SYSTEMER OG KOMPONENTER (SSC - STRUCTURES, SYSTEMS AND COMPONENTS) Reaktoranlegget er klassifisert i [5] for å tilfredsstille de anbefalinger som er gitt av IAEA [3] samtidig som HBWR har brukt retingslinjer fra ANS [14] som rådgivende. På bakgrunn av sikkerhetskravene (kap.1) defineres et sett av sikkerhetsfunksjoner (Safety Functions), SF. Sikkerhetsfunksjonene kan rangeres etter deres betydning i forhold til følgende kriterier 1. Sannsynligheten for at det oppstår behov for sikkerhetsfunksjonen, P Sannsynligheten for at sikkerhetsfunksjonen ikke trer i kraft når den er påkrevd, P Konsekvensen av at sikkerhetsfunksjonen ikke trer i kraft, K. Produktet av sannsynlighetene P 1 og P 2 og konsekvensen K gir risikoen R=P 1 P 2 K, dvs. denne må være akseptabelt lav. Hver sikkerhetsklasse (Safety Class, SC) omfatter strukturelt, mekanisk og elektrisk utstyr som er nødvendig for å utføre de sikkerhetsfunksjonene som omfattes av denne sikkerhetsklassen. Sikkerhetsklassene rangeres så i henhold til deres innbyrdes betydning for sikkerheten, og relevante krav tilordnes hver sikkerhetsklasse. Både IAEA [2] og den amerikanske standarden (ANS) [14] opererer med fire sikkerhetsklasser. I ANS er tre av klassene nukleære, mens en er ikke-nukleær (NonNuclear Safety, NNS). Til hver av sikkerhetsklassene er det så tilordnet et sett med sikkerhetsfunksjoner, som til en stor grad er sammenfallende for IAEA og ANS. HBWR er derfor inndelt i fire klasser der tre av klassene (1, 2 og 3) omfatter SSC som kan gi radiologiske konsekvenser i form av utslipp av radioaktivitet, og en klasse (klasse 4) som omfatter SSC som ikke kan gi radioaktivt utslipp. Klasse 4 er også delt i to underklasser som definerer SCC som kan gi henholdsvis personskade og driftsstans. Oppsummering av de ulike klassene er gitt i Tabell II. Klassifiseringen av de ulike anleggssystemene ved HBWR er gitt i [5].

7 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 7 av 19 Klasse a 4b Forklaring Tabell II: Kriterier for klassifisering av HBWR. Svikt / uhell kan medføre LOCA av et slikt omfang at det er usikkert om videre drift av reaktoranlegget er mulig / ønskelig. Medfører utslipp av radioaktivitet til omgivelsene opp mot referanseuhellet (luft/vann). Svikt/uhell kan medføre tap av tungtvann (D2O) av et visst omfang og frigivelse av radioaktivitet til reaktorhallen. Korrigerende tiltak kan gjennomføres slik at videre drift er mulig. Medfører begrensede utslipp av radioaktivitet til omgivelsene (luft/vann). Svikt/uhell medfører kun små tap av D2O og dermed små utslipp av radioaktivitet til reaktorhallen. Korrigerende tiltak kan gjennomføres slik at videre drift er mulig. Medfører minimalt utslipp av radioaktivitet til omgivelsene (luft/vann). Konsekvenser av svikt/uhell er som for konvensjonelle anlegg, dvs. at de ikke omfatter utslipp av radioaktivitet. Komponentene utfører ingen nukleære sikkerhetsfunksjoner. Svikt kan gi personskade. Konsekvenser av svikt/uhell er som for konvensjonelle anlegg, dvs. at de ikke omfatter utslipp av radioaktivitet. Komponentene utfører ingen nukleære sikkerhetsfunksjoner. Svikt kan gi driftsstans. Nukleær konsekvens Ikke nukleær konsekvens 2.1 Overgangen mellom klasser Dersom feil på SSC i noen av klassene kan medføre at de nukleære sikkerhetsfunksjonene ikke er ivaretatt, skal en grenseflatebarriere (interface barrier) eller isoleringsenhet (isolation device) plasseres slik at det beskytter den nukleære sikkerhetsfunksjonen [14]. En grenseflate som virker som trykkgrenseskille (pressure boundary separation) mellom to klasser, dvs. at den virker som barriere mellom klassene, skal tilordnes den høyeste av de to klassene. Eksempler på slike membraner er varmevekslerrør, belger, stempler, o-ringer og blindflenser. Forøvrig skal grenseflatebarrierer eller isoleringsenheter som knytter SSC til andre SSC, kunne begrense væsketapet fra det sistnevnte SSC dersom det førstnevnte skulle feile. Væsketapet skal begrenses slik at (1) dersom væsken inneholder radioaktivitet, skal gjeldende dosekriterier oppfylles [14], og (2) dersom væsken utfører en nukleær sikkerhetsfunksjon (f.eks. varmeoverføring), skal nivå og trykk være tilstrekkelig til at denne sikkerhetsfunksjonen fortsatt kan utføres. Ved bestemmelse av væsketap skal følgende parametere evalueres: (1) lukketid for åpne ventiler, (2) lekkasjetetthet av stengte ventiler, samt (3) flow-begrensning. Væsketapet skal fastsettes for hele varigheten av en eventuell hendelse.

8 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 8 av Klasse 1 Denne høyeste klassen omfatter trykkpåkjente deler av og opplagring for mekanisk utstyr som er en del av Reactor Coolant Pressure Boundary, RCPB. Svikt i disse delene kan medføre tap av kjølemedium hurtigere enn normal påfyllingskapasitet [14]. Klasse 1 omfatter dessuten komponenter som utfører sikkerhetsfunksjoner som er nødvendige for å forhindre frigjøring av betydelige mengder radioaktivitet til reaktorhallen. Unntatt fra klasse 1 er rørsystemer med nominell innvendig diameter mindre enn ¾. 2.3 Klasse 2 Denne klassen omfatter de deler av RCPB som ikke er klassifisert som Klasse 1 [3], trykkpåkjente deler av og opplagring for reaktorhallen (containment). samt annet mekanisk utstyr som heller ikke er omfattet av Klasse 1 [14]. Klasse 2 omfatter dessuten SSC som utfører sikkerhetsfunksjoner i henhold til [3, 14] for å redusere omfanget av uhell som ellers ville medføre utslipp av betydelige mengder radioaktivitet til reaktorhallen og forhindre at forutsette driftshendelser fører til uhell, i tillegg til sikkerhetsfunksjoner med høy risiko. Disse sikkerhetsfunksjonene inkluderer SSC som: begrenser radioaktivitet fra reaktorhallen, reduserer trykk og temperatur i reaktorhallen under og etter uhell kontrollerer H 2 -konsentrasjonen i reaktorhall-atmosfæren under og etter uhell kjører ned reaktoren for å forhindre at forventede driftshendelser fører til uhell og for å redusere omfanget av uhell. sikrer nødkjøling av kjernen ved direkte tilførsel av kjølemedium for å begrense skade på brensel. sikrer at restvarme fjernes fra reaktorhallen sikrer at radioaktivt materiale fjernes fra atmosfæren i reaktorhallen opprettholder tilstrekkelig nivå av tungtvann (lettvann) for nedkjøling av kjernen under og etter alle uhell som ikke omfatter svikt i RCPB. fjerner restvarme fra kjernen ved driftsbetingelser og uhell der RCPB fremdeles er intakt 2.4 Klasse 3 Klasse 3 er den laveste nukleære sikkerhetsklassen for komponenter/delsystemer i reaktoranlegget ved HBWR. Den omfatter de deler av primærsystemet som ikke omfattes av Klasse 1 eller 2. Dette betyr SSC som: Fjerner radioaktivitet fra atmosfæren i lukkede områder utenfor reaktorhallen der det finnes Klasse 1, 2 eller 3 utstyr. Sikrer at personell utenfor reaktoranlegget ikke utsettes for bestråling, samt holder strålingseksponering for offentlighet og personell innenfor akseptable grenser ved uhell som medfører utslipp av radioaktivitet fra områder utenfor reaktorhallen. Opprettholder kontroll av radioaktive utslipp for brukt brensel ved transport eller lagring utenfor reaktorens kjølesystem, men innenfor reaktorområdet, for alle driftshendelser. Fjerner restvarme fra bestrålt brensel lagret utenfor reaktorens kjølesystem, men innenfor reaktorområdet Opprettholder tilstrekkelig subkritikalitet for brenselslageret utenfor reaktorens kjølesystem Opprettholder reaktorkjernens geometri for å sikre reaktivitetskontroll og mulighet for kjøling av kjernen

9 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 9 av 19 Forhindrer uakseptable reaktivitets-transienter, samt innføre negativ reaktivitet for å oppnå/opprettholde underkritisk reaktor. Overfører varme fra andre sikkerhetssystemer til sekundær og tertiær kretsene og endelig Saugbrugsforeningen og elva Tista. Sikrer nødvendige tjenester for andre sikkerhetssystemer Sikrer kontrollerte omgivelser slik at systemer kan betjenes sikkert og være tilgjengelig for personell Opprettholder tilstrekkelig nivå av kjølemedium for kjøling av kjernen under og etter alle driftshendelser. Opprettholder sikring av reaktoren i nedkjørt tilstand etter alle former for nedkjøring Er lastbærende eller virker som beskyttelse for Klasse 1, 2 eller 3 utstyr. Sikrer at Klasse 1, 2 eller 3 utstyr utfører sine nukleære SF, samt utføre støttefunksjoner for Klasse 1, 2 eller 3 utstyr begrenser frigivelse av radioaktivt avfall og luftbårne radioaktive materialer under gjeldende grenser ved alle tilfeller av drift, som, hvis komponentene svikter, vil medføre eksponering for personell/offentlighet over de forordnede grenser [3] dvs. komponenter i system for innsamling og prosessering av radioaktivt avfall. 2.5 Klasse 4 Dette er en ikke-nukleær klasse og omfatter kun de konvensjonelle delene av reaktoranlegget ved HBWR, dvs. komponenter og delsystemer fylt med lettvann. Feil/uhell medfører ikke risiko utover det som kan forventes for konvensjonelle anlegg under trykk og temperatur. Det er ikke tatt hensyn til de ikke-nukleære sikkerhetsfunksjonene (NNS) i [14] eller sikkerhetsfunksjonene som er tilordnet sikkerhetsklasse 4 i IAEA [3]. 2.6 Klassifisering De ulike systemene er først klassifisert samlet, deretter er det for enkelte system klassifisert mhp delsystemer eller enkeltkomponeneter. Enkelte delsystemer eller komponenter er også klassifisert med hensyn på følgeskader, der følgeskaden vil kunne gi en høyere klassifisering av komponenten. Dette innebærer særlig skader på systemer og komponenter i reaktorhallen som vil kunne gi skader på primærkretsen eller andre nukleære deler av anlegget som en følge av svikt i komponenten. Klassifiseringen er gjort ved å vurdere følgende kategorier, der konsekvensene er gitt i Tabell II: Konsekvens ved brudd på elektrisk tilkobling Konsekvens ved mekanisk brudd eller svikt i integritet Konsekvens ved manglende funksjon ved behov Konsekvens ved svikt i fundament Deretter er høyeste klassifiseringsnivå valgt som klasse for systemet eller komponenten. Reaktoranlegget er inndelt i følgende hovedgrupper med hensyn på SSC og detaljerte beskrivelser av klassifiseringen for de ulike hovedgruppene gitt i SAR EKSTERNE HENDELSER Det er gjort en vurdering av de ulike eksterne hendelsene angitt av IAEA i [15]. Ved design av nye installsjoner og modifiseringer av reaktoranlegget blir det tatt hensyn til grenseverdier for de relevante eksterne hendelsene. Konsekvenser ved de ulike hendelsene er bekrevet i [8].

10 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 10 av 19 4 KODER OG STANDARDER 4.1 Trykksatt utstyr Reaktortanken og tilhørende komponenter og rørsystemer betraktes som et kjelanlegg og reguleres av lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk [16]. I tillegg brukes internasjonale koder og retningslinjer som rådgivende Forskrifter fra tallet (opprinnelig byggenorm) Reaktortanken og de øvrige trykksatte delene av anlegget ble i hovedsak konstruert og bygget i i henhold til datidens gjeldende kjelforskrifter og koder for trykkpåkjent utstyr. Reaktoranleggets konstruksjon, inspeksjon, prøving og godkjennelse var fra starten av fulgt opp og godkjent av Arbeidstilsynets Kjelkontroll. Det første sertifikatet for reaktoren av viser til Kjelforskriften av 11. september Arbeidstilsynets Kjelkontroll var den myndighet man hadde å forholde seg til når det gjaldt hele reaktoranleggets konstruksjon og godkjennelse. I tillegg til kjelforskrifter som forelå på 50-tallet, brukte Kjelkontrollen de svenske Tryckkärlsnormer som beregningskrav [17]. For eksempel ble reaktortankens ulike deler (endebunn, sylinderdel/skallplate, lokk) styrkeberegnet i henhold til Tryckkärlsnormen. Sveisearbeidet ble utført i henhold til de norske Forskrifter for sveising av kjeler, beholdere og rørledninger av 23. desember Som eksempel ble Steam Transformer B (STB) konstruert og bygget i Sverige (AB Rosenblads patenter) i Styrkeberegninger for de enkelte deler ble gjennomført av Mellersta och Norra Sveriges Ångpanneförening i henhold til svensk standard for de relevante materialene. Ved ombygging av underkjølerkretsen i 1971 ble nye styrkeberegninger gjennomført i henhold til Rørledningsnormer av Dagens forskrifter Uavhengig av klassifisering er alt trykkpåkjent utstyr dekket av følgende norsk regelverk gitt av DSB: Forskrift om trykkpåkjent utstyr (FTPU) [18], som dekker design, produksjon og ferdigstillelseskontroll Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen [19], som dekker inspeksjoner når utstyret er tatt i bruk, reparasjoner/utskiftninger og kontroll etter reparasjoner/utskiftninger. I henhold til vedlegg til [19] skal trykkpåkjent utstyr til nukleært bruk konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med [18]. For komponenter inkludert i HBWR klasse 1, brukes internasjonalt regelverk (ASME Boiler and Pressure Vessel Code (USA) [20], og SKIFS (Sverige)) rådgivende. En oppsummering er gitt i Tabell III. Disse standardene/forskriftene anses å definere minimum omfang av de ulike aktivitetene og gjenspeiler at potensiell risiko for omgivelsene til en forskningsreaktor er begrenset. Norsk lov regulerer reaktoranlegget, og internasjonale retningslinjer blir brukt som rådgivende. Reaktoranlegget er derfor klassifisert i henhold til internasjonale koder, og klassifiseringen er godkjent av Direktoratet for Samfunssikkerhet og Beredskap (DSB). Beskrivelsen av anleggets klassifisering er gitt i kapittel 2.

11 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 11 av 19 Innkjøp: Materialer/ komponenter: Konstruksjon: Produksjon: Ferdigkontroll: Inspeksjon/ Tilstandskontroll: Utskiftning/ reparasjon: Kontroll etter utskiftning/ reparasjon Tabell III: Standarder og forskrifter som anses relevante for HBWR. (Tall i parenteser viser til kommentarer til tabellen.) Nukleære Ikke-nukleære Klasse 1 (1) Klasse 2 og 3 Klasse 4 1)Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering. 2)ASME III, Div.1 NB. 3)NS EN rørsystemer 1)Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering. 2)ASME XI 1)Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering. 2)ASME XI,IWA-4000 (2) 1)Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering. 2)ASME XI, IWA )Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering. 2)Forskrift henviser til FTPU. 3)NS EN beholdere 4)NS EN rørsystemer Forskrift om trykkpåkjent utstyr (FTPU) (direktiv 97/23/EØS) NS EN beholdere NS EN rørsystemer 1)Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering.

12 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 12 av 19 Kommentarer til Tabell III: (1) Når det gjelder valgte standarder/forskrifter for HBWR Klasse 1, må det tas hensyn til at reaktoranlegget ikke er konstruert i henhold til noen av disse. ASME [20] angir at ved modifikasjon og inspeksjon av eksisterende komponenter skal standard brukt ved konstruksjon legges til grunn. Standarder/forskrifter som er valgt brukt ved HBWR kan dermed i visse tilfeller kun følges delvis eller være veiledende. I tabellen skal punkt 1) overholdes og punkt 2) brukes som retningsgivende så lenge det ikke er i strid med punkt 1). (2) ASME XI [20], IWA-4000 gir generelle retningslinjer for reparasjon og utskiftninger, av trykkbelastede komponenter og deres opplagring, stusser, deler osv. Reparasjon/utskiftning omfatter aktiviteter som sveising og slaglodding, fjerning av metall, samt fjerning, tilføying og modifikasjon av enheter og systemer. Kravene i standarden gjelder for anskaffelse, konstruksjon, reparasjons-/ utskiftningsaktiviteter og installasjon, undersøkelse og trykktesting, og gjelder uansett årsaken til reparasjonen/utskiftningen eller hvilken metode som ble benyttet for å bestemme at reparasjon/utskiftning er nødvendig En enhet som skal benyttes ved utskiftning/reparasjon, skal oppfylle konstruksjonstandarden (Construction Code) slik at: Når en eksisterende enhet skal erstattes, skal den nye enheten oppfylle de samme krav som den gamle gjorde. Når en ny enhet bygges til et eksisterende anlegg, skal standarden som benyttes ikke være eldre enn den eldste standarden som er benyttet for dette anlegget. Når et nytt system utfører samme funksjoner som andre systemer i anlegget, skal den standarden som benyttes for det nye systemet, ikke være eldre enn den eldste standarden som er benyttet for de øvrige systemene. Ved konstruksjon av ASME Class 1 rørledninger stilles det dessuten spesielle krav til de mekaniske sammenføyningene: Flensede sammenføyninger er tillatt. Ekspansjonssammenføyninger er ikke tillatt. Gjengede sammenføyninger der det kun er gjengene som forsegler er ikke tillatt. Dersom forseglingssveis benyttes, skal spenningsanalysen inkludere spenningene i sveisen pga. avbøyning (deflection) av de sammenføyde delene. Flare eller flareløse skrueforbindelser kan benyttes i rør der ytre diameter (OD) ikke overstiger Trykksatt utstyr i eksperimentalkretsene I henhold til DSB-dokument 2004/2427/BUKN [21] skal trykkbeholdere og rørsystemer i eksperimentalkretsene som omfattes av den nukleære delen av anlegget, bygges, endres eller repareres i henhold til Temaveiledningen til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering [19] som igjen viser tilbake til Forskrift om trykkpåkjent utstyr [18]. DSB aksepterer at trykkpåkjent utstyr og enheter i eksperimentalkretsene tas i bruk internt ved IFE i henhold til 27 [18] uansett betingelsene i 25 og 26. Unntaket gjelder bestemmelsene om krav til samsvarsvurdering av eksperimentelt utstyr og gjelder ikke de grunnleggende sikkerhetskrav i forskriftens vedlegg 1 [18]. 4.3 Mekaniske egenskaper til reaktortanken Forskrifter fra tallet (opprinnelig byggenorm) Ved produksjon av reaktortanken ble denne tested i henhold til krav fra Arbeidstilsynets Kjelekontroll [22]. Tanken er designet for et arbeidstrykk på 40 bar, med en metningstemperatur på 250ºC og ble trykktestet ved romtemperatur og 54 bar. Spenningsmålinger ble foretatt ved trykk- og temperatursykler mellom 100ºC og 180ºC for å bestemme kjøleratene.

13 Dokument ID: SAR 2 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 13 av Dagens forskrifter Materialovervåkningsprogrammet ved HBWR er regulert av ASME Code Section IX [20] og the Nuclear Regulatory Commission s (NRC) regulation 10 CFR Part 50 [23]. Deler av disse regelverkene gir prosedyrer for hvordan analyser skal gjennomføres for å gi konservative estimater slik at eldre anlegg overholder de nye kravene til sikkerhet. Operasjonsgrensene for HBWR vil derfor tilfredsstille de samme sikkerhetskravene som settes til nye anlegg. Analysen for operasjonsbetingelsene for reeaktortanken ved HBWR er gitt av: USNRC Regulatory Guide Radiation Embrittlement to Reactor Vessel Materials [24]. USNRC 10 CFR Appendix G to Part 50 - Fracture Toughness Requirements [23]. ASME XI Appendix G - Fracture Toughness Criteria for Protection Against Failure [20]. NUREG-0800, NRC Standard Review Plan Section Pressure-Temperature Limits [25]. NRC, ASME, og andre institusjoner har en kontinuerlig evaluering av forhold knyttet til endring av mekaniske egenskaper relatert til bestråling. IFE følger de anbefalinger som gis med hensyn til aldring av reaktoranlegg. 4.4 Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner konstrueres og vedlikeholdes i henhold til norske forskrifter som er normert med grunnlag i de europeiske standardene. Følgende forskrifter følges: FEF, Forskrift om elektriske forsyningsanlegg FEL, Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg NEK 400, Elektriske lavspenningsinstallasjoner FSE, Forskrift om sikkerhet ved arbeid og drift av elektrikse anlegg 4.5 Brann Følgende lover og forskrifter er gjeldende vedrørende brannvern: - Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT), 2002 (forebyggendeforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 ajourført med endringer senest ved forskrift 26. januar 2007 nr. 96 (TEK) med veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. utgave april 2007 (VTEK) - Tidligere gjeldende byggforskrifter - Internkontrollforskriften I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 2-1 skal eier av ethvert brannobjekt sørge for at det er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholdes slik som forutsatt i tillatelse etter plan- og bygningslovens 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4 Prosesser... 3

1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4 Prosesser... 3 Dokument ID: SAR 18 Utgave nr.: 1 Konf. grad : Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell 2 av 6 Innhold 1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4

Detaljer

OPPGRADERINGER PERIODEN

OPPGRADERINGER PERIODEN Dokument ID: SAR 1, vedlegg 3 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 2 av 8 Innhold INNLEDNING.... 3 1 OPPGRADERINGER PERIODEN 1990-1993... 3 2 OPPGRADERINGER PERIODEN 1994-1996...

Detaljer

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet.

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet. TILSYNSRAPPORT Objekttype: B 1 Objektnavn: Rørvik Fisk og Fiskematforretning Adresse: Str,94442Igt-.-1-0 F,So RfAT-Pc Poststed: 7900 Rørvik cl Gnr.: 10 Bnr.: 7, 187 Feste nr.157 I medhold av Lov av 14.

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as Kvalifikasjon og dokumentasjon Tore Woll Teknologisk Institutt as Hvorfor stoler vi på piloten? Har sporbar kompetanse Internasjonalt system Krav om sertifikat Krav til selskapet Krav til dem som lærer

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Kuldeanlegg med ammoniakk Fylleanlegg for gassflasker for LPG Dokumentet inneholder generell informasjon, sjekkliste og utdypende veiledning til den enkelte

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hvordan skal brannvesenet gjennomføre tilsyn Jan-Tore Dilling Enhet for forebygging 1 Systemrettet tilsyn Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS Arild Dahlberg, Teknisk sjef, Akershus Energi Varme AS Agenda Lover og forskrifter Risiko Risikoreduserende tiltak Hva er mest «vanlig» Opplevde hendelser Erfaringene

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør 1 Forebyggende arbeid Tiltak hentet fra St meld 35 (2009-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Nytt fra myndighetene DSB. Ex-forum 2011 Gardermoen 19. 20. september

Nytt fra myndighetene DSB. Ex-forum 2011 Gardermoen 19. 20. september Nytt fra myndighetene DSB Ex-forum 2011 Gardermoen 19. 20. september Frode Kyllingstad Senioringeniør Enhet for elektiske anlegg 1 Temaer Nordisk ATEX-møte 2011, NKS, i Stockholm Ladestasjoner for Elbiler

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Innhold FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 2 GENERELL BESKRIVELSE... 3

Innhold FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 2 GENERELL BESKRIVELSE... 3 Dokument ID: SAR 1 Utgave nr.: 2 Konf grad: Tekst: Åpen Figur: Konfidensiell Side 2 av 13 Innhold FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 2 GENERELL BESKRIVELSE... 3 2.1 Primærkrets... 3 2.2 Sekundærkrets... 4 2.3

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning. Bjørn Davidsen Uni Pluss AS

Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning. Bjørn Davidsen Uni Pluss AS Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning Bjørn Davidsen Uni Pluss AS Agenda Bakgrunn Krav til løsningen Løsningsforslag Status og videre fremdrift Spørsmål Bakgrunn Ønske om å utvikle funksjonalitet

Detaljer

Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS

Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS - Storulykkepotensialet ved virksomheten og det forebyggende arbeidet. - Hovedelementene i beredskapsplan/industrivern inkl varsling.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

BRANNVESENETS TILSYNSAKSJON MED FARLIG STOFF 2013

BRANNVESENETS TILSYNSAKSJON MED FARLIG STOFF 2013 BRANNVESENETS TILSYNSAKSJON MED FARLIG STOFF 2013 BOLIGSAMEIER DOKUMENTET INNEHOLDER GENERELL INFORMASJON, SJEKKLISTE OG UTDYPENDE VEILEDNING TIL DEN ENKELTE PARAGRAF I SJEKKLISTA. GENERELL INFORMASJON

Detaljer

Dokumentasjon. Teknisk dokumentasjon. FDV- Dokumentasjon

Dokumentasjon. Teknisk dokumentasjon. FDV- Dokumentasjon Dokumentasjon Dokumentasjon Teknisk dokumentasjon FDV- Dokumentasjon Dokumentasjon TEK 10 Kap. 4 4-1 Ansvarlig PRO og UTF skal fremlegge nødvendig dokumentasjon for igangsetting, forvaltning, drift og

Detaljer

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE 0.12.08 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 GENERELLE OPPLYSNINGER OM BYGGET 2.1 BYGNINGSTEKNISK INFORMASJON TEGNINGER 4 BRANNVERNORGANISASJON 4.1 BRANNVERNLEDER OG BRUKER 4.2 TELEFONLISTE

Detaljer

Brannvernkonferansen 2012 seminar 3

Brannvernkonferansen 2012 seminar 3 Brannvernkonferansen 2012 seminar 3 Er gassanlegg i Norge sikre nok? Erfaringer etter 3 år med ny forskrift Sjefsingeniør Berit Svensen, DSB 1 Bakgrunn for ny forskrift Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011 NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Utferdiget i Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR..../2011 av [ ] om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Dato: 30. april 2008 Ref: 2006/00503/520.3 Statens strålevern Helse- og omsorgsdepartementet

Dato: 30. april 2008 Ref: 2006/00503/520.3 Statens strålevern Helse- og omsorgsdepartementet Innstilling Dato: 30. april 2008 Ref: 2006/00503/520.3 Fra: Til: Statens strålevern Helse- og omsorgsdepartementet STATENS STRÅLEVERNS INNSTILLING TIL INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKKS SØKNAD OM FORNYET KONSESJON

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag www.vhbrl.no Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag Alle virksomheter, herunder alle boligselskap, er underlagt Forskrift om Internkontroll av 1.1.1997. Her

Detaljer

Brannvernorganisering

Brannvernorganisering Brannvernorganisering ved Innhold: 1. Branninstruks 2. Oversikt over brannvernorganisasjonen 3. Instruks for områdeansvarlige 4. Dokumentasjon av brannvernopplæring for nyansatte 5. Skjema for kvartalsvis

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

0 7 JllLi 20. Arkivsaksnr, nr. beh. Arkivkode S Kop' Fc

0 7 JllLi 20. Arkivsaksnr, nr. beh. Arkivkode S Kop' Fc S1 sdairmefkutnonrastseiktk av 5 Vår saksbehandler Heidi Margareth Johansen, tlf. 3341 27 84 feorrhet og beredskap Dokument datovår referanse y KVINNHERAD Deres datoderes KOMMUNE Til alle norske kommuner

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN.

RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN. RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN. Første utgave: 20.05.1998 Andre utgave: 25.07.2002 Innledning Forskrift om brannforebyggende tiltak

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Elektriske installasjoner i Ex-områder: Tilsyn, regelverk og kompetansekrav

Elektriske installasjoner i Ex-områder: Tilsyn, regelverk og kompetansekrav Elektriske installasjoner i Ex-områder: Tilsyn, regelverk og kompetansekrav 13. 15. september 2011 Oslo - Kiel Frode Kyllingstad Senioringeniør Enhet for elektriske anlegg DSB frode.kyllingstad@dsb.no

Detaljer

Elregelverket og gassinstallasjoner

Elregelverket og gassinstallasjoner Elregelverket og gassinstallasjoner Hvor går grenseflatene mellom el-installasjoner og gassinstallasjoner sett fra el-regelverket sitt ståsted? DLE-konferansen 2012, Trondheim Frode Kyllingsstad, Enet

Detaljer

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag -

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag - NORGE Utlegningsskrift nr. 125070 Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20 Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.12.1968

Detaljer

RAPPORT FRA TILSYN MED

RAPPORT FRA TILSYN MED RAPPORT FRA TILSYN MED TROMS KRAFT VARME AS Dato for tilsyn: 2010-03-18--2010-03-19 Type tilsyn: Inspeksjon Informasjon om tilsynsobjekt Klient Kommune Foretaksnr. TROMS KRAFT VARME AS Tromsø 979899114

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Forslag til løsning 1 Plantegning 2 Plantegning galleri 3 Oppgave 1 Brann- og eksplosjonsvernlovens 7 sier at: Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet avdelingsdirektør Torill F. Tandberg, DSB 1 Bakgrunn Verne liv, helse miljø og materielle verdier

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014 Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika Mars 2014 1 Vår historie 1. Terminalens betydning for lokal forsyning av drivstoff 2. Fjelltankene er ikke en bærekraftig løsning 3. Tidsplan 4. Evaluering

Detaljer

Egenkontroll av sikkerhet

Egenkontroll av sikkerhet Egenkontroll av sikkerhet Innledning Den enkelte andelseier/beboer er ansvarlig for at boligen er i forsvarlig stand, og at den brukes og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke oppstår fare for beboere

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Driftskonferansen 2011.

Driftskonferansen 2011. Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Hva kan vi forvente og kreve?

Hva kan vi forvente og kreve? Risikovurdering som grunnlag for valg av Tekniske løsninger Sikkerhetstiltak Hva kan vi forvente og kreve? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Avdeling for forebygging og elsikkerhet Enhet for elektriske

Detaljer

Vedlegg 1 Grunnleggende helse- og sikkerhetskrav

Vedlegg 1 Grunnleggende helse- og sikkerhetskrav Vedlegg 1 Grunnleggende helse- og sikkerhetskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.07.2016 Vedlegg 1 Grunnleggende helse- og sikkerhetskrav INNLEDENDE MERKNADER 1. Forpliktelser i henhold

Detaljer

Brannverninstruks August 2013

Brannverninstruks August 2013 Brannverninstruks BRANNVERN VED Denne brannverninstruksen inneholder foruten alle instrukser ved også et oversiktskart med avmerket oppsamlingsplass og kart over brannvernorganisasjonen ved. Ansvarlig

Detaljer

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter?

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Presentasjon Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Aktuelle forskrifter og krav Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Hvilke regler

Detaljer

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Innholdsfortegnelse Innledning!...!2! DEL I Generell informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner!...!3! Hva er prefabrikkerte stålkonstruksjoner?!...!3!

Detaljer

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i Installasjoner PBL 93 e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende

Detaljer

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Intern service Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 IR si tilrådning AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar 1.Implementere internkontrollsystemet

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sjefingeniør Jostein Ween Grav Avdeling for elsikkerhet Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 1 1.

Detaljer

1 OMFANG...2 2 BYGNINGSINSTALLASJONER...3 3 VARMEKABELANLEGG...4 4 ØVRIGE TEKNISKE INSTALLASJONER...5

1 OMFANG...2 2 BYGNINGSINSTALLASJONER...3 3 VARMEKABELANLEGG...4 4 ØVRIGE TEKNISKE INSTALLASJONER...5 Øvrige installasjoner Side: 1 av 5 1 OMFANG...2 2 BYGNINGSINSTALLASJONER...3 3 VARMEKABELANLEGG...4 4 ØVRIGE TEKNISKE INSTALLASJONER...5 Øvrige installasjoner Side: 2 av 5 1 OMFANG Dette kapitlet omfatter

Detaljer

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Hvilke plikter har bygningseier? Trond Dilling Forebyggende sikkerhetsopplæring Helse- miljø- og sikkerhetslovgivningen stiller krav til systematisk sikkerhetsarbeid

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Rissa kommune Rådhusveien 13 N-7100 RISSA Vår saksbehandler Hans Marius Wold Vår ref. / oppgis ved alle henv. Deres ref. Lise Tønnesen Dato 1624/155/9 - Leikvang trygdeboliger Husbysjøen - Tilsynsrapport

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Innherred samkommune Brannforebygging

Innherred samkommune Brannforebygging Innherred samkommune Brannforebygging AMU møte 11.4.2016 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Fra 1990. Opphevet 1.1.2016 Erstattet av Forskrift om brannforebygging Ikrafttredelse 1.1.2016

Detaljer

Institutt for energiteknikk OECD HALDEN REACTOR PROJECT. Haldenreaktoren

Institutt for energiteknikk OECD HALDEN REACTOR PROJECT. Haldenreaktoren Institutt for energiteknikk OECD HALDEN REACTOR PROJECT Haldenreaktoren HALDENREAKTOREN -1- Beliggenhet/ anleggsområdet HALDENREAKTOREN Reaktoren i Halden ligger i en fjellhall på nordsiden av elven Tista,

Detaljer