qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Prosjekt Hov Nordre uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Sluttrapport opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop Anne E. H. Veseth asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmrtyui

2 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag s 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplan s Målrealisering s Prosjektorganisering s Kostnader og finansiering s 5 3. Viktige erfaringer s Rus s Psykose s Farlighet s Aktivitet s 7 4 Fagrapport s Målsetning for Prosjekt Hov Nordre s Hverdager på Hov Nordre s Medisinering s Målrettet miljøarbeid s Mestring og forventninger s Individuell oppfølging s Brukermedvirkning s Husregler s Re-innleggelser s Aktivitet s Rus s Kompetanse s Trygghet for beboere og ansatte s 11

3 2 5 Konsekvenser s Mulige konsekvenser ved opphør av tilbudet s Anbefaling om fortsatt drift s Milepæler s Vedlegg s 14

4 3 1. Sammendrag. Tiltaket er et interkommunalt samarbeid med bistand fra spesialisthelsetjenesten. Vi har skriftlige avtaler på alle nivåer, også avtaler som omhandler veiledning og praktisk bistand fra konkrete personer i spesialisthelsetjenesten. Tiltaket bosetter pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk. Dette er mennesker som har oppholdt seg lenge i institusjon, som er ferdig behandlet, men likevel fungerer for dårlig til å greie seg i egen leilighet i hjemkommunen med litt bistand. Deres behov er vurdert å være bolig med heldøgns bemanning. Hov Nordre, i sin form, er et resultat av at enkelte ansatte på sikkerhetsavdelingen fattet spesiell interesse for to unge gutter med samme problematikk. Den gjensidige tilliten ble opparbeidet over lang tid inne på avdelingen. Det spesielle er at disse ansatte ble med over i prosjektet og har små stillinger samt veiledning av personalgruppa på Hov Nordre. Vi har også avtale med avdelingen om re- innleggelse ved behov. Det gir trygghet for alle parter og har hatt stor betydning for at tiltaket har lykkes på mange områder. Diagnosen, paranoid schizofreni, er alvorlig og har stor innvirkning på pasientens evne til å fungere i samfunnet. Den paranoide delen gjør at de i utgangspunktet ikke stoler på noen og trenger lang tid på å skape relasjoner og greie å stå i dem. Schizofreni fører ofte til både syns- og hørselshallusinasjoner. Det kan føre til at pasienten mister kontakt med virkeligheten rundt seg og kan skape potensielt farlige situasjoner hvis sykdommen forblir ubehandlet. I kombinasjon med rus er dette enda farligere. Derfor er det viktig at de har nok bistand til å dekke deres individuelle behov når de blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten til hjemkommuner. Det viktigste er at pasienten tar foreskrevet medisin til rett tid, at det er fravær av rus og at det blir lagt til rette for en god kombinasjon mellom aktivitet og hvile. Veiledning i forhold til rus, bo-evne og aktivitet er derfor en viktig faktor i miljøarbeidet på Hov Nordre. Vi har sett en svært ulik utvikling hos beboerne i prosjektperioden. En har nå startet sitt eget enkeltmannsforetak med produksjon av næringsmidler. Han har ikke hatt re -innleggelser etter innflytting. Den andre som flyttet inn ved oppstart har hatt flere re - innleggelser og tilbringer nå ca halvparten av tida her og den andre på avdelingen. Beboer nr 3 har ikke bodd her så lenge, men har ikke re-innleggelser etter innflytting i desember, har tatt opp igjen aktivitet relatert til musikk og begynt i jobbtrening 3 timer pr uke. Dette har lært oss at de individuelle behovene er svært forskjellige og at en kartlegging av forutsetninger og behov er viktig i et slik tiltak selv om begge deler varierer stort med dagsform. Alle tre sier de har det bra her og er takknemlige for at de har et slik tilbud. De håper på å kunne beholde tilbudet så lenge de trenger det og ønsker at de få som har lignende behov for bistand, kan få tilbud om lignende opplegg. Gjennom samarbeidet med 3A, Reinsvoll, har de ansatte fått god hjelp og veiledning og sammen har vi skapt et hjem og en god atmosfære på Hov Nordre. De ansatte setter pris på godt arbeidsmiljø og er gode ambassadører for helsearbeidere i kommunen med sine holdninger og etiske refleksjoner.

5 4 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplan. Visjon og målsetting for prosjektet var: «Søndre Land kommune skal gjøre en forskjell som får betydning for menneskers livskvalitet og samfunnets økonomi». (Prosjektplan: vedlegg 1) Vi har innfridd forventningen om å gjøre en forskjell samfunnsøkonomisk. De to første som flyttet inn var utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten og skulle bosettes i hjemkommuner, og det er kostnadene ved det vi må legge til grunn for den økonomiske evalueringen av tiltaket. Uten samarbeidet mellom kommunene ville det samme tilbudet vært vesentlig dyrere for den enkelte kommune. I planen er det beskrevet at huset har plass til 4 beboere uten store bygningsmessige forandringer. Vi skjønte fort at vi trengte tid til å bli trygge nok til å gjøre en god jobb i forhold til de to vi startet opp med og tiltaket ble derfor ikke utvidet til å omfatte flere før november Da hadde vi fått en søknad fra Gjøvik kommune om en plass til en mannlig pasient med tilsvarende diagnose. For å lykkes med en utvidelse var det viktig å finne rett person og vi overlot den vurderingen til spesialisthelsetjenesten. Vi må kunne si at tiltaket gjør en forskjell både økonomisk og når det gjelder livskvalitet for flere enn beboerne, hvis vi tar i betraktning hvordan det påvirker pårørende og nærmiljø å ha et slik trygt tilbud rundt seg. I samtaler med pårørende gir de sterkt uttrykk for hvor belastende det er for dem å ha en nærperson med ROP-diagnose. Det påvirker hele livet deres og de er alltid bekymret for sine kjære. Med et slik tilbud kan de slappe mer av og leve sine egne liv. De gir også uttrykk for at det igjen gir ringvirkninger som for eksempel bedret helse, større livsglede og arbeidsglede, tettere kontakt med familie og venner og alt i alt et rikere liv for både pasienten og hele nettverket rundt denne. Etter utvidelsen til 3 begynner vi også reelt å se at kostnadene for kommunene pr beboer reduseres. Behovet tilsier foreløpig ikke at vi må øke bemanningen vesentlig selv om vi ble flere. Det viktige er at det er bemanning på huset til enhver tid og at det enkelte dager er to ansatte slik at individuelle behov kan ivaretas. Beboerne ønsker ikke nødvendigvis at vi skal være tett på hele tida, men har behov for tryggheten i at de vet at det er noen på huset. Derfor er det nå tilstrekkelig med en på vakt det meste av tiden. Dette må selvsagt også vurderes opp i mot beboernes psykiske tilstand og risiko/farlighet. Vi må hele tiden tenke på de ansattes trygghet i forhold til behov for bemanning, men hvis den psykiske tilstanden forverres vesentlig, blir behandlingen utført i spesialisthelsetjenesten. Denne vurderingen blir foretatt av behandlende lege ved SI. Vi ser imidlertid at det er problematisk å ta inn en fjerde beboer uten lett ombygging av huset. Det kan føre til liten plass til privatliv for hver enkelt, noe som igjen forringer livskvaliteten og muligheten til trening på dagliglivets fredigheter slik at de en gang i framtida kanskje kan flytte i egen bolig. Det er kanskje mulig å gjøre noe med 3.etg. på Hov Nordre, men dette krever god planlegging.

6 5 2.1 Målrealisering. I prosjektplanen trekkes det fram 3 hovedmål; boligen skal være for pasienter med ROP diagnose, livskvaliteten til hver enkelt skal bedres og samarbeidet på tvers av tjenesteområder i kommunen skal bedres. I all hovedsak har vi kommet langt i å innfri disse målene som dannet grunnlaget for styringsgruppas utarbeiding av målsetning for prosjektet. Prosjektet ble før oppstart utvidet til å bli et interkommunalt samarbeid mellom Søndre og Nordre Land og fra 2012 også Gjøvik kommune som kjøper en plass i tiltaket uten å delta i Styrings og Prosjektgruppe. Dette gjør at det er vanskelig å måle prosjektets innvirkning på samarbeidet på tvers av tjenesteområdene i den enkelte kommune. Kanskje er det en for stor oppgave for et lite prosjekt? Samarbeidet med SI har vært sentralt og vi har lykkes i å bedre gjensidig forståelse for hverandres hverdag. (Se for øvrig egen fagrapport side s 8.) 2.2 Prosjektorganisering. Prosjektet er forankret i vedtak i de to kommunestyrene og i ledelsen for Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering i Sykehuset Innlandet (SI). Det ble opprettet en styringsgruppe med to kommunalsjefer, enhetsleder for Familie og Helse fra NL, leder i Nav SL og en representant fra SI. I tillegg har vi prosjektgruppe som består av avdelingsleder for hjemmetjenester SL, ruskonsulent fra begge kommuner, representant fra psykisk helsearbeid i begge kommuner og representanten fra SI som er den samme som i styringsgruppa. Prosjektleder fungerer som møteleder og referent i begge gruppene. Styringsgruppa utformet mandat for Prosjektgruppa. Prosjektplanens punkt 3.5 omhandler en referansegruppe. Det ble gjort noen forsøk på å danne en slik gruppe i starten uten at vi har lykkes. Vi har derfor ingen referansegruppe for prosjektet. Styrings- og prosjektgruppe utformet målsetning for prosjektet og stillingsinstruks for miljøarbeidere og prosjektleder. Disse dokumentene er basis i tiltaket. 2.3 Kostnader og finansiering. Prosjektplanens punkt 5.1 Kostnadsplan, stipulerer med utgifter på til sammen kr for første driftsår. Dette skulle finansieres med tilskudd fra Fylkesmannen på og egenfinansiering på kr. Her er det tatt høyde for 4.5 årsverk miljøarbeider og 0,5 prosjektleder. Siden det flyttet inn to beboere ble behovet justert til 5.5 årsverk miljøarbeider. Det første året dekket SI kostnadene til ½ prosjektlederstilling i tillegg til en miljøarbeiderstilling, til sammen kr De

7 6 første 2,5 årene kan en kort si at prosjektet kostet i overkant av 3,9 millioner pr år og at tilskudd fra Fylkesmannen dekket av utgiftene. Det vil si at de to Land-kommunene i 2012 skjøt inn ca kr hver som egenandel i prosjektet. For 2013 endres tilskuddet til rammetilskudd fra staten. For 2013 ble det overført til kommunalt rusarbeid for Søndre Land. Altså blir egenandelen på kommunene større, men nå er det 3 kommuner som deler utgiftene. Etter utvidelsen fikk vi også tilført inntil ett årsverk mer, vi har nå 6.5 årsverk miljøarbeiderstilling tilgjengelig. Vi har valgt ikke å ansette noen i denne stillingen, men bruker av disse midlene ved behov. (Revisorattestert regnskap 2012: vedlegg nr. 3) 3. Viktige erfaringer. 3.1 Rus. Utfordringen i forhold til rus har vist seg å være størst for beboerne når de er utenfor husets rammer. Vi har kun hatt en episode der noen har ruset seg på huset. Ute på «perm» har episodene vært flere, men i gjennomsnitt bare ca en episode annenhver måned fordelt over 3 år. Det har hele veien vært diskusjoner rundt hvordan vi skal forholde oss til spørsmålet om total rusfrihet i prosjektet. Vi bestemte at positive prøver automatisk førte til reinnleggelse i spesialisthelsetjenesten. Vi har etter hvert erfart at episodene bør behandles individuelt. I noen tilfeller kommer vi lengre med å takle problemet der det har oppstått. Når vi får en positiv test er ofte motivasjonen og viljen til å ta en samtale om tema størst. Da er sjansen for ærlige svar og mulighet til å nå inn med informasjon og veiledning i forhold til farlighet/konsekvenser størst. Dette har gjort at vi ikke er konsekvente på reinnleggelse etter rusbruk, men ser an situasjon. 3.2 Psykose. Riktige medisiner til rett tid er en forutsetning for at beboerne skal fungere i tiltaket og er den viktigste bistanden de får. I tillegg har godt miljøarbeid, hensynet til forholdet mellom krav/forventning og mestringsevne og trygghet stor betydning. Stabilitet og forutsigbarhet i personalgruppa har også vært viktige faktorer i arbeidet med å redusere/hindre psykoseutbrudd. 3.3 Farlighet. Det var noe bekymring rundt tiltaket i oppstartsfasen. Begge beboerne hadde alvorlige voldsepisoder bak seg og hadde ord på seg for å være farlige og hissige. I kombinasjon med rus, øker risikoen for dette. Vi vet at diagnosen er alvorlig og at det fort kan oppstå farlige situasjoner. Det er overlege på SI, Reinsvoll 3A som hele tiden har ansvaret for å vurdere risiko i tiltaket. Han gjennomfører samtaler med beboerne ved behov og vi rapporterer hvis noe spesielt skjer. Dette har fungert veldig bra og ved symptomer på forverring har beboeren enten blitt re-innlagt eller vi har tatt noen forhåndsregler i form av endring i medisiner og taklet situasjonen på Hov Nordre.

8 7 3.4 Aktivitet. Det positive med felles aktiviteter i regi av Hov Nordre er først og fremst det sosiale. Miljøarbeiderne som er med blir kjent med beboerne på en annen måte og vi ser stadig at vi oppdager nye ferdigheter på slike turer. De ansatte gir tilbakemelding om at det har vært viktig for relasjonsbygging og gir gjensidig trygghet og tillit. En utfordring i forhold til aktivitet har vært økonomi. Beboerne har en anstrengt økonomi og det er ikke alltid lett å prioritere å bruke penger på meningsfull aktivitet i forhold til behandling og videreutvikling av egne evner. Sykdommen og russuget gjør at de må veiledes i forhold til hva som er til deres eget beste. Derfor er ikke alltid de aktivitetene vi planlegger i samsvar med beboernes høyeste ønsker. Så lenge beboerne må betale for egne utgifter til aktivitet, blir det derfor en utfordring å motivere til meningsfull fritid. Ulik forståelse i forhold til betydningen av aktivitet både i prosjektgruppe og styringsgruppe har gitt diskusjoner og kompromisser i begge gruppene. Det første halve året gikk SI inn med midler til aktivitet under forutsetning av at kommunene la like mye i potten. Midlene fra SI var frie, mens kommunene ved styringsgruppe og prosjektgruppe satte som vilkår at beboerne skulle betale for egnen aktivitet. Bevilgningen fra kommunen skulle brukes til å dekke ansattes utgifter. Kommunene fortsatte ordningen etter at midlene fra SI opphørte og vilkårene er de samme.

9 8 4. Fagrapport. 4.1 Målsetning for Prosjekt Hov Nordre ( se vedlegg nr. 2 ) Dokumentet kan kort gjengis slik: Hovedmål; 1. Etablere bofellesskap for ROP pasienter 2. Øke livskvalitet, selvstendighet og brukermedvirkning for beboerne 3. Bedre samarbeid på tvers av behandlingsnivåer, tjenestenivåer og kommuner, samt øke kompetansen ute i kommunene til beste for denne gruppen pasienter. Delmål; - Sikre brukermedvirkning - Forebygge reinnleggelser - Beboerne skal bo og trives i tiltaket - Trygghet for den enkelte - Ansatte skal trygges gjennom veiledning og kompetanseheving Tiltak for å nå målene; - Husmøter - Medisinrutiner - Individuelle tiltak - Husregler - Målretta aktiviteter - Kompetanseplan Dette dokumentet har vært førende for arbeidet.

10 9 4.2 Hverdager på Hov Nordre. Det er vanskelig å beskrive en hverdag på Hov Nordre da den må og skal variere i takt med beboernes form. Dette har kanskje vært den vanskeligste oppgaven. Det er vanskelig å forstå at det noen dager er helt umulig å få i gang noen form for aktivitet, mens det andre dager nesten ikke er grenser for hva som er mulig. Dette er vanskelig å forholde seg til og gir lett rom for egne tolkninger og utløp for egne holdninger. Samtidig skal vi motivere og påvirke den enkelte til å tøye litt på sine egne grenser. Dette krever godt miljøarbeid. 4.3 Medisinering. En viktig del av behandlingen som foregår i tiltaket er medisinering. Det handler om å gi rett medisin til rett tid og at vi overvåker inntaket når behandlingsansvarlig lege bestemmer at det er nødvendig. Vi har til tider forsøkt å gi den enkelte ansvar for å ha sin egen dagsdosett, med overvåket inntak bare på morgenen. Dette har gått bra ei stund, men har alltid endt opp med at vi har gått tilbake til utdeling og overvåket inntak av enkeltdoser fordi de trenger denne bistanden. Dette ser ut til å ha sammenheng med russug og ønske om å slippe virkning/bivirkning. Enkelte foreskrevne medikamenter er så viktige for å holde sykdommen i sjakk at legen søker om å kunne pålegge beboeren å ta disse medikamentene, andre medisiner har vi skriftlige avtaler om overvåket inntak. 4.4 Målrettet miljøarbeid. Målrettet miljøarbeid gir oss mulighet til å jobbe samstemt mot et felles mål og kartlegge evner og bistandsbehov innenfor samme mal. Etter kartlegging kan vi sette opp tiltak tilpasset den enkelte og gi bistand etter behov. Målene skal være målbare og evalueres fortløpende slik at vi kan endre metode eller justere målsetninger forholdsvis raskt hvis vi ser at det er nødvendig i forhold til måloppnåelse. Metoden er et redskap for å jobbe likt selv om vi er mange som skal jobbe mot samme mål og å kunne ta små skritt om gangen som fører til mestringsfølelse for den tiltaket gjelder. 4.5 Mestring og forventninger. I et tiltak som dette er det ofte vanskelig å forholde seg til hva som kan forventes av den enkelte beboer til enhver tid. Både mestringsevne og vilje varierer med dagsform. Det er derfor viktig å være observant i forhold til beboernes psykiske helse og stimulere til aktivitet som kan gi mestringsfølelse og sjøltillit. Legges lista for høyt, blir resultatet det motsatte. Dette er en vanskelig balansegang som må læres gjennom samhandling med beboer, veiledning og erfaring over tid. 4.6 Individuell oppfølging. Vi har erfart at de to første beboerne har hatt svært forskjellig utvikling. Det resulterer i at vi må fokusere på å gi individuell bistand og tilrettelegging for å oppnå best mulig livskvalitet for den enkelte. Det er viktig at hver enkelt opprettholder eller øker mestringsevnen for om mulig å komme videre ut til egen bolig på sikt.

11 10 Miljøet i huset er nært, og vi blir godt kjent på godt og vondt. I og med at beboerne oppholder seg mye på fellesareal, har de ansatte god anledning til å observere og avdekke eventuelle individuelle behov på et tidlig tidspunkt. Tilliten mellom de ansatte og beboerne har så langt også ført til at beboerne sjøl utrykker behov for individuell oppfølging og tilrettelegging. Det er et godt utgangspunkt for miljøarbeid. 4.7 Brukermedvirkning. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, kommuner og beboere gjør at brukermedvirkning er godt sikret gjennom skriftlige avtaler. Tiltaket virker som en IP i praksis, da det tette samarbeidet på tvers av tjenestenivåer sikrer god flyt av tjenester og informasjon til enhver tid. Prosjektleder fungerer som koordinator. De ansatte i prosjektet har fått veiledning om brukermedvirkning og har etter hvert blitt gode ambassadører for beboernes rettigheter og plikter. 4.8 Husregler. Husreglene ble utformet i samarbeid med de to beboerne før innflytting. Prosjektleder og fagansvarlig fra SI kom med forslag til hva de burde inneholde. De har sagt noe om at de ønsker et rusfritt miljø inne på huset, at de ønsker at miljøarbeiderne skal avvise eventuelt rusede personer som kommer på besøk osv. ( Se vedlegg nr 4 ) Dette gjør at beboerne har et «eieforhold» til reglene, og at miljøarbeiderne ved eventuelle brudd på husreglene kan vise til at de faktisk selv har bestemt at det skal være slik. Det er derfor viktig at alle følger opp og håndhever disse reglene. 4.9 Re-innleggelser. I avtalen med SI, Reinsvoll har vi et punkt som sikrer at beboerne blir tatt inn i avdelingen igjen hvis det er nødvendig. Dette har fungert veldig godt og har vært en stor styrke for tiltaket. Det er en trygghet for ansatte på Hov Nordre. Vi har ringt avdelingen på Reinsvoll ved behov og sammen har vi vurdert situasjonen. Ansatte fra 3A har ved noen tilfeller kommet til Hov. Der har de enten taklet situasjonen på huset eller de har tatt med den det gjelder for et kortere eller lengre opphold på avdelingen. Vi har også et punkt om reinnleggelser i avtalen mellom Prosjektet, Gjøvik Kommune og SI, Distriktspsykiatrisk senter Gjøvik. Det er overlegene ved disse avdelingene som har alt medisinsk ansvar og også vurderer behov for reinnleggelser og finner plass ved behov Aktivitet. Aktivitet er viktig i hverdagen også for denne gruppa. Det viser seg imidlertid at funksjonsvansker knyttet opp mot diagnose gjør økonomisk prioritering av kostnader til aktivitet vanskelig, særlig i perioder der pasienten er dårlig. Det blir fort en negativ sirkel når pasienten blir veldig passiv. Vi har kjempet for å kunne ha midler til å betale aktivitet for beboerne i dårlige perioder. Når vi har gått inn tidlig med et aktivitetstilbud, har vi ved flere anledninger erfart at vi kan snu en negativ utvikling uten bruk av store summer. Det gjelder både i forhold til russug og forverring av psyke.

12 Rus. Vi holder til ute i kommunen uten mulighet til å skjerme beboerne våre vesentlig mot realiteten rundt oss; for eksempel internett der en kan bestille rus og få det i postkassa noen dager etter og et forholdsvis stort og godt synlig rusmiljø i Hov. De ansatte er til stede og trygger beboerne også i forhold til dette, men det er helt klart en utfordring for oss alle. Vi har hatt noen episoder, men alt i alt må vi kunne si at både beboerne og de ansatte har taklet dette over all forventning Kompetanse. Det tette samarbeidet med SI,3A Reinsvoll har gitt oss en unik mulighet til å øke kompetansen på ROP pasienter også ute i kommunene. Veiledning av hele personalgruppa på tema og direkte veiledning i situasjoner som har oppstått på huset, har bidratt til dette. Økt kompetanse = økt trygghet. Det merkes i tiltaket, men også for eksempel i arbeidet med Lar-pasienter og andre ROPpasienter ute i kommunen. En ansatt har nå fullført videreutdanning i rus psykiatri ved Fagskolen på Gjøvik. Denne studenten hadde for øvrig også sin praksistid på 8 uker hos oss gjennom Prosjekt på egen arbeidsplass. Vi har også hatt 3.års student fra Vernepleiestudiet ved høgskolen på Lillehammer i 12 ukers praksis Trygghet for beboere og ansatte. Størst mulig forutsigbarhet og det at det alltid er mulig å rådføre seg med andre i vanskelige situasjoner, har vært med på å skape trygghet for alle parter i prosjektet. Beboerne blir tatt vare på når de blir utrygge og synes situasjonen er vanskelig. De får ærlige svar på spørsmål de måtte komme med og vi prøver å gi råd når det, på grunn av deres sykdom, er vanskelig å velge. Samhandling gjennom aktivitet i og utenfor huset har bidratt til gode relasjoner og trygghet. De ansatte viser at de bryr seg og at beboernes ve og vel er vårt hovedfokus. Vårt ønske er å skape trygge arenaer der beboerne kan ha et liv som, på tross av sykdom, er meningsfylt. Alt dette bidrar til å holde beboerne i tiltaket og fører til økt livskvalitet for beboerne, pårørende og samfunnet rundt.

13 12 5. Konsekvenser. De statlige føringene er klare på at antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten skal ned og at pasientene skal overføres til hjemkommuner når de er ferdig behandlet/stabile. For denne gruppen pasienter vil det ofte si at de er riktig medisinert, har en trygg og varig bolig og et stabilt bistandstilbud med kjente bistandsytere. ( Jfr. Rapport fra Olsenutvalget og NRK Brennpunkt, Varslet drap, 6. mai 2013.) Den faglige begrunnelsen for nødvendig bistand er sterk og godt dokumentert. Jeg nevner risiko/farlighet, manglende ADL-ferdigheter, redusert kognitiv funksjon etter psykoser, mangel på støttende nettverk og derved stor belastning på noen få nærpersoner. Alt dette tilsier heldøgns bemanning for våre beboere. Avtalen vi har med SI har vært avgjørende for tilbudet. Det tette samarbeidet med spesialistene sikrer beboere, ansatte og samfunnet rundt. I tillegg tilfører det kommunene en kompetanse det hadde vært vanskelig å tilegne seg uten dette samarbeidet. 5.1 Mulige konsekvenser ved opphør av tilbudet. Det viktigste vi gjør i tiltaket er å passe på at beboerne tar foreskrevet medisin til rett tid. Medikamentene har noen bivirkninger som forståelig nok er uønsket. Innsikten i egen funksjon og sykdom er ofte redusert som følge av gjentatte psykoser og kombinasjonen av dette gjør at ønsket om å ta medisinen i gode, stabile perioder reduseres. Dette fører til forverring av symptomer og mulig ny psykose. Altså en negativ spiral, der pasienten kan ende opp litt sjukere for hver gang. I tillegg har vi greid å skape en trygg, stabil plattform på Hov Nordre. Dette gjelder selve huset med sin atmosfære, men like mye en gruppe ansatte som liker jobben sin og gir mye for at tilbudet skal være best mulig for de som bor der. Det er viktig at denne kompetansen og innsatsviljen ikke blir borte i kommunene. Trygghet og forutsigbarhet er viktig for en stabil og god psykisk helse generelt og en forutsetning for at denne pasientgruppa skal fungere ute i kommunen. Hvis pasienten føler seg utrygg, vil den paranoide delen slå ut og skape potensielt farlige situasjoner. Avtalen med SI som sikrer kort vei tilbake til avdelingen ved forverring av tilstand er viktig. Ved opphør av tilbudet faller avtalen bort og beboerne her vil kunne sidestilles med andre pasienter og måtte gå veien om henvisning fra fastlege og ventelister på plass på DPS for å bli re-innlagt. Dette gjør at de negative konsekvensene både for den enkelte beboer og samfunnet rundt vil kunne bli store. Slik tilbudet fungerer nå, kan vi gå inn med hjelp på et tidlig stadium og i de fleste tilfeller unngå at sykdommen forverres.

14 Anbefaling om fortsatt drift. Prosjektperioden gikk ut , men Styringsgruppa vedtok drift ut året. Tilbudet driftes altså som et spleiselag mellom tre kommuner og det gjør at beboerne får et tilbud som tilsvarer faglig begrunnet bistandsbehov til mindre kostnad enn om tilbudet skulle vært gitt i de respektive hjemkommuner. Regnskapet for Hov Nordre i 2012 viser en årlig kostnad for kommunene på ,- kr pr plass.( se vedlegg nr. 3) Dette vil bli noe annerledes for året vi er inne i. For det første ble utgiftene delt på to kommuner de 11 første månedene i 2012 da beboer nr 3 først flyttet inn i desember. Vi fikk tilført ett årsverk i forbindelse med utvidelsen, men bruker dette kun ved behov. Det vil si at driftsutgiftene blir litt høyere, men at utgiftene i 2013 skal deles på tre kommuner. For det andre fikk vi statlige overføringer på kr i 2012 mot kr i Det vil si at andelen som skal dekkes opp av kommunale midler øker i år, men kostnaden skal altså deles på tre hele Det gjør at vi likevel vil komme ut med litt lavere driftskostnader pr plass i 2013 enn for Tilsvarende tilbud for en enkelt bruker i hjemkommunen vil koste ca 2,2 millioner kroner bare i lønnskostnader. Da har jeg tatt utgangspunkt i en til en bemanning med hvilende natt (faglig begrunnet bistandsbehov) og lønn til hjelpepleier/fagarbeider.det er ikke tatt høyde for eventuelle statlige overføringer. Det er liten tvil om at bofellesskap med døgnbemanning gir ønsket effekt i forhold til trygghet, økt livskvalitet og sikkerhet for samfunnet rundt. Det er snakk om en forholdsvis liten gruppe pasienter som har et så stort bistandsbehov og for å oppnå gode resultater er det svært viktig å tenke på at kjemien mellom beboerne i et slik bofellesskap må stemme. Det er heller ingen tvil om at dette tiltaket er helt i tråd med samhandlingsreformen. Samarbeidet på tvers av behandlingsnivå og kompetanseoverføring mellom disse er godt innarbeidet i tiltaket og er en viktig suksessfaktor. Sist, men ikke minst er tilbudet viktig for de som bor der. Det gir dem mulighet til å ha et verdig liv utenfor rammen av en institusjon og på en trygg måte føres tilbake til samfunnet etter lange perioder som pasienter i psykiatrien. Viser for øvrig til rapporten fra Spåtind- seminaret som omhandler dette tiltaket spesielt (vedlegg nr. 5) og rapporten fra Olsen utvalget og NRK Brennpunkt Varslet drap som på hver sin måte går grundig inn i konsekvenser av manglende bistand for denne gruppen pasienter generelt.

15 14 6. Milepæler og ; De ansattes første møte med huset og jobben. Informasjon om diagnoser, arbeidsmetoder og medisiner. Innflytting Dette var første overnatting, men de aktuelle beboerne hadde vært på befaring flere ganger. De hadde også tatt del i enklere oppussingsarbeid. I tillegg hadde de, sammen med prosjektleder og ass.avdelingsleder 3A, Reinsvoll, utarbeidet Husregler for Hov Nordre. Oppstarten kom veldig nær ferieavvikling, men dette gikk godt fordi vi hadde et nært samarbeid med avdelingen på Reinsvoll om ferievikarer som var kjente for beboerne derfra ; Beboer nr. 3 flytter inn Gjøvik kommune «kjøper plass» på Hov Nordre og ; Spåtindseminaret. Erfaringer fra prosjektet blir delt med fagfolk, politikere og brukerrepresentanter. De ansatte i prosjektet får anerkjennelse for innsatsen og arbeidsgleden de viser. Seminaret var finansiert av SI, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering, KoRus Øst og Fylkesmannen i Oppland ; Prosjektperioden er over, men tiltaket driftes ut 2013 og avtaler forlenges tilsvarende. Høsten 2013; Politisk behandling i kommunene om fortsatt drift etter Vedlegg: 1. Prosjektplan 2. Målsetning for Prosjekt Hov Nordre 3. Regnskap Husregler 5. Rapport fra erfaringsseminaret på Spåtind 09-10/