Krigsskolens strategi for forskning og utvikling (FoU)

Transkript

1 Krigsskolens strategi for forskning og utvikling (FoU) Mål for FoU ved Krigsskolen: Undervisning + FoU = utdanning Som akkreditert høyskole er Krigsskolen forpliktet til å tilby FoU-basert utdanning. Hensikten med kravet om FoU-basert utdanning er at utdanning skal bygge på den til enhver tid beste kunnskap. Det er altså et kvalitetskrav. Spørsmålet er hvordan en liten, profesjonsrettet utdanningsinstitusjon som også er en militær avdeling best oppfyller et slikt krav. Som profesjonshøyskole må skolens FoU-innsats bidra til å styrke utdanningen, samtidig som vår FoU-baserte utdanning må være relevant for praksis. Hva som er relevant for praksis bestemmes av Hærens langsiktige behov for kunnskap. I tillegg påligger det alle kunnskapsinstitusjoner et ansvar for å bidra til samfunnets samlete kunnskapsbase. Å dele militær fagkunnskap kan sees som en del av profesjonens samfunnsoppdrag, gjennom å bidra til å kunnskapsbasere beslutninger og prioriteringer som får konsekvenser for Forsvaret og Hæren. Målsetninger for FoU ved Krigsskolen er således Å tilby FoU-basert utdanning med forankring i profesjonens behov Å dele militærfaglig kunnskap med oppdragsgiver og samfunnet for øvrig Praksis FoU Utdanning 1.1. Hva er FoU? En forutsetning for å drive FoU-arbeid er at FoU avgrenses fra annen virksomhet. Både utdanning, organisasjon og kvalitetssystem er under kontinuerlig utvikling. Men det er lite hensiktsmessig å si at «alt er FoU». Det krever noe mer enn endring selv om endringen er til det bedre for at en prosess skal kvalifisere som FoU. Norge legger OECDs sin definisjon av FoU til grunn. OECD definerer FoU på følgende måte (regjeringen.no/nb/dep): FoU er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

2 FoU omfatter grunnforskning, anvendt forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Krigsskolen er ikke en forskningsinstitusjon. FoU ved krigsskolen skal derfor primært forstås som forskningsbasert utviklingsarbeid, i tråd med følgende definisjon: Forskningsbasert utvikling anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, herunder å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter, innretninger, prosesser, systemer og tjenester. Forskningen skjer i hovedsak ved at den kreative virksomheten fremmer økt kunnskap, og utviklingen skjer når denne kunnskapen tas i bruk for å finne nye anvendelser. (Innretningsplan for FoU i Forsvarssektoren, 2014) 1.2. Hva slags FoU skal Krigsskolen satse på? En liten institusjon med relativt få ansatte med forskerkompetanse må satse strategisk på FoU dersom den skal få reelle effekter ut av FoU-arbeidet. Skolen må kraftsamle FoUårsverk på sentrale områder, og ansatte med forskerkompetanse må fungere som nav i de prioriterte prosjektene. Prinsippet om forskningsfrihet er derfor gjeldende innenfor det enkelte prosjekt, men ikke i valg av prosjekt. Det er naturlig at hovedvekten i KS FoU-satsning ligger på utviklingsarbeid, både på utvikling av pedagogiske konsepter og læringsmodeller (hvordan det læres), og på (videre)utvikling av militærfaglig kunnskap (hva som skal læres). Slikt utviklingsarbeid kan skolens instruktører i stor grad drive selv, i samarbeid med hverandre og i dialog med eksterne referansepersoner. Videre bør skolen i noen grad satse på anvendt forskning med et mer langsiktig og utadrettet siktemål, der anvendelsen er rettet mot skolens og avtakernes (Hærens avdelinger) behov for å vite mer om egen virksomhet. I dette arbeidet er det nødvendig å involvere eksterne samarbeidspartnere som har den rette kompetanse og gjennomføringsevne. God forskning er langsiktig og krevende virksomhet, med usikre resultater. Utviklingsarbeid har i større grad quick fix -potensiale. Men hver (u) kan gi en liten (f). Mange små (f)er kan på sikt bli en stor (F). En slik strategi er i tråd med et nedenfra-og-opp perspektiv, og fremstår ikke som urealistisk for en liten profesjonsdrevet organisasjon. FOU-prosjekter bør ideelt ha et dobbelt siktemål: 1) bidra til bedre utdanning for praksis, og 2) bidra til kunnskapsdannelse på det militærfaglige området. Ideelt sett bør FoUprosjekter gi resultater både for intern bruk og ekstern publisering. Det siste handler dels

3 om å oppfylle kunnskapsinstitusjonens samfunnsansvar, og dels om å kvalitetssikre FoUarbeidet ved å stille seg åpen for kritikk og tilbakemelding fra andre fagmiljøer. Rammebetingelser for FoU For at FoU-arbeid skal lykkes er det mange faktorer som må være på plass. FoU må villes, ikke bare av den enkelte prosjektdeltaker, men av organisasjonen. Det krever at ledelsen er villig til å satse de nødvendige ressurser, og at FoU forankres institusjonelt som en naturlig og integrert del av kjernevirksomheten. For Krigsskolen handler dette imidlertid ikke bare om hva skolen ønsker og vil, men om hva oppdragsgiver ønsker og vil. Krigsskolen er ikke som andre høyskoler; den er på samme tid en høyskole og en militær avdeling. De styrende prinsippene og rammebetingelsene for disse to sidene av virksomheten er svært forskjellige, til dels motstridende. Dette får konsekvenser for skolens ambisjonsnivå og valg av virkemidler mht FoU. 1.1 Faktorer for å lykkes med FoU i profesjonsutdanning Nærhet til profesjonen God og relevant FoU i miljøer som driver forskning på profesjonene krever tett samarbeid med profesjonsutøvere for å forstå praksisfeltet. Krigsskolens styrke på dette punktet er at instruktører med FoU-årsverk selv er profesjonsutøvere, og at skolen er en militær avdeling og dermed også avtaker for kadettene som utdannes ved skolen Forankring i organisasjonen For en institusjon som skal bygge opp FoU-kapasitet er det viktig å formidle hvorfor ulike forskningsområder har verdi og ikke er vilkårlige. Områdenes verdi demonstreres gjennom at organisasjonen investerer i og bygger strukturer som støtter opp under dem. En tydelig FoU-strategi er et viktig verktøy for å forplikte organisasjonen på de utvalgte FoUområdene, men en strategi som ikke støttes opp av ressurser er ikke tilstrekkelig forpliktende og blir fort kun en visjon. Et viktig tiltak for å investere i FoU har vært å dedikere årsverk til kunnskapsutvikling gjennom stillingsbeskrivelsene. Det er imidlertid avgjørende at årsverkene i praksis benyttes til FoU, noe som sikres ved at skolens ledelse uttrykker tydelige forventninger om at FoU-arbeid skal fører til resultater i form av skriftlige leveranser og formidling. Samtidig kan ikke god FoU beordres utført. Det må utvikles forståelse for at FoU er en forutsetning for utdanningskvalitet, slik at det oppnås indremotivasjon hos den enkelte for å drive FoU-arbeid. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, at skolen har en FoU-leder og et FoU-utvalg som koordinerer og kvalitetssikrer virksomheten. Dog er det først og fremst et lederansvar å legge forholdene til rette for og følge opp at FoU blir en integrert del av skolens virksomhet Kompetanse Den kanskje viktigste faktoren for å lykkes med FoU er rett kompetanse. Uten rett kompetanse vil ikke virksomheten møte kvalitetskravene som stilles til FoU-arbeid. Med rett kompetanse menes her tilstrekkelig kompetanse på metode, og innenfor fagområder som har potensiale for utvikling av ny kunnskap. Fersk erfaring fra felt er en viktig kompetanse ved en høyskole som utdanner militære ledere, men denne typen kompetanse

4 er ikke nødvendigvis rett i FoU-sammenheng (se pkt Tiltak). Rett kompetanse handler også om motivasjon for FoU ettersom FoU er tids- og konsentrasjonskrevende arbeid som krever at utøveren er teoretisk interessert. Krigsskolen har relativt få ansatte med førstekompetanse (10 stk i juni 2013). Av disse er kun en militært ansatt, men skolen vil i løpet av 2014 ha to militært ansatte i Phd-løpet. 16 av de militært ansatte har mastergrad, 16 har bachelorgrad, og flere av disse er i et masterløp. FoU ved Krigsskolen må derfor sees i sammenheng med plan for kompetanseheving. Imidlertid er ikke kompetanseheving alene nok hovedutfordringene er å både sikre rett (relevant) kompetanse og å beholde kompetansen over tid. Her kan FoU-strategien ikke sees uavhengig av kompetanseplaner. Konflikten mellom Krigsskolen som høyskole og som militær avdeling blir mest tydelig i motsetningen mellom høyskolens behov for langsiktige stillinger for akademisk kvalifisert personell med militær bakgrunn, og de stillingstidsbegrensningene som gjelder i Hæren. I tillegg gir det ikke karrieremessig uttelling å bli lenge ved Krigsskolen, og i motsetning til i det sivile høyskolesystemet er en doktorgrad ikke nødvendigvis karrierefremmende med tanke på det horisontale karriereløpet. Uten en strukturell omlegging av karriereløpet i Hæren vil Krigsskolens satsning på FoU forbli en nest-best-løsning sammenliknet med det optimale. Her kan man se til Luftforsvaret og Luftkrigsskolen (LKSK) som modell for hvordan koble en akademisk og en militær karrierevei. Det er imidlertid noen tiltak skolen kan iverksette selv for å i alle fall sørge for at løsningen blir nest-best og ikke tredje-best. (se pkt tiltak) Tid Krigsskolens har totalt 5 FoU-årsverk, fordelt på militære instruktører med master/førstekompetanse og sivile faglærere med førstekompetanse. Likevel er det vanskelig for den enkelte å finne tid til å utføre FoU-arbeid, og den faktiske tiden brukt på FoU ligger mye lavere (kvalifisert gjetning) enn antall papirårsverk skulle tilsi. Den hele forklaringen på dette er neppe mangel på tid. Men i en del tilfeller er tidsfaktoren avgjørende. En av grunnene er at Krigsskolen til enhver tid opererer med mange vakanser Det betyr at instruktører med relevant kompetanse må fylle disse hullene i den daglige undervisningen. Dette er et strukturelt problem som Krigsskolen selv i liten grad kan påvirke, og som har konsekvenser både for kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Langsiktige behov for økt kvalitet går på bekostning av kortsiktige behov for personell i daglig drift av skolen. Prioritering av kvalitet på lang sikt framfor å utføre presserende oppgaver er en vanskelig øvelse, men noen grad av prioritering er nødvendig om man skal lykkes i å bygge kvalitet over tid. En annen utfordring er disponering av tid. FoU krever sammenhengende tid og konsentrasjon om faglig arbeid, og lar seg vanskelig kombinere med andre daglige gjøremål, som planlegging og gjennomføring av undervisning, øvelser, møtevirksomhet og drift Tiltak En del av utfordringene Krigsskolen møter med hensyn til kompetanse og tid ligger utenfor skolens kontroll. Det må søkes å få forståelse høyere opp i systemet for at en

5 utdanningsinstitusjon på høyskolenivå krever særegne rammebetingelser som skiller seg fra det som per i dag er rådende i Forsvaret, og særlig i Hæren. Imidlertid er det noen tiltak skolen selv kan iverksette for å bøte på problemene. Differensierte stillinger Skolen bør søke muligheten for benytte seg av ulike stillingskategorier. Kortsiktige stillinger (1-3 år) kan øremerkes instruktører med fersk erfaring som er på vei videre i et karriereløp i Hæren. Disse representerer verdifull praktisk kompetanse, og kan stå i 100% undervisningsstillinger innenfor ferdighetsfagene. I tillegg bør det satses på langsiktige stillinger (6-9 år) av typen master- og phd-stipendiat med to- og tretrinnsbeordring innenfor fagområder hvor teoretisk forståelse er vesentlig. Det er på disse fagområdene FoU er mest relevant, og hvor akademisk kompetanse (både militær og sivil) er en forutsetning for kvalitet. I slike stillinger kan FoU-prosenten gjerne utgjøre en større del av stillingen (50-60%). Den enkeltes stillingsinstruks/avtale om arbeidsoppgaver bør også ta hensyn til individuell evne og motivasjon for FoU. Krigsskolen bør vurdere å gi økonomiske insentiver i tilknytning til akademisk grad, ikke bare militær grad, for militært ansatte. Slike insentiv må knyttes til plan for langsiktig og relevant kompetanseheving og beholdning, og må innebære plikttjeneste/stilling utover 3-5 år. For å operasjonalisere FoU-strategien kreves en langsiktig kompetanseplan og en tydelig forankring av ansvar mht å definere behov, relevans, og kandidater for kompetanseheving. Ekstern kompetanse I tillegg kan skolen knytte til seg professor II-stillinger og midlertidige gjesteforskerstillinger på kjerneområder for FoU. Disse må interagere med skolens ansatte og utvikle og gjennomføre relevante prosjekter, slik at skolen får reell effekt av deres kompetanse. Det må være en POC ved skolen som kan fungere som faglig diskusjonspartner for den enkelte professor II. Et annet nyttig tiltak er å outsource forskningsspørsmål til eksterne forskere/institusjoner, som i dialog med skolens ansatte kan bidra til resultater som har direkte verdi for skolens kunnskapsutvikling. Videre skal Krigsskolen samarbeide med relevante eksterne forskningsmiljøer, som eksempelvis FFI, IFS for å innhente kunnskap og perspektiver. Kortsiktige tiltak for å bygge FoU-kultur Utvikle en kultur for fokusert faglighet på relevante områder, vha seminarer, lesegrupper og diskusjon av skriftlige bidrag. Etablere mentorordringer, blant annet ved hjelp av professor II-stillinger. Gjøre det lett å organisere seminarer, konferanser og gjesteforelesninger ved at staben yter støtte til slik virksomhet. Gi ansatte mulighet til å konsentrere FoU-tiden sin ved å frikjøpe fra undervisning i perioder (for eksempel vha bruk av vikarer), og heller ha større undervisningsbelastning i andre perioder. Oppmuntre til og støtte (inkludert økonomisk) deltakelse på eksterne fagkonferanser, seminarer o.a. Organisere en årlig fagkonferanse som mange er involvert i planleggingen av, og hvor mange kan gi et faglig bidrag. Utnytte de eksisterende fagrådene og nettverkene bedre.

6 Legge til rette for at FoU-arbeid for den enkelte kan kombineres med faglige møtesteder. Stille forventninger til instruktører om å begrunne egne faglige valg og fravalg gjennom skriftlig dokumentasjon, som igjen kan gi opphav til spørsmål som danner utgangspunkt for FoU. Benytte eksterne forskere til å hjelpe til med å besvare problemstillinger utviklet ved Krigsskolen, i faglig dialog med skolens ansatte. Innretning av FoU-virksomhet ved KS 1.2 Tematisk innretning For å oppnå tverrfaglige synergieffekter og fasilitere akkumulasjon av kunnskap, har Krigsskolen valgt å kategorisere sitt FoU-arbeid under fire tematiske satsningsområder. Alle FoU-prosjekter skal knyttes opp til et tematisk satsningsområde. 1. Offisers- og lederutvikling Krigsskolen utdanner og utvikler offiserer i Hæren. Hva som kreves av en offiser, og hvordan vi rekrutterer, selekterer, utdanner og utvikler offiserspotensiale, er derfor et sentralt tema for skolens FoU-satsning. Videre har KS fagansvaret for lederutvikling i Hæren. 2. Landoperasjoner Kunnskapsutvikling på området handler om å operasjonalisere teoretiske fagdisipliner slik at de blir relevante for praktisk profesjonsutøvelse i landoperasjoner. Problemstillinger under dette temaet tar utgangspunkt i de fagdisiplinene som tilsammen utgjør fagområdet militære studier: militærteori (strategi, doktrine, operasjoner) taktikk, militært lederskap, militærhistorie, etikk/folkerett, kulturkunnskap, kommunikasjon, statsvitenskap/internasjonale relasjoner, sosiologi, militærteknologi (våpensystemer og samband) og ingeniørfag (styrkebeskyttelse, milgeo). 2. Pedagogikk og læringsprosesser Praksiserfaringer står sentralt i enhver profesjonsutdanning. Krigsskolens utdanning er rettet mot praksis, men foregår også på ulike praksisarenaer. Det er viktig for Krigsskolen å ha kunnskap om hvilke pedagogiske tilnærminger som faktisk virker med tanke på læringsutbytte og avtakers behov for kompetent personell i operativ tjeneste. FoUsatsningsområdet pedagogikk og læringsprosesser skal bidra til å kunnskapsbasere hvordan læringsarenaer og metoder faktisk bidrar til læring. 3. Militær trening og forsvarsmedisin Krigsskolen samarbeider med FFI om FoU på militær trening og forsvarsmedisin, særlig i forbindelse med forskning på stridkurset.

7 1.3 Organisatorisk innretning FoU-virksomheten ved Krigsskolen styres av forskningsleder i henhold til FoU-strategien og i samråd med utdanningsseksjonen og kompetanseseksjonen. Krigsskolen kraftsamler om utvalgte prosjekter basert på en kombinasjon av behov, fagmiljøenes robusthet internt, samt tilgang på relevante og reelle eksterne partnere. I forbindelse med nye FoU-prosjekter skal det skrives en prosjektbeskrivelse som behandles av forskningsleder i samråd med utdanningsseksjonens ledelse og evt andre. Ved prioritering av prosjekter skal det det legges vekt på problemstillingens relevans, prosjektets metodiske kvalitet, og realisme mht gjennomførbarhet. Personelldisponering, tidsplan, økonomi o.a. skal beskrives i henhold til mal for prosjektbeskrivelser (vedlegg A). Øvrige faktorer som legges til grunn for vurderingen av prosjektene beskrives under pkt Godkjente prosjekter utgjør Krigsskolens FoU-plan. FoU-planen revideres, justeres og besluttes av FoU-utvalget hvert semester. FoU-planen legges fram for Ledergruppen for endelig godkjenning. Eksplorering av muligheter for nye prosjekter pågår gjennom hele semesteret. FoU-planen omfatter ikke mindre utviklingsprosjekter i faggruppene, men det forventes at faggruppene driver kontinuerlige faglige utviklingsprosjekter på sine områder. Alle faglig ansatte har ansvar for å identifisere kunnskapsbehov i sine emner, og melde disse til FoU-utvalget ved faggruppesjefer eller forskningsleder. Faggruppesjefer har ansvar for å disponere personell til prosjekter (prosjektleder, prosjektmedarbeidere og referansegruppe), og sørge for tilstrekkelige rammebetingelser for gjennomføring. Prosjektleder har ansvar for at fremdriften går i henhold til plan. Prosjektleder skal avlegge statusrapport ved utgangen av hvert semester, ved skriftlig eller muntlig orientering til utvalget. Her skal eventuelle avvik i tidsplan, budsjett og innretning redegjøres for. Ved avslutning av et prosjekt skal det leveres en skriftlig sluttrapport. FoU-resultater skal dokumenteres/publiseres og gjøres tilgjengelige, internt og eksternt. Prosjektleder har ansvar for dette i samråd med forskningsleder. FoU ved Krigsskolen skal synliggjøres på jevnlige interne fagseminarer. I tillegg bør det organiseres minst en årlig fagkonferanse ved skolen, med nasjonale og internasjonale deltakere. Det skal finne sted aktivt samarbeid med eksterne partnere både i akademia/sivile institusjoner og i Hæren/Forsvaret, nasjonalt og internasjonalt. Forskningsleder og prosjektledere har ansvar for dette, i samarbeid med kompetanseseksjonen/dekan. FoU skal ha en egen budsjettramme, og budsjett skal utarbeides årlig. Forskningsleder har ansvar for budsjettet. 1.4 Faktorer som skal legges til grunn for prioritering av prosjekter (FoU-plan) Relevans og kvalitet: FoU-virksomheten ved Krigsskolen skal oppfylle relevans- og kvalitetskrav. Det innebærer at prosjekter skal ha en klar hensikt og begrunnelse, og være metodisk solide. (Hva, hvorfor, hvordan). Prosjekter skal være åpenbart relevante og aktuelle for Krigsskolen og Hæren; det vil si, styrt av hva Krigsskolen (til forskjell fra andre organisasjoner) kan og skal levere til Hæren (offiserer og ledere, ikke våpen eller

8 systemer). Krigsskolen skal imidlertid ikke bare svare på Hærens uttalte behov, men også bidra til at profesjonens samfunnsoppdrag blir ivaretatt, og synliggjøre denne dimensjonen overfor Hæren. Merverdi: FoU-prosjekter skal gi merverdi gjennom nyskaping. For å identifisere kunnskapsbehov kan det derfor satses på forprosjekter rettet mot å innhente og systematisere foreliggende kunnskap, som i neste instans kan danne grunnlaget for videre FoU (dokumentasjonsprosjekter). Integrasjon av teori og praksis: Prosjektene skal knytte an til praksisfeltet (utviklingsarbeid rettet mot forbedring av praksis og anvendt forskning som danner ny kunnskap for praksis). FoU + undervisning = utdanning: Fou-prosjekter skal sees i sammenheng med læringsutbyttene og emnene i Krigsskolens utdanning. Utgangspunktet for FoU-planen er kunnskapsbehov i utdanningen, både om form (pedagogikk) og faglig innhold. Tverrfaglighet: Prosjektene bør ha tverrfaglige bidrag. Dette må sees i sammenheng med målet om tverrfaglighet i utdanningen. Samtidig er det viktig å anerkjenne at ettersom tverrfaglighet bygger på solid faglighet er det også behov for forskning og utvikling innenfor den enkelte fagdisiplin. Inkludering: Prosjektleder/ansvarlig forsker er navet i prosjektet. Samtidig skal prosjektene inkludere bredt gjennom prosjektgrupper og referansegrupper, slik at mange kan involveres i FoU-arbeid og bidra med sin kunnskap. Det skal være militær representasjon i alle prosjekter. Bidrag: FoU-prosjekter skal munne ut i konkrete resultater i henhold til den doble målsetningen for FoU ved Krigsskolen. Eksternt samarbeid: Alle prosjekter bør inneholde et visst samarbeid med eksterne, både av hensyn til kvalitetssikring og for å nyttiggjøre seg verdien av utenfra-perspektivet. Kadetter: FOU-prosjekter skal dokumentere verdi for kadettene. Det skal etterstrebes aktiv deltakelse av kadetter, som medlemmer av referansegrupper eller i tilknytning til prosjektet gjennom for eksempel Bacheloroppgaver på temaet.

9 Vedlegg A: Mal for utforming av FOU-prosjekt ved KS En prosjektbeskrivelse skal relatere til faktorene under pkt 4.1. Videre skal den struktureres i henhold til følgende punkter: 1. Prosjekttittel 2. Bakgrunn for prosjekt/begrunnelse 3. Forskningsspørsmål/problemstilling 3. Metode/fremgangsmåte 4. Teorigrunnlag/sentrale begreper 5. Forventede resultater/bidrag 6. Tidsplan med milepæler og eventuelle delresultater i prosjektet 7. Ansvarlig avdeling/faggruppe, prosjektleder, utøvende forsker, evt. team, referansegruppe, eventuelle eksterne samarbeidspartnere. 8. Ambisjon for kadettinvolvering 9. Budsjett og finansieringskilder

10 Vedlegg B. FoU-plan 2014 FoU-planen omfatter pågående prosjekter i 2014, i tilknytning til temaområdene som beskrevet over. Offisers- og lederutvikling Karakter hos militære ledere Prosjektleder: Ole Boe (MLT). Tilknyttet forsker: Henning Bang (PI, UIO) Prosjektdeltakere: Ola Kjørstad, Joar Vik, Fredrik Nilsen Landoperasjoner Beskyttelse av sivile i FNs fredsbevarende operasjoner Prosjektleder: Lene Bomann-Larsen (US) Prosjektdeltakere: Tor-Erik Hanssen, Sigbjørn Halsne, Njål Hoem Eksternt: Didrik Ellefsen, Tore Nyhamar, Stian Kjeksrud, Aleksander Beadle MilGeo Prosjektleder: Anders C Haavik-Nielsen Ekstern: Forsvarsbygg Pedagogikk og læringsprosesser Øvelse gjør mester? Prosjektleder/utøvende forsker (tilknyttet): Leif Inge Magnussen (KS/HIVO) Militær trening og forsvarsmedisin Skadeforebygging ifm stridkurs Prosjektleder: Martin Ekeberg. Ekstern: FFI