Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet

Transkript

1 Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Grunnlagsrapport til utredningen Konsekvenser av ytre påvirkninger SFT rapport TA 2365/2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4066

2 Kilde til forsidebilde:

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet, Grunnlagsrapport til utredningen Ytre påvirkninger Forfatter(e) / Author(s) Nina Mari Jørgensen Anita Evenset Knut Georg Forberg Arntraut Götsch Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client SFT v/ Erik Evjen Syvertsen, Oppdragsg. referanse / Client s reference SFT kontrakt nr / TA 2365/2008 Sammendrag / Summary Rapporten er en del av grunnlagsmaterialet for utredning av konsekvenser for ytre påvirkning, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Tilførselsveier, tilstand og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet beskrives og utredes. Effekter av langtransportert forurensning for særlig verdifulle områder i Norskehavet vurderes. Kunnskapsmangler beskrives. Norskehavet er et relativt rent havområde, men det er effekter av langtransportert forurensning på dyr innenfor området i dag. På grunn av regulering vil tilførsel av dagens kjente miljøgifter stagnere, men nye miljøgifter oppdages stadig. Norskehavet er svært diverst, med store dyp og enorme havområder, og det er generelt lite kunnskap om både forekomst av arter og tilstand for deler av økosystemet. Det er også kunnskapsmangel om reelle effekter av påviste nivåer av forurensning i organismer. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Nina Mari Jørgensen Roger Velvin 2007 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING Avgrensning mot andre sektorutredninger NORSKEHAVET RESSURSGRUNNLAG OG UTNYTTELSE Om Norskehavet Ressursutnyttelse Fiske og fangst Sjøpattedyr Petroleumsvirksomhet TILFØRSELSVEIER FOR MILJØGIFTER TIL NORSKEHAVET Atmosfæren Transport med havstrømmer Avrenning fra land Istransport Transport med vandrende dyr FORURENSNINGSTILSTANDEN I NORSKEHAVET Generelt om forurensningstilstanden Viktige stoffer og grupper av stoffer Persistente organiske forbindelser (POP) Polyklorerte bifenyler (PCB) Dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB er Heksaklorbenzen (HCB) Diklordifenyltrikloretan (DDT) og nedbrytningsprodukter Toksafen Klordaner Heksaklorsykloheksan (HCH) Bromerte flammehemmere Høyklorerte parafiner Pentaklorfenol (PCP) Kationiske tensider Dietylheksylftalat (DEHP) ,2-Dikloretan (EDC) Klorerte alkylbensener (KAB) Muskxylen Tetrakloreten (PER) Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Tributyl- og trifenyl-tinnforbindelser PFOS-relaterte forbindelser Decametylcyklopentasiloxan (D5) Fenoler Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

5 5.4.1 Oktyl- og Nonylfenoler og oktyl- og nonylfenoletoksilater ,4,6 tri-tert-butylfenol Dodecylfenol m. isomerer Bisfenol A Metaller Bly Kadmium Kvikksølv Andre metaller EFFEKTER AV LANGTRANSPORTERT FORURENSNING Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr OPPSUMMERING AV NIVÅER OG EFFEKTER SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER (SVO) FREMDTIDSBILDER/SCENARIER Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP) Forventet fremtidsbilde Effekter i Norskehavet KUNNSKAPSMANGLER REFERANSER FIGUROVERSIKT Figur 1 Langtransport av miljøgifter til Norskehavet fra Europeiske kilder, Asia og Nord- Amerika (Kilde: )... 9 Figur 2 Kart over utredningsområdet (Kilde: Ottersen & Auran 2007) Figur 3 Forenklet næringsnett i Norskehavet. (Kilde: Ottersen & Auran 2007) Figur 4 Fiskerisoner i og rundt Norskehavet. Kilde: Havets ressurser, Figur 5 Utbredelse, vandringsmønster og gyteområde for NVG-sild (oppe til venstre); Utbredelse og gyteområde for kolmule (oppe til høyre; Utbredelse, vandringsmønster og gyteområde for sei (nede til venstre); Utbredelse og gyteområde for nordøstatlantisk makrell (nede til høyre). Kilde: Havforskningsinstituttet i Bergen Figur 6 Fangstmengden (venstre) og verdien (høyre) av de viktigste fiskeartene i Norskehavet Kilde: Fiskeridirektoratet (2007) Figur 7 Totalfangst av grønlandssel i Vestisen., (Kilde: ICES, 2006) Figur 8 Fangst av klappmyss i Vestisen (Kilde: Ottersen & Auran 2007) Figur 9 Oversikt over blokker/felt, rørledninger, baser og mottaksanlegg på land (Kilde: OD sin statusbeskrivelse 2007) Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

6 Figur 10 Tilførselsveier for POP. Transport av miljøgiftene inn til og innen Arktis foregår via luftstrømmer, havstrømmer, elver og transpolar isdrift (Kilde: AMAP 2004) Figur 11 Transportveier og kildeområder for ulike persistente organiske forbindelser (POP) i atmosfæren Figur 12 Havstrømmer i Norskehavet (Kilde: Ottersen & Auran 2007)) Figur 13. NIFES (Norsk Institutt for ernærings- og sjømatforskning) overvåkingsstasjoner. 26 Figur 14 Avsetning av PCB-153 og PCB-2 8 på den nordlige halvkule (g/km 2 /år) Kilde: EMEP beregninger utført i juni 2007) Figur 15 PCB finnes i alle deler av næringskjeden, men siden PCB er persistent og fettløselig finnes de høyeste konsentrasjonene i dyr som lever høyt oppe i næringskjeden (Figur fra AMAP 1998 kilde Norstrom & Muir (1994) ) Figur 16 PCB konsentrasjoner i sjøfuglegg (Kilde AMAP 1998) Figur 17 Bruk av DDT i 1980 og 2000 på den nordlige halvkule (AMAP 2004) Figur 18 Konsentrasjon (med standard avvik) av ΣHCH (lindan), ΣPCB og ΣDDT i istorsk (Arctogadus glacialis) (Kilde: AMAP 2004) Figur 19 HCH er en av de mer vannløselige POPene, og konsentrasjonen av HCH er derfor vanligvis høyere i vannmassene enn i dyr (Figur fra AMAP 1998, kilde: Norstrom & Muir (1994)) Figur 20 Bruk av teknisk lindan (HCH) på den nordlige halvkule i 1980 og 2000 (fra AMAP 2004) Figur 21 Tilførselen av lindan til Norskehavet har gått ned den senere tid (Figur fra NIVA, 2007) Figur 22 De norske utslippene av EDC har blitt kraftig redusert i de senere år (Figur fra Miljøstatus i Norge, 40 Figur 23 Posisjoner for innsamling av vannprøver for målinger av PAH gjennomført av Havforskningsinstituttet i Volumene av vann varierte mellom 60 og 200 liter (Figur fra : Skogen et al. 2007) Figur 24 Tidstrender (1983, 1993, og 2003) for PFOS, PFDcS, PFUnA, og PFTriA konsentrasjoner (pg/g ww) i egg fra gråmåke samlet inn fra Hornøya og Røst. Gjennomsnittskonsentrasjoner med 95 % konfidens intervall er vist (Verreault et al. 2007). 47 Figur 25 Konsentrasjoner av perfluorerte forbindelser (PFCs) i pattedyr fra Norden (Basert på data fra Kallenborn et al. 2004) Figur 26 Tilførsler av bly til Norskehavet ble redusert i perioden (Kilde: NIVA 2007) Figur 27 Romlig fordeling av utslipp av bly (Pb) i Figuren til venstre viser luftkonsentrasjoner, mens figuren til venstre viser avsetninger (våt- og tørrdeposisjon) av bly (Kilde EMEP - top#top) Figur 28 Tilførsel av kadmium til Norskehavet i perioden (Kilde: NIVA 2007). 53 Figur 29 Årlig overflate konsentrasjon av kadmium i 2005 og total deponering (både våt og tørr) i 2005 (Kilde EMEP 54 Figur 30 Tilførsel av kvikksølv til Norskehavet i perioden (Kilde: NIVA 2007). 55 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

7 Figur 31 Årlig gjennomsnittskonentrasjon av kvikksølv i luft (venstre) og total deponering (høyre, både tørr og våt) i 2005 (Kilde EMEP 55 Figur 32 Variasjon gjennom året i deponering av kvikksølv til Arktis fra ulike kilder (Kilde EMEP/MSC-E Technical Report for AMAP "Assessment of long-range transport of Hg, PCBs and γ-hch to the Russian North") Figur 33 Konsentrasjoner av sum PCB i sjøfuglegg (eller andre spesifiserte vev) fra arktiske strøk.(figur fra AMAP 2004). På grunn av ulike begrensninger som ligger i fastsettelse av terskelverdier og i kvantifisering av PCB, må figuren tolkes med varsomhet Figur 34 Oversikt over de 10 særlig verdifulle områdene fra Ottersen og Auran (2007) TABELLOVERSIKT Tabell 1 Prioriterte miljøgifter, tilførselsvei og status i Norskehavet (fullstendig tabell er i kapittel 7) Tabell 2 Liste over kjemikalier som ble prioriteres utfaset eller redusert innen 2005 eller 2010 (Stortingsmelding nr.26 ( )) Tabell 3 Oversikt over stoffer, kilder, tilførselsveier, dagens kjente nivåer, effekter og kunnskapsmangler i Norskehavet (eller i nærliggende områder, Tabell 4 Særlig viktige områder og mulige effekter av forurensning fra kilder utenfor Norskehavet Tabell 5 Utslipp av tungmetaller i UNECE Europa i 2000 og fremskrivinger for 2010, 2015 og 2020 basert på to scenarier (tonn/år) (tallene er hentet fra van der Goon 2005 a). NA- Not Available.a) 1990 data fra Berdowski et al 1997 a) Tabell 6 Utslipp av POP er i UNECE Europa i 2000 og fremskrivinger for 2010, 2015 og 2020 basert på to scenarier (tonn/år, PCDD i kg Teq/år) (modifisert fra van der Goon 2005 b). NA- Not Available.a) 1990 data fra Berdowski et al 1997 a) Tabell 7 Forventede effekter av langtransportert forurensning i Tabell 8 Forslag til registrerte overvåkings, forsknings og kartleggingsbehov for tema langtransportert forurensning Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

8 Forord Som del av grunnlaget for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning under forvaltningsplan Norskehavet har Faggruppen for Norskehavet, ved SFT, gitt Akvaplan-niva i oppdrag å sammenstille og presentere dagens kunnskap om tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til utredningsområdet. Fokus er på tilstand og effekter av langtransportert forurensning i dag. Hovedprioritet i foreliggende utredning er persistente organiske miljøgifter, aktuelle tungmetaller og spormetaller samt oljehydrokarboner, inkl. PAH. Utredningen ser også på mulige effekter i 2025 basert på fremskrivinger av utviklingen for langtransportert forurensning. Retningslinjene for arbeidet er det endelige programmet for utredning av ytre påvirkning utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) på vegne av Faggruppen. Prosjektet baseres på eksisterende data (AMAP, EMEP, OSPAR, Miljøstatus i Norge m. fl.). Rapporten er utarbeidet i tidsrommet oktober 2007 januar Nina Mari Jørgensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

9 1 Sammendrag Rapporten er en underlagsrapport for utredning av konsekvenser for ytre påvirkning, en del av kunnskapsgrunnlaget for Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Rapporten skal se spesielt på tilførsel og effekter av: Persistente organiske miljøgifter Aktuelle tungmetaller og spormetaller Oljehydrokarboner, inkl. PAH Innenfor disse stoffgruppene er det lagt spesiell vekt på oppfølging av kjemikalier som er ført opp på regjeringens prioritetsliste (St.meld. nr. 26 ( )) som oppdateres regelmessig. Utredningsområdet dekker hele Norskehavet, fra kysten av Norge til Jan Mayen og nordover til vestsiden av Svalbard. Tilførsel av miljøgifter til Norskehavet skjer gjennom atmosfærisk transport, transport med havstrømmer, avrenning fra land, og transport med is. Sistnevnte er aktuelt for nordlige del av utredningsområdet. Atmosfærisk transport og havstrømmer står for det meste av tilførselen. Hvilken tilførselsvei som er den mest betydningsfulle avhenger av de enkelte forbindelsene. Figur 1 Langtransport av miljøgifter til Norskehavet fra Europeiske kilder, Asia og Nord-Amerika (Kilde: ). Forurensningstilstanden i Norskehavet er generelt god. Havområdet er beskrevet som et nokså rent havområde (Ottersen & Auran 2007). Årsaken er at havområdet ligger langt unna vesentlige kilder til forurensning, og direkte tilførsel er dermed begrenset. Det er noe industri innenfor utredningsområdet, som petroleumsvirksomhet, men effekter av denne virksomheten utredes i sektorutredningen for petroleumsvirksomhet. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

10 Undersøkelser har påvist nivåer av enkelte forbindelser i sjøvann og i organismer. Særlig høye verdier er påvist i de nordlige områdene, hvor polarmåke og isbjørn har høye nivåer av persistente organiske miljøgifter. I sørlige områder av utredningsområdet er det få målinger, og dermed ikke tilsvarende godt grunnlag for å vurdere effekter. Tabell 1 viser en oversikt over stoffene som er vurdert, påviste nivåer, mulige tilførselsveier og effekter. Tabellen er en forenkling av oppsummeringstabellen i kapittel 7. Tabell 1 Prioriterte miljøgifter, tilførselsvei og status i Norskehavet (fullstendig tabell er i kapittel 7). Stoff Tilførselsvei Nivå påvist i Effekt PCB Atmosfæren viktigst Vann, plankton, fisk, polarmåke, isbjørn Dioksiner, furaner og dioksinlign.. PCB er Havstrømmer og atmosfærisk Blåskjell/Kongssnegl, torskelever, isbjørn Ja, på individnivå hos isbjørn og polarmåke Ikke påvist HCB DDT og nedbrytningsprodukter Toksafen Klordaner HCH og γ-hch (lindan) Bromerte flammehemmere Høyklorerte parafiner Pentaklorfenol (PCP) Kationiske tensider Dietylheksylftalat (DEHP) 1,2- Dikloretan (EDC) Klorerte alkylbenzener (KAB) Muskxylen Tetrakloreten (PER) Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser Atmosfæren og havstrømmer Atmosfæren og havstrømmer Torsk, polarmåke, isbjørn: Plankton, torsk, polarmåke, isbjørn: Ja, på individnivå i polarmåke Ikke påvist Atmosfæren Plankton, polarmåke, isbjørn Ikke påvist Atmosfæren Havstrømmer Atmosfæren og havstrømmer Atmosfæren og havstrømmer Atmosfæren og havstrømmer Plankton, torsk, polarmåke, isbjørn: Pankton, torsk, polarmåke, isbjørn Fisk, blåskjell, polarmåke, isbjørn Isbjørn Polarmåke, isbjørn: Ja, på individnivå i polarmåke Ikke påvist Ikke påvist Ikke påvist Ikke påvist Havstrømmer Ukjent Ukjent Atmosfæren og havstrømmer Sjøvann Ikke påvist Atmosfæren Ukjent Ukjent Havstrømmer Ukjent Ukjent Havstrømmer, partikkel-transport Ukjent Ukjent Atmosfæren Ukjent Ukjent Atmosfæren Ukjent Ukjent Atmosfæren Ukjent Ukjent Atmosfæren og havstrømmer Sjøvann Ikke påvist Havstrømmer Purpursnegl. Ja, på purpursnegl. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

11 Stoff Tilførselsvei Nivå påvist i Effekt PFOS-relaterte forbindelser Decametylcyklopentasiloxan (D5) Oktyl- og nonylfenoler m/etoksilater 2,4,6 tri-tert-butylfenol Dodecylfenol med isomerer Bisfenol A Bly Kadmium Kvikksølv Arsen Kobber Krom Havstrømmer og luft Polarmåke, isbjørn: Ikke påvist Atmosfæren og havstrømmer Polarmåke Ikke påvist Manglende data Ukjent Ukjent Manglende data Ukjent Ukjent Manglende data Ukjent Ukjent Manglende data Manglende data Manglende data Atmosfæren Lave nivåer Ikke ansett som problem i marint miljø Atmosfæren Lave nivåer Ikke ansett som problem i marint miljø Atmosfæren Blåkveite Manglende data Atmosfæren Lave nivåer Ikke ansett som problem i marint miljø Atmosfæren Lave nivåer Ikke ansett som problem i marint miljø Atmosfæren Lave nivåer Ikke ansett som problem i marint miljø Nivåer og effekter er kort vurdert for de særlig verdifulle områdene beskrevet i Arealrapport for Norskehavet (Ottersen & Auran 2007). Det er generelt lite kunnskap om både nivåer og effekter for de fleste stoffene, som vist i tabell 1. Kunnskap om status i dag er derfor noe tynt, hvilket påvirker vurderingene. Langtransportert forurensning vil være av betydning særlig for de åpne havområdene. Enkelte verdifulle områder ligger tett opptil kysten, og vil være mer utsatt for påvirkning derfra. I fremtiden, mot 2025, vil utfasing og dermed redusert tilførsel av de persistente miljøgiftene føre til redusert risiko for eksponering for miljøgiftene dette gjelder. Scenariene for fremtidig utvikling viser at ingen av de persistente forbindelsene går ned til null. Dette innebærer noe tilførsel, men svært redusert i omfang. I og med at POP ene er persistente er det rimelig å anta at det likevel vil være stoffer i omløp som fortsatt vil utgjøre en risiko for effekt, med de konsekvensene dette får. Nye miljøgifter kommer imidlertid til. De fleste av miljøgiftene som står på SFTs prioritetsliste er lite undersøkt med tanke på forekomst i natur og miljø generelt, dette gjelder også for Norskehavet. For å vurdere om miljøgiftene er relevante å inkludere i effektvurderinger må kunnskapen om forekomst i miljøet forbedres. En vurdering av den reelle effekten av de målte nivåene på bestandsnivå eller produksjon må bygge på informasjon om hvordan de ulike organismene reagerer på miljøgiftene. For Norskehavet med store, tildels lite utforskede havdyp og stedvis ukjent flora og fauna, er dette en stor utfordring. I tillegg er det lite kunnskap om samvirkende effekter av de ulike miljøgiftene. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

12 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

13 2 Innledning Utredningen Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet er en av flere grunnlagsrapporter til utredning av konsekvenser for ytre påvirkning. Utredningen konsekvenser av ytre påvirkning omfatter kun aktiviteter og kilder utenfor utredningsområdet. Næringsvirksomhet og aktiviteter innenfor Norskehavet utredes i de sektorvise utredningene. Dette er: Utredning av konsekvenser for fiskeri Utredning av konsekvenser for skipsfart Utredning av konsekvenser for petroleumsvirksomhet 2.1 Avgrensning mot andre sektorutredninger Utredningen konsekvenser av ytre påvirkning omfatter også sjøfugl og sjøpattedyr (men ikke fisk) som oppholder seg i tider av året i Norskehavet, men som kan bli eksponert for forurensning utenfor Norskehavet. Utredningen konsekvenser av ytre påvirkning omfatter ikke effekter av eller på avfall, lokalsamfunn eller strandsone. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

14 3 Norskehavet ressursgrunnlag og utnyttelse 3.1 Om Norskehavet Norskehavet er havområdet mellom Norge, Svalbard, Grønland, Island og Færøyene (Figur 2). Det er dette området som i det følgende refereres til som Norskehavet. Figur 2 Kart over utredningsområdet (Kilde: Ottersen & Auran 2007) Geologisk er Norskehavet en del av Atlanterhavet, og den Midtatlantiske ryggen over Island fortsetter gjennom Norskehavet og inn i Polhavet. Den midtatlantiske ryggen løper fra Island over Jan Mayen og derfra i nordøstlig retning mot Spitsbergen (Mohnryggen), og deler Norskehavet i to dyphavsbassenger med havdyp på over 3500 m Norskehavsbassenget og Grønlandsbassenget. Gjennomsnittsdypet i Norskehavet er m. Geologiske og biologiske Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

15 forhold i Norskehavet er godt beskrevet i Miljø- og naturressursbeskrivelsen utarbeidet til arbeidet med forvaltningsplanen (Ottersen og Auran 2007). Økosystemene i de nordiske hav har relativt lav biodiversitet og enkle næringsnett, men høy produksjon. Biomassen er hele 200 millioner tonn (Ottersen og Auran 2007). Plankton som rauåte, krill og pelagiske amfipoder utgjør det meste av biomassen. Disse utgjør nøkkelarter i økosystemet, og mange fiskearter og sjøpattedyr livnærer seg av planktonet. Et forenklet næringsnett er vist i Figur 3. Bunnsamfunnet i Norskehavet er mangfoldig, siden bunnen varierer mye, både i dyp og type substrat. Figur 3 Forenklet næringsnett i Norskehavet. (Kilde: Ottersen & Auran 2007) Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

16 3.2 Ressursutnyttelse Fiske og fangst. Utredningsområdet omfatter både områder med norsk og med internasjonal råderett, og har flere fiskebestander som vandrer mellom ulike lands fiskerisoner. De ulike fiskerisonene i utredningsområdet er vist i Figur 4. Figur 4 Fiskerisoner i og rundt Norskehavet. Kilde: Havets ressurser, 2001 Norskehavet er et rikt havområde, som rommer store og viktige fiskebestander som torsk, sei, sild, makrell og kolmule. Disse bestandene danner grunnlag for betydelig fiskeriaktivitet. Området langs kysten fra N og ut til kontinentalsokkelen er landets viktigste, men i tillegg drives det et betydelig fiske på de store pelagiske fiskebestandene (sild, makrell og kolmule) som fangstes på ulike områder i og utenfor utredningsområdet avhengig av sesong og bestandenes vandringsmønster. Fiskeriaktiviteten i Norskehavet er utførlig beskrevet i en delrapport til det felles faktagrunnlaget for Forvaltningsplan Norskehavet. Her går vi bare inn på utbredelse, fangstmengde og verdi for de fire viktigste fiskeartene i Norskehavet. Norsk vårgytende sild (NVG-sild) har sitt viktigste beiteområde sentralt i Norskehavet. Oppvekstområdet er gradvis utvidet nord- og østover i takt med økende temperatur i vannmassene sør i Barentshavet (Figur 5) Denne arten har vært den viktigste målt i fangstmengde og verdi de siste 10 årene (Figur 6). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

17 Kolmule er utbredt i store deler av Norskehavet og tilgrensende havområder (Figur 5), men både fangstmengde og verdi er svært liten i forhold til NVG-sild (Figur 6). Makrell er utbredt i sentrale og sørlige deler av Norskehavet, og den har både målt i fangstmengde og verdi større betydning enn kolmule (Figur 6). Sei er utbredt langs norskekysten og norsk sokkel (Figur 5). Det er den viktigste arten målt i fangstmengde og verdi (Figur 6) etter NVG-sild. Figur 5 Utbredelse, vandringsmønster og gyteområde for NVG-sild (oppe til venstre); Utbredelse og gyteområde for kolmule (oppe til høyre; Utbredelse, vandringsmønster og gyteområde for sei (nede til venstre); Utbredelse og gyteområde for nordøstatlantisk makrell (nede til høyre). Kilde: Havforskningsinstituttet i Bergen. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

18 Fangstmengde av viktigste fiskearter, Norskehavet Fangstverdi av viktigste fiskearter, Norskehavet tonn Totalt Sei Totalt NVG-sild Totalt Makrell Totalt Kolmule 1000 kroner Totalt Sei Totalt NVG-sild Totalt Makrell Totalt Kolmule Figur 6 Fangstmengden (venstre) og verdien (høyre) av de viktigste fiskeartene i Norskehavet Kilde: Fiskeridirektoratet (2007) Sjøpattedyr. Det foregår i dag bare svært begrenset fangst av hval på verdensbasis. Bestanden av vågehval (Balaenoptera acutorostrata) i det nordøstatlantiske bestandsområdet, som omfatter fangstområdene Nordsjøen, Norskekysten, Barentshavet, Svalbard og Jan Mayen, er beregnet til dyr. Totalkvoten for 2007 er på 1052 vågehval. Av denne kvoten kan 152 vågehval fanges i fiskevernsonen ved Jan Mayen og i internasjonalt farvann. Kvoten i Norges økonomiske sone og fiskevernsonen ved Svalbard er på inntil 900 vågehval. (Fiskeridirektoratet 2007) Norsk selfangst har i hovedsak basert seg på artene grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) (Figur 7) og klappmyss (Cystophora cristata) (Figur 8). Fangstene av sel har siden tidlig på 1980-tallet ligget på et lavt nivå, med et utbytte på til dyr pr. sesong. Totalfangst av Grønlandssel i Vest-isen Antall Russisk Norsk Figur 7 Totalfangst av grønlandssel i Vestisen., (Kilde: ICES, 2006). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

19 Figur 8 Fangst av klappmyss i Vestisen (Kilde: Ottersen & Auran 2007). Det er bare et lite marked for produkter av sel på grunn av motstanden mot selfangst. Fangsten forsøkes opprettholdt for å dempe predasjonstrykk på økonomisk viktige fiskebestander Petroleumsvirksomhet For fullstendig oversikt over petroleumsvirksomheten viser vi til Oljedirektoratets statusbeskrivelse for petroleumsvirksomhet i Norskehavet av 1. oktober 2007, tilgjengelig på DN sine nettsider eller OD sine nettsider. Felt i produksjon i Norskehavet er: Draugen, fullt integrert plattform, produserer olje og gass. Njord, plattform og produksjonsskip, produserer olje. Åsgard, plattform og produksjonsskip, produserer olje og gass. Heidrun, plattform, produserer olje og gass. Norne, produksjonsskip, produserer olje og gass. Urd, undervannsanlegg, sender olje og gass til Norne Kristin, plattform, produserer gass og kondensat Mikkel, plattform, produserer gass og kondensat Ormen Lange, undervannsanlegg, produserer gass og kondensat i landanlegg ved Nyhamna. Felt under utbygging er Tyrihans Felt under planlegging er Skarv, Alve og Idun. Rørledninger i området er: Åsgard Gasstransport, til Kårstø, 730 km lang Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

20 Norne Gasstransportsystem, til Åsgard transport Heidrun Gasseksport, til Åsgard transport Draugen Gasseksport, til Åsgard transport Haltenpipe Gasseksport, til Tjeldbergodden Langeled gasstransportsystem til Easington Figur 9 Oversikt over blokker/felt, rørledninger, baser og mottaksanlegg på land (Kilde: OD sin statusbeskrivelse 2007). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

21 4 Tilførselsveier for miljøgifter til Norskehavet Langtransport som begrep benyttes om forurensning som transporteres over distanser på minst noen hundre kilometer. I denne rapporten har vi tatt for oss forurensning som transporteres til Norskehavet, d.v.s. all påvirkning av utredingsområdet som har sin opprinnelse utenfor området. Figur 10 Tilførselsveier for POP. Transport av miljøgiftene inn til og innen Arktis foregår via luftstrømmer, havstrømmer, elver og transpolar isdrift (Kilde: AMAP 2004). Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

22 Miljøgifter transporteres til Norskehavet via luftstrømmer, havstrømmer, elver og istransport (nordlige del av utredningsområdet) (se Figur 10), og muligens også via vandrende dyr. Luftas raske bevegelser gjør den til en viktig transportvei for forurensning fra industrialiserte områder (timer/dager). Transporten med elver kan også være en rask (dager/uker), mens transport med havstrømmer generelt tar lengre tid (måneder til år). Nedenfor følger en kort oversikt over de viktigeste transportveiene. 4.1 Atmosfæren Atmosfæren inneholder små mengder forurensende stoffer sammenliknet med totalmengden i de store reservoarene i jordsmonn, hav og sedimenter. Atmosfæren er som regel den raskeste og mest direkte ruten fra forurensningskilden. Figur 11 Transportveier og kildeområder for ulike persistente organiske forbindelser (POP) i atmosfæren (Kilde AMAP Ref: Oehme, M., J.-E. Haugen and M. Schlabach, 1995b. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

23 4.2 Transport med havstrømmer Transport med havstrømmer er viktig for polare og vannløselige forbindelser. Transporten er ikke så hurtig som med vindene, men havet kan lagre enorme mengder forurensning i til dels lave konsentrasjoner og fungerer således som både en sink og source for forurensningen. Utredningsområdet domineres av innstrømningen av varmt atlantisk, relativt saltholdig vann fra sørvest (se Figur 12). Mellom det atlantiske vannet og kysten ligger den norske kyststrømmen, som transporterer vann med lavere saltinnhold og varierende temperatur.. Ferskvann fra Østersjøen blandes i Skagerrak med lokale vannmasser, vann fra Nordsjøen og atlantisk vann. Det fører til at miljøgifter fra både Østersjøen og Nordsjøen transporteres nordover med den norske kyststrømmen. I tillegg får Norskehavet tilførsel av kaldt arktisk vann inn fra Grønlandshavet. Figur 12 Havstrømmer i Norskehavet (Kilde: Ottersen & Auran 2007)) Havstrømmene vil til enhver tid transportere forurensningen i vannmassene inn i utredningsområdet. I tillegg kommer miljøgifter som lekker ut fra bunnsedimentene. Datagrunnlaget for konsentrasjoner av miljøgifter i vann er til dels svært mangelfullt. Det er gjort beregninger for tilførsler av PCB, PAH, kvikksølv og kadmium til deler av Norskehavet i tilførselsprosjektet (SFT 2006). Disse viser at for kvikksølv og kadmium dominerer transport Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

24 med havstrømmene, særlig i åpne havområder. I kystnære områder kommer bidraget fra land inn som en større kilde for tilførsel. For PAH er transport med havstrømmene av mindre betydning (industri og sedimenter er hovedkilder), mens kilde til tilførsel av PCB er havstrømmer sørfra, og landnære kilder. 4.3 Avrenning fra land Landmassene som grenser til Norskehavet mottar forurensning fra atmosfæren. I tillegg finnes det lokale kilder, som utslipp fra industri, kommunalt avløp og akvakultur, men disse spiller en heller ubetydelig rolle sammenlignet med langtransportert forurensning (Berg 2003). Vannløselige forbindelser kan fraktes med smeltevann, overflatevann, grunnvann og elver. Med mindre de brytes ned underveis vil de ende i havet. Forurensende stoffer med lav vannløselighet kan feste seg til jord- eller sedimentpartikler, og sedimenterer. Stoffene tilgjengeliggjøres gjennom resuspensjon. Det er ingen større elver som kan transportere forurensning fra omliggende områder direkte inn til utredningsområdet, men det er en del mindre elver som bidrar til transporten av forurensning. Dette er norske elver, som Vefsna og Orkla, med bielver langs Trøndelags- og Nordlandskysten. Disse elvene tømmer seg i fjorder, og deler av forurensningen holdes tilbake bak fjordterskelen mens noe går ut i kyststrømmen. Smeltevann fra snø spiller en viktig rolle i transporten av forurensende stoffer på land, og fra land til sjø. Dette vannet kan gi økt forurensning i elver og vann og dermed også i de kystnære områdene. Avrenning fra land spiller en viss rolle for forurensningen i kystnære områder (SFT 2006). I tillegg kommer det noen lokale kilder for forurensning. Det kan nevnes gruveaktiviteter og kullkraftverk på Svalbard som lokale kilder for PAH, havner langs Norskekysten som lokale kilder for PCB, samt en søppelfylling på Jan Mayen som lokal PCB-kilde. 4.4 Istransport Størstedelen av utredningsområdet er fri for is året rundt. Det er bare i den nordvestlige delen at istransport kan spille en rolle for forurensningstilførselen. Isen kan ta opp forurensning gjennom nedfall fra atmosfæren, men den kan også påvirkes av forurensete sedimenter fra elver og sjøbunn. Miljøgifter som er akkumulert gjennom høsten og vinteren frigjøres om våren og sommeren når isen smelter. Smelteperioden faller sammen med den viktigste biologiske produksjonsfasen, og dette øker mulighetene for opptak i organismer og oppkonsentrering i næringskjeden. 4.5 Transport med vandrende dyr Vandrende dyr kan teoretisk bidra til langtransport av miljøgifter. Noen dyr tilbakelegger lange avstander, og kan på denne måten ha med seg miljøgifter fra industrialiserte områder med høye nivåer til avsidesliggende områder med lave(re) nivåer av miljøgifter. Dyrene kan også biomagnifisere visse stoffer, særlig persistente fettløselige forbindelser. Stoffene kan da konsentreres i dyr til nivåer som kan være flere størrelsesorden høyere enn konsentrasjonene i luft og vann. Mengdene som kan bli transportert med migrerende dyr er imidlertid relativt små sammenlignet med andre tilførselsveier. Sannsynligheten for at denne transportformen skal være av betydning er størst hvis stoffet ikke fordamper, er lite løselig i vann og har høyt potensial for bioakkumulering (Wania 1998). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

25 5 Forurensningstilstanden i Norskehavet 5.1 Generelt om forurensningstilstanden Ifølge Miljø- og naturressursbeskrivelsen for Norskehavet (Ottersen og Auran 2007), er Norskehavet et relativt rent havområde, og blant de reneste i verden. Årsaken til dette er først og fremst beliggenheten. Norskehavet ligger langt unna tett befolkede og industrialiserte områder, og det er relativt få aktiviteter med utslipp i havområdet.. Norskehavet tilføres imidlertid miljøgifter, både fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet i området og gjennom langtransportert av miljøgifter og andre forbindelser. I tillegg forekommer det naturlig utlekking av forbindelser fra havbunnen, både i og utenfor havområdet. Miljøtilstanden i Norskehavet er derfor delvis et resultat av lokale aktiviteter, men gjennom innstrømmende vann- og luftmasser påvirkes Norskehavet også av menneskelige aktiviteter i andre deler av verden. I mange tilfeller er det vanskelig å konkludere hva som er viktigst av lokale og mer fjerntliggende kilder. For enkelte forurensningskomponenter (for eksempel enkelte pesticider) er det relativt enkelt å konkludere med at kildene må være lokalisert utenfor Norskehavet, mens andre forbindelser kan ha opphav både innen og utenfor dette havområdet (dette gjelder for eksempel PAH og metaller). Det har i de senere år vært gjennomført noen få undersøkelser som har tatt for seg miljøgifter i Norskehavet, hvis man ser bort fra den regelmessige overvåkingen som gjennomføres i områder med aktive petroleumsinstallasjoner. Det finnes imidlertid ingen overvåkingsprogram som fokuserer på et bredt spekter av miljøgifter i Norskehavets økosystem. Havforskningsinstituttet gjennomfører regelmessige tokt for å følge bestandsutviklingen til viktige fiskebestander og plankton, og de har også ansvar for å analysere fremmedstoffer i det marine miljø for å bidra med dokumentasjon om renheten i norske kyst- og hav-områder, og påpeke problemer med forurensning. Havforskningsinstituttet publiserer hvert år informasjon om forurensningstilstanden i Norskehavet (Havets miljø og ressurser), i tillegg til vitenskapelige artikler om temaet. Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har på oppdrag fra Mattilsynet gjennomført analyser av ulike miljøgifter i organismer som benyttes til humant konsum (for eksempel Hove et al. 2007; Julshamn & Måge 2007; Julshamn et al. 2007). Rapportene fra NIFES omfatter også prøver tatt av fisk og skalldyr fra Norskehavet. Gjennom Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) har de fleste kartlegginger og overvåking av miljøtilstanden i arktiske strøk blitt sammenstilt i ulike rapporter. Disse rapportene gir et godt bilde av miljøtilstanden i de nordlige deler av utredningsområdet, men data fra den sørligste delen av området er naturlig nok ikke inkludert i AMAPs materiale. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

26 Figur 13. NIFES (Norsk Institutt for ernærings- og sjømatforskning) overvåkingsstasjoner Hvert tredje år gjennomføres overvåking av bunnmiljø og vannsøyle på norsk sokkel, inkludert på en del referansestasjoner. Referansestasjonene skal være upåvirket av petroleumsvirksomheten i nærområdet, og offshoreovervåkingen har således bidratt med informasjon om miljøtilstanden i Norskehavet. Stoffgruppene som overvåkes er imidlertid rettet mot utslipp fra petroleumsutvinning (THC, PAH, metaller). 5.2 Viktige stoffer og grupper av stoffer Fokus for denne utredningen er forurensning som tilføres Norskehavet fra eksterne kilder, og vi har derfor først og fremst hatt fokus på forbindelser som har egenskaper som gjør at de transporteres over lange avstander. Følgende stoffgrupper har hovedprioritet i foreliggende utredning: Persistente organiske miljøgifter Aktuelle tungmetaller og spormetaller Oljehydrokarboner, inkl. PAH Innenfor disse stoffgruppene er det lagt spesiell vekt på oppfølging av kjemikalier som er ført opp på regjeringens prioritetsliste (St.meld.nr.26 ( )) som oppdateres regelmessig. Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig. Ca. 30 stoffer eller stoffgrupper er prioritert og ført opp på en prioritetslisten. Denne listen ble første gang presentert i Stortingsmelding 58 ( ): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I tillegg til de navngitte stoffene på prioritetslisten omfattes også stoffer som oppfyller visse kriterier. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

27 Tabell 2 Liste over kjemikalier som ble prioriteres utfaset eller redusert innen 2005 eller 2010 (Stortingsmelding nr.26 ( )). For enkelte av de stoffene som er inkludert på listen over prioriterte stoffer for denne utredningen finnes ingen data fra Norskehavet, mens det for andre stoffgrupper finnes en del informasjon. I den følgende teksten gis en beskrivelse av kilder, utslipp og virkningsmekanismer for de prioriterte stoffene. For de stoffene det finnes data for gis det også en beskrivelse av status i Norskehavet. Fokus for denne utredningen er ytre påvirkning, hvilket innebærer å se på hvilken betydning tilførsel av stoffer utenfra Norskehavet har på miljøet i Norskehavet. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave, da det ikke er mulig å si om effektene stammer fra lokale kilder eller langtransportert forurensning. Men, Norskehavet er i utgangspunktet beskrevet som et relativt rent havområde, med lite industriell påvirkning (Ottersen og Auran 2007). Det er derfor rimelig å anta at for de fleste stoffene det her er snakk om er langtransportert forurensning den viktigste kilden til de nivåene og effektene som er påvist. 5.3 Persistente organiske forbindelser (POP) Persistente organiske forbindelser inkluderer industrikjemikalier som polyklorerte bifenyler (PCB), heksaklorbenzen (HCB), bromerte flammehemmere (for eksempel polybromerte difenyletere (PBDE), heksabromododekan (HBCD), tetrabrombisfenol-a), plantevernmidler Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

28 som DDT, klordan, aldrin/dieldrin, toksafen, hexaklorsykloheksan (HCHer), og biprodukter fra industriprosesser som polyklorerte dibenzo-dioksiner (PCDD), dibenzofuraner (PCDF). De fysiske egenskapene til flere av de giftigste persistente organiske klor- og bromforbindelsene medvirker til at de fanges opp i de store sirkulasjonssystemene (både atmosfæriske og oseaniske) i varme strøk og føres til kalde strøk hvor de kondenseres ut. På grunn av lave temperaturer i nordområdene fordamper ikke miljøgiftene igjen, men forblir i økosystemet hvor de tas opp av organismene. Siden stoffene er lite nedbrytbare, kan de forbli uforandret i flere tiår. Dette gjelder særlig i nordområdene hvor lave temperaturer forsinker kjemiske og biologiske degraderingsprosesser. De kjemiske egenskapene til flere av de mest giftige persistente organiske miljøgiftene gjør dem svært fettløselige og bidrar til at de akkumuleres i lipidholdig vev. Mange persistente miljøgifter er i dag forbudt å produsere og bruke (for eksempel PCB), eller de brukes i svært liten grad av land på den nordlige halvkule. Tidligere var en lang rekke klorerte plantevernmidler i utstrakt bruk. I vestlige land er bruken av de fleste av dem blitt forbudt på grunn av at stoffene er svært lite nedbrytbare og gir skader i miljøet. Noen av disse plantevernmidlene er imidlertid fortsatt i bruk i utviklingsland og kan derfor bli spredt med vind og havstrømmer. På grunn av deres lave nedbrytbarhet vil også rester fra tidligere bruk som ikke er tatt vare på eller destruert kunne bidra med en miljøpåvirkning. I de følgende underkapitler gis en kort beskrivelse av egenskaper, bruksområder og status for de miljøgiftene som har vært fokus for foreliggende utredning Polyklorerte bifenyler (PCB) Egenskaper og giftighet PCB er svært tungt nedbrytbare og har høy fettløselighet. Disse egenskapene gjør at PCB lagres i fettrike deler av organismer (bioakkumuleres) og oppkonsentreres i næringskjeder (biomagnifiseres). PCB er akutt giftig for marine organismer og gir kroniske giftvirkninger hos både terrestriske og akvatiske organismer. Eksempelvis settes PCB i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr i belastede områder (Scwacke et al. 2002). Hos mennesker kan PCB føre til kreft, svekket immunforsvar og skader på nervesystemet. Orto-substituerte PCBer har vist seg å gi antiøstrogene effekter ved binding til østrogenreseptor (Korach et al., 1988) og antiandrogene effekter via interaksjoner med Ahreseptor (Gray et al., 1999). PCB har også vist seg å ha neurotoksiske effekter (Poerterfield, 2000). Denne gruppen kjemikalier er dominerende i arktiske dyr, der de høyklorerte PCB153 og PCB138 ofte finnes i høye konsentrasjoner Kilder og tilførselsveier PCB-holdige oljer er blitt brukt i elektrisk utstyr, i bygningsmaterialer som fugemasse, isolerglasslim, betong og maling og i skipsmaling. PCB-forbindelser er blant annet blitt spredt i miljøet ved utskiftning av PCB-holdig olje i transformatorer og lignende, ved utstyrshavarier og ved riving. Det ble lagt strenge restriksjoner på produksjon og bruk av PCB rundt 1970, og nyere forskning har vist at konsentrasjonen av PCB er i ferd med å avta i nordområdene (se for Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

29 eksempel Henriksen et al. 2000; Evenset et al. 2006; AMAP 2004). Det samme er sannsynligvis tilfelle i Norskehavet. Det er og har vært få lokale kilder til PCB i utredningsområdet, men det har lenge vært kjent at PCB transporteres over lange avstander med luft- og havstrømmer. Atmosfærisk transport antas å være den viktigste transportveien. Ulike PCB-varianter har imidlertid ulike egenskaper, og det er de lavklorerte PCB-variantene som har størst potensial for langtransport. Figur 14 viser avsetning av en høyklorert (PCB- 153) og en lavklorert PCB-variant (PCB-28) på den nordlige halvkule. Som figuren viser er avsetningene lave i åpent hav i Norskehavet (< 0,1 g/km 2 /år), men noe høyere i kystnære strøk (0,1 0,3 g/km 2 /år). Figur 14 Avsetning av PCB-153 og PCB-2 8 på den nordlige halvkule (g/km 2 /år) Kilde: EMEP beregninger utført i juni 2007) Nivåer i Norskehavet Det har i de senere år vært gjennomført en rekke studier i utredningsområdet som omfatter nivåer av PCB og andre klororganiske forbindelser. Det generelle bildet er at PCBkonsentrasjonen er lav i vann (Schulz-Bull et al. 1998; Sobek & Gustafsson 2004) og sediment (Stange et al., 1996; Stange & Klungsøyr 1997). Dette stemmer godt overens med det som er kjent om deponering. Lave nivåer av PCB og pesticider ble også funnet i prøver av planteplankton og dyreplankton samlet inn vest for Bjørnøya (Evenset et al. 2002). I en studie av dypvannsamfipoder nord-vest av Svalbard (Svendsen et al. 2007, NB! Artikkelen sier nord-øst, men dette er en feil) fant Svendsen et al. (2007) høye nivåer av PCB i dypvannsamfipoden Eyruthenes gryllus. Denne amfipoden er åtseleter, og ernærer seg derfor trolig på et relativt høyt trofisk nivå. NIFES har gjennomført overvåking av klororganiske forbindelser i 17 ulike fiskearter fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i perioden 1994 og frem til i dag. Resultatene fra deres undersøkelser viser at konsentrasjonen av de målte miljøgifter (HCB, HCH, 9 PCB varianter, pp-ddd, p-dde, p-ddt, sum DDT) er betydelig lavere enn EUs grenseverdier for miljøgifter i sjømat (Julshamn et al. 2004). Det samme er tilfelle for blåskjell og kamskjell samlet inn langs kysten av Trøndelag, Nordland og Troms (Julshamn et al. 2007). Fisk fra Norskehavet og Barentshavet inneholder også lavere konsentrasjoner av organiske miljøgifter enn fisk fra Nordsjøen (Stange et al., 1996). Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

30 Figur 15 PCB finnes i alle deler av næringskjeden, men siden PCB er persistent og fettløselig finnes de høyeste konsentrasjonene i dyr som lever høyt oppe i næringskjeden (Figur fra AMAP 1998 kilde Norstrom & Muir (1994) ). På grunn av biomagnifisering har dyr som lever høyt i næringskjeden de høyeste nivåer av organiske miljøgifter (Figur 15), og det er også tilfelle i Norskehavet og for dyr som har tilknytning til havområdet (for eksempel dyr som befinner seg der deler av året, eller som vandrer ut fra land for å finne mat). Det er for eksempel kjent at polarmåke, havhest, polarrev og isbjørn har svært høye nivåer av PCB og andre organiske miljøgifter, som DDT, HCB, PBDE og PFOS (Gabrielsen et al. 1995; 2004; Henriksen et al. 1998; Wang-Andersen et al. 1993; Muir & Norstrom 2000; Lie et al Herzke et al. 2003; AMAP 2004; Verreault et al. 2004; Gabrielsen et al. 2005). Disse artene befinner seg tidvis i den nordlige delen av utredningsområdet. Figur 16 PCB konsentrasjoner i sjøfuglegg (Kilde AMAP 1998). Figur 16 viser konsentrasjoner av PCB i sjøfuglegg samlet inn langs kysten av Nord-Norge og på Svalbard. Artene høyest i næringskjeden, som polarmåke og svartbak, har de høyeste nivåene. Også i spekkhugger langs norskekysten har det blitt målt svært høye nivå av organiske miljøgifter (PCB, pesticider) (Wolkers et al. 2007). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

31 5.3.2 Dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB er Egenskaper og giftighet Dioksiner er lite biologisk nedbrytbare, akkumulerer i fettvev i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Dioksiner er akutt giftige for mange pattedyr og fugler, mens det ikke foreligger dokumentasjon på akutt giftighet for fisk. Kroniske giftvirkninger er derimot påvist for fisk ved særdeles lave konsentrasjoner. De viktigste virkninger på mennesker etter lang tids eksponering for små mengder er endringer i immunforsvaret, endringer i forplantningsevnen, utvikling av kreft og endringer i hormonbalansen. En type nedbrytningsprodukter (såkalte hydroksylerte nedbrytningsprodukter) har vist seg å være hormonforstyrrende, for eksempel østrogen- og tyroidforstyrrende ved å herme etter eller forhindre hormonenes aktivitet ved å binde seg til henholdsvis hormonregulerende enzymer og transportproteiner som transtyretin. Klorerte dioksiner og furaner, samt dioksinlignende PCB er er de giftigste av de organiske miljøgiftene. Stoffgruppen er komplekst sammensatt av en rekke enkeltkomponenter med ulik toksisitet. Den mest toksiske enkeltforbindelsen er 2,3,7,8- tetraklorodibenzodioksin Kilder og tilførselsveier Dioksiner og furaner tilføres miljøet fra industrielle prosesser, ved forbrenning av organisk avfall og fra biltrafikk. Kilder til diffuse dioksinutslipp er småovner, åpen brenning og blyholdig bensin. Dioksiner er også påvist i små mengder i flere andre klororganiske kjemikalier og i enkelte produkter. Lokale kilder er av størst betydning for forekomsten i Norge, men langtransport med hav- og luftstrømmer kan være av betydning, selv om enkelte dioksiner og furaner har lavere damptrykk enn PCB, og ikke like stor tilbøyelighet til atmosfærisk langtransport (Wania &Mackay 1993). Utslippene er redusert ved de største bedriftene og forbrenningsanleggene som resultat av prosessforbedringer. Utfasing av klorholdige innsatsstoffer og blyholdig bensin har også redusert utslippene betydelig. Nordsjødeklarasjonenes målsetting om minst 70 prosent reduksjon i de samlede utslipp i perioden fra 1985 til 1995 er oppnådd. Implementering av EUs direktiv om avfallsforbrenning vil erstatte bl.a. det gamle direktivet om utslipp fra kommunale avfallsforbrenningsanlegg og det forventes en betydelig reduksjon i dioksinutslippene fra avfallsforbrenning Nivåer i Norskehavet Nivåene av noen dioksiner, furaner og dioksinlignende PCBer i arktiske sjøfugl er høyere enn nivåene i tilsvarende sjøfugl fra tempererte områder i Nord- Amerika og Europa (Braune & Simon 2003). Nivåene er spesielt høye i polarmåke fra Bjørnøya der konsentrasjonene av dioksinlignende PCB er er høyere enn grenseverdier for reproduksjon funnet for andre fuglearter (AMAP 2004). Det finnes få data på nivåer av dioksiner i organismer fra Norskehavet, men det er vist at sedimenter i Barentshavet inneholder svært lave konsentrasjoner av dioksiner/furaner (Stange et al. 1996). Blåskjell og kongssnegl samlet inn langs kysten av Trøndelag, Nordland og Troms inneholdt lave konsentrasjoner av dioksiner og furaner (betydelig lavere enn EUs grenseverdi for sjømat) (Julshamn et al. 2007). Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

32 Fisk samlet inn i regi av overvåkingsprogramet Joint Assessment Monitoring Programme (JAMP) langs kysten av Norge inneholder også relativt lave konsentrasjoner av dioksiner/furaner og dioksinlignende PCBer (Green & Knutzen 2003). De fleste stasjonene er kystnære, men enkelte er innenfor utredningsområdet, eksempelvis stasjoner i Vestfjorden Heksaklorbenzen (HCB) Egenskaper og giftighet Heksaklorbenzen er svært tungt nedbrytbart, bioakkumuleres i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden (Niimi 1987). Stoffet er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Hos mennesker kan HCB føre til kreft og gi alvorlig helseskade ved lengre tids påvirkning. Kronisk eksponering kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever, lunger og milt Kilder og tilførselsveier HCB ble i flere land brukt blant annet som plantevernmiddel fram til Stoffet er et uønsket biprodukt fra industrielle prosesser som produksjon av klorerte benzener og plantevernmidler, og kan dannes ved forbrenning av klorholdig materiale, for eksempel avfall. Magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn og Falconbridge nikkelverk er de største kjente industrikildene til utslipp av HCB i Norge. Utslippsreduserende tiltak for klorerte forbindelser generelt, som for eksempel dioksin, har også medført reduserte utslipp av HCB Nivåer i Norskehavet Nivåer av HCB kartlegges ofte i studier hvor nivåer av andre klororganiske forbindelser, som for eksempel PCB og DDT, kartlegges. Det finnes derfor noen data om HCB-nivåer i Norskehavet (se kapitlet om PCB), og disse tilsier at nivåene generelt er betydelig lavere enn nivåene av PCB i de samme prøvene. I en studie av dypvannsamfipoder nord-vest av Svalbard (Svendsen et al. 2007, NB! Artikkelen sier nord-øst, men dette er en feil) fant Svendsen et al. (2007) relativt høye nivåer av HCB i dypvannsamfipoden Eyruthenes gryllus Diklordifenyltrikloretan (DDT) og nedbrytningsprodukter Egenskaper og giftighet DDT og metabolittene DDE og DDD er tungt nedbrytbare, bioakkumuleres og oppkonsentreres i næringskjeder. DDT er sterkt akutt giftig for insekter og marine organismer, mens akutt giftighet for fugl og pattedyr er lav. DDT har også vist seg å ha hormonforstyrrende effekter (Soto et al., 1994; Lascombe et al., 2000; Rajapakse et al., 2001) og den induserer leverenzymer. Metabolitten DDE har hormonhemmende effekt (Kelce, 1995) Kilder og tilførselsveier I Norge er kildene til DDT i dag avfallsdeponier, forurenset grunn/sediment, samt tilførsel via langtransport. I de fleste vestlige land ble det lagt strenge restriksjoner på bruk av DDT rundt Siste lovlige bruk i Norge var imidlertid så sent som i 1985, da det ble benyttet ca 1,5 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

33 tonn DDT på skogplanteskoler. Figur 17 viser at bruken av DDT på den nordlige halvkule har gått betydelig ned etter Figur 17 Bruk av DDT i 1980 og 2000 på den nordlige halvkule (AMAP 2004) Nivåer i Norskehavet Nivåene av DDT og nedbrytningsprodukter er generelt lave i fisk fra Norskehavet og Barentshavet, og det ser ut til at nivåene nå har flatet ut (Boitsov et al. 2007). Svendsen et al. (2007) målte relativt høye nivåer av DDT og nedbrytningsprodukter i dypvannsamfipoden Eyruthenes gryllus samlet inn nordvest for Svalbard. Figur 18 viser nivåer av lindan (ΣHCH), ΣPCB og ΣDDT i istorsk ved Jan Mayen sammenliknet med blant annet Svalbard. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

34 Figur 18 Konsentrasjon (med standard avvik) av ΣHCH (lindan), ΣPCB og ΣDDT i istorsk (Arctogadus glacialis) (Kilde: AMAP 2004) Toksafen Egenskaper og giftighet Toksafener er fellesbetegnelser på en blanding av 200 til 600 forbindelser. Toksafen er karakterisert som lettflyktig. Undersøkelser i arktiske områder av Canada har vist at toksafen var det plantevernmidlet som ble funnet i de høyeste konsentrasjonene i arktiske topppredatorer (Muir et al. 1999). Analyser av torsk og polartorsk fra Barentshavet viser at fisken inneholder toksafen i konsentrasjoner som kan sammenlignes med nivåene av PCB (Klungsøyr 1997) Kilder og tilførselsveier Toksafen har aldri vært brukt i Norden. Toksafen er benyttet i jordbruket i USA, Mexico, India og Sudan, og med sine lettflyktige egenskaper fordamper den lett og transporteres over store avstander jorda rundt. Fremdeles benyttes stoffet i Mellom- Amerika, Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Stoffet er spredt globalt kanskje i like stor grad som DDT og PCB Nivåer i Norskehavet Toksafen, sammen med PCB og lindan, dominerer i sjøvann fra Arktis (AMAP, 2002). Nivåene i plankton fra Norskehavet er imidlertid lave (Evenset et al. 2002). McHugh et al. (2000) fant imidlertid høyere konsentrasjoner av toksafen i fisk fra Barentshavet og Norskehavet enn i fisk tatt utenfor kysten av Island, i Nordsjøen og i Østersjøen. Forskjellene Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

35 kan imidlertid skyldes at ulike arter ble prøvetatt fra de ulike områdene. Toksafen er funnet i nordnorske sjøfugl i like høye nivåer som PCB (AMAP, 2002) Klordaner Egenskaper og giftighet Klordaner er persistente og har stor evne til global spreding. Klordan er kreftfremkallende og kan gi effekter på nervesystemet, lever og immunapparatet. Oksyklordan er den mest toksiske metabolitten av klordan, og studier av polarmåke har påvist en negativ korrelasjon mellom konsentrasjon av oksyklordan og overlevelsesevne (Bustnes et al. 2002) Kilder og tilførselsveier Klordaner er en blanding av flere forbindelser, og var et mye brukt insektmiddel i store deler av verden fram til 1970-årene. Hovedkildene globalt antas å være bruk i USA, Mellom- Amerika og Asia. De fleste land har nå forbudt klordan Nivåer i Norskehavet Det finnes begrenset med informasjon om nivåer av klordaner i Norskehavet, men relativt lave nivåer er blitt målt i fisk (torsk) fra Norskehavet og Barentshavet (Karlsson et al. 2000; Falandysz et al. 1994) Heksaklorsykloheksan (HCH) Generelle egenskaper HCH har litt lavere bioakkumuleringspotensiale enn mange andre organiske miljøgifter og er noe mer vannløselig (Figur 19), selv om vannløseligheten innenfor gruppen varierer noe. Disse faktorene gjør HCH spesielt interessant som modellsubstans for modellering av transport i vannmasser. Figur 19 HCH er en av de mer vannløselige POPene, og konsentrasjonen av HCH er derfor vanligvis høyere i vannmassene enn i dyr (Figur fra AMAP 1998, kilde: Norstrom & Muir (1994)). Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

36 Kilder og transportveier HCH som har vært brukt som plantevernmiddel, er en blanding av vesentlig α -, ß -, og γ- HCH, hvorav sistnevnte er lindan. I vestlige land har bruken av teknisk HCH vært forbudt eller begrenset siden slutten av 1970-årene (se Figur 20 som viser utvikling i bruk av teknisk lindan) men stoffet brukes fremdeles i utviklingsland. Figur 20 Bruk av teknisk lindan (HCH) på den nordlige halvkule i 1980 og 2000 (fra AMAP 2004) Nivåer i Norskehavet Gaul (1992) fant at lindan med opprinnelse i utslipp til Nordsjøen, transporteres til Barentshavet med den norske kyststrømmen, men at nivåene avtok mot nord. I de senere år har tilførselen av lindan til Norskehavet gått ned (Figur 21). Figur 21 Tilførselen av lindan til Norskehavet har gått ned den senere tid (Figur fra NIVA, 2007). De reduserte utslippene av lindan har ført til at nivåene i det abiotiske miljø (fortrinnsvis vannprøver) har begynt å avta. På grunn av de store reservoarene som finnes i sjøvann har denne nedgangen foreløpig ikke blitt reflektert i biota, hvor nivåene er relativt stabile (AMAP 2004). Fisk fra Norskehavet og Barentshavet inneholder lave nivåer av lindan (Stange & Klungsøyr 1997). Konsentrasjonene av lindan i biota fra nordområdene er betydelig lavere enn konsentrasjonen av PCB og DDT. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36

37 5.3.8 Bromerte flammehemmere Egenskaper og giftighet Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi skader på nervesystemet. Ved langvarig eksponering er det påvist at stoffene kan føre til leverskade, men generelt er kunnskapen om stoffenes langtidseffekter på helse og miljø mangelfull (Darnerud et al., 2001; dewit, 2002) Kilder og tilførselsveier Bromerte flammehemmere brukes i elektronisk utstyr, isolasjonsmateriale, møbelstoff osv. På samme måte som for eksempel PCB oppkonsentreres de i næringskjeden og i de senere år er bromerte flammehemmere funnet i alle deler av miljøet (vann, sediment og dyr) i områder fjernt fra lokale kilder (AMAP 2004). Dette er en sterk indikasjon på at forbindelsene langtransporteres med luftstrømmer. Det er i dag forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- eller okta-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Forbudet er i tråd med EUs regler. I USA stanset produksjonen av disse to forbindelsene ved utgangen av 2004 (Environmental Protection Agency). Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og PBDE i de fleste EE-produkter Nivåer i Norskehavet Det finnes etter hvert en del informasjon om nivåer av bromerte flammehemmere, og da særlig polybromerte difenyletere (PBDE), i arktiske biota. Det finnes imidlertid relativt få data fra abiotisk, marint miljø, og Norskehavet er dårlig dekket. Man vet at nivåene av PBDE i arktisk miljø er økende eller relativt stabile (Evenset et al. 2006; AMAP 2004), men foreløpig mye lavere enn de mest kjente POPene som PCB og DDT. Det er målt lave konsentrasjoner av PBDE og heksabromsykldodekan (HBCD) i sjømat (blåskjell og kamskjell) samlet inn langs norskekysten (Julshamn et al. 2007). I brosme fra Storegga (skråningen mot Norskehavet) er det målt lave nivåer av HBCD (Berge et al. 2007). Nivået av PBDE i spekkhugger utenfor kysten av Nord-Norge var ca. 0,5 µg/g lipidvekt, dvs. ca. 50 ganger lavere enn nivået av PCB i de samme individene (Wolkers et al. 2007). Denne forskjellen innebærer imidlertid ikke nødvendigvis en nedgradering av eventuelle effekter grunnet lavere konsentrasjoner Høyklorerte parafiner Egenskaper og giftighet Klorparafiner er kjemisk stabile og brytes langsomt ned. De tas lett opp gjennom næring og har stort potensial for bioakkumulering (Tomy et al. 1998). Dette gjelder særlig de kortkjedete klorparafinene, som også er klassifisert som kreftfremkallende. Mellomkjedete klorparafiner er tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. De er foreslått klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og kan gi langtidseffekter i miljøet (Ref.: EUs risikovurdering). Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

38 Kilder og transportveier Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som fremstilles ved klorering av parafiner med avgrensede kjedelengder. Klorparafiner deles i grupper etter kjedelengde, kortkjedete C10-13, mellomkjedete C14-17 og langkjedete C>17, og etter klorinnhold. Klorerte parafiner produseres ikke i Norge. Stofftypen brukes i noen grad som mykner og brannhemmer i plast, og som mykner i maling og andre kjemiske produkter. Klorerte parafiner brukes også som tilsetning i skjærevæsker for metaller (Tomy et al. 1998). Atmosfærisk langtransport antas å være en vesentlig kilde til kortkjedete klorparafiner i den arktiske næringskjeden, og det er derfor sannsynlig at også Norskehavet til en viss grad mottar klorparafiner fra fjerntliggende kilder Nivåer i Norskehavet Det finnes veldig lite data om disse forbindelsene, og vi har ikke funnet publiserte data om nivåer av disse forbindelsene i Norskehavet. I andre områder er det imidlertid funnet klorparafiner i overflatevann og marine områder, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Kortkjedete klorparafiner er målt i ferskvannsfisk flere steder i Norge, og på Bjørnøya (Reth et al. 2006). Videre er klorparafiner påvist i luft på Svalbard og Bjørnøya (Borgen et al. 2003) Pentaklorfenol (PCP) Egenskaper og giftighet Pentaklorfenol (PCP) er tungt nedbrytbart, meget giftig og kreftfremkallende (Tisch et al. 2001) Kilder og tilførselsveier Tidligere ble pentaklorfenol brukt til behandling og impregnering av trevirke og tekstiler, som beskyttelsesmiddel mot insekter og som bekjempningsmiddel i papirindustrien. PCP har ikke vært i bruk i Norge etter 1993, men importerte varer, som behandlede tre-, fiber- og stoffprodukter, kan inneholde PCP. Dette gjelder særlig varer fra Asia og USA. PCP dannes også ved forbrenning av klorholdig materiale og ved høytemperaturprosesser. Det er derfor fortsatt utslipp fra noen industribransjer. Stoffet fordamper lett, transporteres gjennom atmosfæren og er mer vannløselig enn mange av de andre POPene (for eksempel PCB, DDT m.fl.). I områder med kjølig klima kondenseres stoffet og avsettes i miljøet. Tilførslene til miljøet er i dag meget små. De norske utslippene var trolig i størrelsesorden 1 kg i 2003 (Miljøstatus i Norge) Nivåer i Norskehavet I Arktis er PCP funnet i luft (Halsall et al. 1998), ferskvann, sjøvann, is og fisk (AMAP 2004). Så vidt oss bekjent finnes ikke data på nivåer av PCP i de mer sentrale deler av Norskehavet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38

39 Kationiske tensider Egenskaper og giftighet Tensider er overflateaktive stoffer som både er vann- og fettløselige. Disse stoffene påvirker gjellene og slimlaget til fisker og cellemembranen hos vannlevende organismer. Stoffene kan forstyrre salt- og oksygenutvekslingen hos vannlevende organismer Kilder og tilførselsveier Tensider benyttes i vaskemidler, både i husholdning og industri. Kildene kan dermed både være lokale eller ligge langt unna, og langtransporterte tensider kan komme med havstrømmene Nivåer i Norskehavet Så vidt oss bekjent finnes det ikke data på nivåer av kationiske tensider i Norskehavets miljø Dietylheksylftalat (DEHP) Generelle egenskaper Ftalater bioakkumuleres i varierende grad i organismer og det er mistanke om at de kan ha hormonforstyrrende effekter (Norman et al. 2007). DEHP er klassifisert som giftig og reproduksjonsskadelig fordi stoffet kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Ftalater er forholdsvis lett nedbrytbare i vann, men brytes mye saktere ned i sediment og jord Kilder og tilførselsveier DEHP tilhører en gruppe ftalater som består av flere stoffer. Den mest brukte av forbindelsene er DEHP som hadde en årsproduksjon på tonn i Europa i Ftalater brukes som mykgjørere i PVC plast, gummi, maling og lakk. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette medfører at stoffene lekker ut til omgivelsene fra produkter under bruk eller fra avfall. En annen viktig utslippskilde er avdamping og slitasje av ftalatholdige produkter, som gulvbelegg og tapeter, til luft innendørs Nivåer i Norskehavet I en nyere studie gjennomført av Xie et al. (2007) ble det anslått at netto deponering av DEPH til Norskehavet er ca. 5 tonn/år. For hele den arktiske regionen ble netto deponering anslått til 190 tonn/år. Konsentrasjonen av ftalater i sjøvann viser en avtagende trend fra norskekysten og nordover (Xie et al. (2007) ,2-Dikloretan (EDC) Egenskaper og giftighet 1, 2 Dikloretan (EDC) er et klororganisk stoff. EDC er lite løselig i vann, fordamper lett og er meget brannfarlig. Stoffet er lite biologisk nedbrytbart i miljøet, men oppkonsentreres ikke i organismer. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

40 Det er giftig og er klassifisert som kreftfremkallende. EDC kan gi langtidsvirkninger i miljøet siden det er tungt nedbrytbart Kilder og tilførselsveier 1,2 Dikloretan er et mellomprodukt ved produksjon av VCM (vinylklorid monomer). VCM er "byggesteinen" i PVC plastproduksjon og framstilles ved spalting av 1,2 dikloretan. Siden 1,2 dikloretan er et flyktig stoff, går mesteparten av utslippet til luft. En liten del av utslippet går til vann. Lokale kilder har antakelig størst betydning for forekomsten i Norge. Langtransport av stoffet med luftstrømmer er mulig, siden stoffet har lang levetid i atmosfæren. I Norge er Hydro Polymers i Grenland det eneste anlegget som produserer VCM. Utslipp av 1,2 dikloretan fra VCM produksjonen er i hovedsak diffuse utslipp som skyldes mindre lekkasjer i prosessutstyr og tankanlegg. Utslippene ble redusert med ca. 90 prosent fra 1995 til 2005 (Figur 22). Figur 22 De norske utslippene av EDC har blitt kraftig redusert i de senere år (Figur fra Miljøstatus i Norge, Totalt vurderes 1,2 dikloretan som et mindre miljøproblem i Norge, og har neppe miljøkonsekvenser på et globalt nivå Nivåer i Norskehavet Vi har ikke lyktes i å finne data på konsentrasjoner av EDC i Norskehavets miljø Klorerte alkylbensener (KAB) Egenskaper og giftighet KAB er tungt nedbrytbart, bioakkumulerbart og meget giftig for vannlevende organismer. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 40

41 Kilder og tilførselsveier KAB oppstår i industriprosesser der klor og organiske forbindelser er til stede. Den eneste kjente kilden til utslipp av KAB i Norge er nikkelverket Falconbridge i Kristiansand. KAB slippes ut til vann. Tilførslen fra Falconbridge til Norskehavet blir dermed gjennom den norske kyststrømmen Nivåer i Norskehavet Så vidt oss bekjent finnes ikke data på nivåer av klorerte benzener i Norskehavets miljø Muskxylen Egenskaper og giftighet Stoffene har lav vannløselighet, er persistente og har et høyt bioakkumuleringspotensiale. Det er en viss usikkerhet om hvilke helse- og miljøeffekter muskxylener har (Kafferlein et al. 1998) Kilder og tilførselsveier Nitromuskforbindelser består av stoffene musk-xylene, musk-keton med flere. Nitromuskkomponentene er et biprodukt av sprengstoff-forskningen og ble oppdaget på slutten av tallet. Muskxylener når miljøet gjennom utslipp av avløpsvann, men forbindelsene er lite vannløselige og en stor del (95 til 98 %) bindes derfor til sedimenter og slam i renseanlegg (Aas-Aune et al. 2002) Nivåer i Norskehavet Det er gjennomført relativt få studier av muskxylener i norsk miljø, men Andresen et al. (2007) målte konsentrasjoner på 0,3-3 ng/l av muskforbindelser (muskxylen og muskketon) i vannprøver fra Tyskebukta (Nordsjøen). Kallenborn et al. (2001) undersøkte nivåer av muskforbindelser i fisk fra 4 kystnære lokaliteter (nær Oslo, Larvik, Trondheim og Tromsø). De høyeste konsentrasjonene var omtrent like høye som konsentrasjonen av PCB og klorerte pesticider i de undersøkte områdene, og de høyeste konsentrasjonene ble målt i prøvene fra Oslofjorden. Det finnes ikke tilsvarende data fra åpne områder i Norskehavet Tetrakloreten (PER) Egenskaper og giftighet PER er klassifisert som et kreftfremkallende stoff. Det er mistanke om at stoffet kan påvirke det sentrale nervesystemet, føre til døsighet og svimmelhet og irritere huden. PER er giftig for vannlevende organismer og kan gi langtidsvirkninger i miljøet siden stoffet er tungt nedbrytbart Kilder og tilførselsveier PER produseres ikke i Norge, men importeres fra utenlandske produsenter. Mesteparten av det som importeres brukes til rens av tekstiler. PER kan, under spesielle betingelser, dannes i Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

42 industriprosesser med høy temperatur der klor inngår. Stoffet vil trolig også finnes i utslipp til luft fra avfallsforbrenningsanlegg. PER er hovedsakelig et luftforurensningsproblem. Lokale kilder har antakelig størst betydning for forekomsten i Norge, men langtransport av stoffet med luftstrømmer kan forekomme Nivåer i Norskehavet Det finnes så vist oss bekjent ingen data på nivåer av PER i Norskehavets miljø Triklorbenzen (TCB) Egenskaper og giftighet TCB er tungt nedbrytbart, fettløselig og akkumuleres i organismer. TCB er meget akutt og kronisk giftig for vannlevende organismer. Marine arter er mer følsomme for stoffet enn ferskvannsarter Kilder og tilførselsveier TCB kan dannes ved forbrenning når klor er tilstede. Utslipp forekommer sammen med utslipp av andre klororganiske miljøgifter, som dioksiner og heksaklorbenzen. TCB vil derfor kunne forekomme i utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg og visse industribransjer. TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til tekstilfarging, som korrosjonshindrende middel og som tilsetningstoff til PCB i transformatorer og store kondensatorer. TCB spres både til luft, vann og jord. TCB har potensial for å kunne transporteres langt med luftstrømmer og akkumulere i næringskjeden. Kunnskapen om bruk av TCB i Norge er mangelfull, men etter 1995 er det ikke registrert brukt i produkter i Norge Nivåer i Norskehavet Vi har ikke funnet data på konsentrasjoner av TCB i Norskehavet, men VanWikj et al. (2006) gjennomførte en risikovurdering for 1,2,4-TCB i Nordsjøen i henhold til EUs Risk Assessment Regulation 1488/94 og Guidance Documents of the EU Existing Substances Regulation 793/93. De konkluderte med at 1,2,4-TCB ikke utgjorde noen risiko for akvatiske organismer i Nordsjøen. Norskehavet ligger lengre fra tett befolkede og industrialiserte områder og det kan således forventes at den samme konklusjonen vil gjelde for dette havområdet. Utfasing av TCB vil ventelig også føre til en nedgang av dette stoffet i miljøet Trikloreten (TRI) Egenskaper og giftighet TRI er klassifisert som et kreftfremkallende og arvestoffskadelig stoff, men det akkumuleres ikke i stor grad i planter og dyr. Det kan påvirke det sentrale nervesystemet, gi døsighet og svimmelhet, og irritere huden og øynene. Stoffet er også skadelig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet siden stoffet er tungt nedbrytbart i naturen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 42

43 Kilder og transportveier Bruken av TRI er hovedsakelig begrenset til metallavfetting. TRI slippes ut fra bedrifter som driver med metallavfetting via avtrekkssystemer. Dette skal hindre at konsentrasjonen av TRI i arbeidsmiljøet blir høyere enn fastsatte administrative normer. TRI kan under spesielle betingelser dannes i industriprosesser med høy temperatur der klor inngår. Stoffet forekommer trolig også i utslipp til luft fra avfallsforbrenningsanlegg. Lokale kilder har antakelig størst betydning for forekomsten i Norge, men langtransport av stoffet med luftstrømmer kan forekomme Nivåer i Norskehavet Vi har ikke lyktes å finne noen data på konsentrasjoner av TRI i Norskehavets miljø Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Egenskaper og giftighet PAH dannes i all forbrenning av organisk materiale. Naturlige kilder til PAH er eksempelvis skogbranner. Menneskeskapt PAH kommer hovedsakelig fra vedfyring og industri som smelteverk. Siden PAH er naturlig forekommende forbindelser har mange arter derfor enzymsystemer som kan bryte ned PAH. Stoffene hopes derfor i liten grad opp i næringskjeden, avhengig av trofisk nivå. Enkeltforbindelser av PAH har gitt effekter på diverse organismer ved meget lave konsentrasjoner. Noen av PAH-forbindelsene, f. eks. benzo-a-pyren, er meget giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Studier har blant annet vist at PAH-forbindelser påvirker reproduksjon hos fisk. Nedbrytningen av PAH i sedimenter og industrifyllinger er langsom. Ved nedbrytning kan det dannes nedbrytningsprodukter som er mer skadelig for organismene enn selve PAH. Arter på lave trofiske nivå har generelt en dårlig evne til å metabolisere PAH, og stoffene bioakkumuleres derfor hos mange arter (eks. muslinger og snegl) Kilder og tilførselsveier PAH består av en rekke enkeltforbindelser som har til dels ulike fysio-kjemiske egenskaper (for eksempel ulik lipidløselighet, damptrykk, persistens osv.). De største PAH-kildene er aluminiumverk, karbidverk og forbrenning, samt offshore petroleumsindustri, hovedsakelig via utslipp av produsert vann. Videre frigis PAH fra bileksos og ved slitasje av bildekk og asfalt. Produksjon og bruk av kreosotimpregnert trevirke fører til utslipp av PAH, likeledes impregnering og bruk av fiskenøter. Forurenset grunn og gamle deponier utgjør en mulig sekundær kilde. PAH-forbindelser kan spres både via atmosfæren og med havstrømmer over store avstander. De minst flyktige forbindelsene transporteres bundet til små partikler. Forbindelser i luft avsettes i miljøet gjennom nedbør. I havet kan forbindelsene avsettes på bunnen og i sedimentene. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

44 Nivåer i Norskehavet PAH inngår i undersøkelser som gjennomføres i Norskehavet. PAH-nivåene i vann, sediment og utvalgte organismer bestemmes bl.a. i forbindelse med den regelmessige overvåkingen som foregår rundt aktive petroleumsinstallasjoner. Fokus i overvåking er lokale kilder, og det er derfor vanskelig å benytte resultatene fra disse undersøkelsene til å vurdere påvirkningen fra langtransporterte hydrokarboner. Norskehavet vil til en viss grad kunne påvirkes av petroleumsaktiviteter i Nordsjøen, gjennom nordgående havstrømmer. Fram til 1993 var det tillatt å slippe ut borekaks med vedheng av oljebasert borevæske. Det ligger derfor store kakshauger som inneholder hydrokarboner flere steder i Nordsjøen. Studier har imidlertid vist at utlekkingen er begrenset så lenge kakshaugene får ligge i ro. Dette bekreftes også gjennom resultatene fra undersøkelser gjennomført av bl.a. Havforskningsinstituttet og NIFES. I 2005 gjennomførte Havforskningsinstituttet en undersøkelse på nivåene av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i sjøvann fra 11 stasjoner i områdene utenfor Lofoten og i Barentshavet (Figur 23). Resultatene viste at bakgrunnsnivåene er svært lave (konsentrasjonene av enkeltforbindelser varierte fra 0 0,68 ng/l). Dette kan tyde på at tilførslene til åpne deler av Norskehavet også er lave (Skogen et al. 2007). Figur 23 Posisjoner for innsamling av vannprøver for målinger av PAH gjennomført av Havforskningsinstituttet i Volumene av vann varierte mellom 60 og 200 liter (Figur fra : Skogen et al. 2007). Boitsov et al. (2007) rapporterer om lave nivåer av PAH i sediment samlet inn i nordlige deler av Norskehavet og Barentshavet i Resultatene fra Boitsov et al s (2007) undersøkelse stemmer godt overens med resultater fra tidligere undersøkelser av PAH i sediment fra Barentshavet (Dahle et al. 2006). Nivåene av PAH er høyest rundt Svalbard, men dette skyldes sannsynligvis naturlig erosjon av kullholdig berggrunn. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 44

45 NIFES har målt lave konsentrasjoner av PAH i sjømat samlet inn langs norskekysten (Julshamn et al. 2007). Ettersom høyere dyr metaboliserer PAH er det ikke vanlig å undersøke nivåene av PAH i disse. I enkelte havneområder (bl.a. Trondheim, Tromsø, Harstad, Hammerfest, Svolvær) som ligger innen utredningsområdet er det målt høye nivåer av PAH i sediment og organismer (Jørgensen et al. 2000; Evenset et al. 2005; Bjørnbom et al. 2003). Havneområder regnes som hot-spoter for miljøgifter, og de kan dermed utgjøre en kilde for tilgrensende havområder Tributyl- og trifenyl-tinnforbindelser Egenskaper og giftighet Tributyltinn (TBT)- og trifenyltinnforbindelser (TFT) er kunstig framstilte tinnorganiske forbindelser. Stoffene er tungt nedbrytbare og kan oppkonsentreres i organismer. De er meget giftige for mange marine organismer og det er vist at selv svært lave konsentrasjoner av TBT kan forårsake reproduksjonsforstyrrelser (imposex) hos purpursnegl Kilder og tilførselsveier Stoffene har i hovedsak blitt benyttet i bunnstoff til båter, men også i treimpregneringsmidler og i trebeiser. Kilder i Norge er primært skip og skipsverft Nivåer i Norskehavet Det finnes ingen data på nivåer av TBT i åpent hav i Norskehavet. Området er relativt trafikkert og utsettes derfor for TBT utlekking fra skip, men på grunn av stor fortynning i åpent hav er konsentrasjonene vanligvis lave. Sediment fra norske havneområder inneholder stort sett uten unntak høye konsentrasjoner av TBT og nedbrytningsprodukter. Havner kan således være en kilde for TBT til tilgrensende havområder. Blåskjell samlet inn langs kysten av Midt- og Nord-Norge inneholdt imidlertid relativt lave TBT-konsentrasjoner (tilsvarende ubetydelig/lite forurenset) (Julshamn et al. 2007). Skjell samlet inn nært trafikkerte områder (havneområder eller hovedfartsårer) inneholder imidlertid betydelig høyere TBT-konsentrasjoner (Green et al. 2006; Jørgensen et al. 2000). I regi av overvåkingsprogrammet JAMP samles det regelmessig inn prøver av blåskjell og purpursnegl langs hele norskekysten. Forhøyde nivåer av TBT har blitt registrert langs hele kysten, men resultatene fra de nyeste undersøkelsene indikerer at konsentrasjonen av TBT er i ferd med å avta i mange områder (Green et al. 2006) PFOS-relaterte forbindelser Egenskaper og giftighet PFOS-forbindelser (perfluoroktanyl sulfonater) og dets salter tilhører en stor gruppe kjemiske forbindelser av perfluoralkylsulfonater (PFAS). Totalt finnes det flere hundre enkeltstoffer av PFAS, og mange kan brytes ned til PFOS. PFOS-forbindelser er overflateaktive og veldig stabile forbindelser. Studier viser at PFOS-forbindelser brytes svært langsomt ned i naturen, og kan bioakkumuleres i mennesker og dyr, primært i lever og galleblære (UK Environment Agency, Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

46 2004; US Environmental Agency 2005). Forbindelsene er giftige for vannlevende organismer, fugler og bier og er i tillegg reproduksjonsskadelige for pattedyr. Stoffene kan binde seg til proteiner i blod og kan bioakkumuleres i kroppen. Undersøkelser av ulike dyrearter kan tyde på at PFOS også kan oppkonsentreres i næringskjeden (Verreault et al. 2005). PFOS synes å være moderat akutt giftig for mennesker og det er påvist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr (Seed 2000; Case et al. 2001). Det foreligger også studier som tyder på at stoffet kan være kreftfremkallende, men generelt er kunnskapen om langtidseffekter av PFOSforbindelsene når det gjelder miljø og mennesker mangelfull Kilder og tilførselsveier PFOS-relaterte forbindeler har vært benyttet i ulike industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Forbindelsene brukes for eksempel i impregneringsmidler for tekstiler og sko, rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, poleringsmidler til gulv, brannslukkingsmidler, offshorekjemikalier, innpakningspapir, biocider, og fotokjemikalier. Den største produsenten av PFOS var 3-M i USA, men de avsluttet sin produksjon i 2003 ettersom flere studier tydet på at PFOS har mange negative miljømessige konsekvenser. Høye nivåer av PFAS i kloakk og sigevannsprøver peker på at dette er viktige menneskeskapte primære kilder for utslipp og spredning av PFAS i det nordiske miljø (Kallenborn et al. 2004). Spredning av forbindelsene over store geografiske områder tyder på at PFOS slippes ut fra mange diffuse kilder. PFOS er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden Nivåer i Norskehavet Flere perfluorerte forbindelser ble nylig detektert i sedimentprøver fra Isfjorden på Svalbard, både utenfor bosettinger og i ubebodde områder. Dette viser at forbindelsene langtransporteres til arktiske strøk (Evenset et al. 2006). Konsentrasjonen av PFOS var lavere enn konsentrasjonen av PCB i de samme prøvene, men noe høyere enn konsentrasjonen av PBDE. Tilstedeværelsen av PFOS og PFOSA i anadrom røye fra Færøyene er en ytterligere indikasjon for at atmosfærisk langtransport og nedbør er viktige kilder for PFAS i Miljøet (Kallenborn et al. 2004). Perfluorerte forbindelser er også funnet i sjøfuglegg samlet inn langs norskekysten (bl.a. Røst), og nivåene i egg er økende (Figur 24) (Verreault et al. 2007). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 46

47 Figur 24 Tidstrender (1983, 1993, og 2003) for PFOS, PFDcS, PFUnA, og PFTriA konsentrasjoner (pg/g ww) i egg fra gråmåke samlet inn fra Hornøya og Røst. Gjennomsnittskonsentrasjoner med 95 % konfidens intervall er vist (Verreault et al. 2007). Også i marine pattedyr er det funnet høye nivåer av PFAS (Figur 25). Dette gjelder også for ringsel prøvetatt ved Svalbard (AMAP, 2002). Figur 25 Konsentrasjoner av perfluorerte forbindelser (PFCs) i pattedyr fra Norden (Basert på data fra Kallenborn et al. 2004). Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

48 Decametylcyklopentasiloxan (D5) Egenskaper og giftighet For de fleste siloksaner har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og mulighet for bioakkumulering. Noen ringformede siloksaner er vist å være lite nedbrytbare i vann og har egenskaper som kan lede til oppkonsentrering i levende organismer. Eksisterende kunnskap viser at noen er giftige for vannlevende organismer. D4 er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetning; Mulig fare for skade på forplantningsevnen og risikosetning Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Kilder og tilførselsveier Siloksaner brukes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår blant annet i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler. Ringformede siloksaner spres både med vann og luft. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. Siden de fordamper lett kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene Nivåer i Norskehavet Det finnes foreløpig relativt få data på siloxaner i norsk miljø, og vi har ikke funnet data på nivåer innen utredningsområdet. Kaj et al. (2005) undersøkte nivåer av siloxaner i en rekke ulike prøver (luft, vann, sediment, biota, avløpsslam) fra nordisk miljø. De konkluderte med at siloxaner er til stede i de fleste matrikser nær urbane strøk, men at nivåene foreløpig ikke er alarmerende høye. I prøver tatt lengre fra urbane strøk var nivåene lave og det er derfor sannsynlig at nivåene er lave også i det abiotiske miljø i Norskehavet. Nye rapporter viser imidlertid at ringformede siloksaner finnes i overraskende høye konsentrasjoner i torsk fra indre Oslofjord (Schlabach et al. 2007) og i polarmåke fra Bjørnøya (Knudsen et al. 2007). Dette viser at forbindelsene langtransporteres. 5.4 Fenoler Oktyl- og Nonylfenoler og oktyl- og nonylfenoletoksilater Egenskaper og giftighet Stoffene har hormonforstyrrende effekter på fisk (Sonnenschein and Soto, 1998; Ying et al. 2002). Hos pattedyr kan nonylfenol gi mulig fare for skade på foster og forplantningsevne. Nonylfenoler er i tillegg klassifisert som etsende og farlig ved svelging. Nonylfenoler og oktylfenoler er meget giftige for vannlevende organismer. I tillegg er stoffene tungt nedbrytbare og kan bioakkumuleres i organismer Kilder og tilførselsveier Forbindelsene brukes i en rekke produkter (Lee, 1999), blant annet vaske- og rengjøringsmidler, bilpleiemidler og maling. Avløpsvann regnes som en av de største kildene til spredning av stoffene. Stoffene spres til vann og sedimenter og kan også spres til jord ved bruk av slam til jordforbedring. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 48

49 I produkter brukes det hovedsakelig nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater. Disse stoffene er hovedkilde til dannelse av nonylfenoler og oktylfenoler i miljøet. Dette skyldes at etoksilatene brytes forholdsvis lett ned til nonylfenoler og oktylfenoler som er lite nedbrytbare, bioakkumulerende og meget giftige for vannlevende organismer (Heinis et al., 1999) Nivåer i Norskehavet Det foreligger ikke data på nivåer av Nonyl- eller oktyl-fenoler og deres etoksilater i Norskehavets miljø ,4,6 tri-tert-butylfenol Egenskaper og giftighet Det er lite nedbrytbart, veldig bioakkumulerende og giftig for vannlevende organismer Kilder og tilførselsveier Stoffet brukes blant annet som smøremiddel Nivåer i Norskehavet Det foreligger ingen data for forekomst i miljøet Dodecylfenol m. isomerer Generelle egenskaper Det er lite nedbrytbart, bioakkumulerende og meget giftig for vannlevende organismer Kilder og tilførselsveier Stoffet brukes blant annet som smøremiddel og lakk Nivåer i Norskehavet Det foreligger ingen data for forekomst i miljøet Bisfenol A Generelle egenskaper Undersøkelser tyder på at bisfenol A relativt raskt lar seg biodegradere og har et lavt potensiale for bioakkumulering (Staples et al. 1998). Stoffet er imidlertid mistenkt for å ha hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter på dyr og mennesker. I eksperimentelle studier på pattedyr er Bisfenol A vist å ha hormonforstyrrende effekter. Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

50 Kilder og tilførselveier Bisfenol A brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling, lakk og lim Nivåer i Norskehavet Bisfenol A er tidligere funnet i elver, innsjøer og sedimenter i Europa, men det foreligger ingen data fra Norskehavet. I en undersøkelse fra 2004 ble bisfenol A bl.a. påvist i sedimenter samlet inn langs norskekysten (Fjeld et al. 2004). Bisfenol A er også påvist i fisk i de samme områdene og i blåskjell og torskelever langs kysten. De høyeste konsentrasjonene ble påvist i nærheten av enkelte store befolkningskonsentrasjoner (Fjeld et al. 2004). 5.5 Metaller Tungmetallene er grunnstoffer som finnes naturlig i jordskorpen. Industrielle prosesser, gruvedrift, avfallsforbrenning og samferdsel medfører imidlertid at stoffene forflyttes og opptrer i forhøyede konsentrasjoner på nye steder i miljøet. Som eksempler på tungmetaller kan nevnes kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), kobber (Cu), sink (Zn) og bly (Pb). De mest toksiske metallene er Cd, Hg og Pb. Alle tre kan være giftige i mengder som bare ligger moderat over de naturlige bakgrunnsnivåene. Spormetallenes tilstandsform har stor betydning for hvordan de spres, transporteres og tas opp i organismer. Mange forhold i miljøet påvirker tilstandsformen, som f.eks. temperaturvariasjoner og samspill med andre naturlige eller tilførte forbindelser. Luftmålinger viser at det er langtransport som er den viktigste bidraget til nivåene av tungmetallene funnet i Arktis og dermed også i utredningsområdet (AMAP 2006). Utslippene fra Europa forurenser sub-arktiske områder i Fennoskandia, mens industrikompleksene og nikkelsmelteverket på Kola bidrar til forurensning av nordlige Fennoskandia (AMAP, 2006) og sannsynligvis også områder lengre mot nord (Evenset et al. 2006). Tungmetallforurensninger i hovedsak et lokalt problem nær gruve- og industriområder. Unntaket er kvikksølv i gassform som kan fordampe etter avsetting til land- og havområder. Det kalde klimaet i nordområdene fører til utkondensering av kvikksølv til de arktiske miljø Bly Egenskaper og giftighet Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr og stoffet kan bioakkumuleres i fisk og pattedyr. Kronisk blyforgiftning kan gi nevrotoksiske, immunologiske og kreftfremkallende effekter og gi skader på det bloddannende system hos varmblodige dyr Kilder og tilførselsveier De viktigste antropogene kildene er industri, forbrenning og produkter. Utslipp av bly til luft fra samferdselssektoren har blitt drastisk redusert gjennom overgangen til blyfri bensin. Totalutslippene av bly er således sterkt redusert de siste årene (Figur 26). Dette gjelder både bly fra lokale kilder og fra langtransport (AMAP 2006). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 50

51 Figur 26 Tilførsler av bly til Norskehavet ble redusert i perioden (Kilde: NIVA 2007) Nivåer i Norskehavet Som vist i Figur 27 så er avsetningene av bly i den sørligste delen av utredningsområdet i gjennomsnitt 0,3 0,7 kg/km 2 /år, mens de er noe lavere lengre nord (0,1 0,3 kg/km 2 /år) (EMEP, - top#top). Dette er relativt lavt sammenlignet med de mer industrialiserte områdene lengre sør i Europa. Figur 27 Romlig fordeling av utslipp av bly (Pb) i Figuren til venstre viser luftkonsentrasjoner, mens figuren til venstre viser avsetninger (våt- og tørrdeposisjon) av bly (Kilde EMEP - top#top) Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport

52 AMAP publiserte nylig en rapport som tar for seg tungmetaller i Arktisk miljø, og en rekke data vedrørende bly i prøver tatt i arktiske områder er presentert der (AMAP 2006). Den sørlige delen av utredningsområdet for rapporten er ikke omfattet av AMAPs rapportering, og færre data foreligger derfor fra dette området. Avsetningen av bly fra langtransport har blitt betydelig redusert i løpet av de senere år (AMAP 2006). De reduserte avsetningene reflekteres ennå ikke i dyr og planter fra nordområdene, hvor nivået av bly synes å være stabilt (AMAP 2006). Havforskningsinstituttet gjennomførte på 1990-tallet en undersøkelse av metallinnhold i sedimentprøver fra bl.a. den nordlige del av utredningsområdet. De konkluderte med at nivået av bly i sediment var lavt. (Maage et al. 1996). Den samme konklusjonen ble trukket for fisk, sedimenter og vann samlet inn i den østlige delen av Norskehavet (Skogen et al. 2007). NIFES konkluderer også med at nivået av bly generelt er lavt i skalldyr og fisk samlet inn langs norskekysten (Julshamn & Maage 2007; Julshamn et al. 2007) Kadmium Egenskaper og giftighet Kadmiumforbindelser er sterkt akutt giftige for vannlevende organismer, særlig i ferskvann, og akutt giftige for pattedyr. Metallet er sterkt bioakkumulerende i fisk og pattedyr og kadmiumforbindelser gir kroniske giftvirkninger hos mange organismer. De fleste kadmiumforbindelser er kreftfremkallende. I pattedyr opphopes kadmium i nyrene og gir kroniske nyreskader. Høy belastning med kadmium kan føre til skjelettdeformasjoner Kilder og tilførselsveier Kilder til utslipp av kadmium er industri (produksjon av sink og bly), avfallsforbrenning, fyllinger, forbrenning av oljeprodukter og produkter som batterier, offeranoder og annen korrosjonsbeskyttelse, plast og kunstgjødsel. Kadmium finnes også i små mengder i gruveavrenning sammen med kobber og sink. Kadmium forekommer som et naturlig sporstoff/ forurensning i barytt, som er et vektmateriale som brukes ved boring. Det er imidlertid lite sannsynlig at kadmium i denne formen er biotilgjengelig. Kadmium slippes også ut sammen med produsert vann. Typiske konsentrasjoner i produsert vann fra norsk sokkel er 0,4 5 µg/l. Forventet bakgrunnsnivå i sjøvann er 0,004 0,0023 µg/l (RKU 1999). Kadmium spres også i sjø ved dumping av muddermasser. Tilførselen av kadmium til kystområder gikk ned rundt midten av 1990-tallen, men har siden stabilisert seg (Figur 28). Når det gjelder atmosfærisk langtransport så har tilførselen til nordområdene avtatt noe i de senere år (AMAP 2006). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 52

53 Figur 28 Tilførsel av kadmium til Norskehavet i perioden (Kilde: NIVA 2007) Nivåer i Norskehavet Atmosfæriske avsetninger som følge av langtransport har vært og er betydelige i hele utredningsområdet, til tross for at nivåene og avsetningen er betydelig lavere enn i industrialiserte strøk lengre sør i Europa (Figur 29). Kadmium er sammen med kvikksølv det mest dominerende tungmetallet i Arktis. Nivåene av kadmium er imidlertid lave i sediment fra den nordlige delen av utredningsområdet (Maage et al. 1996). Det samme gjelder for prøver av skalldyr og fisk samlet inn langs norskekysten (Julshamn et al. 2004; Julshamn & Maage 2007; Julshamn et al. 2007). I enkelte prøver (for eksempel sjøfugl og marine pattedyr) fra arktiske områder er imidlertid kadmium-nivåene høye nok til at effekter på nyrefunksjon kan forventes, men dette er så langt ikke påvist (AMAP 2006). Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Akvaplan-niva AS Rapport