qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui"

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Prosjekt Hov Nordre uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Sluttrapport opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop Anne E. H. Veseth asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmrtyui

2 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag s 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplan s Målrealisering s Prosjektorganisering s Kostnader og finansiering s 5 3. Viktige erfaringer s Rus s Psykose s Farlighet s Aktivitet s 7 4 Fagrapport s Målsetning for Prosjekt Hov Nordre s Hverdager på Hov Nordre s Medisinering s Målrettet miljøarbeid s Mestring og forventninger s Individuell oppfølging s Brukermedvirkning s Husregler s Re-innleggelser s Aktivitet s Rus s Kompetanse s Trygghet for beboere og ansatte s 11

3 2 5 Konsekvenser s Mulige konsekvenser ved opphør av tilbudet s Anbefaling om fortsatt drift s Milepæler s Vedlegg s 14

4 3 1. Sammendrag. Tiltaket er et interkommunalt samarbeid med bistand fra spesialisthelsetjenesten. Vi har skriftlige avtaler på alle nivåer, også avtaler som omhandler veiledning og praktisk bistand fra konkrete personer i spesialisthelsetjenesten. Tiltaket bosetter pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk. Dette er mennesker som har oppholdt seg lenge i institusjon, som er ferdig behandlet, men likevel fungerer for dårlig til å greie seg i egen leilighet i hjemkommunen med litt bistand. Deres behov er vurdert å være bolig med heldøgns bemanning. Hov Nordre, i sin form, er et resultat av at enkelte ansatte på sikkerhetsavdelingen fattet spesiell interesse for to unge gutter med samme problematikk. Den gjensidige tilliten ble opparbeidet over lang tid inne på avdelingen. Det spesielle er at disse ansatte ble med over i prosjektet og har små stillinger samt veiledning av personalgruppa på Hov Nordre. Vi har også avtale med avdelingen om re- innleggelse ved behov. Det gir trygghet for alle parter og har hatt stor betydning for at tiltaket har lykkes på mange områder. Diagnosen, paranoid schizofreni, er alvorlig og har stor innvirkning på pasientens evne til å fungere i samfunnet. Den paranoide delen gjør at de i utgangspunktet ikke stoler på noen og trenger lang tid på å skape relasjoner og greie å stå i dem. Schizofreni fører ofte til både syns- og hørselshallusinasjoner. Det kan føre til at pasienten mister kontakt med virkeligheten rundt seg og kan skape potensielt farlige situasjoner hvis sykdommen forblir ubehandlet. I kombinasjon med rus er dette enda farligere. Derfor er det viktig at de har nok bistand til å dekke deres individuelle behov når de blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten til hjemkommuner. Det viktigste er at pasienten tar foreskrevet medisin til rett tid, at det er fravær av rus og at det blir lagt til rette for en god kombinasjon mellom aktivitet og hvile. Veiledning i forhold til rus, bo-evne og aktivitet er derfor en viktig faktor i miljøarbeidet på Hov Nordre. Vi har sett en svært ulik utvikling hos beboerne i prosjektperioden. En har nå startet sitt eget enkeltmannsforetak med produksjon av næringsmidler. Han har ikke hatt re -innleggelser etter innflytting. Den andre som flyttet inn ved oppstart har hatt flere re - innleggelser og tilbringer nå ca halvparten av tida her og den andre på avdelingen. Beboer nr 3 har ikke bodd her så lenge, men har ikke re-innleggelser etter innflytting i desember, har tatt opp igjen aktivitet relatert til musikk og begynt i jobbtrening 3 timer pr uke. Dette har lært oss at de individuelle behovene er svært forskjellige og at en kartlegging av forutsetninger og behov er viktig i et slik tiltak selv om begge deler varierer stort med dagsform. Alle tre sier de har det bra her og er takknemlige for at de har et slik tilbud. De håper på å kunne beholde tilbudet så lenge de trenger det og ønsker at de få som har lignende behov for bistand, kan få tilbud om lignende opplegg. Gjennom samarbeidet med 3A, Reinsvoll, har de ansatte fått god hjelp og veiledning og sammen har vi skapt et hjem og en god atmosfære på Hov Nordre. De ansatte setter pris på godt arbeidsmiljø og er gode ambassadører for helsearbeidere i kommunen med sine holdninger og etiske refleksjoner.

5 4 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplan. Visjon og målsetting for prosjektet var: «Søndre Land kommune skal gjøre en forskjell som får betydning for menneskers livskvalitet og samfunnets økonomi». (Prosjektplan: vedlegg 1) Vi har innfridd forventningen om å gjøre en forskjell samfunnsøkonomisk. De to første som flyttet inn var utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten og skulle bosettes i hjemkommuner, og det er kostnadene ved det vi må legge til grunn for den økonomiske evalueringen av tiltaket. Uten samarbeidet mellom kommunene ville det samme tilbudet vært vesentlig dyrere for den enkelte kommune. I planen er det beskrevet at huset har plass til 4 beboere uten store bygningsmessige forandringer. Vi skjønte fort at vi trengte tid til å bli trygge nok til å gjøre en god jobb i forhold til de to vi startet opp med og tiltaket ble derfor ikke utvidet til å omfatte flere før november Da hadde vi fått en søknad fra Gjøvik kommune om en plass til en mannlig pasient med tilsvarende diagnose. For å lykkes med en utvidelse var det viktig å finne rett person og vi overlot den vurderingen til spesialisthelsetjenesten. Vi må kunne si at tiltaket gjør en forskjell både økonomisk og når det gjelder livskvalitet for flere enn beboerne, hvis vi tar i betraktning hvordan det påvirker pårørende og nærmiljø å ha et slik trygt tilbud rundt seg. I samtaler med pårørende gir de sterkt uttrykk for hvor belastende det er for dem å ha en nærperson med ROP-diagnose. Det påvirker hele livet deres og de er alltid bekymret for sine kjære. Med et slik tilbud kan de slappe mer av og leve sine egne liv. De gir også uttrykk for at det igjen gir ringvirkninger som for eksempel bedret helse, større livsglede og arbeidsglede, tettere kontakt med familie og venner og alt i alt et rikere liv for både pasienten og hele nettverket rundt denne. Etter utvidelsen til 3 begynner vi også reelt å se at kostnadene for kommunene pr beboer reduseres. Behovet tilsier foreløpig ikke at vi må øke bemanningen vesentlig selv om vi ble flere. Det viktige er at det er bemanning på huset til enhver tid og at det enkelte dager er to ansatte slik at individuelle behov kan ivaretas. Beboerne ønsker ikke nødvendigvis at vi skal være tett på hele tida, men har behov for tryggheten i at de vet at det er noen på huset. Derfor er det nå tilstrekkelig med en på vakt det meste av tiden. Dette må selvsagt også vurderes opp i mot beboernes psykiske tilstand og risiko/farlighet. Vi må hele tiden tenke på de ansattes trygghet i forhold til behov for bemanning, men hvis den psykiske tilstanden forverres vesentlig, blir behandlingen utført i spesialisthelsetjenesten. Denne vurderingen blir foretatt av behandlende lege ved SI. Vi ser imidlertid at det er problematisk å ta inn en fjerde beboer uten lett ombygging av huset. Det kan føre til liten plass til privatliv for hver enkelt, noe som igjen forringer livskvaliteten og muligheten til trening på dagliglivets fredigheter slik at de en gang i framtida kanskje kan flytte i egen bolig. Det er kanskje mulig å gjøre noe med 3.etg. på Hov Nordre, men dette krever god planlegging.

6 5 2.1 Målrealisering. I prosjektplanen trekkes det fram 3 hovedmål; boligen skal være for pasienter med ROP diagnose, livskvaliteten til hver enkelt skal bedres og samarbeidet på tvers av tjenesteområder i kommunen skal bedres. I all hovedsak har vi kommet langt i å innfri disse målene som dannet grunnlaget for styringsgruppas utarbeiding av målsetning for prosjektet. Prosjektet ble før oppstart utvidet til å bli et interkommunalt samarbeid mellom Søndre og Nordre Land og fra 2012 også Gjøvik kommune som kjøper en plass i tiltaket uten å delta i Styrings og Prosjektgruppe. Dette gjør at det er vanskelig å måle prosjektets innvirkning på samarbeidet på tvers av tjenesteområdene i den enkelte kommune. Kanskje er det en for stor oppgave for et lite prosjekt? Samarbeidet med SI har vært sentralt og vi har lykkes i å bedre gjensidig forståelse for hverandres hverdag. (Se for øvrig egen fagrapport side s 8.) 2.2 Prosjektorganisering. Prosjektet er forankret i vedtak i de to kommunestyrene og i ledelsen for Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering i Sykehuset Innlandet (SI). Det ble opprettet en styringsgruppe med to kommunalsjefer, enhetsleder for Familie og Helse fra NL, leder i Nav SL og en representant fra SI. I tillegg har vi prosjektgruppe som består av avdelingsleder for hjemmetjenester SL, ruskonsulent fra begge kommuner, representant fra psykisk helsearbeid i begge kommuner og representanten fra SI som er den samme som i styringsgruppa. Prosjektleder fungerer som møteleder og referent i begge gruppene. Styringsgruppa utformet mandat for Prosjektgruppa. Prosjektplanens punkt 3.5 omhandler en referansegruppe. Det ble gjort noen forsøk på å danne en slik gruppe i starten uten at vi har lykkes. Vi har derfor ingen referansegruppe for prosjektet. Styrings- og prosjektgruppe utformet målsetning for prosjektet og stillingsinstruks for miljøarbeidere og prosjektleder. Disse dokumentene er basis i tiltaket. 2.3 Kostnader og finansiering. Prosjektplanens punkt 5.1 Kostnadsplan, stipulerer med utgifter på til sammen kr for første driftsår. Dette skulle finansieres med tilskudd fra Fylkesmannen på og egenfinansiering på kr. Her er det tatt høyde for 4.5 årsverk miljøarbeider og 0,5 prosjektleder. Siden det flyttet inn to beboere ble behovet justert til 5.5 årsverk miljøarbeider. Det første året dekket SI kostnadene til ½ prosjektlederstilling i tillegg til en miljøarbeiderstilling, til sammen kr De

7 6 første 2,5 årene kan en kort si at prosjektet kostet i overkant av 3,9 millioner pr år og at tilskudd fra Fylkesmannen dekket av utgiftene. Det vil si at de to Land-kommunene i 2012 skjøt inn ca kr hver som egenandel i prosjektet. For 2013 endres tilskuddet til rammetilskudd fra staten. For 2013 ble det overført til kommunalt rusarbeid for Søndre Land. Altså blir egenandelen på kommunene større, men nå er det 3 kommuner som deler utgiftene. Etter utvidelsen fikk vi også tilført inntil ett årsverk mer, vi har nå 6.5 årsverk miljøarbeiderstilling tilgjengelig. Vi har valgt ikke å ansette noen i denne stillingen, men bruker av disse midlene ved behov. (Revisorattestert regnskap 2012: vedlegg nr. 3) 3. Viktige erfaringer. 3.1 Rus. Utfordringen i forhold til rus har vist seg å være størst for beboerne når de er utenfor husets rammer. Vi har kun hatt en episode der noen har ruset seg på huset. Ute på «perm» har episodene vært flere, men i gjennomsnitt bare ca en episode annenhver måned fordelt over 3 år. Det har hele veien vært diskusjoner rundt hvordan vi skal forholde oss til spørsmålet om total rusfrihet i prosjektet. Vi bestemte at positive prøver automatisk førte til reinnleggelse i spesialisthelsetjenesten. Vi har etter hvert erfart at episodene bør behandles individuelt. I noen tilfeller kommer vi lengre med å takle problemet der det har oppstått. Når vi får en positiv test er ofte motivasjonen og viljen til å ta en samtale om tema størst. Da er sjansen for ærlige svar og mulighet til å nå inn med informasjon og veiledning i forhold til farlighet/konsekvenser størst. Dette har gjort at vi ikke er konsekvente på reinnleggelse etter rusbruk, men ser an situasjon. 3.2 Psykose. Riktige medisiner til rett tid er en forutsetning for at beboerne skal fungere i tiltaket og er den viktigste bistanden de får. I tillegg har godt miljøarbeid, hensynet til forholdet mellom krav/forventning og mestringsevne og trygghet stor betydning. Stabilitet og forutsigbarhet i personalgruppa har også vært viktige faktorer i arbeidet med å redusere/hindre psykoseutbrudd. 3.3 Farlighet. Det var noe bekymring rundt tiltaket i oppstartsfasen. Begge beboerne hadde alvorlige voldsepisoder bak seg og hadde ord på seg for å være farlige og hissige. I kombinasjon med rus, øker risikoen for dette. Vi vet at diagnosen er alvorlig og at det fort kan oppstå farlige situasjoner. Det er overlege på SI, Reinsvoll 3A som hele tiden har ansvaret for å vurdere risiko i tiltaket. Han gjennomfører samtaler med beboerne ved behov og vi rapporterer hvis noe spesielt skjer. Dette har fungert veldig bra og ved symptomer på forverring har beboeren enten blitt re-innlagt eller vi har tatt noen forhåndsregler i form av endring i medisiner og taklet situasjonen på Hov Nordre.

8 7 3.4 Aktivitet. Det positive med felles aktiviteter i regi av Hov Nordre er først og fremst det sosiale. Miljøarbeiderne som er med blir kjent med beboerne på en annen måte og vi ser stadig at vi oppdager nye ferdigheter på slike turer. De ansatte gir tilbakemelding om at det har vært viktig for relasjonsbygging og gir gjensidig trygghet og tillit. En utfordring i forhold til aktivitet har vært økonomi. Beboerne har en anstrengt økonomi og det er ikke alltid lett å prioritere å bruke penger på meningsfull aktivitet i forhold til behandling og videreutvikling av egne evner. Sykdommen og russuget gjør at de må veiledes i forhold til hva som er til deres eget beste. Derfor er ikke alltid de aktivitetene vi planlegger i samsvar med beboernes høyeste ønsker. Så lenge beboerne må betale for egne utgifter til aktivitet, blir det derfor en utfordring å motivere til meningsfull fritid. Ulik forståelse i forhold til betydningen av aktivitet både i prosjektgruppe og styringsgruppe har gitt diskusjoner og kompromisser i begge gruppene. Det første halve året gikk SI inn med midler til aktivitet under forutsetning av at kommunene la like mye i potten. Midlene fra SI var frie, mens kommunene ved styringsgruppe og prosjektgruppe satte som vilkår at beboerne skulle betale for egnen aktivitet. Bevilgningen fra kommunen skulle brukes til å dekke ansattes utgifter. Kommunene fortsatte ordningen etter at midlene fra SI opphørte og vilkårene er de samme.

9 8 4. Fagrapport. 4.1 Målsetning for Prosjekt Hov Nordre ( se vedlegg nr. 2 ) Dokumentet kan kort gjengis slik: Hovedmål; 1. Etablere bofellesskap for ROP pasienter 2. Øke livskvalitet, selvstendighet og brukermedvirkning for beboerne 3. Bedre samarbeid på tvers av behandlingsnivåer, tjenestenivåer og kommuner, samt øke kompetansen ute i kommunene til beste for denne gruppen pasienter. Delmål; - Sikre brukermedvirkning - Forebygge reinnleggelser - Beboerne skal bo og trives i tiltaket - Trygghet for den enkelte - Ansatte skal trygges gjennom veiledning og kompetanseheving Tiltak for å nå målene; - Husmøter - Medisinrutiner - Individuelle tiltak - Husregler - Målretta aktiviteter - Kompetanseplan Dette dokumentet har vært førende for arbeidet.

10 9 4.2 Hverdager på Hov Nordre. Det er vanskelig å beskrive en hverdag på Hov Nordre da den må og skal variere i takt med beboernes form. Dette har kanskje vært den vanskeligste oppgaven. Det er vanskelig å forstå at det noen dager er helt umulig å få i gang noen form for aktivitet, mens det andre dager nesten ikke er grenser for hva som er mulig. Dette er vanskelig å forholde seg til og gir lett rom for egne tolkninger og utløp for egne holdninger. Samtidig skal vi motivere og påvirke den enkelte til å tøye litt på sine egne grenser. Dette krever godt miljøarbeid. 4.3 Medisinering. En viktig del av behandlingen som foregår i tiltaket er medisinering. Det handler om å gi rett medisin til rett tid og at vi overvåker inntaket når behandlingsansvarlig lege bestemmer at det er nødvendig. Vi har til tider forsøkt å gi den enkelte ansvar for å ha sin egen dagsdosett, med overvåket inntak bare på morgenen. Dette har gått bra ei stund, men har alltid endt opp med at vi har gått tilbake til utdeling og overvåket inntak av enkeltdoser fordi de trenger denne bistanden. Dette ser ut til å ha sammenheng med russug og ønske om å slippe virkning/bivirkning. Enkelte foreskrevne medikamenter er så viktige for å holde sykdommen i sjakk at legen søker om å kunne pålegge beboeren å ta disse medikamentene, andre medisiner har vi skriftlige avtaler om overvåket inntak. 4.4 Målrettet miljøarbeid. Målrettet miljøarbeid gir oss mulighet til å jobbe samstemt mot et felles mål og kartlegge evner og bistandsbehov innenfor samme mal. Etter kartlegging kan vi sette opp tiltak tilpasset den enkelte og gi bistand etter behov. Målene skal være målbare og evalueres fortløpende slik at vi kan endre metode eller justere målsetninger forholdsvis raskt hvis vi ser at det er nødvendig i forhold til måloppnåelse. Metoden er et redskap for å jobbe likt selv om vi er mange som skal jobbe mot samme mål og å kunne ta små skritt om gangen som fører til mestringsfølelse for den tiltaket gjelder. 4.5 Mestring og forventninger. I et tiltak som dette er det ofte vanskelig å forholde seg til hva som kan forventes av den enkelte beboer til enhver tid. Både mestringsevne og vilje varierer med dagsform. Det er derfor viktig å være observant i forhold til beboernes psykiske helse og stimulere til aktivitet som kan gi mestringsfølelse og sjøltillit. Legges lista for høyt, blir resultatet det motsatte. Dette er en vanskelig balansegang som må læres gjennom samhandling med beboer, veiledning og erfaring over tid. 4.6 Individuell oppfølging. Vi har erfart at de to første beboerne har hatt svært forskjellig utvikling. Det resulterer i at vi må fokusere på å gi individuell bistand og tilrettelegging for å oppnå best mulig livskvalitet for den enkelte. Det er viktig at hver enkelt opprettholder eller øker mestringsevnen for om mulig å komme videre ut til egen bolig på sikt.

11 10 Miljøet i huset er nært, og vi blir godt kjent på godt og vondt. I og med at beboerne oppholder seg mye på fellesareal, har de ansatte god anledning til å observere og avdekke eventuelle individuelle behov på et tidlig tidspunkt. Tilliten mellom de ansatte og beboerne har så langt også ført til at beboerne sjøl utrykker behov for individuell oppfølging og tilrettelegging. Det er et godt utgangspunkt for miljøarbeid. 4.7 Brukermedvirkning. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, kommuner og beboere gjør at brukermedvirkning er godt sikret gjennom skriftlige avtaler. Tiltaket virker som en IP i praksis, da det tette samarbeidet på tvers av tjenestenivåer sikrer god flyt av tjenester og informasjon til enhver tid. Prosjektleder fungerer som koordinator. De ansatte i prosjektet har fått veiledning om brukermedvirkning og har etter hvert blitt gode ambassadører for beboernes rettigheter og plikter. 4.8 Husregler. Husreglene ble utformet i samarbeid med de to beboerne før innflytting. Prosjektleder og fagansvarlig fra SI kom med forslag til hva de burde inneholde. De har sagt noe om at de ønsker et rusfritt miljø inne på huset, at de ønsker at miljøarbeiderne skal avvise eventuelt rusede personer som kommer på besøk osv. ( Se vedlegg nr 4 ) Dette gjør at beboerne har et «eieforhold» til reglene, og at miljøarbeiderne ved eventuelle brudd på husreglene kan vise til at de faktisk selv har bestemt at det skal være slik. Det er derfor viktig at alle følger opp og håndhever disse reglene. 4.9 Re-innleggelser. I avtalen med SI, Reinsvoll har vi et punkt som sikrer at beboerne blir tatt inn i avdelingen igjen hvis det er nødvendig. Dette har fungert veldig godt og har vært en stor styrke for tiltaket. Det er en trygghet for ansatte på Hov Nordre. Vi har ringt avdelingen på Reinsvoll ved behov og sammen har vi vurdert situasjonen. Ansatte fra 3A har ved noen tilfeller kommet til Hov. Der har de enten taklet situasjonen på huset eller de har tatt med den det gjelder for et kortere eller lengre opphold på avdelingen. Vi har også et punkt om reinnleggelser i avtalen mellom Prosjektet, Gjøvik Kommune og SI, Distriktspsykiatrisk senter Gjøvik. Det er overlegene ved disse avdelingene som har alt medisinsk ansvar og også vurderer behov for reinnleggelser og finner plass ved behov Aktivitet. Aktivitet er viktig i hverdagen også for denne gruppa. Det viser seg imidlertid at funksjonsvansker knyttet opp mot diagnose gjør økonomisk prioritering av kostnader til aktivitet vanskelig, særlig i perioder der pasienten er dårlig. Det blir fort en negativ sirkel når pasienten blir veldig passiv. Vi har kjempet for å kunne ha midler til å betale aktivitet for beboerne i dårlige perioder. Når vi har gått inn tidlig med et aktivitetstilbud, har vi ved flere anledninger erfart at vi kan snu en negativ utvikling uten bruk av store summer. Det gjelder både i forhold til russug og forverring av psyke.

12 Rus. Vi holder til ute i kommunen uten mulighet til å skjerme beboerne våre vesentlig mot realiteten rundt oss; for eksempel internett der en kan bestille rus og få det i postkassa noen dager etter og et forholdsvis stort og godt synlig rusmiljø i Hov. De ansatte er til stede og trygger beboerne også i forhold til dette, men det er helt klart en utfordring for oss alle. Vi har hatt noen episoder, men alt i alt må vi kunne si at både beboerne og de ansatte har taklet dette over all forventning Kompetanse. Det tette samarbeidet med SI,3A Reinsvoll har gitt oss en unik mulighet til å øke kompetansen på ROP pasienter også ute i kommunene. Veiledning av hele personalgruppa på tema og direkte veiledning i situasjoner som har oppstått på huset, har bidratt til dette. Økt kompetanse = økt trygghet. Det merkes i tiltaket, men også for eksempel i arbeidet med Lar-pasienter og andre ROPpasienter ute i kommunen. En ansatt har nå fullført videreutdanning i rus psykiatri ved Fagskolen på Gjøvik. Denne studenten hadde for øvrig også sin praksistid på 8 uker hos oss gjennom Prosjekt på egen arbeidsplass. Vi har også hatt 3.års student fra Vernepleiestudiet ved høgskolen på Lillehammer i 12 ukers praksis Trygghet for beboere og ansatte. Størst mulig forutsigbarhet og det at det alltid er mulig å rådføre seg med andre i vanskelige situasjoner, har vært med på å skape trygghet for alle parter i prosjektet. Beboerne blir tatt vare på når de blir utrygge og synes situasjonen er vanskelig. De får ærlige svar på spørsmål de måtte komme med og vi prøver å gi råd når det, på grunn av deres sykdom, er vanskelig å velge. Samhandling gjennom aktivitet i og utenfor huset har bidratt til gode relasjoner og trygghet. De ansatte viser at de bryr seg og at beboernes ve og vel er vårt hovedfokus. Vårt ønske er å skape trygge arenaer der beboerne kan ha et liv som, på tross av sykdom, er meningsfylt. Alt dette bidrar til å holde beboerne i tiltaket og fører til økt livskvalitet for beboerne, pårørende og samfunnet rundt.

13 12 5. Konsekvenser. De statlige føringene er klare på at antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten skal ned og at pasientene skal overføres til hjemkommuner når de er ferdig behandlet/stabile. For denne gruppen pasienter vil det ofte si at de er riktig medisinert, har en trygg og varig bolig og et stabilt bistandstilbud med kjente bistandsytere. ( Jfr. Rapport fra Olsenutvalget og NRK Brennpunkt, Varslet drap, 6. mai 2013.) Den faglige begrunnelsen for nødvendig bistand er sterk og godt dokumentert. Jeg nevner risiko/farlighet, manglende ADL-ferdigheter, redusert kognitiv funksjon etter psykoser, mangel på støttende nettverk og derved stor belastning på noen få nærpersoner. Alt dette tilsier heldøgns bemanning for våre beboere. Avtalen vi har med SI har vært avgjørende for tilbudet. Det tette samarbeidet med spesialistene sikrer beboere, ansatte og samfunnet rundt. I tillegg tilfører det kommunene en kompetanse det hadde vært vanskelig å tilegne seg uten dette samarbeidet. 5.1 Mulige konsekvenser ved opphør av tilbudet. Det viktigste vi gjør i tiltaket er å passe på at beboerne tar foreskrevet medisin til rett tid. Medikamentene har noen bivirkninger som forståelig nok er uønsket. Innsikten i egen funksjon og sykdom er ofte redusert som følge av gjentatte psykoser og kombinasjonen av dette gjør at ønsket om å ta medisinen i gode, stabile perioder reduseres. Dette fører til forverring av symptomer og mulig ny psykose. Altså en negativ spiral, der pasienten kan ende opp litt sjukere for hver gang. I tillegg har vi greid å skape en trygg, stabil plattform på Hov Nordre. Dette gjelder selve huset med sin atmosfære, men like mye en gruppe ansatte som liker jobben sin og gir mye for at tilbudet skal være best mulig for de som bor der. Det er viktig at denne kompetansen og innsatsviljen ikke blir borte i kommunene. Trygghet og forutsigbarhet er viktig for en stabil og god psykisk helse generelt og en forutsetning for at denne pasientgruppa skal fungere ute i kommunen. Hvis pasienten føler seg utrygg, vil den paranoide delen slå ut og skape potensielt farlige situasjoner. Avtalen med SI som sikrer kort vei tilbake til avdelingen ved forverring av tilstand er viktig. Ved opphør av tilbudet faller avtalen bort og beboerne her vil kunne sidestilles med andre pasienter og måtte gå veien om henvisning fra fastlege og ventelister på plass på DPS for å bli re-innlagt. Dette gjør at de negative konsekvensene både for den enkelte beboer og samfunnet rundt vil kunne bli store. Slik tilbudet fungerer nå, kan vi gå inn med hjelp på et tidlig stadium og i de fleste tilfeller unngå at sykdommen forverres.

14 Anbefaling om fortsatt drift. Prosjektperioden gikk ut , men Styringsgruppa vedtok drift ut året. Tilbudet driftes altså som et spleiselag mellom tre kommuner og det gjør at beboerne får et tilbud som tilsvarer faglig begrunnet bistandsbehov til mindre kostnad enn om tilbudet skulle vært gitt i de respektive hjemkommuner. Regnskapet for Hov Nordre i 2012 viser en årlig kostnad for kommunene på ,- kr pr plass.( se vedlegg nr. 3) Dette vil bli noe annerledes for året vi er inne i. For det første ble utgiftene delt på to kommuner de 11 første månedene i 2012 da beboer nr 3 først flyttet inn i desember. Vi fikk tilført ett årsverk i forbindelse med utvidelsen, men bruker dette kun ved behov. Det vil si at driftsutgiftene blir litt høyere, men at utgiftene i 2013 skal deles på tre kommuner. For det andre fikk vi statlige overføringer på kr i 2012 mot kr i Det vil si at andelen som skal dekkes opp av kommunale midler øker i år, men kostnaden skal altså deles på tre hele Det gjør at vi likevel vil komme ut med litt lavere driftskostnader pr plass i 2013 enn for Tilsvarende tilbud for en enkelt bruker i hjemkommunen vil koste ca 2,2 millioner kroner bare i lønnskostnader. Da har jeg tatt utgangspunkt i en til en bemanning med hvilende natt (faglig begrunnet bistandsbehov) og lønn til hjelpepleier/fagarbeider.det er ikke tatt høyde for eventuelle statlige overføringer. Det er liten tvil om at bofellesskap med døgnbemanning gir ønsket effekt i forhold til trygghet, økt livskvalitet og sikkerhet for samfunnet rundt. Det er snakk om en forholdsvis liten gruppe pasienter som har et så stort bistandsbehov og for å oppnå gode resultater er det svært viktig å tenke på at kjemien mellom beboerne i et slik bofellesskap må stemme. Det er heller ingen tvil om at dette tiltaket er helt i tråd med samhandlingsreformen. Samarbeidet på tvers av behandlingsnivå og kompetanseoverføring mellom disse er godt innarbeidet i tiltaket og er en viktig suksessfaktor. Sist, men ikke minst er tilbudet viktig for de som bor der. Det gir dem mulighet til å ha et verdig liv utenfor rammen av en institusjon og på en trygg måte føres tilbake til samfunnet etter lange perioder som pasienter i psykiatrien. Viser for øvrig til rapporten fra Spåtind- seminaret som omhandler dette tiltaket spesielt (vedlegg nr. 5) og rapporten fra Olsen utvalget og NRK Brennpunkt Varslet drap som på hver sin måte går grundig inn i konsekvenser av manglende bistand for denne gruppen pasienter generelt.

15 14 6. Milepæler og ; De ansattes første møte med huset og jobben. Informasjon om diagnoser, arbeidsmetoder og medisiner. Innflytting Dette var første overnatting, men de aktuelle beboerne hadde vært på befaring flere ganger. De hadde også tatt del i enklere oppussingsarbeid. I tillegg hadde de, sammen med prosjektleder og ass.avdelingsleder 3A, Reinsvoll, utarbeidet Husregler for Hov Nordre. Oppstarten kom veldig nær ferieavvikling, men dette gikk godt fordi vi hadde et nært samarbeid med avdelingen på Reinsvoll om ferievikarer som var kjente for beboerne derfra ; Beboer nr. 3 flytter inn Gjøvik kommune «kjøper plass» på Hov Nordre og ; Spåtindseminaret. Erfaringer fra prosjektet blir delt med fagfolk, politikere og brukerrepresentanter. De ansatte i prosjektet får anerkjennelse for innsatsen og arbeidsgleden de viser. Seminaret var finansiert av SI, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering, KoRus Øst og Fylkesmannen i Oppland ; Prosjektperioden er over, men tiltaket driftes ut 2013 og avtaler forlenges tilsvarende. Høsten 2013; Politisk behandling i kommunene om fortsatt drift etter Vedlegg: 1. Prosjektplan 2. Målsetning for Prosjekt Hov Nordre 3. Regnskap Husregler 5. Rapport fra erfaringsseminaret på Spåtind 09-10/

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Prosjekt Housing First Trondheim Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Bakgrunn for prosjektet Utvikle nye virksomme metoder for å bosette langvarig bostedløse

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Rapport fra Erfaringsseminar. Hov Nordre bofellesskap for brukere med samtidig rus- og psykoselidelse

Rapport fra Erfaringsseminar. Hov Nordre bofellesskap for brukere med samtidig rus- og psykoselidelse Rapport fra Erfaringsseminar Hov Nordre bofellesskap for brukere med samtidig rus- og psykoselidelse Seminar 9. 10. april 2013 på Spåtind i Nord-Torpa med deltakelse fra ansatte i bofellesskap, spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester Boligsosiale prosjekter i Alta kommune Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester BYGGELØFTE - Hammarijordet et pilotprosjekt i Nord-Norge - ny opplæringsmodell Byggeløfte er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for

Detaljer

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 ORGANISASJONSKART DISTRIKT SØR Enhetsleder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Skogn helsetun Hj.tjensten Skogn Åsveien 7

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina.

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina. VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger. En oppsummering fra gruppediskusjonene

Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger. En oppsummering fra gruppediskusjonene Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger En oppsummering fra gruppediskusjonene RICA Olrud Hotel 4. - 5. mars 2008 Innhold Trygghet i jobben hvordan hvorfor... 3 Begrepsavklaring boligsosialt

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien LAR konferansen oktober

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING

Detaljer