Til nye høyder Frakt med store utfordringer

Transkript

1 NYHETSBREV FRA K.LUND OFFSHORE AS MAI 2013 Til nye høyder Frakt med store utfordringer

2 Bedre rustet Gaute Jørpeland I følge statistikken holder K. LUND Offshore til i et av verdens beste land, i landets beste fylke og i regionens beste kommune. Tallene forteller også at vi er i en bransje der aktiviteten har vært meget stor det siste året, og alt tyder på at den ikke vil avta med det første. Alt dette er vel bare velstand? Tja; det er krevende å være i et marked som vokser fortere enn vi klarer å henge med. Vi må ærlig innrømme at vi har hatt en del voksesmerter. Det var ikke vi som styrte utviklingen, men markedet. Det ønsker vi å gjøre noe med, og har allerede gjort mye. Først fant vi ut hvor vi står, og hva som forventes av oss. Ut fra det har vi laget en ny, operativ visjon som går frem til Denne er formidlet ut til alle hos K. LUND Offshore, og hver avdeling jobber daglig med å implementere det den innebærer. Så har vi kjent etter hvor voksesmertene har vært størst, og slått prosjektavdelingen sammen med kompressorservice til Kompressoravdelingen. Her har Johan Agnell gått inn som avdelingsleder, og vil lede an når det nå gjøres store endringer i måten prosjektene blir gjennomført på. Jeg tror dette vil merkes godt ute blant våre kunder, og medføre triveligere dager for våre ansatte. På løfteavdelingen har veksten vært mer smertefri. Men også her strekker vi oss stadig lengre, høyere og videre. Både gjennom utvikling av bedre produkter med til dels unike løsninger, og ved å kontinuerlig jobbe for å heve det allerede høye kompetansenivået i organisasjonen. Kompetanseheving er i det hele et viktig satsingområde i vår nye visjon. Med 25 nye medarbeidere bare i løpet av 2012, sier det seg selv at en så liten organisasjon som vår har en utfordring i det å spre og øke kompetansen. Derfor har vi ansatt en opplæringsleder, som er i full gang med sitt arbeid. Resultatet er bedre kunnskap, økt mestringfølelse og kjekkere arbeidsdager og ikke minst bedre produkter og tjenester ut til våre kunder. Ha en riktig god sommer! Gaute Jørpeland Administrerende direktør K. LUND Offshore as er en sterk, offensiv og pålitelig leverandør av kompressorer og løfteutstyr til norsk og internasjonal olje- og gassindustri. Vi holder til i moderne kontor- og produksjonslokaler på Sola, der vi bygger kompressorer, tørkere, vinsjer, HPUer og taljer etter oljeselskapenes spesifikasjoner. KL-posten utgis av K. LUND Offshore as. Redaktør: Gaute Jørpeland. Utforming: Lokomotiv Media Skribent: Helge Edland Trykk: Gunnarshaug AS For mer info:

3 Gaute Jørpeland forteller gjestene om K. Lund Offshores satsing utenlands. UD, NHO OG INNOVASJON NORGE PÅ BESØK: til K. LUND for å lære I vår hadde K. LUND Offshore besøk av flere representanter fra departementer, NHO og Innovasjon Norge. Besøket var en del av en rundreise i hele Norge, der NHO var vertskap for delegasjonen rundt på utvalgte bedrifter som satser internasjonalt. - I Rogaland var det bare to bedrifter som fikk besøk, og vi var altså den ene. Det er jo veldig smigrende, samtidig som det var en fin anledning til å få frem noen av våre synspunkter. - Det som nok er spesielt interessant med oss, er at vi er en relativt liten bedrift. I forhold til vårt engasjement i Brasil er det dermed jeg som har det meste av informasjonen og erfaringene, mens de multinasjonale selskapene gjerne har dette spredt på flere titalls personer. Dermed er det enklere å få hele bildet presentert her hos oss. I tillegg er Brasil ett av hovedsatsingslandene for norsk næringsliv i utlandet, forteller direktør Gaute Jørpeland i K. LUND Offshore. Mange utfordringer Blant de som var til stede under Jørpelands presentasjon, var statssekretær Torgeir Larsen i Utenriksdepartementet, politisk rådgiver Torstein Tvedt Solberg i Nærings- og Handelsdepartementet, NHOs regiondirektør Hallvard Ween og direktør Marit Karlsen Brandal i Innovasjon Norge. Og delgasjonen fikk klar beskjed om at det er mange utfordringer som møter en ved etablering i Brasil. - Det vil selvfølgelig være både kulturelle og språklige forskjeller som må overvinnes. Og så er det store og trege byråkratiet en stor utfordring, i tillegg til utbredelsen av korrupsjon, påpeker Jørpeland, som hadde flere gode råd å komme med for de som ønsker å satse i det søramerikanske landet. Fruktbare satsinger - Vi har blant annet vært krystallklare på å ha på plass og følge opp etablerte, etiske regler som alle ansatte signerer. Og det gir resultater; Petrobras gav oss førsteplassen som beste leverandør av totalt bedrifter. - I tillegg har vi hele veien brasilianske statsborgere ansatt hos oss i Norge for kortere eller lengre perioder. Det gir klare fordeler i forhold til blant annet kommunikasjonen, og gjør også at vi lettere får etablert vår bedriftsfilosofi i vårt brasilianske søsterselskap, slår K. LUND-direktøren fast. - I forhold dette var det viktig for meg å ta opp hvor vanskelig det er å få ordnet med visum for dem. Det er ingen grunn til at det skal ta over et halvt år å få det til, og det fikk jeg gitt ettertrykkelig beskjed om. 3

4 Kåre Reke med inspirasjonen til og noe av resultatet av TPM- revitaliseringen. Revitalisering av TPM: Det er prosessen som er viktig Det foregår en intern revitalisering i K. LUND Offshore. Formålet er å skape en mer effektiv, bedre strukturert organisasjon med maksimal leverings presisjon. Og verktøyet er TPM Total Process Management. - Vi har jobbet med TPM helt siden høsten Da hadde vi hatt en del turbulens i bedriften på grunn av meget stor aktivitet. Vi tok spesifikt tak i verkstedene, der vi ryddet opp i rotet og bygget opp helt nye systemer og strukturer etter klare maler fra TPM. Det gav store, umiddelbare effekter, forteller økonomisjef Kåre Reke. -Veldig økning - Fra den gang til i dag har vi hatt en videre utvikling av K. LUND Offshore som har vært enda større den fra 2000 til Det har vært en veldig økning i aktivitet, omsetning og antall ansatte, påpeker økonomisjefen, og trekker frem veksten på hele 30 prosent fra 2010 til Det gjorde at vi måtte ta skikkelig tak i dette. Vi startet med å se på hvor vi er i dag, og hvor vi vil. Av dette laget vi oss en operativ visjon, som vi så begynte å arbeide ut fra. Omstrukturering I revitaliseringen av TPM-arbeidet er det ut fra visjonen blitt gjort en del organisatorisk. Tre operative avdelinger er blitt kuttet ned til to, prosjektteam er blitt opprettet og nye ledere har kommet inn. Kort sagt har hele strukturen blitt omgjort, og i dette har K. LUND Offshore også gått inn i stillingsinnstruksene og kompetansen til hver enkelt ansatt. - Vi begynte på toppen, og jobbet oss nedover. Direktørens stillingsinstruks ble premissdannende, og deretter gikk vi på avdelingsledernivå. Nå er vi i gang med å jobbe oss videre derfra, og har da allerede fått klart definert personalansvaret til avdelingsleder, forklarer Kåre Reke. Han ser klare nytteverdier i dette arbeidet, der kompetanse og opplæring også er viktige faktorer. Fokus på kompetanse - Når en organisasjon vokser så kraftig som vi har gjort de to siste årene, så blir dette en kjempeutfordring. Derfor har vi brukt mye tid på kartlegging i et eget system kalt KOS. Der får hver enkelt definert sitt nivå i forhold til sine spesifikke kompetansekrav. Den gode oversikten vi får her, gjør det mulig å gi rett opplæring til hver enkelt uavhengig av avdelingstilhørighet. Til å sørge for dette har vi ansatt en egen opplæringsansvarlig, og vi har nå også tydelige strukturer på kompetanseheving i forhold til nyansatte, fremholder Reke. 4

5 Også i forhold til selve TPM-arbeidet blir det jobbet med kompetanseheving. I tråd med K. LUND Offshore sin visjon, får ledelsen en grundig innføring, oppdatering og videre oppfølging på de forskjellige verktøyene de har til rådighet. - Det er ganske mye på gang, først og fremst som gruppearbeid. Siden det er snakk om et kontinuerlig forbedringsarbeid, er det viktig å holde fokus på det hele veien. Derfor har vi både faste, rutinemessige møter og prosedyrer, og større samlinger, forklarer Kåre Reke. TPM også eksternt I tillegg til internt arbeid med TPM, har K. LUND Offshore kontakt med en rekke eksterne aktører. Reke sitter som styreformann i et brukernettverk for bedrifter som har implementert TPM, der formålet er å utveksle nyttige erfaringer og trekke veksler på hverandres kompetanse på området. Og K. LUND Offshore har også startet opp TPM-arbeid sammen med flere underleverandører. TPM Total Process Management TPM er en forkortelse for en proaktiv tilnærming til effektiv produksjon som har sin opprinnelse fra Toyota Production System (TPS). Den japanske bilprodusenten utviklet TPS på 60-tallet (opprinnelig hetende Justin-Time Production ) etter innspill fra underleverandøren Nippondenso. Systemet går ut på å eliminere sløsing, og var i utgangspunktet en metode for økt maskintilgjengelighet. Etter hvert har TPS utviklet seg til TPM, der en ikke bare går inn i selve den fysiske produksjonsfasen, men arbeider langsiktig og kontinuerlig for å identifisere mulige problemer så tidlig som mulig og innarbeide standardiserte systemer og strukturer for å unngå problemer før de oppstår. Den amerikanske professoren Jeffrey K. Liker beskriver tankegangen bak og måter å jobbe med TPS/ TPM på i boken The Toyota Way, som K. LUND Offshore benytter i sitt forbedringsarbeide. - Det gir oss flere fordeler. Men det viktigste er at vi kan stå på en felles plattform og jobbe sammen med å forbedre de prosessene som foregår oss i mellom. Det trekker begge parter gode fordeler ut av, slår økonomisjefen fast. - Det handler om tid bortkastet tid, der du ikke tilfører produktet noen verdi. Kan du redusere den tiden, så reduserer du også den totale tidsbruken. På kort sikt kan det være bortkastet å lete etter bedre måter å gjøre ting på; der og da taper du sannsynligvis penger på det. Men på lang sikt vil redusert tidsbruk føre til at du bruker mindre penger og tjener mer. Så da kan det lønne seg å ikke ha fokus på at vi skal tjene mest mulig her og nå; den inntjeningen vil komme etter hvert. For det er prosessen som er viktig, understreker Kåre Reke. FØR FØR etter etter Alt vi gjør er å forkorte tidslinjen fra det punktet vi mottar ordren, til vi får betalt. Vi forkorter tidslinjen ved å redusere svinn i form av aktiviteter som ikke tillegger verdi til kundens produkt. - Taichi Ohno, en av grunnleggerne av TPS. 5

6 Stor avslutning på I vår ble det satt et enormt punktum for et stort og hektisk prosjekt. Da leverte nemlig K. LUND Offshore tre luftkompressorer, en nitrogenkompressor og en lufttørker til Samsung Heavy Industries (SHI) på oppdrag fra Statoil. Leveransen skulle til Sør-Korea og monteres på plattformen Valemon. Og for å få alt av gårde så fort som mulig, gikk hele forsendelsen med det enorme lasteflyet Antonov An Stor utfordring - Dette var et prosjekt som skulle leveres på kort tid, samtidig som det var mange involverte. I og med at prosjektet var både komplisert og ble noe endret underveis, var det en stor utfordring å holde tidsfristen, forteller leder Johan Agnell på kompressoravdelingen. - Hele prosjektet ble en del forsinket, og vi måtte jobbe veldig fort på slutten for å få leveransen ferdig så fort som mulig. Men vi hang med, og fikk til et veldig bra produkt som endte med å bli sendt med fly. 70 meter lastegigant I og med det sprengte tidsskjemaet og størrelsen på leveransen, fant SHI det nødvendig å leie inn det enorme Antonov An fra det ukranisk-russiske flyfraktselskapets Volga- Dnepr. Flyet kom til Sola fredag 8. mars, og K. LUND Offshore fikk da lastet inn utstyret på rett under 30 tonn og inntil 6 meters lengde. Med sin kapasitet på hele 150 tonn last var det ikke noe problem for den nesten 70 meter lange Antonoven å sluke unna hele pakken, før det dro videre til Sør Korea allerede neste dag. 6

7 Fakta Antonov An Ruslan Mannskap: 4-6 Kapasitet passasjerer: 88 Kapasitet last: 150 tonn Lengde: 69 meter Vingebredde: 73,3 meter Høyde: 20,78 meter Vingeflaste: 628 m 2 Motorer: 4 stk. Lotarev D-18T jetmotorer Topphastighet: 865 km/t Marsjfart: km/t Maks rekkevidde: km (m/ full last), km (u/ last) Vekt u/ drivstoff: 175 tonn Vekt med fulle drivstofftanker: 229 tonn Mål lasterom: 36,45x6,4x 4,4 m (lxbxh) m 3 Maks vekt v/ avgang: 405 tonn hektisk prosjekt Foto: Thomas Plahte Trivia: - Utviklingen av An-124 begynte tidlig på 70-tallet, og produksjonen startet i Jomfru-turen ble tatt i desember An-124 er verdens største serieprodusert transportfly og nest største fly i drift kun slått av 84 meter lange Antonov An-225 (som det kun finnes ett av!). - Antonov An har lasteluker både foran og bak, og er utstyrt med vinsjer, kraner og rullebånd for lasting og lossing uten bruk av eksternt utstyr. Flyet kan knele foran når nesen er løftet, slik at last kan kjøres direkte inn på den uttrekkbare rampen uten å måtte løftes logoen på flyet som fraktet leveransen fra K. LUND Offshore ble satt på dette og flere andre av Volga-Dnepr sine fly i 2010 for å markere det ukranisk-russiske flyfraktselskapets 20-års jubileum. - Det er bygget rundt 60 An-124, og 25 av disse benyttes av det russiske militæret. - I 2004 ble det bestemt å starte opp serieproduksjon av en oppgradert versjon av An Det er planer om produksjon av rundt 80 nye fly frem mot Et An ble brukt i en sekvens i James Bond-filmen Die Another Day. - I NATO-sammenheng kalles flyet for Condor. - Antonov lastefly har transportert alt fra hvaler og elefanter til lokomotiver, flymotorer, yachter, satelitter, helikoptre og tanks. 7

8 Kompressoravdelingen reorganiseres Som et ledd i K. LUND Offshore sitt forbedringsarbeide, er det foretatt en reorganisering av kompressoravdelingen. Tidligere var denne delt opp i salg, service og prosjekt, men nå er disse tre slått sammen, samtidig som det er gjort interne omrokkeringer. - Vi så at kapasiteten i kompressoravdelingen ikke var på det nivået vi ønsket, slik at vi måtte strekke oss i overkant langt for å ta i mot bestillingene som kom inn. Med den nye strukturen er vi i gang med å bygge en organisasjon som klarer å takle dette, forteller avdelingsleder Johan Agnell - Større delegering av ansvar - Vi bygger opp team med prosjektleder, med dedikerte ressurser og personell. Dermed slipper jeg som avdelingsleder å fordele ressurser etter behov, og prosjektlederne har bedre kontroll over sin hverdag. Vi får en større delegering av oppgaver, samt en bedre linje i organisasjonen både opp mot ledelsen og ut mot kunden. Mens det tidligere var tre ledere fra kompressoravdelingen som rapporterte til direktøren, går alt nå gjennom avdelingsleder via prosjektlederne. Agnell har stor tro på at reorganiseringen vil gi en god effekt når alt er på plass, men innrømmer gjerne at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår. - Kan føles litt frustrerende - Akkurat nå er vi midt i prosessen, og det kan føles litt frustrerende at effekten av det vi gjør fortsatt ikke er så godt synlige. Det er mye som skal etableres under samme tak, deriblant prosjektgruppene, en egen operativ funksjon og en product marketing-enhet som vi ikke har hatt før. I den operative funksjonen inngår innkjøp og produksjon, og denne skal fungere som støtte for prosjektgruppene og selgerne. Product marketing skal i hovedsak få frem, utvikle og følge opp K. LUND Offshore sin produktportefølje. For å øke produktiviteten og kostnadseffektiviteten er standardisering av produktporteføljen er et viktig element. - Standardisering er nødvendig - Produktene våre skal møte kravene som NORSOK og våre kunder i olje- og gassindustrien stiller, samt ha en fleksibel design. En høyere grad av standardisering er nødvendig for å imøtegå kundenes krav når det gjelder produktivitet og pris, og ikke minst kvalitet. Derfor må vi ha et fokusert arbeid mot dette, og ha en funksjon som driver frem arbeidet. - Den største utfordringen her og nå er 8

9 etterslepet i prosjekter som gjenstår å ferdigstille. De må tas i den gamle organisasjonen, og vi kan ikke gå 100 prosent inn i det nye før vi har gjort oss ferdige med det gamle, forklarer kompressorlederen. Bedre kalkyler Men selv om det henger igjen enkelte utfordringer, er mange forbedringer allerede implementert. Blant de nyeste er bedre verktøy for ferske og korrekte etterkalkyler av prosjekter. Nå vil det i prinsippet være en grei sak å følge prosjektene kontinuerlig og ha etterkalkylen klar før ferdigstilling. - Dermed kan vi bruke kalkylen på fremtidige produkter, unngår å prise feil og slipper bekymringer både hos oss og kundene. Som nevnt har vi også blitt mye flinkere på å ha oversikt over og styre ressursene vi har tilgjengelige både internt og mot underleverandører og kan lettere gi gode estimater i leveransetilbudene. Dermed vil vi ved kontraktsinngåelse være helt sikre på at vi er i stand til å gjennomføre det vi har tatt på oss, fastslår Agnell. Kompetansearbeid I reorganiseringen og forbedringsarbeidet ligger det også et program for økning av kompetansen i kompressoravdelingen. Dette er ikke minst viktig for å få overført erfaringen som ligger i avdelingen til de mange nye medarbeiderne som har kommet til i det siste. Samtidig er det viktig å videreutvikle både de som fortsetter i sine gamle funksjoner og de som går over i nye posisjoner i forbindelse med reorganiseringen. - I tillegg har vi begynt med å arbeide med kontinuerlig rekruttering, og søker etter nye medarbeidere selv om vi ikke har ledige stillinger. Kanskje dukker det opp et talent når vi minst venter det, og da er det viktig å være på hugget, forteller avdelingsleder Johan Agnell. Avdelingsleder Johan Agnell er fornøyd med reorganiseringen så langt og ser frem til å løse de utfordringene som gjenstår. 9

10 Splitter ny HV60 ankommer K. Lund Offshore på sola «State of the art» vinsj i utleieparken For å møte etterspørselen etter en lett, hydraulisk vinsj med stor kapasitet, har K. LUND Offshore fått produsert en 60-tonner. Kapasitetsmessig havner HV60 mellom dagens HV50 og HV75, men den nye vinsjen har en del detaljer og spesifikasjoner som gjør den spesielt interessant. - HV60 tilfredsstiller kravene etter NOR- SOK R-002, og er per i dag en av svært få vinsjer som følger denne standarden, påpeker teknisk sjef, Tor Egil Nummedal, hos K. LUND Offshore. Det har blitt sprengjobbet for å få den nye vinsjen ferdig så fort som mulig. Markedet har vært svært interessert i HV60-en. - Det gjør at vinsjen var klar til bruk allerede i mai, og gikk da til norsk sokkel for å benyttes ved utskifting av livbåter, forteller Nummedal. Han er godt fornøyd med den polskproduserte vinsjen, som er blitt designet for å være svært lett i forhold til kapasiteten. - Det er blitt brukt mye smidd og høylegert stål, for å få ned vekten maksimalt. Dette gjør at den ikke veier mer enn 11,6 tonn med tom trommel og rundt 19 tonn med 575 meter vaier. Den kan operere med vaierhastigheter på inntil 0,75 meter per sekund, har doble bremser, tretrinns, automatisk gir og er bygget for å opereres manuelt eller med radiostyring, forklarer K. LUND Offshore sin tekniske sjef, som ikke tror de får se mye til den nye vinsjen i lang tid fremover. - Vi har hatt en del etterspørsel etter en vinsj i denne størrelsen, så den vil nok ikke stå mange timene på verkstedgulvet hos oss! - Er Tor Egil Nummedals siste kommentar. Tekniske data 60 tonns Hydraulisk boredekkvinsj: Vekt: 11,6 tonn Maks. belastning: 60 tonn på midtre vaierlag Hastighet: 0,75 m/ sek Vaierkapasitet: 575 m Vaierdiameter: 48 mm Girtype: Ringgir Utveksling: 1,15 Bremsetype: Disk primærbrems (Hagglunds Mda 14), bånd sekundærbrems Motortype: Hagglunds CA 140/120 Arbeidstrykk motor: 350 bar Gjennomstrømning v/ arbeid: maks l/min 10

11 Utleiekoordinator Stig Nesse: Trives godt med å ha noe å gjøre hele tiden Stig Nesse er en energibunt som trives best når han har noe å henge fingrene i. Det passer fint når han nå er gått inn som K. LUND Offshore sin nye utleiekoordinator, der det ofte kan være nok av baller i luften å holde kontroll på samtidig. Men 38-åringen hadde allerede god fartstid i bedriften før han fikk sitt nye kontor. Det hele startet nemlig på lageret for seks år siden. Sent, men godt - Jeg hadde noe erfaring fra lagerarbeid, og så at K. LUND Offshore hadde utlyst en stilling som jeg hadde lyst på og som jeg trodde ville passe meg godt. Egentlig var jeg for sent ute med å søke, men jeg kom heldigvis med i vurderingen og fikk jobben, minnes Nesse. I lagerjobben fikk han grundig opplæring i arbeidsrutiner, tekniske innretninger og mye annet. Og da det ble nødvendig å ansette ny lagerformann, var Stig Nesse helt klar for å ta på seg oppgaven. - Han som hadde lært meg opp, skulle pensjonere seg. Jeg hadde gått i en god skole hos ham, og hadde også tatt til meg mye ekstra oppgaver i løpet av de tre årene jeg hadde vært der. Og så tok jeg like godt over som formann, forteller han. - Jeg trives godt med å ha noe å gjøre hele tiden, og er nok ivrig på å ta på meg ekstra oppgaver. På lageret gikk det stort sett i ett hele tiden, men jeg gikk også inn i forskjellige arrangementskomiteer og arbeids- og ressursgrupper. Kombinert med firmaturene og forskjellige sammenkomster utenom jobben ble jeg fort godt kjent med de aller fleste, noe som mener er veldig viktig, slår Nesse fast. Trives kjempegodt Etter tre år som lagerformann, fikk Stig Nesse i fjor sommer jobben som utleiekoordinator. Og han forteller at han trives kjempegodt med sine nye arbeidsoppgaver som K. LUND Offshore sin kontaktperson for kunder som har behov for forskjellige typer løfteutstyr. - Det går stort sett i mindre utstyr, forskjellige taljer og vinsjer. Jeg setter sammen pakker med utstyr etter å ha klarlagt hva kunden trenger, og ordner så resten via ordrebekreftelse til verkstedsgjennomgangen og frem til transport og fakturering. Så følger jeg opp tilbud og utgåtte leieavtaler som eventuelt skal fornyes, og sørger for å alltid ha tilgjengelig det utstyret som det er behov for med den koordineringen av vedlikehold som det innbærer, forklarer tobarnsfaren. - Godt av noen år på gulvet Men selv om han sitter på eget kontor i øverste etasje, er Stig Nesse ikke i tvil om at han har hatt godt av å bruke noen år på gulvet i lagerhallen. - I jobben jeg gjør nå, er jeg kjempeglad for at jeg startet på lageret. Jeg vet hva de på verkstedet gjør, skjønner gangen i innkjøp, vedlikehold og forsendelser, har kontroll på datasystemene og logistikken og kjenner til hva de forskjellige transportørene er best på. Alt dette er ting jeg har stor fordel av å vite i jobben som utleiekoordinator, poengterer han. - Jeg har sagt til blant annet opplæringsansvarlig her på huset at alle burde hatt seg et par uker på lageret først når de begynner hos oss. Da får de en unik mulighet til å bli kjent med virksomheten fra innsiden av. Tar fagbrev I tillegg til å ha jobbet seg opp og lært gjennom erfaring, har Nesse også gått inn for å få en mer formalisert opplæring. Derfor har han samtidig med jobben også tatt fagbrev i materialadministrasjon og er i gang med fagbrev i logistikk. - Det er igjen et utslag av at jeg hele tiden må ha noe å gjøre. Jeg engasjerer meg i det meste, enten det er i kunstklubben, som formann for idrettslaget, leder i logistikkgruppen eller andre ting. Trives med å være sosial og trives kjempegodt på jobben, avslutter utleiekoordinator Stig Nesse. 11

12 K. Lund Offshore Skvadronveien Sola Tlf: Fax: