Forprosjekt. Beredskapsøvelser. Beredskap og Simulering. 20. juni 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt. Beredskapsøvelser. Beredskap og Simulering. 20. juni 2014"

Transkript

1 Forprosjekt Beredskapsøvelser Beredskap og Simulering 20. juni

2 Prosjekttittel: Beredskap og simulering Behovsområde: Beredskap Prosjekteier i HS: Fagdirektør Sverre Uhlving Prosjektansvarlig i HS: Karin Solid (HS) / Elsa Søyland (SAFER) Prosjektleder i InnoMed: Anne Cathrin Østebø (Prekubator TTO) Prosjektansvarlig i InnoMed: Anne Cathrin Østebø Utarbeidet av: Karin Sollid, Elsa Søyland og Anne Cathrin Østebø Velg dato: 18. juni

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Målsetning for prosjektet Organisering av prosjektet Prosjektgruppe Prosjektgjennomføring Kartlegging Teoretisk grunnlag Dagens situasjon Eksisterende praksis for beredskapsøvelser i Helse Stavanger HF Gjennomførte beredskapsøvelser i Helse Stavanger HF Kartlegging av behov vedrørende beredskapsøvelser Kartlegging av eksisterende løsninger Fremtidsrettet beredskapsarbeid Øvelser vi lærer av Nye løsninger Hovedprosjekt Helhetlig katastrofe trening Stavanger Universitetssjukehus (SUS) Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER) Prekubator TTO Konklusjon

4 1 Sammendrag Økt fokus på beredskapsarbeidet må ikke utelukkende bety økt aktivitet. Det er vel så viktig å se på kvaliteten av arbeidet som gjøres, og denne rapporten forfekter et nytt mantra for det fremtidige beredskapsarbeidet: Øvelser vi lærer av. Ved å legge SAFERs læringsspiral til grunn for arbeidet, vil man kunne sørge for en hensiktsmessig progresjon samt nå målet om beredskapsarbeidet som en kontinuerlig og systematisk lærings- og kvalitetsforbedringsprosess. Med et fremtidig syn på beredskapsarbeid melder det seg behov for nye produkter og tjenester som både kan støtte opp om de ulike øvelsestrinnene og ikke minst om den helhetlige prosessen. Forprosjektet Beredskapsøvelser og simulering presenterer fire konseptstudier, og skisserer nye verktøy til støtte for flere trinn i SAFER s læringsspiral. Beredskapskort og beredskaps-apper skal tilgjengeliggjøre planverket samt gjøre kunnskapstilegnelse og ferdighetstrening lystbetont og brukervennlig. Multimediaverktøy skal støtte opp om og forbedre planlegging, gjennomføring og bearbeiding av bordøvelser (tabletops) Et nytt konsept for spilløvelser med tilhørende virtuelt rollespill skal bidra til et mer realistisk oppsett med mål om bedre læring. Digitale prosessverktøy skal muliggjøre god kontinuitet i beredskapsarbeidet og støtte opp om planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av det helhetlige øvelsesopplegget. Forprosjektet konkluderer med at det vil kunne lede til flere Hovedprosjekter beskrevet mot slutten av denne rapporten. 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Vi vet allerede at det norske helsevesenet er dyktige til å håndtere krisesituasjoner. Etter terrorhandlingene i 2011, trakk 22. julikommisjonen frem helsevesenet som en særskilt dyktig aktør under terrorhandlingen: (...)helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. Videre stod det: - Ringerike var det sykehuset utenfor Oslo som tok imot flest skadde. Sykehuset mobiliserte raskt og omfattende og gjorde etter kommisjonens syn en svært god medisinsk innsats 22/7 og i den etterfølgende tiden. - På Utøya befant de skadde seg dels på øya, dels i vannet og dels på de ulike stedene de kom til land. Det var i tillegg logistikkutfordringer knyttet til et oppmøtested som var egnet både for helikopter og ambulanser, og den avtalte samleplassen måtte flyttes. Kommisjonen mener organisering og ledelse av denne store helse- og evakueringsinnsatsen var imponerende. 1 4

5 Under disse omstendighetene ble helsepersonellet satt i en situasjon som de har trent på og er drillet i. Og de løste situasjonen på en imponerende måte. Men hva ville utfallet vært dersom terrorangrepet hadde vært rettet mot et sykehus? Man vet at det per i dag foregår årlige fullskalaøvelser på krisehåndtering. Disse øvelsene innebefatter ofte alle de ulike redningsetatene, slik som Brannvesenet, Politiet og i visse tilfeller også Sivilforsvaret. Men fellesnevneren for alle disse øvelsene er at de avsluttes idet markørene ankommer akuttavdelingen ved sykehuset. Hovedbegrunnelsene for dette er mangel på ressurser og fare for forstyrrelse av den daglige driften ved sykehuset. De få øvelsene som per i dag faktisk avholdes internt på et sykehus, begrenser seg til eksempelvis brannøvelse på et avstengt pasientrom eller evakuering av en avdeling. Det er et uttalt behov for å tenke nytt. Evalueringer etter terrorhendelsene 22. juli 2011 peker også på viktigheten av videreutvikling av gjennomføring av beredskapsøvelser, og kompetanseutvikling og øvelser er et av de prioriterte oppfølgingstiltakene fra Helsedirektoratet. I Stavanger ble det i 2011 avholdt workshop «Møteplassen - Simulering og visualisering for bedre beredskap» hvor det kom opp flere prosjektforslag. I tillegg til det her omtalte prosjektet Beredskap og simulering ble for øvrig også prosjektet IKT-beredskap vurdert. 2.2 Målsetning for prosjektet Gjennom prosjektet skal prosjektgruppa identifisere og utarbeide konsepter for trening og simulering av ulike beredskapsøvelser omhandlende scenarioer som blant annet brann, pandemi, frafall av IKT og terror. Hvordan kan sykehusansatte trene på 5

6 reell krisehåndtering som oppstår, uten at dette går ut over pasientene som er innlagt ved sykehuset? Kan man benytte seg av ny teknologi for å imøtekomme denne problematikken? Hovedmålet med forprosjektet er å skissere to mulige hovedprosjekt i form av OFUprosjekter rundt bruk av simulering, visualisering og rollespill som verktøy i beredskapsøvelser. 2.3 Organisering av prosjektet Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom InnoMed og Helse Stavanger. Prosjekteier i Helse Stavanger er fagdirektør Sverre Uhlving. I tillegg er designbyrået Inventas Stavanger leid inn for å bistå med visualiseringer, konseptutvikling og øvrig praktisk gjennomføring av prosjektet. SAFER - Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research har spilt en viktig rolle i prosjektet og vært en aktiv sparringspartner gjennom prosjektansvarlig Elsa Søyland. I tillegg har prosjektgruppa spesielt konsultert høyskolelektor Morten Sommer fra Høyskolen Stord/Haugesund for teoretisk grunnlag, samt Morten Wenstad fra Crisis Training AS og Steinar Knudsen fra Acona AS for erfaringer og innspill til konseptutviklingen. Firmaet Crisis Training AS tilbyr ulike metoder og verktøy for planlegging, gjennomføring og evaluering av større øvelser. Firmaet Acona AS leverer på sin side blant annet HMS-tjenester rettet mot olje- og gassnæringen. Flere potensielle samarbeidsbedrifter er kontaktet og vil være potensielle partnere i et OFU-hovedprosjekt Prosjektgruppe Prosjektgruppen har stått for den praktiske utførelsen av prosjektet og består av representanter fra Helse Stavanger, Prekubator TTO, SAFER og Inventas Stavanger. 6

7 2.4 Prosjektgjennomføring Prosjektet har blitt gjennomført i tre faser: 1. Forankring og informasjonsinnhenting 2. Behovskartlegging 3. Konseptstudie og OFU-søknad. Forankringen av prosjektet har vært viktig for prosjektgruppa gjennom hele prosessen. Særlig viktig har det vært å informere og konsultere nøkkelpersoner ved Stavanger universitetssykehus for å søke støtte til et hovedprosjekt samt forberede implementering av nye løsninger. I første fase av prosjektet har det vært viktig å innhente informasjon om dagens beredskapspraksis samt eksisterende løsninger til støtte for øvelser. Samtidig har det vært viktig å innhente kunnskap og erfaringer fra akademiske miljøet samt private aktører innen feltet. Deler av kunnskapsinnhentingen ble gjennomført som dagsworkshop i SAFER sine lokaler med et utvalg kompetente fagpersoner. I andre fase av prosjektet har aktivitetene stort sett dreid seg om å kartlegge eksisterende og fremtidige behov. Det er gjort både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Den kvantitative undersøkelsen er gjennomført som en spørreundersøkelse til ansatte ved Stavanger Universitetssykehus. Deler av de kvantitative undersøkelsene ble gjennomført under workshopen hos SAFER. Videre fungerte oppfølgingsworkshopen senere i prosjektet som en verifisering av kartlagte behov. I tredje fase av prosjektet er det gjennomført konseptstudie hvor prosjektgruppen har søkt å komme frem til flere skisser på ulike løsninger som kan danne utgangspunkt for et eller flere hovedprosjekter. Videre danner disse konseptskissene utgangspunktet for en eller flere OFU-søknader. Nedenfor er det satt opp en grov skjematisk oversikt over gjennomføringen av prosjektet. 7

8 3 Kartlegging 3.1 Teoretisk grunnlag Læringsspiralen SAFER har gjennom sitt arbeid med opplæring og kompetanseutvikling utviklet læringsspiralen som metodisk verktøy. Læringsspiralen beskriver de ulike stegene som gjennomgås for å oppnå et godt læringsutbytte i deres utdanning. Læringsspiralen viser på en god måte at klinisk praksis bygger på kunnskap og trening, og understreker at dersom man hopper bukk over tidlige steg, vil man ikke få fullt utbytte av de senere stegene i utdanningen. Den viser også en naturlig progresjon med tanke på omfang og ressurser. Et annet viktig poeng ligger i ordet spiral. Læringen er ikke over når siste steg i sirkelen er gjennomført, men den fortsetter inn i neste iterasjon hvor refleksjon og forbedring av plan- og øvingsopplegget danner grunnlaget for læring i organisasjonen. Læringsspiralen danner også det metodiske og teoretiske grunnlaget for dette forprosjektet, og benyttes aktivt i denne rapporten for å underbygge research og konseptutvikling. 3.2 Dagens situasjon I det følgende presenteres resultatene fra kartleggingen av dagens situasjon med tanke på beredskapsøvelser. Kartleggingen er gjort i Helse Stavanger HF. Bildet som her tegnes legges til grunn for ny praksis presentert under Fremtidsrettet beredskapsarbeid senere i rapporten. 8

9 3.2.1 Eksisterende praksis for beredskapsøvelser i Helse Stavanger HF Den første delen av kartleggingen går ut på å samkjøre begrepsbruk når det kommer til type øvelser som per dags dato gjennomføres. I Helse Stavanger HF er det kartlagt syv ulike øvelsesnivåer som beskrives i det følgende. Nivå 1-6 leder alle opp mot nivå 7: fullskalaøvelse. 1. Seminar/Workshop Seminar/Workshop er den første samlingen for deltakerne/aktørene som skal delta på fullskalaøvelsen. Her går man gjennom rammen for øvelsen, avstemmer planverk, målsetninger/forventninger og identifiserer hva det må arbeides videre med for at beredskapen skal kunne styrkes og målsettingen med øvelsen skal kunne oppnås. Muligens identifiseres det andre/nye aktører som bør inviteres inn til å delta i øvelsen. Rollene i øvingsstaben fordeles og den videre prosessen frem mot øvelsen gjennomgås, herunder hvordan problemstillinger som identifiseres som aksjons-/oppfølgingspunkter skal løses. 2. Gjennomgang av planverk, oppgaver og roller Deltakerne i fullskalaøvelsen samles for en systematisk gjennomgang av planverk, oppgaver og roller sett i forhold til scenario, hovedmål og delmål for øvelsen. Gjennomgangen er et redskap for å sikre at alle deltakere har oversikt over eget og hverandres planverk, roller, oppgaver og ansvar. Videre kontrolleres det at de momenter som er identifisert som aksjonspunkter under seminar/workshop er fulgt opp av deltakerne. Gjennomgangen kan med fordel arrangeres på øvingsobjektet, og utføres som en systematisk gjennomgang av senarioet fra melding til oppdraget/aksjonen er fullført (inkludert etterarbeid/normalisering). Det utarbeides en oversikt over problemstillinger som det må arbeides videre med for at beredskapen skal styrkes og målene for øvelsen skal kunne oppnås. Dette følges systematisk opp i den videre prosessen. Personell med ansvar for planlegging av øvelser og beredskapsplaner, samt personell med lederoppgaver på nødsentraler og skadested er sentrale deltakere på gjennomgangen. 3. Bordøvelser (Tabletop) Diskusjonsbasert øvelse hvor deltakerne er samlet i et felles rom (gjerne rundt samme bord) og arbeider med problemstillinger etter innspill fra øvingsleder og en eventuell spillstab. Denne type øvelser vil i første rekke bli gjennomført for stab/ledelse, men kan eventuelt suppleres med personell som har 9

10 lederoppgaver i nødsentralene (110,112,113) og på skadestedet. Bordøvelser (Tabletop) skal dekke sentrale problemstillinger for øvelsen og bidra til at de deltakende etater/organisasjoner/virksomheter kan lykkes med sine oppgaver. 4. Spilløvelser Under spilløvelser fyller deltakerne roller som ligger så nært opp til sine reelle ansvars- og yrkesroller som mulig. Deltakerne kan (men må ikke) være samlet i samme lokale. Deltakerne vurderer, beslutter og iverksetter tiltak som de ville gjort i en reell situasjon. Spillstaben gir deltakerne respons på de tiltakene de iverksetter. Spilløvelser kan med fordel iverksettes slik at de ulike deltakere kommuniserer (spiller) mot hverandre. Deltakere på spilløvelser vil typisk være personell med roller i beredskaps- /kriseledelse (stab) på nødsentraler og lederoppgaver på skadestedet. Spilløvelser skal legges opp slik at sentrale deler av analyser, planverk og mål med fullskalaøvelser blir prøvd. 5. Drill/ferdighetstrening Denne type øvelse er avgrenset til trening på konkrete ferdigheter. Det skal være nøye definert for alle deltakere hvilke ferdigheter det skal trenes på. Drill er trening på ferdigheter hos mannskap og ledere. Denne treningen bygger på analyser av mannskapets og ledernes ferdighetsnivå. Drill/trening skal være realistisk og gjennomføres på en måte som legger til rette for at deltakerne opplever å mestre de ferdigheter som det trenes på. Nødvendig oppdatering av teoretisk kunnskap gjennomføres derfor i forkant av drill/ferdighetstrening. Ferdighetstrening skal sørge for at den enkelte nødetat og deres samvirkepartnere kan utføre ferdigheter både i reelle hendelser og under fullskalaøvelser. Drill/ferdighetstrening kan utføres som trening i den enkelte etat eller i samvirke mellom flere etater/organisasjoner. 6. Funksjonsbaserte øvelser Dette er øvelser hvor den enkelte etat/ organisasjon alene eller i samvirke med andre prøver ut enkelte funksjoner som er identifisert som viktige for å mestre reelle hendelser/senarioer på fullskalaøvelser. Øvelsene avgrenses til disse funksjonene/oppgavene. Funksjonsbaserte øvelser er praktiske og gjennomføres på en mest mulig realistisk måte. Slike øvelser skal legges opp slik at personellet opplever mestring og utvikler trygghet for å kunne utføre de definerte funksjonene på en faglig god måte. Nødvendig oppdatering av teoretisk kunnskap samt ferdighetstrening gjennomføres derfor i forkant av funksjonsbaserte øvelser. 10

11 7. Fullskalaøvelse Slike øvelser involverer flere etater i samvirke for å løse større og mer komplekse oppgaver. Denne type øvelse skal være så realistisk som mulig og gjennomføres i reell tid. Fullskalaøvelser er verdifulle for å forberede seg på de store hendelsene, men er svært kostbare og krever mye kompetanse, tid og personell. De syv øvelsesnivåene her beskrevet danner for øvrig utgangspunkt for begrepsbruken i resten av denne rapporten Gjennomførte beredskapsøvelser i Helse Stavanger HF Under følger en oversikt over øvelser helseforetaket har gjennomført eller vært involvert i gjennom de siste årene. Navngivingen avviker noe fra begrepsbruken over, men tegner et blide av eksisterende praksis: 1. Varslingsøvelser Dette er en test på at varslingsrutinene fungerer. Kontaktpersoner med navn og telefonnummer er riktig Operatøren som sender varslingen behersker prosedyren og det tekniske programmet. Mottakere kan ta imot varslingen og respondere riktig. Helse Stavanger HF har egen plan for varslingsøvelser. Denne sikrer at alle varslingsgrupper (også reservevarslingen) blir regelmessig testet. 2. Gjennomgang av beredskapsplaner / klargjøring av roller og ansvar. Beredskapsenheten har deltatt i ulike sammenhenger (For eksempel personalmøter og fagsamling) ved ulike avdelinger og gjennomgått planverk med særlig fokus på roller og ansvarsområder. Dette er blant annet gjort med Beredskapsplan for mottak av masseskader i akuttmottak, anestesi og operasjonsavdelingen. Ledelsen i kirurgisk divisjon hadde også en felles gjennomgang. Som en del av disse gjennomgangene har det også vært foretatt «fysisk vandring» gjennom de ulike geografiske rom planen/handlingen skal gjennomføres i. (startet i ambulansehallen der pasientene ankommer, beveget oss inn i akuttrommet osv..) Dette med fokus på: Hva skjer her? Hvem har ansvar og hvem utfører de ulike tiltakene. Her fikk deltakerne roller og tiltakskort å forholde seg til. 11

12 3. Tabletop / diskusjonsøvelser Enkel øvelse rettet mot avdeling eller gruppe for å verifisere kunnskap og innhold i planverk. En bruker forhåndsdefinert senario (ofte laget i samarbeid med avdelingen) med tilknyttede spørsmål. De som øver sitter sammen og diskuterer seg fram til tiltak som settes i verk. En gjør ingenting praktisk. Denne type øvelse avdekker om gruppa er godt kjent med avdelingens planverk, og er egnet og nyttig ved implementering av planverk. Flere av avdelingene ved Helse Stavanger HF har hatt denne type øvelse for å implementere og øve nytt planverk. Kommunikasjonsavdelingen - «beredskapsplan for kommunikasjonsavdelingen» Servicesenteret «beredskapsplan for skallsikring» Beredskapsledelsen «overordnet beredskapsplan» Akuttmottak «beredskapsplan for MOBA» Vi har også brukt tabletop / diskusjonsøvelse for å forberede eksterne/interne aktører på store arrangement der nødetatene har samhandlet. Sola Flyshow Internasjonal speidersamling 4. Spilløvelse / øvelse uten styrker Denne type øvelse har mye til felles med tabletop / diskusjonsøvelse. Men her testes teorien ut i praksis. Varsling kan sendes ut (øvelse uten oppmøte) og en ser hvordan dette blir håndtert. Det kan komme innspill fra andre aktører (f.eks. ambulansetjenesten, fylkesmannen, media) og gruppa som øves vil kunne få nye innspill ut ifra tiltak og avgjørelser som fattes. Loggføring og rapportering kan være aktuelt i denne type øving. Denne type øvelse ivaretar enkeltferdigheter og sikrer at viktige momenter tas med. Feil som gjøres kan avdekkes, diskuteres, og en trenger ikke trekke feilene med videre i øvelsen. Det er også rom for «time out» og oppsummering underveis. Helse Stavanger HF har også deltatt i nasjonale øvelser av denne karakter. Øvelse snø 2012 (DSB) Øvelse Orkan 2012 (DSB) Samt øvelse / samling i regi av NVE med fokus på å takle konsekvenser av ekstremvær. 12

13 5. Fullskalaøvelse Her øver en praktisk med markører og ofte et stort antall personell i funksjon. Dette er svært ressurskrevende, men også den mest realistiske formen for øvelser. Eksempel: AMK får melding om en hendelse og iverksetter varsling av ambulansepersonell og prehospital lege. Disse rykker ut til skadested. Her finner en pasienter (markører) som er skadesminket og instruert i spill. Pasientene behandles i forhold til gjeldende plan og operativ manual. Pasientene triageres og transporteres videre. Sykehus og legevakter overtar pasientene og øver sitt personell. Alle nødetatene deltar. Samspill og kommunikasjon er viktige momenter både pre- og inhospitalt. Her trenes øvingsmomentene i tilnærmet normalt tempo i aktuelle og realistiske omgivelser. Øvingsdeltakerne løser de oppgaver de normalt jobber med, og forholder seg til de aktørene de samhandler med til daglig. Eget utstyr og materiell brukes. Fullskalaøvelse gir begrenset mulighet til å styre utvikling av øvelsen underveis, men gir et godt bilde av det samlede beredskapsnivået. Helse Stavanger HF har en årlig fullskalaøvelse i samvirke med brann og politietatene der masseskader er tema. Samt fullskalaøvelser som er begrenset til avdelinger i sykehuset. Fullskalaøvelse Helse Stavanger HF 2012 «helikopterkrasj på Sola flyplass». Samvirkeøvelse med: Alle divisjoner på SUS, politi, brann, kommuner, fylkesmannen, Avinor, NLA, hovedredningssentralen med 330 skvadronen og sivilforsvaret. Brannøvelse, psykiatrisk divisjon. Psykiatrisk divisjon, Intern Service, AMK, prehospital tjeneste. Samvirkeøvelse med brann og politi. «Jernbaneulykke, Egersund». Prehospital tjenester og AMK. Samvirke med: Brann, politi, jernbaneverket, sivilforsvaret og frivillige organisasjoner. «Øvelse Ekofisk». Prehospital tjeneste Samvirke med politi, brann (og Conoco Phillips) på skarpe oppdrag. 13

14 6. Øvrige prosesser Parallelt med prosjektet har øvingsutvalget i Rogaland Politidistrikt iverksatt et arbeid med utvikling av håndbok i øvingsplanlegging. Øvingsutvalget består av representanter fra nødetatene (Brann, Helsetjenesten, Politiet og deres samvirkepartnere). Utvalget er viktig for utvikling av samvirke mellom nødetatene og deres samarbeidspartnere. Øvingsutvalget har som oppgave å initiere, planlegge og følge opp øvelser. I prosjektet har man kunnet dra nytte av å samordne arbeidet med utviklingen av håndboken i øvelsesplanlegging. Både i prosjektet og i øvingsutvalget har det vært et nært samarbeid med relevante fagmiljøer / fagpersoner på Universitet i Stavanger og Høyskolen Stord Haugesund. Dette har lagt grunnlaget for at modeller, terminologi og tilnærming til de ulike former for øvelser er det samme i prosjekt øvelser og simulering, og i håndboken til øvingsutvalget. Underveis i arbeidet med prosjektet har vi hatt mulighet til å høste erfaringer fra planlegging, gjennomføring og oppfølging etter øvelse Risavika Dette var en omfattende øvelse med bred deltakelse fra beredskapsaktørene i Sør Rogaland (blant annet - Brannvesen, Amk, Ambulansetjenesten, Sykehuset, Politiet, Fylkesmannen, flere kommuner, Sivilforsvaret, Bedrifter som Risavika Havn og Skanngass, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Hovedredningssentralen) I forberedelsene til denne øvelsen ble det gjennomført en rekke tiltak for at det i større grad enn tidligere skulle være fokus på muligheter til å lære av fullskalaøvelser. Ulike former for øvelser og andre tiltak som beskrives i prosjektet og håndboken i øvingsplanlegging å ha blitt prøvd ut og erfaringene har blitt lagt vekt på i forprosjektet Øvelser og simulering Kartlegging av behov vedrørende beredskapsøvelser Workshop I løpet av prosjektperioden er det gjennomført flere arbeidsmøter med relevante aktører som besitter kunnskap vedrørende behov knyttet til beredskapsøvelser. I det følgende presenteres hovedpunkter som har blitt poengtert og diskutert. Relevans Erfaringer fra SAFER tilsier at relevans er det viktigste middelet for å skape engasjement rundt beredskapsarbeidet gjennom hele læringsspiralen. Det være seg at planverket gir mening i forhold til lesernes daglige gjøremål, og at øvingsopplegget gir mannskapet relevant trening med tanke på ferdigheter, 14

15 ansvarsområde, teamtilhørighet og scenarioer. Ved at beredskapsarbeid føles viktig for mannskapet vil man kunne oppnå aktiv stillingtaken til arbeidsprosessene. Læring Et annet betydelig innspill fra SAFER sitt arbeid er fokuset på læring. Deres erfaringer tilsier at den viktigste læringen først oppstår gjennom evaluering, debrief og refleksjon. I dagens beredskapsarbeid blir disse aktivitetene ofte nedprioritert. SAFERs fokus på læring understøttes av Sommers styringssløyfe for øvelser (Figur 2 (Sommer, Pollestad & Steinnes, 2013)) Figuren beskriver hvordan tilbakemelding fra deltakerne på ulike øvelser bør bli tatt med i revideringen av øvingsopplegget på ledelsesnivå. I den forbindelse understreker Sommer viktigheten av å motta korrekte og relevante evalueringer etter endt øvelse. Evaluering, debrief og oppfølging av aksjonspunkter opp mot planverk og øvingsplan er nøkkelaktiviteter for å skape god og kontinuerlig læring på alle nivåer i organisasjonen. Det er derfor et uttalt behov for å prioritere, tilrettelegge og støtte opp om gjennomføringen av disse aktivitetene. Planverk Crisis Training understreker at grunnleggende kjennskap til planverket danner grunnmuren for beredskapsarbeidet. Det understrekes fra flere hold at manglende kjennskap til planverket og grunnleggende teori vil minske effekten av de neste stegene i øvingsmodellen til Crisis Training, og i læringsspiralen til SAFER. Her ligger det en utfordring i at dagens planverk er for lite tilgjengelig og fremstår lite brukervennlig. Dessuten fremstår dagens tilegnelsesmetoder, som eksempelvis e- læringsmoduler, som lite tiltalende og brukervennlige. SAFER poengterer også at læringsprosessen bør være en aktiv prosess i samspill med andre. 15

16 Det er et uttalt behov for et mer relevant, tilgjengelig og brukervennlig planverk med tilhørende tilegnelseshjelpemidler som gir en god brukeropplevelse Kartlegging av eksisterende løsninger På de følgende sidene presenteres relevante eksisterende løsninger og hjelpemidler for simulering og trening. De er alle knyttet opp mot læringssirkelen og vurdert i forhold til funksjonalitet, ressurser, utforming etc. 3.3 Fremtidsrettet beredskapsarbeid Kartleggingen i dette forprosjektet bygger opp om en ny helhetstenking rundt beredskapsarbeidet. Alle aktiviteter som gjennomføres bør underordnes helheten og organiseres som en fornuftig progresjon i henhold til læringsspiralen. Med utgangspunkt i denne tankegangen, har prosjektgruppen i samarbeid med utviklerne av Øvingshåndboken (ref.) beskrevet følgende ønskelig praksis for det fremtidige beredskapsarbeidet Øvelser vi lærer av Det skal tilstrebes at alle øvelser i regi av øvingsutvalget i Rogaland politidistrikt skal være innrettet slik at de er en del av en systematisk lærings- og kvalitetsforbedringsprosess. Det betyr at det i mange tilfeller ikke vil være mulig å gå rett på avvikling av fullskalaøvelser. Teoretisk grunnlag og kartlegging av behov knyttet til beredskapsøvelser presentert tidligere i rapporten anbefales å ligge til grunn for nødetatene og deres samvirkepartneres arbeid med øvelser i regi av øvingsutvalget. Modellene skissert tidligere illustrer at øvelser skal være en del av en bevisst lærings- og kvalitetsforbedringsprosess. Tradisjonelt har man gått rett på fullskalaøvelser hvor etater/ organisasjoner og det enkelte individ som deltar i begrenset grad har hatt forutsetninger for å kunne lære av øvelsene. Ressursene 16

17 som har vært lagt ned i fullskalaøvelser har i liten grad stått i forhold til læringsutbyttet. Øvelsene i regi av øvingsutvalget skal være en del av en systematisk lærings- og kvalitetsforbedringsprosess. Øvelser kan også brukes til å teste ut om man har oppnådd forventet kvalitet/beredskap for å kunne meste hendelsen/senarioet. (Øvelse er en metode for å teste eller evaluere en etablert beredskap. En simulering som pedagogisk metode ved trening av krisehåndtering (Weisæth og Kjeserud, 2007:108).) Det skal innledningsvis tas stilling til om øvelser primært skal brukes som et redskap for læring eller om hovedhensikten med øvelsen er å teste eller evaluere en etablert beredskap. Arbeidet med øvelser skal primært sees på som en læringsprosess hvor læringsspiralen legges til grunn som vist i figurene ovenfor. Øvelser skal bygge på analyser, beredskapsplaner og virksomhetsplaner. Det skal foretas en vurdering av deltakernes kompetansenivå sett i forhold til behovet for kompetanse for å meste tenkt hendelse/senario. Den enkelte må kjenne planverket og ha de nødvendige ferdigheter til å kunne fylle sin rolle i samvirke med andre. I planleggingen av lærings- og kvalitetsforbedringsprosessen avgjøres det hvilke tiltak (trinn / type øvelser) som legges inn i prosessen frem mot fullskalaøvelser. 17

18 Trinn 1: Seminar/workshop Prosessen vil i de fleste tilfeller begynne med seminar/workshop med gjennomgang av planverk, kompetanse, ressurser osv. Dette avstemmes mellom de enkelte deltakerne og det skapes en enighet om hvilke justeringer som er nødvendige. I mange tilfeller kan det være nyttig med en påfølgende samling hvor man går igjennom planer skritt for skritt og sikrer at det vil fungere som forventet i forhold til tenkt hendelse/senario. Trinn 2: Bordøvelse (tabletop) Neste anbefalte trinn er at de enkelte deltakere samles til en bordøvelse (tabletop). Ved behov avholdes flere bordøvelser (tabletops). Trinn 3: Spilløvelse I trinn 3 arrangeres spilløvelser. Merk at spilløvelser skal legges opp mest mulig realistisk slik at deltakerne spiller sine roller og løser oppgaver så nært opp til reelle situasjoner/senarioer som mulig. Trinn 4: Ferdighetstrening Ferdighetstrening vil være et gjennomgående trinn som kan starte tidlig og vare helt opp mot fullskalaøvelser. Dette kan være trening på individbaserte- /enkeltmannsferdigheter og gruppe-/teamferdigheter. Trinn 5: Funksjonsøvelse Her øver man på definerte funksjoner/oppgaver som er sentrale for at etatene/organisasjonene skal kunne mestre tenkt hendelse/senario på en god måte. Trinn 6 - Fullskalaøvelse Slike øvelser er ressurskrevende og vil primært være en test på om beredskapen er i samsvar med gjeldende planer, retningslinjer og faglige standarder. Dette er ikke til hinder for at det legges til rette for mest mulig læring av fullskalaøvelsen. De ressurser som legges ned i forarbeidet til øvelsen skal stå i samsvar med de ressurser som legges ned i planlegging og gjennomføring av fullskalaøvelsen. Det skal legges til rette for at deltakerne opplever mestring samtidig som øvelsen er realistisk. I de etterfølgende kapitler beskrives kriterier for valg av fullskalaøvelser, planlegging, organisering, ledelse og oppfølging av fullskalaøvelser. For alle typer øvelser (alle trinn) er det tilbakemeldingssløyfer til ansvarlig ledelse. Øvelser (som lærings- og kvalitetsforbedringsprosess) for å bedre beredskap i forhold til tenkt hendelse/senario skal være godt forankret hos ansvarlig ledelse. Ledelsen i de enkelte etater/organisasjoner skal løpende ha tilbakemeldinger om status og behov for gjennomføring av tiltak slik at dette blir tatt tak i og iverksatt. 18

19 4 Nye løsninger Ut fra kartleggingen av behov, eksisterende løsninger samt helhetstankegangen rundt beredskapsarbeidet, ses nødvendigheten av flere tjenester og produkter som kan støtte opp om hele øvelsesprosessen og sikre at den er i tråd med målet om en kontinuerlig lærings- og kvalitetsforbedringsprosess. I den forbindelse henvises det igjen til Styringssløyfe for øvelser som tydelig viser helhetstankegangen rundt beredskapsarbeidet. I tillegg ses det behov for tjenester og produkter som støtter opp om enkelte øvelsestyper. Valg av områder for konseptutvikling har basert seg på kriteriene nyskaping, ressursbruk og effekt. Prosjektgruppen søker produkter og tjenester som ikke finnes per dags dato, produkter og tjenester som ikke er for ressurskrevende i utvikling og drift, samt produkter og tjenester som gir god læringseffekt. Samtidig er det et mål at konseptene skal være mest mulig generiske slik at de enkelt kan tas i bruk på tvers av helseforetak og bransjer. Det vil være aktuelt å se på kapitalsterke samarbeidspartnere innen eksempelvis oljeindustrien som kan bidra til utviklingen av verktøy. Vi viser til enkeltbehov knyttet til verktøy i det følgende, men også et større hovedprosjekt som er i planleggingsfase. I tillegg til nedenforstående produkt- og tjeneste beskrivelse, kom det også frem i prosjektet behov for verktøy knyttet til dagligdagse beredskapssituasjoner og det er gjennom FORNY 2020 under utvikling et eget verktøy for mannskapsplanlegging i den daglige drift ved et sykehus. IT firma som F5 IT consultants er med i utviklingen. Det er også gitt tilleggsbevilgning til prosjektet og er utvidet dertil. Spesielt er det fokus på å tilgjengeliggjøre den kompetansen som er utviklet ved SUS siste 1-2 årene samt utvikle verktøy for å tilegne seg nødvendig kunnskap i forhold til planverk. Konseptstudie 1: Støtteverktøy knyttet til kunnskapstilegnelse og ferdigshetstrening Erkjennelsen av at mannskapet kjenner for dårlig til beredskapsplanen kombinert med det faktum at denne kunnskapen danner grunnlaget for hele beredskapsarbeidet, argumenterer for verktøy som støtter opp om kunnskapstilegnelsen. Kunnskapstilegnelsen er en todelt prosess. Først dreier den seg om tilgjengelighet og kommunikasjon av planverket opp mot mannskapet, og deretter dreier den seg om selve tilegnelsen av denne kunnskapen. Her er det viktig å se på hvordan planverket utformes med tanke på innhold og design. Samtidig er det viktig å ha tilegnelsesverktøy som er designet for å gi en god brukeropplevelse - det skal gi en god følelse, det skal være brukervennlig og det skal være relevant i forhold til brukerens daglige arbeid. Bedriften ACONA rapporterer om bruk av såkalte two pagers i olje- og gassindustrien. Dette er et tosidet dokument som inneholder alt av informasjon 19

20 knyttet til planverket som den enkelte ansatte trenger. Per i dag finnes ikke noe slik for SUS. Når det gjelder tilegnelsen av kunnskapen, finnes det per i dag e- læringsverktøy, men tilbakemeldingen fra brukerne er at de er kjedelige og lite brukervennlige. Problemstillingene knyttet til kunnskapstilegnelsen danner utgangspunktet for konseptstudie 1 presentert på de følgende under. Konseptstudie 2: Multimedia verktøy som støtte til bordøvelser (tabletops) Det er et uttalt behov for et digitalt verktøy til støtte for planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av bordøvelser (tabletops). Et slikt verktøy finnes ikke i dag, og trenger ikke være veldig ressurskrevende i utvikling. Samtidig vil det kunne gi en betraktelig forbedringseffekt i forhold til dagens situasjon. I dag brukes oftest Microsoft PowerPoint som presentasjonsverktøy under gjennomføringen av bordøvelser (tabletops). Dette programmet er ikke nødvendigvis det mest optimale for å skape en flytende og realistisk fremstilling av et scenario. Verktøyet skisseres på de følgende sidene og kan også benyttes inn i konseptstudie 4. Konseptstudie 3: Verktøy til støtte for spilløvelser Under en krisesituasjon vil beredskapsledelsen sitte i et kontrollrom med tilgang til nødvendige kommunikasjonsmidler som data, telefon, samband, videokonferanseutstyr etc. Dette er ikke tilfelle under en spilløvelse som gjennomføres uten realistisk kommunikasjon mellom beredskapsledelsen og eksterne aktører (les: aktører som befinner seg utenfor rommet). Under øvelsene vil spillstaben representere disse aktørene, og personellet vil dermed ikke få trening i den direkte kommunikasjonen med de faktiske aktørene, som i en reell krisesituasjon. Det er et uttalt behov for å kunne trene så realistisk som mulig, og det etterspørres verktøy som kan støtte opp om dette. Konseptstudie 3a presenterer en skisse til løsning. Under kartlagte løsninger er det presentert flere dataverktøy/spill som kan støtte opp om en spilløvelse. Heimevernet har blant annet utviklet en egen e-læringsmodul som benyttes til trening i maktutøvelse (TIM). Deltakerne blir presentert for scenarioet gjennom film med voice-over og tekstlig informasjon på skjermen. De blir så stilt overfor ulike problemstillinger som skal løses og gitt nødvendig informasjon om scenarioets hendelsesforløp underveis. Der skal tas avgjørelser i henhold til planverk og stillingsinstruks. 20

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Håndbok i ØVELSES PLANLEGGING

Håndbok i ØVELSES PLANLEGGING Foto: Kåre Krumsvik, Helse Stavanger HF Håndbok i ØVELSES PLANLEGGING Versjon 1. Utarbeidet for og av samvirkeaktørene Brann, Helse, Politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, Fylkesmannen og Frivillige Organisasjoners

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013 Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Målsetting Gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på strategisk, taktisk

Detaljer

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes -bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat,

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER Verdien av simulering Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER 1 Hvem er jeg og hvorfor står jeg her Pedagog Paramedic Pedagogisk leder, SAFER Ambulansetjenesten i Stavanger President i SESAM Internasjonal

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10. Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Samarbeid med lokalt brannvesen

Samarbeid med lokalt brannvesen Samarbeid med lokalt brannvesen Bergen lufthavn Flesland Einar Hermansen Fagkoordinator brann og redningstjenesten CTIF konferanse Gardermoen 27.01.2011 Innledning Bergen brannvesen en naturlig samarbeidspartner

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Øvelsen eies av politiet. Denne gangen Vestoppland politidistrikt. Pål Erik Teigen var øvingsleder. Politiets øvelsesutvalg består av ; -Gudbrandsdal politidistrikt

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Risten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no

Risten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no Kommune-BEST: Bedre & systematisk teamtrening Lokale akuttmedisinske team hvordan lykkes? Risten Utsi & Torben Wisborg Stiftelsen BEST Stiftelsen BEST www.bestnet.no Risten Utsi Appr. 1.6% of the Norwegian

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.10.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.10.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.10.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ingvill Skogseth Oppfølging av rapportane etter 22. juli - Beredskap Arkivsak 2011/339/ Styresak 124/12

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 5.2..2013 Notatdato.: 16.12.2012 Arkivsaksnr Saksbehandler: Per E Syvertsen TIL UNIVERSITETS STYRET Sikkerhet og beredskap Formål og bakgrunn

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Toppleiarforum Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF Sept. 2014 Dagens tema: Målsettingar og gevinstar Org av prosjektet i Helse Vest

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time

Detaljer

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier 2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Tore Wist Tlf. direkte: 74 16 80 47 E-post: twi@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 05.12.2011 Vår ref.: 2011/3913 Arkivnr: 356.2 Levanger kommune Rådmannen Postboks

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: 30.11.15 Mulighetsstudien høringssvar

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Det må være en operativ rådgiverfunksjon for å lykkes med Læringsnettverk å implementere innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Steinkjer 11. juni 2015 1 Fra utprøving

Detaljer

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? Ø-hjelp i Rakkestad kommune Hva er Rakkestad prosjektet? FAKTA: Tanker om gjennomføring fra 2008 Det har vært gjennomført

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer