Sunnaas sykehus HF Side 1 av 14

Transkript

1 PROSJEKTPLAN Telemedisin i rehabilitering INNHOLD 1. BAKGRUNN... 2 BRUK AV TEKNOLOGI TIL Å UNDERSTØTTE REHABILITERINGSPROSESSEN... 2 DEFINISJON AV TELEMEDISIN PROSJEKTETS MÅLSETTING... 3 FORMÅL... 3 MÅL... 4 DELMÅL... 4 PROSJEKTPERIODE PROSJEKTETS INNHOLD OG BETYDNING... 4 BRUK AV TEKNOLOGI TIL Å UNDERSTØTTE SAMARBEID OG SAMHANDLING I HELSEVESENET... 4 PLANLEGGING AV INNLEGGELSE I SAMRÅD MED LOKALSYKEHUS/FØRSTELINJETJENESTE... 5 PLANLEGGING AV UTSKRIVELSE I SAMRÅD MED LOKALSYKEHUS/FØRSTELINJETJENESTE... 5 VIDERE OPPFØLGING... 5 BRUKERMEDVIRKNING OG OPPFØLGING AV INDIVIDUELL PLAN... 5 NYE TJENESTER OG MULIGHETER FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES MED PROSJEKTET ORGANISERING... 7 OPPDRAGSGIVER/PROSJEKTEIER... 7 PROSJEKTANSVARLIG... 7 PROSJEKTLEDER... 7 STYRINGSGRUPPE... 7 PROSJEKTGRUPPE... 7 REFERANSEGRUPPE GJENNOMFØRING... 8 METODE... 9 LEVERANSE... 9 TEKNISK STRATEGI MILEPÆLSPLAN RAPPORTERING, FORMIDLING OG ARBEIDSFORM ARBEIDSFORM SAMMENHENG MED ANDRE PROSJEKTER OVERFØRINGSVERDI OG VIDEREFØRING SAMFUNNSMESSIGE NYTTEVERDI OVERFØRING AV TJENESTEN ØKONOMI KOSTNADSPLAN REFERANSE Sunnaas sykehus HF Side 1 av 14

2 1. BAKGRUNN Sunnaas sykehus HF (SunHF) representerer med sin virksomhet et ledd i akuttkjeden og er i en unik posisjon i forhold til lokalsykehus, kommuner og fylker. Vi har pasienter fra hele landet og mange av pasientene blir fulgt opp i et livslangt perspektiv. Aktuelle behandlingskjeder kan ofte foregå via akuttsykehus SunHF lokalsykehus/hjem SunHF lokalsykehus/hjem og så videre. Bruk av teknologi til å understøtte rehabiliteringsprosessen SunHF har et regionsansvar for kompleks rehabilitering av pasienter innen Helseregion Øst. Dette gjelder ryggmargsskade, alvorlig multitraume, og alvorlige traumatiske hjernekader. For enkelte spesielle utredninger og behandlinger mottar sykehuset pasienter også fra de andre helseregionene, eksempelvis fra hele landet når det gjelder pasienter med Locked In Syndrome. Utfordringer er at: pasientene er spredt over et stort geografisk område første og andrelinjetjenesten ikke har kompetanse på området mange har redusert mobilitet og behov for spesialtransport og følge terskelen for henvisning og tilgjengelighet oppleves som høy for mange Disse momentene er vektlagt i Sosial- og helsedepartementets handlingsplan der tilrettelegging av tjenester for funksjonshemmede er nevnt som et spesielt satsningsområde. Det påpekes at rehabilitering og habilitering av personer med funksjonshemming innebærer store utfordringer til samhandling mellom ulike faggrupper og aktører innen helse- og sosialtjenesten [1]. Erfaringsmessig henvises pasienter i flere ledd før den ønskede behandling gis, noe som medfører unødige reiser, forsinkelser, mangelfull informasjon og reinnleggelser. Kommunene har fått ansvar for tilbud til nye grupper med omfattende pleie- og omsorgsbehov som tidligere ble behandlet i sykehus eller andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder blant annet mennesker med langvarige og meget omfattende hjelpebehov [2]. Disse momenter videreføres i handlingsplanen Samspill 2007 [3]. Regionens IKT-strategiprogram ( ) fremhever at IKT skal være virkemiddel i Helse Øst RHFs kontinuerlige kvalitetsforbedrings- og organisasjonsutviklingsprosess for å tilby innbyggerne i regionen et godt og likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud [4]. I rapporten fra Delprosjekt 20: Habilitering og rehabilitering i Helse Øst, er bruk av informasjonsteknologi og telemedisin vektlagt 1 [5]. Et virkemiddel til fremdrift forhold til dette området er St.prp.nr. 44 ( ), som omhandler midler til videreutvikling av lokalsykehusene og samhandling med de kommunale tjenester [6]. SunHF ønsker å bruke moderne teknologi for å bedre samhandlingen med andre helseforetak, førstelinjetjenesten, kommuner, lokalsykehus, pasienter, brukere og pårørende. 1 Det er stort behov for utvikling av nye tjenester, enten disse knyttes til samhandling mellom aktørene i regionen eller til informasjonsvirksomhet for pasientgrupper og andre. Telemedisinske og informasjonsteknologiske løsninger og muligheter innenfor rehabiliteringsfaget fordrer et tett samarbeid mellom ingeniørene og helsearbeiderne. Sunnaas sykehus HF Side 2 av 14

3 SunHF har i flere år hatt pågående aktiviteter for å se på muligheter for rasjonalisert samhandling ved bruk av IKT for å kunne være med på å bidra til at det blir tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og første og andrelinjetjenesten. Noen eksempler er: Utprøving og etablering av rehabiliteringstjenester for mennesker med hjerne- og ryggmargsskader, på bredbånd. [7,8] Forprosjektet Telemedisin i rehabilitering - telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning [9] "Multimedia helseinformasjon [10,11] 2 SunHF ønsker å innføre bruk av moderne teknologi som kan understøtte den akuttmedisinske behandlingskjeden, som inkluderer rehabilitering i sluttfasen og bedre samhandlingen mellom tjenestenivåene for våre pasientgrupper. Vi har nå gjort positive, konkrete erfaringer med pasientforløp understøttet av IKT, gjennom de to første prosjektene finansiert av HØYKOM [12], Helse Øst og egenfinansiering. Dette ønskes videreutviklet til en rutinetjeneste. Dette dokumentet er et arbeidsdokument for prosjektdeltakerne og vil forløpende oppdateres underveis i prosjektet, når dette er nødvendig. Definisjon av telemedisin Helsenettet og oppkobling av institusjonene i nettet er forutsetningen for bruk av telemedisin. NST [16] definerer telemedisin som: Telemedisin er undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er plassert (Advanced Informatics in Medicine 1991) 3 2. PROSJEKTETS MÅLSETTING Formål Prosjektet skal gjennom bruk av IKT, bidra til å styrke lokalsykehusenes og kommunehelsetjenestens rolle i samhandling med spesialisthelsetjenesten innen rehabilitering. 2 Dette prosjektet søkte nye Helse og Rehabiliteringsmidler for videreføring i SunHF fikk ikke midler men planlegger en videreføring av prosjektet med støtte i vikarstilling som teknisk ansvarlig ved Samhandlingsenheten. 3 Sunnaas sykehus HF Side 3 av 14

4 Mål Prosjektet skal ved hjelp av IKT etablere en rutinetjeneste mellom SunHF, andre helseforetak og førstelinjetjenesten, knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av personer med varig funksjonshemminger. Delmål Det skal: 1. utarbeides kontrakt mellom SunHF og NST, nedskrevet budsjett, detaljert prosjektplan og etableres styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe 2. etableres intern teknisk ressurs 4, utarbeides stillingsinstruks og gjennomføres opplæring av denne personen 3. gjennomføres Kickoff med prosjektgruppen, enkel opplæring av ansatte ved SunHF i bruk av videokonferanse og utarbeides generelle tekniske prosedyrer, avdelingsvise prosedyrer og informasjon om tjenesten til lokalsykehus og kommunehelsetjenesten i aktuelle helseregioner 4. iverksettes rutinetjeneste med bruk av VK i samarbeid med lokalsykehus og kommunehelsetjeneste til alle pasienter der dette er hensiktsmessig i alle helseregioner 5. gjennomføres en utprøving av oppfølging hjemme av minst 3-5 av de aktuelle pasienter i prosjektperioden, hvis dette er teknisk og økonomisk mulig i prosjektperioden 5 6. utarbeides sluttrapport Prosjektperiode Prosjektet startet opp og pågår frem til PROSJEKTETS INNHOLD OG BETYDNING Bruk av teknologi til å understøtte samarbeid og samhandling i helsevesenet Det finnes nærmest ingen IKT støtte for behandlingsforløpet etter akuttfasen [14]. Dette gir motivasjon for å utprøve hvilke muligheter IKT kan gi i behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. På prosjektbasis er det gjort utprøving av tettere oppfølgning i forbindelse med innleggelse, under opphold, ved utskriving og etter utskriving allerede i 1996 ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN HF) [15] og i ved SunHF [9]. Hovedprosjektet som her beskrives vil derfor bygge videre på de dokumenterte erfaringer og gevinster i pilotprosjektet og andre prosjekt. Flere og flere pasienter overlever etter en skade, og et reddet liv skal også leves. Personer med varig funksjonshemning har et særlig behov for omfattende og vedvarende behandlings- og hjelpetilbud fra 4 Denne stillingen fungerer som vikar for telemedisinkoordinator i fødselspermisjon, med mulighet for forlengelse og dekkes av SunHFs egne midler. Personen vil inngå i prosjektgruppen. 5 Dette krever ekstra finansiering som er søkt NK_LMS Aker i desember 2007 Sunnaas sykehus HF Side 4 av 14

5 både spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Mange av pasientene vil ha behov for oppfølging av medisinske problemer etter utskrivelse. Dette er ofte problemer knyttet til spastisitet, kroniske nevrogene smerter, trykksår, urinveis- og tarm-dysfunksjon og lignende. Da disse symptomene ikke er vanlig i befolkningen ellers, er dette problemer som lokalsykehus og allmennpraktiserende leger i liten og varierende grad har kunnskap og erfaring med. Disse pasientene og brukerne er avhengige av et formalisert og velfungerende samarbeid mellom tjenesteyterne og sammenhengende behandlingskjeder. Erfaringene er at behovet for veiledning og undervisning er mye større enn det tilbudet SunHF kan gi på tradisjonell måte i dag. Planlegging av innleggelse i samråd med lokalsykehus/førstelinjetjeneste Ved å gjennomføre VK - møter med lokalsykehusene og førstelinjetjenesten før innleggelse, kan pasienten være i bedre form ved innleggelse og behandlingen kan starte raskere. Personell på SunHF kan slippe å begynne oppholdet med å behandle tilleggsproblematikk først. Tett samarbeid med lokalsykehusene kan bidra til at slik tilleggsproblematikk, under veiledning, kan behandles på lokalsykehuset før innleggelse på SunHF. Planlegging av utskrivelse i samråd med lokalsykehus/førstelinjetjeneste Bruk av telemedisin kan bidra til at man i større grad kan gi veiledning og undervisning i forbindelse med utskriving. Med unntak av avdeling for hjerneskade (HS), som etter pilotprosjektet har begynt å bruke VK sporadisk ved utskrivingsmøter, foregår overføringsmøter pr. i dag ved at representanter fra førstelinjetjenesten kommer til SunHF. I svært mange tilfeller lar det seg ikke gjennomføre pga. økonomiske og kapasitetsmessige problemer i kommunene. Videre oppfølging Mulighet for avtalte ukentlige konferanser ved behov, vil strukturere oppfølgingstilbudet, og senke terskel for å ta kontakt mellom nivåene, vedrørende pasientens problemer, som ofte melder seg første tid etter utskrivelse. Dialogen rundt pasienten vil også bli bedret ved mulighet for elektroniske meldingsutvekslinger 6. Brukermedvirkning og oppfølging av individuell plan Pasienten vil være tilstede og vil delta aktivt både ved veiledning og undervisning av lokalsykehus og førstelinjetjenesten før utskriving, og på de ukentlige oppfølgingsmøtene. Dette vil involvere pasienten aktivt i prosessen og hensikten er at dette vil føre til at et behandlingstilbud etableres raskt og effektivt. Opptak av relevant informasjon på video vil være nyttig der nytt helsepersonell skal gjøres kjent med pasienten. Planleggingsmøter i forbindelse med Individuell Plan, som i dag foregår på tradisjonell måte med samling av alle involverte parter til møte, vil være en naturlig del av den nye tjenesten. 6 Melding med vedlegg, som omfatter EPJ informasjoner og mulighet for multimedievedlegg (video, kurver, bilder m.m) Sunnaas sykehus HF Side 5 av 14

6 Nye tjenester og muligheter I dag er innholdet i fysioterapeutrapportene beskrevet med ord. Det tidligere prosjektet benyttet video og bilder som et tillegg for å demonstrere eller beskrive det som skal være innholdet i rapporten. Fysioterapirapporter blir supplert av videokonferansemøter. Under oppholdet på SunHF vil det ofte igangsettes ombygging og tilrettelegging av bolig. Mange av tiltakene krever evaluering og oppfølging etter utskrivelse. I disse tilfellene vil videokonferanse være en mulighet for direkte kontakt mot lokal ergoterapeut, eventuelt hjelpemiddelsentral eller leverandør. Dette fikk pilotprosjektet ikke til å utprøve på daværende tidspunkt, derfor ønsker man nå i forbindelse med utrulling av tjenesten og benytte anledningen til å utprøve hjemme oppfølging på minst 3-5 av pasientene som er med i utrullingsperioden 7 for å se effekten av tilrettelegging av hjelpemidler der VK benyttes som del av vurderingen som tilskudd til ressurskrevende hjemmebesøk på tradisjonell måte. Dette gjøres om ekstra finansiering blir tilgjengelig. Kurs og veiledning til lokalsykehus og kommuner vil kunne gjennomføres på en enkel måte gjennom bruk av VK. Muligheten for mer skreddersydde kurs knyttet til overføring av enkeltpasienter er stor. 4. FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES MED PROSJEKTET Den viktigste suksessfaktoren for at prosjektet blir vellykket er: at prosjektet får tilstrekkelige midler for gjennomføringen slik at hovedmål kan nås (midlene kan mellom annet kompensere for manglende økonomiske refusjonsordninger ved bruk av telemedisin ref. nytte kostanalysen i pilotprosjektet [9]). Prosjektet er estimert utfra en søknadssum på kr og fikk kun bevilget kr på lokalsykehusmidler. Arbeidspakke II kuttes. I tillegg har SunHF etablert en 3-årig handlingsplan ( ) for Telemedisin, der det avsettes midler til telemedisinkoordinatorstilling, Prosjektkoordinatorstillingen finansieres 60 % av prosjektbudsjettet. Det fremmes forslag om ekstra finansiering (til m.a. utstyr) pr. år til prioriteringsutvalget. Utgifter til reise og kursdeltakelse dekkes av de respektive avdelinger. at SunHF har positive medarbeidere med en positiv innstilling til den nye tjenesten ved lokalsykehus og i kommuner [6]. Tettere samarbeid med lokalsykehusene og kommunene kan bidra til at tilleggsproblematikk kan være ferdig behandlet før innleggelse på SunHF (man kan da komme raskere i gang med den egentlige behandlingen og det kan igjen medvirke til kortere oppholdstid) at SunHF med egne midler har iverksatt de planlagte investeringer i audiovisuelt utstyr (videokonferanseenheter, dokumentkamera, etc.) og infrastruktur, i forbindelse med oppgradering av flere sentrale møterom, for at videokonferanseutstyr og egna møterom skal være lett tilgjengelig 7 Dette forutsetter at det er tilgjengelig nettverk og utstyr fra pasientens bolig. Sunnaas sykehus HF Side 6 av 14

7 at det blir tilstrekkelig fremdrift i forhold til tilknytninger til NHN [13] ved lokalsykehus og i kommuner, slik at innføringen av tjenesten kan foregå i ønsket tempo og med ønskede forutsetninger og muligheter. 5. ORGANISERING Oppdragsgiver/prosjekteier Direktør Einar Magnus Strand er prosjekteier ved SunHF og prosjektet forankres i ledelsen via foretakets nyopprettede telemedisinsatsning 8. Prosjektansvarlig Prosjektet vil være forankret i Samhandlingsenheten ved telemedisinkoordinator Anne Merete Driveklepp. I hennes fødselspermisjon vil Hilde Sørli, prosjektkoordinator v/avdeling for Hjerneskader (HS) og Ole Rand-Hendriksen, nyansatt vikar for telemedisinkoordinator og teknisk ansvarlig, være prosjektdeltakere. Avdelingsleder HS, Sveinung Tornås, vil være prosjektansvarlig. Prosjektleder Prosjektledelse ivaretas av Bodil Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør-Øst, NST som skal ha ansvaret for den daglige ledelse og fremdrift i prosjektet og som skal rapportere til styringsgruppen hvert halvår og ellers på anmodning til foretaksledelsen ved SunHF. Styringsgruppe Prosjektets styringsgruppe er prosjektlederens nærmeste overordnede organ. Gruppen ivaretar prosjektadministrative styringsfunksjoner og skal bestå av Sveinung Tornås, avdelingsleder HS og Julia Ferkis, avdelingsleder Forskning og klinisk laboratorieservice, SunHF, samt Ellen Rygh, O&S, medisinskfaglig rådgiver, NST. Prosjektgruppe Bodil Bach, rådgiver telemedisin og ehelse, NST, prosjektleder Anne Merete Driveklepp, telemedisinkoordinator/prosjektkoordinator, Samhandlingsenheten, Hilde Sørli, prosjektkoordinator, Samhandlingsenheten, Ole Rand-Hendriksen, telemedisinkoordinator/ teknisk ansvarlig og studioansvarlig, Samhandlingsenheten Many Somaskanthan, nettverksansvarlig og studioansvarlig, IT-enheten, Serviceavdelingen Morten Hanssen, studioansvarlig, HR-enheten 8 SunHF har fra 2007 etablert eget satsningsområde innenfor telemedisin, som skal organiseres i Samhandlingsenheten ved SunHF fra januar Sunnaas sykehus HF Side 7 av 14

8 Arngunna Skiple, Gro Myrvold, RMM Petter Skretteberg, Inge Hagensen, HS 1 Representant, HS 2 Anne Karine Dihle, KReSS Synnøve Solberg, studioansvarlig, TRS Marianne Jørstad, VO Astrid Rødseth, NMS Askim Maribeth Caya Rivelsrud, Borgny Mylen, Bernt Krane, Ragnar Simonsen, SSKS Representant NST Referansegruppe Margunn Aanestad, Post Doc, UiO Institutt for Informatikk (prosjektleder for FIPP prosjektet og veileder for telemedisinkoordinator i gjennomføring av master i informatikk) Wenche Celius, Norsk Helsenett (ikke bekreftet) Representant fra SunHFs brukerråd Øyvind Brustad, SunHF Kirsti Loe, DIPS, SunHF Kirsten Sæther, SeR, SunHF Gøril Otterlei, CARF Anne Cathrine Kraby, LMSsenteret SunHF Representant NST 6. GJENNOMFØRING Prosjektet skal med grunnlag i erfaringer fra forprosjektet etablere en rutinetjeneste med bruk av VK ved planlegging av innleggelse, utskrivning og i langtidsoppfølging deres pasientgrupper. Prosjektet skal utarbeide generelle prosedyrer for bruk av VK (booking, support, inngåelse av eksterne møteavtaler) og support ved bruk av andre verktøy, som vil være støttefunksjoner til tjenesten. Prosjektet skal utarbeide avdelingsvise prosedyrer, basert på de som allerede eksisterer, der støtteprosedyrene er inkludert. Prosjektet skal utarbeide skriftlig informasjon (e-post, papir og web) som skal benyttes som informasjonsmateriell til kommuner og foretak som blir involvert. Sunnaas sykehus HF Side 8 av 14

9 Prosjektet skal benytte det utarbeidede materialet i den nye rutinetjenesten som startes opp. I den direkte samhandlingen med og rundt pasienten skal man benytte VK, EPJ og utvikling av multimediemateriell (CD, DVD etc). I utgangspunktet vil samhandlingen basere seg på utstyr ved legekontor, helsesentre og helseforetak. Når enkel teknologi er på plass 9 og finansiering er skaffet, vil denne samhandling utvides til en utprøving av VK hjem til pasienten. Gitt positive erfaringer vil vi søke å etablere også dette som en del av den nye tjenesten i et senere forløp. Prosjektet vil også se på muligheter ift lagring av opptak i DIPS (dette er det pr dags dato ingen avklaring på), integrering av tjenester som SKUP i en total tjeneste og muligheter for en fremtidig etablering av egnede takstordninger for rehabiliteringsfeltet. Slike ordninger er manglende så det må gjøres tiltak i forhold til å fremme forslag til de rette instanser på dette området. 10 Metode Prosjektleder og prosjektgruppen skal utarbeide prosedyrer og øvrig materiell i prosjektet. Prosjektleder, prosjektgruppen og SunHFs personale er ansvarlig for gjennomføring av tjenesten og nødvendig dokumentering av aktiviteter. SunHFs fagpersonell utarbeider nødvendig faglig skriftlig- og multimediedokumentasjon til hver pasient. Dette gjøres i samarbeid med DIPS-ansvarlige og vikar for telemedisinkoordinator - stillingen, besatt av Ole Rand-Hendriksen.. Leveranse Prosjektet ender ut i en sluttrapport som beskriver erfaringer gjort i gjennomføringen og anbefalinger for videre tjeneste. Teknisk strategi SunHF har etablert en telemedisinsatsning fra 2007 med egenfinansiert budsjett. I 2007 er det iverksatt oppgradering av alle møterom på SunHF, Askim og Drøbak i forhold til AV- utstyr og VK-utstyr, slik at foretaket skal være godt rustet for en videreutvikling av tjenester basert på VK. 11 SunHF ansatte i januar 2008 vikar for telemedisinkoordinator, som også vil være teknisk ansvarlig; skal ivareta studiotjenester (tester, oppkoblinger, teknisk support for fagpersonell) og tjenester i forhold til video-opptak og redigering og øvrig behov innen utvikling av multimediemateriell. Prosjektet forutsetter at lokalsykehus og kommuner som skal benytte seg av tjenesten har tilgang til VK - utstyr, samt basistilkobling til Norsk helsenett og EPJ Teknologi med de sikkerhetskrav som stilles er ikke helt tilgjengelig til storskalbruk ved oppstart av prosjektet, men det vil gjøres fortløpende vurderinger sammen med NST og leverandører om når en slik utprøving er klar for hjemmebruk. 10 I november 2007 er det iverksatt et første tiltak på dette feltet, der SunHF har bedt Helse Sør-Øst se på mulige tiltak for å få etablert slike ordninger. 11 SunHF har også inngått en abonnementsavtale (video-tjenestene) med NH slik at alt VK utstyr vil være tilknyttet helsenettet fra høsten Gratis utprøving ut Ny prisstruktur skal forhandles med NHN, gjerne i samarbeide med andre HF (som UUS HF og SIHF). Sunnaas sykehus HF Side 9 av 14

10 7. MILEPÆLSPLAN Aktiviteter Start Stopp M0 Når prosjektet starter M1 Når det er utarbeidet kontrakt mellom SunHF og NST, nedskrevet budsjett, detaljert prosjektplan og etablert styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe M2 Når det er etablert intern teknisk ressurs, utarbeidet stillingsinstruks og gjennomført opplæring av denne personen M3 Når det er gjennomført Kickoff med prosjektgruppen, enkel opplæring av ansatte ved SunHF i bruk av videokonferanse 13 og utarbeidet generelle tekniske prosedyrer, avdelingsvise prosedyrer og informasjon om tjenesten til lokalsykehus og kommunehelsetjenesten i aktuelle helseregioner Tilkoblingen til NH må også gjelde videokonferanseutstyret, slik at overføringene kan foregå via helsenettet. Er ikke dette tilgjengelig, så benyttes ISDN tilknytning eller i siste instans vanlig IP på internett. 13 Enkel opplæring gjøres ved hjelp av NSTs nettbaserte innføringskurs i Bruk av VK i tillegg til veiledning i studio. Veiledningen ivaretas av SunHFs studioansvarlige (ny stilling og eksisterende studioansvarlig) Sunnaas sykehus HF Side 10 av 14

11 M4 Når det er iverksatt rutinetjeneste med bruk av VK i samarbeid med lokalsykehus og kommunehelsetjeneste til alle pasienter der dette er hensiktsmessig i aktuelle helseregioner M5 Hvis teknisk og økonomisk mulig i prosjektperioden, gjennomført en utprøving av oppfølging hjemme av minst 3-5 aktuelle pasienter M6 Når rapporten er ferdigstilt og resultatene er presentert for SunHF M7 Når prosjektet er sluttført RAPPORTERING, FORMIDLING OG ARBEIDSFORM Informasjon om tjenesten utarbeides som en del av prosjektet. Denne skal formidles til alle lokalsykehus og kommuner i regionen. Informasjon om tjenesten vil bli presentert på Internett og intranettportalen i den nye regionen. Prosjektresultater og erfaringer vil bli oppsummert i sluttrapport og presentert innen Prosjekterfaringene skal presenteres ved minst en nasjonal og en internasjonal konferanse. Samarbeidspartene forplikter seg også til gjensidig informasjon om hverandre og denne tjenesten i alle anledninger, der dette er aktuelt. Eksempler på aktuelle kanaler for informasjon forøvrig er: SunHFs nettside: NSTs nettside: og NSTs nyhetsbrev 14 Fagtidsskrift i forhold til for helsepersonell og aktuelle pasientgrupper Arbeidsform Samarbeidet i prosjektet skal foregå ved hjelp av telefon, e-post og VK - møter kombinert med noen tradisjonelle møter. 14 NST utgir nyhetsbrev som sendes deres kontaktnettverk over hele landet 4 ganger pr år. Sunnaas sykehus HF Side 11 av 14

12 Sammenheng med andre prosjekter Gjennomføringen av prosjektet kan sees i sammenheng med aktiviteter innenfor andre områder innen helsevesenet, mellom annet: aktiviteter som foregår innenfor flere områder ved NST. 15 Videreføringen av prosjektet "Multimedia helseinformasjon [7] FIPP ( Flexible Integration of Processes in Public Sector ) prosjektet [18] Det vil etableres system for evaluering og forskningsmessig oppfølging og formidling av erfaringene nasjonalt og regionalt. Prosjektet innpasses i forhold til øvrige utviklingsprosjekt. Målet er å sikre størst mulig gjenbruk av felles nasjonal kunnskap og erfaringer. 9. OVERFØRINGSVERDI OG VIDEREFØRING Samfunnsmessige nytteverdi Den gjennomførte nytte-kost analysen i pilotprosjektet, viser at særlig lokalsykehus og kommunene kan spare reisetid, arbeidstid og kostnader: Den samfunnsmessige nytten av tiltakene er bedret funksjon og livskvalitet for pasientene. Man har gjennom pilotprosjektet identifisert bedret kvalitet på pasientbehandlingen og bedre pasientkommunikasjon før og etter sykehusopphold som bidrar til en øket mestring av livssituasjonen til pasienten. For helsepersonell fra lokalsykehus og kommuner, viser også erfaringer at de gjennom denne kontakten med spesialisthelsetjenesten oppnår kompetanseheving, som gjør dem bedre styrket for å kunne yte denne spesielle pasientgruppen mer tilfredsstillende pleie, omsorg og opptrening. Tett samarbeid gjennom forløpet kombinert med lavere terskel for å ta kontakt vil legge forholdene til rette for en bedre både kvantitativ og kvalitativ kompetanseoverføring mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten/lokalsykehusene og visa versa og har i pilotprosjektet vært en inspirasjon til å etterspørre flere tjenester og mer kompetanseheving ved bruk av IKT. Denne modellen legger også til rette for at spesialisthelsetjenesten på en bedre måte kan bruke tilbakemeldinger og erfaringer fra lokalsykehus og kommunehelsetjenesten til utvikling av egne tjenester. Dette er helsegevinstene av tiltakene. Men helsetiltakene vil også gi økonomiske gevinster. De består for det første av unngåtte senere behandlingskostnader i form av færre reinnleggelser grunnet kompetansespredning og mer informasjonsdeling mellom nivåene. Samlet gir dette et bedre helsetilbud for pasienten. For det andre viser helsetiltakene i pilotprosjektet at det vil føre til en mer effektiv ressursbruk og dermed til produksjonsgevinster for samfunnet. Når det gjelder pasienter vil dette være spart reisetid og sparte reisekostnader både for pasienter (og nødvendig reisefølge) og sparte kostnader ved sykehusopphold. 15 NKU, Helsetjenesteprogrammet og Pasientprogrammet ved NST, Sunnaas sykehus HF Side 12 av 14

13 For nødvendig reisefølge vil dette være spart reisetid med tilhørende sparte reisekostnader og oppholdsutgifter, samt unngått tapt arbeidstid og tapte lønnsinntekter. For helsepersonell fra pasientens kommune vil dette være spart reisetid med tilhørende sparte reisekostnader og sparte oppholdsutgifter, samt unngått tapt arbeidstid. NST vil i denne sammenheng også kunne spille en viktig rolle til å bidra til en videreføring av disse erfaringer i større skala, gjennom sitt samarbeidsnettverk med hele helsesektoren i Norge. Overføring av tjenesten Etter prosjektperioden skal tjenesten overføres til SunHF, som skal ivareta ansvaret for at denne tjenesten blir en daglig del av foretakets faglige service og tjeneste. Prosjektgjennomføringen skal bidra til at SunHF vil kunne sørge for at dette ansvaret ivaretas etter avslutning. 10. ØKONOMI Kostnadsplan TELEMEDISIN I REHABILITERING Opprinnelige kostnader Endringer Arbeidspakke I: Prosjektledelse Prosjektmedarbeidere NST Reiser Fagpersonell - SunHF Utgifter utstyr Workshop Diverse Arbeidspakke II: Prosjektledelse Prosjektmedarbeidere NST Reiser Utgifter totalt: Egeninnsatsen for SunHF er prosjektdeltakelse (fagpersonell teknisk ressurs, studioansvarlige, IT, klinikere), investeringer i nødvendig maskin og programvare for videokonferanse og andre driftskostnader. Egeninnsatsen for NST er ekstra ressurser til prosjektdeltakelse og gjennomføring. Sunnaas sykehus HF Side 13 av 14

14 11. REFERANSE [1.] statlig tiltaksplan [2.] Nasjonal Helseplan [3.] Samspill 2007, statlig strategi , elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren, Nasjonal strategiplan, Helsedepartementet/ Sosialdepartementet, utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet, I-1097B [4.] Regional IKT strategi , Helse Øst [5.] Delprosjekt 20: Habilitering og rehabilitering i Helse Øst [6.] St.prp.nr. 44 ( ) [7.] - Sunnaas sykehus HF [8.] Sluttrapport Utprøving og etablering av rehabiliteringstjenester for mennesker med hjerneog ryggmargsskader, på bredbånd., Prosjekt 1310/240, 2003 [9.] Sluttrapport Pilotprosjekt rehabilitering telemedisin. Telemedisin i rehabilitering - telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning, 2006 [10.] Sluttrapport "Multimedia helseinformasjon, prosjekt 2004/3/0182, Helse og Rehabilitering, 2007 [11.] [12.] [13.] [14.] Anders Grimsmo NTNU, NSEP, Elektronisk pasientjournal (EPJ) og elektronisk samhandling - seminaret Sunnaas sykehus HF: Det digitale sykehus hvilken gevinst gir dette pasienten? [15.] Sluttrapport Utprøving av samarbeidsmodeller via videokonferanse mellom RiTø og Balsfjord Kommune, Bodil Bach, Mer helse for hver bit, handlingsplan [16.] NST [17.] - UiO, Institutt for Informatikk [18.] IKT og organisasjonsendring i offentlig sektor og forskningsprosjektet FIPP ( Flexible Integration of Processes in Public Sector ): FIPP er et nytt forskningsprosjekt ( ) som støttes av Norges Forskningsråd gjennom VERDIKT-programmet. Prosjektet inkluderer forskere fra Universitetet i Oslo (IFI - Institutt for Informatikk og TIK - Teknologi, Innovasjon og Kultur) og fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (IDI Institutt for Datateknologi og Informasjonsvitenskap). Se mer informasjon om prosjektet på Sunnaas sykehus HF Side 14 av 14