NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN. Politiforum. FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35,

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35, ENGLER SOM DREPER

2 ANNONSE NETCOM

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 4 Politihelikopter utsatt 6 Offensiv mot MC-kriminelle 10 Tono-saken 12 Serbisk pris til norsk politi ÅRSABONNEMENT FOR POLITIFORUM KR. 350, Ring vår annonsekonsulent for bestilling REDAKTØR 14 Månedens lokallagsleder 15 Politihøgskolens studentrevy 4 Politihelikopter utsatt 16 Når arbeidsgiver blir politi 18 Tar rekrutteringen på alvor 23 Pelle Politibil i Tyskland 24 Jobber med høye hastigheter Ole Martin Mortvedt Mobil: redaktor@pf.no ANNONSEKONSULENT 25 Innlegg og debatt 28 Hva får du ut av avhøret? 6 Engler som dreper 30 Ny stillingsinstruks hva nå? 31 Hverdagsglimt fra lensmannsetaten 32 Bokanmeldelse 34 Politiets skjeve verden Anne-Mette Lutro Telefon Telefax anne-mette.lutro@pf.no G-mail: aml007 Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 10 Tono-saken 16 Anmeldt for korrupsjon Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax ISSN: FORSIDE: Engler som dreper. Foto: SCANPIX / Ken Opprann 94. ÅRGANG Red. avsluttet:

4 Helikopter AV: OLE MARTIN MORTVEDT 4 POLITIFORUM POLITIFORUM

5 LEDER SEFO POLITIFORUM

6 Offensiv mot MC-kriminel AV: UNNI T. GRØNDAL OG OLE MARTIN MORTVEDT Vi er i gang med en offensiv mot MC-kriminelle miljøer i Drammens-distriktet Disse miljøene blir stadig dyktigere og mer "multikriminelle", og vi har derfor opprettet en handlingsrettet prosjektgruppe for å få bukt med dem, sier politiførstebetjent Bjørn Furuheim i etterretningsenheten i Søndre Buskerud politidistrikt. Buskerud er blitt en sentral smeltedigel for MC-kriminelle miljøer i Norge, bare fem år etter at Bandidoshovedkvarteret i Drammen ble sprengt i lufta. Fem personer er idømt lange fengselstraffer for bombeattentatet. Furuheim er spesielt bekymret for at "Outlaws" har etablert seg med et 20-talls medlemmer i Nedre Buskerud, mange av dem tungt belastede kriminelle, som utfordrer MC-gjengene i Bandidos og Hells Angels. Totalt dreier det seg om et 50-talls aktive medlemmer i disse MC-klubbene, bekrefter han. Organisert kriminalitet Disse miljøene driver med organisert kriminalitet, og de har internasjonale forgreininger. Det gjelder for eksempel narkotikasmugling i stor stil, særlig amfetamin, kjøp og salg av våpen, torpedovirksomhet og hvitvasking av penger, understreker han. Vi vil gjøre alt vi kan for å stanse disse miljøene og samtidig forhindre at de rekrutterer nye medlemmer. Vi skal avdekke straffbare forhold og samtidig uroe miljøene, slik at de ikke etablerer seg i egne klubbhus. Vi ønsker også å inndra eiendom, kjøretøyer og sykler når det er mulig. Bare et fåtall personer i disse miljøene har inntekter fra lovlig arbeid, og dermed finnes det lovhjemmel for å gripe inn med beslag, mener han. Vil svi hardere Det er ingen tvil om at inndragelse av motorsykler og eiendom vil svi mye hardere for disse personene enn noen år i fengsel. Det vil samtidig være et klart signal om at samfunnet ikke tolererer denne type kriminell virksomhet, presiserer han. Vi har oversikt og profiler på alle de aktive MC-kriminelle i distriktet. Det krever imidlertid store ressurser å følge opp disse sakene, og vi ønsker og trenger mer ressurser til denne innsatsen, innrømmer han. Kilder i politiet sier til Politiforum at det settes av for lite ressurser til å bekjempe de MC-kriminelle miljøene i Norge. Det må også gjøres mer for å beskytte vitner i rettssaker som gjelder MC-kriminalitet, blant annet fordi mange vitner trues til taushet, sier kildene. Samarbeider tett Prosjektgruppen mot MC-kriminalitet i Drammens-distriktet omfatter folk fra flere lensmannskontorer og Drammen politistasjon. De samarbeider tett med kommuner og eiendomsbesittere for å hindre at kriminelle MC-klubber etablerer seg i distriktet. I Sande ble det organisert et demonstrasjonstog, og det bidro til å forhindre at "Outlaws" etablerte seg i kommunen, sier han. Vi samarbeider også med skatteog likningsmyndighetene for å kartlegge bl.a. inntektsforhold til personer i MC-kriminelle miljøer. Dette er svært viktig for å skaffe seg oversikt over miljøene, legger han til. Som regel er det ingen sammenheng mellom lovlige inntekter og den livsstil og det forbruk vi observerer i disse miljøene. I tillegg til dyre sykler, hus og eiendom vet vi at lederne i flere av MC-klubbene har store budsjetter til reisevirksomhet i inn- og utland. Disse miljøene avler kriminell virksomhet, og det bør samfunnet og Vi har oversikt og profiler på alle de aktive MC-kriminelle personene i distriktet, sier politiførstebetjent Bjørn Furuheim i etterretningsenheten i Søndre Buskerud Politidistrikt. 6 POLITIFORUM

7 lle i Drammensdostriktet politiet sette en stopper for, konkluderer Furuheim. Kraftig vekst MC-miljøene i Norge har vokst kraftig de siste årene. Totalt har Hells Angels, Bandidos og Outlaws 12 avdelinger i Norge. Det er dobbelt så mange som i 1997, da MC-klubbene sluttet fred. Totalt dreier det seg om flere hundre medlemmer og tilhengere som ofte fungerer som kriminelle løpegutter, mener politiet. I 1997 hadde Hells Angels avdelinger i Trondheim, Oslo og Stavanger. Seinere har de fått avdelinger i Hamar og Skien. Bandidos hadde i 1997 klubber i Oslo, Drammen og Askim. Nå har de etablert i en ny avdeling i Stavanger. I tillegg blir to nye klubber snart fullverdige medlemmer i Stavanger og Sortland. Outlaws har gått fra null til tre fullverdige avdelinger på to år. Det dreier seg om to avdelinger i Oslo og en i Drammen. Eiker og Stavanger får de neste fullverdige avdelingene. Nok et Hells Angels medlem arresteres. Det begynner å bli mange tilfeller nå. Hvor mange flere lovbrudd skal disse få lov til å begå før politiet i samarbeid med resten av samfunnet kveler denne organiserte kriminaliteten, spør politibetjent Steen Morten E. Johansen. Nå må samfunnet få øynene opp AV: OLE MARTIN MORTVEDT Kriminelle MC klubber settes i sammenheng med hele skalaen av kriminelle handlinger. "Tokkesaken" og "bombesaken" i Drammen viser at folk både i og utenfor MC miljøet har blitt drept. I tillegg kommer narkotika, torpedo og hallikvirksomhet samt en rekke andre grove forbrytelser, sier politibetjent Steen Morten E. Johansen ved Hamar politistasjon. Med halen mellom beina Fem medlemmer av Hells Angels Hamar ble dømt etter den tragiske bombesaken i Drammen hvor en kvinne ble drept. Etter dette har vi merket en endring i holdningene i vårt lokalmiljø. Folk tar nå et klarere standpunkt mot Hells Anges medlemmer. Som eksempel nevner han en gjeng utvalgte MC karer som skulle inn på et utested på Hamar for å påvirke noen vitner i bombesaken. De som tuslet ut igjen med halen mellom beina var nettopp HA medlemmene, forteller Johansen til Politiforum. Journalist i irregulær kontakt med Hells Angels Johansen legger ikke skjul på at de følger Hells Angels medlemmene tett. I deres papirer fant politiet nylig utskrift fra en e-post. En journalist hadde spurt om hjelp til et torpedooppdrag. En som hadde lagt an på kona skulle skremmes! Det er viktig at samfunnet står samlet mot disse miljøene, ingen må være i tvil om at dette er høyst kriminelle miljøer, sier Johansen. Gjør du avtaler med kriminelle MC miljøer, aksepterer du også deres aktivitet, tordner han. Defence Found medlemskontigent Det er ikke bare fagforeninger som krever månedlige innbetalinger. I HA systemet blir du avkrevd en månedlig sum som skal gå til økonomisk hjelp til HA medlemmer som soner dommer. I fjor økte summer fra 300 til 500 kroner pr måned, sier Johansen. Det er tydelig disse utgiftene øker, kommer det lakonisk. Dette viser tydelig at klubben ikke tar avstand fra kriminell virksomhet. POLITIFORUM

8 Radikale metoder mot MC-kriminaliteten AV: OLE MARTIN MORTVEDT Vi har brukt radikale metoder for å bekjempe MC-kriminaliteten i Trondheims-området de siste årene. Det har gitt en del positive resultater. Vi har blant annet greid å forhindre Bandidosetablering i vårt område. Slik oppsummerer politiinspektør Harald Moholt i Sør-Trøndelag Politidistrikt sine erfaringer fra kampen mot MC-kriminaliteten i Trondheims-området. Moholt og hans kolleger var blant de første som tok opp kampen mot de kriminelle MCmiljøene på slutten av 1980-tallet, og de forsøker å holde trykket oppe. Trondheim fikk Norges første Hells Angels-klubb i 1992 med 11 medlemmer, og HA er enerådende i Trøndelagsfylkene. Miljøet har i dag et 30-talls klubber i Trøndelagsfylkene, og de styrer en del av den kriminelle virksomheten i fylkene, ikke minst narkokriminaliteten, understreker han. For lett Samfunnet og myndighetene har tatt for lett på dette problemet. Derfor vokser klubbene i antall og størrelse, både nasjonalt og internasjonalt. Totalt er det rundt 200 Hells Angels-klubber i verden, og de samarbeider tett. Det neste tilskuddet blir trolig en HAklubb i Moskva, en by med utstrakt organisert kriminalitet, sier Moholt. I Trondheims-området ser vi for eksempel at deler av næringslivet og forretningsstanden driver et forretningsmessig samarbeid med de kriminelle MC-miljøene. Det gjelder blant annet pengeinnkreving som kan føre til torpedo-virksomhet, vakthold og utleie av lokaler. Dette bør samfunnet sette en stopper for, mener han. Disse MC-miljøene er direkte skadelig for samfunnet gjennom sin massive kriminalitet. Mange av medlemmene og supporterne er uten jobb, men kjører rundt i dyre sykler. De utgjør en subkultur som har en appell til enkelte ungdommer. Derfor bør disse miljøene bekjempes effektivt og helst legges døde, foreslår han. Radikale metoder I Trondheims-politiet tok vi opp kampen mot disse miljøene mot slutten av 1980-tallet, og vi tok raskt i bruk radikale metoder. Vi etablerte for eksempel kontroller ved innkjøringen til klubber i Hells Angels-miljøet, der vi krevde personalia av alle besøkende. Det var meget upopulært, ikke minst når det kom gjester fra utlandet på besøk, forteller han. Men for å stanse MC-kriminaliteten trengs det ikke bare mer ressurser til politiet, men en større innsats fra samfunnets side. De kriminelle MC-miljøene vokser, og de undergraver samfunnet, sier politiinspektør Harald Moholt i Sør-Trøndelag Politidistrikt. Festningene til Hells Angels er ikke noe hinder for politiets arbeid. Vi fulgte opp med ransakninger og beslag av våpen, narkotika og tyvegods, samt Harley Davidson-sykler som blant annet var stjålet i USA. I denne sammenheng innledet vi et samarbeid med Harley Davidson-fabrikken i Milwaukee for å spore opp stjålne sykler. Dette førte til flere rettssaker og domfellelser i MCmiljøet. I perioden 1996 til 1998 hadde vi 24 domfellelser for ulovlig våpeninnehav, skadeverk og vold i den sentrale delen av HA-miljøet. Likevel har klubben vokst, konstaterer han. Vanskelige saker Moholt er ikke i tvil om at utradisjonelle etterforskningsmetoder er viktig i kampen mot MC-kriminaliteten. Men samtidig er mange av disse sakene vanskelig å etterforske. Våre beslag av sykler i HA-miljøene har hittil vært knyttet til straffbare handlinger. Vi har ennå ikke gjort beslag etter reglene om utvidet inndragning. Det er for eksempel vanskelig å finne ut om de bokførte inntektene i MC-klubbene virkelig stemmer. Her trengs det samarbeid mellom flere etater for å komme til bunns i sakene, påpeker han. Vi jobber med en del slike saker. I politiet er vi ikke i tvil om at en stor del av inntektene i HA-miljøet kommer fra kriminell og lyssky virksomhet. Vi mener at inndragning av sykler, eiendom og andre verdier kan være et sterkt virkemiddel i kampen mot disse miljøene, sier Moholt til slutt. 8 POLITIFORUM

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Norske Politiledere Politiets Fellesforbund har ein klar målsetting om å utvikla tilbodet og organisasjonstilknyting til leiarane i poiti- og lensmannsetaten. Landsstyret i PF har no oppretta Norske Politiledere frå 24.mars, som då avløyser vårt leiarutval. Fram mot Landsmøte 2004 vil PF/Norske Politiledere jobba tett for å avklara den organisatoriske plattforma m.m. Dette vert eit av fleire tema i vårt "leiarprosjekt" og i organisasjonsutvalet sit arbeid. Dansk og Svensk Politiforbund har i fleire år hatt ein eigen leiarorganisasjon under "sin paraply", dette er ein spennande modell å utvikla også i Norge. PF har ein klar målsetting om å vera ein organisasjon for alle, i dag framstår PF som den klart størst organisasjonen og ein av dei viktigaste premisslevrandøren i kriminalpolitiske debattar, utvikling av politirolla, leiarrolla m.m. Difor er det også viktig at PF aktivt markedsfører organisasjonen og sine gode tilbod i leiargruppa i etaten. Politi- og lensmannsetaten har mange "leiargrupper", med ulik funksjon og bakgrunn. Politiutdanna, sivil bakgrunn, juristar og ein del som har fag leiing, andre igjen som har sterk grad av administrativ og personalleiing. Målgruppa til Norske Politiledere er først og fremst leiarar som har eige mål- og resultatansvar, i hovudsak frå politioverbetjent og oppover, men sjølvsagt også tilsvarande leiarstillingar på sivil side. I dag har PF leiarmedlemmer på alle nivå i politiorganisasjonen, frå toppleiarar i Politidirektoratet og Justisdepartementet via mange politiinspektørar, lensmenn, politistasjonssjefar, administrasjonssjefar, kontorsjefar, økonomisjefar, politioverbetjentar til mange 1.betjentar som har viktige leiaroppgåver med stort fagansvar og personalansvar. (ingen grupper er utegløymt sjølv om eg ikkje ramsar opp alle stillingskodar) Alle leiarstillingar har ein felles utfordring, etaten og leiarrolla er i endring som igjen fører til stadig større utfordring i leiarjobben, krava og presset aukar frå alle kantar. Leiarane sine spesielle utfordringar og problemstillingar må høgare på dagsorden også i fagforeiningssamanheng. Både i kvardagen og i samband med omstilling/omorganisering treng leiarane ein STERK fagforeining i ryggen. Utvikling av leiarrolla og leiarfaget er eit tema som PF er sterkt opptatt av, skal me få utvikla etaten til det beste både for publikum og for alle oss som jobbar i politi- og lensmannsetaten, så må me ha større fokus på leiarane sin rolle, kunnskap, samhandling og på kva resultat ein leiar vert målt etter. Av og til vert det problematisert kraftig om ein underordna og ein leiar bør kan vera med i same organisasjon, det er både eit viktig og spennande tema. Dei aller fleste fagforeiningar har den same ordninga som PF, nemleg at hovudtyngda av alle kategoriar tilsette er i same organisasjon, slik er det i forsvaret, helsevesenet, skuleverket leiarar og tilsette er med i same organisasjon. Sjølvsagt er det ein utfordrande målsetting å vera den beste organisasjonen for ALLE, men den bygger på hovudvisjonen med fagforeiningsarbeidet nemleg at ein vert sterkare når ein står saman. Det motsette alternativet er oppsplitting i ulike interesse grupper, der alle jobbar for sine små/sære interesser utan å ta ansvaret for heilskapen. Ein organisasjon som syner vilje til å ta ansvaret for heilskapen vert tatt på alvor og vil få større gjennomslag også for gruppe krav, enn ein som kun jobbar for små gruppekrav utan sideblikk på heilskapen. ARNE JOHANNESSEN Ønsker du flere kompetente søkere til stillingen? Prøv annonsering i Politiforum Intet annet medium treffer så mange aktuelle søkere til stillinger i politiet med bredde og presisjon som Politiforum. Vi setter umiddelbart din annonse ut på hjemmesiden: Priser: 1/4 side kr , Tillegg for Internett kr. 300, 1/2 side kr , Internettannonse alene kr , 1/1 side kr , Det innvilges rabatt hvis Politidistriktet bruker Politiforum flere ganger samme år. Neste utgivelse er 15. april. Frist for innsendelse av materiell: 4. april Ta kontakt med vår annonsekonsulent Anne-Mette Lutro på tlf G-mail: aml007 Vi er også behjelpelig med utformingen. POLITIFORUM

10 Tono-saken AV: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO:UNNI T. GRØNDAL 10 POLITIFORUM

11 UHO - Folkestads Hjørne Barn og unge til topps "Satsing på barn og ungdom" er ei flott trykksak frå Barne og familiedepartementet. Innhald og intensjonar er bra. Men er politikken "helhetlig" slik det blir reklamert med? Det brutale svaret er nei. Høgt og tydeleg. Den stramme kommuneøkonomien rammar barn og unge. Fritidsklubbar blir lagde ned, kulturtilbod fjerna, breiddeidretten taper og skulehelsetenesta er sveltefora. Folkehelsa blir skadelidande. Verre blir det av at alt for mange unge er fysisk inaktive. I dette ligg eit samfunnsutfordring av dimensjonar. Som samfunn har vi langt frå tatt konsekvensen av at barn og unge i langt større grad enn tidlegare må lærast til å bruke kroppen. No trenar vi dei til inaktivitet. Fysikk aktivitet er faktisk viktig rusførebyggande arbeid, (jf artikkel i Sykepleien 6/03), og er dermed med på å hindre kriminalitet. Med si utdanning, erfaring og kompetanse er politifolk viktige aktørar i arbeidet for betre oppvekstvilkår. Ikkje minst veit dei noko om kor viktig det er med medbestemmelse og involvering, og kor ille det kan gå når miljøarbeid blir forsømt. UHO meiner det må satsast meir og annleis på oppvekstmiljøet. Offentleg ansvar og profesjonell innsats må kombinerast med frivillig innsats i lag og organisasjonar. Mangfaldige og varierte tilbod krev samspel og tverrfagleg arbeid. Difor er dette eit viktig satsingsområde i Medlemsorganisasjonane er inviterte til eit fagleg lagspel, og ein prosjektleiar er tilsett. Eit av dei viktigaste områda er rusførebygging, og den såkalla SLT-modellen blir framheva som eit godt tiltak. Likevel og heldigvis. Dei unge trivst. Dei jobbar hardt. Og få har dopa seg. Dette er gladmeldinga frå undersøkinga "Ungdom 2002" i regi av statens institutt for rusmiddelforsking. Men det er likevel ingen grunn til å avblåse innsatsen for betre oppvekstvilkår. POLITIFORUM

12 Serbisk pris til norsk politi AV: OLE MARTIN MORTVEDT Etter ti års vanstyre under Slobodan Milosevic, lå serbisk politi nede med brukket rygg. Gjennom å ha blitt misbrukt til politisk kontroll og krigshandlinger, og uten å ha fått tilført utstyr av noe art var tilliten til politiet på et lavmål. Etter at Milosevic var styrtet, rykket norsk politi inn med støtte i form av utstyr og utdanning gjennom prosjektet JuNo Jugoslavia-Norge. Backa Palanka ligger i provinsen Vojvodina på grensen mot Kroatia, og er administrativt underlagt politiet i Novi Sad innbyggere betjenes av 173 polititjenestemenn. JuNo prosjektet begynte i juni 2002, og ble avsluttet desember samme år. Prosjektramme 6 millioner. Utgiftene ble dekket av Utenriksdepartementet. Prosjektet ble driftet av Politidirektoratet. Istedet for å spre det norske bidraget over det tidligere Jugoslavia, valgte vi å gå bredt inn i et enkelt politidistrikt, sier prosjektleder Ellen Ahnfelt i Politidirektoratet. I politidistriktet Backa Palanka på grensen til Kroatia gikk norsk politi inn etter anmodning fra Utenriksdepartementet og serbiske myndigheter. Helt utarmet I utgangspunktet hadde vi bestemt oss for å gå inn med utdanning og kompetansehevning, sier Ahnfelt til Politiforum. Men etter at vi hadde vært på vårt første besøk, så vi at politiet var helt nedkjørt på utstyr. Ingenting var blitt fornyet eller innkjøpt på ti år. Politiet i Backa Palanka stod uten samband, trengte de biler måtte de låne av befolkningen eller bruke beslaglagte kjøretøyer. Inne på politistasjonen var det eneste tekniske hjelpemiddelet en skrivemaskin som ikke virket! Ute var det 10 kuldegrader, og uten fyring inne sier det seg selv at dette var uholdbare forhold å arbeide under. Samlet gjorde dette at prosjektet måtte omdisponere midlene. Omtrent halvparten av pengene som var bevilget til JuNo ble brukt på materiell. For litt over 3 mill. fikk de bla. 11 Peugeot 307, 3 stk. 4WD Lada Niva og en maie. I tillegg fikk de med nærmere 50 BB sett og en rekke bilradioer, sambandsstasjoner, kriminalteknisk utstyr, kontorutstyr og møblement. Vi fikk mye for pengene. I tillegg er det et poeng å handle lokalt, det hjelper til med å styrke Politi og justissektor blir nå i større grad tatt med i internasjonal bistandshjelp. Det utvikler seg nå en forståelse for at dette er fagområder som er helt essensielle i forhold til å få etablert demokrati i land som har fått ødelagt samfunnsstrukturen, sier seniorrådgiver og prosjektleder for JuNo, Ellen Ahnfelt i Politidirektoratet. infrastrukturen som vi for øvrig er med på å bygge opp, sier Ahnfelt til Politiforum. Mistet legitimitet hos befolkningen Før Milosevic` tid hadde serbisk politi et godt omdømme. Men under diktatorens hånd ble politiet i større og større grad militarisert, og brukt til uriktige ting. Politiet ble brukt til å arbeide for diktatoren i stedet for befolkningen. Da fylte de ikke de riktige rollene, og legitimiteten forsvant. Ved at norsk politi med midler fra Utenriksdepartementet kan gå inn og være med å gjenoppbygge politidistriktet Backa Palanka fra grunnen av både med utstyr og utdanning, gjøres mye for å gjenopprette tilliten hos befolkningen. All undervisning har foregått i Serbia med våre instruktører. I tillegg har vi i samarbeid med Follo politidistrikt, Kripos, Økokrim og Agder politidistrikt arrangert studiebesøk her i Norge, sier Ahnfelt. Norsk politikompetanse eksportvare Tidligere så man ikke på politi- og justissektoren som en del av de sentrale områdene når Norge gikk inn med bistand. Men internasjonalt ser vi nå en dreining mot en øket forståelse for at politi- og justisområdene hører med når samfunnsstrukturen skal gjenoppbygges i land som har vært igjennom krig og sammenbrudd. Dette har vi særlig sett etter murens fall og krigene på Balkan. "Jeg ser det som en utfordring for norsk politi å bruke vår kompetanse på denne måten. Norsk politi har stor respekt i utlandet, men til nå har vi stort sett arbeidet gjennom Civpol. Dette bilaterale samarbeidet vi nå har gjennomført gjennom JuNo er det første prosjektet med det omfanget vi her ser. Våre instruktører har gitt tilbakemeldinger om at arbeidet de gjorde var lærerikt og kompetansegivende. I tillegg var det moro. Jeg er sikker på at denne typen arbeid vil gi store utfordringer for norsk politi i årene som kommer. Fra POD`s side ønsker vi en mer aktiv holdning fra Politihøgskolen i forhold til å gi norske politistudenter innsikt og forståelse for viktigheten av at politiet engasjerer seg internasjonalt, sier Ahnfelt. 12 POLITIFORUM

13 Serbisk pris til JuNo I januar i år ble JuNo prosjektet tildelt en egen pris fra det Serbiske innenriksministeriet i en høytidelig tildeling i Beograd. Stabssjefen Ivan Djordjevic stod for prisoverrekkelsen. Til Politiforum fremhever han den norske støtten som var svært aktiv i forhold til demokratisk valgte representanter under Milosevic`regime. Han betrakter støtten som hjelp til å bli kvitt despoten, og til å få startet demokratiseringen av landet. Han forteller at JuNo prosjektet fungerer som et pilotprosjekt for hele det Serbiske politiet når det gjelder deres egen politireform. Under prosjektperioden har JuNo blitt nevnt som modellen for politistasjoner. I motsetning til andre internasjonale prosjekt var JuNo unik i ved at hjelpen kom i form av teknisk bistand og overføring av kunnskap. Resultatet har vært at politiet nå scorer betydelig høyere på tilliten hos innbyggeren enn før. Djordjevic retter avslutningsvis en stor takk til Kim Tråvik i Utenriksdepartementet, Tor Tanke Holm i Politidirektoratet og til den norske ambassadøren i Serbia, Hans Ola Urstad for at de tok initiativet til dette prosjektet. Viktige kontakter i kampen mot organisert kriminalitet Som en følge av JuNo som startet i 2002, videreføreres dette i JuNo II i Novi Sad, et større distrikt som også omfatter Backa Palanka. Samarbeidet tar også sikte på å etablere et profesjonelt kontaktnett mellom serbisk og norsk politi. Det er godt kjent at vi ser en omfattende organisert kriminell virksomhet med albansk opprinnelse, sier Ahnfelt. Samarbeidet med serbisk politi venter vi vil gi nyttig kunnskap, og vi vil senere i år arrangere en egen workshop mellom serbisk og norsk politi nettopp for å etablere et nyttig politinettverk, forteller Ahnfelt. Instruktør morsom utfordring Jobben som instruktør hos politiet i Backa Palanka var en kjempeutfordring, sier Siw Thokle, til daglig politioverbetjent ved Politihøgskolen. Sammen med Leif Vagle og Birger Tvedt hadde hun ansvaret for undervisning over fem dager i fagområdet narkotikabekjempelse. Jeg kan trygt anbefale internasjonale instruktøroppgaver, forteller politioverbetjent Siw Thokle ved Politihøgskolen. Her avbildet sammen med Leif Vagle i hestevogna som Tito benyttet. Serbisk politi, med bl.a. de nye kvinnelige tjenestemennene. Som et ledd i politireformen driver de nå aktiv rekruttering av kvinner til politiet og har utdannet 1200 de siste par årene. Dette var ett av flere fagområder hvor serberne hadde bedt om undervisning. Først måtte vi finne ut av hva det lokale lovverket inneholdt før vi begynte med narkotikaundervisningen, sier Thokle. Dette forarbeidet viste seg å være et sjakktrekk. Bruk og besittelse av narkotika til eget bruk var lovlig. Det måtte de norske instruktørene ta hensyn til når de planla undervisningen. I motsetning til i Norge kunne serberne derfor ikke bruke beslag av mindre brukerdoser som innledning til etterforskning av større saker. De slet rett og slett med å finne inngangen til etterforskning av narksaker, forteller Thokle. Jeg følte det på enkelte områder som om vi var satt tilbake til en annen tid. Marihuanaplantene vokste vilt som ugress, og narkotikaproblemene de hadde gikk i hovedsak på røyking av marihuana og sniffing. Det var lite bruk av sentralstimulerende rusmidler. Vi ble utrolig godt mottatt som instruktører, og mitt inntrykk er at serbisk politi i utgangspunktet er godt utdannet. Men det som slo oss var mangelen på utstyr. Derfor fokuserte vi i mindre grad på bruk av utstyr, men vi fokuserte mer på muligheter og kreativitet, sier Thokle. Undervisningen foregikk på norsk, med tolkning til serbisk av to unge jenter som hadde tatt hovedfag i norsk i Beograd. Power Point presentasjonen hadde vi på forhånd laget to-språklig, slik at norsk og serbisk tekst kom frem samtidig. Det gjorde undervisningen mye mer smidig, og vi slapp å tolke undervisningsmateriellet. Slike utfordringer kan jeg trygt anbefale norske kolleger, det var veldig lærerikt, og jeg er glad jeg tok utfordringen avslutter en engasjert Siw Thokle. POLITIFORUM

14 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER Gode TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Navn: 14 POLITIFORUM

15 Stripping og blind vold Politihøgskolens studentrevy TEKST: STIG INGE BAKKEN OG LARS-AMUND HØIE FOTO: STIG INGE BAKKEN "Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd på offentlig sted " Dette var tittelen på årets revy. Politiforums utsendte kunne konkludere med at årets revyensemble gav publikum valuta for pengene. i følte tittelen på årets revy var -Vtreffende, smilte leder for revygruppa, Jon Hagen da han snakket med Politiforum umiddelbart etter generalprøven. Hagen karakteriserer forestillingen som "litt på kanten." Hagen trekker spesielt frem Linn Lerøy, Solveig Otterlei, Karin Album Kvernmo og Elisabeth Brattland som nøkkelpersoner i årtes revygruppe. Etter en velkomsttale der man fikk inntrykk av at det bare var å stramme setebeltene, braket det hele løs. Dansere satte standarden for resten av forestillingen ved å rappellere seg ned fra taket. Det ble et forrykende dansenummer etter rytmer fra Madonnas "Die another day". Verdt å nevne er også "apebua," "blind vold" og "snowboard-politi." Gangsterrap med Simen Danielsen, Guro Skjerve og Siv Tonje Stageberg og Tommy Stageberg Gangsterrap Vi hadde spesielt sansen for Simen Danielsen og Tommy Folkøys egenkomponerte "rap." Med jentene Guro Skjerve og Siv Tonje Stagebergs koring fremstod det hele i ekte gangsterstil. Sekkepipeovergangen i første akt var meget originalt og stemningsfullt. Terningkast 6 til musikeren. "Dobbelt hodepress" Det var spesielt tre morsomme innslag som livnet opp forestillingen; "Snow- board-politi", "Reklame," og "Skikongen." Aleksander Aabøs noe vinglete ferd nedover Tryvannskleiva gav oss et innblikk i hvordan man kan fylle politirollen i skibakken. Det ble også pusset støv av en eldre AT-teknikk fra Alta-aksjonen; dobbelt hodepress. Andre akt startet, om ikke like forrykende som første akt, med revybandet sin tolkning av "Let me entertain you" av Robbie Williams. God vokal av Jon Hagen, akkompagnert av et velspillende band gjorde dette til en musikalsk godbit. Skikongen Noen tannløse og lange sketsjer innledet amdra akt, men det hele tok seg betraktelig opp midtveis, og fortsatte revyen ut. Vi velger å trekke frem "Skyte-, trenings-, beslutningssimulatoren" og "skikongen". Er det mulig å likne så vanvittig på Thomas Alsgaard? Uansett: Disse to velgjennomførte innslagene med upåklagelige skuespillerprestasjoner fikk oss til å bryte ut i krampelatter. Her får Glenn Ulrik Våge (nederst) gjennomgå av. i nummeret Blind Vold og til sist: stripping Det hele munnet ut i "frustrerte politifolk" som bearbeidet sin frustrasjon over tilstandene i etaten ved å ta jobb som strippere. Disse utførte et forrykende strippeshow for publikum. Topp karakter til årets revy fra Bulldog. POLITIFORUM

16 Når arbeidsgiver blir politi AV: OLE MARTIN MORTVEDT 16 POLITIFORUM

17 POLITIFORUM

18 FIRE I ETATEN Tar rekrutteri Hva legger du vekt på ved valg av arbeidsgiver? Har muligheten for videreutdanning noe å si deg? Ruth Pettersen (25) fra Harstad Jeg ønsker den første tiden etter skolen action og spenning, men er åpen for roligere liv senere. Muligheten for å drive friluftsliv vil også ha betydning for meg. I praksisåret skal jeg på lensmannskontor, og tror da det vil være lurt å få jobb på en politistasjon etter skolen for å få en mer variert erfaring. Jeg kan også tenke meg utenlandsjobbing, men vet lite om dette ennå. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Det begynner å bli en tradisjon. Rett før eksamenstiden starter for fullt, arrangerer Studentrådet på Politihøgskolen sin egen Arbeidslivsdag. Dette som svar til de politidistriktene som sliter med å få besatt ledige stillinger. Kom hit og markedsfør dere, var oppfordringen fra Studentrådet. Utfordringen ble tatt av 21 politidistrikt sammen med enkelte særorgan. I tillegg hadde flere sivile bedrifter funnet veien til "headhunter" messen på Majorstua. Alle hadde de som oppgave: Skaff så mange kvalifiserte søkere til våre ledige stillinger. Kreativiteten var stor, og lokkemidlene mange. Alt i fra karameller til solide videofilmer, fra lysbilder til fremføringer oppvisning fra rytterkorpset. Speakers Corner Arrangementet var profesjonelt satt opp av studentene, og bød på mye interessant. Morsom var "Speakers Corner" hvor de med størst selvtillit og kreativitet fikk 30 sekunder til å presentere politidistriktet. Den muntre gjengen fra Hordaland PD gikk av med seieren med gitarspill og strofer fra sangen "Kom te Bergen " Teksten inneholdt noe om en breiflabb tilfeldig med gutta fra Bergen? Neppe! Arrangementsgeneral var Matti S. Guldbrandsen, 3. års student som i spissen for et engasjert studentråd drog i land et vellykket arrangement. Men vi måtte spørre han om dette med sivile firma på politiets rekrutteringsmesse. Var det ikke politi studentene skulle bli? Vi ønsker å synliggjøre at vi er attraktive også for andre, sier Matti. Samtidig mener mange av studentene at begynnerlønnen i politiet er for lav, og således er det en reell mulighet for at nyutdannede ser seg om etter yrker som betaler bedre, sier han. Guldbrandsen suppleres av studentrådsleder Rune Skjold som sier at dette bør være en vekker for politidistriktene. Det gjelder å skjerpe holdningen til rekruttering, og det er slutt på den tiden det var nok med en enspalter i Lysingsbladet fortsatte han. Vil man ha søkere, gjelder det å være kreativ, var hans råd. Tenk nytt, også på tjenesteformene, fortsatte Skjold. Turnustjeneste oppfattes av mange yngre som et bedre alternativ enn reservetjeneste. De unge ønsker å være ferdig med jobben når de går hjem. Vil det hjelpe på rekrutteringen å ta i bruk mulighetene som ligger i Hoved- Ola Burhol (31) fra Sørumsand Jeg legger vekt på å få utfordringer, og ønsker å teste forskjellige roller i politiyrket. Jeg er klar for å flytte fra Østlandet, og vil antageligvis benytte anledningen til å se andre deler av landet. Arbeidsplassens mulighet til kompetanseoppbygging vil helt sikkert bety noe. Etter flere års erfaring fra arbeid med hotellsikkerhet, er han klar på at store mengder med å håndtere berusede mennesker er noe han kan styre sin begeistring for, og kommer derfor ikke nødvendigvis til å søke seg til steder hvor slik jobbing forekommer i stor grad. 18 POLITIFORUM Denne glade gjengen fra Hordaland PD gikk av med seieren i konkurransen "beste fremføring" i Speakers Corner. Fra v. Jan Fosse, Pål Torbjørnsen og Harald Budal.

19 ing på alvor FIRE I ETATEN tariffavtalens pkt som hjemler en øking av lønnen der hvor det er særlige problemer med rekruttering? Da må man ta i så det monner skikkelig. Minst 5 lønnstrinn ekstra må til for at det skal være aktuelt for mange å søke seg til små ytterdistrikter. Det er ikke nok med pen natur. I tillegg er mange av studentene etablert i parforhold. På mange små plasser er det vanskelig å få arbeid til begge, sier Skjold. På jakt etter politifolk På standen hos Gjensidige finner vi tidligere politimann Nils Kristian Brekke, spesialetterforsker med ansvar for organisert kriminalitet. Etter 13 år i politiet takket han i 1990 ja til etterforskerjobben i det sivile markedet. Jeg angrer ikke, sier han. Åpent går han ut med at: Ja, vi er på jakt etter politifolk til flere av våre stillinger. Enten det er som utredere, eller til rent administrative stillinger, sier han. Av 19 årsverk på utredersiden i Gjensidige, kommer 16 fra politiet. Sammen med Brekke finner vi trainee Eline Lorentzen og Eirik Vetvik. Disse tre vitner om at Gjensidige er seriøst på jakt etter politikompetanse i sin jakt på forsikringsbedragerier og organisert kriminalitet. Vær smart gjør det motsatte! Er du smart, gjør du det motsatte av alle andre, er rådet fra lensmann Geir Kjartan Lid ved Kviteseid lensmannskontor i Telemark PD. Vi ser at mange unge politibetjenter søker seg til byer og politistasjoner. Det må skyldes mangel på kunnskap om tjenesten ute i distriktene, sier han. Det er karrierefremmende å starte politiyrket på små tjenestesteder fordi alle er på jakt etter folk som kan ta egne beslutninger, folk som kan jobbe selvstendig, sier lensmannen. Det er helt uvurderlig å ha inngående kjennskap til etterforskningens hele kjede fra A til Å. Dette er momenter som helt klart blir vektlagt når senere jobber skal søkes. Selv var den tidligere Oslo gutten bevisst på dette, og ble lensmann i en alder av 34 år. Dette har hjulpet meg til nye interessante jobber, sier Lid som i en periode var politioverbetjent hos Sysselmannen på Svalbard. Jeg har flere eksempler på at det tjenestemessig er smart å starte på mindre lensmannskontor, er hans klare budskap. Sammen med administrasjonssjef Stian Stiansen reklamerer Lid for Telemark PD sitt rekrutteringsprosjekt hvor de fremover skal vurdere forskjellige tiltak for å bedre rekrutteringen til de mindre tjenestestedene. Det som blir vurdert er klare planer for kompetanseutvikling og karriereutvikling, det å se på mulighetene som Hovedtariffavtalen gir. I tilegg nevner de mulighet for jobbrotasjon, bedret ansiennitet og hospiteringer som aktuelle tiltak for å få tak i de unge fremadstormende. Hva legger du vekt på ved valg av arbeidsgiver? Har muligheten for videreutdanning noe å si deg? Øystein Østbø (24) fra Gjerdrum Jeg vektlegger et godt arbeidsmilø i jakten på en arbeidsgiver. Er åpen for å tjenestegjøre på et lensmannskontor, og ser samtidig på mulighetene for telemarkskjøring og fjellklatring. Er åpen for å flytte og ønsker å se mer av landet. Arbeidsplassens mulighet for å få drive kompetanseoppbygging vil telle med i vurderingen. Hege Iren Skjønnsberg (30) fra Stange Jeg ønsker klare mål, og at det er en struktur på det arbeidet jeg skal jobbe med. Selv synes jeg det er OK å arbeide på lensmannskontor. Jeg ser på den første jobben som en videreføring av grunnutdannelsen og som påfyll til den teorien vi får her. Ved jobbsøking vil jeg helt klart forhøre meg om muligheten til å spesialisere seg. For meg er det viktig at interessante stillingen også blir beholdt på lensmannskontorene, alt må ikke sentraliseres. Et samlet Studentråd bak et vellykket arrangement på Arbeidslivsdagen. Fra venstre POLITIFORUM

20 SALTEN POLITIDISTRIKT Værøy og Røst lensmannskontor Politiførstebetjent SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Politibetjent Ved Værøy og Røst lensmannskontor i Salten politidistrikt er det ledig en fast stilling som politiførstebetjent SKO 1455 plassert i ltr. 43. Lensmannskontoret ligger på Værøy som er tjenestestedet. Det er 3,5 stillingshjemler ved kontoret, tre tjenestemenn og en kontormedarbeider i 50% stilling. En tjenestemann er fast plassert på Røst. Kontorlokalene holder god standard. Sysselmann kommer Distriktet består av den ytterste delen av Lofoten. Distriktet har til sammen ca innbyggere fordelt med 650 på Røst og 750 på Værøy. Norges eneste regulære helikopterrute trafikkerer Værøy to ganger daglig i tillegg til daglig fergeforbindelse med Bodø. Distriktet er naturskjønt og har gode muligheter til friluftsliv og sjøfiske. Det er god barnehagedekning i kommunen og vi vil være behjelpelig med å skaffe hus. Stillingen krever eksamen fra politiskole/-høgskole og plettfri vandel. Vedkommende som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres. Rekrutteringstiltak: For stillingen som politiførstebetjent på Værøy og Røst tilbys eventuell overføring til fast stilling som politibetjent 1, 2, eller 3 (avhengig av oppfylling av kompetansekriteriene) med tjenestested Bodø etter minst ett års tjeneste på Værøy. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn og kvinner oppfordres til å søke stillingen. Nærmere opplysning om stillingen fåes ved henvendelse til lm. Odd Neverdal tlf Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes Lensmannen i Værøy og Røst, 8063 Værøy innen POLITIFORUM