Krigsskolens strategi for forskning og utvikling (FoU)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krigsskolens strategi for forskning og utvikling (FoU)"

Transkript

1 Krigsskolens strategi for forskning og utvikling (FoU) Mål for FoU ved Krigsskolen: Undervisning + FoU = utdanning Som akkreditert høyskole er Krigsskolen forpliktet til å tilby FoU-basert utdanning. Hensikten med kravet om FoU-basert utdanning er at utdanning skal bygge på den til enhver tid beste kunnskap. Det er altså et kvalitetskrav. Spørsmålet er hvordan en liten, profesjonsrettet utdanningsinstitusjon som også er en militær avdeling best oppfyller et slikt krav. Som profesjonshøyskole må skolens FoU-innsats bidra til å styrke utdanningen, samtidig som vår FoU-baserte utdanning må være relevant for praksis. Hva som er relevant for praksis bestemmes av Hærens langsiktige behov for kunnskap. I tillegg påligger det alle kunnskapsinstitusjoner et ansvar for å bidra til samfunnets samlete kunnskapsbase. Å dele militær fagkunnskap kan sees som en del av profesjonens samfunnsoppdrag, gjennom å bidra til å kunnskapsbasere beslutninger og prioriteringer som får konsekvenser for Forsvaret og Hæren. Målsetninger for FoU ved Krigsskolen er således Å tilby FoU-basert utdanning med forankring i profesjonens behov Å dele militærfaglig kunnskap med oppdragsgiver og samfunnet for øvrig Praksis FoU Utdanning 1.1. Hva er FoU? En forutsetning for å drive FoU-arbeid er at FoU avgrenses fra annen virksomhet. Både utdanning, organisasjon og kvalitetssystem er under kontinuerlig utvikling. Men det er lite hensiktsmessig å si at «alt er FoU». Det krever noe mer enn endring selv om endringen er til det bedre for at en prosess skal kvalifisere som FoU. Norge legger OECDs sin definisjon av FoU til grunn. OECD definerer FoU på følgende måte (regjeringen.no/nb/dep): FoU er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

2 FoU omfatter grunnforskning, anvendt forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Krigsskolen er ikke en forskningsinstitusjon. FoU ved krigsskolen skal derfor primært forstås som forskningsbasert utviklingsarbeid, i tråd med følgende definisjon: Forskningsbasert utvikling anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, herunder å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter, innretninger, prosesser, systemer og tjenester. Forskningen skjer i hovedsak ved at den kreative virksomheten fremmer økt kunnskap, og utviklingen skjer når denne kunnskapen tas i bruk for å finne nye anvendelser. (Innretningsplan for FoU i Forsvarssektoren, 2014) 1.2. Hva slags FoU skal Krigsskolen satse på? En liten institusjon med relativt få ansatte med forskerkompetanse må satse strategisk på FoU dersom den skal få reelle effekter ut av FoU-arbeidet. Skolen må kraftsamle FoUårsverk på sentrale områder, og ansatte med forskerkompetanse må fungere som nav i de prioriterte prosjektene. Prinsippet om forskningsfrihet er derfor gjeldende innenfor det enkelte prosjekt, men ikke i valg av prosjekt. Det er naturlig at hovedvekten i KS FoU-satsning ligger på utviklingsarbeid, både på utvikling av pedagogiske konsepter og læringsmodeller (hvordan det læres), og på (videre)utvikling av militærfaglig kunnskap (hva som skal læres). Slikt utviklingsarbeid kan skolens instruktører i stor grad drive selv, i samarbeid med hverandre og i dialog med eksterne referansepersoner. Videre bør skolen i noen grad satse på anvendt forskning med et mer langsiktig og utadrettet siktemål, der anvendelsen er rettet mot skolens og avtakernes (Hærens avdelinger) behov for å vite mer om egen virksomhet. I dette arbeidet er det nødvendig å involvere eksterne samarbeidspartnere som har den rette kompetanse og gjennomføringsevne. God forskning er langsiktig og krevende virksomhet, med usikre resultater. Utviklingsarbeid har i større grad quick fix -potensiale. Men hver (u) kan gi en liten (f). Mange små (f)er kan på sikt bli en stor (F). En slik strategi er i tråd med et nedenfra-og-opp perspektiv, og fremstår ikke som urealistisk for en liten profesjonsdrevet organisasjon. FOU-prosjekter bør ideelt ha et dobbelt siktemål: 1) bidra til bedre utdanning for praksis, og 2) bidra til kunnskapsdannelse på det militærfaglige området. Ideelt sett bør FoUprosjekter gi resultater både for intern bruk og ekstern publisering. Det siste handler dels

3 om å oppfylle kunnskapsinstitusjonens samfunnsansvar, og dels om å kvalitetssikre FoUarbeidet ved å stille seg åpen for kritikk og tilbakemelding fra andre fagmiljøer. Rammebetingelser for FoU For at FoU-arbeid skal lykkes er det mange faktorer som må være på plass. FoU må villes, ikke bare av den enkelte prosjektdeltaker, men av organisasjonen. Det krever at ledelsen er villig til å satse de nødvendige ressurser, og at FoU forankres institusjonelt som en naturlig og integrert del av kjernevirksomheten. For Krigsskolen handler dette imidlertid ikke bare om hva skolen ønsker og vil, men om hva oppdragsgiver ønsker og vil. Krigsskolen er ikke som andre høyskoler; den er på samme tid en høyskole og en militær avdeling. De styrende prinsippene og rammebetingelsene for disse to sidene av virksomheten er svært forskjellige, til dels motstridende. Dette får konsekvenser for skolens ambisjonsnivå og valg av virkemidler mht FoU. 1.1 Faktorer for å lykkes med FoU i profesjonsutdanning Nærhet til profesjonen God og relevant FoU i miljøer som driver forskning på profesjonene krever tett samarbeid med profesjonsutøvere for å forstå praksisfeltet. Krigsskolens styrke på dette punktet er at instruktører med FoU-årsverk selv er profesjonsutøvere, og at skolen er en militær avdeling og dermed også avtaker for kadettene som utdannes ved skolen Forankring i organisasjonen For en institusjon som skal bygge opp FoU-kapasitet er det viktig å formidle hvorfor ulike forskningsområder har verdi og ikke er vilkårlige. Områdenes verdi demonstreres gjennom at organisasjonen investerer i og bygger strukturer som støtter opp under dem. En tydelig FoU-strategi er et viktig verktøy for å forplikte organisasjonen på de utvalgte FoUområdene, men en strategi som ikke støttes opp av ressurser er ikke tilstrekkelig forpliktende og blir fort kun en visjon. Et viktig tiltak for å investere i FoU har vært å dedikere årsverk til kunnskapsutvikling gjennom stillingsbeskrivelsene. Det er imidlertid avgjørende at årsverkene i praksis benyttes til FoU, noe som sikres ved at skolens ledelse uttrykker tydelige forventninger om at FoU-arbeid skal fører til resultater i form av skriftlige leveranser og formidling. Samtidig kan ikke god FoU beordres utført. Det må utvikles forståelse for at FoU er en forutsetning for utdanningskvalitet, slik at det oppnås indremotivasjon hos den enkelte for å drive FoU-arbeid. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, at skolen har en FoU-leder og et FoU-utvalg som koordinerer og kvalitetssikrer virksomheten. Dog er det først og fremst et lederansvar å legge forholdene til rette for og følge opp at FoU blir en integrert del av skolens virksomhet Kompetanse Den kanskje viktigste faktoren for å lykkes med FoU er rett kompetanse. Uten rett kompetanse vil ikke virksomheten møte kvalitetskravene som stilles til FoU-arbeid. Med rett kompetanse menes her tilstrekkelig kompetanse på metode, og innenfor fagområder som har potensiale for utvikling av ny kunnskap. Fersk erfaring fra felt er en viktig kompetanse ved en høyskole som utdanner militære ledere, men denne typen kompetanse

4 er ikke nødvendigvis rett i FoU-sammenheng (se pkt Tiltak). Rett kompetanse handler også om motivasjon for FoU ettersom FoU er tids- og konsentrasjonskrevende arbeid som krever at utøveren er teoretisk interessert. Krigsskolen har relativt få ansatte med førstekompetanse (10 stk i juni 2013). Av disse er kun en militært ansatt, men skolen vil i løpet av 2014 ha to militært ansatte i Phd-løpet. 16 av de militært ansatte har mastergrad, 16 har bachelorgrad, og flere av disse er i et masterløp. FoU ved Krigsskolen må derfor sees i sammenheng med plan for kompetanseheving. Imidlertid er ikke kompetanseheving alene nok hovedutfordringene er å både sikre rett (relevant) kompetanse og å beholde kompetansen over tid. Her kan FoU-strategien ikke sees uavhengig av kompetanseplaner. Konflikten mellom Krigsskolen som høyskole og som militær avdeling blir mest tydelig i motsetningen mellom høyskolens behov for langsiktige stillinger for akademisk kvalifisert personell med militær bakgrunn, og de stillingstidsbegrensningene som gjelder i Hæren. I tillegg gir det ikke karrieremessig uttelling å bli lenge ved Krigsskolen, og i motsetning til i det sivile høyskolesystemet er en doktorgrad ikke nødvendigvis karrierefremmende med tanke på det horisontale karriereløpet. Uten en strukturell omlegging av karriereløpet i Hæren vil Krigsskolens satsning på FoU forbli en nest-best-løsning sammenliknet med det optimale. Her kan man se til Luftforsvaret og Luftkrigsskolen (LKSK) som modell for hvordan koble en akademisk og en militær karrierevei. Det er imidlertid noen tiltak skolen kan iverksette selv for å i alle fall sørge for at løsningen blir nest-best og ikke tredje-best. (se pkt tiltak) Tid Krigsskolens har totalt 5 FoU-årsverk, fordelt på militære instruktører med master/førstekompetanse og sivile faglærere med førstekompetanse. Likevel er det vanskelig for den enkelte å finne tid til å utføre FoU-arbeid, og den faktiske tiden brukt på FoU ligger mye lavere (kvalifisert gjetning) enn antall papirårsverk skulle tilsi. Den hele forklaringen på dette er neppe mangel på tid. Men i en del tilfeller er tidsfaktoren avgjørende. En av grunnene er at Krigsskolen til enhver tid opererer med mange vakanser Det betyr at instruktører med relevant kompetanse må fylle disse hullene i den daglige undervisningen. Dette er et strukturelt problem som Krigsskolen selv i liten grad kan påvirke, og som har konsekvenser både for kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Langsiktige behov for økt kvalitet går på bekostning av kortsiktige behov for personell i daglig drift av skolen. Prioritering av kvalitet på lang sikt framfor å utføre presserende oppgaver er en vanskelig øvelse, men noen grad av prioritering er nødvendig om man skal lykkes i å bygge kvalitet over tid. En annen utfordring er disponering av tid. FoU krever sammenhengende tid og konsentrasjon om faglig arbeid, og lar seg vanskelig kombinere med andre daglige gjøremål, som planlegging og gjennomføring av undervisning, øvelser, møtevirksomhet og drift Tiltak En del av utfordringene Krigsskolen møter med hensyn til kompetanse og tid ligger utenfor skolens kontroll. Det må søkes å få forståelse høyere opp i systemet for at en

5 utdanningsinstitusjon på høyskolenivå krever særegne rammebetingelser som skiller seg fra det som per i dag er rådende i Forsvaret, og særlig i Hæren. Imidlertid er det noen tiltak skolen selv kan iverksette for å bøte på problemene. Differensierte stillinger Skolen bør søke muligheten for benytte seg av ulike stillingskategorier. Kortsiktige stillinger (1-3 år) kan øremerkes instruktører med fersk erfaring som er på vei videre i et karriereløp i Hæren. Disse representerer verdifull praktisk kompetanse, og kan stå i 100% undervisningsstillinger innenfor ferdighetsfagene. I tillegg bør det satses på langsiktige stillinger (6-9 år) av typen master- og phd-stipendiat med to- og tretrinnsbeordring innenfor fagområder hvor teoretisk forståelse er vesentlig. Det er på disse fagområdene FoU er mest relevant, og hvor akademisk kompetanse (både militær og sivil) er en forutsetning for kvalitet. I slike stillinger kan FoU-prosenten gjerne utgjøre en større del av stillingen (50-60%). Den enkeltes stillingsinstruks/avtale om arbeidsoppgaver bør også ta hensyn til individuell evne og motivasjon for FoU. Krigsskolen bør vurdere å gi økonomiske insentiver i tilknytning til akademisk grad, ikke bare militær grad, for militært ansatte. Slike insentiv må knyttes til plan for langsiktig og relevant kompetanseheving og beholdning, og må innebære plikttjeneste/stilling utover 3-5 år. For å operasjonalisere FoU-strategien kreves en langsiktig kompetanseplan og en tydelig forankring av ansvar mht å definere behov, relevans, og kandidater for kompetanseheving. Ekstern kompetanse I tillegg kan skolen knytte til seg professor II-stillinger og midlertidige gjesteforskerstillinger på kjerneområder for FoU. Disse må interagere med skolens ansatte og utvikle og gjennomføre relevante prosjekter, slik at skolen får reell effekt av deres kompetanse. Det må være en POC ved skolen som kan fungere som faglig diskusjonspartner for den enkelte professor II. Et annet nyttig tiltak er å outsource forskningsspørsmål til eksterne forskere/institusjoner, som i dialog med skolens ansatte kan bidra til resultater som har direkte verdi for skolens kunnskapsutvikling. Videre skal Krigsskolen samarbeide med relevante eksterne forskningsmiljøer, som eksempelvis FFI, IFS for å innhente kunnskap og perspektiver. Kortsiktige tiltak for å bygge FoU-kultur Utvikle en kultur for fokusert faglighet på relevante områder, vha seminarer, lesegrupper og diskusjon av skriftlige bidrag. Etablere mentorordringer, blant annet ved hjelp av professor II-stillinger. Gjøre det lett å organisere seminarer, konferanser og gjesteforelesninger ved at staben yter støtte til slik virksomhet. Gi ansatte mulighet til å konsentrere FoU-tiden sin ved å frikjøpe fra undervisning i perioder (for eksempel vha bruk av vikarer), og heller ha større undervisningsbelastning i andre perioder. Oppmuntre til og støtte (inkludert økonomisk) deltakelse på eksterne fagkonferanser, seminarer o.a. Organisere en årlig fagkonferanse som mange er involvert i planleggingen av, og hvor mange kan gi et faglig bidrag. Utnytte de eksisterende fagrådene og nettverkene bedre.

6 Legge til rette for at FoU-arbeid for den enkelte kan kombineres med faglige møtesteder. Stille forventninger til instruktører om å begrunne egne faglige valg og fravalg gjennom skriftlig dokumentasjon, som igjen kan gi opphav til spørsmål som danner utgangspunkt for FoU. Benytte eksterne forskere til å hjelpe til med å besvare problemstillinger utviklet ved Krigsskolen, i faglig dialog med skolens ansatte. Innretning av FoU-virksomhet ved KS 1.2 Tematisk innretning For å oppnå tverrfaglige synergieffekter og fasilitere akkumulasjon av kunnskap, har Krigsskolen valgt å kategorisere sitt FoU-arbeid under fire tematiske satsningsområder. Alle FoU-prosjekter skal knyttes opp til et tematisk satsningsområde. 1. Offisers- og lederutvikling Krigsskolen utdanner og utvikler offiserer i Hæren. Hva som kreves av en offiser, og hvordan vi rekrutterer, selekterer, utdanner og utvikler offiserspotensiale, er derfor et sentralt tema for skolens FoU-satsning. Videre har KS fagansvaret for lederutvikling i Hæren. 2. Landoperasjoner Kunnskapsutvikling på området handler om å operasjonalisere teoretiske fagdisipliner slik at de blir relevante for praktisk profesjonsutøvelse i landoperasjoner. Problemstillinger under dette temaet tar utgangspunkt i de fagdisiplinene som tilsammen utgjør fagområdet militære studier: militærteori (strategi, doktrine, operasjoner) taktikk, militært lederskap, militærhistorie, etikk/folkerett, kulturkunnskap, kommunikasjon, statsvitenskap/internasjonale relasjoner, sosiologi, militærteknologi (våpensystemer og samband) og ingeniørfag (styrkebeskyttelse, milgeo). 2. Pedagogikk og læringsprosesser Praksiserfaringer står sentralt i enhver profesjonsutdanning. Krigsskolens utdanning er rettet mot praksis, men foregår også på ulike praksisarenaer. Det er viktig for Krigsskolen å ha kunnskap om hvilke pedagogiske tilnærminger som faktisk virker med tanke på læringsutbytte og avtakers behov for kompetent personell i operativ tjeneste. FoUsatsningsområdet pedagogikk og læringsprosesser skal bidra til å kunnskapsbasere hvordan læringsarenaer og metoder faktisk bidrar til læring. 3. Militær trening og forsvarsmedisin Krigsskolen samarbeider med FFI om FoU på militær trening og forsvarsmedisin, særlig i forbindelse med forskning på stridkurset.

7 1.3 Organisatorisk innretning FoU-virksomheten ved Krigsskolen styres av forskningsleder i henhold til FoU-strategien og i samråd med utdanningsseksjonen og kompetanseseksjonen. Krigsskolen kraftsamler om utvalgte prosjekter basert på en kombinasjon av behov, fagmiljøenes robusthet internt, samt tilgang på relevante og reelle eksterne partnere. I forbindelse med nye FoU-prosjekter skal det skrives en prosjektbeskrivelse som behandles av forskningsleder i samråd med utdanningsseksjonens ledelse og evt andre. Ved prioritering av prosjekter skal det det legges vekt på problemstillingens relevans, prosjektets metodiske kvalitet, og realisme mht gjennomførbarhet. Personelldisponering, tidsplan, økonomi o.a. skal beskrives i henhold til mal for prosjektbeskrivelser (vedlegg A). Øvrige faktorer som legges til grunn for vurderingen av prosjektene beskrives under pkt Godkjente prosjekter utgjør Krigsskolens FoU-plan. FoU-planen revideres, justeres og besluttes av FoU-utvalget hvert semester. FoU-planen legges fram for Ledergruppen for endelig godkjenning. Eksplorering av muligheter for nye prosjekter pågår gjennom hele semesteret. FoU-planen omfatter ikke mindre utviklingsprosjekter i faggruppene, men det forventes at faggruppene driver kontinuerlige faglige utviklingsprosjekter på sine områder. Alle faglig ansatte har ansvar for å identifisere kunnskapsbehov i sine emner, og melde disse til FoU-utvalget ved faggruppesjefer eller forskningsleder. Faggruppesjefer har ansvar for å disponere personell til prosjekter (prosjektleder, prosjektmedarbeidere og referansegruppe), og sørge for tilstrekkelige rammebetingelser for gjennomføring. Prosjektleder har ansvar for at fremdriften går i henhold til plan. Prosjektleder skal avlegge statusrapport ved utgangen av hvert semester, ved skriftlig eller muntlig orientering til utvalget. Her skal eventuelle avvik i tidsplan, budsjett og innretning redegjøres for. Ved avslutning av et prosjekt skal det leveres en skriftlig sluttrapport. FoU-resultater skal dokumenteres/publiseres og gjøres tilgjengelige, internt og eksternt. Prosjektleder har ansvar for dette i samråd med forskningsleder. FoU ved Krigsskolen skal synliggjøres på jevnlige interne fagseminarer. I tillegg bør det organiseres minst en årlig fagkonferanse ved skolen, med nasjonale og internasjonale deltakere. Det skal finne sted aktivt samarbeid med eksterne partnere både i akademia/sivile institusjoner og i Hæren/Forsvaret, nasjonalt og internasjonalt. Forskningsleder og prosjektledere har ansvar for dette, i samarbeid med kompetanseseksjonen/dekan. FoU skal ha en egen budsjettramme, og budsjett skal utarbeides årlig. Forskningsleder har ansvar for budsjettet. 1.4 Faktorer som skal legges til grunn for prioritering av prosjekter (FoU-plan) Relevans og kvalitet: FoU-virksomheten ved Krigsskolen skal oppfylle relevans- og kvalitetskrav. Det innebærer at prosjekter skal ha en klar hensikt og begrunnelse, og være metodisk solide. (Hva, hvorfor, hvordan). Prosjekter skal være åpenbart relevante og aktuelle for Krigsskolen og Hæren; det vil si, styrt av hva Krigsskolen (til forskjell fra andre organisasjoner) kan og skal levere til Hæren (offiserer og ledere, ikke våpen eller

8 systemer). Krigsskolen skal imidlertid ikke bare svare på Hærens uttalte behov, men også bidra til at profesjonens samfunnsoppdrag blir ivaretatt, og synliggjøre denne dimensjonen overfor Hæren. Merverdi: FoU-prosjekter skal gi merverdi gjennom nyskaping. For å identifisere kunnskapsbehov kan det derfor satses på forprosjekter rettet mot å innhente og systematisere foreliggende kunnskap, som i neste instans kan danne grunnlaget for videre FoU (dokumentasjonsprosjekter). Integrasjon av teori og praksis: Prosjektene skal knytte an til praksisfeltet (utviklingsarbeid rettet mot forbedring av praksis og anvendt forskning som danner ny kunnskap for praksis). FoU + undervisning = utdanning: Fou-prosjekter skal sees i sammenheng med læringsutbyttene og emnene i Krigsskolens utdanning. Utgangspunktet for FoU-planen er kunnskapsbehov i utdanningen, både om form (pedagogikk) og faglig innhold. Tverrfaglighet: Prosjektene bør ha tverrfaglige bidrag. Dette må sees i sammenheng med målet om tverrfaglighet i utdanningen. Samtidig er det viktig å anerkjenne at ettersom tverrfaglighet bygger på solid faglighet er det også behov for forskning og utvikling innenfor den enkelte fagdisiplin. Inkludering: Prosjektleder/ansvarlig forsker er navet i prosjektet. Samtidig skal prosjektene inkludere bredt gjennom prosjektgrupper og referansegrupper, slik at mange kan involveres i FoU-arbeid og bidra med sin kunnskap. Det skal være militær representasjon i alle prosjekter. Bidrag: FoU-prosjekter skal munne ut i konkrete resultater i henhold til den doble målsetningen for FoU ved Krigsskolen. Eksternt samarbeid: Alle prosjekter bør inneholde et visst samarbeid med eksterne, både av hensyn til kvalitetssikring og for å nyttiggjøre seg verdien av utenfra-perspektivet. Kadetter: FOU-prosjekter skal dokumentere verdi for kadettene. Det skal etterstrebes aktiv deltakelse av kadetter, som medlemmer av referansegrupper eller i tilknytning til prosjektet gjennom for eksempel Bacheloroppgaver på temaet.

9 Vedlegg A: Mal for utforming av FOU-prosjekt ved KS En prosjektbeskrivelse skal relatere til faktorene under pkt 4.1. Videre skal den struktureres i henhold til følgende punkter: 1. Prosjekttittel 2. Bakgrunn for prosjekt/begrunnelse 3. Forskningsspørsmål/problemstilling 3. Metode/fremgangsmåte 4. Teorigrunnlag/sentrale begreper 5. Forventede resultater/bidrag 6. Tidsplan med milepæler og eventuelle delresultater i prosjektet 7. Ansvarlig avdeling/faggruppe, prosjektleder, utøvende forsker, evt. team, referansegruppe, eventuelle eksterne samarbeidspartnere. 8. Ambisjon for kadettinvolvering 9. Budsjett og finansieringskilder

10 Vedlegg B. FoU-plan 2014 FoU-planen omfatter pågående prosjekter i 2014, i tilknytning til temaområdene som beskrevet over. Offisers- og lederutvikling Karakter hos militære ledere Prosjektleder: Ole Boe (MLT). Tilknyttet forsker: Henning Bang (PI, UIO) Prosjektdeltakere: Ola Kjørstad, Joar Vik, Fredrik Nilsen Landoperasjoner Beskyttelse av sivile i FNs fredsbevarende operasjoner Prosjektleder: Lene Bomann-Larsen (US) Prosjektdeltakere: Tor-Erik Hanssen, Sigbjørn Halsne, Njål Hoem Eksternt: Didrik Ellefsen, Tore Nyhamar, Stian Kjeksrud, Aleksander Beadle MilGeo Prosjektleder: Anders C Haavik-Nielsen Ekstern: Forsvarsbygg Pedagogikk og læringsprosesser Øvelse gjør mester? Prosjektleder/utøvende forsker (tilknyttet): Leif Inge Magnussen (KS/HIVO) Militær trening og forsvarsmedisin Skadeforebygging ifm stridkurs Prosjektleder: Martin Ekeberg. Ekstern: FFI

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT SYMPOSIUM Pedagogisk grunnforskning på det uforutsette (DU) 27 MARS 14 Introduksjon Krigsskolen (KS) har drevet

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole

Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole 1. Generelle lønnspolitiske prinsipper 2. Kunstneriske og vitenskapelige stillinger 3. Stipendiatstillinger 4. Lederstillinger 5. Teknisk-administrative stillinger

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

tildeling av prosjektmidler

tildeling av prosjektmidler Retningslinjer for tildeling av prosjektmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) Versjon 2015 (for 2016) INNHOLD: INNLEDNING 4 RETNINGSLINJER 5 Mål for ordningen 5 Kriterier

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen.

I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen. KONSERNPOLICY FOR HR 1 FORMÅL OG OVERORDNET MÅL FOR HR-ARBEIDET Det overordnede målet for HR-arbeidet er å utvikle faglige kvalifikasjoner og menneskelige egenskaper hos medarbeidere i EB slik at de i

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Fra farmasøytisk hverdag til forskning - hvordan komme i gang?

Fra farmasøytisk hverdag til forskning - hvordan komme i gang? NFS fagdag 10. mars 2010: Fra farmasøytisk hverdag til forskning - hvordan komme i gang? Praktiske råd med utgangspunkt i dr.gradsprosjekt om legemiddelkompetanse hos sykepleiere. Bjørg Ø. Simonsen Sykehuset

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN INNHOLD Kort om formkravene i konkurransegrunnlaget Hva betyr LEAN i praksis? Rambølls prosjektledelsesmodell

Detaljer

Hva mener lærernes lærere? Presentasjon av medlemsundersøkelse

Hva mener lærernes lærere? Presentasjon av medlemsundersøkelse kunnskap gir vekst Hva mener lærernes lærere? Presentasjon av medlemsundersøkelse Jon Iddeng, spesialrådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no I. Hvem er respondentene? Ved hvilken type lærerutdanning

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Styrkeområdena ur ett externt perspektiv Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Hovedtyper av styrkeområder: (1) Allerede etablert Viktige kjennetegn Forskningsområde hvor UGOT allerede

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 FORSVARETS HØGSKOLE Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 Louise Kathrine Dedichen kontreadmiral sjef Forsvarets høgskole Innhold VISJON 3 MÅL

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Mulige strategier for å øke tildelingen av forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU

Mulige strategier for å øke tildelingen av forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.2008 Saksbehandler: John-Erik Larsen Saksnummer: Journalnummer: 2007/1780 Mulige strategier for å øke tildelingen av forskningsmidler fra Forskningsrådet og

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID KORT OM PROSJEKTET FYLKESMANNEN SOM PROSJEKTEIER Prøve ut Supported Employment Utvikle et læringssystem

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer