Evaluering av småsamfunnssatsingen i Nord-Salten

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1007/07 ISSN-nr.: Antall sider: 28 Prosjekt nr: 1079 Prosjekt tittel: Evaluering av småsamfunnssatsingen i Nord- Salten Oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune Pris: kr. 50,- av Erika Søfting Tone Magnussen Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Dette arbeidsnotatet presenterer evalueringen av Nordland fylkeskommunes småsamfunnssatsing i Nord-Salten som omfatter kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Satsingen har pågått i årene Småsamfunnssatsingen i Nordland har foregått i to geografiske områder; Nord-Helgeland og Nord-Salten, og omfatter i alt 6 kommuner. Selv om evalueringens fokus har vært rettet mot småsamfunnssatsingen i Nord-Salten, har evalueringen også hatt et sideblikk mot småsamfunnssatsingen i kommunene på Nord- Helgeland. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. Formålet med evalueringen har vært å vurdere bakgrunn, innhold og gjennomføring av småsamfunnssatsingen, i de tre kommunene i Nord-Salten og i fylkeskommunen. På denne bakgrunn vil evalueringen gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuell videre satsing etter Ole Bernt Skarstein har vært kontaktperson i Nordland fylkeskommune, og har raust bidratt med tilrettelegging i forhold til dokument og arkivmateriale knyttet til småsamfunnssatsinga. Informanter i de tre Nord-Salten kommunene og på Helgeland har velvillig svart på våre mange spørsmål, og bidratt med sin tid for å gi oss et godt datagrunnlag. Bodø 15.mars

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD BAKGRUNN, FORMÅL OG FORSKNINGSDESIGN Innledning Om evaluering Tema og problemstillinger i evalueringen Metode og datagrunnlag ORGANISERING AV SATSINGEN I KOMMUNENE Bakgrunn for småsamfunnssatsingen i Nordland fylkeskommune Småsamfunnssatsing i Nord-Salten, historikk og bemanning Tiltak og framdrift NOEN SENTRALE DILEMMA Målsetting Plassering i Nordland Fylkeskommune Lokale problemer, statlig og regional politikk Kontinuitet, kapasitet og kompetanse Nord-Salten, et sammensatt bilde SMÅSAMFUNNSARBEID I ET VIDERE PERSPEKTIV Noen eksempler fra andre prosjekter Hva er utfordringer i småsamfunnsarbeid og hva kan man lære? SMÅSAMFUNNSPROSJEKTET I NORD-SALTEN: KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Konklusjoner Anbefalinger LITTERATUR

5 1. BAKGRUNN, FORMÅL OG FORSKNINGSDESIGN 1.1 INNLEDNING Satsinger rettet mot utkantsamfunn har lang tradisjon i Nordland fylkeskommune. Nordland er et fylke med mange små kommuner og mange samfunn og steder som kan defineres som utkant. Distrikts- og utkantspørsmål har derfor alltid vært aktuelle. I prosjekter som Bygdepolitisk Program og andre satsinger har fylkeskommunen satt i gang målrettede satsinger i forhold til disse stedene.. Fylkeskommunen har over lang tid hatt nær kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet på småsamfunnsfeltet, og vært en aktiv medspiller i utvikling av ulike småsamfunnssatsinger. 1.2 OM EVALUERING Begrepet evaluering blir brukt stadig oftere, og i en rekke ulike betydninger. Folk flest oppfatter evaluering i nær sammenheng med vurdering. En definisjon som er vanlig å bruke i evalueringssammenheng er: Evaluering er kort sagt at beskrive, analysere og fortolke en indsats og dens virkninger. (Adamsen 1986) Ønsket om evaluering må forsås ut fra oppdragsgivers behov for tilbakemelding. Man ønsker kunnskap om hva som er oppnådd med prosjektet, og i hvilken grad de økonomiske virkemidlene er blitt benyttet på en kostnadseffektiv måte. Formålet er imidlertid ikke bare å vurdere effekten av offentlig virkemiddelbruk. Like viktig er det å kunne høste kunnskap og erfaringer, blant annet om hvilke vilkår som må være tilstede for at et tiltak skal fungere godt. Et sentralt element i alt evalueringsarbeid er å tilbakeføre kunnskap til beslutningstakere, deltakere og brukere. Dette er ikke en tradisjonell effektevaluering der formålet er å utvikle kvantitative indikatorer for å vurdere satsingens effekter. Hensikten har vært å beskrive og vurdere satsingen mer i et prosessperspektiv, for dermed å kunne etablere en forståelse for noen av de forutsetninger, muligheter og barrierer som er knyttet til et slikt utviklingsarbeid. Intensjonen har vært å skaffe ny kunnskap om hva som preger slike utviklingsarbeid, og komme med forslag til forbedringer i en eventuell videreføring av satsingen. 1.3 TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I EVALUERINGEN Nordland fylkeskommune har vært opptatt av å få fram en evaluering som kan gi grunnlag for å vurdere ulike sider ved småsamfunnssatsingen i Nord-Salten. Som oppdragsgiver har en vært interessert i å få fram kunnskap om prosessen i småsamfunnssatsingen, det vil si hvordan utviklingsarbeidet har vært organisert og bemannet. Videre har en ønsket et fokus mot samarbeidet mellom kommunene i Nord-Salten og fylkeskommunen, samt en vurdering av økonomi og ressursbruk i småsamfunnssatsingen. Som en del av dette, er evaluator bedt om å vurdere felles problemforståelse og utfordringer på tvers av kommunene, samt identifisere eventuelle kompliserende faktorer for utviklingsarbeid i Nord-Salten. Selv om evalueringsoppdraget formelt sett har vært knyttet til den delen av småsamfunnssatsingen som har foregått i Nord-Salten, har det underveis i arbeidet vært både nyttig og nødvendig å ha et blikk 3

6 også småsamfunnssatsingen på Nord-Helgeland. Dette har bidratt til å sette arbeidet i Nord- Salten inn i en større ramme, samtidig som det til en viss grad har vært mulig å se de to delene av småsamfunnssatsingen i sammenheng. For å kunne gi svar på disse spørsmålene, er evalueringen derfor lagt opp i tre deler: 1. Dokumentasjon av småsamfunnsarbeidet i de tre kommunene i Nord-Salten. Her legges det vekt på å beskrive form og innhold i småsamfunnssatsingen, fra oppstarten og frem til i dag. Hvilke tematiske arbeidsområder kommunene har valgt å arbeide innenfor, vil være et viktig forhold å dokumentere. Valg av arbeids- og samarbeidsformer er et annet viktig tema: hvordan arbeider en i småsamfunnssatsingen, og hvordan foregår samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen? Organisering av småsamfunnssatsingen er et tredje tema, der det er sentralt å dokumentere hvordan arbeidet til nå har vært organisert, i kommunene, mellom kommunene og mellom kommunene og fylkeskommunen. Kontakt og kommunikasjon med eksterne samarbeidsparter er det fjerde forholdet som blir dokumentert. 2. Analyse og vurdering av småsamfunnsarbeidet i Nord-Salten, utgjør den andre hoveddelen av evalueringen. På bakgrunn av dokumentasjonen i del 1, gjøres det analyser og vurderinger der disse spørsmålene er særlig sentrale: Hva preger innholdet i småsamfunnssatsingen? Hvordan har arbeidsformer og organisering preget samarbeid og framdrift? Hvilke resultater har det vært mulig å oppnå? 3. Tilrådinger og faglige innspill, der evaluator setter småsamfunnssatsinga i Nord-Salten inn i en større sammenheng, er del tre av evalueringen. Her legges det vekt på å trekke fram erfaringer fra lignende utviklingsarbeid i andre deler av landet, og bruke dette erfaringsmaterialet for å trekke konklusjoner og komme med tilrådinger til videre organisering av småsamfunnsarbeidet 1.4 METODE OG DATAGRUNNLAG I en evaluering av denne typen, der ønsket er å kartlegge prosesser og analysere sammenhenger, er en kvalitativ tilnærming velegnet. En kvalitativ tilnærming gir mulighet til å få informasjon om motiver, tenkemåter, strategier, vurderinger og refleksjoner, og gir et godt grunnlag for å analysere prosesser. Evalueringen er basert på data samlet inn gjennom dokumentstudier, intervjuer og observasjon. Det skriftlige materialet omfatter blant annet møtereferater fra Nordland Fylkeskommune og styringsgruppen i kommunene, prosjektbeskrivelse fra kommunene, samt søknader, statusrapporter, brev og annen skriftlig kommunikasjon mellom kommunene og fylkeskommunen. I tillegg har fylkeskommunale og statlige plandokumenter og aktuelle fylkestings- og fylkesrådssaker, samt andre relevante offentlige dokumenter blitt gjennomgått. En del rapporter og annet materiale fra liknende satsinger og prosjekter på landsbasis inngår også i materialet. Personlige intervju med aktører involvert i småsamfunnssatsingen danner en sentral del av datagrunnlaget for evalueringen. Informantene har vært ordførere og rådmenn i alle tre 4

7 kommuner, saksbehandler i Nordland fylkeskommune, representant for fylkesrådet, prosjektledere, samt representanter for kunnskapsinstitusjoner i regionen.. I tillegg er representanter for styringsgruppa for satsingen på Nord- Helgeland intervjuet. Deltakende observasjon fra et fellesmøte i småsamfunnssatsingen mellom kommunene i Nord-Salten, Nord-Helgeland og Nordland fylkeskommune inngår også i data materialet. 5

8 2. ORGANISERING AV SATSINGEN I KOMMUNENE 2.1 BAKGRUNN FOR SMÅSAMFUNNSSATSINGEN I NORDLAND FYLKESKOMMUNE Småsamfunnssatsingen som er gjenstand for denne evalueringen, føyer seg som inn i en rekke av programmer, satsinger og annet utviklingsarbeid i og for distriktene i regi av Nordland fylkeskommune. Småsamfunnssatsingen, slik den framstår fra 2001, har sine røtter i nasjonale føringer fra St.meld. nr. 34 ( ) Om distrikts- og regionalpolitikken. I denne meldingen introduseres begrepet småsamfunn, definert som områder med stor nedgang i befolkningen og lang avstand til regionale sentra. I daværende kommunal og regionalminister Erna Solbergs redegjørelse Vekst- i hele landet (april 2002) poengteres viktigheten av å stimulere til stabilisering og vekst i landets småsamfunn. Regjeringens fokus ble fulgt opp med midler innenfor RUP. 1 Satsingen på småsamfunn i Nordland er forankret i Fylkesplan for Nordland med tilhørende handlingsprogram, samt i utviklingsprogram Nordland I fylkesplanen omtales satsingen mot småsamfunn slik: Strategier for levende småsamfunn og distrikter. Mange områder i Nordland er det en vil kalle småsamfunn og distrikter og, som nevnt innledningsvis i dette kapitlet, mange av disse områdene har i liten grad muligheter for å kunne bli del av en sterk BAS-region. Disse områdene er svært viktige for mange mennesker og bedrifter, og det er en stor utfordring for Nordlandssamfunnet å legge til rette for å stabilisere folketallet i disse områdene, slik at trivsel, bolyst og verdiskapning opprettholdes og økes. Sikre grunnleggende tilbud i småsamfunn/distrikter. De områdene som ikke er tilknyttet de største sentraene skal sikres et grunnleggende servicetilbud som dekker de mest sentrale behovene. Avstandsreduserende tiltak. For å bedre befolkningens tilgang til et bredere service- og kulturtilbud, og for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Utdanning og kompetanseheving. For å gi gode utdanningstilbud nært bostedet, og sikre næringslivet arbeidskraft som har en kompetanse som de har behov for. 2 Fylkestinget baserer sin definisjon av småsamfunn på St.meld.nr.34 ( ), og presiserer videre at det skal dreie seg om områder som faller utenfor BAS-regionene, med mer enn 50 minutters pendleravstand til nærmeste større sentra, har lavt folketall, og som har hatt varig befolkningsnedgang. Dette omfattet i alt kommuner og 6-8 deler av kommuner i Nordland i Av disse ble kommunene Hamarøy, Tysfjord, Steigen, heretter kalt Nord- Salten, og Lurøy, Rødøy og Træna, heretter kalt Nord-Helgeland, valgt ut som satsingsområder. (FT-sak 86/2002). 1 RUP- Regionale utviklingsprogram 2 Fylkesplan for Nordland , s. xx 6

9 2.2 SMÅSAMFUNNSSATSING I NORD-SALTEN, HISTORIKK OG BEMANNING Historikk Småsamfunnssatsingen kom som nevnt i stand etter signaler fra Kommunal og Regionaldepartementet. Allerede før Nordland fylkeskommune fikk tilført statlige midler til satsingen, var man klar med avklaringer og planer for prosjektet. Fylkestinget i Nordland valgte i september 2002 ut Steigen, Hamarøy og Tysfjord som et av to hovedsatsingsområder i sin småsamfunnssatsing. (FTS 82, 2002) I januar 2003 ble det på initiativ fra fylkeskommunen avholdt et møte med kommunene for å drøfte satsingen, og komme i gang med organisering og konkretisering av kommunenes arbeid. Dette møtet ble fulgt opp allerede 25. februar 2003, etter at kommunene hadde fått tid til å gjøre en del avklaringer. I dette andre møtet ble det fastslått at arbeidet skulle ledes av en styringsgruppe bestående av ordførere og rådmenn i de tre kommunene. Nordland fylkeskommune skulle ha observatørstatus i gruppen. Kommunene ønsket å ansette en prosjektkoordinator for satsingens tre år, som skulle ha sekretærfunksjon, samt sikre prosjektets forankring i næringslivet, være pådriver og følge opp delprosjekter. Kommunene så for seg at finansieringen av prosjektlederstilling skulle være et spleiselag mellom kommunene og Nordland fylkeskommune. Det ble utformet en søknad til fylkesrådet om midler til denne stillingen, med forslag til tiltak og innhold i satsingen. Man satte seg mål om at styringsgruppa skulle utarbeide hovedmål og prosjektrammer, samt stillingsinstruks for prosjektleder, i løpet av våren Søknaden om midler til prosjektlederstilling ble avslått av Fylkesrådet i oktober 2003 (sak164/2003). Fylkesrådet valgte i samme møte å bevilge til et forprosjekt til kommunene i Nord-Salten, med den begrunnelse at en mente det var behov for ytterlige konkretisering, samt bedre forankring av satsingen. I vedtaket står det: Fylkesrådet anbefaler kommunene Hamarøy, Steigen og Tysfjord å arbeide videre med konkretisering, struktur og organisering av et felles utviklingsprosjekt samt vurdere om det er flere aktører som bør inviteres med i den aktuelle rolle samt oppsummering av erfaringer av tidligere relevante prosjekter.(frs 164/2003) Videre bevilget fylkesrådet til å utrede og vurdere om opprettelse av tiltakssone i Nord-Salten kunne være et aktuelt tiltak å arbeide for i prosjektet. (Fylkesrådssak 164/2003) Nordland fylkeskommune engasjerte Agderforskning for å utrede tanken om tiltakssoneetablering. Da rapporten forelå ble den lagt fram for fylkeskommunen og kommunene i et møte. I redegjørelsen kom det fram at Agderforskning mente det var liten statlig vilje til å etablere tiltakssone i nye områder. I utredning til fylkestingssak oppsummeres utredningen slik: Konklusjonen ble her at det ikke ble vurdert som tilrådelig å arbeide videre med denne typen tiltakssone, men heller med utprøving av enkelte av virkemidlene. (FT-sak 95/06) Kommunene i Nord-Salten ansatte ved årsskiftet en lokal prosjektleder i to måneders engasjement til å gjennomføre forprosjekt i tråd med fylkesrådets anbefalinger. Forprosjektet ble brukt til å kartlegge tidligere arbeid og å konkretisere innholdet i satsingen. Dette var rett etter kommunevalget, og alle tre kommunene fikk ny politisk ledelse. Som resultat av forprosjektet, og etter møter og drøftinger i styringsgruppa med ny sammensetning, 7

10 ble det våren 2004 sendt ny søknad om midler. Denne gangen var det utarbeidet en konkretisering av tiltak innen satsingen. De foreslåtte tiltak var etablering av aktivitetssone, Regionalt Kultur- og næringsfond, Strategisk utviklingsprogram for Nord-Salten, samt en rekke enkelttiltak, som arbeid med temaene generasjonsskifte i landbruket og småskalaproduksjon, bredbånd, felles transportplan med mer, og å arrangere en Nord-Salten konferanse. Søknaden fikk ikke noe formelt svar fra Nordland fylkeskommune, men en del av tiltakene ble imøtekommet med fylkeskommunale midler. Kultur- og næringsfond, engasjement av KUN3 i kommuneplanprosess, søknad til Husbanken/KRD ang. boligfinansiering, samt Nord- Salten-konferanse fikk støtte. I tillegg ble det senere bevilget til ekstern konsulent. Disse ble brukt til å engasjere konsulent fra VINN for å få fram problemstillinger knyttet til samferdsel og fiskeri, inkludert å arrangere en samferdselskonferanse. Ifølge fylkestingssak kom den organiserte småsamfunnssatsingen i gang i Nord- Salten i 2005, og prosjektperioden løper til For Nord-Helgeland regnes prosjektperioden til (FTS 95/2006) Det vil si at disse første rundene med møter og søknader ikke blir regnet som en del av prosjektperioden. Hvorfor man ikke regner at Nord- Salten var i gang med sin satsing før 2005 er noe uklart, da endelig prosjektbeskrivelse fra disse kommunene forelå våren Bemanning Styringsgruppa i prosjektet har fra starten av bestått av ordførere og rådmenn i alle tre kommunene. Kommunene hadde allerede da satsingen startet et felles forum for interkommunalt samarbeid kalt STH-gruppen, som besto av nettopp ordførere og rådmenn i Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Det var derfor naturlig at arbeidet i styringsgruppen ble lagt til møtene i STH-gruppen. Denne hadde faste møter en gang i måneden. Småsamfunnssaker har ikke stått på sakslisten på alle møter, men strukturen gjorde at løpende oppfølging, oppdatering og samarbeid var lett gjennomførbart. Den løpende oppfølgingen av prosjektet mellom møtene i STH- gruppen, ble delt mellom kommunene. Kommunene har latt sekretariatsfunksjon for småsamfunnssatsingen gå på omgang mellom seg, ett år av gangen. I mangel på annen bemanning i prosjektet, har det med andre ord vært ordfører og rådmann i kommunen som hadde sekretariatet, som har hatt avsvar for å drive arbeidet framover. Mangelen på ytterligere bemanning i prosjektet har vært et problem gjennom hele perioden. Kommunene i Nord-Salten erkjente helt i starten av prosjektet at det ikke fantes kapasitet i kommuneadministrasjonene til å utføre det nødvendige arbeid med småsamfunnssatsingen i tillegg til den daglige drift. Derfor ønsket de å ansette en prosjektleder. Dette ble imidlertid ikke realisert, fordi fylkeskommunen ikke imøtekom kommunenes ønske om finansiell bistand til å finansiere stillingen. To ganger i løpet av prosjektperioden har kommunene i Nord-Salten ansatt prosjektleder/konsulent for kortere perioder, begge gangene med fylkeskommunal medfinansiering. Nå, helt i avslutningen av satsingens første periode, har kommunene i Nord-Salten fått på plass finansiering av en 50% stilling som prosjektleder/sekretariat for satsingen. Dette er noe kommunene har sett behov for og hatt et ønske om fra starten av, men som først nå blir realisert. 3 KUN: Kvinneuniversitetet Nord i Steigen 8

11 2.3 TILTAK OG FRAMDRIFT Vi vil her gjøre kort rede for hvilke tiltak man har fokusert på i satsingen, og hvordan framdriften har vært i arbeidet med tiltakene. Flere tiltak har vært nevnt i møter og andre dokumenter, men vi velger å vektlegge de tiltak kommunene selv trekker fram som viktige, og som er realisert eller brakt videre. Vi velger å dele inn tiltakene i Nord-Saltens småsamfunnssatsing i to kategorier. Den ene kaller vi sentrale rammevilkår, den andre lokale enkelttiltak. Den første kategorien representerer tiltak som retter seg mot nasjonale regler og lovverk, og som krever langsiktige og omfattende prosesser. Den andre kategorien er tiltak som stort sett involverer lokalt nivå, og som derfor er gjennomførbare på kort sikt. Sentrale rammevilkår Tiltakssone Kommunene kom tidlig i prosessen opp med ideen om å jobbe for å få opprettet tiltakssone i Nord-Salten, på modell av tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. De utfordringer man sliter med i Nord-Saltens småsamfunn kunne blitt kraftig redusert ved en slik løsning, som tar tak i flere viktige rammevilkår. Nordland fylkeskommune tok denne ideen videre ved å bevilge midler til å utrede mulighetene for en slik løsning. De engasjerte Agderforskning til å gjøre utredningsoppdraget. Resultatet av utredningen var at man konkluderte med at det var liten eller ingen politisk vilje til å utvide området for tiltakssone. Det som kunne la seg gjøre, var å jobbe videre med enkelte av tiltakene i tiltakssonemodellen. Det var hovedsakelig fylkeskommunen som trakk konklusjonen at man skulle slippe tanken om tiltakssone etter utredningen. I Nord-Salten kommunene er det flere som fremdeles holder tak i denne tanken. Temaet ble diskutert i møte med fylkeskommunen senest i mars 2007, og saken kan derfor ikke regnes som avsluttet eller endelig konkludert. I prosjektbeskrivelsen fra Nord-Salten kommunene fra 2004, bruker man benevnelsen aktivitetssone for å beskrive en modell for bedrede rammebetingelser for næringsliv, offentlig virksomhet og enkeltindivider, som innholdsmessig ser ut til å tilsvare tiltakssonemodellen. Husbanken - særskilte vilkår for distriktene STH-kommunene har i samarbeid med kommunene på Nord-Helgeland gjort et omfattende arbeid overfor Husbanken og Kommunal- og Regionaldepartementet omkring vilkår for unge boligetablerere i distriktene. Kommunene har vært i møte med departementet, og sendte et forslag til et pilotprosjekt med endringer i regelverket. Finansdepartementet ville ikke godkjenne en prøveordning som det ikke finnes midler til å videreføre. Møtet kommunene hadde med KRD 4 fant sted mens departementet var i gang med arbeidet med distriktsmeldinga. Husbankens kontor i Bodø hadde flere dialoger med departementet med utgangspunkt i kommunenes henvendelse, med mål om å få med problematikken rundt risiko ved boligetablering i distriktene. Kommunenes forslag ble avslått av KRD, men Husbanken sentralt har bedt sitt Bodø-kontor å se nærmere på utfordringene i småsamfunn, og komme med forslag til en mulig forsøksordning. Forsøksordningen kan ikke innebære en ren subsidiering av boliger, som det var skissert i kommunenes forslag, men må ta sikte på å finne andre løsninger og modeller. To representanter fra Nord-Salten og to fra Nord- Helgeland dannet i mars 2007 en arbeidsgruppe sammen med representanter fra Husbanken i Bodø, og det blir jobbet videre med saken. 4 Kommunal og Regionaldepartementet 9

12 Inntektssystemet for kommunene Inntektssystemet for kommunene har vært en sak som har blitt drøftet gjentatte ganger i småsamfunnssatsingen. Særlig Steigen kommune opplever å komme særdeles dårlig ut med dagens system, som rammer urimelig skjevt for en del små kommuner. Også denne saken har vært felles for Nord-Salten og Nord- Helgeland, men sistnevnte har jobbet for å få etablert et øy-kriterium i inntektssystemet, og dermed satset på en modell som er spesifikk for deres geografi. I Nord-Salten er det største fremskrittet i denne saken at ordfører i Steigen har fått plass i et nasjonalt utvalg nedsatt av KRD som skal se nærmere på inntektssystemet. Man har dermed fått en kanal for å målbære de utfordringer man står ovenfor i småkommunene. Alle kommunene i småsamfunnssatsingen har fått oppfordring om å bringe inn forslag og argumenter til ordføreren i Steigen. Kompetansesenter for distriktsutvikling I 2006 tar Kommunal- og regionaldepartementet initiativ til etablering av et nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling. Mange steder og miljøer sender inn forslag om eget kandidatur for lokalisering av dette senteret. Kommunene i Nord-Salten utarbeidet i samarbeid med KUN 5 et forslag om etablering av senteret i Nord-Salten. Fylkeskommunene ble bedt om å prioritere mellom innkomne forslag fra eget fylke, og innstille en kandidat til KRD. Nordland fylkeskommune valgte å prioritere et initiativ fra Tjøtta/Alstahaug på Helgeland. Kommunikasjon/samferdsel Med lang avstand til nærmeste regionale senter, har samferdselsspørsmål vært et sentralt punkt for kommunene. Særlig fergepriser og frekvens på fergesamband har vært viktig. I Nord-Salten er imidlertid samferdsel og kommunikasjoner et komplekst spørsmål. Alle kommunene ønsker gode kommunikasjoner for næringsliv og befolkning, men mulige løsninger på behovet er til dels sprikende. Dette har først og fremst sammenheng med geografi. Tysfjord er orientert mot Narvik som nærmeste regionale senter, Hamarøy mot Fauske og Steigen mot Bodø. I Nord- Helgelandskommunene har man sammenfallende interesser og løsningsforslag, og har jobbet med prosjekt Gratis båt. Inspirert av blant annet skjærgårdslovgivningen i Finland, arbeider man for å få aksept for at ferge og hurtigbåt er en del av veinettet for øysamfunn uten fastlandsforbindelse, og at man derfor bør reise gratis eller redusere prisen på båttransport. Et slikt samlende samferdselsprosjekt er ikke mulig å finne i Nord-Salten. Kommunene har imidlertid arrangert en felles samferdselskonferanse, og gjort et omfattende arbeid for å finne løsninger på felles problemer som alle kommunene kan stille seg bak. Lokale enkelttiltak Felles konferanser I 2005 og 2006 arrangerte kommunene to store felles konferanser. Den første hadde vid tematikk, men særlig fokus på næringsliv, mens den andre var en samferdselskonferanse. Konferansene satte fokus på felles problemstillinger og utfordringer i kommunene, og representerte en verdifull møtearena for næringsliv og offentlig sektor. Kommunene selv vurderer disse konferansene som svært nyttige, fordi de satte i gang lokale prosesser og bidro til nettverksbygging og idéutveksling. De representerte også samarbeidsarenaer som ikke 5 Kvinneuniversitetet Nord i Steigen 10

13 fantes fra før. Kommunene har nå ambisjoner om at man skal arrangere slike felles konferanser årlig. Kultur og næringsfond Etter idé fra helgelandskommunene søkte Nord-Salten om midler fra Nordland Fylkeskommune til etablering av Kultur og næringsfond. Dette fikk de positivt svar på, og i tre år har kommunene fått 1,5 millioner, samt at de selv har bevilget samme beløp til fondene, altså fra hver kommune. Fondsmidlene har de fordelt i et fellesfond på 1,2 millioner, samt kommunale fond på pr. kommune. Fondene har bidratt med viktig kapital, og muligheter til å satse på og støtte tiltak i kommunene. Alle kommunene ser på dette som et verdifullt tiltak. Kommunene har utlyst midler fra fondene hvert halvår, bortsett fra siste halvår 2006, da de heller ville bruke midlene til fellestiltak. Blant tiltakene som var høyt prioritert var bredbåndsdekning. Bredbånd til bygda Bredbåndsdekning er viktig for private, men kanskje særlig for næringslivet, og å få full dekning med bredbånd har vært et viktig mål for kommunene. Man har jobbet med dette kontinuerlig under satsingen. Med midler blant annet fra kultur og næringsfond har man nå som mål å få dekket de hvite hull i bredbåndsdekningen som gjenstår. Fiskeriprosjekt I forbindelse med at Brødrene Aasjord i Helnessund gikk konkurs i 2006, startet kommunene et prosjekt rettet mot fiskerisektoren. På dette tidspunktet var en konsulent fra VINN ansatt i prosjektstilling for småsamfunnsprosjektet, og konsulenten representerte en kompetanse og kapasitet som kommunene ellers ikke ville hatt. Arbeidet konsulenten nedla i etterkant av konkursen var svært viktig, og representerte en stor verdi. I etterkant av dette har man videreført arbeidet med fiskerisektoren, blant annet med et kompetanseutviklingsprosjekt med tema kvalitetsheving og ferske produkter. Stedsutvikling En av de tiltak som i senere tid er lansert som et mulig arbeidsfelt innen småsamfunnssatsinga, er arbeid med attraktive tettsteder. Med lang avstand til nærmeste senter, er tettstedene i småsamfunnene i Nord-Salten ekstra viktige. Alle tre kommunene har gjennomført stedsutviklingsprosesser tidligere, men man tenker nå å ta tak i dette på nytt gjennom småsamfunnssatsingen og sette det inn i en større sammenheng. 11

14 3. NOEN SENTRALE DILEMMA 3.1 MÅLSETTING Da småsamfunnssatsingen i Nordland ble satt i gang, var det med bakgrunn i regionalmeldingas signaler om behovet for en særskilt satsing rettet mot småsamfunn. I Nordland ligger fylkestingssak til grunn for fylkeskommunens småsamfunnspolitikk, og denne politikken videreføres av fylkesrådet i tiltredelseserklæringen av Fylkesplan for Nordland ( ) har sterke bo-, arbeids-, og serviceregioner som et av tre hovedtema for strategiske satsinger i perioden. Utviklingsprogram Nordland konkretiserer de tilhørende strategiene på følgende måte: Sterkere samarbeid mellom kommunene Bedre samferdselsløsninger Samarbeid om næringsutvikling og kompetanse Sikre et godt servicetilbud Strategier for levende lokalsamfunn og distrikter Blant kommunene i Nord-Salten blir målsettingene for småsamfunnssatsingen oppfattet ulikt: Den gangen vi startet opp hadde jeg en oppfatning av at målet var å skape livsgrunnlag i disse tre kommunene. Det handlet om å opprettholde bosetting, legge til rette for næringsliv, opprettholde og skape arbeidsplasser. Satsingen var sånn sett en slags kompensasjon for at man ligger til sånn som man gjør. Føringene for prosjektet har kommet fra fylkeskommunen. Selv har jeg ikke syntes disse føringene har vært særlig presise, for å si det mildt. Føringene har hele tiden kommet fra det regionale nivået Det var mye uklart i starten. Signalene fra fylkeskommunen var ikke entydige. Det var vanskelig å komme fram til hva vi skulle ha tak i. Vi famlet i blinde, kan du si, på grunn av uklare signaler fra fylkeskommunen Det finnes ikke noen felles målformulering for kommunene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen bygger på de overordnede mål som er formulert i Utviklingsprogram Nordland og de fylkestingssaker som angår småsamfunnssatsingen. Kommunene har selv definert målet for satsingen slik: Småsamfunnsprosjektet skal bidra til at befolkningsutviklingen i Nord-Salten stabiliseres ved at verdiskapingen økes gjennom bevisst satsing på næringsliv infrastruktur kompetanse velferdstilbud. 6 I tillegg skriver de i prosjektbeskrivelsen at målsettingen er at Nord-Salten skal være attraktiv for å rekruttere nye innbyggere og utvikle nye bedrifter. 7 6 Nord-Salten -et mangfold av småsamfunn. Prosjektbeskrivelse , s. 4 7 Nord-Salten -et mangfold av småsamfunn. Prosjektbeskrivelse , s. 1 12

15 Dette viser at det i svært liten grad har eksistert en felles og omforent målforståelse i småsamfunnssatsingen. Fylkeskommunen baserer seg på overordnede formuleringer i plandokumenter, og legger disse til grunn for sin innsats, mens kommunene har en noe annen, og langt mer konkret forståelse av satsingens målsettinger. 3.2 PLASSERING I NORDLAND FYLKESKOMMUNE Ved oppstarten av småsamfunnssatsinga, var daværende fylkesråd Alf Ivar Samuelsen en nøkkelperson. Aktørene i Nord-Salten-kommunene trekker fram Samuelsen som en dyktig og engasjert politisk drivkraft i småsamfunnsarbeidet: I oppstarten av programmet var det Alf Ivar Samuelsen som var fylkesråd, og han var tydelig på hva han ville. I den tidlige fasen av satsinga skjedde det en del endringer, både knyttet til personer i fylkesrådsposisjonen og i posisjonen som saksbehandler, i tillegg til at det skjedde en endring av satsingas administrative tilhørighet. Blant aktørene i Nord-Salten ble dette opplevd som forvirrende: Satsinga har på mange måter vært en kasteball i systemet hos fylkeskommunen. Det starta på avdeling for plan og næring. Senere ble det overført til kultur og miljø og ny fylkesråd. Så var det tilbake til næring igjen, denne gangen med ny fylkesråd, som senere ble erstattet av en annen. Vi har hatt ok kontakt med fylkesrådene, jeg har opplevd de som lyttende. Men den skiftende politiske deltakelsen har gjort det vanskelig å forholde seg til politisk ledelse i fylkeskommunen: hvem er det som har ansvar og hvem føler ansvar?. Denne uklarheten bidro også i en viss grad til at utviklingsarbeidet ble forsinket: Det sto stille i lang tid, og det er mye på grunn av uklarhet i fylkeskommunen. Jeg følte at engasjementet derifra ikke var så stort. Etter en tid var den organisatoriske plasseringa på plass i nærings- og samferdselsavdelinga, og kommunene opplevde det som en stor fordel å ha en fast saksbehandler som kontaktpunkt inn i fylkeskommunen. Aktørene i Nord-Salten uttrykker stor tilfredshet med å ha fått en link inn i systemet Samtidig gir de uttrykk for at de opplever en viss ubalanse i kontakten mellom fylkeskommunene og kommunen: Det har vært mange merkelige situasjoner underveis, f.eks når vi sitter tre ordførere i møte med en saksbehandler i fylkeskommunen. Da kan en spørre seg hvor er forankringa i fylket? Samarbeidet med fylkeskommunen har jo foregått mellom politikere hos oss og administrasjonen hos dem. Vi har hatt mer kontakt med administrasjonen enn med politikere. Det er jo litt merkelig, sett i lys av at NFK, satte som krav at ordførerne skulle være i styringsgruppa for å sikre forankring. Flere av aktørene i Nord-Salten gir uttrykk for klare forventninger til engasjement fra fylkeskommunens side både politisk og administrativt i forhold til småsamfunnssatsingen. Ikke alle disse forventningene ble innfridd: Fylkeskommunen trakk seg på en måte tilbake etter å ha tatt initiativ til satsingen. De fulgte ikke opp som rådgiver overfor kommunene, eller som talerør videre til statlig nivå. Samtidig blir det understreket fra kommunenes side at kontakten med fylkesrådet har vært god, spesielt i de sammenhenger der kommunene selv har tatt initiativ til kontakt gjennom møter. 13

16 De mange endringene og uklarhetene med hensyn til satsingas politiske og administrative tilhørighet i fylkeskommunen har satt sitt tydelige preg på oppstarten av småsamfunnssatsinga i Nord-Salten. I den siste tiden ser både politiske og administrative forhold til å ha falt på plass, noe som kommunene oppfatter som avklarende, og som dermed er et godt utgangspunkt for en videre satsing. 3.3 LOKALE PROBLEMER, STATLIG OG REGIONAL POLITIKK Kommunene i Nord-Salten har i denne satsingen valgt å fokusere mye på de store, strukturelle utfordringene som småsamfunn står ovenfor. Rammevilkår som er viktige premisser for småsamfunns utviklingsmuligheter og utfordringer, har vært sentrale i kommunenes prioriteringer fra starten av. Bakgrunnen for dette er i følge representanter for kommunene at satsingen i kraft av å være nasjonalt forankret, gir rom for å ta opp nettopp slike store, overordnede utfordringer, som det ellers kan være vanskelig for en småkommune å få løftet fram til statlige myndigheter. De uttrykker dessuten at det kan være frustrerende å stadig skulle kjempe om å finne løsninger lokalt, på problemer som både er skapt av og bare kan løses i nasjonal politikk. Disse betraktningene deler Nord-Salten kommunene med kommunene på Helgeland, som også har valgt å holde fokus på saker som må løftes opp til nasjonalt nivå for å finne en løsning. Her har fokuset vært på Husbanken, tilpassede ordninger for distriktene, og gratis båt til øysamfunnene, samt øykriterium i inntektssystemet til kommunene. I Nord-Salten har hovedsakene vært Husbanken, inntektssystemet, etablering av aktivitetssone med virkemidler liknende dem man finner i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, og samferdselsspørsmål. At kommunene har valgt å gå inn på problemstillinger som krever tungt og langsiktig arbeid overfor sentrale myndigheter og landsdekkende lov- og regelverk, har av Nordland Fylkeskommune blitt vurdert som forståelig, men utfordrende. Som det uttrykkes i utredningen til FTS 95/2006: Når kommunene likevel velger disse sakene som flaggsaker i småsamfunnsarbeidet, er det et utrykk for en bevisst holdning til hva som er sentrale distriktspolitiske utfordringer og grunnleggende viktig for disse kommunene. Det er et uttrykk for vilje til å spille en rolle i den store distriktspolitikken. Videre påpekes det i fylkestingssaken at småsamfunnsarbeidet er en del av en vedvarende distriktspolitisk prosess nasjonalt, der ulike krafttak og virkemidler har vært satt inn for å motvirke eller balansere sentraliseringen i etterkrigstidens Norge. Det bemerkes også at småsamfunnssatsingen hittil [har] i stor grad vært en del av det vi kan kalle den lille distriktspolitikken. Dette dreier seg gjerne om prosjekter og forsøksvirksomhet som i beste fall kan sies å berøre en flik av det store og sammensatte politiske lappeteppet som legger premissene for regional utvikling. Når kommunene i Nordlands småsamfunnssatsing i så stor grad har turt å ta fatt på den store distriktspolitikken i sitt arbeid, står det altså i kontrast til tidligere småsamfunnsarbeid. Dette representerer en utfordring til Fykeskommunen som initiativtaker i satsingen, og en viktig støttespiller for kommunene. Verken i dokumentstudiene eller i vårt intervjumateriale har vi inntrykk av at denne utfordringen har vært bevisstgjort eller blitt møtt med en gjennomtenkt strategi fra fylkeskommunens side. Til en viss grad har de spilt sin rolle godt, ved å bistå kommunene med utredningsarbeid i forhold til tiltakssone-problematikken, og ved å sammen med kommunene målbære ideer overfor Husbanken og Kommunal- og Regionaldepartementet. Det er allikevel nærliggende å påpeke at seks små kommuner i Nordland, som har få ressurser 14

17 og dårlig kapasitet til prosjektarbeid og utviklingsoppgaver, vil ha behov for tett samarbeid og oppfølging fra regionalt nivå dersom de skal nå fram med å endre grunnleggende vilkår for bosetting og utvikling i småsamfunn. I denne satsingen kan det se ut til at det har vært opp til kommunene å selv få Nordland fylkeskommune med på laget, og at det har vært personavhengig hvordan samarbeidet har gått. Politisk nivå i fylkeskommunen har vært svært lite på banen, og det ser ut til at enkeltpersoners evne til å sette i bevegelse apparatet i fylkeskommunen, har vært avgjørende for hvilken bistand og oppfølging kommunene har fått. Vi mener Nordland fylkeskommune her burde hatt et mer bevisst forhold til sin medvirkning, og synliggjort og tilgjengeliggjort det de kunne bidra med i kommunenes arbeid. I forarbeidet til satsingen i fylkestingssak , er det poengtert at organiseringen av arbeidet skal innebære blant annet -Bevisst arbeid for å få til tverretatlig samarbeid mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale etater for å få mer dynamikk og effektiv utvikling og raskere realisering av utviklingstiltak, samt -Styrke veilederfunksjonen, herunder opplæring i prosjekt og prosessarbeid. Analysene våre viser at dette i for liten grad er fulgt opp i det videre arbeidet med småsamfunnssatsingen. Begge punktene burde blitt viet særlig oppmerksomhet når kommunene valgte å ta fatt på nasjonale strukturer og utfordringer slik som de gjorde. Når det gjelder veilederfunksjonen mener vi fylkeskommunen burde hatt en mer bevisst og synlig strategi. fylkeskommunen var bevisst på at prosessarbeidet i de tunge politiske sakene som ble løftet fram var utfordrende, men ser ut til å ha manglet en tydelig strategi og systematikk i hvordan man kunne veilede og hjelpe kommunene i dette arbeidet. Når det gjelder det tverretatlige samarbeidet ser også dette ut til å ha vært fulgt opp mer eller mindre tilfeldig av fylkeskommunen. Kommunene har selvsagt også spilt en rolle i dette. Når kommunene valgte å ta fatt på store nasjonale strukturelle og politiske utfordringer i sitt arbeid, var dette et bevisst valg. Det ble gjort fordi man så muligheter for å påvirke, ved at man var blitt utpekt som samfunn med særskilte utfordringer, og at det kom klare signaler fra statlig og regionalt nivå om fokus på disse områdene. Men når man tok fatt i slike problemstillinger, burde nok kommunene hatt en klarere tanke om hvordan arbeidet skulle gripes an. For det første har kommunene i Nord- Salten ikke vært klare nok i sine avgrensninger av tiltak og arbeidsområder i prosjektet. Man har hele tiden operert med en liste på mange ulike tiltak, der noen har vært prioritert høyere enn andre, men spissingen har alt i alt vært for lite tydelig. Et eksempel er tiltakssone-idéen. På tross av klare tilrådninger fra Agderforskning og Nordland fylkeskommune om å slippe tanken om opprettelse av tiltakssone i Nord-Salten på grunn av manglende politisk vilje nasjonalt, har kommunene holdt fast ved ideen. Her kunne kommunene i tråd med anbefalingene ha tatt tak i tiltakssonemodellen, og valgt ut enkelttiltak som kunne inkorporeres i en ny modell, og jobbet videre med disse Kommunene i Nord-Salten har så vidt vi kan se heller ikke hatt noen klar strategi for hvordan man skulle ta i bruk tilgjengelige kanaler, og bruke blant annet fylkeskommunens ressurser strategisk og målrettet. Dette kan til en viss grad tilskrives mangelen på kapasitet, men er likevel problemer ved arbeidsformen i satsingen som kommunene kunne og burde tatt tak i. Det er på dette punktet forskjellene mellom satsingene i Nord-Salten og Nord-Helgeland er mest tydelig. På Helgeland har man spisset satsingen bedre, og det ser også ut til at man i større grad har bruk mulige kanaler og hjelpeapparat strategisk. 15

18 Fylkeskommunen kunne også bidratt mer til å oppfylle sin målsetting om at småsamfunnsarbeidet i disse kommunene skulle kunne få overføringsverdi ved kunnskapsoverføring til andre kommuner. I denne satsingen har kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling mellom de to utvalgte områdene i liten grad vært på plass. Å tilrettelegge for nettverk og samarbeid mellom Nord-Salten og Nord-Helgeland er en oppgave som både kommunene og fylkeskommunen burde ivaretatt. Felles for kommunene er at de opplever at kontakten og samarbeidet mellom de to områdene har vært minimalt. Noen felles møter på initiativ fra fylkeskommunen i løpet av satsingens tre-fire år er alt som har vært av kontakt.. Flere av ordførerne og rådmennene gir uttrykk for at fellesmøter burde vært arrangert en gang i halvåret i hele prosjektperioden. Dette er et syn vi støtter. Når Nordland fylkeskommune nå også vurderer arbeidet i de to områdene så forskjellig at den ene får fortsette, mens den andre må underlegges evaluering før eventuell videreføring, er dette noe som vi mener burde vært tatt opp på et langt tidligere tidspunkt. Ett av virkemidlene som kunne vært tatt i bruk for å gjøre noe med eventuelle skjevheter, ville vært nettopp mer erfaringsutveksling og samarbeid. 3.4 KONTINUITET, KAPASITET OG KOMPETANSE Kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord er små kommuner, med henholdsvis 2769, 1821 og 2118 innbyggere ved inngangen til (SSB) Kommuneadministrasjonene er tilsvarende små, og en kommunal stilling dekker gjerne mange funksjoner. Felles for kommunene er også at de har få eller ingen ressurser til generelle utviklingsoppgaver i kommunen. Det er i stor grad ordførerne som må stå for denne type oppgaver, da kapasiteten ikke finnes i andre stillinger i kommunen. Kommunene er tidvis avhengig av å hente ressurser utenfra for å løse utviklingsoppgaver, noe som også har vært tilfelle i småsamfunnssatsingen. Dette er en situasjon kommunene i Nord-Salten deler med svært mange andre små kommuner i Nordland, og i landet for øvrig. Situasjonen gjør at det er svært tilfeldig hvordan kommunen står rustet til å løse omstillinger og utviklingsoppgaver. Det blir i en slik situasjon svært personavhengig hvilken utviklingskompetanse kommunen disponerer. Enkeltpersoners kapasitet, kompetanse, nettverk og tidligere erfaringsbakgrunn blir avgjørende for hvordan kommunen håndterer utviklingsoppgaver. At konsulenter og andre ressurser utenfra dekker deler av kommunens behov for kompetanse og kapasitet innen utvikling, bidrar dessuten til at man ikke får kontinuitet i beredskapen og kompetansen innad i kommunen. Utviklings- og omstillingsoppgaver kan derfor bli særskilt utfordrende for små kommuner som disse. I småsamfunnssatsingen i Nord-Salten har bemanning og kontinuitet i arbeidet vært et stadig tilbakevendende tema. Allerede tidlig i prosjektet så kommunene behov for å øke kapasiteten i kommunene for å ivareta arbeidet i prosjektet. Løsningen kommunene ønsket seg var å opprette en midlertidig stilling som prosjektleder for småsamfunnsarbeidet. For å kunne realisere dette økonomisk, har de to ganger søkt støtte fra Nordland fylkeskommune, noe de fikk avslag på begge ganger. Fra fylkeskommunens side ser det ut til å ha vært sterkt fokus på at styringen av prosjektet skulle ligge hos ordførere og rådmenn, som utgjør styringsgruppa i småsamfunnsprosjektet i Nord-Salten. Kommunene har ikke selv finansiert noen fast prosjektlederstilling før i 2007, der en stilling på 50% ble opprettet. Arbeidet i småsamfunnssatsingen i Nord-Salten så langt har vært preget av at organiseringen ikke har vært tilfredsstillende. Styringsgruppa har selv måttet sørge for framdrift i prosjektet, på tross av allerede pressede arbeidssituasjoner. Ansvaret for å ivareta framdrift og oppfølging av tiltak og prosjekter har først og fremst ligget hos ordfører og rådmann i den kommunen 16

19 som til enhver tid hadde sekretariatet i satsingen. Dette ansvaret har gått på omgang mellom kommunene, ett år av gangen. De tre kommunene hadde allerede før småsamfunnssatsingen en veletablert samarbeidsarena, STH- gruppen, som består av de samme personene som styringsgruppa. STH- gruppen har månedlige faste møter, og saker som angår småsamfunnssatsingen har blitt drøftet på disse møtene, på lik linje med andre samarbeidssaker. Møtefrekvensen har med andre ord vært god, og har gitt gode muligheter til oppfølging av samarbeidet. Det som har bydd på problemer, er mangelen på kapasitet til den daglige drift av satsingen. Styringsgruppa mener at framdriften har lidd under dette. Ordførere og rådmenn har mange oppgaver å ta seg av, og ofte har småsamfunnsarbeidet blitt hengende litt i løse luften, slik at lite eller ingenting har skjedd mellom møtene i styringsgruppa. Den manglende kapasiteten i dette prosjektet ble satt fokus på helt fra oppstarten. Fylkeskommunen og kommunene klarte imidlertid ikke å håndtere denne utfordringen i fellesskap. Etter vårt syn burde det uttrykte behovet for ekstra bemanning eller kapasitet fra kommunene blitt imøtekommet fra fylkeskommunens side. Når kommuneadministrasjonen ser seg nødt til å kjøpe eksterne tjenester for å få arrangert en samferdselskonferanse, slik tilfellet var i denne satsingen, viser det at kapasiteten i kommunene er svært begrenset. Når kommunene ikke har kapasitet til rene administrative oppgaver som dette, er det åpenbart at de står dårlig rustet til å løse utviklingsoppgaver og utnytte mulighetene i et prosjekt som småsamfunnssatsingen. Dette er et generelt organisatorisk problem, som småsamfunnssatsingen kunne bidratt til å løse, dersom fylkeskommunen og kommunene i felleskap hadde tatt tak i problemet på en konstruktiv måte. Dette har ikke blitt gjort, og problemet med manglende kapasitet har fått prege arbeidet i Nord-Salten fram til nå. Nord-Helgeland og Nord-Salten: noen likheter og forskjeller I tillegg til de tre kommunene i Nord-Salten er kommunene Træna, Lurøy og Rødøy på Nord Helgeland med i Nordland fylkeskommunes småsamfunnssatsing. Disse kommunene har allerede fått klarsignal om fortsatt satsing i en ny treårsperiode. (FTS 95/2006) Når kommunene i Nord-Salten ikke har fått det samme, skyldes det at fylkestinget satte krav om denne evalueringen av satsingen før eventuell videreføring. Dette er et klart signal om at Nordland fylkeskommune oppfatter at arbeidet i de tre Helgelandskommunene har gått bra, mens man ikke er like sikker på hvilke erfaringer en kan trekke fra arbeidet i Nord-Salten kommunene så langt.. Vi har derfor valgt også å ha et blikk rettet mot Nord-Helgeland, for å sette småsamfunnsarbeidet inn i en større sammenheng, og for å ha mulighet til å trekke opp noen kontraster mellom de ulike geografiske områdene. I utredningen til Fylkestingssak står det at de to gruppene kommuner har valgt noe forskjellige tilnærmingsmåter til organiseringen av arbeidet. Man konkluderer langt på vei med at organisering og kapasitet i Nord-Salten har vært for dårlig: Nord-Helgeland har satset på å bruke egne krefter, der ordførere og rådmenn har avsatt nødvendig tid og stått sentralt i det løpende arbeid. Steigen, Tysfjord og Hamarøy har hatt en mer uklar arbeidsdeling der både ordførere, administrasjon og eksterne prosjektmedarbeidere periodevis har vært inne i bildet. Denne noe mangelfulle organiseringen og bemanningen av småsamfunnsarbeidet i Nord- Salten/Ofoten har til en viss grad svekket fremdrift og effektivitet i innsatsen i disse kommunene. (FTS 95/2006: 15) 17

20 Dette er en tolkning av situasjonen vi bare delvis kan stille oss bak. Arbeidsdelingen og ansvar for arbeidet i Nord-Salten har så vidt vi oppfatter det ikke vært uklar. Det som derimot har skapt problemer er mangelen på tilstrekkelig kapasitet til å drive strategisk utviklingsarbeid. Om ordførere og rådmenn i Nord-Helgeland har hatt mulighet til å sette av mer tid enn sine kolleger i Nord-Salten, kan vi ikke si noe om. Det er likevel verd å nevne at møtefrekvensen har vært mye høyere i Nord-Salten enn på Helgeland. Kommunene i Nord- Salten identifiserte tidlig et behov for økt kapasitet for å koordinere og utføre det løpende arbeid i småsamfunnssatsingen. Nordland fylkeskommune valgte å avslå søknader fra kommunene om støtte til å etablere en stilling, og har i stedet gitt støtte til to kortere engasjement av eksterne prosjektledere for å løse konkrete oppgaver. Hvorfor kommunene i Nord-Salten mener at de har behov for ekstra kapasitet i kommunen for å få god organisering av småsamfunnsarbeidet, mens Nord-Helgeland ikke har uttrykt det samme behovet, har vi ikke mulighet til å ta rede på her. Men det er tydelig at Nord-Helgeland har hatt ressurser og kapasitet som Nord-Salten har manglet. Nord-Helgeland ser ut til å ha etablert en bedre og mer strategisk arbeidsform enn Nord- Salten. De fikk raskt på plass sine hovedsatsingsområder, og har jobbet målrettet med disse. Resultatoppnåelsen på Nord-Helgeland er foreløpig ikke bedre enn i Nord-Salten, men inntrykket er at arbeidet her har vært mer ryddig, mer strategisk målrettet, og har glidd lettere. Man har tilsynelatende vært flinkere eller mer heldig med å mobilisere og dra nytte av kontakter og muligheter. Man har på en mer effektiv måte tatt i bruk fylkeskommunen som en ressurs, og man har brukt politiske kanaler og andre nettverk og kontakter for å oppnå gehør i fylke og stat. Nærings- og kulturfondet har også blitt brukt på en annen måte, det har i hovedsak blitt brukt til fellestiltak, og i mindre grad blitt utlyst og tildelt lokale bedrifter og andre søkere. Et vesentlig poeng for å forstå forskjellene mellom de to områdene i satsingen, er at Nord- Salten kommunene har hatt særskilte utfordringer i samarbeidet, karakterisert gjennom svært ulik næringsstruktur, ulik regional tilknytning, og ulike samferdselsmessige utfordringer og ønsker/behov. Alt i alt har de lite til felles, annet enn at de er småsamfunn og grenser til hverandre. Kommunene på Nord-Helgeland er derimot mer like når det gjelder regional tilknytning, samferdselsmessige utfordringer og næringsstruktur. At samarbeidet i småsamfunnssatsingen derfor kan ha vært lettere å etablere på Nord-Helgeland er dermed ikke utenkelig. Det vil for disse kommunene ha vært enklere å finne felles utfordringer og å definere gode samarbeidsprosjekter. For å klare det samme i Nord-Salten, har man vært nødt til å gå mange runder. For eksempel kan det nevnes at Nord-Helgeland i kraft av å være øykommuner har jobbet med gratis båt og øykriterium i inntektssystemet til kommunene. Disse satsingene pekte seg fort ut som felles utfordringer der man kunne dra nytte av samarbeid. I Nord-Salten har alle tre kommunene forskjellig geografi og orientering. Steigen er vendt mot Bodø og opptatt av kommunikasjonene dit. Hamarøy er opptatt av å beholde fergeforbindelsen Skutvik- Svolvær. Tysfjord er opptatt av fergefri kryssing, og av forbindelse over fjorden mellom Drag og Kjøpsvik. Det er derfor nesten umulig for disse tre kommunene å enes og samarbeide om ett felles samferdselsprosjekt. 3.5 NORD-SALTEN, ET SAMMENSATT BILDE Valget av Nord-Salten som geografisk nedslagsfelt for småsamfunnssatsingen skjedde på bakgrunn av de politiske signaler som kom fram i St.meld. nr 34 ( ), der det blir slått fast at den regionalpolitiske innsatsen vil ta utgangspunkt i tre geografiske hovedområder: 18